Før oppgjeret i landbruket var i havn, sendte eg ut dette lesarbrevet:

«Noreg treng eit solid og solidarisk oppgjer i landbruket
Nationen.no refererar ei undersøking utført av Norsk Respons og Landbrukets Utredningskontor, på oppdrag frå Norsk Landbrukssamvirke, som syner at to av tre Framstegsparti-veljarar seier at norsk matproduksjon framleis bør regulerast. Den same undersøkinga syner at blant dei tillitsvalde i Framstegspartiet er det berre 16 prosent som meiner at det norske landbruket bør regulerast. Dette er og tydeleg i landbrukspolitikken til Framstegspartiet, som går ut på å kutte i dei offentlege stønadsordningane. To av tre Framstegsparti-veljarar bør altså bytte parti.

Noreg treng eit solid og solidarisk oppgjer i landbruket i år. Tidlegare har regjeringa nytta prisstigning på matvarer for å auke ramma for landbruksavtalen. Dette er usolidarisk, særleg for dei som har dårleg råd. Og med aukande arbeidsløyse er dette ei aukande gruppe. Landbruksoverføringane over landbruksavtalen må vere for det arbeidet som bonden gjer.

Produksjonsstøtta til landbruket må aukast. Bondeorganisasjonane krev ei ramme for landbruksoppgjeret på 2,2 milliarder. Ramma bør vere noko høgare enn dette. Det er nemleg og viktig at det blir teke omsyn til at det må komme ei lønnsauke for landarbeidarar i Noreg.

Raudt er sterkt for eit landbruk som byggjar på lokale ressursar i distrikts-Noreg. Støtteordningane bør fremme landbruk i kombinasjon med andre næringar. Økologisk jordbruk må oppmuntrast gjennom særeigne støtteordningar. Vi vil hindre sentraliseringa av meieri og slakteri, for å sikre arbeidsplassane i distrikta og redusere langtransporten.

Bondeorganisasjonane krev eit kontanttilskot på 50 000 kronar til ungdom under 35 år som tek over gardsbruk. Framlegget deira går ut på at tilskotet utbetalast i fem år, inntil 200 000 kroner, til dei som følgjer bu- og driveplikta, samt krava til produksjonstilskot. Eg stør dette kravet. Eg trur at ei slik ordning vil kunne auke nyrekrutteringa til landbruket.

Eit kvart land i verda må ha råderett over eigen matproduksjon. Raudt er motstandarar av medlemskap i EU, mellom anna fordi EU bryt med dette viktige prinsippet. Raudt vil dessutan seie opp veterinæravtalen med EU. Vi må få tilbake grensevernet for mat og levande dyr.

Det største trugsmålet mot det norske landbruket er for tida Verdas Handelsorganisasjon, WTO. Raudt meiner at det viktigaste vi kan gjere no, for å styrke det norske landbruket, er å melde Noreg ut av WTO, slik at vi får meir råderett over vår eigen landbrukspolitikk.

Anders Hamre Sveen, leiar av Raudt Akershus»

No veit vi at staten og Jordbrukets forhandlingsutval vart einige om ein ny jordbruksavtale med ei ramme på 1,2 milliardar kronar. Dette er for lite. Det er krisetider i det norske landbruket, og det var det og før den internasjonale økonomiske krisa kom til Noreg. Kor vart det av krisepakka for landbruket?