Mens alle er opptatt av Barack Obamas fredspristale så tok jeg meg friheten med å grave i “arkivene” og finne denne eksemplariske talen som ble holdt av borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King – en av Obamas fremste inspiratorer. Martin Luther King snakker om hvorfor han er imot krigen i Vietnam. Denne talen og etter to gjennomlesning av Barack Obamas tale fikk meg til å stille meg selv følgende spørsmål – finnes det i realiteten noe “rettferdig krig”?  Selv om Obama noe inderlig nevnte Martin Luther King og Mahatma Gandhi i sin tale så vil jeg tro og dette er uten et snev av tvil at begge to ville svart nei til det spørsmålet.

A true revolution of values will lay hand on the world order and say of war, “This way of settling differences is not just.” This business of burning human beings with napalm, of filling our nation’s homes with orphans and widows, of injecting poisonous drugs of hate into the veins of peoples normally humane, of sending men home from dark and bloody battlefields physically handicapped and psychologically deranged, cannot be reconciled with wisdom, justice, and love. A nation that continues year after year to spend more money on military defense than on programs of social uplift is approaching spiritual death.

Det er viktig at du som leser, forstår at denne websiden på ingen måte er noe annet enn en blogg. Du må selv ta stilling til hvor vidt det som står her er riktig, til dels riktig eller feil. Websiden er hovedsakelig ment som et nettsted hvor undertegnede kan samle sine tanker rundt eget studie.

Introduksjon

Retorikk handler om å kunne forstå kommunikasjonen ut i fra avsenderens synspunkt. I moderne tid er ofte retorikken blitt definert som læren om overtalelse.

Retorikkens tradisjoner har opphav i antikkens Hellas omkring fem hundre år før Kristus, som en lære om talekunst. Den oppstod som en refleksjon over hva som kjennetegnet gode talere, det vil si taler som virket overbevisende på tilhørerne og som i den forstand kan kalles effektive.

Sofistene er gruppen mennesker som i antikkens tid ga retorikk et dårlig rykte. De som kjennetegner sofistene er at de mente at de kunne lære folk å tale overbevisende for et hvilket som helst synspunkt. De brydde seg hovedsakelig mer om effekten på tilhørerne, i om talen var i etisk forsvarlig eller i overensstemmelse med vireligheten.

En kan i teorien si at enhver bruk av språket er retorisk, da en alltid vil på en eller annen måte prøve å få motstående part til å akseptere, innse, forstå ens budskap.

Det retoriske arbeid

Alle som holder en tale gjør det alltid med en eller annen form for hensikt. Den klassiske retorikken regnet med tre forskjellige typer taler. Domstalen, påvisende talen (lovtaler og oppvisningstaler), og rådssalen, alle med sine egne særtrekk.

Domstalen dreier seg om skyld og uskyld. Den påvisende talen dreier seg om å rose en eller annen person for noe. Dette gjør en gjerne i sammenhenger som bryllup, jubileer, innvielser og lignende. Den siste kalles som sagt for rådssalen og dreier seg om å overbevise en forsamling om at den ene eller andre handlingen eller beslutninger er klok. Det skal sies at disse tre forskjellige typene taler ikke er dekkende for alle de genrene som er retorisk relevante i dag.

Inventio, Dispositio, Elocutio, Memoria og Actio

Den klassiske retorikken beskriver fem deler eller prosesser som en taler bør gå gjennom for å oppnå et vellykket resultat.

INVENTIO finne fram argumentene som tjener saken. Altså hvordan en velger ut argumentene sine, hva som er mulig eller ikke, hva som har skjedd eller ikke, hva som vil skje eller ikke. I dette feltet blir ofte topoi flittig brukt. En topos kan en i utgangspunktet gjerne si er et spørsmål man stiller angående emnet – en problemstilling.

DISPOSITIO er enkelt forklart måten en framlegger stoffet en fant fram i Inventio fasen. Den skal brukes som en slags forrett hvor en vil fange sitt publikum gjennom gode argumenter som er underbygget av soldige poeng. Her skal alt framlegges, slik at det blir forståelig for publikum, og at du gjennom dine argumenter vinner over publikumet til din side av saken. Du vil i denne fasen trenge en begynnelse, en midtpart og en slutt. I slutten er det også lurt å framlegge en konklusjon gjerne med et følelsesmessig innhold. Men den som blir journalist må lære seg en annen oppbygning. Her må de bruke det som kalles for en ”omvendt pyramide”. Da må stoffet blir presentert med de viktigste poengene tidlig i teksten, og deretter spes med mindre og mindre tekst.

Neste fase kalles for ELOCUTIO og betyr direkte oversatt stil. Denne fasen er også det som har fått størst betydning innenfor retorikken i senere tid. Det handler om hvordan en legger fram språket eller talen sin. Hvilke ting man velger å si og hvordan. Idealet var en tale som var både så klar og så virkningsfull som mulig – sann, god og vakker!

Fase nummer fire kalles for MEMORIA. Dett er også den første fasen som sier seg selv ut i fra ordets betydning, som gjerne kan sammenlignes med det norske ordet memorere. Her går det rett og slett ut på å lære seg teksten eller talen utenat. Vi vet jo alle fordelene ved å kunne teksten sin utenat i stedet for å lese opp fra en nedskrevet tale. Dette er blitt løst i tv-sammenheng med oppfinnelsen som kalles teleprompteren. Det gjør slik at nyhetsoppleseren kan se direkte inn i kamera og samtidig lese det han eller hun må si.

Den siste fasen kalles for ACTIO, og handler om selve framførelsen av talen. Denne fasen handler altså om å forstå hvor en skal sette trykk på ordenen, stemmeleie, kunstpauser, blikk, mimikk og om kroppsspråk generelt.

Overtalelsesmidler

Innenfor den retoriske verden er det tre forskjellige typer midler du kan bruke når et publikum skal overtales eller overbevises om noe: Etos, Logos og Patos.
Etos går ut på og selve framføreren av budskapet, om han eller henne personlige karakter. Virker denne personen troverdig, vil han eller hun seernes eget beste, og så videre. Innenfor reklame blir mennesker som er tilegnet positive konnotasjoner ofte brukt. En skøyteløper som snakker om den nye Omega-3 pillen er et klassisk eksempel på dette. Skøyteløperen er en beundringsverdig person som massene også har tillit til, og reklamen er et forsøk på å overføre massens konnotasjon fra skøyteløperen til sitt nye produkt. Dette er en utspekulert men også veldig vanlig måte å drive reklame.

Logos han om selve talen som blir framført, og om hvilke overtalelsesmidler som er implementert i teksten. Logos kan igjen bli delt opp i to forskjellige biter, enthymemet og eksempelet. Enthymemet går ut på at du sier to regler hvor midten er utelatt. Altså. Christian kan du ikke stole på lenger. Christian er blitt politiker. Med andre ord sier du ingen politikere kan bli stolt på. Publikum kan føle seg smigret ved en bruk av enthymemet, da de er fornøyd med at de forstår hva en snakker om. Enthymemet er også en måte å få publikum til å delta i samtalen. En smart og unektelig effektiv måte å kommunisere og overtale på. Eksempelet er noe annerledes. Det går ut på å vise til et enkelt tilfelle for og dermed antyde at det er en allmenn regel vi står ovenfor. ”Å redusere forsvarsbudsjettet ytterligere er som å forberede et nytt 9. april.”

Pathos er den siste fasen. Den går ut på å mobilisere de sterke følelsene i seg selv og sitt publikum mens en taler. Altså følelser som: anger, skyldighet, hat, medlidenhet og så videre. I rettssaler blir dette flittig brukt, og en god advokat må kunne beherske denne teknikken godt. I den retoriske verdenen er ikke denne teknikken regnte som falsk. Tvert i mot essensiell for å rive meg seg selv og sitt publikum. Her er det likevel viktig og alltid virke troverdig når en bruker Pathos som virkemiddel. Virker en ikke troverdig i sin argumentasjon eller lignende kan teknikken så tilbake på taleren, og svekke hans sjanse for å lykkes.

Nyhetssendingene

Nyhetssendingen er et interessant emne å ta for seg når en ser på retoriske virkemidler. Dette er nemmelig et punkt hvor mange virkemidler er i full sving for å overbevise oss publikum at det tales fra et autoritets- og kunnskapspunkt. Det første virkemiddelet som er i bruk er vignetten som skal introdusere nyhetene. Da er gjerne bilde av en roterende jordklode av enten ekte eller animert stil. Du hører også i tv 2 sin vignett seriøs eller om du vil, spennende nyhetsmusikk. Dette gjør du får å skape et ethos i programmet som helhet men også for nyhetsoppleseren, slik at vi får både tillit til programmet og nyhetsoppleseren som også kalles for anker!

Nyhetsoppleseren på sin side er iført formelle og fine klær av god kvalitet. En stiller ikke i t-skjorte når en skal fremmeføre verdens nyheter. Det er også blitt brukt fargen blå i denne sammenheng. Dette er fordi blå har en konnotativ betydning som gjenspeiler seriøsitet, kongelighet og nøkternhet.

I dagens nyhetssendinger ser vi ofte i bakgrunnen en hardt arbeide redaksjon. Dette konnoterer at deres fakta kommer fra et punkt hvor informasjon kommer kontinuerlig, og at de dermed med andre ord er i en bedre situasjon enn oss som ser på tv-en til å framføre nyheter. Selv om nyhetsoppleseren ikke nødvendigvis vet mer enn oss aksepterer vi likevel at han har en mye bedre forutsetning enn oss til å presentere verdens nyheter, da han sitter i en stol hvor nyheter strømmer inn kontinuerlig.
For å skape en best mulig overgang fra nyhetsstudio til nyhetssendingene snakker altså ankeret, nyhetsoppleseren først som en innledning til saken, hvor vi deretter blir ført inn i situasjonen for en dypere forståelse av saken. Da vil også ankeret, altså nyhetsoppleseren, bli erstattet av for eksempel en reporter. Dette gjør de for å skape en fin og myk overgang slik at vi som seere enkelt skal kunne følge saken.

Ankeret vil alltid holde øyenkontakt med oss som seere, dette føler vi er greit. For dette ankeret er en fast person, som vi er blitt vant med, og som vi føler vi har en salgs kontakt med. Hvis et intervjuobjekt ser direkte inn i kameraet, vil vi med andre ord, føle at dette er en inntrenger. Hvorfor. Fordi det føles unormalt og ikke respektabelt. Det er kun ankeret og andre reportere som har lov til dette. Hele tiden er det ankeret som driver videre nyhetssendingen.
Vi aksepterer det meste de sier i nyhetssendingen fordi de har en meget effektive og vel utprøvde retoriske virkemidler. Skulle de dermed ta for seg en sak du som seer kan mye om kan du komme til å stille deg mer kritisk til det de sier. Hvis du skulle fremme punkter eller ting som ikke stemmer overrens med din virkelighetsoppfatning av samme sak er det naturlig at du fornekter informasjonen. Kanskje vil du klage til de andre som ser på, eller mer sannsynelig, klage direkte til tv-en. Slik er det bare. Men stort sett vil en stille seg positiv og svelge det meste som kommer ut i fra nyhetssendingene!

Metaforer og døde metaforer

I dagens samfunn har vi noe som kalles for metaforer – det er deg vel ikke ukjent. Metaforer kan forklares som en sammensetning av ord, som skaper en logisk absurditet, med en overført betydning, og som dermed leseren må skape en ny betydning av. Eksempel på dette kan være: livet er ikke en dans på roser, en besj sier mer enn hundre dass, dødsgodt, fleskeberg.

Det finnes også noe som kalles for døde metaforer. Dette er metaforer som er, ja du tipper riktig, døde. Hvordan forklarer vi dette i teori? Det er en metafor som vi ikke lenger oppfatter som en metafor, men som et selvstendig ord. I sin tid ble det brukt som en metafor for å bedre forklare eller visualisere noe. Eksempler på dette kan være ”fjernsyn”, ”radiobølger”, ”datamaskin” og så videre. Døde metaforer er i de fleste tilfeller oversettelige, mens levende metaforer er uoversettelige.

Allegori, Ironi, Efemisme, Synekdoke og Metonymi

Det er også mulig å lage en helt tekst som er ”bunnet opp” av metaforer, da kan den kalles for en allegorisk tekst. Allegori er en form som ofte har vært brukt for eksempel til moralske lærestykker, eller til mer eller mindre syrlig humoristiske kåserier. Men hva er forskjellen på Ironi og Allegori.
Det kan være vanskelig å skille de to frasene, da begge i teorien betyr å si noe og mene noe annet. Ironi er ment som en humoristisk måte å si noe på, og ble i antikken betegnet som å framstille seg selv som uvitende. Det er en god betegnelse den dag i dag. ”Det var kjekt å miste mobilen på fjellet”, da fremstiller en seg selv som en idiot. Rett og slett.

Eufemisme er å forskjønne en frase. Altså at en ikke sier ”personen døde i kveld” så sier en ”personen sovnet stille inn”. Det er meget utbredt form i politikkens språkbruk.
Synekdoke er når en sier en setning men en velger å utelate visse ord, og at den har en betydning som omfatter det en sikter til, eller inngår i det. Eksempel på dette kan være ”nordmenn [mange nordmenn] drikker seg dritings i Syden”. ”Jeg tar meg et glass”, det betyr selvfølgelig ikke ta du tar deg selve glasset i deg, men tingene i glasset.

Den andre typen medforståelse kalles for Metonymi, og er en frase som gir forbindelse mellom det en sier og det som menes. ”Jeg liker Tarantino”, det betyr ikke at jeg kjenner Tarantino selv, så klart. ”Jeg tar meg en røyk”. Dette vil jo så klart si at du ikke tar røyk selv, men du tar en sigarett, for å få i deg nikotin som befinner seg i røyken.

Som du sikkert tenker etter å ha lest dette (forskjellen på synekdoke og metonymi) dette, er at det er vanskelig om ikke umulig å skille de fra hverandre. Mulig det er det, men min forklaring er like god som alle de andre forklaringene jeg har funnet på nett. Det er vanskelig å skille dem fra hverandre, amen og god natt.

S K I S S E R til et skoleprosjekt jeg tok litt bilder til i dag. Søte Ida stiller opp som modell <3

Jeg ser ofte at ordet «retorikk» blir brukt i ulike sammenhenger i media. Senest i dag leste jeg en artikkel om ytringsfrihet og det multikulturelle samfunnet. Der blir det hevdet av forfatteren Kenan Malik at «I dag er det islamistenes retorikk som dominerer debatten om multikulturalismen.» Jeg vet ikke helt om jeg synes «retorikk» er et passende ord i den sammenhengen.

Det finnes naturligvis mange ulike definisjoner på hva retorikk er. Men en av de eldste og fortsatt brukt i dag, er Artistoteles forklaring at: «Retorikk er en kunnen (dynamis) der vi setter oss i stand til å mønstre de mulige overbevisende momenter i et hvert gitt stoff.» Noen ser retorikk i en bredere forstand hvor retorikken er til stede, så lenge man kommuniserer. Den danske lektoren Merete Onsberg beskriver det på denne måten: «Retorik er interaktion mellem mennesker i et offentligt rum. Retorik fremkaldes af et behov for intentionel, hensigtsmæssig meddelelse, uden magtanvendelse.» Det som er en klar tendens i de fleste definisjoner er at det er et redskap man bruker for å påvirke andre.

Mitt syn på retorikk er at det er en fellesbetegnelse på alle de måter vi prøver å overbevise noen om noe. Her inngår blant mye annet hensynet til målgruppen, oppbygging av argumentasjon, din egen troverdighet og det viktigste av alt den spesifikke situasjonen ytringen foregår i. Hvis vi skal legge Aristoteles’ definisjon av retorikk til grunn i denne saken, vil det bety at det dominerende i debatten er islamistenes kunnen å bruke de overbevisende momentene i saken, til sin fordel.

Men retorikk er en blanding av budskapet som skal frem og måten budskapet blir lagt frem på. Retorikk brukes ulikt fra person til person og avhenger av situasjonen ytringen utspilles i. Defor kan man ikke lage en fellesbetegnelse for islamisters retorikk. En hver situasjon er unik og kaller på ulike retoriske hjelpemidler. De kan helt sikkert ha en felles overordnet ideologi som gir forholdsvis lik ordbruk og like argumenter. Men det kan ikke være islamistenes «retorikk» som dominerer debatten. Det må være islamistenes påstander, argumenter, terminologi som dominerer debatten. Men kanskje mest av alt er det deres premisser som legger til grunn for debatten.

Les artikkelen på: http://www.dagbladet.no/2009/10/29/magasinet/litteratur/islam/religion/8791871/

I dag ble det konstatert at enda to liv ble tatt av den skrekkelige svineinfluensaen. Og merk dere mine ord. Svineinfluensaen tok disse livene, som om den var et monster som livnærte seg på stakkars mennesker. Og på en måte er jo ikke det helt feil.

Men alt i alt har ikke dette monsteret vært like så sulten som tidligere pandemier. Den største vi alle kjenner til var svartedauen som ankom Norge i 1349. Da ble Norges befolkning plutselig halvert på grunn av den grusomme sykdommen. Til sammenligning er 13 personer i Norge døde som følge av svineinfluensaen.

Det er naturligvis alvorlig nok. I vår tid og ikke minst vår kulturelle verden, skulle en tro at vi var beskyttet mot alle sykdommer. Det er derfor mediene blåser dette problemet opp – nettopp fordi det kom så uventet på oss alle. I flere måneder har temaet fått herje rundt i avisene, men først nå har alvoret inntruffet.

«1.000.000 i risikosonen» er overskriften på VGs nettutgave i dag. Det er ikke kun de gamle svineinfluensaen er sultne på. Den vil også ha tilsynelatende friske folk på min egen alder. De to som nettopp mistet sine liv var i 20- og 30-årene. Det skaper frykt og det skremmer ikke bare meg, men hele befolkningen. «Flere og flere ønsker å vaksinere seg,» kan vi lese i dagens aviser.

Mediene kaster rundt seg med påstander og skremselspropaganda om at nesten ¼ av hele Norges befolkning står i fare. Kan det være riktig? Vil vi miste én million mennesker av vår lille befolkning? Realiteten er nok litt annerledes. Mediene overdriver. Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som er smittet med svineinfluensa, men man antar at i hvert fall 9 av 10 som har influensa er smittet med den svinete versjonen. Og slik det fremstås i mediene, har cirka 100 000 nordmenn svineinfluensa. Av disse er 13 personer døde. Det setter det hele i perspektiv.

Pressen fokuserer altfor lite på det faktum at de aller fleste som får svineinfluensa, opplever monsteret som et helt vanlig influensavirus. Spørsmålet er om regjeringen faktisk ville ha kjøpt opp 9 millioner vaksiner til 4,5 millioner mennesker, hvis mediene ikke hadde fremstilt svineinfluensaen som et skrekkelig monster.

Retorikk – et tema jeg egentlig kunne trengt en pause fra for øyeblikket. Jeg klarte å bli ferdig med teorioppgaven i media og har nå skrevet en epideiktisk retorisk analyse av FRPs deliberative faktaark om miljø- og klimapolitikken, med utgangspunkt i etos, logos og patos i kairos. En setning jeg egentlig ikke vet om gir mening, but who cares, jeg er ferdig. Basta.

Jeg liker egenlig retorikk. Bare ikke når det blir blandet med ordet analyse, et ord du blir temmelig lei av om du noen gang går andreklasse på linjen medier og kommunikasjon. _{Et ord lærerne sa til oss at vi ikke kom til å se så mye til i tredje, hah.}

Sånn i stedet for at jeg skriver et langt tørt retorisk innlegg om hvor kjedelig det er å skrive retorisk analyse kan du kanskje ta en titt på denne filmen hvor det blir holdt en tale som ikke er lagt til i kairos i det heeele tatt (med vilje vel og merke)? Egentlig litt ubehagelig å se på, men det trenger vel ikke plent bety dårlig?

Tenke det, ønske det, ville det, men si at Erna er tjukk? Har Kjell Terje Ringdal et politisk eller bare et retorisk poeng?

Selvsikker Erna i pr-faglig riktig positur. (Foto: Flickr/CC/Høyres hovedorganisasjon/CF-Wesenberg/kolonihaven.no)

En gang, da jeg var på kino og så en Almodóvar-film, satt det en person med Tourettes i salen. Det var en formiddagsforestilling midt i uka og dermed få personer i salen. Perfekt for studenter, som jeg dengang var. Og pefekt for personer som har en lei tendens til å skrike ut obskøniteter i offentlige sammenhenger. Jeg (og sikkert de tre andre i salen) ble naturlig nok først forvirret, sjokkert, så irritert over denne personen som hadde så lett for å dele sine mest primale inntrykk av handlingen med oss.

Men etterhvert som filmen skred fram, endret reaksjonene mine seg. Ikke bare passet utropene dramaturgisk til den eksentriske Almodóvars spanske surrealisme, men personen (som seinere viste seg å være en pent kledd middelaldrende dame)  sa egentlig bare det alle vi andre tenkte. Da hovedpersonen plutselig stod naken i døroppgangen, skrek hun “Naaaken!”. Da den samme karakteren endelig innrømte sitt utroskap overfor kona, hylte hun “Han sa det! Han sa at han hadde knulla venninna! Knulla!” (Jeg husker ikke lenger hvilken film det var, for plotet kunne vel strengt tatt være fra de fleste Almodóvar-filmer. Forresten, de fleste spanske filmer.)

Vekten eller politikken ute av kontroll?
I dagens Dagbladet Magasinet sier retorikkringrev-Ringdal det mange sier inni seg: “Erna er for tjukk”. La meg fokusere på det som er mer politisk interessant, men som heller ingen uttaler offentlig: “Ernas manglende kontroll på vekten kan tyde på manglende kontroll på politikken”. Ja, det er en interessant problemstilling. Bortsett fra at det er  farlig frekt å si det, så likner det argumenter som ”Jens er for dannet” og “Siv har for skringrende stemme”, som mange bruker mye tid på å mene noe om.

Det kan være at svaret er nei, jeg kan avsløre allerede nå at dette vil være min avsluttende konklusjon. Men viktigheten av personlig fremtoning , inkludert utseende, ble ikke oppfunnet i dagens Dagblad (det finnes sikkert hellerissinger hvor strekmennesker løfter armene i været foran et podium med en høyreist og slank strekfigur – selv til å være strekfigur).

Retorikk er kombinasjonen mellom kunnskap, karakter og karisma, ifølge en hel rekke glemte grekere. Det er modig og riktig at Ringdal tar opp spørsmålet. Det er retorikkeksperters faglige plikt å vurdere forhold som utseende offentlig.  Medieveteranen visst nok godt hva reaksjonene ble.

Ingen støtte. (Les bl.a. Inga Marte Thorkildsen, Jostedalsrypa og A curly life). Anklager hvor sjofel er det mildeste og mobbing ikke engang det sterkeste. Ernas personlige rågiver Odd Sevje kaller Ringdal en make-up artist på Twitter. Ingen partier vil være tjent med å slutte seg til påstandene. Selv glassbransjens huselefant, Sponheim, vil riste på hodet. Men Ringdal visste hva han gjorde og gjorde det likevel.

Hvisking til overflaten
Så da er debatten i gang. Dvs. den har pågått lenge. Twitter er full av disse diskusjonene. “Skal vi tørre omtale det-du-vet om Erna?” Blant journalister som har en tendens til å twitre som om share-funksjonen i underbevissten ikke var skrudd av (for å sitere Opplysningskontoret.org). Om et tema de ikke våger å ta opp i spaltene sine.

VG presenterte tilsynelatende denne saken et par uker tilbake. Ved første øyekst (forside med blid Erna i frisk gange)  så det ut som de hadde fått scoopet “Erna innrømmer at hun er for tjukk og slanker seg nå for å bedre sin egen og partiets framtoning”. Men aviskjøperne, og Erna selv, ble lurt av det som viste seg  å være en uskyldig enquete, som igjen hadde framkalte et uskyldig Erna-svar om at gåturer var en fin måte å holde seg i form på. 

Innimellom dukker det opp sosiologer som kommenterer politikk og sier slikt som at som at rene og pene mennesker er troverdige. Kjell Terje Ringdal er en meget interessant kommentator fordi han kobler slike beskrivelser med realpolitikk. Mannen som er den eneste som omtales i “Kongepudlene” med psevdonym (som mediespinneren Søren Kristoffersen), kjenner politisk spill når det utspiller seg.

Politikk trumfer person
“Han sa det, han sa at Erna var for tjukk. Tjukk!” Men bare fordi du har Tourettes er det ikke sikkert at du ikke har rett. Jeg deler Ringdals faglige resonnementer og betviler ikke at Erna utseende er noe både publikum og hun selv reflekterer over. Det er godt mulig det skyldes Dagbladets iver etter endelig å skru flomlyset på Ernas fyldighet, men jeg savner tilleggsfokuset på Ernas politikk. Det er i verste fall komplementært. Ringdal sier selv at retorikk er kombinasjonen mellom personlig stil og politikk, jeg skulle ønske at dette kom tydeligere fram i intervjuet.

Fordi selv om utseende skulle være et problem, så er politikken hovedproblemet. Manglende politisk nytenkning, og Ernas manglende evne til å snakke inspirerende og engasjerende om dette, er verre enn manglende vektkontroll. Jeg har selv blogget om hva Høyre bør tenke nytt om. Det dreier seg om å ta føringen på borgerlig side og ikke bli stående på Frps sidelinje, om en så rister på hodet eller nikker.

Selvfølelse kommer i mange fasonger
Men jeg lar det ligge nå og sier i stedet hva annet jeg mener er viktigere enn vekt, usymmeteriske fysiske proporsjoner eller kviser på nesa. Selvfølelse. Det amerikanerne kaller å være “comfortable in your own skin”. Være trygg på seg selv er hovedpoenget med personlig framtoning i politikken. Og selvfølelse kommer i mange fasonger. Her er Ringdal inne på noe.

Det har selvsagt vært tjukke damer, og menn (“Dette ville han aldri sagt om en mann”-argumentene er ikke relevante nok her. Pølse-Hanssen om en kvinne?), i politikken også tidligere. Men: Både Gro Harlem Brundtland og Hannah Kvanmo var polemiske bulldosere som kledde kroppen sin retorisk. Det var også kommunalminister Erna. Jern-Erna. Illegale innvandrere skubbet seg ikke lett på den dama.

Som statsministerkandidat virker hun imidlertid mer usikker og keitete. Som statsministerkandidat er, som Ringdal også sier, eksponeringen på person en helt annen (Tror pølsepraten hadde putret over om Bjarne Håkon hadde overtatt Ap) . Uansett er det lenge siden noen kalte henne Jern-Erna. Men er ikke det eventuelt  fordi hun har mistet politisk tyngde?

Om det har med vekt å gjøre, tror jeg det aller mest skyldes at hun blir usikker av all hviskingen omkring temaet. Joda, ta gjerne det store intervjuet (“Jeg prioriterer politikk framfor vekt!”) Og med mye smil og en liten tåre, snakk ut om selvfølelsen knyttet til utseende (Pølse-Hanssen vitser avvæpnende om sin figur). Men få fram at selvfølelsen nå er på topp, at det har litt med åpenhet om personlig framtoning å gjøre, men aller mest med vellykket politisk nytenkning å gjøre. Den eneste manglende brikken i forkant av det intervjuet vil være den politiske nytenkningen.

Ikke ta rådet
Jeg skulle gjerne sett flere spanske surrealistfilmer sammen med Tourettes-plagede sidekommentatorer. Og jeg skulle gjerne sett at politiske kommentatorer tok opp spørsmål som mange tenker på, men ikke tør si offentlig. Ringdals nye bok “Kunsten å overbevise” overbeviser forøvrig etter halvferdig lesning, og klarer i mer nøkterne og nyanserte former å forklare bl.a. personlig stil i politikk enn Dagbladets oppslag ga rom for.

Selv om Ringdal skulle ha rett: Det dummeste Erna nå gjør er å bruke resten av valgkampen på å følge pr-rådet om å slanke seg. Det er problemet med pr-råd. En bør ikke gi inntrykk av å følge dem for bokstavelig. Og en bør ofte ikke følge dem for bokstavelig. Hør mer på de politiske rådene. Det er Frps oppblåste politiske ambisjoner og meningsmålinger Høyre må slanke.

Dagens partileder-debatt på TV var en blandet fornøyelse. Tar man for seg partiene, kan man tydelig se at noen får mindre taletid enn andre. Venstre og Sponheim er jo utelukkende bare selvfølgeligheter servert på rekke og rad. Stakkars Senterpartiet sliter og ber tynt om å få snakke mer. Siv er sint som vanlig, litt innsnurpet og lite festlig. SV og Kristin synes jeg sliter litt i motvind, spesielt når hun skulle parere fattigdomsbekjempelsen. Jens sliter også litt – litt for tung retorikk, litt for lang tid på å komme til poengene. Den beste er etter min mening Høyre og Krf. Spesielt Erna er kortfattelig, men med dårlig timing. Høybråthen er flinkere der. Han har flere lyttere merkelig nok, når han først taler. Programlederen er like irriterende som hver eneste gang. La folk få snakke da mann !

Jeg har for meste sittet å hørt på innvandringsdelen. Denne evindelige diskusjonen om at hvor mange tusen som kommer inn og hvor man som skal være her eller ikke. Noen av seerne foreslår til og med å sperre grensen med passkontroll. Det skulle tatt seg ut. Da hadde all importfrukten råtnet i køen, alle varene vi bestiller hatt en leveringstid på månedsvis. Jeg begriper ikke hvorfor man ikke kan viktighets-bestemme noen av sakene. Innvandring er viktig. Men er det like viktig som manglende helsepersonell, eldrepolitikken, fattigdomspolitikken ? I think not. Det gjelder å ikke ta fullstendig av i sine valg her. Fordi man ikke liker at det kommer innvandrere, trenger ikke det bety at regjeringen gjør en dårlig jobb.

Jeg stusser også over retorikken. Måten ting blir fremstilt. Og hvorfor det blir fremstilt slik det blir. Jeg begriper ikke at det ikke kan legges opp til debatter hvor politikerne kan få bedre tid. Nettopp for å slippe alle disse billige poengene. Noen tar disse alvorlig og det er kjempe-alvorlig. Man kunne få seg til å tro at Fremskrittspartiet hadde en gjennomtenkt plan på å åpne asylmottak i Tanzania. Det er ikke sikkert dem har det. La dem forklare detaljert hvordan dem har tenkt å planlegge, iverksette, gjennomføre og betale for dette. Da tenker jeg den gode ideen ikke lenger er så fantastisk.

Og hvorfor slipper Sponheim unna med “moralsk svik” tullet sitt. Det kan han si en gang, men ikk 5. Fattigdomsproblemet er vanskelig – nettopp fordi om levestandarden til folk flest i Norge øker, så øker også antallet fattige. Fordi de måles opp mot hverandre. Det er ikke sikkert at det på bakgrunn av dette er blitt gjort en for dårlig jobb. Men det kan hende. Og det er poenget. Kjapt, trygt og billig-valgsending gavner egentlig ingen. Man blir forledet fordi det går for fort. Politikeren får ikke forklart hva han/hun mener, og man får heller ikke gjennomskuet bløff og fanteri som er “billige poenger”.

Om vi gjør et tankeeksperiment:

Om vi tar for oss 6 saker og prioriterte disse etter viktighet, og er enige om at dette er rekkefølgen for dine valg og at du vil velge på bakgrunn av disse , – ja, så øker sjansen for at du skal stemme på partiet. La oss så si at vi prioriterte disse som følgende:

1. Eldreomsorg

2. Skattenivå

3. Folketrygden

4. Kultur

5. Skole

6. Innvandring

Dette ville jo betyr at du ville velge det partiet som best samstemte med dine overbevisninger når det gjelder å tilføre bedre vilkår for de eldre og et lavere skattenivå. Sannsynligvis ville du være oppe i årene, ha penger på bok og så for deg en bedre eldresituasjon, enn den du vet mange har idag. Det partiet som da gav deg den beste overbevisningen innen garantier, gjennomføring, iverksetting mv – ville få din stemme. Dette måtte da veies opp mot dine mindre prioriterte valg, nemlig Folketrygden, kultur, skole og innvandring. Du ville da veie for og imot og bestemme deg.

Og her er poenget mitt:

Jeg håper ikke folk flest velger bort det partiet de ville stemme på, fordi mindre prioritert viktige saker kommer inn og tilslører gangsynet. Vil det være intelligent å velge et parti fordi det er det partiet som gjør mest med det som irriterer deg, eller vil det være mer intelligent å velge det partiet som gjør mest på de sakene du prioriterer som viktigst ?

Selv er jeg ikke i tvil om at mange partier kjører en retorikk som er helt meningsløs. Og det gjør noe med oss som velgere. Jeg tror vi må velge det som er viktigst for oss. Og for de fleste av oss er det de største sakene som betyr mest.

Hva tror du jeg velger ?

Det pågår for øyeblikket en debatt mellom Hedmark Arbeiderpartis 4. kandidat; Tone Sønsterud, og undertegnede. Dette er kanskje mest interessant for dere som leser Hedmarks-avisene, men jeg legger likevel ut mitt siste innlegg ut her:

Politisk, ikke personlig, vrakgods!

Tone Sønsterud forsøker å innta en fornærmet tone, etter mitt angrep på hennes gjentatte halvautoritære ytringer  i hedmarks-avisene. Aller først så må jeg si at jeg forventer, av en med rimelig realistiske stortingsambisjoner, at man evner å skille angrep på politikk og person. Jeg kjenner ikke Sønsterud personlig. Ut i fra de smilende bildene ved siden av hennes innlegg er jeg sikker på at Sønsterud er en hyggelig person privat. Jeg mener dog at hennes politikk vil være til skade for Norge. Den stiller seg langt til venstre for også mesteparten av Arbeiderpartiets politikk, og jeg tillater meg å kalle politikken hennes, ikke henne selv, for gammelt vrakgods.

Sønsterud liker ikke at jeg bruker store ord og tydelig retorikk, men det er det bare å venne seg til. Jeg er nemlig lei en offentlig politisk debatt der de politiske partier i økende grad er redd for å provosere; en debatt der de politiske skillelinjene viskes ut i kjedelig kommunegrå prosa. Jeg tror flere folk ønsker seg politikere som tør å si ja og nei på spørsmål, uten å pakke det inn i innholdsløs retorikk. Jeg tror flere folk ønsker politikere som tør å kalle en spade for en spade, og det er nettopp det jeg akter å fortsette med. Så lenge jeg driver med politikk (jeg er bare 20 år, og har tenkt å holde på mange år til) ønsker jeg å ha såpass respekt for velgerne at jeg forteller dem hva jeg mener. Så får de som er uenige være uenige- og til og med bli provosert, og de som er enige blir forhåpentligvis mer engasjert, samtidig som de usikre lettere kan ta et standpunkt.

Men så til selve debatten. For jeg skulle ønske at Sønsterud ville bruke tiden sin på å svare på mine politiske utfordringer, i stede for å klage på den tydelige fremstillingen av dem. Men en tydelig utfordring krever ofte et tydelig svar, og det er kanskje dette Sønsterud vil unngå?

Det er Sønsterud selv, som presterte å skrive at: «privatisering = ran». Dette kaller jeg totalitært, for et mer totalitært syn kan man jo knapt finne. Hun mener altså at det er ran når enkeltmennesket får beholde mer av sine egne opptjente penger? Ran fra hvem? Hvem har de stjålet pengene de selv har tjent fra? Jo, fra staten ifølge Sønsterud. 

Siden Sønsterud mener å vektlegge seriøs argumentasjon så sterkt, kan jeg ikke annet enn å ta henne på ordet, når hun sier dette; at hun mener at «privatisering = ran». Det betyr jo isåfall nettopp at Sønsterud anser staten som en totalitær makt; det er staten som eier dine penger, og det er kun fordi staten er så «snill» at du får beholde noe du kan bruke selv. Sønsterud må gjerne forfekte slike holdninger, men da får hun tåle at jeg kalder det nettopp det det er: kalde gufs fra en ikke så altfor fjern fortid, totalitære oppgulp og gammelt vrakgods!

“NAV-direktør trekker seg”

Fylkesdirektør Torild Lien Utvik i NAV Oslo trakk seg fra sin stilling mandag denne uka.

http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/tjenestemannsbladet/article4345481.ece

Uten videre sammenligning;

Nav-direktør for Oslo Torild Lien Utvik var en av aktørene som jeg politianmeldte sammen med direktør Saglie for ignorering av varsling om misligheter innenfor NAV og deres samarbeidspartner OPT.

Videre klage på dette gikk til Kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson.

Innlegget står på NAV-gruppen;
“NAV- Når du trodde at du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned” med tittel;

“Kriminell agering kontra NAVs overordnede prinsipper (Del 2 av 2)”.

http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086&ref=mf#/topic.php?uid=24884305086&topic=20547

24.01.2008 sendte jeg kopi av hele den lange klagen på forholdene i NAV og OPT som jeg allerede hadde sendt fylkesdirektør for Oslo, Torild Lien Utvik, til kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson, som jeg trodde at ville være den personen som først og fremst ønsket å rydde opp i dette.

Utdrag; “Jeg tillater meg å sende denne saken til Dem for vurdering, og for å opplyse om grove overgrep som har blitt utført av enkelte aktører innenfor NAV / OPT.overfor meg. Jeg vil tro at De er en av de rette aktørene å sende denne informasjonen til, ut fra beskrivelsen over. Det er De som har det overordnede ansvaret for å dele ut økonomisk tilskudd til bydelene ut fra lokale behov, og å påse at tiltakene gjennomføres i tråd med bystyrets- og byrådets overordnede styringssignaler.

- Jeg ønsker nettopp derfor å opplyse Dem om grove misligheter som tar plass i omtalte tiltak.

Saken er allerede sendt en rekke aktører, ministere og statsråder, fylkesdirektør Torild Lien Utvik for NAV Oslo opprinnelig, og en rekke medier.  Erling Lae, Sylvi Listhaug og Bjarne Håkon Hanssen er noen av de ca. 15 personene som har mottatt kopi av denne – uten å foreløpig personlig ha gitt meg et eneste tilsvar på at saken en gang er mottatt på snart en måned nå.

Jeg er svært sliten og har for lenge siden nådd langt over grensen for maksimal stressbelastning. De behøver å kjenne til overgrepene, og jeg tillater meg derfor å lime inn under her de viktigste elementene i utdrag fra saken over 31, sider. Allikevel er denne sterkt forkortet. Samtlige dokumenter vil selvfølgelig utleveres Dem hvis ønskelig (…)”.

Ingen reaksjon.

Allmuen blir slett ikke hørt, og i dette tilfellet -  spesielt ikke når Utvik som var innklaget, hadde et tett og nært samarbeide med Maanum Andersson;

“NAV-mottaket åpnet”

http://akersposten.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080620/NYHETER/151678167/1052

Publisert fredag 20. juni 2008

- Bak fra venstre står de som har ansvaret for denne opplæringen; Fylkesdirektør i NAV Torild Lien Utvik, og kommunaldirektør Bjørg Maanum Andersson….

Og;

NAV St.Hanshaugen offisielt åpnet

http://www.nav.no/195505.cms

Publisert 21.04.09

“Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson og Fylkesdirektør Torild Lien Utvik hadde den store gleden av å klippe den røde snora å erklære NAV St.Hanshaugen som offisielt åpnet”.

- Se mitt andre innlegg om denne saken;

“Ingen ønsker å stå fram, av frykt for represalier fra ledelsen”;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/18/nav-ingen-%C3%B8nsker-a-sta-fram-med-navn-grunnet-frykt-for-represalier-fra-ledelsen/

En særdeles stygg sak som har vært håndtert på tåpers vis. Når graverende toskeskap så opp i dagen vises og udugeligheten har fullmakter til bare å kunne fortsette å jævles med folk i form av den ytterste vilkårlighet, så må man kunne kreve at dette narrespillet tas av plakaten og at mennesker som evner å tenke logisk samt forvalte den tillit de er betrodd settes inn i stedet for, slik at her kan begynne å gjøres en reell jobb med den fagkunnskap og det fornuftige skjønn som kreves;

“Nektes uføretrygd”!

Både Nav Arbeid og Nav Forvaltning har konkludert med at Elise Lang ikke har helse til å være i arbeid. Men uføretrygd får hun ikke (…)”

Nav Forvaltning og Nav Arbeid har begge konkludert med at det ikke fins arbeid som er forenlig med hennes helsesituasjon. Attføringspenger eller rehabiliteringspenger er dermed avslått (…)”.

Til tross for at både fastlege og flere spesialister har erklært henne ufør, velger Nav Trygd å ikke legge vekt på dette. De overser viktige legejournaler som taler til hennes fordel, og oppsummerer legejournaler ved omskrivning av innholdet.

- Det blir klippet og limt så mye fra journalene at innholdet mister sammenheng. Faktiske feil i journalene blir aldri rettet opp, uansett hvor mange ganger jeg gjør dem oppmerksom på disse. De fortsetter å bruke gamle og uopprettede journaler (…)”.

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/674552608/1055

Innholdet i overnevnte artikkel støttes opp om her;

“Fikk to versjoner av legejournalen”;

“Lars Kreken reagerer sterkt på at Nav Alna hevder de ikke foretar endringer i orginaldokumenter i forbindelse med Elise Lang-saken. Kreken hevder nemlig å ha bevis på at Nav har gjort nettopp dette i hans tilfelle (…)”.
Det viste seg at journalen fra Nav ikke samsvarte med journalen fra legen. Kreken mener legejournalen ble endret etter at den kom Nav i hende.

Flere setninger som bekrefter Krekens fysiske plager er rett og slett fjernet i det tre sider lange dokumentet(…)”.

Fakta

“Dette er saken”;

Lars Kreken mener Nav unngår å gi ham uføretrygd ved å:

- Endre originale legejournaler

- Referere feilaktig fra legejournaler

- Utelate/se bort fra dokumenter som kan tale til hans fordel.

- Innsigelser fra Kreken er enten blitt borte, eller “mottatt etter fristens utløp”.

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090806/NYHETER/941892968/1055

Artikler som følger de overnevnte;

“Dette skulle han ikke få se”;

http://lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090806/NYHETER/344651749

“Nav bekrefter at journaler sensureres”;

http://lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090806/NYHETER/825760364

“Nav avviser kritikk”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090226/NYHETER/935504362/1055

“Presset til å jobbe”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090226/NYHETER/58323377/1055

“Nav viser til taushetsplikten”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/234170249/1055

“Lyder merkelig”

http://www.lokalavisen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090604/NYHETER/182359629/1055

Jeg snakker selvfølgelig om den nye feminismedebatten, sparket i gang av Anne Vikens utfall mot feministisk retorikk, som jeg oppdaget rimelig sent fordi jeg sitter begravet i ubegripelige formler.

Dette er noe jeg har forsøkt å pirke i tidligere, tilsynelatende uten å overbevise noen andre enn dem som allerede mente det samme som meg. Om ikke noe annet fikk jeg førstehåndserfaring med hvordan det føles å være i den mottagende enden for retorikken.

Barnløse kvinner?

Greia er bare den at jeg likte Anne Bitsch’s kronikk, som Anne Viken bruker som eksempel på feilslått retorikk. Tanken på at andre skal så mye som våge å forsøke å utkommandere meg til å klekke ut barn er fullstendig horrorfilm – ikke fordi jeg hater barn, men fordi jeg for tilfellet hater tanken på å skulle innføre et i mitt eget liv. Jeg lot meg irritere av de samme kronikkene og utspillene som Anne Bitsch svarer på i sin kronikk, og dermed var jeg glad for hennes tilsvar. I ettertid kan jeg være enig med Viken i at

“Konklusjonen jeg sitter igjen med, er at kvinner må være seg sin borgerplikt bevisst slik at vi er med på å opprettholde høye fødselstall, (re)produsere arbeidskraft og klekke ut nye skattebetalere.”

kanskje er i overkant konspiratorisk – for eksempel har Anne Eskild rett i at samfunnet er opplagt til at man skal få barn sent, og dette er et problem. Det kunne også vært en sak for feminister – å slåss for kvinners rett til å få barn når de vil, uten å straffes økonomisk for dette. Og det finnes da også feminister som slåss for dette. Men selv om jeg er enig i deler av Anne Vikens kronikk, så var jeg altså også glad for Anne Bitsch sin.

Retorikk, ja!

Det Anne Viken kritiserer er retorikken, som hun opplever som snever og aggressiv, og dette er et inntrykk jeg deler. Martine Aurdals svar til Anne Viken er et utmerket eksempel på dette. Feminister er neppe bedre mennesker enn andre, og det er nå engang slik at det føles usigelig bra å sparke tilbake når noen tramper på deg. Jeg elsket jo selv Bitsch sin kronikk, til tross for at jeg ellers misliker den type konspirasjonsargumenter.

Dette er selvfølgelig også grunnen til at feminister – som andre – har en tendens til å gripe til herskerteknikker når sjansen byr seg. Et kroneksempel må være den elskede og hatede Fjordfitte , som har en av bloggosfærens kanskje spisseste penner. Det er ikke tvil om at hennes type retorikk virker samlende på den ene siden i debatten, men den innprenter også et så sterkt skoavtrykk på den andre siden at det er fullstendig likegyldig om avtrykket kommer fra en stiletthæl eller en fotformsko.

Det triste er når dette rettes mot folk som forsøker å komme med kritikk innefra, men ender opp med å sparkes på hodet ut. Og det er vel egentlig Vikens poeng? Hvis vi skal komme videre, må vi synes med mer enn bare aggressivitet? Nå mener vel jeg at vi også gjør det, og noen utmerkede eksempler fra bloggosfæren er for eksempel Virrvarr og Mihoe.

Jeg deler Vikens erfaring av å komme utefra til et norsk feministisk miljø – i mitt tilfelle bloggemiljøet – og jeg har fått mange fordommer avkreftet. Den feministiske debatten er ikke ensporet. Men det som kommer ut forbi kjernen, er ofte det. Jeg tenker for eksempel på det inntrykket jeg selv satt med av norsk feminisme. Der har vi et problem, for vi får ikke likestilling av å bare snakke til spesielt interesserte.

Tilbake til poenget med denne bloggposten – stå oppreist, Anne Viken, det er lov å være høylydt uenig, og du har absolutt et poeng, og selv om det kanskje ikke føles slik, så er det faktisk ikke deg mot feministene. Det er bare deg mot de feministene som er uenig med deg – og det er ikke samme sak.

****

PS: Bare så en ting er klart – dette er et insider-innlegg. En del vet kanskje at jeg ikke er så glad i ordet feminist – det er en annen diskusjon, som jeg ikke vil ta her – men jeg er helt definitivt selv en del av den gruppen jeg her betegner som “feminister”.

Jeg ønsker å vise frem noe av det skjulte maktmisbruket som tar plass i samfunnet. Dette slipper makteliten mange ganger unna med, rett og slett fordi de sitter i posisjoner som “tillater” dem å både ignorere klager fra allmuen vedrørende overgrep begått mot disse av ulike etater, og ellers eliminere samtlige momenter i klager som det for allmuen er helt avgjørende for livskvaliteten på ulike områder å få en rederlig og etisk forsvarlig tilbakemelding på, med knivskarpe innlærte og andre ganger egenkomponerte økseskaftteknikker.

Allmuen orker i mange tilfeller ikke å klage på at klagen ikke blir tatt alvorlig. Denne “misforståes”, responsen omhandler helt andre forhold enn fakta i saken, eller den blir oversett. Klager de allikevel, blir det som regel en svært lang prosess å forholde seg til, med flere “eminente” hersketeknikker presentert underveis fra iherdige ansatte med subjektivt skjønn som favner alt fra svært varierende til ikke- eksisterende etiske og moralske begreper.

Almennhetens egen opplevelse av ulike typer overgrep som de varsler om og sender inn klager på, blir ofte totalt og behørlig underminert. Det skal svært mye til for å kunne klare å fjerne en medarbeider med særdeles slette personlige egenskaper fra sin stilling. Et spørsmål som bør reises her, er om det i det hele tatt er ønskelig for denne type ansattes sjef å få sagt opp denne personen. Vedkommende ser jo ut til å “få jobben gjort”. Det vil si, å eliminere problemet effektivt ved helt å unnlate å svare på eller trenere, manipulere og feilbehandle klager til etaten slik at den som klager gir opp underveis i prosessen.

I dette tilfellet skal eksempelet dreie seg om grov trakassering, maktmisbruk og total ignoranse som noen av hovedtemaene, utført mot meg av en kjede med aktører i NAV:

Min sak i ”korte” trekk;

Nav innvilget meg et ekstra år på Universitetet slik at jeg brukte 4 i stedet for tre år på å ta en bachelor. Grunn; Jeg gikk samtidig i alle disse fire årene med stor svulst i halsen som gjorde det svært vanskelig for meg å puste. Jeg ble ikke tatt på alvor av legene, så da de endelig opererte ut denne, hadde den rukket å vokse inn i luftrøret. Nav kjente til sykdomsbakgrunn; 9 år med smerter, operasjon og vunnet pasientskadeerstatning. Til sammen gjorde dette at jeg ikke hadde klart å være ute i arbeidslivet.

I en alder av 46 år, stilte jeg kun med en bachelor på lik linje med nyutdannede 22- åringer. Derfor søkte jeg Nav om et par datakurs med omfattende dokumentasjon og underbyggelser for søknaden. Disse ville bidra til at jeg kunne synliggjøre en sammensatt og faktisk operativ kompetanse overfor arbeidsgivere for større sjanser og lettere komme med i betraktning, og jeg ville således være i stand til og arbeide hjemmefra hvis jeg ble syk.

Saksbehandleren avslo den omfattende søknaden med; ”Du trenger ikke flere kurs. Avslaget ble tatt etter samtale mellom meg og (NN)”!

Jeg gikk inn med advokat fordi jeg mente at kursene var viktige, men ny saksbehandler skiftet ikke mening. Jeg skulle i stedet bli sendt til OPT, en ekstern samarbeidspartner av Nav som primært sysselsatte psykisk utviklingshemmede. Der skulle jeg lære å skrive CV og søke på jobb!

I OPT ble jeg møtt med omfattende trakassering av ”tilrettelegger” ”NB”, og varslet om dette til hennes sjef, direktøren for OPT ”ØØ”. Han avviste min klage fullstendig, hvor jeg hadde beskrevet trakasseringen i detalj. Dette sa jeg fra om til ledelsen i NAV, Torild Lien Utvik og direktør Tor Johan Saglie, og ba pent om å få bytte til en annen tilrettelegger ved et kvalitetssikret tiltak siden OPT ikke var sådant.

Det resulterte i at jeg ble jeg møtt med grove represalier og gjengjeldelser fra to Nav-ansatte, i et møte jeg ble innkalt til via et brev med truende ordlyd. I begynnelsen av møtet tillot de meg å ha på båndopptaker, men ba meg flere ganger svært irritert underveis om å skru av denne.
Direktørene mottok også orientering om dette, men tiet det i hjel.

Deretter ble jeg innkalt til nok et møte, denne gang med hele 5 av Navs fotfolk. (Skulle være 7, men to av dem uteble). Her fikk jeg to ”tilbud” de kalte det;

1. Gå tilbake til den du kaller “overgriper” i OPT!

2. Si deg villig til å gå med på en omfattende psykologisk utredning!

Alternativ; Yrkesrettet attføring ville bli stanset med øyeblikkelig virkning hvis jeg ikke godtok et av ”tilbudene”. En person til skulle settes inn sammen med innklaget aktør ”NB” i OPT, men de ”visste ikke” hvem denne personen ble enda….Denne personen viste seg jo å være selveste direktøren for OPT som hadde ignorert min varsling ”ØØ” når jeg var tvunget å gå tilbake dit!

Saglie ga meg kun et kort tilsvar i e-post over min fortvilte mail til ham om å endelig sette foten ned og stanse dette maktmisbruket, om at han sterkt anbefalte meg å godta ”tilbudene”!

Her vises møtereferatet i sin helhet;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

På OPT ble jeg av NB og ØØ utsatt for ytterligere grove represalier og gjengjeldelser over min varsling om utilbørlige forhold der, og over artikkelserien rundt maktmisbruket som jeg hadde offentliggjort på Aftenposten debatt, men som debattledelsen valgte å stanse 14.07.08 ; “Toppledelsen i Nav tier ihjel overgrepssak”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713

I ”tilretteleggingstimen” av 12.06.2008, valgte NB og Ø.Ø å fremsette følgende påstander om meg: Møtereferatet i sin helhet står her;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

- Jeg har et “reaksjonsmønster som jeg må vokte meg for”!
- Jeg hører ikke på det de sier”
- Jeg utviser “voldsomme reaksjoner”
- Jeg er “aggressiv”
- Jeg “lytter” ikke
- Jeg er på tå hev over “filleting”.
- Jeg “føler” at jeg blir “angrepet”

Alle disse negative karakteristikkene av meg, ble deretter knyttet opp mot debatten jeg skriver på AD, hvor ØØ sa at jeg ”hengte ut ham, NB og OPT”!

Jeg ble altså ”evaluert” dit hen at jeg var en paranoid og aggressiv person med et særdeles negativt reaksjonsmønster, som hele tiden utviste voldsomme reaksjoner og følte at jeg ble angrepet!

Her skulle jeg lære en lekse om at varsling om maktmisbruk overhodet ikke blir akseptert, og derfor så de seg samlet fritt berettiget til å bake inn en grotesk oppkonstruert ”beskrivelse” av min personlighet på grunn av mine skriverier på AD i deres ”tilrettelegging” overfor meg.

(Videre belysning av disse represaliene og gjengjeldelsene kan leses i følgende debatt);
“Slik kveler NAV kritikken de gjøres kjent med”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=248974

Jeg endte opp hos legen etter dette møtet, med forhøyet blodtrykk. (OPT og NAV kjenner fra før til at jeg bruker medikamenter for både diabetes og høyt blodtrykk). Jeg var derfor for syk til å stille i neste time, noe jeg sendte legeerklæring på til både Nav og OPT, og ba igjen Saglie om beskyttelse mot overgrepene og om å bli forflyttet til kvalitetssikret tiltak. Alt ble ignorert.

Samtidig sendte saksbehandler i NAV, ”B.B” meg trusselbrev om at min attføring ville bli stanset hvis jeg ikke bekreftet at jeg kom til å fortsette i ”tiltaket” i OPT. Jeg bekreftet ja, det måtte jeg inntil de fant et annet sted.

”B.B” har til alt overmål i telefonsamtale fortalt meg at hun behandler klagene mine ut fra det hun har lest fra min ”blogg” på Aftenposten Debatt uten at dette heller har blitt tatt tak i. Fortløpende orienteringer om hele hendelsesforløpet ble kontinuerlig oppdatert og varslet om fra meg til NAV- ledelsen, men jeg møtte verken respons eller bistand for dette.

Neste gang i ”tilretteleggingstime” med NB som jeg har innklaget – uten ØØ til stede, blir jeg utsatt for grov manipulering, der hun forsøker og få meg til og tenke over om jeg i det hele tatt vil klare å jobbe, på grunn av jeg måtte til legen etter deres grove maktmisbruk i forrige møte. Her bruker hun informasjonen hun sitter inne med om min funksjonshemming (høyt blodtrykk) bevisst mot meg, i fortsettelsen av deres gjengjeldelser;

Utdrag; NB; ”I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må man TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK o.l, hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om man i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU TENKE OVER”!!

Her står hele møtereferatet;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=16

Deretter blir jeg av NB skrevet ut av tiltaket i OPT, i en gjennomgående falsk rapport som jeg øyeblikkelig varslet om. Dette ble fullstendig ignorert.

Nav tar på dette grunnlaget fra meg hele den yrkesrettede attføringen. De stanser denne to eller tre dager før vedtaket i det hele tatt er meg bekjent og i hende. Vedtakene med avslag er undertegnet av flere tidligere innklagede aktører.

Jeg fikk aldri assistanse verken fra NTL der jeg er betalende medlem, eller fra ATIL.

Omfattende informasjon om alle grove overgrep som gjennomsyrer denne saken – sendt både Nav Nordstrand arbeid og til Klagenemnda i Kristiansand, er underslått av begge forvaltningene. Det dreier seg om tåkelegging og omskriving av faktiske forhold i saken, essensiell tilbakeholdelse av klageanføringer og informasjon, samt omskriving av det som er fremlagt. Dette vil – blant alt det andre – falle under lovparagrafen “Forbrytelser i den offentlige tjeneste”;

Flere aktører i NAV og OPT ble politianmeldt.

Her belyses alle sammenhenger i saken ytterligere;

Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 2).

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-2/

“Justice1” kom med oppsiktsvekkende avsløringer så langt tilbake som den tiden da han var ansatt i AETAT, og her vises det med all tydelighet at etaten i “ny drakt” – Nav – slett ikke har kvittet seg med sin inngrodde ukultur og menneskefiendtlige aktører. Det ser heller ut til at de har rendyrket “essene” som i sin tid svingte piskene på toppen, tatt dem med på lasset og fremmet et nytt og mer “virkningsfullt” totalitærvelde. Denne gang med ubegrenset tilgang på kapital, og et påtrengende synlig fravær av adekvat kritisk presseomtale og granskning av grove misligheter som tar plass overfor flere av Navs kunder;

”Møte med A-etat”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613

Og

”AVVIKLINGEN AV AETAT”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620

Her følger kronikken som støtter opp om ”Justice1”s sjokkerende informasjon;

“En helvetes jobb”

http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece

Øvrige tråder jeg har startet som debatterer forholdene i Nav;

Kritikk av NAV “skjules”;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=246936

NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk fra NAV;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229936

Ledelsen i NAV forsvarer vilkårlighet med største selvfølgelighet;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=246076

Toppledelsen i NAV tar fra meg livsoppholdsgrunnlaget;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=243384

Slik kveler NAV kritikken de gjøres kjent med;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=248974

“Kvinne_07” har for en god stund siden startet en svært bra debatt som blant annet belyser fattigdom, urett og forholdene i Nav. Den har hatt enorm respons – lesertallene er oppe i langt over 400.000!!;

Politikere i Norge, gir blanke søren i de 530.000 mennesker som lever under EU sin fattigdomsgrense.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=233635

(Utfyllende og kort sammendrag av min sak mot NAV i Del 1, bør leses først til orientering rundt det følgende jeg her setter inn)

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/05/forbrytelser-i-den-offentlige-tjeneste-del-1/

Tillegg til møtereferatet av 29.04.2008 Nav Nordstrand Arbeid;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

NAV hadde sin agenda, når jeg, fullstendig avskåret fra valg som inneholdt rederlige og akseptable alternativer, på død og liv måtte føres tilbake til nettopp innklagede aktører hos NAVs samarbeidspartner OPT uten mulighet til å bli hørt i mine gjentatte oppfordringer til etatens ledelse om å bli flyttet over til et forsvarlig og kvalitetssikret tiltak.

Hele hendelsesforløpet var selvfølgelig lagt opp til og kalkulert med hvordan skulle komme til å arte seg en god stund før den falske forsikringen ble formidlet for meg på møtet, og aktørene i NAV satt allerede før de la frem ”forsikringen” inne med vissheten om at denne ikke holdt vann. Aktørene i OPT på sin side, satt allerede klare med fullmakt fra NAVs ledelse til å utøve trakassering og gjengjeldelser overfor meg i den utstrekning som ”skulle til” (for permanent å fjerne meg fra tiltaket hvis intet annet førte frem).

Personen som panelet i møtet påsto at de ”ikke ante hvem var” men som rett etterpå viste seg å være allerede innklaget direktør for OPT, var ikke satt inn i tiltaket som en ”ressurs” for andre enn Nav, som et ”førstehånds vitne” til at denne vanskelige klienten som hadde våget og varsle om utilbørligheter i foretakene (jeg), selv var en ”paranoid og aggressiv person med et negativt reaksjonsmønster”. (Se møtereferatet av 12.06.2008 hvordan direktøren og hans ansatte forsøker å manipulere settingen dit hen);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

Jeg (brukeren/kunden) var altså allerede dømt til å elimineres ”via tjenestevei”, og etaten ønsket å projisere alle misligheter de selv hadde begått over på meg. Nå skulle jeg sannelig få unngjelde for min varsling og skriverier om utilbørlige forhold i artikkelserien om NAV som jeg hadde utgitt på Aftenposten Debatt der jeg avslørte forholdene. Og hvem ville vel kunne ”ta dem” på det?

Men jeg var dessverre ikke ”samarbeidsvillig” i de innklagedes nedrige forsett. Min informasjon rundt forholdene gikk igjen til ledelsen i NAV, og ble videre beskrevet i artikkelserien på Aftenposten Debatt; ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak” som debattledelsen senere stengte.

Flere ansatte i NAV samt direktør Saglie ble politianmeldt. Dette skulle jeg få betale dyrt for.

Jeg gikk tilbake til OPT fordi jeg ikke hadde noe annet valg når det andre ”valget” som ble gitt meg i møtet var ”en vei om å sykeliggjøre meg” som Navs egen lege bekreftet at var tilfelle, i det andre ”valget” de ga meg; ”Si deg villig til å underkaste deg en omfattende psykologisk utredning”!

Nav satt selvfølgelig med bukten og begge ender, der de visste at jeg ikke ønsket å miste attføringen som på papiret allerede for lengst var understått meg helt frem til senhøstes 2010. De ansvarlige aktørene bak ”Saksfremstillingen” i Nav Arbeid der min Yrkesrettede Attføring stanses, er til alt overmål godt kjent med både møtereferatet av 12.06.2008;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

De var også kjent med referatet fra den påfølgende og siste ”tilretteleggingstimen” jeg hadde i OPT

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

- hvor ”tilretteleggeren” forsøker å få meg inn på tanken at jeg egentlig slett ikke vil kunne klare å arbeide siden jeg ”ikke tålte ”diskusjoner”, med henvisning til mine funksjonshemminger – her høyt blodtrykk, som lege bekreftet at ble forhøyet (på grunn av den voldsomme trakasseringen og gjengjeldelsene som jeg opplevde i møtet av 12.06.2008 med “tilretteleggeren” og sjefen hennes – direktøren for OPT).

Enda våger aktørene i Nav Arbeid å legge det hele over på meg slik ”vedtaket” deres ble forfattet. Jeg har det samme og si vedrørende ”tilretteleggerens” ”sluttrapport” fra OPT der vedkommende har fremsatt falsk forklaring som ledet til at min Yrkesrettede Attføring ble stanset med øyeblikkelig virkning.

Direktøren for Nav har således fått det som han vil gjennom alle sine samkjørte utsendte fotfolk og samarbeidspartnere, og hans gjerninger som inneholder et fullstendig fravær av menneskelige hensyn og av hans parole at ”et hvert menneske skal møtes med respekt” er således ”tilfredsstillende fullført”. Forvaltningsloven er brutt gjentatte ganger ved unnlatelse av å svare meg på samtlige av mine uttallige fortvilte henvendelser til ham, unntatt i en eneste e-post til meg der han kort og sterkt anbefaler meg å godta ”tilbudene” hans panel fremsatte overfor meg i møtet av 29.04.2008.

Det har ikke kostet Direktøren(e) noen verdens ting å sette i gang alt dette for å eliminere et individ – flere av deres ansatte har fått beskjed om dette, og gjort det for dem.

Her følger et utdrag fra ”tilretteleggers” falske forklaring sendt meg i brev fra NAV som stanset min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning i juli 2008. Merk dere godt hva som egentlig sies her;

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket. Dette kommer blant annet frem i mail fra søker som er vedlagt klage. Søkers fokus i dette tiltaket synes ikke å være å få hjelp til jobbsøk, og hun nyttiggjorde seg ikke veiledningen. Selv om søker fysisk møtte opp til flere av samtalene ved OPT førte manglende samarbeid og aktivitet fra søker til at ble AB avsluttet. Søker motsatte seg også arbeidspraksis som kunne gi verdifull jobberfaring”!

”Vedtaksberettigede” i Nav Arbeid (også tidligere innklagede aktører – noe som på dette tidspunkt ikke skulle komme som noen bombe), skyndte seg å legge ”tilretteleggers” falske forklaring til grunn, samtidig som alle klager fra meg med informasjon om forholdene ble underslått. De valgte i sin ”redegjøring” ikke å kommentere disse overhodet, men istemte automatisk det “tilretteleggeren” uriktig hadde påstått.

Min klage på dette med flere tillegg gikk til Klagenemnda i Kristiansand, og belyste det følgende (kort utdrag);

(Navn på 2 aktører) burde ha vært sparket på hodet ut av sine stillinger øyeblikkelig, for å velge å fremsette slike bevisste løgner, i kraft av deres stillingsposisjoner! Dette er i aller høyeste grad straffbart, og jeg henviser med dette til Straffeloven; 11te Kapitel;

Forbrydelser i den offentlige Tjeneste; § 120.

Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.

Både (her følger navnene på en rekke aktører) – har anført usannhet i protokoll og lagt skjul på store deler av sannheten. Hensikten med dette, har mest sannsynlig dreiet seg om å skade ”nogen”. De faktiske forhold er uansett, at i dette tilfellet ble ”nogen” sterkt rammet, og det var meg.

Samtidig vil jeg understreke andre lovparagrafer som kan komme til anvendelse overfor ledelsen i etatene som jeg har innklaget for å med vitende og vilje fremme yterligere maktmisbruk, enda de lenge hadde vært kjent med den sterkt belastende situasjonen jeg levde under i uttallige henvendelser fra meg til dem som jeg til stadighet tilkjennegjorde utviklingen i, men som ble fullstendig ignorert. Det følgende retter seg spesielt mot møtereferatene jeg har vist til;

§ 124. En offentlig Tjenestemand, som retsstridig benytter sin offentlige Stilling til at formaa eller at søge at formaa nogen til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Bøder eller Tjenestens Tab.

§ 125. En offentlig Tjenestemand, der forleder eller tilskynder nogen ham i offentlig Tjeneste underordnet eller hans Opsyn undergiven Tjenestemand til at forbryde sig i denne Tjeneste, eller som bistaar ham dermed eller vidende lader ham gjøre det eller som misbruger sin offentlige Stilling til at tilskynde en anden offentlig Tjenestemand til Forbrydelse i Tjenesten eller til at bistaa ham dermed, straffes efter de samme Straffebud som denne. Straffen kommer til Anvendelse uden Hensyn til, om den anden Tjenestemand paa Grund af god Tro eller af andre Grunde ikke er strafskyldig.

Med disse lovparagrafer siktet jeg til Nav ledelsens fotfolk som var sendt ut fra blant annet direktør Saglie, for å overbringe meg to fullstendig uakseptable ”tilbud” som jeg var tvunget til å godta for ikke å miste min Yrkesrettede attføring i møtet av 29.04.2008.

Navs egen lege innrømmer overfor meg i møtet, at han kan forstå at ”tilbudene” må høres uakseptable ut for meg, men at de kun er der for å overbringe disse! De tilkjennegir overfor meg at de er fullstendig klar over hva det er de utsetter meg for og forstår at jeg reagerer sterkt på deres “tilbud”, men at de bare er satt der for å utføre “ordre”!”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=6

Nå skal det ikke projiseres over på meg at de innklagede aktører overhodet ikke evner eller ønsker å utvise vilje til å utføre sin jobb på en kvalitetssikret og forsvarlig måte, og at de i stedet for velger å fare med grov løgn der de tror at de sitter godt beskyttet i sine stillinger og derfor kan slippe unna med hva som helst de lirer av seg – og med ledelsens velsignelse. Dette bryter med alt som kan handle om rettssikkerhet, og jeg godtar det ikke. Jeg må derfor be om at deres vedtak underkjennes”.

Jeg ber videre Klagenemnda i Kristiansand om å lese hele min sak og ta tak i all bevisføring som der fremkommer, siden Nav Arbeid ikke har utført sin oppgave på forsvarlig vis”. Klagenemnda utviser slett ikke en bedre holdning enn førstnevnte institusjon. De underslår også samtlige av mine argumenter, og kommer med en lettvint økseskaftkonklusjon hvor ingenting av den bevisføringen jeg har lagt frem er behandlet. Jeg får blankt avslag, og orientering om at jeg kan klage avslaget inn for Trygderetten, hvilket jeg har gjort.

(Føyer til; TRODDE at jeg hadde gjort, men en av aktørene i møtet av 29.04.2008 som sa at han var den som skulle sende min sak til Trygderetten, underslo saken i hele 8 måneder uten at jeg var klar over det. Han hadde aldri sendt saken fra seg, slik han var pålagt å gjøre i slutten av januar 2009!)

- Etter at jeg fikk disse opplysningene fra Nav-Klage og Anke i Kristiansand som fortalte meg at de aldri hadde mottatt min klagesak for å sende til Trygderetten, ga de meg åpen frist til å komme med ytterligere innspill da flere forbrytelser hadde tatt plass i mellomtiden. De skulle vente med å utforme endelig innspill til Trygderetten til jeg hadde skrevet ferdig. Det gjorde de ikke. Plutselig får jeg svar som viser at de også har overkjørt meg og brutt avtalen vi hadde inngått, da Trygderetten skriver til meg at saken min allerede er sendt dit! (Gudskjelov har jeg avtalen vi inngikk om dette på bånd, men som jeg kjenner “systemet” så vil dette mest sannsynlig ikke bety noen verdens ting).

Les om underslaget her. Tapet referat fra telefonsamtaler :

NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/15/nav-nordstrand-arbeid-underslar-min-klage-til-trygderetten-i-hele-8-maneder-%E2%80%93-og-lyver-til-meg-om-det/

Det har vært mildt sagt surrealistisk, denne vandringen gjennom offentlige etaters underminering og ustraffede pulverisering av individer som de besørger med største selvfølgelighet, og erfaringen av de totalt fraværende rettighetene allmuen innehar i møtet med makten.

Drivkraften har blant annet vært min store interesse for maktstrukturene i samfunnet som jeg konsentrerte meg om i Bachelorgraden jeg tok i Kultur- og Samfunnsfag. Min sak er kjent. Jeg har valgt å tilkjennegi den ”med teskje” i omstendelige vendinger i den opprinnelige artikkelserien ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=1

- og håpet at den ville kunne få lov til å forstsette og gå frem til et omfattende fokus ble satt på maktmisbruket i det offentlige. Det kunne den altså dessverre ikke. Flere samfunnstopper, media, m.fl. er allikevel kjent med hvordan saken har utviklet seg, da jeg har informert om denne til godt over 100 aktører. Lederne for Statens Arbeidsmiljøinstitutt har dog orientert meg om at elementer i min sak kan være av betydning for forskningen på det psykososiale arbeidsmiljøet.

De individer som ikke besitter en anselig samfunnsposisjon blir slett ikke hørt. Jeg håper derfor at riktig mange ønsker å sende inn egenopplevde bidrag til opplysning av ukulturen som råder blant flere ansatte i det offentlige, slik at dette vil kunne bli satt et kraftig fokus på.

En omfattende klage som plukket i biter den falske forklaringen som ledet til at attføringen ble fratatt meg, ble sendt fra meg til ansvarlig aktør for denne forbrytelsen begått i offentlig tjeneste, med en innstendig oppfordring om at vedkommende måtte ta til fornuft og trekke denne.

Jeg ga altså vedkommende en rimelig ufortjent sjanse, men denne ble ikke tatt godt i mot. Jeg mottok kun et kort svar om at denne ikke ønsket å høre fra meg igjen, og at jeg i fremtiden kun skulle forholde meg til Nav med mine innsigelser (Satt inn mot slutten av denne posten i sin helhet).

I sluttrapporten “tilretteleggerne” ved OPT sendte NAV, kommer blant annet frem svart på hvitt det følgende under “Interesser/ressurser/motivasjon” utformet av den ene ”tilretteleggeren”;

“Det antas at Jeanine i utgangspunktet har et sterkt ønske om å jobbe”!

Sett så dette i hop med det siste møtet hos vedkommende

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

- der hun så utspekulert bak lukkede dører manipulerer meg til sterkt å tenke over om jeg i det hele tatt vil være i stand til å arbeide, sett i kontekst av møtet 12.06.2008 hvor deres grove represalier og gjengjeldelser sendte meg til lege med forhøyet blodtrykk).

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

”Tilretteleggerens” valgte vinkling på dette, var altså å få tankene mine over på om jeg på grunn av min sykdom egentlig var rustet for arbeidslivet i det hele tatt, (siden jeg her konfronterte henne med hennes og direktørens grove represalier og maktmisbruk overfor meg i forrige møte) selv om hun i sin rapport overraskende nok anfører at jeg har et sterkt ønske om å jobbe!

Slik snedig og grov manipulasjon skulle jo aldri nå offentlighetens lys. Offentlige tjenestemenn er i besittelse av en absolutt troverdighet, og derav makten til å eliminere akkurat de brukerne de føler for å gjøre dette mot. Denne makten er så selvfølgelig, og brukerne så uviktige og rettsløse, at hvis man virkelig ønsker å begå maktmisbruk blir dette ren plankekjøring.

Her kommer altså frem at “tilretteleggerne” uten snev av tvil hadde oppfattet meg riktig, at jeg er særdeles motivert for å arbeide. Derfor blir manipuleringen som var forventet at kun skulle ramme meg men aldri bli offentliggjort for andre, så enestående grov i sitt uttrykk (…)”.

“Tilrettelegger” (utdrag); ”(…) I en arbeidssituasjon vil det ALLTID, UANSETT oppstå situasjoner. Man er uenig, man diskuterer, og det kan bli høylytt. Det må ”man” TÅLE, mener jeg. Og hvis ”man” IKKE tåler det og har HØYT BLODTRYKK (som jeg har) – hvis ”man” IKKE TÅLER en diskusjon på en arbeidsplass, da må ”man” jo selv vurdere om ”man” i det hele tatt KLARER å stå i en jobb. Hvis ”man” ikke tolererer, ikke KLARER en ”diskusjon”, KLARER ”MAN” DA Å JOBBE? Dette er et spørsmål, og jeg kan ikke gi deg svar, men dette må DU tenke over” (…)”.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

Jeg minner om at dette ble ytret med henblikk på den forrige “tilretteleggingstimen” jeg hadde med dem av 12.06.2008, der hun og hennes sjef utsatte meg for grove represalier og gjengjeldelser. Nettopp derfor blir denne “bearbeidelsen” så enestående ufattelig.

Ingen av klageinstansene har grepet fatt i dette grove overtrampet med bakgrunnsviten om mine funksjonshemminger med et pennestrøk!

OPT har konsekvent nektet å utlevere min journal fra tiden jeg har vært der. NB skriver at jeg ikke har krav på det, og viser her til påstått rettighet for å kunne nekte meg dette;”Når det gjelder retten til innsyn i interne dokumenter henvises det til Personopplysningsloven § 18 og 23. Disse dokumenter anses som til bruk for intern saksforberedelse og er kun til internt bruk i OPT”.

Jeg vet ikke om dette medfører riktighet, men håper at noen som ser dette vil kunne svare. Så følger antagelser og spekulasjoner; – Våget denne aktøren å stille seg i en slik voldsom utsatt posisjon fordi hun satt inne med en absolutt visshet om at Systemet på alle mulige måter ville kunne klare å verne om forbrytelsene begått?

Slik flere av klageinstansene bevisst har oversett og underminert samtlige bevis jeg har providert dem med i ettertid, er det mye som kan tyde på dette. – Ad omveier har jeg i ettertid fått høre at omtalte aktør ikke lenger arbeider i OPT som er Navs samarbeidspartner, og tidsrommet rundt oppsigelsestiden stemmer bemerkelsesverdig med tiden fra da jeg klaget inn personen for falsk forklaring, til denne sluttet.

Etter “tilretteleggingstimen” 12.06.2008 der aktørene spesielt lot meg unngjelde for mine avsløringer på AD (Aftenposten Debatt), spør den ene aktøren som i ettertid fremsatte den falske forklaringen som tok fra meg attføringen meg blidt like før jeg går, om jeg har søkt NAV om reisepenger for sommermånedene juni og juli.

Dette spørsmålet var essensielt i min bevisførsel overfor Klageinstansene sett i sammenheng med de grove represaliene som ble fremsatt overfor meg i begynnelsen av denne timen, og tidspunktet dette ble opplyst om versus “grunnene” de oppga like etter for å klare å stanse min Yrkesrettede attføring. (Jeg minner igjen om at alt er tatt opp på bånd).

Jeg svarte benektende, og aktøren anbefalte meg derfor at jeg burde søke om dette tilskuddet siden jeg skulle delta fast i “tilretteleggingstimer” gjennom hele sommeren som hun sa! Her blir jeg altså slett ikke opplyst om, eller gitt et forvarsel om at hun og hennes sjef (begge tidligere innklaget) allerede på dette tidspunkt angivelig lenge skulle ha vurdert å skrive meg ut av tiltaket. Tvert imot.

I det første og påfølgende (siste) møtet etter dette, våget jeg å være kritisk og stilte saklige spørsmål som denne tilretteleggeren ble svar skyldig på, og hvor jeg ba om en garanti for at jeg ikke skulle bli trakassert av dem i fremtiden, noe som står og lese her like før Aftenposten sperret tråden min;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=16

Få dager etter mine høyst berettigede kritiske ytringer, legger denne aktøren i OPT frem den falske forklaringen som får NAV til å stanse min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning. Klageinstansene har ikke en gang nevnt de bevis jeg legger frem i tilknytning til dette med en setning, enda de også sitter med gjengivelse av samtlige møtereferat.

En såpass beregnende, samkjørt og løgnaktig agering fra et helt kobbel av aktører i NAV og OPT overfor et enkelt menneske skal ikke få ties i hjel. Ageringen er rett og slett straffbar, og bryter med alle overordnede føringer og retningslinjer som tenkes kan innenfor etaten.

Påkjenningen over å være nødt til å erfare såpass grov manipulering og trakassering gjennom dette fullstendig utenkelige, utstrakte og ugjennomtrengelige maktmisbruket fra en hel kjede av samkjørte aktører fra øverste ledelse til saksbehandlere som sitter godt vernet i sine stillinger og backer hverandre opp der de skjuler den ytterste vilkårlighet og maktmisbruk som de har satt i verk i kulissene, har vært enorm.

En av “hoved” argumentene fra “tilretteleggerne” som avstedkom øyeblikkelig stans i min attføring, var at jeg skulle ha motsatt meg det å hospitere for å skaffe meg arbeidserfaring. Det står skrevet rett ut i sluttrapporten, men er ren løgn! Dette var aldri et tema. Det som derimot ble presisert for meg fra aktørenes side, var at jeg selvfølgelig ikke skulle ut i et tiltak for å holde på med arbeidstrening, for siden jeg skulle virke i en kontorjobb, så var et kontor et kontor, og ikke noe vi trengte å dra ned og se på.

Hvis jeg sa de, for eksempel skulle ha ønske om å arbeide i en kantine, så kunne vi ha reist ned dit for å ha sett på lokalitetene. Det trengte vi ikke nå. Deres jobb skulle kun være å blant annet sitte inne på kontoret der med meg, for at de blant annet skulle hjelpe meg med å søke arbeid og ferdigstille en CV! Enda en gang påminner jeg om at dette er tatt opp på bånd.

Aktørene påstår i samme sluttrapport at jeg bruker all min tid og klage på og kritisere tiltaket og tilretteleggerne (husk jeg har tidligere innklaget begge to for henholdsvis trakassering, og deretter ignorering av dette fra hennes sjef og deretter NAVs saksbehandlere og ledelse som også ignorerte dette), slik at jeg ikke har tid til å være aktiv arbeidssøker slik som tiltaket forventer seg at en arbeidssøker skal være!

Derfor blant annet, anbefaler de at jeg skrives ut av tiltaket med bakgrunn i at (de påstår) at jeg ikke kan nyttiggjøre meg ”veiledningen” som de på papiret kaller den grove trakasseringen, gjengjeldelsene og represaliene de i samarbeid utførte overfor meg i ”tilretteleggingstimene”. De tilbakeholder all informasjon om egen avskyelig agering, og setter i stedet for meg bevisst i et negativt lys ved hjelp av løgner.

Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste av Navs kunder som ”på bakrommet” har erfart slike forbrytelser i den Offentlige Tjeneste. I forbindelse med dette, anbefaler jeg å lese gjennom det tapede opptaket av spesielt den ene ”tilretteleggingstimen” der begge innklagede aktører riktig boltrer seg i gjengjeldelser og represalier overfor meg etter at Nav-ledelsen har tvunget meg å gå tilbake til dem fordi jeg har innklaget dem til NAV, og deretter skrevet om det totale maktmisbruket på Aftenposten Debatt;

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=1&page=13

Jeg minner om at alle møtereferat, også dette, er sendt samtlige klageinstanser innenfor Nav (Ja, det er Nav- konglomeratet som sitter og behandler alle klager på dem selv). Samtlige klager og bevis er da også følgelig underslått og ignorert.

Det blir naturlig å knytte denne falske forklaringen til deres tilkjennegivelse overfor meg i ”tilretteleggingstimen” av 16.06.2008 om at de kjenner til alt jeg har skrevet om dem på Aftenposten Debatt, og at de med sine ”anbefalinger” om at jeg skrives ut av tiltaket har tatt utgangspunkt i dette. Begge de innklagede aktører opplyser meg i denne timen om at de vet alt om hva det er jeg har “bedrevet og skrevet på AD, men selv om de var klare over dette og tilkjennega at de ”følte seg uthengt”, så ville de bare la meg “få lov til å holde på”! Hvilket storsinn!

Her blir heller ikke opplyst meg og drøftet det som “tilrettelegger” rett etterpå anfører i sin “argumentasjon” for å skrive meg ut av tiltaket, det at jeg trolig bruker “all min tid til å klage på tiltaket” og at jeg derfor ikke klarer å “nyttiggjøre meg veiledningen”.  Snakk om å beskytte seg selv og sine ugjerninger på bekostning av en forsvarsløs kunde / bruker som ikke innehar anledningen til å forsvare seg mot spinnvill og samkjørt vilkårlighet satt i scene av uegnede aktører velsignet med ”offentlig ansatt, derav urørlig” – stempelet, der de anfører usannhet i protokoll.

“Veiledningen” som ble satt i scene ved hjelp av falske garantier, var jo i realiteten aldri annet enn en tillatelse til fritt å kunne utøve represalier i det monn som skulle til for samvittighetsløst å kunne kvitte seg med brysom bruker.

NAVs ledelse var mest sannsynlig inneforstått med at dette spillet for galleriet skulle bidra til å eliminere en ”brysom kunde” på enten den ene – eller den andre måten. Når jeg ikke ga innklagede aktører gyldige grunner til å kunne ”ta meg” på noe enda så hardt de forsøkte å provosere og påføre stort ubehag, var det bare for dem å ty til en ”backup løsning”; – “Konstruere en falsk rapport som fjernet hele ”ubehaget”.

Et av de “vektige” argumentene for å eliminere meg, var at jeg både skriftlig og muntlig tidligere hadde tilkjennegitt at jeg ikke ønsket å være i tiltaket. Tatt fullstendig ut av sin kontekst, så stemmer dette. Det kan leses allerede tidlig i artikkelserien “Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”. Det som blant annet kommer frem der, var at jeg tilkjennega dette muntlig allerede på møtet av 29.04.2008 og senere skriftlig, da aktørene beordret meg en kort frist å svare på om jeg “valgte å takke ja til et av deres tilbud”.

Da tilkjennega jeg skriftlig det samme som jeg ytret den gang – at jeg sidestilte “tilbudene” deres på lik linje med prostitusjon, siden det ene tilbudet jeg var tvunget til å godta for ikke å miste attføringen, var å gå tilbake til nettopp den aktøren jeg hadde innklaget for maktmisbruk.

Det skriftlige tilsvaret jeg mottok fra NAV rundt denne krystallklare orienteringen, var en total ignoranse og et fullstendig fravær av logisk kommunikasjon over min fortvilelse bak det jeg faktisk ytret. I en kort skriftlig tilbakemelding i et ubetalelig eksempel på når det unormale gjøres ”normalt”, TAKKER Nav – av alle ting – for bekreftelse på at jeg “valgte å ta imot det ene tilbudet”! Således ble jeg ført tilbake til de aktører jeg hadde innklaget.

I fortsettelsen informerte jeg kontinuerlig NAVs ledelse om at maktmisbruket bare fortsatte, og at represaliene haglet fra – ikke bare den aktøren jeg tidligere hadde innklaget, men også den personen jeg hadde innklaget denne til – vedkommendes sjef som ignorerte varslingen, og som NAV i fortsettelsen hadde innsatt sammen med vedkommende på videre “tilretteleggingstimer”. Jeg ba derfor ledelsen i NAV igjen og gang på gang innstendig om å få lov til å bytte til et annet og kvalitetssikret tiltak.

Ledelsen på sin side, fortsatte bare sin konsekvente ignorering av mine forsøk på kommunikasjon. Det som deretter tok plass, var at samtlige innklagede aktører både i NAV og OPT på intrikat og samkjørt vis klarte å få denne min ytterligere varsling til å slå tilbake som en boomerang på meg.

De valgte – avskyelig nok, å ta de fortvilte argumentene som jeg så ettertrykkelig hadde fremlagt både på møtet og i e-post fullstendig ut av sin opprinnelige kontekst, og ”oppgradere” disse til senere å regnes som ”gyldige påstander” i ”tilretteleggers falske “forklaring” som hun innleverte NAV og som NAV umiddelbart godkjente og la til grunn for å skrive meg ut av tiltaket;

”Søker tilkjennega både muntlig og skriftlig at Arbeid med Bistand (AB) ved OPT ikke var ønskelig fra hennes side, og at hun følte seg tvunget til å være i tiltaket”!

Alt er særdeles omstendelig forklart for Klagenemndene, men behørlig oversett og underslått. Jeg ble til alt overmål fratatt hele min Yrkesrettede attføring på bakgrunn av denne farsen hele 3 dager før denne orienteringen i det hele tatt var meg i hende! Går det an å bli mer ivrig i å eliminere en kunde av NAV?!

I tillegg har samtlige av de innklagede aktørene i NAV både behandlet, og skrevet under på avlag av tidligere klager jeg har sendt inn på dem. Min siste saksbehandler der fortalte meg til og med (i tapet telefonsamtale) at hun behandlet alle mine klager fra meg på etaten direkte ut fra min ”blogg” på Aftenposten Debatt! ”Hvis jeg hadde noe mer å tilføye i mine klager utover det jeg hadde skrevet i ”bloggen”, kunne jeg sende dette inn!!

Direktør Saglie ga fullstendig blanke blaffen i å ta tak i denne særdeles grove tjenesteovertredelsen også, men det var på dette tidspunkt forventet. Ufattelig, usannsynlig og utenkelig – ja, men bevis for dette har jeg også selvfølgelig på papiret, samt på båndopptaker og på CD. De jeg kjenner som har hørt på dette, har alle gitt seg ende over, men jeg kan dessverre ikke legge opptakene ut på nettet. Da vil antakeligvis denne bloggen bli fjernet.

Inkompetanse, vilkårlighet og maktmisbruk, er de ondene i samfunnet som er best beskyttet innad av et kollegialt og formidabelt antall aktører i sitt uvesen. Allmuen som ikke innehar ”monopol på” å uttrykke seg i det offentlige rom, er ufrivillig tvunget til å leve under en mange ganger kriminell og ondsinnet agering fra høyt betrodde offentlige tjenestemenn.

Kundene/brukerne er til sammenligning levnet null prosent hva gjelder både troverdighet og rettssikkerhet. Dette strider ettertrykkelig mot loven, som sier at et hvert menneske – uansett samfunnsposisjon har like mye rett til å bli hørt.

Her følger til sammenligning et lite utdrag fra hvordan NAVs kunder er forventet å bli møtt;

http://kommune.nav.no/binary/805381180/file

“(…) Rolle som veileder oppfølging Rollen vil være knyttet til nødvendig dialog med brukeren for å forstå og avklare brukerens situasjon. Veiledning vil bestå i å stille gode og relevante spørsmål, og å vurdere hva slags bistand brukerne kan få i NAV. Veileder skal ivareta systematisk oppfølging av brukere, virksomheter og eksterne og interne samarbeidspartner som har behov for det (…)”.

Brukerens muligheter og ressurser settes i sentrum. Brukere skal oppleve respekt og bli sett og hørt, tatt på alvor, og oppleve tillit til at her kan de få effektiv bistand til å løse enkle og kompliserte problemstillinger. NAVs visjon og verdier skal komme til uttrykk gjennom handling (…)”.

Slike ”overordnede føringer og retningslinjer” viser seg dessverre ikke å være annet enn den største svada og retorikk på papiret. Disse flotte og nøye utarbeidede teoretiske forsikringene som aldri følges opp i praksis med forsvarlig etterprøving i form av kvalitetssikringer, kroner kun bøtter med kull.

Her følger min klage i sin helhet til aktøren i OPT som fremsatte den falske forklaringen som stanset min Yrkesrettede attføring med øyeblikkelig virkning;

Til (…) med kopi til direktør ØØ, direktør Saglie, BB og LL. Oslo 21.07.2008

“De har oppgitt falsk forklaring til NAV, samt utelatt store og avgjørende deler av sammenhengen i det De rapporterer, i henhold til det som fremkommer i ”Melding om vedtak – Yrkesrettet attføring – avslag” datert 17.07.2008 som jeg mottar fra NAV 19.07.2008.Her stanses alle pengene mine siden fra tre dager tilbake; 16.07.2008 (…) ”.

07.07.08 mottok NAV Oslo Sør arbeid en sluttrapport fra OPT der de anbefaler at du skrives ut fra tiltaket da det ikke lenger anses som hensiktsmessig at du fortsetter i AB (Arbeid med Bistand).  Begrunnelsen er at du ikke pr d.d kan nyttiggjøre deg den veiledningen du får ved OPT. Du har blant annet ikke fulgt opp avtale om innsendt jobblogg til tilrettelegger hver fredag, og har heller ikke ønsket at tilrettelegger skal bistå med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne gitt deg hensiktsmessig arbeidserfaring” (…).

Jeg ønsker å underbygge mine påstander med dette;

Etter at ”tilretteleggingstimen” var over i vårt 3. møte torsdag 12.06.2008 hvor De og direktør (…) hadde utøvet grov sjikane overfor meg samt gjengjeldelser over ”mine skriverier i bloggen på Aftenposten debatt”, spør De meg om jeg fortsatt mottar reisepenger like før jeg går. Jeg trodde ikke at jeg skulle ha det for juni og juli, men vi kommer frem til at jeg allikevel skal ha det siden jeg er i OPT i sommermånedene. De ber meg se på hvor lenge det vedtaket varer. De sier at hvis det har gått ut på dato så må jeg si fra, da kan saksbehandler utvide vedtaket, fordi jeg jo har krav på det så lenge jeg er i Arbeid med Bistand.  Mitt spørsmål til Dem vil da være; Hvorfor anbefaler De meg å få utvidet søknaden om reisepenger hvis De allerede på dette tidspunkt har vurdert å skrive meg ut av tiltaket?

De må huske at det overhodet ikke tok plass noen flere ”tilretteleggingstimer” etter denne dagen før de siste 20. minuttene vi snakket sammen i kort møte på OPT 02.07.2008 hvor De fremholdt å sjikanere og manipulere meg på det groveste. Denne gangen på bakgrunn av Deres kjennskap til mine funksjonshemminger; høyt blodtrykk, som De valgte å sette i forbindelse med Deres påstand om at ”jeg ikke tålte diskusjoner” i en referering til forrige møte, og at jeg derfor sterkt måtte vurdere om jeg på grunnlag av dette mente at jeg var i stand til å arbeide i det hele tatt.

Timen i mellom var avlyst, med legeerklæring på at mitt blodtrykk var forhøyet etter siste møte med dere i OPT. Således hadde jeg vært utsatt for en sterk belastning, og hadde for første gang ikke fått søkt på jobber eller sendt jobblogg til denne timen noe som under normale forhold ville tilsagt en forståelse for dette.

Hvordan mener De på bakgrunn av disse fakta at De har kunnet sette frem noe som ellers må være en faglig og etisk korrekt begrunnelse for å utskrive meg fra tiltaket? Mener De at Deres mened inneholder overnevnte? Har De gitt meg et varsel på forhånd? I hvor lang tid har dere gått og samlet opp deres vurdering av at jeg ”ikke nyttiggjør meg tiltaket”? Ble Deres beslutning basert på kun den ene ”samtalen” vi deretter hadde av 20 minutters varighet? Var det i løpet av disse 20 minuttene De ”fant ut” at ”jeg ikke nyttiggjorde meg veiledningen jeg fikk i OPT”?

Hvorfor fortalte De meg ikke dette gangen før, samtidig som De anbefalte meg å søke om utvidede reisepenger? Dere har aldri forberedt meg på at dere kom til å avslutte tiltaket. Hvorfor velger dere å foreta et slikt grep rett inne i fellesferien i det hele tatt, når dere må ha kjennskap til at nå vil være et verst mulig tidspunkt med svært begrensede muligheter for meg å få tak i nødvendig assistanse for hjelp i den særdeles traumatiske opplevelsen dette er, å plutselig få beskjed om at jeg har mistet hele livsoppholdet?

De våger faktisk å oppgi som en av grunnene til at jeg skrives ut av tiltaket, nettopp det at jeg ikke har skrevet jobblogg. Hvorfor? Tidligere grunner til at jeg ikke fikk sendt inn jobblogg var at de selv sa at De satt og sendte meg den da jeg var i 1. møte med dere, men når jeg kom hjem hadde jeg ikke mottatt denne allikevel, kun en annen e-post som De også sa i møtet at De sendte over informasjon om når neste time skulle være. DEN kom frem. Jeg sendte allikevel inn 2 søknader på ”vanlig” måte til 2.møte, og sa at jeg ikke hadde fått til flere søknader da jeg nettopp hadde vært igjennom en voldsom belastning i et møte i Konfliktrådet. Jeg gjorde også oppmerksom på at jobblogg ikke var mottatt. Da ”sendte” De meg den en gang til mens jeg satt der. Denne mottok jeg heller ikke.

Før møtet 12.06.08, sendte jeg Dem opplysning om at De enda ikke hadde klart å sende meg jobbloggen. Jeg sendte derfor inn 3 søknader igjen på ”vanlig” måte, men De sendte meg også til slutt jobbloggen.Jeg ble så forvirret over at De i mellomtiden gjentatte ganger forklarte meg over e-post at De hadde sendt meg flere spørsmål og oppgaver jeg skulle gjennomføre til møtet 12.06.08. De er kjent med den omfattende informasjonen jeg sendte tilbake til Dem om at dette De påla meg absolutt ikke var mottatt.

Siden De og direktøren tilkjennega til fulle overfor meg i møtet at dere hadde lest alt om meg i bloggen min på AD, viser jeg til møtereferatet som er gjengitt der fra 12.06.08. Der kommer hele problemstillingen frem, over ”skjult” informasjon fra Dem i en tredje e-post De aldri hadde oppgitt til meg at De hadde sendt.

I Deres opplysninger til meg kom kun frem at De hadde sendt to e-post som jeg riktig nok hadde mottatt og ga tilbakemelding om, men der sto ingenting om oppgaver. Således orket jeg ikke å føre jobblogg i mine bestrebelser på å i det hele tatt fatte hva det var jeg var pålagt å gjøre (det kan være at jeg glemte det og), men slikt kan forekomme når man blir satt fullstendig ut.

Det første De spurte om i neste møte, var om jeg hadde gjort oppgavene jeg skulle gjøre ”til i dag”. Så følger omfattende trakassering som tilkjennegjøring av fraværet av informasjonen jeg ikke har mottatt gir innpass til. På slutten av Deres ”forklaring” på at denne var sendt til feil e-post adresse”ved en ren tilfeldighet”, innrømmer De at De underveis hadde oppfattet at jeg faktisk ikke hadde mottatt informasjonen, men at De tenkte at De ikke ”gad” å sende meg forklaring, fordi De mente at dette kunne vi heller ta muntlig i møtet i stedet for.

De uttalte dog at De tok selvkritikk på at De ikke hadde skrevet tilbake og opplyst meg om det. Hvorfor startet De da møtet med å spørre meg om jeg hadde utført oppgavene jeg hadde blitt pålagt?

På slutten av det samme møtet 12.06.08 opplyser ØØ overfor meg før han går, at ”Det er NAV som bestemmer om du skal være her i dette tiltaket eller ikke”. Faktum viser seg å være tvert i mot. Det er nettopp dere i OPT som har hatt myndighet til å få stanset min deltakelse i tiltaket. Kan De forklare meg hvilke av disse opplysningene som vil inneholde sannheten?

Deretter har De informert NAV som en grunn for utskriving av tiltaket, at jeg ikke skal ha ønsket at tilrettelegger (Dem) skal bistå meg med å finne en egnet arbeidstreningsplass som kunne ha gitt meg hensiktsmessig arbeidserfaring. Dette medfører ikke riktighet.

I hvilket av møtene skal denne angivelige kommunikasjonen ha tatt plass?  På hvilken måte og i hvilken sammenheng fremsatte De denne påståtte informasjonen overfor meg? Hva mener De at jeg konkret svarte på dette spørsmålet? Var ØØ til stede som ”vitne”? Dette spør jeg om, fordi at De med denne falske påstanden har klart å ødelegge svært mye for meg. Konsekvensen av deres påstand, er at jeg har blitt fratatt hele mitt livsoppholdsgrunnlag med øyeblikkelig virkning. Jeg håper at De forstår hvor alvorlig situasjonen er, og det kommer til å bli rettssak. Dette til ren orientering.

Det som har blitt sagt på møtene vedrørende arbeidstrening, er at metodene dere bruker for å få arbeidssøkere ut i arbeid, er lagt opp individuelt for den enkelte person. ”Man” kan finne en arbeidstreningplass hvis dette skulle være aktuelt, eller så kunne ”man” fortsette å søke på jobber. Dette forklarte De for meg, etter at jeg tilkjennega for dere at RR hadde forklart meg i møtet på Nordstrand trygdekontor 29.04.2008 at jeg heretter ikke skulle behøve å sitte inne på et kontor med Dem og den andre personen som ville være til stede, men at vi nå ”skulle ut i felten og søke arbeid”!De sa at dere ikke kjente til utsagnet, og at det uansett ikke var slik det var. Møtene skulle fortsatt foregå inne hos OPT.

De kom med et eksempel i forbindelse med dette, at hvis det var slik at jeg hadde sagt til Dem at jeg ønsket å for eksempel jobbe i kantina til Statens Vegvesen, da kunne vi dratt bort dit for å se på lokalitetene. De forklarte meg at DA hadde vi bedrevet oppsøkende virksomhet. Men for meg som ønsket en kontorjobb sa De, så ble det ikke aktuelt å reise rundt, fordi ”et kontor var et kontor”, og at det ikke var så veldig mye mer å si om det. Det eneste å se på i et slikt tilfelle, ville være området, altså om det ville være enkelt å nå arbeidsstedet med trikk buss eller lignende.

Dette var dette som ble diskutert i forbindelse med ”arbeidstreningsplass”.

Som De ser, så kan ikke noe av det som her ble sagt og som jeg refererer, knyttes til deres påstand som har bidratt til å stanse pengene mine med øyeblikkelig virkning rett inne i fellesferien. Jeg hadde akkurat søkt på kjøp av bolig med bakgrunn i at jeg har et vedtak som tilstår meg yrkesrettet attføring ut år 2010, samt at jeg er arbeidssøker. Det var avgjørende viktig for meg å få tilslag på dette, og min lege har også forklart Boligkontoret at jeg må ha permanent bolig fordi helsen min ikke tillater meg å flytte rundt mer. Min leiekontrakt her jeg bor, går ut ca. 15 november d.å. noe som både OPT og NAV kjenner til fra langt tidligere i oppgitte helseopplysninger, samt uttalelser rundt dette i møter.

Jeg forklarte dere også at jeg var sterkt redusert etter møte i Konfliktrådet. Utfallet av søknaden var selvfølgelig ikke kjent på dette tidspunkt, men øyeblikkelig stans i Attføringen har medført at søknaden blir stanset allerede før den er behandlet da jeg nå ikke lenger har inntekt i noen form.

Jeg vil således ikke ha noen muligheter i det hele tatt for å få lån til bolig i dag. Deres mened avstedkommer derfor dramatiske konsekvenser for min totale livs- bo- jobb og helsesituasjon, og jeg oppfordrer Dem sterkt til å revurdere de uttalelsene De har kommet med til NAV som har klart å stanse min attføring med øyeblikkelig virkning.

Dette har De klart å avstedkomme selv om De er på ferie, og jeg forventer således at De vil gi meg et øyeblikkelig tilsvar på denne klagen på alle punkter, og over min e-post. Takk”. Med hilsen Jeanine.

(Alt jeg her refererer til, er utfyllende forklart i flere tråder, blant annet på Nav-gruppa på Facebook hvor jeg er en av administratorene);NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned;

http://www.facebook.com/group.php?gid=24884305086&ref=mf#/group.php?gid=24884305086

Kopi av dette brevet ble samtidig sendt til direktør Saglie, direktør for OPT, min daværende saksbehandler BB og en person til. Orienteringen ble deretter sendt til samtlige klageinstanser, også til Klagenemnda i Kristiansand. Overalt, har denne essensielle informasjonen (med omfattende tilleggsforklaringer) blitt underslått og tiet fullstendig i hjel!

Allmuen ser altså ikke ut til å være beskyttet av et snev av rettssikkerhet, og et hav av argumenter og kritikk som måtte tilkjennegjøres overfor grove overtramp begått i det offentlige knebles resolutt, og lagres forsvarlig i et samkjørt kollegialt overformynderi der aktørene selv ser ut til å være godt kjent med at slike varsler kun vil “brenne ut” av seg selv innbyrdes og som oftest aldri nå fram til domstolene!

Utmattelsesteknikker florerer.

All makt er gitt etatene, men en slik agering som jeg viste i artikkelserien kan ikke gå upåaktet hen. Det er krystallklart at jeg ikke er den eneste som har blitt rammet av et slikt utstrakt og vilkårlig maktmisbruk. Her må en omfattende kvalitetssikring settes inn, og det er meg helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.Handlingsunnlatelsen – selv når de langt over 100 makttoppene som har mottatt informasjon om maktmisbruket og derav sitter inne med bred kjennskap til at forhold som beskrevet tar plass i utstrakt omfang og har gjort det lenge – viser mer enn alle store og godt betalte svadatunge “politisk korrekte” ord og løfter, at allmuen når alt kommer til alt, bare blir sett på som “røkla” og kan seile sin egen sjø i kaoset som oppstår og handlingslammelsen som inntreffer når man erfarer at det slett ingen hjelp er å få.

Vi er altså ikke en gang verd en solid og betryggende kvalitetssikring, og informasjon rundt uakseptable og mange ganger kriminelle forhold som vist, ties bare resolutt i hjel. Ingen anstrengelser kreves fra Makten.

Ved å bruke min sak som et kontinuerlig eksempel på hvordan uvesenet holdes i hevd, håper jeg at avsløringene på sikt vil kunne avstedkomme store forandringer for alle dem som ikke orker å gå gjennom en slik totalt ugjennomtrengelig kanossagang men som får livene sine ødelagt i stillhet. Omfanget av overtrampene er kolossale, og må nå endelig frem i lyset og bli gjort noe med.

Diktet av Bjørneboe ”Ti bud til en ung mann som vil frem i verden” kan ikke gjentas for ofte, nettopp fordi allmennheten i årevis har blitt utsatt for det største svik bak fagre ord og tomme løfter, frontet av innstuderte festtaler som honoreres med gods, gull og de største privilegier til de av oss som har fått makten til og definere språket, men som unnlater å forvalte det krevende og viktige embetet de er betrodd med etikk, moral, normal anstendighet og ansvarlig skjønn;

I
“Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid”.

- Etter min mening er dette den beste analysen som noensinne er foretatt vedrørende samfunnets karakterløse sorte får, som bidrar til å opprettholde en syk og deprivert samfunnsstruktur gjennom en kostnads- effektiv offentlig forvaltning som målbevisst sprer sin uhyggelige gift på bekostning av menneskeverdet.

Utdrag fra Del.1;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

“(…) Det hele blir ganske stygt på telefonen. NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen som vil ha følgene sitat på trykk: ”NAV
kan ikke stå inne for det som står i artikkelen”. “Vi skal trykke saken likevel”. Det vi ikke vet er at vårt vitne i saken nå innkalles i all hast til kommunen, uanende om hva som venter ham, går han alene. Så kommer dødsstøtet.

Klienten sender følgende tekstmelding
til journalistens mobil: ”Dere må stoppe artikkelen“.

Vi ringer klienten tilbake, en psykiatrisk sykepleier tar hans telefon og spør om artikkelen er stoppet, hun vil ikke oppgi navn når journalisten spør, men gir telefonen til klienten. Journalisten sier til klienten at han skal svare kun ja eller nei på følgende spørsmål i telefonen.
– Har du blitt presset til å sende tekstmeldingen?
– Ja, svarer han (…)”.

Ved en ren tilfeldighet fant jeg lagret på min PC store deler av resten av den særdeles stygge overgrepssaken som jeg satte inn i Del.1, som ellers har blitt slettet fra samtlige søkemonitorer på nettet etter det jeg har forstått. Her er den;

“Rådmannen ber om tilsyn”

Vi må kreve full åpenhet

”Freddy de Ruiter, Ap, sier han gjennom en årrekke har fått henvendelser fra mennesker som hevder at de har blitt trua av folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder som indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende.

- Det skal være fullstendig åpenhet. Maktmisbruk og trusler bør få konsekvenser. Hvis det er noen som helst mistanke om tvang eller skjulte beviser, bør dette granskes og også politianmeldes, sier de Ruiter.

Ytringsfrihet

Han mener det skal utrolig mye til for å stoppe en artikkel fra pressen.
– Vi må være systematiske og bidra til å bedre systemet.
Et system som skal være til hjelp for personer, det skal ikke være slik at man føler seg motarbeidet, sier han.

De Ruiter mener personer som motarbeider ytringsfriheten bør finne seg noe annet å gjøre.

– Gjennom mange år har jeg fått henvendelser av mennesker som hevder at folk i offentlige lederstillinger i Aust-Agder indirekte eller direkte misbruker makten sin på en måte som oppleves som truende, sier stortingsrepresentanten hardt.

Ukultur

Han mener Aust-Agder preges av en ukultur, men det er ikke det eneste fylket, påpeker de Ruiter. Generelt tror han det offentlige har en lang vei å gå.
– Få kjenner til aktuelt lovverk. Alle skal ha en mulighet til å påpeke feil og mangler ved et system, rett til å si ifra. Hvis man får saken inn i rettsapparatet står menneskets rettssikkerhet meget sterkt hvis de har opplevd en hendelse der de føler de har blitt truet til taushet. Derfor er det viktig at så mange som mulig sier ifra, mener han.

– Jeg har tro på ytringsfriheten. Vi trenger et bedret system. Ledere
må tørre å være åpne, evne og håndtere kritikk og åpne for innsyn, særlig i tilfeller der vedkommende ønsker det selv.

Mange mener politikere ikke skal ha en mening om temaet, men vi må bry oss, tørre å ta standpunkt i saker, også innen forvaltning på statlig, regionalt og lokalt plan. Vi må bry oss, og hvis ledere gjør feil må de være ydmyke, avslutter de Ruiter”.

“Presset til taushet”

Bruker sykdommen til egen fordel.

”Leder for Mental Helse Arendal, Morten Gård, synes håndteringen av saken til vårt vitne er en skam. Han er meget kritisk til både NAV og kommune i saken til klienten.
Det må være lov å sette spørsmålstegn ved en organisasjon som ikke fungerer for brukeren, hva er det de er så redde for, spør han. Gård har førstehåndsinformasjon om at vårt vitne ikke er den eneste som har møtt et skremmende NAV.
– Det går ikke an å ture frem på denne måten.

Hvis vi stiller kritiske spørsmål til NAV, gir det dem rett til å bryte ned et menneske, spør han igjen og legger til at deres arbeid er å bygge opp personer. Han spør også hvor det er blitt av taushetsplikten mellom kommune og NAV.
Kan noen bare ringe seg imellom å snakke om en person, fordi han har tatt kontakt med en journalist? De rotter seg sammen, mener Gård som sier de alt for ofte bruker sykdommen til psykisk syke som et skjold til egen fordel.

Møtet med NAV avvæpner alt mot for å finne veien til mestring,
det skal jo være omvendt, sier hun og legger til, når du trekker
kølapp, står der blottlagt og møter et kaldt menneske, da føler du deg liten, avslutter hun”.

(Jeg anfører): Videre i artikkelen, kommer det frem at en rekke politikere ble stilt spørsmål rundt denne konkrete saken. Tilbakemeldingene som følger er svært varierende, fra de mest oppegående handlingsrettede og imøtekommende, til de som velger å utvise den største unnfallenhet og motvilje; Alt fra de som har vært bortreist på ferie og tilsynelatende ser ut til å ha glemt sine leseferdigheter, til de som skriver rett ut at de overhodet ikke ønsker å kommentere saken.
Her får man i alle fall et godt innblikk i ”hvem som er hvem”, og jeg merker meg navnene i rødt på de sistnevnte;

Senterpartiet (til slutt) ”utmerker” seg særdeles negativt, der de i sitt tilsvar velger å lene seg på ren plankekjøring med avvæpnende retorikk, i sitt forsøk på å manipulere fokus dit hen at det monumentale overgrepet som tok plass, i all hovedsak angivelig måtte skyldes ”underbemanning”!

“Flertall krever granskning”.

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3494

Tilbakemeldingene fra politikerne;

1: Jeg har 20 år bak meg i psykiatrien. Generelt er det meget lett å ta fra mennesker med psykiske lidelser deres meninger og sannhet, som kan og
ofte er annerledes enn andres. Men etter min mening er hver enkelts mening og sannhet riktig for den det gjelder. Den skal respekteres.

Høflighet og respekt er en selvfølge. Det er også viktig å hjelpe folk i forhold til deres egne behov. Det er ofte en god begynnelse. Det er fint at Arendals Tidende ikke stoppet saken. Åpenhet er en selvfølge. Departementet har også pålagt NAV og hjelpe til slik den enkelte vil og ønsker. Så hvis en person kommer til NAV må de gi ”kunden” et skikklig tilbud.

Det å bli truet av noen i offentlig og privat sektor hører ikke hjemme noen plass.

Husk han som var høyrøstet inne på NAV. Han fikk 5000 i bot. Hvor stor må boten bli for de som truer mennesker som kommer for å få hjelp.

2: Saken er alvorlig, jeg mener likevel at de impliserte parter kan ordne opp selv nå som slike saker er mer offentlige. Jeg mener politikerne i Arendal, fylket og stat må prioritere psykiatri. Nå har vel prioriteringen vært bygg og anlegg. Nå må det bevilges penger til aktiv behandling slik som mennesker med psykiske lidelser ønsker.
Eldrup Hansen, Ap, Arendal Bystyre

1: Hvis det stemmer det som står i artikkelen er dette en meget alvorlig
sak. Avisen må ha rett til å skrive hva den mener er viktig at leserne bør vite. Farer den med direkte løgn må den stå for dette i ettertid. Den må følge god presseskikk.
2: De påstandene som kommer opp i nevnte artikkel må granskes av et nøytralt organ. Folk skal ikke presses til taushet av det offentlige.
4: Hvis det stemmer som avisen påstår er dette ingen sak som bare skal løses mellom avisen og de offentlige organer som er nevnt, da er det en sak hvor alle forhold må lagges på bordet uten at det går ut over taushetsbelagte forhold og personvernet. Kommunens ledelse må kunne komme med sin versjon av saken.
6: Freddy de Ruiter er en politiker som tar folk på alvor, og jeg tror nok han har sendt uro-meldinger lengre opp det politiske systemet.
7: Som folkevalgte er vi også arbeidsgivere for de offentlig ansatte, og det er vår plikt å høre på dem før vi tar stilling til det avisen påstår.
Ole Mikalsen, Ap, Aust-Agder Fylkesting

1: Er sterkt i mot møter i lukkede rom, det er uheldig for kommunens rykte.
2: Svaret er NEI. NAV må gå i seg selv og granske sine rutiner.
3: Løses av de som er involvert i saken og ikke trekke inn eksterne elementer.
4: Siden kommunen allerede har involvert seg i saken må de være med på opprydningen.
6: Freddy de Ruiters utsagn er meget skremmende. Som politiker har jeg også hørt liknede uttalelser så det er på høy tid å få denne saken opp i lyset.
7: NAV- må gjennom en nøye granskning for å få prosessene på plass.
Kåre G. Knudsen, Pp, Arendal bystyre

1: Hvorfor i all verden skal de stoppe denne viktige saken. Det er på tide at den blir “rusket” opp i. Det klages over NAV over det ganske land.
2: NAV må granske sine rutiner bl.a. for å se om de har rett person på rett sted.
3: Blir det offentlig granskning av denne saken må den granskes av en ekstern gruppe. “Ikke bukken til havresekken”. Skjønner ikke hvorfor denne saken er oppstått. Pressen fikk adgang til møtet (hvorfor ikke- NAV burde jo ikke ha noe å skjule eller hva?)
4: Ellers siden det nå er blitt en sak bør den løses av de som er involverte i saken.
5: Siden kommunen allerede har involvert seg i saken må de være med på “ryddeprosessen”. 6: Freddy de Ruiters utsagn er meget skremmende. Jeg kan bare bekrefte at jeg også, som politiker, har fått mange henvendelser i forhold til NAV.
7: Det er tydelig en stor jobb som må gjøres her. Man må komme til bunns i saken og sørge for at denne klienten får en rettferdig oppfølgning og at slike episoder ikke skjer igjen. Håper han får en beklagelse fra NAV.
Ingrid Skårmo, Frp, Arendal bystyre og Aust-Agder Fylkesting

1: Vanskelig spørsmål. Ja, hvis formålet var å løse saken internt.
4: Det beste er at dette løses internt. Hvis det ikke lar seg gjøre, så får man vurdere hva som skal gjøres. Forstår at dette er ikke et enkelt tilfelle, så det er fint det settes fokus på utfordringene. Men det kunne vært ønskelig at det ble gjort på en annen
måte. Det kan jeg ikke uttale meg om. Det viktigste er at det blir en god løsning.
6: – Da regner jeg med at han har fulgt opp dette, og gjort noe med problemene for lenge siden.
7: – Få en god løsning for alle de det gjelder. Men det betyr ikke at alt skal ut i det offentlige rom.
Tone Helene Strat, Krf, Arendal bystyre og Aust-Agder Fylkesting

1: Nei. Det er helt uholdbart å forsøke å stoppe den frie presse på en slik måte. Jeg er skuffet og overrasket over måten de har opptrådt på.
2: Denne saken er så alvorlig at den bør granskes. Maktmisbruk som dette må få konsekvenser.
3: Jeg tror det vil skape mer tillitt til systemet om man slipper inn eksterne granskere.
4: Dette er ikke en intern sak. Dette handler om en ukultur i offentlig forvaltning som må brytes ned. Offentlig forvaltning er til for å hjelpe mennesker. Det vi er vitne her er det stikk motsatte, derfor er saken alvorlig.
5: Jeg forventer at administrativ ledelse i kommunen tar tak i dette.
6: Det er ikke overraskende. Jeg har selv også fått mange hendvendelser knyttet til liknende saker. Denne konkrete saken er nok dessverre bare et tilfelle i en lang rekke av overgrep gjort av autoriteter i offentlig forvaltning.
7: Nå må vi først få en gransking, og få på bordet hvordan saksbehandlerne i NAV håndterer sine klienter. Deretter må vi få oss forelagt en rapport, og da vil vi kunne se hva aktuelle tiltak vil kunne være.
Gjermund B. Røysland, Ap, Arendal bystyre

1: Ytringsfriheten er noe av det viktigste menneske kan ha, og det er helt sykt at offentlig ansatte kjemper mot den.
2-3: Dersom det er riktig, at kommunen har prøvd stoppe saken, kan ikke kommunen ha noe med en slik granskning gjøre. Selvfølgelig må saken granskes.
5: Ja, og den bør inneholde en beklagelse.
6: Da syns jeg han har vært feig som ikke har tatt det opp. Han er stortingsrepresentant, og har således stor tyngde. Hvis jeg hadde fått slike henvendelser, hadde jeg tatt det opp med en gang.
Åshild K. Haugland, Frp, Arendal bystyre

1:Det var feil av Rådmannen og hans medarbeidere å prøve å stoppe innlegget i avisa!

2:Denne saken kan IKKE Arendal kommune granske selv. Dette er bare EN av mange saker! (Flott)!

3:Så lenge personen det er snakk om ønsket å ha pressen tilstede og saken er løftet ut må den behandles deretter. Full åpenhet dersom det gagner brukere av NAV. Ledelsen må ta det som har skjedd i denne saken tungt innover seg fra a – å. Saker må ikke behandles på en slik måte. Det er under enhver kritikk!
5:Ledelsen må legge seg fl at og si at vi skal gjøre alt vi kan for å hjelpe til
i denne saken samt å legge til rette for at andre ikke skal oppleve noe
liknende!
7:Det er viktig at kommunen, fylket og Stortinget ser på NAV på nytt. Denne saken er bare en av mange. Møte med NAV er en påkjenning for mange. Det skal det jo IKKE være. Politikerne må ta affære sammen med ledelsen i kommunen – Stortinget. Slike forhold kan vi ikke være bekjent av å leve med i Norge!
Knut Mørland, KrF, Arendal bystyre

1:Min kjennskap til saken er kun gjennom Arendals Tidendes beskrivelse.
Jeg har derfor ikke tilstrekkelig faktakunnskap til å “dømme” i denne
saken. På generelt grunnlag mener jeg det er viktig å verne om ytringsfriheten. Dersom enkeltmenneskers rett til ytringsfrihet blir krenket av for eksempel offentlige instanser, er dette ikke akseptabelt. Det er i så fall bra at media avdekker slike forhold.

2: Som fylkestingspolitiker kan jeg ikke se at Aust-Agder fylkeskommune skulle være part i denne saken, ei heller som kontroll- eller tilsynsmyndighet. Det må etter mitt syn derfor være opp til de involverte parter å vurdere videre oppfølging av saken.
Tellef Inge Mørland, Ap, Aust-Agder Fylkesting

1-7: Jeg har vært bortreist de siste dagene og har derfor ikke fått lest
noe om denne saken. Har fått vite at gruppelederen i Venstre i Arendal har
bedt om en redegjørelse i førstkommende møte i omsorgskomiteen. Hva vi i Venstre vil gjøre med saken er avhengig av de opplysningene som fremkommer der.
Marianne S. Lyngvi, V, Aust-Agder Fylkesting

1-7: Saken er interessant, men det må bero på en misforståelse at dette sendes til fylkestingets medlemmer. Vi er ikke ansvarlige for NAV Fylke. Jeg synes derfor ikke det er naturlig for meg som fylkespolitiker å uttale meg.
Jon Olav Strand, KrF, Aust-Agder Fylkesting

1-7: – Jeg må tilstå at jeg har ikke fått lest lørdagens avis særlig godt. Jeg har også vært opptatt . Jeg synes derfor ikke jeg har anledning til å svare nå – fristen er for kort og jeg for dårlig forberedt! Selve saken dere reiser er viktig for samfunnet vårt.
Yngvar Langås, Ap, Arendal bystyre

Sanjin Salahovic, uavhengig representant i bystyret, har svart med
en kronikk som kan leses på våre meningssider i neste utgave.
1-7: Som kommune og fylkespolitiker har jeg stor tro på NAV reformen og
håper at vi sammen kan lykkes for å få dette til å fungere. NAV-kontorene er sentere for tjenester levert av stat og kommune og er ikke på noen måte en aktuell sak for oss som fylkespolitikere å gå inn i.

Derimot vil jeg som kommunepolitiker kunne ha synspunkter i egen kommune.
Sakene som behandles der er sammensatte og ofte vanskelige saker, og det ligger mange opplysninger til grunn for behandlingen og det endelige resultat. Sakene skal behandles med stor respekt for personvernet både for brukerne og de ansatte. Det er derfor heller ikke mulig eller riktig å kommentere denne saken. Høyre er klar på at det må settes inn store ressurser på å hjelpe brukerne av trygd og sosiale tjenester vekk fra den situasjonen de er i. Vi vil at alle skal få en reell mulighet.
NAV er således en god mulighet ved at brukerne møter et samlet virkemiddelapparat på ett sted. Det er viktig at alle opplever samtaler her preget av gjensidig respekt og vilje til å finne individuelle og gode løsninger.
Arne Thomassen, H, Aust Agder Fylkesting

1:Jeg har vært bortreist på ferie hele uka og etter en kort gjennomlesning
i dag finner jeg det vanskelig å gi et klart svar på om dette er rett eller galt. Generelt må det være særdeles viktige og spesielle grunner for å stoppe avisen i denne saken.
2: Saken bør absolutt gås grundig gjennom for her må det ligge noe bak som ikke er kommet fram.
3: Dette er en prinsipiell sak, og derfor ikke bare et internt anliggende.
4: Kommunen får selv bestemme hva de vil gå ut med på egenhånd. Ingen i det offentlige må selvfølgelig misbruke sin makt!
5: Alle involverte inkl. avisen må sette seg ned sammen for å bli enige om hva som er sagt og ikke sagt i denne saken, og så få alle opplysninger på bordet.
7: Etter det bør alt som kan off. gjøres uten å skade noen, off. gjøres.
Fylkesvaraordfører i Aust Agder Fylkesting, Oddvar Skaiaa, KrF

1: Det er viktig at pressen setter søkelyset på eventuelle mangler innenfor offentlige systemer. Ytrings- og pressefriheten skal stå sterkt, men den bør ikke bli brukt til å krenke andre. Jeg mener imidlertid ikke det er riktig av meg å uttale meg så veldig spesifikt om denne konkrete saken, uten å ha tilstrekkelig informasjon fra begge parter.
2: Noen generelle refleksjoner: Det er en forutsetning at alle, uavhengig av bakrunn og livssituasjon, skal bli møtt med respekt og likeverd i det offentlige systemet, og spesielt innenfor et apparat som er til for å hjelpe dem. Det er ikke riktig at man skal bli presset til taushet. Hvorvidt dette har skjedd slik det kommer frem i artikkelen lørdag, kan jeg ikke uttale meg om, da jeg hverken har tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon eller har hørt saken fremstilt fra alle involverte parter.
3: Ellers bør det være positivt for både klient, NAV og kommunen at saken belyses videre, og at eventuelle saksbehandlingsfeil blir rettet opp i. Det bør tilstrebes så mye åpenhet som mulig, utenfor det som innbefattes av taushetsplikten.
Line Haugland, Ap, Arendal bystyre

Jeg ønsker ikke å kommentere saken.
Kristoffer Lyngvi, H, Fylkestinget

1:Det som er av prinsipielle deler av saken bør fram i lyset og skal ikke stoppes. Det som er av personlige og spesielle sider av saken skal beskyttes. Dette er et ansvar som spesielt leder av NAV har. Det er riktig å beskytte de som føler seg urettmessig behandlet av NAV og NAV må kunne tåle slik kritikk.
2:Saken bør belyses av to grunner. Den personen det gjelder, bør få rettferdiggjort behandlingen og beskyttes videre. Det er naturlig at en slik ”sak” blir gransket når den har kommet fram i lyset. Det er da fruktbart at dette skjer gjennom en høring hvor flere enn partene som er involvert blir trukket inn. Dette mener vi man kan få ved en høring for å belyse forholdene ved NAV.
3:En gransking må skje av fagfolk utenfor etaten og kommunen. Det er viktig å få en kvalitetssikring av det som skjer og som har skjedd i prosessen ved saken.
4:”Saken” som er framstilt kan mest fruktbart skje gjennom de interne prosesser som NAV følger. Det som er saken er organiseringen og arbeidet innenfor en etat hvor slike saker daglig er en vanskelig utfordring for de ansatte. Og da får den offentlig debatt mulighet for å bedre klimaet i slike ”saker”.

5:Det bør i tilfelle være den politiske ledelsen som tar i temaet slik at vi kan diskutere dette i det åpne rom og ikke belaste sterkere de som er i ”saken”.
6:Kommentaren fra de Ruiter er et forsøk på folkeliggjøring av sin posisjon som politiker og urettmessig anklage offentlig ansatte. Vi vet og erfarer at de som jobber i NAV-systemet har mange vanskelige oppgaver og gjør en god og viktig jobb.
De kommer selvfølgelig i situasjoner hvor mottager eller brukere opplever det som maktmisbruk å bli fortalt hvilke rettigheter som finnes eller budsjetter som må følges. Likevel frigjør dette ikke for å ta menneskelig avgjørelser slik at det blir til å leve med for brukerne. Men det mener vi skjer i vårt NAV. system i dag. Og hvis ikke må en høring avsløre det.

7:Vi mener vi må ta utgangspunkt i to prosesser Omorganisering av NAV-tjenesten må evalueres. Partene har sjelden fordel av offentliggjøring av vanskelig og konfliktfylte saker hvor menneskelig forhold står i fokus. Dette gjør at det må fokuseres på høring. Det er viktig at Arendals Tidende tar opp slike tema og driver en kritisk gjennomgang av ting som skjer. Vi er derfor interessert å følge opp arbeidet og trekke det fram i lyset og den politiske debatt. Men håper at personer som kanskje er i en vanskelig situasjon fra tidligere, blir beskyttet i denne debatten.
Rune Sævre, SV, Arendal bystyre.

Etter deadline, tirsdag morgen ankom dette svaret på spørsmålene stilt i saken fra Sp.-: Senterpartiet har valgt å komme med et felles svar på deres henvendelse. Generelt mener vi media skal være litt forsiktig med saker som er underlagt taushetsplikt, som denne, da ingen i “systemet” kan ta til motmæle og evt.. korrigere noe av det som kommer frem (pga. taushetsplikten de har). Vi kjenner ikke denne saken fullt ut fra begge sider, men dersom saken er slik den er framstilt, kan det virke som om det er grunnlag for at saken granskes i et dertil egnet organ. Det som helt tydelig kommer fram av saken er at det her er underbemanning. Vi mener det er noe av det viktigste å følge opp videre, – rett tidig saksbehandling og oppfølging må være på plass. Manglende ressurser og frister som ikke holdes er ikke holdbart.
Tarald Myrum, Aud Angelstad og Kåre Gunnar Fløystad i Senterpartiet.

Del 1. følger her;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/130/

Denne saken som har blitt sendt meg, er såpass grotesk at jeg fullstendig mangler ord. Jeg legger den derfor bare rett og slett frem, og håper at så mange som mulig ønsker å lese hva som foregår i Norges “lukkete virkelighet” og at makttopper i vårt samfunn nå endelig kan vise vilje til å gjøre noe konkret for at svakere stilte grupper i samfunnet skal kunne bli omfattet av selvfølgelige rettigheter, som det å bli inkludert i og beskyttet av den rettssikkerhet som andre og “bedre stilte” tar for gitt. Man kan ikke lenger bare sitte og ikke bry seg så lenge uretten ikke rammer en selv! De aktører som velger å misbruke sin makt, sitter trygge, uangripelige og kapitalsterke i et godt sammensveiset kollegiat.
- Den andre part gjør det ikke!

Jeg har dessverre bare lagret noen få utdrag fra artiklene. Disse er nå nemlig slettet fra samtlige søkemonitorer, det går ikke lenger an å klikke seg inn på dem. Sterkt bekymringsverdig!

Det kan mange ganger være vanskelig for uegnede aktører å se seg selv i speilet. Noen evner slett ikke å begripe at det de gjør er galt, mens andre rett og slett har funnet sin “rette hylle” her i livet, hvor mest mulig skadevolding i kraft av sin stillingsposisjon er et mål. Man lever ut sine avvik, og er strålende fornøyd med det.

Når en da opplever at man gang på gang slipper unna med maktmisbruket man utøver, vil dette – som mange andre grenser en overtrer ustraffet – lede til et nærmest euforisk velbefinnende, og en falsk følelse av at man kan utrette akkurat det man ønsker – hva det nå enn måtte være av grove overtredelser av både etikk, moral og lover.

Dette innlegget ble satt inn i min tråd; “Kritikk av NAV skjules“, 26.05.2009.

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=8&ThreadID=246936&s=&page=16

I dag da jeg skal gå inn og trykke på lenkene til artiklene, oppdager jeg altså at disse er uvirksomme. Jeg setter allikevel inn to av lenkene i sin helhet som jeg hadde lagret fra tidligere;

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3491

http://www.arendalstidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3493

Del 1 av 2;

“Presset til taushet”
Av Camilla Glad Mitic`, 01.11.08

“Etter en konkret sak knyttet til et gjelds offer var Arendals Tidende til stede under et møte i NAV. I ettertid prøvde NAVsjefen, pressesjefen i NAV Aust-Agder og rådmannen i Arendal kommune å stoppe artikkelen, som var planlagt trykket i denne ukens tirsdagsutgave. Vi nektet (…).

Her følger et utdrag av det utrolige dramaet som utspant seg og som står og lese midt i artikkelen;

“(…) Pressesjefen truer og sier: ”Du gjør det ikke, du stopper den artikkelen og du har ikke hatt et intervju med meg”. Hun sier også at hun selv er tidligere journalist og at vi ikke har rett til å trykke det som kom fram under møtet. Redaktøren bestrider dette og sier han vil ta en selvstendig avgjørelse.
Det hele blir ganske stygt på telefonen. NAV-lederen i Arendal får anledning til å kommentere de ”feil” han mener det er i stykket, han ringer pressesjefen igjen som vil ha følgene sitat på trykk: ”NAV kan ikke stå inne for det som står i artikkelen”.
“Vi skal trykke saken likevel”.

Det vi ikke vet er at vårt vitne i saken nå innkalles i all hast til kommunen, uanende om hva som venter ham, går han alene. Så kommer dødsstøtet.

Klienten sender følgende tekstmelding
til journalistens mobil: ”Dere må stoppe artikkelen”.

Vi ringer klienten tilbake, en psykiatrisk sykepleier tar hans telefon og spør om artikkelen er stoppet, hun vil ikke oppgi navn når journalisten spør, men gir telefonen til klienten. Journalisten sier til klienten at han skal svare kun ja eller nei på følgende spørsmål i telefonen.
– Har du blitt presset til å sende tekstmeldingen?
– Ja, svarer han.

Vi stopper artikkelen, trekker den tilbake fra pressa og venter. En halvtime senere ringer vi vår kilde, han gråter i telefonen, er langt nede.
Har de presset deg, spør vi på ny.
– Jeg følte at jeg var presset til å sende tekstmeldingen, det var helt forferdelig, jeg har sitter 1,5 time og grått, sier han.

Klienten ble kalt inn til rådhuset klokken 13.00, der ble han møtt av to psykiatriske sykepleiere fra kommunen. Han beskriver hele seansen som et langt mareritt.
NAV-lederen sa også under møtet i redaksjonen fredag, at både koordinatorens utspill i møtet, samt psykiatrisk sykepleiers uttalelser skulle trekkes, dette hadde ikke NAV-lederen fra dem selv, men fra
deres kommunale enhetsleder som NAV ringte. De hadde også tatt en telefon til klientens fastlege. NAV-lederen sa til oss: I ettertid mente heller ikke hun det var lurt at journalisten var der.

Møtet med de to psykiatriske sykepleierne var grusomt, mener vitnet.
Han hevder de har truet med innleggelse i møtet, og at de mente han var på vei til å bli manisk og at således hans vitnesbyrd til oss ikke kan brukes. De sa i følge vårt vitne: Tenk på kona, tenk på familien, dette kan skade saken din i fremtiden.

“Hele hans samarbeid ble i følge vitnet dratt i tvil, som sier de ville ha akutteamet til å vurdere ham.
– Jeg er så forvirret og nedtrykt, jeg har aldri følt meg så kjørt og langt nede, sa han til oss rett etter møtet. Han mener også det hadde vært et internt oppvaskmøte i kommunen samme dag. Han sier alle var utrykkelig informert om hans situasjon, også NAV-leder i fylket skal ha ringt under møtet vårt vitne hadde med de to psykiatriske sykepleierne.

– De slår jernring rundt hverandre, de beskytter seg selv og ofrer gjerne meg i prosessen. Men jeg skal leve sammen med dem og gå min vei videre, sa vårt vitne som er fullstendig ute av seg etter hendelsen (…)”.
http://www.arendals-t…

Rådmannen ber om tilsyn
Av Bente Harstad, 03.11.08

“I ettermiddag fikk Arendals Tidende en pressemelding fra rådmannen der det informeres om at rådmannen ber Fylkesmannen igangsette et tilsyn etter opplysningene i saken “Presset til taushet”, som sto på trykk i lørdagens utgave av avisen (…)”.

http://www.arendals-t…

“Flertall krever granskning”
Av Camilla Glad Mitic`, 04.11.08

“34 politiske representanter i Arendal bystyre og Aust-Agder fylkesting har gitt sine svar på hva de mener bør gjøres i saken om vitnet som mener han har blitt presset til taushet etter et brukermøte i NAV-Arendal av to psykiatriske sykepleiere i kommunen. Mannen vil nå sende en klage inn til fylkesmannen. via advokat.

Berit Bryn Jensen i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, avdeling Grimstad, var med på å stifte Landsforeningen for pårørende innen psykiatri i 1995 hvor hun var leder i sju år;

“(…) Som styremedlem er hun ofte deltager i møter med NAV som part i en ansvarsgruppe for mennesker som trenger støtte (…)”. Hun mener saken i forrige utgave av avisen viser grunnleggende feil i systemet og i organiseringen til Arendal kommune. –Ytringsfriheten er hjemlet blant annet i grunnloven og menneskerettighetsloven. Det er helt utilbørlig at mennesker skal føle seg utsatt for press. Det er noe fundamentalt galt. Nå er det på tide at de forstår at de er her for å tjene befolkningen, sier hun (…)”. – “For meg vitner denne oppførselen om mangel på vilje til å forstå at folk har rettigheter, det er skandaløst, sier hun (…)”. Ingen politikere vil være ved at de tråkker på de svake, men da fordrer det også at de sørger for at en administrasjon ikke knebler mennesker som ønsker å uttale seg i det offentlige rom (…)”.

Videre i denne artikkelen, kommer det frem at en rekke politikere ble stilt spørsmål rundt saken. Tilbakemeldingene som følger er svært varierende, fra de mest oppegående og imøtekommende, til de som velger å utvise den største unnfallenhet og motvilje. Her får man i alle fall et godt innblikk i ”hvem som er hvem”;

http://www.arendals-t…

“Kommunen utøvde utilbørlig press”
Av Camilla Glad Mitic`, 23.12.08

“Konklusjonen til Fylkeslegen i Aust-Agder etter tilsynssaken som som ble reist på bakgrunn av artikkelen “Presset til taushet” i Arendals Tidende tidligere i år er: – Kommunens hensikt var å skjerme pasienten, mens resultatet ble det motsatte. Dersom kommunen ikke hadde agert i forhold til bruker ville ikke klemma oppstått. Vi mener at kommunen ved å ikke respektere brukers ønske og handling, utøvde et utilbørlig press (…)”.

“DETTE HAR SKJEDD”:

“Etter en konkret sak knyttet til et gjeldsoffer var Arendals Tidende til stede under et møte i NAV. I ettertid prøvde NAV-sjefen, pressesjefen i NAV Aust-Agder og rådmannen i Arendal kommune å stoppe artikkelen, som var planlagt trykket. Vi nektet. Ifølge vårt vitne ble han da innkalt til rådhuset, der han ble møtt av to psykiatriske sykepleiere som han hevder presset ham til å stoppe artikkelen. De skal også, ifølge vitnet, ha vurdert innleggelse og sagt han var manisk  (…)”.

http://www.arendals-tidende.no/nyhet.cfm?nyhetid=3736

Del 2 følger her;

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/03/presset-til-taushet-del-2-av-2/

Her vises frem særdeles desperate, vanskelige og uverdige forhold, som de aller fleste mennesker vil forstå at overhodet ikke er holdbare å leve under og samrå seg på. Mennesket dette dreier seg om, har til alt overmål levd slik i mange år. Journalisten har allikevel bare dette å komme med;

- Skjønner du at mange som leser dette tenker at du innerst inne er litt skyld i det selv?
- Er du i stor nok grad villig til å stå på for å få deg en jobb?

Søppeljournalistikk som dette er slett ikke med på å etablere påkrevde endringer verken av system eller holdninger. Helt andre spørsmål måtte reises, og grundig research burde ha blitt foretatt før denne hjerteskjærende historien ble trukket frem i lyset, skulle dette ha holdt mål!

Det eneste denne journalisten har avstedkommet, er å hegne om “hjelpeapparatets” udugelighet, samt å lettvint vinkle problemstillingen til å dreie fokus mot en mistenkeliggjøring og stigmatisering av Larsen. Groteskt!;

“Karl Larsen har vært sosialklient i 18 år”

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1898126.ece

/tag/politikk/,

Denne artikkelen, gir etter min mening en ganske enestående enkel men allikevel særdeles opplysende klargjøring rundt “selvfølgeligheter” som ligger godt begravet bak definisjonsmakten og kapitalens depriverende “logikk” og uvettige overstyring, der menneskerettigheter til stadighet blir krenket på det groveste;

“(…) Thomas Aquinas sier: «Den menneskelige lovgivning får bare karakter av lov i den grad den er i samsvar med fornuften; hvorav følger at den har sin autoritet fra den evige lov. Men i den monn den avviker fra fornuften kalles den ond, mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold (…)”.

Videre ligger det i selve almenvellets natur at alle borgere skal ha del i det, på forskjellige måter, avhengige av hver enkelts stilling, fortjeneste og livsvilkår. Dette betyr at de offentlige myndigheter må bestrebe seg på å tilgodese alles interesser uten å begunstige noen enkeltperson eller noen enkelt samfunnsgruppe. Som Vår forgjenger Leo XIII uttrykker det: «Man kan på ingen måte godta at den offentlige myndighet, som er opprettet med alles vel for øye, blir tjener for en enkelts eller noen fås interesser.» Men rettferdighet og rimelighet vil riktignok undertiden kreve at statens ansvarlige tar seg mer spesielt av samfunnslegemets svakere lemmer, slettere utrustet som de er til å hevde sine rettigheter og lovlige krav (…)”.

Det felles beste krever da at myndighetene fører en politikk i overensstemmelse med dette faktum, slik at de respekterer verdienes rangordning og sørger for å fremme borgernes timelige velferd og åndelige vel i det rette forhold. Disse prinsipper er i full overensstemmelse med Vår encyklika Mater et Magistra, hvor Vi hevder at det almene vel «omfatter samtlige de samfunnsbetingede livsvilkår som setter mennesket i stand til å realisere sine egne muligheter lettere og samtidig mer fullkomment» (…)”.

For var samtid består det almene vel først og fremst i en effektiv beskyttelse av den menneskelige persons rettigheter og plikter. Derav følger at statsstyrets fremste oppgave blir å sørge for at disse rettigheter blir anerkjent og respektert, at de harmoniserer innbyrdes, at de blir beskyttet og fremmet, slik at hver enkelt samtidig bedre kan oppfylle sine plikter. For «enhver offentlig myndighets vesentligste oppgave er å beskytte den menneskelige persons egne ukrenkelige rettigheter, og gjøre det lettere for hver enkelt å oppfylle sine plikter.»

Det vil da igjen si at dersom de offentlige myndigheter i skulle underkjenne eller krenke menneskerettighetene, ikke bare misligholder de sine plikter, men deres forordninger mangler enhver rettskraft (…)”.

Så er det da en av myndighetenes grunnleggende plikter å organisere de juridiske forhold mellom borgerne innbyrdes på en slik måte at en manns utøvelse av hans rettigheter ikke betyr noen trusel mot andres, eller hindrer andre i å utføre sine plikter. I det hele tatt, det dreier seg om å opprettholde alles rettigheter fullt og helt, og gjenopprette dem der hvor de er blitt krenket (…)”.

Videre påligger det nå styresmaktene å skape en tingenes tilstand hvor hver enkelt borger med letthet kan hevde sine rettigheter og oppfylle sine plikter. For erfaringen viser oss at dersom myndighetene ikke foretar visse egnede inngrep på det økonomiske, sosiale eller kulturelle område, risikerer man – ganske særlig i våre dager – at ulikhetene mellom de enkelte medlemmer av samfunnet stadig vokser, slik at den enkeltes rettigheter forblir uten virkning og det blir ugjørlig for ham å oppfylle sine plikter (…)”.

http://www.katolsk.no/info/john23/pt/pt_03.htm

Jeg må for sammenlikning minne om det monumentale sviket som den sittende regjering bevisst har begått overfor de dårligere stilte av oss;

“Vi krever ikke annet enn at den norske regjeringen skal følge FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene.

Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon.

Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi finner samme garantier i grunnlovens paragraff 110c. Hvis regjeringen skriver under på betingelsene i denne artikkelen og følger vår egen grunnlov – og gjør noe med situasjonen, da er vi godt på vei, sier Bjønnulv Evenrud (…)”.

3. I det nye statsbudsjettet skal det tas høyde for at alle sikres et verdig liv. SIFO-normen for livsopphold må innføres senest 1. desember, og utbetalingene til de trengende skal ikke gjøres avhengig av kommuneøkonomien i den enkelte kommunen. Dette vil for eksempel bety en økning i satsene for enslige med over 2000 kroner pr måned – fra kr. 4300 til kr. 6500 (…)”.

(Jeg vil minne om at dagens satser for enslige i 2009 kun er på kr 5300! Denne artikkelen er skrevet i 2005)!

– “Kravene våre betyr at den kommende rødgrønne regjeringen er villig til å bruke de nødvendige midlene for å gjenreise Kommune-Norge, og for å rette på de skjevhetene som systemet har i dag. Dessuten trengs det midler og ikke minst en vilje til å møte de fattige med verdighet og respekt i alle situasjoner. Velferdssystemet trenger en ny og sunn holdning til alle svake grupper.

Alt for mange opplever hver eneste dag at statens representanter på sosialkontorer og andre offentlige kontorer gjør hva som helst for å hindre at folk får det de har rett og krav på (…)”.

http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20050928/behandle_de_fattige_med_verdighet/

“(…) Velferdsalliansen mener at regjeringen i den inneværende perioden har en unik mulighet til å hjelpe alle sine borgere ut av den politikerskapte fattigdommen. Den fattigdommen som politikerne selv har skapt ved sine restriktive holdninger overfor de fattige og den penge- og viljemangel som preger dagens stats- og kommunebudsjetter.

NAV-reformen kunne ha betydd en vesentlig reduksjon av fattigdommen i Norge. Vi ønsker at regjeringen styrker kvalifiseringsprogrammet og fastsetter rettighetsfestede minstesatser for sosialhjelp på minimum SIFOs nivå i neste års budsjett. La hele befolkningen få kjenne at vi lever i et rikt land, de fattige har krav på sin del av velstandsøkningen.

Problemet i dag er ikke de ulike satsene fra kommunen til kommune, men at ingen norske kommuner er i nærheten av å yte det som alle mennesker i Norge har krav på. Det er innlysende at både Sosialloven, Grunnloven og Menneskerettighetene gir alle som ikke kan skaffe seg utkomme av eget arbeid rett til offentlig pengestøtte for å leve et anstendig liv som fullverdige deltakere i samfunnet.

I Norge har staten gjennom Statens Institutt for Forbruksforskning i mange år gjennom sine standardbudsjettutredninger vist hva minimumsnivået for å leve et enkelt, men anstendig liv koster. Ingen partier eller politikere i Norge bør være i tvil om at dette nivået ligger på nærmere 8 000 kroner i måneden når husleie og strøm er betalt.

Siden det harde tredvetallet har det i Norge oppstått en ukultur innen de kommunale og statlige myndigheter som skal gjennomføre livsoppholdsretten i Norge.

I dag er det ingen norske kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.

Det er innlysende at dette fører med seg en unødvendig stor fattigdom i Norge skapt av politikerne i Regjeringen og i Kommunene. Det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer dette SIFO-nivået (…)”.

http://www.velferdsalliansen.no/index.php?mod=plink&id=14255

Sosialkriminaliteten florerer, og de svakeste av oss er lett å overkjøre. Det viser bare at det sitter mye tomfyll i viktige stillinger, som tar opp plasser der oppegående mennesker med ryggrad burde sitte.

Videre er det heller ingen kommuner som utbetaler de fattige sitt rettsmessige livsopphold, de fleste kommunene beholder rundt halvparten av de fattiges penger for seg selv.

Velferdsalliansen har tidligere understreket at det er politikerne i Arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget som må stoppe denne sosialkriminaliteten, og vedta at alle i Norge som er avhengige av offentlig pengestøtte skal ha et livsopphold som tilsvarer SIFO-nivået (…)”;

http://www.velferdsalliansen.no/index.php?mod=plink&id=14255

Frivillige organisasjoner fikk midler både i 2008 og 2009 for å sette fokus på fattigdom. Hva har kommet ut av dette? Personlig har jeg aldri sett mindre oppmerksomhet på norsk fattigdom enn nettopp i tiden som har gått etter at pengene ble utdelt!

Fire utvalgte organisasjoner fikk driftsstøtte. Pengene er fordelt, og kommer utenom de midler organisasjonene har søkt om gjennom kapittel 620.70 i statsbudsjettet;

6 millioner gikk til Batteriet, Kirkens Bymisjons servicekontor for frivillige organisasjoner. Velferdsalliansen fikk to millioner, Stiftelsen Rettferd for taperne fikk kr. 300 000, Organisasjonen KREM – Kreativt og mangfoldig arbeidsliv fikk kr. 500 000 og Foreningen Fattignorge mottok kr. 500 000.

Talsperson for Fattignorge påpeker at midlene mottatt ikke vil medføre mer forsiktighet der de mener det er riktig å fremme kritikk mot regjeringen, og at de vil takke nei den dagen det ligger politiske føringer bak et tilskudd. De roser regjeringen for at det endelig blir tatt grep som både er synlige og som en gang for alle signaliserer at man er helt avhengig av kompetansen og erfaringene fra brukerorganisasjonene.

Mandag 31. mars 2008 ble det avsatt en pott på 10 mill til brukermedvirkning. Dette dreier seg om et kontaktutvalg med personer fra brukerorganisasjonene som skal samle innspill til et dialogforum som skal ha jevnlige møter med politiske ledelse/ minister der sakene fra kontaktutvalget fremmes;
”Vi er opptatt av at det også blir en løpende tilbakemelding fra byråkratiet om hva de vil gjøre, hvor langt de har kommet og hva resultatene er”.

http://www.fattignorge.no/innhold/artikler-fra-fattignorge/penger_tilskudd/

Tirsdag 12.05.2009 informerer Fattignorge; ”Det skjer så mye rundt foreningen for tiden at det har blitt alt for lite oppdatering på hjemmesiden. Dette jobber vi for å finne løsninger på. En ny hjemmeside med mer video- og lydklipp er godt på gang. Vi tor også vi har funnet en person som kan ha ansvarert for oppdateringen”.

http://www.fattignorge.no/

Jeg kontaktet Fattignorge på e-post 24.03.2008 og spurte om det var noe de kunne gjøre for å få belyst innleggene mine ytterligere for flere vedrørende artikkelserien jeg nettopp hadde startet på AD rundt maktmisbruket jeg opplevde fra Nav. Jeg oversendte omfattende informasjon rundt saken, og mottok straks svar fra Georg Rønning om at han var interessert i å ta et møte med meg umiddelbart. Møtet varte i to timer, og tok plass på hotellrommet til Rønning på gamle hotell Bondeheimen 27.03.2008.

Der forteller han meg blant annet at selv visste han ikke det dugg om saken jeg hadde gående med Nav, han hadde ikke lest den. Da jeg måtte ha sett ut som et stort spørsmålstegn, forklarte han at det var hans samarbeidspartnere som hadde lest saken og anbefalt ham å kontakte meg straks. Jeg var veldig forventningsfull, men størstedelen av de to timene, sitter han bare der og legger ut om alt det Fattignorge står for, og at det er på trappene nå at de skal bli innvilget flere millioner.

I løpet av samtalen spør jeg om min sak kan legges ut på deres sider og gå som en historie fra virkeligheten for mest mulig profilering av akkurat hvor ille kunder av Nav ble behandlet. Rønning ønsket ikke det. Da legger jeg frem for ham en del papirer i Nav – saken som jeg ikke har lagt ut på nettet enda, så han kan se akkurat hvor grovt maktmisbruket er i sitt omfang. Han er enig i at det ser veldig ille ut, og sier at han eventuelt kan få ”sine” advokater å se på saken. Jeg takker så mye for det, og like før jeg går spør jeg ham mer konkret rundt dette. Da er han avvisende, og sier at dette er noe han får tenke nærmere på. Jeg sier at han kan gå inn og lese alt om saken på AD på nettet, men da forteller han meg at han sjelden eller aldri benytter seg av slike kanaler!….

Les videre under her hva jeg ble lovet i møtet, der jeg 30.03.2008 informerer om dette i debattråden jeg hadde startet like før (”Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak”);

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=229713&s=&page=5

”Siste utvikling i saken, er at jeg ble innvilget et møte med leder for Fattignorge Georg Rønning ganske umiddelbart etter at jeg hadde sendt saken dit. Møtet tok plass torsdag 27.03.2008, og jeg ble fortalt at min sak var valgt ut av foreningens samarbeidspartnere for å fronte overgrepene som mange møter. Denne skal derfor belyses for politikerne som en enkeltsak for å kunne ha “et ansikt” å knytte denne problematikken opp mot, og for å dokumentere omfanget av de negative konsekvensene som rammer både den som blir utsatt for overgrep av ulike slag (de som tør varsle), og ringvirkningene dette avstedkommer. (Politikerne har hittil ikke gått inn i enkeltsaker, men her skal det altså forsøkes å få til en endring)”.

24. Juli 2008 – nesten fire måneder senere hadde jeg enda ikke hørt noen verdens ting fra Rønning og sendte ham derfor en e-post der jeg takket så mye for møtet, og satte inn sammendrag av løftene jeg der ble gitt (se innlegget over som jeg la inn på AD). I tillegg informerte jeg ham og hans samarbeidspartnere om den siste utviklingen i Nav – saken, som på det tidspunkt hadde ledet til at jeg sto på bar bakke uten penger til livsopphold.

Videre opplyste jeg om at jeg håpet på at han ønsket å svare meg på hva som hadde kommet ut av Fattignorges fronting av min sak for politikerne på Stortinget, og når det var denne ble fremlagt. Deretter spurte jeg om hans organisasjon kunne foreta seg noe vedrørende belysning av det betydelige maktmisbruket jeg fortsatt ble utsatt for i saken med NAV og OPT. Jeg påpekte at han i møtet av 27.03.2008 hadde lovt å sende meg et møtereferat men at jeg ikke hadde mottatt det fra ham enda, og spurte om han derfor kunne være snill å sende meg referatet nå.

Ingen respons noensinne verken på denne e-posten eller to andre hvor jeg sendte purring på svar!

”Ahtn” en debattant i tråden Leif – Per startet; ””Attfør Nav – ledelsen” -

http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=10&ThreadID=243412&s=1&page=3

- hadde også opplevd ikke å motta videre oppfølging fra Rønning etter å ha vært i kontakt med ham både i møte, pr. tlf og e-post. Rønning hadde lovt å ta kontakt rett etter møtet som tok plass i april 2008, men per 03.08.2008 da ”Ahtn” skrev dette innlegget, hadde vedkommende enda ikke hørt noen verdens ting.

Jeg synes det er påfallende at den første personen jeg kommer i kontakt med hva Rønning og hans lovnader angår skal ha opplevd det samme som meg, og det hadde vært interessant og legge ut en undersøkelse der mennesker som har vært i møter med ham gir respons på akkurat hva det er de har blitt forespeilet av løsninger og bistand, altså hva slags resultater disse møtene i det hele tatt har avstedkommet ut over det Rønning kan bevilge seg selv av godtgjørelser for konkret møtetid samt reisetid – mange ganger med fly.

Når det er sagt så har Rønning sikkert gjort mye bra for mange, og selv har han vært alvorlig syk. Det må allikevel reises spørsmål rundt hva som egentlig foregår når løfter som blir gitt av representant for Fattignorge ikke følges opp med annet enn taushet. Rønning spesielt, bør sitte inne med god kjennskap til at hver enkelt person som kontakter ham befinner seg i en særdeles vanskelig livssituasjon.

Det ser slett ikke bra ut, at en leder for nettopp en slik organisasjon bare fører opp timer og tar seg betalt for møter med dypt fortvilte mennesker som tror at de endelig vil motta hjelp for problemer hvilke det koster svært mye av en selv og utlevere, men som deretter ikke leverer det han lover og bare glimrer med sitt fravær. Dette mener jeg at utmerker seg som spesielt hjerterått.

Når han gjentatte ganger unnlater å svare – selv på både ytterligere henvendelser og purringer på løfter han har gitt, så bør det uansett være på sin plass å granske omfanget av en slik praksis.

Se også innlegget;

Manglende system for å sikre at tjenestemottakere ved Nordstrand Sosialsenter mottar forsvarlige tjenester!

http://sommer17.wordpress.com/2009/10/29/manglende-system-for-a-sikre-at-tjenestemottakere-ved-nordstrand-sosialsenter-mottar-forsvarlige-tjenester/

Man behøver slett ingen doktorgrad for å fatte hvorfor det blir foreslått at Fattignorge bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderne;

Alt for lenge har udugeligheten sluppet unna det ansvar de har for sine ugjerninger ved å gjemme seg bak store upersonlige og innfløkte systemer som i sin selvfølgelige uangripelighet også beskytter og verner om de aktører som aldri skulle hatt med mennesker og gjøre. Dette må endres umiddelbart, for vi må alltid huske at det kun er mennesker som sitter der og utarbeider såkalte “regler” “retningslinjer” og lover.Disse vil være mulig å få til å endre, for de vil bare kunne være gyldige så lenge allmuen stilltiende aksepterer de enorme negative ringvirkningene slikt fjas som ansvarsfraskrivelsen beskrevet over, avstedkommer. Det må være en selvfølge at de som fatter uriktige vedtak som medfører store negative konsekvenser for den som blir rammet, personlig skal stå til ansvar for dette!Jeg har personlig flere års kjennskap til at absurde tilstander blir lagt lokk på og omskrevet bak mange lukkede dører i diverse etater i “samhandlingen” med brukere/kunder/klienter/pasienter.

Slikt som dette er maktmisbruk av simpleste sort, og derfor må det nå frem i lyset. Realitetene er at et stort antall uegnede aktører skjuler flere grove overtramp de begår bak sine maktposisjoner, og de skyr ingen midler for å avslå livsnødvendigheter av ulike slag som den enkelte har krav på hvis de føler at de ikke har “god kjemi” med den andre part. De går i så måte heller ikke av veien for å sverte andre menneskers omdømme i nedtegnelser i journaler på bakgrunn av egen subjektiv synsing, inkompetanse og utilstrekkelighet. Det verste er at de VET at de “slipper unna” med krenkelsene de bedriver.

En omfattende kvalitetssikring må bli satt inn overfor slikt grovt maktmisbruk, og det er helt og fullstendig uforståelig at en sådan ikke har trådt i kraft enda, vi skriver 2009.

Det er for meg ubegripelig at uegnete mennesker som det her er snakk om kan sitte så totalt beskyttet i jobbene sine som det de gjør, og indirekte “nyte godt av” – i sine alt for trygge posisjoner, den “fullmakten” som ukritisk er providert dem til å være i stand til å kunne utøve hersketeknikker og trakassering i rått monn overfor brukere ved å ustraffet “rapportere” sine subjektive oppkonstruerte synsinger om de som velger å ikke være ydmyke nok i møtet med dem, men som tør si fra hvis de mener seg uriktig og / eller dårlig behandlet.

Slike lyssky aktører innehar utvilsomt “samvittighet” til å nedtegne disse løgner på papiret og fremstille dem som fakta, hvis de mener seg provosert på denne måten av den de er satt til å hjelpe.

Et sådant misbruk av stillingsposisjon, kan altså romme et slags skjult hevnmotiv overfor den som våger å komme med kritiske ytringer. Gjengjeldelsen de benytter seg av er “legitim og raffinert”, fordi den rammer flere ganger klienten og dennes livskvalitet (samt evt. familie og barn) voldsomt og i stort omfang uten at vedkommende som elimineres har en fair sjanse til straks å kunne nå frem med sine motargumenter som blir tatt på alvor og lagt vekt på.

Konsekvensene av de stigmatiserende subjektive synsingene som en gang for alle blir satt på papiret, blir for klienten så uendelig mye større enn det “ubehaget” saksbehandleren måtte “føle” der og da overfor evt. mottatt kritikk i saklige stilte eller/ og fortvilte spørsmål som han er ment å forholde seg profesjonell og saklig til. HVA har en klient å stille opp med mot slik maktmisbruk?

“Begge parter skal ha lik rett til å bli hørt” heter det i loven. Hvor da? I hvilken virkelighet?

Man trenger som sagt slett ingen doktorgrad for å fatte hvorfor det blir foreslått at Fattignorge bør fokusere på systemet, og dempe kritikken av sosialarbeiderne;Alt for lenge har udugeligheten sluppet unna det ansvar de har for sine ugjerninger ved å gjemme seg bak store upersonlige og innfløkte systemer som i sin selvfølgelige uangripelighet også beskytter og verner om de aktører som aldri skulle hatt med mennesker og gjøre. Man må nå kreve en kvalitetssikring som holder, og som setter en stopper for den kreative vilkårlighet som flere noksagter så alt for lenge har fått lov til riktig å boltre seg i!Det finnes selvfølgelig saksbehandlere som er velsignet med fornuftig skjønn og med et oppriktig ønske om å hjelpe også, men de må – som alle de andre, følge de instrukser som blir gitt fra høyere hold. Selv om påbudene enkelte ganger skulle stride både mot lover, etikk moral og sunn fornuft, er man forventet å adlyde for ikke å bli stemplet som illlojal både mot kolleger og system.

I et slikt korrupt miljø kan man velge den feige “løsningen” det er å stilltiende godta dette, eller å si fra og håpe at man treffer på riktige kanaler hvor oppegående aktører fanger opp problemene og går inn for å hjelpe;

“Stevner sosialkontoret i Skedsmo for mobbing”;

”Ledelsen ved Skedsmo sosialkontor beskyldes for trakassering, mobbing og utfrysing av en ansatt. I morgen møter kommunen i retten, og må også svare for knusende kritikk fra både Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten. Det er en 39 år gammel sosionom og Lørenskog-kvinne som nå går rettens vei mot Romerikes største kommune.
Det er en omfattende sak som i tre dager vil bli brettet ut i Nedre Romerike tingrett:

•Forsøk på isolasjon og tilbud om sluttpakke etter at hun som nyansatt og tillitsvalgt varslet om det hun mener var kritikkverdige forhold. Forhold som hun mente skapte et uholdbart arbeidsmiljø for mange ansatte ved kontoret.

•Massiv mobbing og trakassering på arbeidsplassen – rettet mot 39-åringen. Forsøk på nedbryting i forbindelse med omorganisering, der bare hun flyttes over i annen stilling mot sin vilje.

•En 20 siders knusende rapport fra bedrifthelsetjenesten.

•Pålegg fra Arbeidstilsynet etter inspeksjon, etter at sosionomen selv varslet tilsynet.

•Ledere som driver splitt og hersk.

•Engstelige ansatte – og tillitsvalgte som ikke tør si hva de egentlig mener, føler og opplever.

•Gråt og fortvilelse – og galopperende sykefravær og høy turnover (…)”.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4044777.ece

“Anker ikke mobbedom”

”Skedsmo anker ikke den enstemmige dommen fra Nedre Romerike Tingrett i mobbe- og varslingssaken sosionom Cecilie Storbakk (39) anla mot kommunen (…)”. Formelt var det ordføreren i Skedsmo kommune som var stevnet i rettssaken som omhandlet varsling av kritikkverdige forhold, mobbing og trakassering ved Skedsmo sosialkontor (…)”. Retten mener det er bevist at Storbakk ble utsatt for såkalt gjengjeldelse etter varsling av kritikkverdige forhold da hun ble omplassert (…)”.

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article4121396.ece

Jeg tror tiden er moden for å røske frem i lyset de offentlige ansatte som ser sin største glede i og ustraffet kunne påføre brukere og kunder stor lidelse.

Ved siden av stillingens vanntette beskyttelse, er de drillet i det og kunne lire av seg nøye utarbeidete standardfraser stilt overfor en hvilken som helst antydning til kritikk. Disse vil automatisk stå som ”gjeldende”, og således kan de slippe unna med hva som helst i sin utstuderte tilintetgjøring av personer de er satt til å hjelpe, men som de rett og slett av ulike grunner ønsker å pulverisere.

Det er ikke få ganger jeg har lest innlegg der fortvilte brukere av sosialtjenester legger frem at de “vet sitt eget beste”, og det er “å holde kjeft”! Flere understreker at de er fullstendig klar over konsekvensene som mange ganger følger hvis de skulle våge å si fra om utilbørlige forhold. Da stanser “godviljen” og ytelsene.

Slik kan vi ikke ha det lenger, og dette må frem i lyset nå. Det er alt for mange som alt for lenge har lidd under farlig inkompetente aktører som liker å “herske” som småkonger, spre skrekk og skape logrende underdanighet. Det ser dessverre ut til at slike sitter sementert i sine stillinger på permanent basis, og er spent umulig å få byttet ut!

SORIA – MORIA ERKLÆRINGEN, UTDRAG;

Kapittel 8: Sosialpolitikk

Rettferdighet, god fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for Regjeringen. Likeverdighet og frihet for alle avhenger av viljen til reell omfordeling. Det er behov for en målrettet politikk med en satsing på flere tiltak for å komme i arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom.

Regjeringen vil ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltakene. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, etnisitet, utdannelse og geografisk tilhørighet.

God kommuneøkonomi er helt nødvendig for å bekjempe fattigdom og for å gjøre det mulig å leve et verdig liv på lav inntekt. Sosial boligpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gratis eller rimelige fellesgoder og en inntektssikring det går an å leve et verdig liv med er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap.

Det er en klar sammenheng mellom økte helseproblemer og fattigdom.

Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. I forbindelse med Regjeringens arbeid med en slik plan skal det arrangeres en høring med representanter fra de fattiges egne organisasjoner og relevante fagmiljøer. Planen skal blant annet inneholde:

• en målrettet politikk med tiltak for at flest mulig kan leve av arbeidsinntekt.

• OBS;Rett til velferdskontrakter. De som inngår kontrakt med målsetting om opplæring, arbeid, behandlingstilbud eller lignende skal ha ytelser opp mot SIFOs satser.

• økning av sosialhjelpssatsene.

• heving av barnetilleggene i sosial- og trygdeytelsene.

• bedring av bostøtten, spesielt for barnefamilier.

• gjennomgang av egenandeler med sikte på å skjerme spesielle grupper.

• bedre samordning mellom sosialhjelp og trygdeytelser for mennesker som av ulike årsaker ikke finner plass i arbeidslivet.

• en gjennomgang av sammenhengen mellom ulike trygde- og sosialytelser for å sikre et godt samla stønadsnivå.

Ny arbeids og velferdsforvaltning

Regjeringen vil arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv. Gjennom etablering av den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV), vil vi sørge for et helhetlig og samordnet tilbud til folk som av ulike grunner ikke finner plass i arbeidsmarkedet. Mange er i dag ufrivillig trygdemottakere i stedet for å være i arbeid. Regjeringen anser dette som en av de største velferdspolitiske og økonomiske utfordringene vi har. Regjeringen vil at både sykefravær, inkludering av uføre og yrkeshemmede og effekt av tiltak for å få flere til å stå lengre i jobb må registreres, jfr intensjonene i IA-avtalen.

Det må legges til rette for en mer individuell og tettere oppfølging av personer med særlige problemer på arbeidsmarkedet. Regjeringen vil sørge for en kvalifisert bemanning av den nye arbeids- og velferdsetaten, samt tiltaksmidler for å sette ledige raskere i aktivitet og arbeid.

Regjeringen vil sikre at den nye arbeids- og velferdsetaten skal være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og individrette tilbud og formidling. Også lokal kunnskap om arbeidsliv og sysselsetting må bli en sentral del av den nye arbeids- og velferdsetatens servicetilbud

Åpenhet, offentlighet, ytringsfrihet og personvern

Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av innsyn i, eller kontroll med den enkeltes gjøremål. Retten til likeverdig behandling i rettsapparatet og forvaltningen, og enkeltmenneskets rett til vern om eget privatliv er grunnleggende prinsipper i en rettsstat. Ytringsfriheten skal være reell, både i arbeidsliv og i privatliv. Retten til å være informert er avgjørende for muligheten folk har til å delta i samfunnsdebatten.

Personvernet kan komme i konflikt med andre formål. Regjeringen vil ha fokus på at personvernet ikke svekkes. Det må etableres ordninger som både tar hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll og enkeltmenneskets rett til personvern.

Det er en utfordring for folkestyret at en rekke spørsmål av nasjonal betydning blir avgjort gjennom internasjonale forhandlinger hvor det er lite innsyn underveis, og hvor de folkevalgte kun blir forelagt muligheter til i etterkant å si ja eller nei til en framforhandlet avtale (…)”.

Kapittel 11: Fornyelse og utvikling av offentlig sektor

Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder, og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt i andre deler av dette dokumentet.

Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i, og organiseringen av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet som gis, samsvarer med de behov mottakeren har (…)”.

http://no.wikisource.org/wiki/Soria_Moria-erkl%C3%A6ringen#Kapittel_8:_Sosialpolitikk

- Og dette, er det største eventyr jeg i mitt lange liv har lest!