No tenía pensado empezar por aquí, pero el reeditar el título de campeón ha influenciado en mi decisión.

Premier League rusa

El Rubin ha empatado a 0 contra el Zenit en casa y ha conseguido revalidar el título tras la derrota del Spartak Moscú contra el CSKA por 2-3. Alex de penalti adelanto a los locales en el 7′ pero Dzagoev y Necid en el 45′ y 48′ respectivamente daban la vuelta y aunque en el 64′ Welliton ponía tablas en el 88′ Necid de nuevo hacía el tercero, pese a todo se aseguran el subcampeonato. El Tercer puesto se lo jugarán el Zenit (3º), el Lokomotiv (4º) igualados a 51 puntos, el CSKA (5º) con 49 y el FC Moscú con 48 (6º). El Lokomotiv ganó por 0-2 en campó del Dínamo con goles de Torbinski en el 7′ y Wagner en el 50′, el Fc Moscú perdió por 0-2 contra el Spartak Nalchik que marcó a través de Siradze en el 25′ y de Asildarov en el 54′. Por abajo el Khimki sigue perdiendo y es último con 10 puntos, esta vez el aprovechado fue el Amkar Pern que le ganó 2-0 con goles de Belorukov en el 15′ y de Volkov en el 25′.

Campeonato nacional : Premier-Liga

Fuente:es.uefa.com

Eliteserien – Liga Noruega

En Noruega ya ha acabado la Liga y el Rosenborg ha sido el campeón con 13 puntos de ventaja sobre el Molde segundo en la clasificación. El Stabaek ha sido el tercero en la clasificación y el Odd Grenland el cuarto. Por abajo el Lyn Oslo ha sido último y por encima de él han quedado el Bodo Glimt y el Fredrikstad.

Campeonato nacional : Eliteserien

Fuente:es.uefa.com

Liga Uzbeka

El “semi conocido” Bunyodcor el equipo dónde están Scolari y Rivaldo ha sido el campeón arrasando totalmente en Liga, 30 partido jugados 28 victorias y únicamente 2 empates, sin conocer la derrota con 86 puntos. El Pakhtakor ha sido el segundo y ha tenido 64 puntos y el tercero el Nasaf Qarsi tiene 55 puntos. Por abajo el Sogdiana ha quedado último con 24 puntos al igual que el Buhkara.

Pos.↓		Equipo	PJ	G	E	P	GF	GC	+/-	Pts.
1		Bunyodkor Tashkent	30	28	2	0	85	13	72	86
2		Pakhtakor Tashkent	30	18	10	2	69	16	53	64
3		Nasaf Qarsi	30	16	7	7	48	27	21	55
4		Olmaliq	30	15	3	12	50	38	12	48
5		Nefchi Fergana	30	14	4	12	43	38	5	46
6		Lokomotiv Tashkent	30	11	9	10	34	40	-6	42
7		Andizhan	30	10	9	11	47	48	-1	39
8		Shurtan Guzar	30	11	6	13	36	50	-14	39
9		Samarkand-Dinamo	30	11	5	14	44	42	2	38
10		Khorezm Urgench	30	9	11	10	30	39	-9	38
11		Qyzylqum Zarafshon	30	10	5	15	33	56	-23	35
12		Metallurg Bekabad	30	7	10	13	36	49	-13	31
13		Mash´al Mubarek	30	8	6	16	32	43	-11	30
14		Nawbahor Namangan	30	7	7	16	21	48	-27	28
15		Bukhara	30	6	6	18	40	59	-19	24
16		Sogdiana Jizzakh	30	6	6	18	24	66	-42	24

Fuente: es.fifa.com

Virsliga – Liga Letona

Esta Liga como muchas otras tiene campeón y además ya ha finalizado. El Liepajas Metalurgs ha sido el campeón con 5 puntos de ventaja sobre el Ventspils y 6 sobre el Skonto Riga tercero en la clasificación. Por abajo el Dinaburg ha quedado último con 0 puntos, aunque creo que le han descalificado de la Liga dado que tiene los partidos perdidos por 3-0, como sucede con el Ankaraspor en Turquía.

Campeonato nacional : Virsliga

Fuente:es.uefa.com

Liga Hungría

El Ferencvaros está en primera división y actualmente ocupa la undécima posición con 5 puntos de ventaja sobre el penúltimo clasificado y que baja de categoría. Para llegar al último clasificado que entra en las copas europeas le faltan 9 puntos.

Campeonato nacional : 1. Liga

Fuente:es.uefa.com

Lliga Nacional – Liga Andorrana

El Sant Julià y el FC Santa Coloma son líderes con 23 puntos, con 4 puntos de ventaja sobre el UE Santa Coloma tercero y con un partido menos. Por abajo el Engordany es el último con 0 punts y a tres del Inter d’Escales.

Campeonato nacional : Primera Divisió

This season saw equilibrium return to Norwegian football. Now 21 times champions Rosenborg won the league again. There has not been constancy over who has won the Norwegian or the Swedish premier leagues over the last years. This inconsistency of the top clubs has meant that no club from the Scandinavian Peninsula has managed to make much of an impression in Europe. Denmark is excluded from this evaluation, because they are positioned geographically in a way that allows them to follow the European continental league format. In Norway and Sweden, like in Russia, the season is played from early spring until late fall. Sweden, despite having twice the population size of Norway, and a footballing tradition which includes World Cup silver (1958) and two World Cup bronzes (1950 and 1994), a European Cup final and a UEFA Cup victory, is positioned below Norway on the UEFA Country Rankings. In Norway, Swedish coaches and players dominate the top flight. The clubs that finished 1^st through 3^rd in this year’s championship had Swedish coaches. Rosenborg’s coach, Erik Hamrén, is the new national team coach of Sweden. Over the last four seasons, the top goal scorer in Norway has been a Swede three times. Could a closer cooperation between the two league systems be the way for a club from the Peninsula to achieve success in Europe? The idea is worth a closer look.

Success in Europe requires a mixture of factors working together. For a country to produce a Champions League winning club, it seems that six major factors stand out. These are a country’s football obsession, meaning the importance of football in the culture of the country, country population size, quality of youth development, training conditions and facilities, footballing traditions, and a country’s standard of living. History shows that these factors matter. In the history of the European Cup, clubs from countries of less than 15 million inhabitants almost never win the European Cup. Exceptions have been Portugal and Scotland. These two are countries with great footballing traditions, and when mixed with youth development and coaching know-how, this can make up for limited size of the talent pool. A look at the grandest European top flights tells us that most professional footballers today come from relatively high standards of living. This is the Western European working- and middle classes.

Looking at these factors from a Norwegian and Swedish perspective, it quickly becomes clear that neither country fulfils all criteria. Add to that the climatic challenges of these countries, forcing the leagues to be played spring-fall rather than fall-spring like the European cups, and the prospects of creating a cup-winning team seem bleak. However, Russian and Ukrainian teams have recently started showing Europe that these climatic challenges can be overcome, as long as the clubs are good enough. In both Russia and Ukraine this quality has its background in extreme financial backing, but there are ways for Scandinavian clubs to compensate for this.

What if the two leagues were to join each other? It would create a product that fulfils the Champions League-winning recipe. As explained below, football obsession, quality of youth development, training facilities, footballing traditions, and standards of living would all be joined together. Joining the leagues would mean the clubs would have easier access to a total population of about 15 million, which means the country population size issue would also be realized. If the 8 best-placed clubs of both countries would create a league, the increased competition should improve the quality of the clubs from both countries. A way to ensure this quality is maintained in both countries could be the following relegation/promotion solution – four clubs are relegated each year; if three relegated clubs are Norwegian, three Swedish clubs are promoted. This will keep the pressure on the FAs to ensure the quality of their country’s football and youth development is maintained. The difference in population size seems not to be a problem, since the Norwegian league is currently placed higher than the Swedish one. It will make it important for clubs from each country to perform well; otherwise it will be harder than now to be promoted again. It could also serve as a way to remove one of the greatest problems of both Swedish and Norwegian clubs – an incredible inconsistency from year to year. Travelling distances will still not be more than what German or French clubs do every week. Take a second to think of the advantages for clubs from both countries.

Norway has, according to the UN, the world’s highest standards of living. Sweden are also in the world top in this regard. According to the calculations of football authors Simon Kuper and Stefan Szymanski, Norway is also the most football-obsessed country in the World. This is based on registered football players, stadium attendances and TV spectators of football, relative to the population size. Such a calculation must be taken with a pinch of salt, but it is an indication that football is a central part of the country’s culture. The fact that HM King Harald of Norway is a Tottenham Hotspurs fan, and his father was an Arsenal fan, are other indications of the country’s football obsession. As Simon Kuper points out, few other European countries have fan clubs of for instance Barnet FC and Rushden and Diamonds, like Norway do. When it comes to winning traditions in European and International football, Norway come short, however. Taking into consideration the country’s climatic predicament, Norway do have quite good training facilities indeed.

Sweden have footballing traditions. As mentioned above, the International and European credentials Sweden have are quite impressive for a country of about 9 million in a cold climatic zone. Malmö FF reached the European Cup final in 1979, where they were beaten by Brian Clough’s Nottingham Forest 1-0. This was a match that was played without Malmö’s top players because of injuries, according to the club’s own history accounts. When it comes to youth talent development, and coaching know-how, Sweden are world class. Sven Göran Eriksson is for instance one of the world’s highest profiled coaches. In 1983 he won the UEFA Cup with IFK Göteborg, one of Swedish club football’s greatest triumphs. The success of Swedish coaches in Norway has already been mentioned. There is a nearly unending stream of Swedish youths going to Italian and Dutch clubs. Swedish players are high profile in Europe’s best leagues. Zlatan Ibrahimovic won the Italian top scorer trophy, and is in contention for the Ballon d’Or. Fredrik Ljungberg was a huge star for Arsenal in the Premier League and the Champions League. Jesper Blomqvist played the Champions League final for Manchester United in 1999, and won. Henrik Larsson is one of Europe’s most celebrated strikers of the last fifteen years. This is not a new phenomenon. In the 1950s Sweden produced some of the world’s best players. AC Milan’s Swedish trio Gunnar Gren, Gunnar Nordahl and Niels Lidholm, affectionately called Gre-No-Li, dominated the Serie A in the 1950s. Gunnar Nordahl is still the second highest goal scorer in Serie A history, winning Capocannoniere five times. These three were not even allowed to play in the 1950 World Cup, since the Swedish FA did not allow professionals to play for the national team. They were only three of about 30 Swedish players in the Serie A at the time. Without having been researched, this could very well be connected to Sweden’s neutrality in World War II. The wave of Swedes lasted until the mid-60s. Until the next golden generation of the early 90s, Sweden had a quiet period. The third-placed World Cup team sported players such as Tomas Brolin of AC Parma, Martin Dahlin of Boroussia Mönchengladbach, the mentioned Henrik Larsson, and Thomas Ravelli. These talented individuals and the team successes are evidence of great footballing traditions, and also traditions for nurturing talents to the highest level. Norway also have individual successful players, such as Rune Bratseth with Werder Bremen, Henning Berg in Blackburn, Ole Gunnar Solskjær, and John Carew. Perhaps some talent would also stay in their home clubs if the leagues and clubs would gain a higher profile and higher quality. The suggestion of a joint Norwegian–Swedish league seems one way to provide this.

So the footballing traditions, talented youth players, coaching excellence, as well as population size, standards of living, training facilities and also importance of football in the countries’ culture seem to be either joined or complemented by the other in a union of the two league systems. It could be the only way a Swedish or Norwegian club will again get close to a Champions League final. Rosenborg BK’s quarter final appearance in 1997 against Juventus is quite impressive in itself, and perhaps shows the potential that lies in the Scandinavian football leagues. The idea is hereby thrown out there for contemplation and discussion.

Nu är jag äntligen tillbaka och bloggar. Förra veckan var jag bra hängig tack vare en förkylning, men den är på väg bort nu. Skönt! Det hände dock lite grejer förra veckan som jag ska ta och skriva om.

I onsdags ringde hon som jag praktiserade hos i somras och sa att det var något konstigt med hennes webbsida som jag gjorde åt henne. Jag gick in för att kolla detta och då hade Google stoppat trafiken till hennes sida och skrivit att webbplatsen du vill besöka kan skada din dator. Jag började kolla upp detta och laddade hem alla filer till min dator och öppnade upp dem i dreamweaver. Jag behövde inte leta länge förrän jag hittade den skadliga koden i html och javascriptsfilerna. Det hade även lagts in en php-fil som man inte kunde ta bort. Det visade sig att någon/några jävla idioter har hackat och kapat sidan. Det hjälpte inte att jag laddade upp sidan igen utan den skadliga koden, för efter ett par timmar var skiten tillbaka igen. Så fort man går in på hennes webbsida ser man hur statusen laddar vidare till en annan webbsida. Jag läste på om detta via en webbsida som Google länkar till StopBadware.org. Idioterna som ha kapat sidan har tydligen öppnat en bakdörr på webbhotellet som hon har sin webbsida på och styr sidan via en server någonstans i Ryssland eller Asien. Det scriptet som idioterna har lagt in kan vara så illa att det lägger sig på datorn och loggar lösen och inloggningsuppgifter för att sedan skicka vidare.

Jag ringde upp henne och förklarade vad hon skulle göra. Idag fick jag svar från henne och hennes webbhotell har rensat hennes utrymme, gett henne nytt lösen och förhoppningsvis stängt alla bakdörrar. Det jag gjorde efter att jag laddat upp hennes sida på nytt var att logga in på Google och verktyg för webbansvariga. Dör skickade jag in en begäran att de ska granska hennes sida på nytt för att se att allt står rätt till nu och att de kan häva blockeringen. Men än har Google inte hävt den och runt 18-tiden idag laddade jag hem hennes webbsida igen för att kolla koden och då såg den ut som vanligt. Nu är det bara att hålla tummarna för att detta förbannade problem är löst.

***************

I fredags fick jag svar på jobbet som jag sökt och gjort en presentation för. Det var negativt. Svaret jag fick var att just nu har de inget behöv av mina tjänster, men om det dyker upp något i framtiden kommer de höra av sig. Så kan det gå. Nu är det bara att leta vidare. Nu på onsdag ska jag iväg och träffa min kontaktperson på arbetsförmedlingen och diskutera min situation. Det är så att jag kollade med henne som jag praktiserade hos i somras om hon ville ta emot mig igen. Hon kan tänka sig att låta mig praktisera hos henne i fyra veckor och detta ska jag ta upp med arbetsförmedlingen. Jag ska även kolla med AF om deras starta eget kurs då jag har börjat tänka i de banorna nu när det är så förbannat svårt att hitta ett jobb. Det är bara att köra.

***************

Nu börjar silly-season ta lite fart inför att transferfönstret öppnas i januari. Det ryktas om att den turkiska storklubben Galatasaray vill köpa Iván Óbolo från AIK. Om det ligger något i detta får man nog veta inom en snar framtid. Just nu är AIK:s mästartränare Micke Stahre och AIK:s sportchef Björn Wesström i Brasilien och scoutar spelare. Om de nu skulle hitta någon spelare där blir det inget köp nu då de bara är där för att titta på några namn som verkar intressanta, och om någon spelare visar sig vara av intresse blir det förmodligen en resa till för Micke och Björn.

När det gäller andra spelare som är på väg bort från Gnaget sägs det att AIK:s succémålvakt Daniel Örlund är klar för den norska klubben Rosenborg och att AIK:s högerback Markus Jonsson kan vara på väg bort till den norska klubben Molde. När det gäller Örlund tror jag att han har spelat sin sista match för AIK, men när det gäller Jonsson får man ha lite is i magen om nu ryktena stämmer.

DUBBLA MÄSTARNA ÄR HÄR – AIK!!!

Det var allt för idag.

Adios!

Kjære Tarik

Alt det tullet som Jan Banan lover ifølge VGnetts kilder er bare tull!

Jeg inviterer deg til å komme å spille for RBK. Der vil du trives, ingen er så glade i gode fotballspillere som oss trøndere! Du ska te å me få slipp unna barte krave vårres. Du vil få utvikle deg i en klubb med skikkelig vekst. Vi har et ungt team, et vinner team. La heller Rosenborg utvikle deg til den toppspilleren du har potensiale til å bli, ikke Jan De Banans løfter om litt spilletid.

Legger ved noen supporter uttalelser funnet på RBK.NO sitt forum

ja dæven, tarik stakkar har jo detti ut av rampelyset nedi holland,det fortjener han ikke. kom til norge tarik,kom til rbk og opplev tippeliga-gull og champions league moro. kom til rbk og få plassen tilbake på landslaget,kom tarik …

Tarik er glimrende. Tror nok at noen andre lurer han til seg hvis ikke RBK gjør det. Han er ung og lovende, norsk, høyreving og sikkert ikke så dyr fordi han aldri får spille. Om han ikke går rett inn på førsteelleveren så har han helt sikkert en god fremtid i RBK.

Å hente Tarik er en genial men lite sannsynlig ide! Men det hadde vært et bra kjøp det!

Kjære Hoftun

Copy/paste alt over navnet ditt, print, legg i konvolutt og frankèr SNAREST!

Kom å besøk verdens triveligste jenter på det trivelige bakeriet vårt!!!!

(så får vi litt mer å gjøre enn vi tydeligvis hadde da disse bildene ble tatt)

The statistics show that Denmark is voted as the happiest place to live on earth (ok, I just read this in every single guidebook, but I don’t know where the statistics come from). My first impression: people seem really mellow and happy, and this city is quite pretty with the canal and colorful architecture!

Amélie was supposed to join me for the trip, but upon arrival at CDG airport, she said she left her passport at home. Friends, CDG airport is 45+ minutes away from Paris. She wanted to try catching the next flight to join me, but I had a feeling that it wasn’t going to happen because flights were already so expensive when we booked our tickets weeks before. Needless to say, it didn’t work out. When I got off the plane in Copenhagen, I received a text from her, “Sorry I can’t join you anymore. All flights are at least 700 euros…” We had to cancel the twin room we booked and I needed to look for a new hostel to stay.

This is the joy of planning trips with people and one reason why I enjoy traveling by myself.

Despite the little change in the itinerary, luckily HI had some beds available (all other hostels were full). It turned out to be pretty clean and nice with a good location, and I ended up meeting many friends here.

Some of my favorite sites are:

Rosenborg Treasury

This castle locates in King’s Garden. The castle itself was small – I walked around quickly and wasn’t too impressed until I got to the basement, where the treasury was at. My jaw dropped with the fine craftsmanship on guns, swords, and other accessories. Then there were the crowns, blinding everyone in the room. The jewelry to go along with the queen’s crown was so stylish and beautiful. A girl next to me spoke out what I’m sure everyone in the room was thinking, “Oh, my, god. Imagine born to be a princess!” No wonder people say that Danish people are stylish – they have been for more than 400 years!

The Royal Library (AKA Black Diamond).

I love The Royal Library’s modern architecture! It’s called Black Diamond because of its shape and color from outside. It has a really nice view of the canal also. Photography exhibitions and concerts are regularly held here.

Guard Changing at Queen’s Palace

Maybe these guards won’t be so happy if they hear me say this, but they are so adorable with the rhythmic steps and gestures! The guard changing takes places at noon everyday. The police clears the road for the guards to go through, but generally they aren’t too strict about standing close by or taking pictures.

The Little Mermaid

Of course, a must see in Copenhagen, as cheesy as people might say. The Little Mermaid has gone through a lot – apparently she was decapitated a few times. She is going to Shanghai this year for the international expo! I wonder if they are taking the stone she is sitting on as well…

—

I spent about four days in Denmark, and I even had enough time to travel to Helsingør and Fredensborg also. Copenhagen is a nice city that I would drop by again perhaps as a part of a whole Scandinavian trip (I say that because there are some cities that you see and know you probably won’t go back).

Da Rosenborg endelig tok seriegullet tilbake til Trondheim der det hører hjemme, medførte dette også at de skal ut i Champions League kvalifisering og forhåpentlig gruppespill neste høst. Bare tanken på lerkendal en mørk høstkveld med flombelysning og CL-hymnen over speakeranlegget gir meg gåsehud. Dette er et år til nå, så jeg tenkte å mimre litt og se på hva Troillongan har gjort opp igjennom åra. Det er helt sykt at et lite lag fra Trondheim i lille Norge har kunnet dra ut i Europa på 90-tallet og hevde seg med de beste. De har tross alt vært med i CL 11 ganger, 8 av de på rad. For å nevne noen, så har Rosenborg slått Blackburn, IFK Gøteborg, Panathinaikos, Borussia Dortmund, Helsingborg, Brøndby, Maccabi Haifa, Valencia , AC Milan og mange, mange flere.

Sjekk video:)

ABA

Uddrag fra dommerbetænkningen om vores forslag “Copenhagen Cultural Gardens” der blev præmieret med et indkøb:

Dette forslag indtænker Botanisk Have og museumsbygningerne deri i den større byplan over voldanlæggets grønne bælte og sammenhængen mellem de mange museer på den grønne museumsø ved Voldene. Som et af uhyre få forslag i såvel A- som B-sporet peger dette forslag på, at Botanisk Haves hovedindgang – under bevarelsen af et antal øvrige indgange – naturligt kunne ligge lige overfor Rosenborg Slot, altså på den brede Voldgade ved observatoriet og tæt på Nørreport Station. Denne idé fører logisk til, at forslagsstillerne forgriber sig på det fredede Observatorium, som de vil gøre til museets centrale bygning og hovedindgang.

I forbindelse med denne hovedbygning foreslår de, at de mange nødvendige,underjordiske kvadratmeter udgraves i den højt beliggende observatoriebakke i stedet for i et lavere beliggende område, som konkurrencebetingelserne forudsætter. Det mest bemærkelsesværdige, museumspædagogiske greb i forslaget er imidlertid en serie gangbroer (som i Kew Gardens), der med udgangspunkt ved Observatoriet fører gæster rundt i Botanisk Have oppe i trækronerne. To af broerne fører videre over henholdsvis Sølvgadetil Østre Anlæg og Statens Museum for Kunst og over Østre Voldgade til Kongens Have med Rosenborgmuseet. Forslagsstillerne forstår dette system af gangbroer som et ”ekstra lag” af oplevelser og perspektiv på Botanisk Have, som de der ud over ikke vil forstyrre, og som en åbning af haven mod andre enheder i et grønt museumsbælte.

drz image

Today the winners of the competition for a new Natural History Museum was announced. We were pleased to obtain a small price in our effort to challenge the program and question the decisions made concerning important issues such as placement, infrastructure and sustainability.

Extract from the jury report :

This entry incorporates the Botanical Gardens and the museum buildings in a larger urban plan that covers the green belt of the former ramparts and focuses on the connections between the many museums on the green museum island near the ramparts. It is one of very few entries in both Trail A and Trail B that suggests that, while a number of the already existing entrances should be retained, the main entrance to the Botanical Gardens should be immediately opposite Rosenborg Castle, located close to Nørreport Station, at the Observatory in the wide Øster Voldgade street.

A logical result of this proposal is that the entrant wants to turn the listed Observatory into the central building of the museum and its main entrance. In connection with this main building the entrant suggests that the required undergroundfloor area be provided by building into the Observatory hill instead of using the area below the hill as required in the competition brief.

However, the most remarkable concept relative to the educational aspect of the museum is a series of footbridges (similar to the footbridges in Kew Gardens) which, starting at the Observatory, take visitors on a tour of the Botanical Gardens at treetop height. One of the footbridges continues across Sølvgade to Østre Anlæg and the National Gallery; another crosses Øster Voldgade and provides access to Rosenborg Castle. The entrant sees this system of footbridges as an ‘extra layer’ of experiences, an additional perspective on the Botanical Gardens in which the bridges will not be a disturbing element, and as an opening of the gardens towards other units in a green museum belt.

Erik Hamrén har varit mångas favorit till förbundskaptensjobbet, och att han nu äntligen blev klar är helt suveränt. Har länge retat mig på Lars-Åke Lagrell, och befarade det värsta när det verkade som om Hamrén inte kunde komma loss från Rosenborg. Nu löste man alla problem på ett intelligent och sportsligt vis. Förbundskaptensjobbet är ingen heltidssyssla, och att man insåg detta från båda parter (SvFF och Rosenborg) möjliggjorde att att det blev ett lyckligt slut på hela den här affären. Ett extra plus när det gäller Hamrén är att han verkar brinna för jobbet som förbundskapten.

Det bästa för mig är att Erik inte behöver gå och gräva ner sig i landslaget förrän efter nästa sommar, något som gynnar oss alla. För vad var det tänkt han skulle sysselsätta sig med tills att Sydafrika VM var färdigspelat? Vi har ju inga tävlingsmatcher att spela? På det här viset så kommer vi att få en helskärpt klubbtränare, i toppform, lagom till när nästa upplaga av Blågult ska spelas ihop – istället för en som gått och drivit omkring i en åtta-tio månader utan att ha haft något vettigt att göra. Att spela en massa meningslösa träningsmatcher är ingen höjdare. Men nu så kan den gode Erik hålla sig skärpt och på alerten med jobbet i Rosenborg, innan landslagsjobbet blir allvar. Helt perfekt. Läs mer här (DN) och här (SvD).

The deciding match in Sweden Football Mansion wrote about on Thursday, between league leaders AIK and second-placed IFK Gothenburg, was played today. The match ended in a 2-1 victory for AIK at IFK’s stadium Gamla Ullevi in Gothenburg, crowning the Stockholm side champions of the Swedish league. It is 11 years since AIK’s previous triumph.

The match was decided in a manner that could not be more emotional for AIK. As the match was going towards a draw, which in truth would have sufficed to clinch the championship, there was always a risk that IFK could get the crucial goal which would have made them champions instead. Sven Göran Eriksson’s earlier team could do nothing however, because in the 86^th minute the title race was ended by a goal from Daniel Tjernström. Tjernström is AIK’s captain, and at 35 his chances of winning the championship with his club of ten years had almost run out. It was only fitting, however, that the ageing midfielder, who has recently signed another 1-year contract, would come off the bench and decide the title race in AIK’s favour. Tjernström described the feeling to Swedish newspaper ‘Expressen’ as an “unreal” experience.

In fact, IFK had taken the lead in the match after only a half hour of play, when Thomas Olsson scored, making IFK table-toppers and potential champions. That lead lasted until ten minutes into the second half, when AIK’s Brazilian striker Antonio Flavio equalized for the guests. With AIK then having the advantage, the match hung in the balance until Daniel Tjernström came off the bench in the 78^th minute, and gave AIK the championship eight minutes later with his goal.

With AIK crowned champions in Sweden, and the last round having been played in Norway today as well, the spring-fall format leagues are now over, with the exception of Russia. In Russia there are still three more rounds to be played. Defending champions Rubin Kazan are currently top of the table, one point ahead of Spartak Moscow. Zenit St. Petersburg are third, nine points behind Rubin, and the same holds for fourth-placed FC Moscow. Mathematically it is possible for all four to win the championship, but it certainly looks as though it will be a race to the wire between Rubin Kazan and Spartak Moscow.

In Norway, the season was decided four rounds before the end, with Rosenborg BK being crowned champions. Until then, they had not lost a single match. The match following their title-deciding victory was lost 2-3 to IK Start, ruining their statistic. Rosenborg were undisputed champions however, and finished their season today with a 1-1 draw away at SK Brann in Bergen. Rosenborg’s goal was scored by league top scorer Rade Prica from Sweden, leaving his season tally at 17 goals.

For results regarding the champions in Iceland and Finland, please read our previous blog entry on spring-fall leagues here.

Mandag:

Vi spiste heimlaga ferskfeskbaill til middag. SNADDER! (nei, det er ikke RIS, det er nypotet som ble kokt litt for lenge)

Tirsdag:

Jeg besøkte Linda og Oskar. Vi drakk kakao og spiste rundstykker.

Ps: Oskar, du har noe over leppa!

Onsdag & Torsdag:

Jeg brukte begge dagene til å være flittig skolepike. Jeg gjorde ferdig èn oppgave, og begynnte på en ny. *klapp på skuldra til meg selv:) Videre på torsdag oppdaget jeg 3t’s nye spinningsal på leangen. Jeg er frelst, og håper nå at min yndlingsinstruktør på pirbadet tar til vett og begynner å ha timene sine på leangen istedenfor. På forhånd takk

Fredag:

En tur på skolen, omvisning på voll studentby, sløving på sofan (it’s what we do best). Bildet kan vike noe fra virkelighetens fredagskveld, da det viser en avslappet Tobbe i syden. Jeg var nemlig  så opptatt av å sløve på sofaen at jeg glemte å ta bilde av at vi sløvet på sofaen. Rookie bloggermistake?

Lørdag:

Etter jeg hadde vært på jobb dro vi på besøk til Øyvinn. Der så vi filmen “up”,  vi spiste taco, og vi kooooosa oss!

Søndag:

Nok en arbeidsdag, og det å sminke seg klokka 06:30 på søndag morgen er ikke alltid like lett…

SO, that was my week. Exiting as always Tune in next week for more of my WORLDCHANGING news

Oh lord, im bored.

Eller, jeg kjeder meg ikke. Jeg er bare sykt giddløus. Tok jeg varetellinga i går?  Nei.. Men det skal legges til at jeg ble sykt forstyrret når jeg faktisk skulle starte. Hadde noen gjester som kjedet seg litt og tydligvis ville slå av en prat. Det hadde jeg ingenting imot, var bare hyggelig med litt selskap. Men varetellingen står på planen i dag derrimot. Siste dagen i måneden her, og som vanlig er det jeg som har 2.vakt, så da er det meg som må ta varetelling. Jeg har ikke noe imot det, siden det er ingenting annet jeg kan gjøre her uansett akkurat no. Jeg kan ikke gå inn på antall gjester osv, siden jeg ikke vet hvordan ledelsen vil reagere på dette, men ja… Det er lite å gjøre.

Jeg meldte meg inn i Tore på sporet gruppa på facebook i dag. Tenkte at sjangsene mine ble kanskje litt større hvis jeg får vekket noen form for interesse i min “sak”. Så laga en post ang historien min og linket til bloggen. Så hvis noen vil starte finn Marius sin familie gruppe, og promotere den hadde det vært veldig hyggelig.         Føler jeg ikke kan gjøre det selv da det blir litt formye Marius ute å går…

En gladnyhet derrimot er at Erik Hamrèn blir i RBK inntil videre. Svenskene ville ikke betale det Rosenborg mente var en godkjent sum for å gi fra seg treneren før kontraktslutt. Jeg håper bare Hamrèn ikke mister motet eller at dette påvirker hans innsats framover.

Nesten gladnyhet 2; Jeg skal tilbake til Trondheim på visitt. At jeg har reist så mye fram og tilbake viser bare hvormye jeg savner Trondheim. Planen er å ta 18:45 flyet Torsdag 5 november. Men jeg må først finne noen som har lyst til å kjøre meg nedover til flyplassen, og finne noen som gidder å hente meg. For å så finne noen som kan låne meg bil den 10 nov, da jeg skal en dagstur til Oslo i forbindelse med Gorm Larsen.               Mye som må fikses med andre ord… Men nå er det varetelling som står for tur! Med Fulham – Liverpool kampen i bakgrunnen.

Fotball engasjerar meg. Til tider litt i overkant vil enkelte påstå, men kva gjer vel det? Har både lag både i innland og utland som eg følger. Her på berget går det i Årdal FK (sjølvsagt) og Rosenborg. ÅFK finn ein for tida i 3. divisjon avd. Sogn og Fjordane, men dei har ved enkelte høver vore å finne i 2. divisjon. Prøver å få med seg alle heimekampar, i tillegg til at ein reiser på dei bortekampane som ikkje er så styggeleg langt vekke. Tilskodarane på Jotun stadion er vel kjent for å vera engasjerte, i hvertfall når det kjem til kjeftbruk retta mot både motstandarar og ikkje minst dommaren. Skal vera litt temperatur på kampane

Ellers så er Rosenborg eit lag som står meg nær. Trøndergenene og ein viss Jahn Ivar Jakobsen står bak dette. Hugsar ankomsten til ein liten rappkjefta nordlending i 1988, som gjorde at eg fekk opp augne for RBK. Og når mi første RBK-drakt skulle kjøpast skulle det stå nr 11 på ryggen. Noko anna kom ikkje på tale. Difor var det også høveleg at eg fekk med meg avskjedsfesten til Mini da han la opp. Eit stort høgdepunkt for Mr. Laberg. Eg var så heldig å finne laget i det dei gjekk i gang med storheitstida si. Dette betydde at ein fekk med seg mange oppturar. Kanskje litt for mange, da eg fekk eit forhold til kampane som i hvertfall kroppen ikkje hadde godt av. Før kvar kamp var eg fysisk dårleg og nervøsiteten tok fullstendig overhånd. Mine foreldre såg ikkje med blide auge på meg, der eg satt framfor tv’en og spredde eder og galle mot det som bevegde seg på skjermen. I dei seinare år har RBK ikkje prestert like bra, noko som også har gjort at eg har fått eit litt anna forhold til kampane. Nervøsiteten er ikkje like stor lenger og eg kan nyta kampane litt meir. Men no er gutta tilbake på toppen etter ein strålande sesong og håpet er at ein no går inn i ein ny storheitsperiode. Gratulerar med seriegull 2009.

For nordmenn så er engelsk fotball religion. Liverpool og Manchester United er dei to store her på berget. Personleg så har eg mista litt av gleden med å følga med på Premier League. Pengane har teke fullstendig overhånd og kampane er ofte litt kjedeleg å sjå på. Da er det langt artigare å følga laga som ein finn nedover i ligasystemet. På midten av 90-talet kom eg over Torquay United av ein tilfeldigheit. Dette var før internett tok av og ein måtte ofte nøye seg med å følge med på tekst-tv. Det skulle raskt syne seg at dette var eit lag som ofte låg i sumpa og hadde ein evig kamp med å holda seg unna nedrykk. Og skulle dei vere så uheldig å havne på den frykta plassen, så berga dei seg jaggu da også. Dette grunna at laget som skulle rykka opp ikkje tilfredsstilte krava fra Football League. I 2001 fant eg via Supporterunionen for Britisk fotball ut at Torquay hadde ein norsk supportarklubb. Det var visst fleire som meg. Etter litt epost korrspondanse fram og tilbake var eg medlem og planane om min første tur til den Engelske riviera vart lagt. Første turen hadde eg vel i påsken 2002 og etter dette har det blitt nokre til. Her blir ein teke i mot som heltar og lokalbefolkningen har vanskeleg for å forstå kva som får ein nordmann til å ta den lange turen for å sjå dette laget som knapt nok dei giddar å bry seg om. For meg er dette litt av sjarmen. Så korleis går det så med dette laget no om dagen? Jau etter 80 år så måtte dei til slutt gi tapt og dei rykka ut av ligasystemet. Etter 2 år i Conference League fant dei heldigvis tilbake etter ein spennande Play-off finale mot Cambridge på Wembley. Hadde sjølv gleden av å bivåne dette på tribuneplass og for ein fantastisk dag det skulle syne seg å bli. Ein sikker 2-o siger og laget var tilbake i det gode selskap. Årets sesong har gått så som så. Vi kjempar vår vante kamp i botn av tabellen og dette blir nok ein lang sesong med mykje neglebiting.

Får avslutte med eit sitat fra Bill Shankly: “Some people think football is a matter of life and death. I assure you, it’s much more serious than that.”

  Rosene i København ser ut til å tåle høsten godt. De var jo bare smukke og skønne  der de sto i det danske efterårsvejret…  3 grader og regn fredag forandret seg til sol og 8 grader lørdag og søndag. Vinden var sur og gjennomtrengende!  Regndråpene gjorde rosen godt.

            Og det var flere knopper som ventet på å springe ut…. Vil også gi disse rosene til Rosenborg som fikk sine gull – medaljer på søndag! Hva er vel bedre enn å gi (FC) København – roser til Rosenborg?? Gleder meg til Champions League og høsten 2010 allerede!

Hvis Erik Hamren ønsker å bli svensk forbundskaptein (landslagstrener) i fotball blir han naturligvis det, men den svenske fotballpresidenten Lagrell gjør det ikke enklere med sin oppførsel.

I fotball har man masse kontrakter, men hvis fotballspilleren eller treneren ønsker å forlate en klubb betyr kontrakten lite. Bortsett fra at den som vil ut av kontrakten eller den som vil “kjøpe” må betale store summer for å få det som han vil.

Men det er spilleregler i fotball. Noen er formelle og kan medføre straff i en eller annen form hvis reglene brytes, mens andre er mer uformelle. Uansett vil det på lang sikt lønne seg å forholde seg til spillereglene. Da skaper man samarbeidsklima/forhandlingsklima og da skaper man tillit. På lang sikt vinner du alltid hvis omverdenen vet at de kan stole på deg.
Erik Hamren har jeg tillit til. Han har også opptrådt ryddig i denne saken ved å fortelle sin arbeidsgiver at han var invitert til en prat av den svenske fotballpresidenten. Spillereglene når en klubb vil ha en spiller eller trener fra en annen klubb er at det er ok å prate sammen, men det er ikke ok å forhandle før man har formelt varslet gjeldende klubb. Jeg går ut fra at de samme regler gjelder for et fotballforbund/landslag.
Lars-Åke Lagrell varslet ikke Rosenborg. Naturligvis er det en gråsone som gjør det noe uklart hva som er en prat og hva som er forhandlinger. Men når Hamren og Lagrell møtes i fem timer er det mer enn en prat. Fortsatt vil ikke Lagrell snakke med Rosenborg. Det overlater han til Hamren.

Jeg forstår godt at RBK er irriterte over den måten svenskene opptrer på. Det er uryddig, skaper et dårlig forhandlingsklima og dårlig tillit mellom partene.

Rosenborg har kontrakt med Hamren ut 2010. I denne kontrakten er det ingen oppsigelsesklausul med en oppsigelsestid. Selv om lov og regelverk er annerledes for ansatte trenere enn for spillere med kontrakt kan ikke en trener forlate en klubb på dagen uten at klubben aksepterer det. Hvis svenskene tilslutt gir Hamren et tilbud må de forhandle med Rosenborg for å få Hamren frigitt før tiden. Det vil dreie seg om penger og ved sin oppførsel bidrar han ikke til at RBK blir mer fleksible og forhandlingsvillige.

Også i fremtiden har partene behov for å ha et godt forhold. Flere RBK-spillere er eller vil være aktuell for en av de svenske landslagene. De skal frigis til landskamper og den sportslige ledelsen skal samarbeide på forskjellige måter om trening, håndtering av skader og annet. Dette samarbeidet blir best hvis man har tillit til hverandre og har gode erfaringer med tidligere samarbeid. Med Lagrells manglende respekt og ufordragelige oppførsel blir dette vanskelig.

Men Hamren blir svensk landslagstrener. Det koster bare litt mer.

Så gjenstår spørsmålet om hvem som overtar trenerjobben i Rosenborg. Jeg sier bare en ting: Hareide - Nei takk!

Per Ciljan Skjelbred med pokalen over hodet! Gullet kom tilbake til Trondheim!! Herlig!

Og slik ser gullmedaljen ut! Bare å kikke nøye på den. Målet er å la den komme til Trondheim hvert år nå….

Det store spørsmålet nå blir om Erik Hamren skal fortsette i Rosenborg eller havne som svensk landslagstrener.

Jeg tror han vil fortsette i Rosenborg og at vi får se han røyke flere seierssigarer til neste år!

Herlig å se slike scener på Lerkendal igjen…

Rade Prica har vært en viktig spiller for Rosenborg. Målet i dag var en nytelse å se på! Slike mål må det bli flere av!

Steffen Iversen er en annen som har vært viktig for laget! Han har fått mye juling, holding og dytting, uten å få frisparkuttelling i samme målestokk.

Kjernen er en viktig 12-spiller på laget. De er flinke til å få opp stemninga på Lerkendal, – og heie laget sitt fram i motgang! Strålende innsats!

Denne innsatsen ble belønnet av hovedsponsor Rema 1000 og unge Reitan. Kjernen fikk gratis øl i puben før kampen!

EC Dahls, selvfølgelig!

Da er både Kjernens Bjørn Lyngen og hovedsponsoren Reitan et stort smil! Ønsker du å se flere bilder fra feiringa på Lerkendal? Da klikker du her. Og enda mer finner du her.

Otto partite senza vittorie. Nerazzurri mai così male in Europa negli ultimi 54 anni. Tanti. Troppi. L’ultima vittoria in Champions dell’Inter risale addirittura al 22 ottobre 2008. Fa impressione pensare che sia passato praticamente un anno da quel gol dell’imperatore Adriano nell’1-0 di quell’Inter-Anorthosis. Fa impressione anche guardare la classifica del girone: ultimi con tre punti. Certo, con le avversarie che viaggiano a quota quattro tutto è ancora possibile, anche se “il gruppo resta difficilissimo”. La qualificazione è a portata di Inter, quanto meno di quella che si accende in campionato infiammando i tifosi. Già il campionato. Caro Presidente in Italia sarete pure i più forti, ma in Europa non andate poi così tanto bene. Sarà mica solo colpa delle Invincibili regine autunnali d’Europa?

“Non sono né arrabbiato né deluso, il nostro è un girone difficilissimo”. Parola di Massimo Moratti. Tre pareggi in tre partite di Champions quest’anno, di cui due in casa. Caro presidente, tanto di cappello al Barcellona campione d’Europa, ma il Rubin Kazan che ha espugnato il Nou Camp (le giornate storte possono capitare a chiunque, Messi e compagnia compresi) e sarà pure campione di Russia, fino a qualche stagione fa (2002) andava in trasferta tra le steppe e le tundre più sconosciute della Siberia. E il leader Massimo sa bene che, seppure la Dinamo Kiev abbia conquistato il titolo ucraino, non brilla certo in Europa dai tempi del generale Lobanovskij e non accede agli ottavi della più importante competizione europea dalla stagione 1998/09. Era la Dinamo che fece conoscere al mondo Shevchenko, raggiungendo addirittura le semifinali.

Quelle più forti in autunno – Eppure Moratti ribadisce: “La Champions è un torneo dove siamo tutti alla pari, il nostro è un gruppo difficilissimo, lo è stato sin dall’inizio”. Il popolo interista, però, si dà anche un’altra spiegazione al misero bottino raccolto da Eto’o e compagni in questa prima tornata Europea: lo stato di forma delle Invicibili squadre dell’Est e del Nord Europa in autunno. In primavera, come d’incanto, si trasformano invece in succulenti agnellini sacrificali. Le squadre avanti nella preparazione che poi, per questioni climatiche, sono costrette a sospendere i campionati e a tornare in campo a primavera inoltrata: russe, bielorusse, ucraine, scandinave, ceche, slovacche, rumene. Insomma quelle lì.

A questo punto, allora, la domanda sorge spontanea: visto che i gironi preliminari si giocano tra settembre e dicembre, quante di queste “Real Madrid autunnali” negli ultimi anni sono riuscite ad approdare agli ottavi di finale? Beh, neppure una negli ultimi tre anni.

Il resistibile curriculum delle nordiche – Ma tracciamo un curriculum di queste (cosiddette) Invincibili regine autunnali d’Europa. Partiamo proprio dalla stagione 2006/07. Al via ci sono: Levski Sofia, Spartak Mosca (stesso gruppo dell’Inter e doppia vittoria nerazzurra, ndr), Shakhtar Donetsk, Steaua Bucarest, Dinamo Kiev, Copenhagen e Cska Mosca. Tutte e sette eliminate nella fase a gironi.

Stagione successiva, 2007/08: ce ne sono sei al via: Rosenborg, Shakhtar Donetsk, Dinamo Kiev, Cska Mosca (stesso gruppo dei nerazzurri e anche qui due successi per l’Inter, ndr), Slavia Praga e Steaua Bucarest. E come per la stagione precedente: zero alla voce “qualificate agli ottavi”.

E veniamo all’ultima stagione, 2008/09, con la presenza di 7 regine autunnali d’Europa: Aalborg, Cluj, Steaua Bucarest, Shakhtar Donetsk, Dinamo Kiev, Zenit San Pietroburgo e Bate Borisov. Anche stavolta neppure una di loro qualificata alla fase a eliminazione diretta. Ma se prendessimo in esame anche le stagioni 2004/05 e 2005/06 il numero alla voce “qualificate” sarebbe sempre lo stesso: 0.

  Vertskapet ved Rosenborg slott hadde flott hodepynt…. Kanskje litt upraktisk å bruke disse til hverdags?  Disse regaliene ligger i et godt bevoktet rom. Her kan du lese mer om hodeplaggene….Kronregalier    En krone til enhver anledning… Her, på Caplex, kan du lese mer om Rosenborg slott.

  Joda, “Bilde tå’n Ivers” ble sunget etter kampen sammen med Åge. Stemninga var derimot noe laber (kanskje til og med amper) etter det unødvendige tapet mot Start… Men ingenting blir fortere historie enn en fotballkamp!

  Her synger spillerne Rosenborgsangen og nyter sin “Jubelbrus” (navnet på ølet som er laget i forbindelse med mesterskapet)

  Stemninga ble bare bedre og bedre. Etter at dette bilde ble tatt var det fest uten foto…Da er det bare å vente til hjemmekampen mot Ålesund 25.10. Da får klubben og spillerne sine medaljer og pokaler. Reglementet til Fotballforbundet bestemmer dette. Lyst å se flere bilder? Klikk her da! Jeg lover dere medaljebildene også!! Og, i morgen skal jeg på fotojobb på Uka-09. Da er det Jay-Z som har konsert….

Depois do Rosenborg ter garantido o título da melhor forma que um adepto poderia desejar, na casa do 2º classificado – o Molde – no domingo passado, eis que hoje, e perante o seu público, a festa acabou sem brio.

Os “trollongans”, que até agora não haviam perdido um único jogo, num registo de 19 vitórias e sete empates, até estavam a ganhar 2-1 aos 90 minutos. Mas depois, veio o impensável: o Start Kristiansand, na altura o 9º classificado, deu a volta ao marcador, e tornou-se a única equipa a vencer o campeão esta época. Ainda por cima, no Lerkendal Stadion.

O Rosenborg poderia ter-se tornado num dos grandes candidatos aos prémios anuais do Futeboleiro, por terminar invicto um campeonato. Facilitou, perdeu. Apesar de, lá está, ter sido um campeonato fabuloso.

2009 er det offisielle Kulturminneåret. Kjedeeeelig, tenker du. Men kulturminner er ikke bare vikingskip, gamle kirker, helleristninger og andre monumenter over historiske milepæler. Det kan være den minste ting i rundt deg. Noe som gir deg gode minner, gjør deg nostalgisk, og sender deg på en reise i fortiden. En vakker reise. Kulturminner er en del av vår felles hukommelse. Mine kulturminner er nostalgiske tilbakeblikk på oppvekst og ungdomstid. Minner ingen kan ta fra meg.

På kjøkkenet hjemme sto den. En gammel radio. Jeg kan ikke huske noe annet enn at den hadde stått der siden tidenes morgen. Radioen var en naturlig del av kjøkkenet, og den hadde kassettspiller. Vi gutta begynte å få våre første favorittband. Pappas Vikingarna måtte vike plass for Metallica og Guns n’ Roses – og på mandager var det “Ti i skuddet”. Radioen var skrudd på maks volum, og vi lå på golvet og lyttet intenst. Noen trommet med fingrene på gulvet, andre famlet med sine første grep på luftgitaren. Telefonen til pappa gikk varm når vi stemte frem våre favoritter, og kassettspilleren kom til nytte når vi tok opp de beste sangene på kassett. Vår egen mixtape – som vi spilte om og om igjen. Men den kjæreste kassetten var en kopi av Guns n’ Roses’ album “Use Your Illusion II”. Alle sangene var et mesterverk i mitt niårige hode – og tror du ikke dem sa “SØKK MY FØKKING DIKK!” i den ene sangen? Jeg følte jeg gjorde nå ulovlig når jeg sang med på “Get in the Ring” – jeg var slem. Det føltes bra. Her om dagen fant jeg kassetten nedstøvet i et skap hjemme hos mor og far. En atten år gammel kassett og  endelig myndig. Kassetten hadde ikke tålt tidens tann – lyden var sur og treg. Radioen hadde blitt fjøsradio, med skurrende høytalere. Jeg tok dem med hjem, pusset støvet av dem. Mine første musikkminner.

Midt på bordet. Veldig iøynefallende, med rød topp. En av de eldste gutta hadde tatt den med. På mine første fester hadde dunken en sentral rolle. Innholdet var blankt, og det smakte forferdelig. Cola-blanding med heimbrent. Festen gikk videre i baksetet til en lokal råner. Kongens gate, frem og tilbake med hard bass som soundtrack, ble for mye. Halve kroppen i horisontal stilling ut av døra på en Volvo 240 – spyende utover gata. Det ble med den første gangen – aldri mer brusblanding. Jeg lærte i stedet å sette pris på kaffekoppen. Slik lærte jeg å drikke vanlig kaffe også, slik ble jeg voksen. Jeg er fra Trøndelag – vi er fra Trøndelag. Heimbrent er en del av vår kulturarv, og da spesielt karsken. Denne trønderske husfliden har tradisjoner tilbake til lenge før krigen – og kanskje et av de mest særegne trønderske kulturminnene sammen med soddet. I dag er dunken tom, og heimbrenten nesten borte, men jeg sitter igjen med minner fra en bekymringsløs ungdomstid. Mine første festminner.

Jeg var en av de første i klassen som fikk mobiltelefon. Nabogutten hadde riktig nok hatt en stor murstein i flere år, men jeg skaffet meg en “liten” og sexy Nokia. Nærmere bestemt klassikeren Nokia 5110. Jeg var 16 år. I dag ler 16-åringer av meg når jeg forteller at jeg fikk min første mobiltelefon på deres alder – og 5110 er slettes ikke en liten mobil lengre. På den tiden kostet det 1,50 for å sende tekstmelding. Telenor hadde nesten monopol. Noen få hadde Netcom, men de hadde nesten aldri dekning. Kontantkortet ble tømt på ei helg – selv om jeg hadde maks ti personer på kontaktlista. Jeg brukte pengene på jentene – telefonen ble nesten utelukkende brukt til flørt. Jeg kunne bytte deksel, og hadde alle regnbuens farger i min samling. Jeg kunne miste telefonen fra stor høyde, la den bli overkjørt av en bil, eller bruke den som hammer. Min kjære 5110 overlevde alt. Men først og fremst kunne jeg sende meldinger til den søte jenta i klassetrinnet under. Omtrent i samme tidsperiode kom internett over oss for fullt – og det absolutt hotteste var chatteprogrammet mIRC. #bæst var kanalen “alle” var på – du fant den på Undernet. “ASL?” – ingen jenter var trygge, alle skulle bli rammet av hard nettflørt. Jeg hadde mitt eget språk, ordene kom av seg selv, en salig blanding av dialekt, svensk og bokmål. Tydeligvis sjarmerende, muligens litt morsomt. Jentene likte det, jeg likte at jentene likte det. Telefonlista mi ble lengre – og nummeret til flere jenter notert. 5110en kom til nytte. Søte, flørtende, men ganske uskyldige meldinger ble utveklset. På neste fest var det en klem eller to, siste dansen og avsluttende klining. I dag har mobilen blitt en uunværlig del av hverdagen, internett likeså. Min gamle 5510 ligger godt gjemt i en skuffe – full av gode minner. Mine første flørteminner.

Men når jeg sitter gammel på eldresenteret på Vellamelen, over en konjakk eller to, og prater skit om livet med gode kompiser, da er det en ting jeg vil fremheve: Bobla mi! Jeg har vært verden rundt med den – nesten. Det vil si Køben, men ikke London. Det vil si Oslo, Gøteborg, Berlin, Praha, Bratislava, Polen, Wien, alpene, Italia, Sørlandet, Nord-Norge og Lierne. Discobobla har vært festens midtpunkt. Sexybobla har vært damemagnet. Turbobla har tatt meg med på noen fantastiske turer. Vinterbobla har fått meg på skolen til (nesten) rett tid. Når jeg sitter der som en gammel og kåt kårkaill, vil jeg fremheve dugget som rant fra taket, og de fullendte formene. Mine beste bakseteminner.

Sånn kan jeg fortsette til evig tid. Mine første fotballsko, små nusselige Puma, med minst et mål per kamp. Et enkelt strå i munnen, med minner om lukta av nyslått gress, ulovlig lek og klatring på rundball, og slåttonn med pappa, onkel Bjørn Tore og Per Harald. RBK-trøye nummer 11, fra 90-sesongen – selveste Mini Jakobsens trøye! Mitt første penal – med en hilsen fra alle klassekameratene. Et gammelt modem, og minnene om lyden ved oppkobling – og en treg internettlinje. Min aller første CD – Metallicas “Black Album”. Flybilletten som tok meg til et år i utlandet – et år med fester, strandliv og nye bekjentskap i Spania. Fotballkort av engelske fotballspillere, fra tiden da fotballspillere var stygge og tøffe. Disketter med gamle, og veldig enkle dataspill. Et bortgjemt kort, med et håndskrevet dikt fra en av mine ekser. Fotoalbumet med bilder av fordums barndom og gode venner. Krigsmedaljer fra en solfylt militærtjeneste på båt i Middelhavet. Dette er mine kulturminner! Hva er dine?

Mer om informasjon om Kulturminneåret 2009 finner du på www.kulturminneaaret2009.no og www.digitaltfortalt.no

  Det er alltid noe spennende å ta bilde av hos storesøstra mi. Her er en Cattleya Hybrid. Når det er kaldt ute er det varmt og godt å være inne å ta bilder!

  En forkledd leopard?? I dårlige lysforhold og uten stativ er det et must å være stødig på handa. 2.8 og VR hjelper litt da…

  Orkideer får litt “menneskelig” preg over seg når en går inn med macro. Denne Trichoglottis brachiata får et søtt ansikt som rekker tunge til meg.

  Og denne tar seg en seierssigar…og feirer seriemestrene 2009, Rosenborg…!