På tampen av 2008 gikk Norsk Studentunion (NSU) ut med både ris og ros til den sittende rødgrønne regjeringa. En satsing på studentboliger er oppløftende sammenligna med utviklinga man hadde under 4 år med Høyre, KrF og Venstre, men på langt nær nok. I skrivende stund står et femsifra antall studenter fortsatt uten bolig. Det trengs langt flere studentboliger for å nå regjeringas mål om at 20 % av studentene skal kunne få studentbolig gjennom samskipnadene.

Regjeringa skrøt også av at de hadde fått tilbake indeksregulering av studentlånet, som Kristin Clemet fra Høyre nekta studentene, slik at det fulgte prisstigninga i samfunnet og studentene skulle få bedre råd. Det er i alle fall et hull i planene om indeksreguleringen, og det er til gjengjeld stort. Om man tar utgangspunkt i SSB sine tall for prisvekst fra 1990 så kan man se at fram til dags dato har boligprisene gått opp langt mer enn hva som er gjennomsnittet. Når en så stor, og også stadig større, andel av lånet fra Lånekassen går til bolig, så kan man ikke kun se på løsningen med indeksregulering. La oss foreta et tankeeksperiment; Man skal leie en bolig nå og tar sikte på å fornye leiekontrakten årlig med markedsjustering av prisnivået. Når markedsverdien av utleieboliger øker mer enn gjennomsnittlig prisvekst, vil en stadig større andel av en students økonomi gå til nettopp håndtering av husleie. Antallet utleieboliger i Norge ligger langt bak langt på vei alle land vi sammenligner oss selv med. Hvordan kan da forskningsministeren og de rødgrønne være fornøyde med en situasjon hvor studentenes økonomi svekkes fra år til år, dog i et lavere tempo enn hva som var tilfellet under forrige borgerlige regjering?

Dette er kanskje ikke det du forventer å høre en på venstresida rope høyest om: endring av eiendomsskatten! Alle har rett på tak over hodet og bør ikke måtte skatte for å ha én bolig. Skattetrykket bør ikke justeres ned, men skattebyrden må omfordeles. Bolig nummer to bør eiendomsskatten skrus opp på, for å gjøre det mindre attraktivt å spekulere i leiemarkedet. En hytte over 200 m2, bør ikke kunne føres opp som hytte – det er større enn et husbankenhus, og bør da skattes som en bolig nummer to. Antar dere forstår hvor jeg vil med denne oppramsingen?

Dette vil gjøre det lettere for vanlige folk i hverdagen, i tillegg vil det trolig boligprisene komme ned på et nivå hvor det følger en naturlig priskurve som harmonerer med KPI. Vi trenger en mer progressiv beskatning, hvor folk flest betaler mindre og hvor forvaltere av boligkapital ikke lenger skal kunne diktere prisene i boligmarkedet.

En stemme til Rødt, er en stemme mot å måtte stå med lua i hånda og tigge bolighaier om husrom!

Al Gore fikk for en tid tilbake umåtelig tyn for å bruke privatfly framfor rutefly når han reiste jorda rundt for å snakke om en ubehagelig sannhet (menneskeskapte klimaendringer) samt å tjene en god slump penger.

Nå har godeste Petter Stordalen havna i uværet for å hente fisk fra Colombia til en boligmesse på et spasenter han har utenfor Larvik. Første som slo meg når jeg leste artikkelen var riktignok at Pangasius først og fremst er en fisk som det er oppdrettsanlegg for i USA, Japan og Vietnam, men nok om det. Det er masse fisk i Norge som også er eksotisk for folk og smaksmessig er fullt på høyde med Pangasius, fjellørret, villaks, torsk og makrell. Nydelig fisk det også, men likevel går vi for noe fra andre siden av kloden. At Stordalen da er oppe med sin moralske pekefinger og peker på at alle må bidra til å redde klimaet blir latterlig og dobbeltmoralsk.

Det er et uttrykk som heter “Practice what you preach”, og jeg hadde satt umåtelig stor pris på om samfullstopper faktisk snart følger opp på dette. For det hjelper ikke mye at jeg som person kjører mindre bil og skrur av lyset i et rom hvis folk som Stordalen flyr inn fisk fra andre sida av verden til et spa på daglig basis. Det hjelper ikke at jeg skifter til øko-dusj og miljøvennlig kaffe om ikke Røkke skrur av varmekablene i oppkjørslen sin på hytta i Hafjell når han ikke er der. Det hjelper lite at flere reiser med NSB når politikere tar fly eller kjører i bensinslukende biler på samme strekning.

Så, vi fortsetter med våre småkutt, men da må faen meg de på “toppen” skjerpe seg!

Hva er greia med at alt handler om svineinfluensaen om dagen? Er det virkelig en av de største truslene, slik som det blir framstilt av amerikanske og norske helsemyndigheter og media? Nix, men det er en mye viktigere faktor som ligger til grunn – den har hittil rammet vestlige industrialiserte land hardest.

Joshua Keating i Foreign Policy har gjort en gjennomgang av hva som er de farligste sykdommene i verden i dag, og VG har også laga en tilsvarende norsk utgave for de som ikke er like glad i å lese på engelsk. Kun et par av sykdommene på lista er sykdommer vi i vesten er godt kjent med, HIV / AIDS og hjerte/kar-sykdommer. HIV / AIDS-problematikken er tragisk, men er delvis vestlige lands ansvar. Bakgrunnen for et slikt utsagn er rett og slett det faktum at vestlige land bruker mer penger på forskning innenfor Viagra enn til HIV-vaksiner og AIDS-medisin – dette problemet hadde altså ikke nødvendigvis vært så stort om man hadde inntatt en mer rasjonell holdning til prioriteringene.

Hva gjelder hjerte- og karsykdommer, er det også delvis selvforskylt. Vi spiser ikke alt for sunt og vi er ikke mer fysisk aktive enn hva vi egentlig må for å komme oss fra A til B, som da gjerne er fra kjøkken til sofakrok. Klart at noen er spesiellt utsatt som følge av gener og andre forutsetninger, men for de fleste er dette i stor grad selvforskyldt.

I tillegg kommer da også kreft, som er elendigheta selv- men også her hevdes det at vi i vesten har mye av skylda, med våre utslipp av klimagasser som har ødelagt ozonlaget.

Men poenget mitt er, les nøye denne oversikta jeg linker til, og tenk nøye i gjennom. Får svineinfluensaen all denne oppmerksomheta fordi den har slått rot i vestlige land og vi allerede har latt oss skremme opp? Er oppmerksomheta generert av vårt egosentriske verdensbilde? For summene som har blitt brukt på å bekjempe spredning av svineinfluensa hadde vi trolig redda langt flere liv i et u-land – bare en liten tanke i en hysterisk verden…

Jeg ser med bekymring på at EU-kommisjonen nå har lagt fram sitt forslag til et helsedirektiv. Forslaget som foreligger innebærer en rasering av praksisen med en desentralisert helsetjeneste som er tvingende nødvendig etter det norske bosettingsmønsteret. Det er ikke til å komme bort fra at med en ytterligere konkurranseutsetting av sykehussektoren vil hensynet til stordriftsfordeler og økte inntekter gå på bekostning av et system hvor folk får tilbud på helsetjenester der de bor.

Det er all grunn til å stille seg kritisk til hvordan regjeringen langt på vei går inn for implementering av dette direktivet. Da denne og lignende saker har vært oppe i EU-parlamentet tidligere, har de fleste medlemslandene krevd at det skal være mulig å trygge sin egen helsesektor fra et europeisk helsemarked om man mener det vil være vanskelig å drive politisk kontroll over eget helsevesen. Forslaget til direktivet har ikke bakt inn dette kravet og åpner for fri flyt av pasienter i hele EU, uten noen som helst form for regulering og nasjonal styring over egne helsemyndigheter. At den norske regjering da sier at de vil godta direktivet med det som krav at de skal kunne fortsette å styre egne helsemyndigheter er intet annet enn et spill for galleriet.

Vi ser allerede i dag at lokale fødestuer legges ned, likeledes lokale legevakter, små fagmiljøer ved lokalsykehus flyttes for å bygge opp nye større spesialistmiljøer på storsykehusene. Den ytterste konsekvensen av dette er da at ved f.eks. en fødsel må man reise svært langt for å nå en fødestue hvor man får beskjed om at det er komplikasjoner ved fødselen som de ikke kan håndtere der, så blir det rekvirert transport til neste sykehus hvor det da kan vise seg å være noe annet galt slik at man da blir sendt i ambulansehelikopter til et sentralsykehus. Dette kan da bli en såpass tidkrevende prosess at det kan være for sent når man kommer fram. En innføring av dette direktivet er en liberalisering av helsevesenet hvor fokuset er at noen kan tjene penger på vår helse – For min del mener jeg derimot at det er folkets helse som bør være fokus, ikke penger.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg savner faktisk Bush nå, enda jeg ikke har sett et minutt Obama på TV etter han ble president og hadde faktisk heller sett fire nye år med Bush.

All den jævla fuzzen om Obama og RU’ere som hyller dette på samme måte som sveiseblinde triggerhappy gladkristne hyller Israel gjør meg kvalm. Makan til mer elitistisk type skal du leite lenge etter – å kalle ham afroamerikansk president er bullshit, faren var greencard-student i Statene og mora var Dixie. Obama har ikke vokst opp under videre harde kår og har alltid vært klassens skarpe og den som har fått stipendene. Hadde han det med et litt mer rufsete oppvekst tro, slik de fleste unge afro-amerikanere måtte på den tida? Neppe. Han har jo hatt en like trivelig og motbydelig comfy oppvekst som direktørdattera Kristin Halvorsen!

Han prater i store ord om change, om en ny intelligent president. Ok, Bush er ikke den skarpeste kniven i skuffen – men han er i alle fall et rasshøl slik som vi liker dem. Gjennomførte! Obama er en sleip og glatt jævel som alle verdensledere vil danse etter pipa til, mens alle ville protestert om McCain hadde agitert for å “njuke” Iran tilbake Krit.

Demand change, shoot Obama!

Man skulle kanskje tro at i tider hvor folk sitter på mindre penger, brukes det også mindre penger. Følgelig blir ikke tankerekka om ei mindre materialistisk jul helt fjern heller – men det stemmer jo selvfølgelig ikke med hva som faktisk skjer. Riktignok brukte vi i følge tall fra starten av handelen  rundt 4 % mindre på julehandelen i år, men så var også fjorårets rekord opp rundt 6 % fra jula 2006 når økonomien gikk så det suste. Årets jul er altså den nest mest kostbare jula i Norge gjennom tidene. Ulempen er nok at bruken av kredittkort gikk opp med nærmere 10 % i årets julehandel.

Det skjedde jo en del i går av nyhetsverdi, derfor er det greit å ta en kjapp oppsummering på et par saker i dag.

Avtroppende President George Walker Bush benyttet gårsdagen til å gi noen benådninger til fengselsfugler i statene i anledning høytiden. Den ene, Charles Winters, nøt sikkert godt av benådningen, særlig om vi tar i betraktning at mannen har vært død i over 20 år! En annen fikk i dag OMGJORT benådningen etter at det kom fram at fuglens far hadde gitt en del dollar til den republikanske valgkampanjen tidligere i år. Så her er dealen altså at om korrupsjon ikke blir oppdaga, er det helt greit for verdens mektigste mann å være korrupt? Kan jo forstå fristelsen det er, særlig med det rekordunderskuddet Bush har å vise til.

Her hjemme har det også kommet en julegave til alle de politiske styringsalternativene i Norge. Nissen gir som kjent gaver til de snille og koks til de slemme barna. Derfor, ingen foreløpige styringsdyktige regjeringalternativer! MOHAHAHA! Så nå er faktisk begrunnelsen for ikke å stemme på Rødt, dere er ikke store nok til å gjøre en forskjell, uten betydning lenger – for INGEN er store nok til å styre landet uten å løpe fram å tilbake for å finne samarbeidspartnere. Ut fra gårsdagens tall spår jeg at vi vil få en regjering av AP alene eller Høyre og FrP i tospann. Ingen andre alternativer er egentlig troverdige.

Så, da er det tilbake til maten – og husk å sove nok i jula. Søvn er sunt!

Carl Ivar Hagen beklager seg i dag i media pga. at han frykter at han ikke skal få en like god pensjonsordning fra Stortinget som de som gikk av forrige periode fikk. Han trekker fram at “ingen lov kan ha tilbakevirkende kraft” og krever at han som Stortingspolitiker i minst 12 år får de 66% av stortingspolikerlønn han har krav på som pensjonist fra Løvebakken. Hans problem er at det nå snakkes om at stortingspensjonister skal miste denne særdeles gode ordningen og få en ordning på linje med andre ansatte i staten, for at pensjonsreformen Stortinget pressa på folk skal kunne være litt mindre uspiselig.

Men til dette med at ingen lov skal ha tilbakevirkende kraft Carl Ivar, og til regjeringa også forsåvidt, hva med de som ble født i 1961 og jobber innafor f.eks. eksportsektoren nå. De som faktisk får føle pensjonsreformen på kroppen og må stå lenger i jobb før de kan gå av med AFP eller pensjon. Det at de nå sliter med arbeidsledighet, fører til at de må jobbe ytterligere noen år eller får lavere pensjoner, pga. forhold de ikke kontrollerer. Også disse gikk ut i arbeidet med en litt anna pensjonsordning enn det du nå har bidratt til å gi dem, Carl Ivar. Du har ingenting å klage på, prøv å vise deg som litt solidarisk for en gangs skyld – for akkurat nå sprekker bildet om “deg og folk flest”, kanskje det er like greit?

Dagbladet kan fortelle den triste historien om en eiendomsmekler i Notar, Erlend Sørlie, som ikke får utbetalt lønn nå om dagen pga. Notars manglende likviditet. Han frykter “det vil bli en mager jul”. Ja, det er virkelig triste saker. NESTEN like trist som det trolig også er for de som har mista arbeidsplassene sine allerede pga. av finanskrisa.

Når jeg i denne sammenhenger sier nesten, henger det litt sammen med hva skattelistene til NRK for 2007 kan fortelle. Denne mannen DB.no trekker fram hadde i fjor en inntekt på magre 1 311 629 kr, og hadde en formue på 293 140 kr. Med en formue tilsvarende en gjennomsnittelig årslønn i Norge og med så høy inntekt er det ingenting for ham å klage over.

BUHU, begynn å grin. Jeg er kanskje usympatisk nå, men jeg synes faenmeg så mye mer synd på de rundt 1 500 ansatte i industri, byggenæring og flere mindre sektorer som har mista jobben eller blitt permittert i Oppland (et fylke med like i overkant av 180 000 innbyggere). Dette er folk med vesentlig lavere lønninger enn Sørlie og som vil merke dette nå før jul sinnsvakt mye kraftigere enn ham!

De store selskapa som jevnt over ledes av eldre hvite menn (her representert ved hunden) har nå gått skikkelig på trynet. Tilbake sitter den jevne verdensbeboer (her representert ved den lille gutten) med en overhengende fare for full økonomisk krise over hodene sine.

Jeg klarer meg greit nok på arbeidsledighetstrygd for øyeblikket, har flytta hjem på gutterommet hos mor og far – det er et nederlag, men like fullt så man kan overleve. Likevel føler jeg nå om dagen større sympati og forståelse for hva de som blir permitert og oppsagt nå om dagen føler. Det blir selvfølgelig ikke så jeg kan sammenligne meg med det de nå gjennomgår, men jeg skjønner at det blir mindre “kult” – evt. rett og slett jævlig tøft med huslån og familie å ta hånd om nå.

Krisepakke til bankene for at de skal senke renta, javel Kristin, men er det så jævlig bedre å måtte se huset forsvinne innen tre måneder enn det er å se det forsvinne om to måneder – for mange er dette pokker meg realiteten, har du ikke inntekt så har du ikke råd til å ha huset ditt! Vanlige ansvarlige mennesker som sliter for å gi familien en trygg og god hverdag får livene sine knust, og da er bittesmå rentekutt det viktigste? Hva med å kutte matmomsen litt når du driver på, det er jo en av de områdene hvor de minst bemidla husstandene vil merke noe, eller hva med å sette noen millioner ekstra til NAV så arbeidsledige kan søke om midler nå om dagen spesifikt til å betale huslån? For det er jo faktisk sånn at bankene da får inn penga sine, til forskjell om huset selges på tvangsauksjon, det er jo ikke som om at hus er lett å selge for tida!

Og hva er greia med at vi skal bruke trygdepenger på bygningsarbeidere? Er det ikke noen skoler som burde vært pusset opp, jernbanestrekninger som burde vært utbedra, veier som burde vært bygd og/eller rassikra? Det vil bli en kostnadssprekk uansett, NAV har trolig ikke et budsjett som tar høyde for finanskrise og høy økning i arbeidsledighet hvert år? Sprekken kommer, la nå oss som vil få regninga for sprekken få noe glede ut av det vi skal betale for!

Faen altså, Kristin! Hvorfor skal vanlige folk ta regninga som kommer nå når gamblerne på børsen og i finansmarkedet er ferdig med å tappe pengene ut av selskapene?

På Sør-Trøndelag Høyre sin nettsider kan man lese om hvordan Erna Solberg, med TV2 på slep, kom inn i en møtesal med en bollepose merket “ANDRE BOLLER”. Unektelig litt festlig vinkling på at de mener vi trenger ny regjering, kudos for den. Det jeg bet meg fast i oppslaget var uten tvil “de fire S’ene” Høyre skal snakke om i valgkampen som kommer neste år – og da særlig den andre og tredje “S’en”.

* S for skole og kunnskap. Riktignok opplever vi nå gledeligvis at de rødgrønne partiene forsøker å etterligne vår politikk, men originalen er alltid best.

* S for skatt eller Privatøkonomi. Høyre vil fortsatt arbeide for å fjerne eller redusere upopulære skatter og avgifter. Men like viktig er det å stoppe den gallopperende økningen i rentenivået som slår så hardt ut for privatøkonomien til alle.

Er det bare jeg som liker paradokset av at Høyre ikke klarer å skjønne at Privatøkonomi ikke begynner med S – i alle fall rett etter de lover satsning på skole?

Ola Borten Moe hevder i dagens utgave av bla. Adresseavisa at LOs krav til en minst like god AFP-ordning er usolidariske overfor fremtidige generasjoner og for uorganiserte. Dette er, for å si som en vis mann en gang sa det, å ikke se bjelken i eget øye.

Det eneste direkte usolidariske i det hele, er hvordan politikerne klubba gjennom pensjonsreformen i første omgang og hvordan de nå forventer at arbeidsfolk som sliter med hardt arbeid livet gjennom skal godta å bli avspist med smuler. Det at Stortingsrepresentanter selv ikke viser måtehold og gjennomgår sine særdeles lukrative pensjonsordninger først, men i stedet ramponerer ordningen som burde sikre de som ikke KAN jobbe etter at det blir en ekstrem påkjenning fra de blir 62 og ut til 67, er usolidarisk. Det å fornekte at noen har mer krevende jobber fysisk er ikke bare feil, det er også usolidarisk overfor de som faktisk tar i et skikkelig tak uten at det spiller så mye inn på lønna. Er det usolidarisk å kreve at sykepleiere skal få én fordel i fordel til en med fysisk lettere jobb og like lang utdanning, er det det Ola Borten Moe? Å kalle et krav om at de som faktisk har de tyngste jobbene og som bærer samfunnet skal få slippe å jobbe seg i hjel skal få gå av 5 år tidligere for usolidarisk, DET ER USOLIDARISK DET!

Denne regjeringen som Borten Moe sitt parti Senterpartiet sitter i kaller seg rød-grønn og ble båret mye på hendene til fagforeningene inn i regjeringskorridorene. Det at de nå ønsker å ta fra de svakeste og fortsatt holder Gloria-Moria-løftet sitt om uendra skattetrykk i forhold til 2004 hellig, det minner om alt anna enn rødgrønt. Dette er første reelle situasjon hvor regjeringa har måttet bevise at de utgjør en ny kurst og et nytt alternativ, således synes de ikke å legge opp til oppgaven.

En anna påstand Borten Moe slenger ut i løse lufta er at ” Hvis LO får gjennomslag for sine krav, vil det aldri i verden være penger nok til at dagens unge kan gå av med en god AFP når de er 62”   Om ting hadde vært så enkelt at det Ola Borten Moe mente var sant, da hadde dette vært noe man kunne trodd på – men sånn er det nå en gang ikke. Situasjonen er at Norge har råd, mer enn råd. Dette er kun et spørsmål om hvor pengene skal tas fra. Det er ikke sånn at vi foreslår å brenne ned kirker heller bare fordi vedlikeholdskostnaden stiger år etter år, vi finner jo pengene et sted. Det hele er et spørsmål om politiske prioriteringer. Ungdom for AFP mener at det er uhørt at verdig alderdom prioriteres lavere enn et 20-millarders dyrt OL i Tromsø, og at en idé om et slik arrangement vitner om at det i aller høyeste grad finnes penger å ta av. I tillegg ser Ungdom for AFP på det faktum at pensjonsreformen gradvis innføres som et tiltak som en større trussel mot de framtidige pensjonistene enn det at dagens arbeidsfolk kjemper for ordninga si – vi ser det faktisk som to sider av samme kamp. Det er først og fremst dagens unge som vil få kjenne pensjonsreformens verste sider fullt ut – derfor oppfordrer vi i Ungdom for AFP om at unge også tar til orde for å videreføre ordninga med AFP, før de rekker å ta fra oss vår rett på verdig alderdom.

I dag (13. mars 2008) klokka 09:00 kom beskjeden om at LO-leder Roar Flåthen bryter lønnsforhandlingene med NHO, det samme gjorde også YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Resultatet av bruddet blir at årets lønnsoppgjør skal forhandles under Riksmeklingsmannen Svein Longvas oppsyn og orienterer om at forhandlingene først tar til igjen etter påske.

 
Dette bruddet var imidlertidig ikke uventet. Knut Bodding, leder av LOs forhandlingsavdeling, varslet tidligere denne uken dette bruddet. Det har ikke kommet klart frem hva som var årsak til bruddet i forhandlingene, men det er nærliggende å tro at kampen for Avtalefesta Pensjon (AFP) er en, om ikke hovedårsak, betydningsfull faktor for å utløse bruddet.

 
I følge Dagsavisens kilder i LO er faren for storstreik 50/50, noe som må sies å være et relativt negativt anslag på et så tidlig tidspunkt. Om det er sånn at man allerede etter forsøket på forhandling regner det som 50 % sjanse for streik, går man til Riksmeklingsmannen med en innstilling som vitner om omfattende uenighet mellom partene.

 
Det har av mange LO-forbund blitt konkludert med at AFP er årets viktigste kampsak og at man ikke kan gå inn på en dårligere ordning enn den man har i dag. Det at man nå må avbryte forhandlingene på noe som trolig er en svært klar uenighet om AFP. NHO-direktør Finn Bergesen jr. har tidligere gjort klart at NHO ikke akter å betale for at AFP skal holdes like godt som i dag, og peker til at dette er regjeringas, ikke NHOs, bord. ”Du går ikke i en skobutikk når du skal kjøpe melk. Du må gå til rette adressat”

 
Når Riksmeklingsmann Svein Longva får satt seg ned og diskutert med partene i ti dager til og fra nå etter påske, vil det være naturlig om han foreslår at AFP-kampen legges død ettersom det strider mot vedtatt politikk og at det vil være urimelig å kreve at arbeidsgiver dekker kostnadene som følger av å beholde ordningen sånn den er i dag. Dette kan ikke fagbevegelsen godta, kampen fortsetter – om nødvendig med streik.

 
AFP skal bestå – mobiliser nå!

En neve profittjag, en velfungerende maskin, noen snes trofaste arbeidere og en sterk dose arbeidsgiver. Ha alt i en over gjennomsnittet stor bolle, bland det godt sammen og tøm det utover stekebrettet. Stekes på ujevn varme litt for lenge så det blir porøst og lett ødelagt. Ha så på rikelig med glasur på enkelte områder på den høyre og nedre delen av det du har stekt, vips, der hadde du Kina!

Kina, landet med de to ansiktene. Landet som ifølge Unge Høyre er kommunistisk i de øyeblikkene man hører om salg av organer fra politiske og religiøse fanger og kapitalistisk når man snakker om hvor vakkert det er med den frie handelen og hvor stor velstandsvekst landet har hatt etter å ha åpnet for markedsliberalismen.

Landet ledes av et kommunistparti som er blåere enn DNA. La meg få si det så klart som mulig;

“KINA ER IKKE KOMMUNISTISK!”

Landet har forlatt viktige prinsipper som folkestyre, rettferdighet og solidaritet. Landet har utviklet seg til en imperialistisk statskapitalisme som sjelden, kanskje aldri, har sett sitt motstykke. Kinesiske myndigheter legger sine økonomiske interesser til grunn når de nå går inn i Afrika, det humanitære og solidariske aspektet legges til siden. Kina er her kun ute etter det samme som USA er når de invaderer arabiske land, OLJE! Forskjellen er at USA er en stat styrt av storkonserner mens Kina igjen ER et storkonsern!

Kina har flere år på rad nå oppnådd en jevn økning i BNP, de klarer å holde profittraten ved like, de møter ikke den kjente problematikken knyttet til profittratens fallende tendens. For den uinnvidde er dette teorien om at om at om man skal holde den økonomiske veksten ved like i prosent, må man øke mer enn året før.

“Teorien om den fallende profittraten er den viktigste av Marx’ mange teorier om krisetendensene i den kapitalistiske økonomien. Av formelen p = s/t + 1 følger det at hvis utbyttingsraten er konstant over tid og den organiske sammensetningen har en stigende tendens, vil profittraten ha en fallende tendens.”

sakset fra Norgeslexi.no

En plausibel forklaring på hvorfor Kina, men ikke USA, klarer dette kan være forholdene for demokrati. En kapitalistisk stat som praktiserer et demokrati, eller “demokrati” som mange nok vil hevde, vil nødvendigvis også få impulser som vil svekke forutsetningene for å utbytte arbeidskrafta. Om det legges til rette for at folk skal engasjere seg, skjer det. Engasjerer folk seg, oppstår ofte fagforeninger, tariffsystemer, bedring av arbeidsforhold, osv. Dette ser vi ikke i Kina, og derfor er det lettere å presse på videre med en ensidig propaganda fra den kapitalistke sentralmakta.

Derfor blir politiske bloggere som Hu Jia fengslet, og hans kone og datter satt i husarrest. Dette er et sørgelig eksempel på at kapitalismens grunnleggende problem er at den grunnleggende er nødt til å være undertrykkende for å holdes stabil, se til USA for hva som kan skje om den ikke er det.

Verden trenger noe nytt, kapitalisme er ikke forankra i folket, og vil heller aldri kunne bli det.

Er det mulig? Jeg mener, å ha lojalitet til arbeidsgiver og kollegaer gjennom lønnsoppgjøret. Er det teknisk sett mulig?

Prognosene, forståsegpåerne, økonomene og alle som bør mene noe om hva som vil skje i tariffoppgjøret til våren. Mange roper om kraftig lønnsvekst, og jeg mener; “Hallo? Hvem vil ikke ha det?” Likevel er det en anna sak som svært få av prognosene, forståsegpåerne, økonomene og alle andre vil ta opp til diskusjon og vurdering – saken knytta til retten på

AvtaleFesta Pensjon (bedre kjent som AFP-ordninga). Her krever en samla fagbevegelse at ordninga blir holdt på samme kvalitative nivå som den er i dag, tilpassa de som trenger det mest. Regjeringa og NHO rister på hodet av kravet, og ber i samme øyeblikk arbeidstakerne (igjen) utvise moderasjon under vårens lønnsforhandlinger i frykt for at norsk økonomi skal gå i dass om så ikke gjøres. Derfor har LO-leder Roar Flåthen, som seg hør og bør, varsla streik!

Konseptet med LO er jo at arbeidsfolk skal stå samla i kampen for bedre kår. Blir du kalt ut til streik, streiker du for alle. Eller gjør du det? Og gjør alle dine kollegaer det for deg? Enhver arbeidsgiver og sjef ønsker minst mulig avbrekk i arbeidet, og ønsker da heller ikke streiken velkommen. For arbeidsgiveren blir det da et spørsmål om hvem i staben som har lojalitet til ham øverst. Når streiken slår inn, er det sjelden et problem at folk i fagforeninga bryter “streikepåbudet”. Derimot har man “de skitne”, “de gule”, jævlig barn har også mangt et navn – “STREIKEBRYTERNE”, som da sverger sin lojalitet til arbeidsgiver, og da følgelig svikter slagkrafta ens kamerater hadde før streikebruddet.

Enhver ansatt uten bånd til en fagforening er en redningsbøye til arbeidsgiver og et potensielt skudd for baugen for fagforeningene, for å summere det kort. Men hvem vil du være på lag med? Kollegaene dine du står sammen med på jobben hver dag, for så sakte men sikkert kjempe for at alle skal få det bedre? Eller sjefen din du ser en sjelden gang nå og da, for så å få en rask bonus under bordet og være den eneste som nyter godt av det?

I dag kom en ikke overraskende nyhet på denne fronten. NHO (LOs motstykke) beklager seg fordi LO ikke bryr seg om at 1 million ikke-fagorganiserte arbeidsfolk i privat sektor ikke ser ut til å få tilgang på AFP. Joda, LO bryr seg – spørsmålet er hvorfor den ene millionen ikke bryr seg! For  det er jo åpenbart at de ikke gjør det, ettersom de fortsatt sitter på gjerdet uten å ta stilling til hvem de vil være på lag med, kollegaene eller sjefen. Her er det snart på tide å gjøre seg opp et valg. LO er i dag rundt 830 000 medlemmer og er i posisjon til å presse gjennom et krav om at ordningen ikke skal bli svekket. Om den ene millionen ikke-fagorganiserte i privat sektor hadde tatt seg orket med å betale den lille kontigenten, hadde LO vært på 1,8 millioner medlemmer, en enorm slagkraftig organisasjon som kunne fått bedra ting ytterligere. Men det bryr ikke denne millionen seg om kan det se ut til. Vi får se til våren hvem de er lojale ovafor – medarbeidere eller toppledelsen.

Mannen som bombet to land i demokratiets navn har nå vært på besøk hos sin venn Kong Abdullah av Saudi-Arabia som en del av sin fredsturné i Midtøsten. Til sine tidligere stoppesteder har han bragt “det hellige ord” om demokrati, mens gaven til Saudi-Arabia var et tilbud på en heftig ladning avanserte rakettvåpen. Hvorfor han ikke har snakket om menneskerettigheter og demokrati her, kan kanskje skyldes at landet er en viktig alliert i “krigen mot terror” og at han derfor kan ignorere det faktum at landet er et diktatur – eller absolutt monarki som det så pent kalles. Det ble ropt opp om frigjøring av kvinnene etter at USA hadde “vunnet krigen over Taliban”, mens amerikanernes opptreden i forhold til Saudi-Arabias sharialovgiving og kvinneundertrykkelse er stilletiende aksept.

Hva kan være årsaken til at George W. Bush opptrer som han gjør her? Vel, jeg må innrømme at det er nærliggende å mistenke at det faktum at Saudi-Arabia er verdens største produsent av olje kan ha noe med saken å gjøre – særlig siden Bush er hardt presset hjemme og at en høy bensinpris ikke akkurat bedrer på sinnet til opinionen. Hva gjør vi da? Jo, vi ber saudierne pumpe opp mer olje!

Bush står her trolig overfor en av de større utfordringene det republikanske partiet i USA har stått overfor i nyere tid. En stadigere svakere dollarkurs bidrar ikke til at valutaen vil være attraktiv som verdi for handelsvarer for noen andre enn de landene som opererer med den som gyldig valuta. Så lenge oljeprisen stiger skulle man jo tro at det ville gi masse mer kroner i den norske statskassa, men det gjør det ikke. Ettersom oljen forhandles i USD og den går ned, utjevner vekslingskursen en del av prisøkningen for norske forbrukere. Den samme utjevninga grunnet vekslingskurs gir også den norske stat noe særlig ekstra av prisstigningen, og ligningen blir da som følger;

prisendring på olje i USD (deles på) verdiendring på nasjonal valtuta mot USD = prisendring i oljeprisen overført til nasjonal valuta

Det vil med andre ord si at når Norge forhandler oljen sin i dollar, og nå om dagen fraskriver seg gode penger, er med på å subsidiere og holde liv i den amerikanske økonomiske politikken som rent matematisk ikke er forsvarlig. USA går i dass økonomisk, og holdes i en økonomisk kuvøse av resten av verdens økonomier.

Hvem er tjent med dette? Er det den vanlige mannen i gata eller den nyrike aksjekapitalisten? Hvem tjener på at verdens økonomiske hegemoni i NY holdes i hevd og unngår å styrte hele denne verdensordenen? Hvem har råd til å betale økte egenandeler som følge av at AS Norge subsidierer krig og elendighet? Dette gavner ikke folk flest, det er det eneste sikre her!

SI NEI TIL NORSK SUBSIDIERING AV AMERIKANSK ØKONOMISK ROT!

Jeg tenker heller jeg vil si at det er ALL grunn til å få panikk! Oslo børs stuper, Hegnar mener det minner om et krakk, og det virker som om de eneste som mener vi ikke står overfor et krakk, er aksjemeglere og andre som jobber i børs- og finansnæringen.

Jeg mislike på mange måter å si det, men Kristin Halvorsen er den som har kommet med den fornuftigste kommentaren til dette når hun (ikke ordrett gjengitt) at dette ikke burde komme som noe sjokk med så brå vekst som det har vært det siste året.
Økonomisk har det norske børseventyret tatt av over all forventning, og før eller senere måtte dette skje.

Ikke bare er det internasjonale forhold som påvirker i denne situasjonen, den andre klare årsaken er jo den tristeste – nemlig at dette kun er virkeligheten som innhenter norsk finansvirkelighet. En altfor stor andel av norske aksjekapital er lånt kapital, noe som rett og slett fører aksjekursene kunstig oppover takket være kunstig høy kjøpekraft. I enkelte tilfeller tilbyr bankene å låne ut pengene med sikkerhet i aksjene. På en aksje er det ikke utenkelig at man kan få lånefinansiert opptil 70 %, altså eier banken 70 % av aksjen din. Synker verdien av aksjen til under 70 %, blir aksjen tvangssolgt om du ikke kan stille ytterligere garantier. Dette rammer de minste sparerne som håper på å tjene litt mer enn om man setter ting i banken, de store fiskene sier det egentlig ikke gjør noe.

Da er situasjonen tegna opp, men hva er grunnen til at jeg gidder å skrive på dette? Er det fordi jeg bare vil korrigere og tegne et mer komplett bilde enn hva de fleste nettavisene har gitt? Nei, årsaken til at jeg gidder å ta det opp, er at dette rammer en anna gruppe enn de som tidligere er nevnt; Arbeidsfolk!

Man kan si mye om sjonglering av kapitalen på børsen, men at det er en overhengende fare for at arbeidsplasser, og hele bedrifter, kan settes på spill. Faller kursen nok, faller også bedriftens egenverdi og på sikt også hvor attraktiv kjøpsmessig bedriften er. Dette fører bedrifta inn i en dalende spiral som på sikt vil føre til lavere omsetning – in short terms, OPPSIGELSER! Det at noen få rike kan spille om pengene sine for å bli enda rikere, eller de relativt rike i norsk målestokk, uten tanke på andre menneskers livsgrunnlag og arbeidsplasser i iver etter å tjene noen ekstra millioner eller miliarder er intet anna enn perverst! Om dette er hva høyresiden mener når de sier at de er for at mennesker skal få lykkes – vel, da er jeg mot!

All grunn til panikk folkens, la oss rive børsen!

At jeg roper hurra hei og hopp og støtter opp om streiker er for mange ikke noe nytt, selv om jeg har sett streiker som får selv meg til å lure. Mange vil trolig også reagere på at jeg tar opp og erklærer solidaritet med denne gruppen jeg nå skal erklære min solidaritet med, nemlig WGA.

“Hva pokker er WGA” vil trolig også en del tenke i sine stille sinn. Vel, WGA står for Writers Guild of America – fagforeninga til amerikanske skribenter/forfattere/manusforfattere… Og de er nå i streik, i streik for å få en litt større bit av kaka som amerikansk film- og serieindustri får. For all del, dette er ikke de dårligst lønna i USA. Likevel er arbeidsmarkedet relativt tøft og gjennomsnittslønna deres om de blir i jobben livet gjennom med alle dets opp- og nedturer relativt dårlig.

Likevel slår dagbladet til med den fantastisk sympatiske overskrifta som eneste bidrag om streiken; “Streik truer Oscar-utdelingen”. Jada, mye sympati å spore der i gården. At folk kan være misfornøyd med streikende når det er snakk om flyvere, bankfunksjonærer og andre viktige brikker i puslespillet vi kaller samfunnet er noe jeg kan forstå, uten at jeg blir enig. Men jeg forstår det ikke engang når det er snakk om å være gretten på streikende som fremmer et helt legitimt krav uten at det finnes en eneste person som blir skadd som resultat av streiken, jeg vil ikke forstå det heller for å si det rett ut.

SKJERPINGS!

Dette blir bare for dumt, Dagbladet!

Røyken fra rakettene har lagt seg, magen består atter av mer magesyre enn alkohol, nye nyttårsløfter er brutt og vi skriver 2008 i stedet for 2007? Har vi ikke gjort alt dette, utenom å skrive 2008 og vært seriøse, tidligere? Har vi ikke vært på grøftefylla nyttårsaften og påstått at vi skulle slutte å røyke for så å falle for fristelsen 5 minutter over midnatt?

Svaret gir seg selv, nå som ting er kommet på avstand er vi tilbake i den vanlige tralten som vi hadde i 2007 og som vi trolig også kommer til å bevege oss i om nok et år. Men det at vår erfaring gir oss et inntrykk av at vi ikke kommer oss framover, viser det større perspektivet at vi gjør det. Rom ble ikke bygget på en dag, for å bruke det klassiske bildet. Sakte, men like fordømt sikkert, beveges kloden vi deler med alt mulig rart (f.eks. amerikanere, franskmenn, trøndere og sveitsere) i den retningen vi ønsker. Eller?

Er det sånn at flertallet bestemmer? Er det sånn at verdens fattigste får være med på å dirigere hvordan kloden skal utvikles? Er ugla i skogen eller fisken i havet gitt stemmerett? Lytter vi til klodens egne signaler? Eller styres det hele av kapitalkrefter, ofte representert ved feite, hvite og gamle menn?  Det ultimate bildet på dette må for nordmenn være cellulosefabrikken til en viss herr Lorentzen, også kjent som den norske kongens svoger, som han lovlig hadde kjøpt fra 60-tallet og utover. Jada, det er vel bare tilfeldig at Brasil i samme periode var styrt av et 19-årlangt militærregime som helt sikkert ivaretok indianernes rettigheter i området han har startet fabrikken sin. Det er vel bare tilfeldig at dette regimet ble kalt et “moderat militærdiktatur” av vestlige makter når det beviselig fengslet og torturerte opposisjonelle og til og med tok livet av over 400 av dem. Rene tilfeldigheter. Det har ingenting med kapital- og våpenmakt å gjøre, det er bare tilfeldig at mindretallet overkjører flertallet så grundig.

Dette er nå lenge siden, og Lorentzen husker vel ikke de uniformerte mennene som sannsynligvis tok betalt litt utenom det vanlige for å selge ham litt jord som han kunne starte fabrikk på. Og han kunne da ikke holdes ansvarlig, etter alle disse årene, fordi avfallet fra celluloseproduksjonen hadde forgifta grunnvann, elver og skoger langt pokkerivold. Folket fikk vel ikke så mye å si den gangen den rike nordmannen kom og kjøpte skogene deres.

Men det var den gang, de siste 20 årene har Brasil sett en forbedring i levekår for de som har minst. Dette har særlig skjedd under den venstreorienterte president Lula, og landets fattigste kan se lysere inn i framtiden i det året den brasilianske grunnloven feirer sine 20 år. Lorentzen, kravet fra folket er klart og tydelig. Dra hjem og ta gifta de med deg!  Ingen ville sett dette komme i Brasil for 20 år siden, langt mindre for 30 år siden. Brasil er, på tross av langvarig motstand, på vei tilbake på folkets hender. De viser at kampen nytter. Selv om det tar tid.

Kampen fortsetter også inn i det nye året, selv om det føles nyttesløst, fordi vi vet vi skal lykkes – kanskje vi kan se tilbake på dette øyeblikket om 20 år? Godt nyttår!

For å være helt ærlig, dette har blitt sakset fra globalis.no.

“Burma har vært styrt av en brutal militærjunta siden 1988, og er et av verdens mest vanstyrte land. Omfattende sanksjoner fra det internasjonale samfunn har foreløpig ikke gitt resultater.

Geografi og miljø

Burma kan deles inn i tre geografiske regioner: fjellkjedene i vest, det sentrale sletteområdet midt i landet og det høytliggende Shanplatået mot øst.

De mange fjellkjedene er utspringere fra Himalaya, og skjærer gjennom landet i hele dets lengde. Mellom fjellene ligger en mengde dype, langstrakte daler. Mer enn halvparten av landet er dekket av tett skog, og kystområdene domineres av rikt, fruktbart jordsmonn. Klimaet er tropisk, med store variasjoner mellom årstidene og mye nedbør i regntiden. Det er høye gjennomsnittstemperaturer i hele landet, men med en viss forskjell mellom sør og de kjøligere nordområdene. Utslipp fra industrien utgjør ikke noe stort problem, men avskoging og utslipp fra oljeutvinning er en økende utfordring.

Historie

Dagens Burma var forent som et eget rike så tidlig som på 1000-tallet, men etter Kublai Khans herjinger i området på 1200-tallet gikk området inn i en lang periode med stor ustabilitet og skiftende herskere. Ikke før på midten av 1700-tallet ble det etablert et sammenhengende styre over hele området, da Shan-kongedømmet i nord tok kontrollen over de sørlige delene. Utvidelsen av det britiske imperiet til det sørøstlige Asia tidlig på 1800-tallet førte til en serie erobringstokt i Burma, som endte med at landet ble gjort til en del av britisk India i 1886. Burma ble selvstendig i 1948, men etter ti år med demokrati gikk landet inn i en politisk krise som endte med militærkupp i 1962. Protester over hele landet ble slått ned med hard hånd av militæret, og i 1974 ble landet omdøpt til Den sosialistiske republikken Burma, styrt av det burmesiske sosialistiske programpartiet. Partiet styrte eneveldig frem til 1988, da et nytt militærkupp avsatte hele den politiske ledelse og fordelte alle ministerposter på militære ledere.

Samfunn og politikk

Burma styres diktatorisk av et militært råd sammensatt av 12 generaler i Det statlige råd for fred og utvikling (SPDC). Juntaen har hatt makten siden kuppet i 1988, og har gjort Burma til et av de mest vanstyrte landene i hele verden. Aung San Suu Kyi, partileder for det viktigste opposisjonspartiet og menneskerettighetsaktivist, ble plassert i husarrest i 1989. Behandlingen av partilederen har ført til at juntaen har blitt fordømt av et samlet internasjonalt samfunn, og i 1991 ble Suu Kyi tildelt Nobels fredspris. I 1990 ble det for første gang på 40 år avholdt demokratiske valg. Opposisjonens soleklare valgseier ble oversett av juntaen, som fortsatte sitt totalitære styre. Landet har de siste årene blitt et knutepunkt for handel med tvangsarbeidere, narkotika og sexslaver, og militærjuntaen sliter med å holde kontroll over forskjellige etniske opprørsgrupper som har herjet over hele landet siden kuppet i 1988. Juntaen omdøpte i 1989 landet til Myanmar, men navneskiftet anerkjennes ikke internasjonalt, og har blitt stående som et symbol på juntaens brutale styre. Bare Kina har hatt normale f

orbindelser med landet hele veien, men også de kinesiske styresmaktene har den siste tiden blitt mer og mer kritiske overfor juntaen.

Økonomi og handel

Burma er rikt på ressurser, og har svært godt jordsmonn, forekomster av olje og store områder egnet for skogsdrift. Landet har aldri bygget ut et skikkelig veinett eller fungerende industriområder, og sliter med å utnytte ressursene. Betydelige bistandsmidler forsvant etter kuppet i 1988, og i de påfølgende årene har stadig strengere sanksjoner fra det internasjonale samfunnet isolert størstedelen av den burmesiske industrien. Juntaen iverksatte i 1990 en serie reformer for å stimulere til økonomisk vekst etter den lange perioden med sosialistisk styre, men svært få av reformene har gitt konkrete resultater. Kina har vært, og forblir, landets klart viktigste handelspartner. En viss turisme gir beskjedne inntekter, men juntaens bruk av slavearbeid for å vedlikeholde turistattraksjonene har ført til at stadig flere land boikotter også turismen. Til tross for omfattende sanksjoner har oljeselskaper fra Frankrike og USA betydelige økonomiske interesser i landet, noe som er gjenstand for vedvarende kritikk fra menneskerettighetsaktivister. Bur

ma ble i 1997 medlem av den asiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN. Land som Japan har argumentert for at det vil være farligere å isolere regimet enn å forsøke å påvirke det gjennom handel og en viss kontakt.”

Norge og Burma

Her skal jeg ikke skrive så vanvittig mye, men heller legge til ei liste over norske selskaper som har importert burmesiske varer det siste året, denne lista inneholder også de aktørene som har importert via tredjeaktører. Lista er henta fra Norwatch.

Norske Burma-importører 2007 til og med 31. august – 68 selskaper

• 4 you Liv Hansen (flettematerialer)
• A/S Interwood (trelast av tropiske tresorter)
• Akteom Invest AS (deler til klær)
• Anita Dr Helbig Gmbh (klær)
• AS Adele-Grethe (klær)
• Asker Båtservice AS (klær)
• Avnet Nortec AS (elektronikk)
• B & C Textiler Norge AS (klær)
• Baneveien Manufektur AS (klær)
• Berheim Interiøs & antikk (flettede matter og lignende)
• Bianco Footwear A/S (fottøy)
• Biltema Norge AS (diverse trevarer)
• Bjorli Trading AS (klær)
• Bo Vivike AS (klær)
• BTX Norge AS (klær)
• Bygdøy Alle Interiør AS (klær)
• Cellbes Postordre AS (klær)
• Clarkes AS (klær)
• Design for life (kurver)
• Deutch-Norwegische Handelskammer (klær)
• Dorothea AS (kurver)
• Erling Hustvedt A/S (trelast av tropisk tømmer)
• Ess Rideutstyr AS (klær)
• Expression AS (klær)
• Farmors hus Ans (trerammer,dekorasjonsting)
• Fruens ønsker AS (sittemøbler)
• Galtung Interiør Strømmen AS (kurvmakerarbeider)
• Hamre Gårdsdrift (klær)
• Hans Dokken & Co AS (klær)
• Heimil AS (flettematerialer)
• Hjørnet AS (klær)
• Homelife (flettede varer og lignende)
• Horze Stavanger AS (klær)
• House of Charlotte Hc Shop AS (klær)
• Ini Style Sartor AS (flettematerialer)
• Ini Style Øyrane AS (flettematerialer)
• Kingsland AS (klær)
• Klingel Norge AS (klær)
• Kompagniet Norge Import AS (klær)
• Lading & Ild (klær)
• Lysgrotten Interiør (flettematerialer)
• Mari-Teres AS (flettematerialer)
• Motenytt (klær)
• Møre Design AS (klær)
• Måndalen trevare AS (diverse uspesifiskerte trevarer)
• Naturligvis AS (sauser og sausepreparater)
• Odel Utvikling AS (klær)
• Palma AS (mopper og fjærkoster)
• Redcats AS (klær)
• Roberts Bosch AS (klær)
• Rockshop.no (klær)
• Rytter’n AS (klær)
• Shoe-D-Vision Norge AS (fottøy)
• Sidecut AS (klær)
• Skilsø Baatbyggeri AS (trelast, tropisk tømmer)
• Sportshuset AS (klær)
• Stavanger og Omegn Leirdueklubb (klær)
• Steilmann-gruppen Import AS (klær)
• Stiftelsen Vakttårnet Bibel og Traktatselskap (aviser, journaler, tidsskrifter)
• Svein Rogne AS (klær)
• Tangen Kåpesenter AS (klær)
• Team Textil AS (klær)
• The Jam AS (klær)
• Thomas Steen Design AS (flettede materialer)
• TS Adolfsen AS (kurver)
• X-35 Haugaland Ans (klær)
• X-Vision Ans (klær)
• X-Tachts Norge Vest AS (klær)

Og ja, jeg ønsker virkelig disse selskapene bøtelagt for noe. For eksempel vil medvirkning til overgrep mot sivilbefolkning (det karensfolket har blitt utsatt for, kan framstå som et folkemord og/eller etnisk rensing) og ran være aktuelle tiltaler. F or det som skjer, er at mesteparten av det som blir importert er varer som blir produsert av slavearbeid, utbytting av folkets naturressurser (teak og olje), leverandøren av disse varene vil da være militærjuntaen. Ergo, pengene går direkte til juntaen. I juntaens egne lommer, og til innkjøp av våpen. Så ja, våpnene som har blitt brukt til å skyte fredelige munker den siste tiden i Burma kan være finansiert av f.eks. denne mannen, Wilh. Wilhelmsen.

I tillegg har man jo reiseselskaper som Wikstroem Reiser, som også OPPFORDRER nordmenn til å reise på ferie til, det de kaller, “Østens vakreste land.”

Se printscreen og merk dere datoen nede i hjørnet!

Vel, i utgangspunktet skulle jeg ikke berøre politikk her utover at militærjuntaen er kjip, MEN.
Når noen oppfordrer turister om å dra til Burma nå, kun for å tjene noen grunker… VEL, da er det lov å snakke om rike, grådige svin!

Utover dette har jeg kun en oppfordring å komme med;

Support the democratic movement in Burma!

Dette er i alle fall hva Dagbladet hevder.

Men for å være ærlig, driver ungdom med fildeling fordi det er kult? Sorry mac, don’t think so!
Tror ingen som driver med fildeling, gammel eller ung, gjør det fordi det er kult, men derimot fordi de er motvillige å betale plateselskapene ei hel lita formue for 8 – 13 sanger når de kan få det gratis på nett. Det er min analyse av hvorfor folk driver med fildeling.

Og så lenge ikke platebransjen tar tak i seg selv og kutter i lønna til toppartistene, vel, da vil folk fortsette med fildeling. Ingen fortjener flere hundre milloner per album, om de hadde fått 5 millioner hadde de likevel gjort det. Hvorfor? Fordi at hvis man kan leve av å gjøre noe man liker å drive med, vel da gjør man det. Og for fem millioner kan man overleve, for ikke å si leve skikkelig fett. Og wips, plutselig ble produksjonskostnadene kutta til nesten 1 % av det opprinnelige!

Men tro ikke at det betyr billigere musikk for deg og meg. NEIDA! Etter produksjonen er overstått, så er det et eneste skikkelig hinder før vi kan kjøpe billig musikk. Denne hindringa er den verste, og det heter kapitalisme. Kapitalismen legger opp til et jag etter størst mulig profitt. Da må personen som kjøper (oss kundene) betale mer for varen (i dette tilfellet cd’en) enn hva varen (fortsatt cd’en) kostet å produsere. For personene i denne gruppa (kapitalistene som de også kalles) betyr lavere produksjonskostnader høyere profitt, ikke priskutt.

Det betyr at de får en større og større del av kaka. Hva gjør egentlig denne gjengen? Sånn utover å stjele pengene artistene prøvde å la oss spare? Vel, de sier de har “ansvar” og at dette “ansvaret” forsvarer at de hever skyhøy lønn. Hva mer gjør de? Jo, når plateselskapene går bra og profitten er skyhøy, da tar kapitalistene ut noe som kalles et utbytte. Hva er et utbytte? Det er en del av profitten selskapet har hatt. Så dine penger (det du tilbyr) og artistens arbeid (det arbeideren tilbyr) gir en mellommann som formidler kontakten dere imellom brorparten av artistens rettigheter og dine penger. Kall det sleipt, det er nemlig det det er!

Jeg laster ikke ned fordi det er kult, jeg laster ned fordi jeg ikke har råd eller lyst til å betale kapitalistsvinet en hel jævla formue for at han skal kuppe en artists åndsverk (rettigheter til produktet).

Fildeling er vel det man kan kalle sosialisme i praksis…