<< Fantasifulle linjer og heftig fargebruk har alltid vært Puccis signatur. Mange billige main- streammerker har forsøkt å kopiere stilen. Men når det gjelder Pucci er det ikke lov å jukse!

• Kjent for: Capri-buksen og psyke-deliske 60-talls mønstre i pastell.
• Grunnlagt: Første butikk på den italienske øya Capri i 1949.
• Kjente kunder: Renée Zellweger, Victoria Beckham, Nicky Hilton.
• Priseksempler: Topp kr. 4500, kjole kr. 7000–30000.

Emilio Pucci di Barsento ble født inn i en adelsslekt i Napoli, Italia, i 1914. Han tilbrakte to år på universitetet i Milano, før han fortsatte studiene i USA. I 1934 var han en del av den italienske Olympiatroppen på ski, og kom til Oregon i USA på sportsstipend. Under Krigen var han pilot i det italienske luftvåpen. Han fant også tid til både mastergrad og doktorgrad i statsvitenskap.

HIT-MAKER: «Bubble»-hjelmen fra Pucci ble en redaksjonell gjenganger på 60-tallet.

Capri-bukser og Jaqueline

Han var 35 år før han åpnet sin første klesbutikk på Capri. Her introduserte han de aller første «Capri-buksene» (kroppsnære piratbukser), som gikk som en farsott over Europa. I 1962 viste han sin første haute couture-kolleksjon, en hyllest til Jaqueline Kennedy. De myke 60-talls krusedullene i pastellfarger blir husets signatur. På 70-tallet blir han valgt inn i det italienske parlamentet. Emilio dør i 1992, 78 år gammel. Sønnen og datteren har ført navnet videre, med store designere som Christian Lacroix og den britiske designeren Matthew Williamson fra 2005. Fra oktober 2008 er den nye sjefsdesigneren norske Peter Dundas. Huset eies av LVMH.

Sjekk ut nettsiden:
www.emiliopucci.com

<< Pucci-huset er et av de få merkene i verden som har klart å brande seg ved hjelp av et bestemt grafisk uttrykk innenfor tekstilprint. Et annet motehus som har klart dette er Missoni, ved hjelp av sitt lett gjenkjennbare sikksakkmønster i strikk. Louis Vuitton har bare til en viss grad oppnådd det samme. Vuittons monogramserier har måttet støtte seg til bruk av logoen sin i mønsteret, noe både Pucci og Missoni på elegant vis har unngått. Bildet er fra høstens kolleksjon.

Kvinneguiden har i dag et intervju med meg, med tips til hvordan du kan spare dyrebare minutter når du er på vei til fest eller på byen. Her kan du lese hele saken i Kvinneguiden.

For alle dere som ikke orket å lese alle avisartiklene og nekrologene. Her er billedkavalkaden (klikk «Read more» under).

Den 26. september gikk Paul Newman bort, etter lengre tids kamp mot kreft. Det er nok ikke så mange av oss som vokste opp med bilder av Paul Newman på soveromsveggen. Men etter å ha saumfart nettet etter bilder av ham, skjønner jeg godt hvorfor han var hot stuff for mødre og bestemødre – og idol for gutta. Paul «Blue Eyes» Newman var aktiv på scene og i filmer i over 70 år, helt siden han som syvåring spilte hoffnarr i et skolestykke. Det er ingen tvil om at mannen var griselekker, og slår etter min mening totalt beina under på dagens såpeglatte, rynkefrie, motoroljeflekkfrie unskyldninger for et ekte mannfolk. Se bare på billedkavalkaden av Paul Newman under

!!!

Tatoveringer er en stadig kilde til inspirasjon for fashion-shoots og reklamer. Ikke så merkelig, egentlig, med tanke på at tatoveringer er en uttrykksfom som ofte kombinerer en eller annen form for stilistisk ornamentikk med typografi.

På den måten har tatovøren mange sammenfallende interessefelt med AD-en som står ansvarlig for kam-panjene. Skrift blir stadig viktigere innenfor tato-veringskunsten, og mange er kjen-disene som har navnet på eks-dama, kona, de tre ungene og til og med bikkja på underarmen eller i nakken. Veskedesigneren Francesco Biasia fikk oppmerksomhet i 2006 for sin kampanje med produktinformasjon digitalt tatovert på bakkroppen til en modell i en veskereklame.

En effektiv måte å få frem både bag og trend.

Klassisk tatovering som inspirasjon 

Francescos moderne «fake» ryggtatovering minner litt om strekkoder, og er ikke veldig typisk for tatoveringer IRL. Det er imidlertid vanlig å tatovere navnet på seg selv og sine kjære i gotiske bokstaver – i klassisk sjømanns- og fengselsstil (alveskriften var et blaff mine venner, den døde ut omtrent et år etter at siste del av Ringes Herre-trilogien slapp markedet i 2003). Den heldekkede kroppen, er kanskje mest typisk i Japan og blant amerikanske gjenger og motorsykkelklubber. I fjor høst dukket supermodell Gisele Bundchen opp på en reklame for sandaler fra merket Brasil, for anledningen iført retro tattiser fra topp til tå, som om hun var en gammel sjøulk.

Forskjell på reklame og Real Life

Men det er selvfølgelig stor forskjell på reklamens perfekte verden og virkeligheten. I det virkelige liv har tatoveringer sjelden «perfekt» fargedekning og sylskarp outline på hele motivet. Og mens papir er dødt, statisk og dermed forutsigbart, er huden på et levende menneske organisk og i kontant forandring. Dermed er det kanskje ikke så rart at en Chanel-tatovering funker bedre i en annonse enn den gjør i virkeligheten … Eller hva synes du, sjekk Chanel-tatoveringene under – den ene på en reklame, den andre «på ordentlig».

Merketilhørighet

Det er ingen nyhet at store, internasjonale merkevarer kjøper seg identitet gjennom å sponse kjendiser. Det er heller ikke nytt at de forsøker å låne seg street-cred gjennom å hyre inn folk fra subkulturelle miljøer. Noen husker kanskje Levi’s reklamer fra midten av 90-tallet der fotografen David Sims brukte folk fra rockabillymijøet i London for å promotere sine relanseringer av klassiske jeansmodeller. Converse er et av de andre, legendariske, amerikanske merkene som paradoksalt nok har blitt mainstream, gjennom å aktivt promotere en alternativ livsstil. Når «en autentisk livsstil» er til salgs i butikkene for bare 600 spenn, er det klart at det napper. Men i likhet med Chanel tar også logoen til Converse (og de fleste andre) seg best ut på papir og tekstiler …

La det Coste

80-tallets store jappemerke, La Coste, har fått renessanse på 2000-tallet. Klær av høy kvalitet med lang levetid har blitt et sunt alternativ til masseproduserte klær fra lavproduksjonsland – og en sporty livsstil er noe mange kan identifisere seg med. Men selv i denne kundegruppen, hvor merketrofasthet og morsmelk ofte kommer fra samme bryst, finnes det folk som er mer opptatt av merkesymbolikken, enn av kvalitet. Eller hva synes du om La Coste-tatoveringen under?

Ink gone BAD

Dessverre er det med tatoveringer, som med de fleste andre «syklustrender»: Det er alltid noen som ikke får det helt til

Eksemplene under burde tale for seg selv. Ralph Lauren-logo på Hugh Grant-lookalike. Og et forsøk på å kjøpe seg en plass i livets forbikjøringsfelt, med det gamle slagordet (som har blitt brukt om alle fra James Dean til Sid Vicious*): Too fast to live, too young to die.

Husk spell-check neste gang!

* Uttrykket stammer opprinnelig fra filmfrasen «Live fast, die young and leave a good-looking corpse», fra filmen Knock on Any Door med John Derek og Humphrey Bogart i 1949.

Jeg var så heldig å få være med på Petter Schjer-vens siste NRK-program, Tingenes Tilstand, i begynnelsen av september.

Jeg skriver «heldig», fordi jeg DIGGER alle Schjervens tidligere pro-grammer, og fordi han og crewet fra Teddy TV var superhyggelige å jobbe sammen med. I mot-setning til Ylvis-brødrenes program og Norges Herligste, avstår NRK for å fremstille oss eksentrikere som «raringer». For meg er det nemlig ikke så merkelig å samle på klær og sko, siden jeg har jobba med mote i 24 år

 Her er lenken til Tingenes Tilstand på NRK Nett-TV. (20. okt. 08: lenken er for tiden deaktivert)

BLOGGERBYEN: Vi er mange motebloggere, men hvem er «best i Norge»? Bilde fra Blog-bazaar.

Costume arrangerer nå «Årets Moteblogger 2008». Hvis du liker «USMINKET», gjør din bloggerplikt og nominer meg – er foreløpig ikke på lista. De trekker presanger, gavekort osv. for de som nominerer

Litt om «USMINKET»:

Jeg startet opp i vår i år, og har siden oppstarten hatt over 24 000 brukere. Daglige treff har variert fra zero til 1300, men har ligget jevnt og trutt på mellom 150-350 per dag den siste tiden. Særlig ser jeg en oppsving i helgene. Jeg startet bloggen både for å ha et sted å legge ut gamle moteblogger fra Henne.no, og samtidig skrive nye. Mange av de nyere innleggene har en grønn/etisk og dyrevennlig profil. Jeg har forresten ingen inntekt på motebloggen min, og jeg mottar heller ikke masse gratisgaver, selv om det hadde vært ehrm… hyggelig (men etisk forkastelig, selvfølgelig…). «USMINKET» er derimot idealistisk motivert. Spre det gode budskap, noen ganger det mindre kledelige budskap, noe slikt…

Her er lenken til informasjon om «Årets Moteblogger 2008»

Mens tirsdagens offisielle åpning slet med lummert vær, dårlig aircondition og mørke designskyer, ble torsdagens visninger et friskt pust.

OFW koplet opp designermerkene «Who Knew?!», «Kassert» og «SVIN Clothing» i kveldens første trippelvisning – alle med stort fokus på sub- og ungdomskultur, samt gjenbruk/Third-hand. Disse grunnkonseptene åpner for større frihet både innenfor både designbiten og stylingen, og i disse tilfellene også på musikkfronten, noe som kan gjøre totalopplevelsen mer spennende og inspirerende.

<< WHO KNEW?!: Designes av Ellen Knutsen, som også har egen butikk og systue i Fredrikstad.

WHO KNEW?!

Ballet ble startet av Who Knew?!, som designes av Ellen Knutsen. Third-hand, eller omsøm av 2.nd.-hand klær, har vært Ellens spesialitet i mange år, noe hun mestrer bra. En nesten hel-hvit kolleksjon, sydd sammen av blondegardiner, helsetrøyer og damaskduker m.m., stylet med tribal klistremerketatoveringer. Hadde klærne vært svarte, kunne de godt ha passert som originaler fra Vivienne & Malcolms Kings Road-sjappe SEX, sånn cirka 1975. Jeg likte også tiaraene, laget med Kinderegg-figurer sprayet med sølvmaling. Og pilleeskehattene med Pez-figurer. Bra visning.

KASSERT

Med live DJ, modeller som faktisk liknet på ordentlige mennesker og rikelig med fett earcandy på scenen, ble Kassert en av kveldens mest groovy opplevelser. Tydelig rettet inn mot Hip Hop-miljøet, særlig den vellykkede herredelen av kolleksjonen, bl.a. med baggy knebukser i feit, beige kord og noen superkule, oversized, knallrøde jakker i myke «luksusghettostoffer». Den første kjolen som steg ut på podiet var også en vinner. En liten cocktailkjole sydd opp av noe som så ut som et afrikansk, printet stoff. Veldig fint snitt på den, jeg liker måten korsettoverdelen scooper seg opp fra under brystpartiet og stopper i løse luften. Bra hår og makeup var det også.

SVIN Clothing

Jeg liker villsvinene i logoen til SVIN Clothing, og kolleksjonen har også sine gode sider. Noen av antrekkene er sydd opp i litt nylonaktige gardinstoffer, noe som kanskje ikke ville vært mitt førstevalg om jeg skulle gått til innkjøp av en ny cocktailkjole. Samtidig er det jo litt fint å se litt ekle stoffer få nytt liv i et nytt segment. Mye ballongkjoler og skjørt, og noen av dem bollet seg ut fra rett under brystet. Det ble litt uformelig på noen av antrekkene. En kul liten kåpe i kolleksjonen, skulle jeg derimot gjerne ha tenkt meg. De prikkete kjolene var også fine, og satt veldig pent på modellene. Fint snitt.

ORGANISKE FORMER: Nina Skarra sin kolleksjon for neste sommer. Bilde fra denne saken i MSN Style.

NINA SKARRA 

Nina Skarra sin visning ble servert etter pausen. Og her var det virkelig mye flott å hvile øyene på. Kolleksjonen hennes er mye mer Haute Couture, og det er gøy å se hvordan publikum lener seg fremover i stolene for å forsøke å forstå hva designeren har gjort, for å få det til å se slik ut. En effekt hun har utforsket i mange retninger, er chiffon oppskåret i hundrevis av identiske, organiske former. Sydd tett mot hverandre, får de en vakker bølgende bevegelse når man rører seg i plagget. Noen ganger ser chiffonformene ut som løvtynne pengeblomster i vinden, andre ganger som kronblad. På langsgående ermer får chiffonflakene et utseende som minner om sporene på undersiden av en sopp. Delikate, gjennomsiktige flak, som ligger i perfekt avstand fra hverandre. Lekkert. Noen av plaggene hadde en del løse småtråder, andre overhodet ikke. Hårstylingen var også nydelig.

NYTT DESIGNPROGRAM: Det er Bates United som har designet årets designprogram for Oslo Fashion Week (OFW). Nicely done.

Here we go again…

Høstens Oslo Fashion Week er allerede halvveis, og en mengde norske designere har allerede vist sine kolleksjoner for neste sommer.

Den offisielle åpningen på tirsdag kom en halv dag etter første offisielle visningen, som gikk av stabelen kl. 13:00 samme dag på Posthallen. Æren ble tildelt den etisk bevisste og miljøkjærlige designeren Leila Hafzi, som i senere tid har inngått et samarbeid med Marcus Andrè Green.

LEILA HAFZI

Samarbeidet har blant annet medført et større fokus på print, i dette tilfellet enorme håndmalte leoparder (eller geoparder?) med lubne poter. Kolleksjonen består først og fremst – som tidligere år – av fotside premierekjoler med delikate draperinger i en stil som fusjonerer klassiske, greske gudinnekjoler med kjendistreff på studio 54. Selv om jeg personlig får assosiasjoner til de digre, svarte panterne fra Italian House som står og vokter inngangsdører over hele nedre Frogner. Kanskje litt for mye Roberto Cavalli, og muligens en tanke for sent, men lekkert utført som vanlig fra den norske motebransjens Katharine Hamnett og hennes stilsikre kompanjong. Jeg håper å legge ut bilder fra kolleksjonen i løpet av en dag eller to – sjekk tilbake senere!

TIL Å SPISE OPP: Fam sin genser med strikkede muffins og bananer smakte veldig godt midt i alt det svarte, beige og luftslottfargede. Foto av Fam, stjålet fra Facebook-sida hennes

TRENDVISNINGEN

Etter den offisielle åpningen, med konferansier Torbjørn Harr og intro av Pål Vasbotten, gikk selve Trendvisningen i gang – med smakebiter fra årets deltakere. En litt begredelig affære, med mye hummer og kanari. Men kanskje mest kanari. Jeg skulle ønske meg at stylistene og designerne konsekvent plukket ut de mest spennende plaggene fra hver kolleksjon, og styrte unna de mørkeste og mest basic kreasjonene. Men noen stikker seg selvfølgelig ut i positiv forstand, for å nevne noen dyktige ytterpunkter, bl.a. Soak Bikinis badetøy, Iselin Engans luftige chiffonkreasjoner og Fam Irvolls kitschy genser, med påsydde godsaker som is-på-pinne, glaserte muffins og en skrellet banan – i strikk! Og selvfølgelig hennes røde lakksko med snute og ører

<< ÅRETS DEBUTANT: Svarte tanker – og muligens en lysende fremtid? – for Kristofer Kongshaug. Bildet er lånt fra Henne.

ÅRETS DEBUTANT

Nykommeren Kristofer Kongshaug viste sine mørke sider, med en blysvart kolleksjon i dekonstruksjonismens tegn. Selvsagt til like dystre toner fra Joy Division. Kolleksjonen hadde likevel flere lyse punkter: Det er bl.a. interessant å se hvordan Kristofer utfordrer konvensjonelle oppfatninger av form og materialer – og spiller på kontraster. Hans plagg kombinerer det kroppsnære med volum, og matt med blankt. En tilsynelatende figurnærkjole i tynt, glinsende svart stoff, lik et insekt, har fått sydd inn luftigere, utenpåliggende flak i langsgående sømmer. De lagvise kreasjonene inviterer til nærmere ettersyn. Ikke alt er like bærbart, men noen av skinnbuksene har definitivt MTV-potensiale. 

MAGGIE WONKA

Stylisten og designeren Cecilie Juvodden er tilbake igjen, etter en pause fra rampelyset. Hun har nå splittet opp kolleksjonen i to deler: «Maggie Wonka» og «Cecilie Juvodden», der førstnevnte står for basedelen og sistnevnte for en mer typete kolleksjon. Dette var dessverre ikke et imponerende comeback, selv om alle plaggene i Maggie Wonka-delen absolutt var bærbare og søte plagg i romantiske snitt, de fleste i sommerlig hvit bomull. Problemet er vel at vi har sett så mye av disse storskjortene og blondekjolene allerede – ja dette har jo pågått helt siden prærieskjørtene ble en landeplage i 2006. Det hjelper heller ikke at H&M og Gina Tricot selger snarlike varianter til et par hundrelapper. Cecilie Juvodden-delen av kolleksjonen derimot var klovnete og oversized, selv om tema var selskapskjoler og topper. Plaggene kom i stoffer som liknet shiny forstoff. Tofargede, sprakende syregrønne/grønne eller røde/rosa kjoler med krager som så ut som marengs. Det første jeg tenkte da jeg så kjolene var kun: CHRISTINE KOHT! (Don’t get me wrong, jeg synes Christine er ei kul dame. Nå snakker jeg kun fashion, her…)

Cecilie Juvoddens tidligere kolleksjoner var preget av hennes bakgrunn som stylist, og det var lett å la seg imponere over kolleksjonenes mange kombinasjonsmuligheter innad. Alle plaggene lot seg tilsynelatende mikses, og det var rikelig med accessoirer på catwalkene. Denne gangen har Cecilie «mistet» litt av stylisten i seg. I stedet for å vise kombinasjoner, spennede tilbehørsstyling og variasjonsmuligheter, får vi svært mange nesten like plagg stylet på identisk måte: Kjole med sko (ingen underdel), lang skjorte med sko (plaine jeans under), kortere skjorte med sko (knapt synlig hot-pants under). Her finnes ingen genser til å ta uttapå kjolen/skjorten/den kortere skjorten. Ingen sommerjakke. Ingen veske. Ingen smykker. Ingen egne sko. Ingen hatter. Ingen lag-på-lag varianter. Ingen lek.

Våkne opp, Cecilie – vi vil ha tilbake superstylisten i designeren i deg! We know you can! x

-——————————————————————–

Her er moteukas offisielle program, spedd på med visningen til Moods. I tillegg har en rekke andre designere valgt å vise sine kolleksjoner utenom programmet til OFW denne uka, bl.a. Batlak og Selvig, som viste på Galleri Riis onsdag kveld.

 

STED

Oslo Kongressenter (OKS) i Folkets Hus, Youngs gate 11 (hovedarena)

DNB Nor Marmorhallen, Kirkegata 21 (2. arena)

 

TIRSDAG

Kl. 13.00. Pressevisning – Posthallen

Leila Hafzi

Kl. 17.00. Dørene åpnes

Kl. 18.00. Offisiell åpning

Trendvisning

OFW Prisutdeling

Sesongens debutant Kristofer Kongshaug

 

ONSDAG

Kl. 15.00. Separatvisninger

Soak Bikinis

Nårsk – Ivelina Dagsvold

Vatle

Kl. 16.00. Separatvisning

Julius Caesar

Kl. 17.00. Separatvisninger

Regine Mowill

Pling

BaronBaronne

Kl. 17.00. Foredrag – DnB Nor – Marmorhallen

«Magefølelse, miljø og litt moteriktig galskap» ved Tone Skårdal Tobiasson

 Kl. 18.00. Separatvisninger

C. Øberg

Johnny Love

Armando Santos 

Kl. 18.00. OFW trendvisning – DnB Nor – Marmorhallen

Kl. 19.00. Separatvisning – DnB Nor – Marmorhallen

Morami 

Kl. 20.00. Separatvisning

Maggie Wonka

 

TORSDAG

Kl. 17.00. Separatvisninger

Who Knew?!

Kassert

SVIN Clothing

Kl. 18.00. Separatvisning

Nina Skarra

Kl. 18.00. Foredrag – DnB Nor – Marmorhallen

«Magefølelse, miljø og litt moteriktig galskap» ved Tone Skårdal Tobiasson

Kl. 19.00. Separatvisning

Elton & Jacobsen

Kl. 19.00. OFW trendvisning – DnB Nor – Marmorhallen

Kl. 20.00. Separatvisning – DnB Nor – Marmorhallen

Minna Hannila

Kl. 21.00. Separatvisning – Nasjonalmuseet – kunsthallen på Tullinløkka.

FIN

 

FREDAG

Kl. 18.00. Separatvisning

iiS by Siv Elise Seland

Kl. 19.00. Separatvisninger

Hild Rief

Fam Irvoll

Anita Leer 

Åse Strand

Kl. 20.00. Separatvisning

Iselin Engan

Kl. 21.00. (Uoffisiell visning)

Moods of Norway

 

LØRDAG

Kl. 21.00. Separatvisning, Ekeberg Restaurant

Kaare Lund

Kl. 22.00. Fest!

På Ekeberg Restaurant. Kun forhåndskjøp av billletter. Billetter kjøpes på post@platinumagency.no

—————————————————————————-

HOTSPOTS

OFW Nightclub

Barbeint er OFWs offisielle nattklubb. Som foregående sesonger så fester designerne og deres gjester på byens hippeste nattklubb. For gjesteliste; kontakt dagens designere eller Barbeint.

OFW Showroom

I foajeen på Oslo Kongressenter har OFW plukket ut noen lovende designere. De alle vil også presentere sin kolleksjon med en visning i løpet av uken.

Åpningstider

Onsdag til fredag kl. 10.00 til 21.00

——————————–

Mange nettaviser skriver semidaglige rapporter fra moteuken, bl.a. Dagbladet, Side2 og Aftenposten. Følg med, følg med! & HAVE FUN, GUYS!

TINA GOES TO COPENHAGEN: Norske Tina Haagensen (Designerspirene) hadde stand på moteuken i Køben.

«USMINKET» var på moteuka i København; på CPH VISION i Øksnehallen, hvor sommermotene for neste år ble vist. I løpet av noen hektiske timer spolte jeg meg gjennom messehallene, og fikk med meg de viktigste hovedtendensene for neste sommer.

Jeg fikk også anledningen til å hilse på noen av de norske designerne som stilte ut i messehallene, blant annet Simen Staalnacke fra Moods, Mette Møller, Tine Mollat og Tina Haagensen.

NOSTALGI: Mette Møller sine klær frir til oss på et emosjonelt plan. Fra kolleksjonen for sommeren 2008.

GJENBRUK AV TRENDER

Designerne viste et bredt bilde. Mange mindre designere satset på en slags improvisert glamour, som ofte består av både nostalgi og futurisme. 50-tallet mikses med japanske skjæringer, eller ny-rave sko i day-glo fager til et preppy college- eller sportsantrekk. En del designere leker med «vintage»-looken, ofte i enten sommerblekede pasteller eller Blendahvitt, eller i fagerike, taktile stoffer (silke, resirkulert skinn, fuskepels, strikk m.m.) med bohemsk vri. Den siste er hakket mer original og redaksjonell, og kommer sikkert til å bli en hit blant stylistene. Sport og industri inspirerer til praktiske no-fuzz work-wear og crispy sportsklær. «Utility chic» er også tilbake, mange med den rette dosen arkitektoniske trackbacks,  funksjonelle finesser – og et hint av sexy powerdressing. Økologi og fair trade vokser også videre. Heldigvis.

SPÅR MOTER: CIFF lager alltid trendskisser for hver KOMMENDE sesong. Denne er for årets høst/vinter. 

NOEN NAVN I FARTA…

Mette Møller viste en søt sommerkolleksjon, bl.a. med en retro halterneckkjole ironiske trykk, brente sommerfarger og noen fine jakker med kule ballongermer. Veldig chic’e! Salget gikk bra for alle de norske designerne jeg snakket med.  Andre interessante navn var merket Guðrun & Guðrun, som hadde noen morsomme angora-og-tyll-skjørt (ikke så pent laget, men de skal ha credit for ideen) og Odd Molly hadde en veldig delikat og søt, men likevel etnisk fargesprakende, kolleksjon med søte kjoler og tunikaer (jeg har hørt rykter om at det ikke går så bra med salget deres for tida, men jeg vet ikke om det er sant – klærne burde i alle fall bli kommersielle vinnere!). Jeg likte også klærne fra tyske Antonia Goy. 

ODD MOLLY: Svensk designer med sans for løssluppen romantikk.

HERREMOTE

Herremoten var variert, men det var likevel noen store linjer. Mange designere, både mindre uavhengige og innenfor områder som mainstream sport og fritid, fortsetter å fremelske den 60-talls inspirerte looken til Peter Doherty & Co. – komplett med små hatter på snei og drainpipe jeans. Men denne gangen er det en litt mer sporty variant av Pete som dukker opp (som om han hadde byttet ut crack-pipa med cricket, eller noe sånt), med friske, syrlige sommerfarger og grafiske print som striper, blokker, ruter og ornamentikk, eller motiver som gir assosiasjoner til røffe tegninger i en skissebok. Ganske kult. Selv Tommy Hilfiger og Fred Perry har spritet opp i det siste, og mange er også helt klart inspirert av dem. Og snart kommer 70-tallet for gutta også…

MIXED MEDIA: Grafiske print og striper er hot innen klesdekor for tida. Her fra danske Psycho Cowboy.

Her er utdrag fra en rapport fra arrangørene om årets moteuke i København; Copenhagen International Fashion Fair (CIFF). Den er på dansk, som jeg regner med at de fleste forstår:

Næste års sommertøj kom i hus

Over fire messedage er moden blevet endevendt i både Bella Center og Forum Copenhagen. CIFF og Gallery kommer ud med flotte besøgstal efter en modeuge, der blev præget af stor international interesse.

Den københavnske modeuge er tilendebragt, og både CIFF i Bella Center og Gallery i Forum Copenhagen kan se tilbage på fire hektiske messedage. Indkøberne har været fuldt optaget af at få næste års sommertøj i hus, hvilket har skabt travlhed blandt udstillerne.

CIFF blev besøgt af 28.408 indkøbere, og messeledelsen på Copenhagen International Fashion Fair er godt tilfreds med resultatet:

- Vi betragter det som et godt resultat, at så mange indkøbere har valgt at besøge CIFF i forbindelse med modeugen, der bare vokser og vokser. Der er ingen tvivl om, at denne modeuge har cementeret Københavns status som Nordens modemetropol. 

Gallery fordobler internationalt besøgstal

Nyeste skud på stammen, Gallery i Forum Copenhagen, som blev afholdt for tredje gang, tiltrak ikke færre end 11.298 besøgende, hvoraf 3.284 er fra udlandet. Dette svarer til en fremgang på ikke mindre end 50% i forhold til august sidste år.

Også pressen var særdeles interesseret i Gallery; Mere end 1000 pressefolk lagde vejen forbi Forum, hvor Gallery denne gang kunne byde på 152 udstillere.

Læs mere på www.ciff.dk og www.gallery.dk

HVA SYNES DU OM TRENDEN? SI DIN MENING I POLLEN PÅ BUNNEN AV ARTIKKELEN.

THOSE WERE THE DAYS: Det føles som i går, men hvor lenge er det egentlig siden?

Festivalsommeren er på langt nær over, og shorts og gummistøvler er fremdeles en stor greie blant festivalgjengere med en fashonista i magen. Men hvor rocka er det egentlig i 2008?

Da jeg var på Hove-festivalen tidligere i sommer, ble jeg oppringt av en journalist fra Fædrelandsvennen, som også samarbeidet med bl.a. Bergens Tidene og Stavanger Aftenblad. Hun lurte på hvor hot hot-pants virkelig var på Hove. Resultatet ble en artikkel om festivalmote i flere nettaviser (se lenker under).

Her er sakene fra nettet. Synes artikkelen fikk en ganske fin vinkling. For når alt kommer til alt handler festivaler mer om musikk, venner, fest, nye bekjentskaper og bra opplevelser, enn moter og utseende. Heldigvis.

• Bergens Tidene
• Adresseavisen
• Stavanger Aftenblad

For å friske på min egen, og kanskje din hukommelse, har jeg i ettertid rotet litt i diverse billedarkiver og forsøkt og finne ut hvor gammel denne trenden egentlig er.

OLD NEWS: Bildet er fra Glastonbury i 2005, girls!

De påfølgende par årene ble selvfølgelig shorts & gummistøvleår for en rekke designere, blant andre den britiske designeren Paul Smith. I fjor sommer satset han på en look, som lå nært opptil Kate Moss’ festivallook et par år tidligere.

Greit nok, men så dukker et spørsmål opp: Hvor hot er egentlig 3-år gamle moter. Er det ikke morsommere å resirkulere andre trender som har hatt en lengre inkubasjonsperiode, før de igjen dras opp i lyset? Sånn cirka 26 år, for eksempel? Men røttene går selvfølgelig alltid langt tilbake i historien.

GAMLE ROM: Allerede de gamle romerne var inne på tanken med støvler og hot-pants. I dag tar nye gladiatorer over.

Hot-pants eller shorts og høye støvler har helt sikkert blitt båret i ualminnelige tider, likevel er det kanskje sansynlig at Kate Moss har funnet sin inspirasjon fra kilder av nyere dato – som likevel er eldre enn kun 3 år tilbake i tid

BITTER RIS, 1949: Silvana Mangano i risåkeren med lårkorte shorts og opprevne strømper, gjorde oppstandelse i 1949.

BETTY PAGE: Allerede på 50-tallet rocka Betty Page en liknende look som Kate. Boots og hot-pants eller boots-liknende strømper og korsetter. S&M-looken fra 40- og 50-tallet er alltid hot, se bare på Dita Von Teese.

HOT PANTS: Så det er derfor det heter «varme bukser»? Neppe Men disse hot-pantsene fra 60-tallet var i hvert fall på sporet før Kate Moss kom med sin versjon, i 2005.

HOT I HØYDEN: 60-tallet var en herlig tid for mannlige flypassasjerer. Hot-pants og snøreboots sørget for at timene fløy avgårde.

SHORTS & BOOTS: Ducati smelte denne dama på sin MC-reklame fra 1973. Har du sykkel får du (antakeligvis) babe!?

FESTIVAL GEAR: På 70-tallet var korte jump-suits og støvler foretrukket festivalmote – som mange steder i dag.

PAUL SMITH 2007: Paul Smith resirkulerte Kate Moss-looken i fjor sommer. I år var stilen fremdeles synlig på Hove.

MATADOR: Den som er med på leken får tåle steken (for anledningen en Columbianer).

Som tidligere nevnt her i USMINKET-bloggen og på Nettavisen, har jeg tilbrakt deler av sommeren i Spania. Helt sør i Spania, i byene rundt Malaga og Marbella.

Vi hadde leiebil, og kom oss rundt på alle de fete strendene med de beste strandbarene. Mellom alle SMS’ene, som egentlig skulle til glamourmodell Katrine, ble det også tid til shopping og yaughtspotting i Puerto Banus, og svimlende sightseeing opp til den lille fjellbyen Ronda. I 35 plussgrader opp over en bratt fjellside med hårnålssvinger, og en smal fil i hver retning. Byen Ronda ligger cirka 45 minutters kjøring nord for Marbella, og huser bl.a. en av Spanias eldste tyrefekterarenaer. Den er fremdeles i bruk hver september, og hotellene i byen er derfor fullbooket for september måned for flere år fremover.

Selv har jeg et veldig blandet syn på tyrefekting. Jeg er fascinert av kostymene, men misliker dyreplageriet sterkt. Kultur blir stadig brukt som en begrunnelse for en lang rekke bestialske handlinger mot både mennesker og dyr verden rundt. Jeg synes vi bør bestrebe oss på å justere våre kulturelle tradisjoner ettersom ny viten og nye hensyn dukker opp. Selv om jeg forstår at tyrefekting har en stolt tradisjon i Spania, synes jeg personlig at det er en bestialsk form for underholdning. Jeg kunne derfor ikke få meg til å kjøpe billetten til tyrefekterarenaens museum, som bl.a. er kjent for å ha en imponerende samling av matadordrakter med heftige, ornamentale broderier. Sukk. I stedet tok jeg meg en liten spasertur langs juvet i Ronda, og grublet litt over fenomenet med matadorer og tyrefekting.

RONDA: Bygget på klipper for å forsvare en bro. Utsikten fra mitt hotellvindu.

For ærlig talt, disse  matadordraktene er da utrolig feminine. Mens dette med å drepe en okse er så macho. Og i det disse overpynta jåledokkene stikker lansene sine inn nakken på oksen, er det alltid med et like kniks i hoftene. Litt sånn: «Der tok jeg deg. DUMMEN!»

UTSTYRSFREAK: Som for alle andre «sportslige» machoaktiviteter, er tyrefekting en arena der det gjelder å ha utstyret i orden.

FEMININ?: Matadorens drakt er egentlig ganske feminin. Kort bolero og bukser med høyt liv setter fokus på lår og rumpe. 

THINK PINK: Rosa strømper og bringebærrød kappe. Denne outfitten er jo sensasjonell

Men til tyrefekterarenaen strømmer turistene fra hele verden. Dit går de altså for å se en knøttliten mann i en stram bukse med veldig høyt liv  (og en svær hatt med en enorm rosett som ser ut som den kommer ut fra garderobeskapet til Tante Fiolett!) gjøre alt for å irritere vettet av en stakkars okse ved hjelp av et digert flagg i rosa sateng. For så å stikke spisse gjenstander inn i den til den forblør og dør av utmattelse. 

Selv er jeg mer interessert i draktene. Rent bortsett fra at jeg synes det er vittig at en så macho «sport» som tyrefekting har fått en så blomstrende innpakning, er håndverket på draktene verdt et nærmere blikk. Fantastiske broderier som slynger seg i rosetter og bladverk nedover ermer og bukseben. Snitt som sitter som spytta på matadoren, men likevel sitter som støpt og nyrensa etter utallige rundkast med en frådende okse med lange spisse horn. Den dramatiske kappen og effektfulle rendene, som skaper heftige linjer når matadoren suser rundt på arenaen, er virkelig skredderkunst.

Det begynner å demre for meg, at det kanskje er spanjolene som dro med seg skredder- og broderikunsten til Mexico og USA, derav cowboydraktenes tilsvarende overdådige broderier. Spania koloniserte Mexico i 300 år, og Texas var i lang tid en del av denne kolonien. Når man ser på rockestjernekostymer fra den legendariske cowboydress-designeren Manuel, er det mye som kan minne om «scenekostymet» til matadoren. 

MANUEL: Legendarisk designer for stjernene, inkl. Madonna, Johnny Cash, Dolly Parton, Beatles og Elvis.

KONGELIG GARDEROBE: Noen av Manuels dresser for Elvis.

Både Matadordrakten og Flamenco-kjolen er gode, gamle schlägere i Spania, og har inspirert en rekke internasjonale designere i en årrekke. John Galliano er født i Gibraltar, som ligger et stenkast fra Marbella – forutsatt at du kan kaste en stein bortimot 100 kilometer. I fjor høst dukket han opp på catwalken med – ja, du gjettet riktig – en matadordrakt.

DON GALLIANO: John ankom med stil på visningen i fjor høst.

Under moteuken i Madrid, viste den spanske designeren Carlos Diez «red carpet»-kjoler med ildfullt temperament. Og designeren Francisco Montesinos lagde til og med en matador-inspirerte drakt for damer. 

SPANSK DESIGN:  Carlos Diez lager temperamentsfulle premierekjoler. Fra sommerens kolleksjon.

I resten av Europa og USA er det helst den amerikanske drømmen det går på – vi lar oss oftere inspirere av cowboyer enn tyrefektere, til tross for at begge yrkesgruppene sysler med okse-relaterte aktiviteter, ofte ikledd kappeliknende klær, masse broderier og store hatter. Flere internasjonale designere satset på cowboyinspirerte klær i sine herrekolleksjoner for sommeren 2008.

Flamencodansernes kappeskjørter og senoritas med bustete hår og bondefletter, er også spanske inspirasjonskilder, som aldri helt går av moten.

NUMBER NINE: Westernjakke med skinnfrynser og smale knebukser.

GAULTIER: Urban kugutt i kortbukser, fra Gaultier.

ETRO: Jazzy ensemble fra Etro, som også gir spanske assosiasjoner.

CAVALLI: Det er noe Buffalo Bill-aktig over denne kreasjonen for sommeren fra Cavalli.

YOHJI YAMAMOTO: Jakke med cut-outs, som er typiske for western-wear, for sommeren 2008.

JUHU!

Cyndi Lauper, som fyller 55 år denne måneden, kommer til Sentrum Scene Fredag 24. Oktober. Den eksentriske fargeklatten fikk gjennombrudd med låta «Girls Just Wanna Have Fun»  i 1983, en låt som forlengst har blitt en floor-filler på karaokebuler, Danskebåten, sydendiskoteker og transebarer verden over. Året etter kom evergeenen «Time After Time». Lauper har gitt ut 11 album, over 40 singler, og har solgt mer enn 25 millioner album på verdensbasis. Hun har også vært et moteikon – for anti-moten …

TRENDSETTER

Dama kommer selvfølgelig fra Brooklyn i New York, noe som kanskje kan være med på å forklare de fargerike, stripete tightsene, røde og gule hårfargene og vaudeville-makeupen. I dag er mange av Cyndis klesvalg fra 80-tallet blitt resirkulert til retro 80-tallsmoter. Du finner nyversjoner av både leggingsene, tighsene, plasttilbehøret, neonfargene, second hand-kjolene, tyllskjørtene, metallsmykkene og leken med førti- og femtitallet, som Cyndi fremelsket i sin glansperiode.

SÆREGEN STEMME

«Den særegne stemmen, det søte men rampete utseendet og det sjarmerende vesenet som vant verden over på 80-tallet er langt i fra gått ut på dato, og er like vital og frisk den dag i dag som i hårsprayens glansdager», skriver konsertarrangøren Atomic Agency i en pressemelding.

Mon det. Jeg har hørt henne på et par TV-konserter, og det har ikke vært 100 prosent overbevisende. Men man skal aldri si aldri. For meg er Cyndi uansett like mye et moteikon som en artist, av sin tid. Sjekk bildevisningen under, for noen av hennes mest inspirerte øyeblikk.

!!!

Man kan si mye om stilen til ekteparet Blake Fielder-Civil (26) og Amy Winehouse (25) de siste par årene. Skitne, oppspiste negler, blodflekkede bandasjer, tanntrøbbel og i luftige antrekk for nattlige spaserturer, har bare vært noen av bunnpunktene fra «Amy Winehouse Stylingguide».

Men en sjelden gang tar hun seg en kattevask og hiver på noen nye «rags», før hun kommer krypende ut fra under en mørk kommode og myser mot sollyset. Musikalsk låner Amy mye fra 60-tallets soul og blues. Men hvem har de rappa stilen fra, her?

 HVOR TAR HAN DET FRA? «USMINKET» TIPPER VILT …

!!!

HVOR TAR AMY DET FRA? «USMINKET» TIPPER VILT …

Amy Winehouse har ved to anledninger stilt i høringa mot Blake Civil-Fielder, for å vise sin støtte til ektemannen, skriver Dagbladet. Ved slike anledninger skjerper hun seg alltid litt i klesveien, og gidder til og med å dra en hundebørste gjennom høysåta. Men selv om hun for det meste er ganske trashy i stilen, så hender det hun glimter til. Og hun har noen kule stilikoner. Eller?

!!!

Historien om Yves Saint Laurent er ikke over, selv om mesteren selv har gått bort. I flere år allerede har Gucci-gruppen drevet YSL-huset, og kommer stadig opp med nye versjoner av YSL sine klassiske designs. «Muse»-vesken var en av fjorårets store hits, og Sienna Miller bar sin beige veske i strutseskinn, som om det var årets «I’m not a plastic-bag». Denne hotte, nye versjonen av «Muse»-baggen i leopardmønstret skinn, selges på Neiman Marcus’ online-shop til 2 295 dollar (ca. kr. 12 000), og er en drøm for enhver Quinde med en aldri så liten (eller stor) burlesquedanser i magen.

Grrr…

Les også:

• Denne saken om YSL sin bortgang på søndag 1. juni.
• Denne saken om YSL fra USMINKET sin designerguide.

Inspirert av gårsdagens lite hyggelige grevlinghistorie, er «dagens (mote-) bilde» dedikert til alle dyrekjære tilhengere av 50-tallet. I det siste har det dukket opp mange fine underkolleksjoner, merker og butikker med produkter som tar vare på miljøet og dyrene våre. Denne kule T-skjorta (avbildet) selges på nettsiden Shophumanitaire.com til 24 USD (eller ca. kr. 125!). Ikke bare snill mot dyrene altså, men også snill mot lommeboken.

Nettbutikken har også mye bra for menn, bl.a. masse rocka sko. Og en fet T-skjorte med påskriften «Musicians Against Sweatshops», med bilde av en gitarhals.

Rock on & B good! x

Kjerringråd er ekspertråd, når det kommer til vask av gamle klær. Les USMINKET sine 10 gode, gamle triks for stell av gamle second-hand skatter. 

1. Mot svetteringer under ermene kan du prøve følgende kjerringråd: Kok en potet, skrell den og del den i to. Legg en halvdel på hver misfarging og la det ligge slik en times tid. Vask deretter plagget som vanlig.

2. Eddik eller sitronsaft på en bomullsdott tar bort de fleste deodorantflekker. Klær med «inngrodd svettelukt» kan bløtes i varmt eddikvann.

3. Lukter bruktpelsen våt bikkje? Putt den i en søppelpose, klem ut luften og putt den i fryseren (minus 5-11 grader) i en uke, så dreper du både lukt og eventuelle småkryp. Støvsug kåpen grundig etterpå.

6. Frysertrikset kan også hjelpe på misfarging og flekker. Kulden kan nemlig ta knekken på bindemidlene i de vanskelige flekkene. Vask som normalt etterpå.

7. Du bør være forsiktig med kjemisk rens av eldre bruktklær. Rens sliter faktisk mer på klær enn vask. 

8. Mange klær merket «P» for rens tåler forsiktig bløtlegging i lunkent vann. Underdosér med skånsomt vaskemiddel, f.eks. Milo. Men prøv først med en flik av en lite synlig del av plagget. Hvis det aldri er blitt vasket, kan de mørke fargene smitte av på de lyse. Gjør de det, er lite som kan gjøres – selv på renseri.

9. Er plagget mer en museumsgjenstand enn et bruktplagg kan det godt hende det ikke tåler verken bløtlegging eller rens. Snakk med fagfolk, for eksempel en skredder/kjole- og draktsyer eller et velrennomert renseri.

10. Du kan ikke levere en kjole dekket med nagler, paljetter, strass eller applikasjoner til rens, fordi pynten kan falle av. Vurder om du gidder å sprette pynten av og sy den på igjen etterpå.

Takk til Martine Loftesnes ved Fretex Markveien i Oslo for gode råd og tips.

Forleng levetiden på dine vintage og bruktklær. Les USMINKET sine 5 tips til smart oppbevaring av gamle second-hand funn.

1. Oppbevar klærne i bomullsposer, ikke plast. Alt som er vakkert trenger oksygen, klær intet unntak. Plast fører til misfarging, og tekstilene blir skjøre og sprø.

Light-versjonen av den klassiske 50-talls «Wild One»-motorsykkeljakka (med skråstilte glidelåslommer og lukning, og skulderklaffer) er tilbake i butikkene i vår: Denne gangen som kroppsnær vest.

De finnes både helt ermløse eller med korte cap sleeves. Fargene varierer fra luksuriøs beige, via futuristisk metall til rocka svart, og prisene har også stor spennvidde. Miss Sixty, Diesel & Top Shop har hver sin versjon i vår.

<< DYRT:

Diesel har denne sølvskimrende biker-vesten i sin vårkolleksjon til 490 € (ca. 3 900 kr.)

Hanskemyk, naturfarget skinn er noe vi gjerne forbinder med designere som Ralph Lauren, Vuitton eller Donna Karan, men i vår får du også cool couture fra annet, yngre hold.

BILLIGERE: >>

Ikke så veldig mye billigere, men billigere er den uansett. Denne vesten fra Miss Sixty er min egen favoritt blant de tre. Koster 689 UD (ca. kr. 3 500)

Det er mange av oss som pleier å stikke innom den digre butikken til TopShop ved Oxford Circus, når vi er i London. Men nettbutikken er abslutt også verdt et besøk. 

<< BILLIGST:

TopShop har denne vesten med cap sleeves, som er litt mer tro mot opphavet – den udødelige, svarte MC-jakka fra 50-tallet. Kul blir den også om man styler den mer mot 60-tallets swinging London. Koster 120 GBP (ca. kr. 1 200)

P.S. ALLER BILLIGST & BEST: Gå på Fretex eller UFF og kjøp en gammel, litt trang skinnjakke til et par hundre spenn. Klipp av ermene. Sjekk denne listen for bruktbutikker over hele landet. Les mer om bruktklær her.

For et herlig liv man må ha i disse regnfrakkene. Behagelig, tørt og luftig, beskyttet, men samtidig så … grenseløst. Disse glade menneskene er sikkert også fornøyde med at de slapp å tenke på størrelser. For denne sporty ponchoen kommer selvsagt i en praktisk «one size fits all»

Bildet er fra Western Safety sin ordrekatalog.

Prikker på klær, tekstiler og sko, var stort på 50-tallet, og kommer tilbake i motebildet med jevne mellomrom. Her er tre versjoner av prikkete sko for våren/sommeren 2008, i ulike prisklasser.

Etter at second-hand trenden slo rot, har prikkete klær og tilbehør blitt et vanlig syn, både på catwalken, den røde løperen og i gatebildet generelt. 50-talls mønsteret fikk comeback i 1978 med filmen Grease, og merker som Mexx og Levi’s sørget for gjesteopptredener både på slutten av 80-tallet og midten av 90-tallet. I sommer er prikkene spot-on, og essensielt tilbehør for alle retro sex-bomber.

<< DYRT:

Fra vårkolleksjonen til Manolo Blahnik hos Neiman Marcus, koster 645 USD (ca. 3 300 kr.)

Prikkete sko er en klassiker, og et enkelt og genialt grep for å sette spissen på en superenkel cocktailkjole eller casual friday. Men i sommer er det ikke lenger bare rockabillly-fargene svart, hvitt, rosa og rødt som gjelder – gult  og oransje er også viktige farger i tilbehørsmoten. Disse gulprikkete skoene er lett å kombinere med både 50-talls, 60-talls, 80-talls og 90-talls retrostiler.  

BILLIGERE: >> 

Betsey Johnson har disse freshe, gule pumpsene på salg hos Asos for GBP 127 (ca. 1 300 kr.)

Fritid er selv-følgelig alltid hot, og nautiske moter likeså. Kilehæler er en behagelig måte å komme seg i opp i høyden – med komfort. Prikkene er også på plass. Perfekte 17. mai-sko.

<< BILLIGST: Sikkert ikke aller billigst, men supersøte er de i alle fall, Bianco, kr. 500.

Disse skoene fra Ben Sherman er perfekte til smale dressbukser eller mørke jeans. Los Lobos har tatt inn en noen få modeller, så den som kommer først til Løkka blir først Mod. Modellen Agyness Deyn er en annen person som liker herresko, helst med røde sokker inni (som Rolf Wesenlund

Second-hand klær har, som begrepet indikerer, allerede levd et langt liv, og enkelte er ikke i form til comebacket. Her er 10 tips til hva du bør se etter, når du handler brukt … 

1. Første bud: Lukt på klærne! Bruktklær kan lukte alt fra oldemors parfyme til møllkuler. Men de skal ikke lukte svette eller våt bikkje. 

2. Prøv klærne. Ikke kjøp eldre second hand-klær uprøvd. De hadde andre kroppsidealer og figurformende undertøy i gamle dager.

3. Se etter flekker og sjekk alltid under ermene for misfarginger. Flekker og gule render på vaskede eller rensede klær går sjelden bort. 

4. Sjekk alle sømmer, særlig i slitepunktene: Lommeposer, under ermer, i gylfen på bukser og opplegg på frakker. Silkestoffer har spesielt lett for å gli ut i sømmene. Saumfar!

5. Sjekk at alle knapper er på plass og at glidelåsen funker.

6. Sjekk all elastikk. Gamle buksestrikker eller nylonstrømper kan råtne eller miste smidigheten.

7. Sjekk at skosåler og hæler ikke er spist opp av regnvær og grus.

8. Når du kjøper klær i blank sateng, vær oppmerksom på at disse stoffene lett «nugger», det vil si at de henger seg opp og får løse tråder.

9. Sjekk blondene, blonder er svært detaljerte og det kan være vanskelig å oppdage feil ved første øyenkast. Brukte blondeklær bør gjennomgåes nøye.

10. Er du ute etter et designervarp, bør du sjekke merkelappen. Er den sydd fast med ujevne håndsting, er det antakeligvis bare merkelappen som er ekte. Er den perfekt påsydd, er den sannsynligvis en original. Skrifttypen på merkelappen er en god indikasjon på tidsepoken plagget stammer fra.

På «USMINKET» finner du tabeller over norske, engelske, amerikanske, kontinentale og japanske størrelser for sko, klær og jeans for begge kjønn. Internasjonale standarder, centimetermål og inches. Klikk deg inn før du skal på storbyferie, eller handle på nett.

 

• Sko-guide
• Kles-guide
• Jeans-guide

Som jeg såvidt teaset i går, så jeg en veldig bra doku om punkens historie på SVT i helgen. Masse sjeldne opptak fra konserter på 70- og 80-tallet med gjenlevende medlemmer fra band som Clash, Sex Pistols, Siouxsie Sioux, Flack Flag, Ramones, Dead Kennedys, The Slits, The Screamers m.m. Halvveis inn i dokumentaren slår det meg at det er store forskjeller mellom amerikansk og britisk punk…

Ja da, de snakker om noen av forskjellene i dokumentaren… En amerikansk gitarist sier bl.a.: «Britisk punk handlet om kaos og anarki, men de hadde ingen selvironi. De bare skrek ut om alt de hatet ved samfunnet, men tilbø ingen løsninger. De amerikanske bandene filosoferte og ironiserte litt mer over tingenes tilstand, og tekstene ga ofte et glimt av håp om forandring.»

IRONISKE AMERIKANERE? 

Nå er vel ikke akkurat amerikanerne kjent for å være så innmari selvironiske, så vi får nesten ta det utsagnet med en klype salt. Og mange vil vel dessuten si «Hæ, amerikansk punk – punken oppstod jo i London med Sex Pistols!». Uansett, for begge leirene var den tidligste punken UTEN hanekam, sikkerhetsnåler og svarte søppel-sekker som kjole.

Sarah Harding fra Girls Aloud i en søppelsekkjole på veldedighetsgalla i London i vår. Det finnes mye sen-punk og new-wave i moten om dagen, men vennen, det der er bare så 1979!

Hanekam og bondage-stilen var, i følge Mick Jones fra The Clash, en look som ble manet frem av mediene. Den tilhørte andregenrasjonspunkerne – de som haddde lest om punkbevegelsen i avisene, og gjerne ville være med på moroa.

THE LOOK OF LOW

De britiske så mer ut som unge, hjemløse i fillete T-skjorter og bustete hår. De amerikanske var mer image-conscious, og hadde litt mer puddel, glæm og tidlig Madonna over seg.

Men den ALLER STØRSTE FORSKJELLEN???? Tenna selvfølgelig! Det spiller nesten ingen rolle hvor hardt du har vært på kjøret i USA, du har likevel falsetter som skinner som juveler, mens England er et folk som hovedsaklig er kjent for fem ting: Diana, øl, fotball, punk og dårlig tannhelse. Se bildene under og døm selv …

AMERIKANSK PUNK: (f.v.) Jello Biafra fra Dead Kennedys, Rancid-plakat og Henry Rollins fra Black Flag, med perlerad.

BRITISK PUNK: Johnny Rotten fra Sex Pistols, Mick Jones og Paul Simonon fra The Clash. Ikke gratis tannpleie i England, nei!?