This venue has recently been added on Expopedia, the tradefair service finder. Visit our website for more information.

Roskilde Kongrescenter
Møllehusvej 15
4000 Roskilde (Denmark)
More information about Roskilde Kongrescenter …

An overview of the available activities for Roskilde Kongrescenter …

• Stand construction: custom build
• Waste treatment / Refuse disposal
• Rental: audio visual, ICT
• Communication / Magazines / Online
• Floorcovering / Carpet
• Consultancy
• Events / exhibition organisation
• Banners
• Handling
• Subcontractor installation/dismantling
• Rental: lighting installations
• Lettering / Signage
• Displays (design/fabrication)
• Stand construction: shell scheme

“Es gibt Volksmusik und neue Volksmusik, es gibt Rock, Punk, Dub, HipHop und Techno, aber eine Band wie diese hat man noch nie gehört. Sie sind die Men in Blech mit dem Auftrag jeden Club, jede Halle in Grund und Boden zu spielen. LaBrassBanda ist junge Avantgarde aus großstädtischem Kontext, und ganz im Hintergrund kann man die Alpen sehen.” Süddeutsche Zeitung

Hörprobe: LaBrassBanda Natalie LIVE @ ROSKILDE

Die Jungs sind schlecht weg der Hammer! habe selten oder besser nach “Hans Söllner“ nicht mehr so tollen Sound aus Bayern gehört. Dankeschön für´s Zeigen! an Dich ♥ !!!

Mehr von den Jungs auf ihrer Homepage:

LaBrassBanda

P.S.: Die Dänen rocken … ^^

Ikväll kl 21:30 sänds Håkan Hellström’s spelning från Roskilde på P3 Live!

Nu prøver en række kommuner d. 17 november at lade 16 årige stemme, men er det ikke at åbne for Pandoras æske, når de kører en ungdomsfjentlig politik som går ud på at det sociale liv aldeles ikke skal ligge i hjemkommunen. Her tænker jeg på den debat, der kører i Jyllinge og Egedal hvilket jeg læste noget om da jeg var over og besøge min søster i et par dage.

Jeg har efterfølgende surfet på artiklerne og noget så udansk som spritkontrol i fuld offentlighed er ting de vil indføre. Hvilket signal sender man ikke til børnene hvis de skal testes som om at de er på vej tilbage til et fængsel efter en weekendudgang?

Min søster fortæller at de unge i disse kommuner fra konfirmationsalderen tager til Herlev eller Hillerød for at feste efter at det lokale diskotek i Stenløse blev tvunget til at holde mindreårig på afstand. Når de så skal hjem fra festerne foregår det med pirattaxaer eller tilfældige bekendte. Et tragisk uheld skete netop på vej hjem fra en af disse fester for nogle år siden på grund af en uerfaren chauffør der overvurderede sine egne evner. Et ungt menneske mistede livet.

Jeg husker at transporten hjem ikke var et problem da jeg var ung. Den nærmeste fest var indenfor cykel- eller gå-afstand.

Herlev er heller ikke en option. Jvf. min søster er Egedals unge fredelige. Det udmønter sig nærmest kun til noget svineri, som de unge kan blive sat til at rydde op. Men i Herlev har man bilafbrændninger og der bruges pistoler.

Nu er der så kommunevalg og Egedal har valgt at de ikke vil være med til at lave prøvevalg for unge mellem 16 og 18. Det er klogt fordi at de så tydeligt markerer at de ikke vil de unge.

Roskilde har derimod valgt at lave dette valg og det vil give en enestående mulighed for politikerne til at give udtryk for deres standpunkt i forhold til de unges sociale liv i deres kommune. Det er et vigtigt da man i Jyllinge overvejer at følge Egedals puritanske korstog. Jyllinge var tidligere i spil til at indgå som del i Egedal kommune, men en majoritet af borgerne i den gamle kommune besluttede at man ikke ville lokalpolitik længere og underkastede sig Roskilde kommune istedet hvor at de i kraft af et lille befolkningsunderlag normalt ingen indflydelse har i den nye storkommune.

Men netop her er der en mulighed for befolkningen i denne afkrog af Roskilde Storkommune at sætte dagsordenen for hele kommunalvalget. Med en holdning så markant afvigende fra normal Dansk alkoholkultur så er netop her muligheden for at sætte dagsordenen for et valg knap så mange unge er interesseret i. De unge i Roskilde har en enestående change for at markere at de nypuritanske strømninger, der kommer ude fra “landet” som Egedal må betegnes som, når de ikke engang har en motorvej til København, bliver stoppet ved indgangen til civilisationen.

Jeg må bede om at de politikere der er på valg i Roskilde kommune stiller sig op og giver deres holdning offentlig til kende overfor denne nye gruppe af vælgere.

Kun på den måde kan de unge få svaret på om politikerne gider dem!

Jag firar mitt 200:de inlägg här i bloggen(!) med:

Intervju med Håkan Hellström, på knagglig skolengelska, inför Roskilde-spelningen i somras.

The first Sustainable Events Management Conference, hosted by Buckinghamshire New University and sponsored by A Greener Festival, Julie’s Bicycle and the European festival’s association Yourope, proved a big hit with delegates at Missenden Abbey on the 23rd September. The one day conference, with delegates from Denmark, Eire, Germany, Finland, Switzerland,  The Netherlands and the United Kingdom, featured presentations from Meegan Jones (Festival Republic) on the waste salvage programme at Reading Festival,  Thomas Neibuhr (Roskilde Festival) on Roskilde’s climate change campaign and a keynote speach from Alison Tickell (Julies Bicycle) on the impact of audience travel. The afternoon kicked off with a panel chaired by musc lawyer and A Greener Festival co-founder Ben Challis (AGF/BNU) featuring Bob Wilson (Greenpeace), Claire O’Neill (AGF/Association of Independent Festivals) and Joby Russell (Big Green Coach Company) along with Meegan and Alison looking at the topic   ‘is green too expensive’ and this was followed by a presentation from Penny Mellor (the event safety and welfare specialist and one of A Greener Festival’s environmental assessors) on new developments and trends in environmentally friendly practices at music festivals.  The whole day was chaired by Teresa Moore (Bucks Uni) who summarised a number of key thoughts from the Conference:

*  Behavioural change is critical – from organisers to the audience to  crew to artists to suppliers to regulators.

*  Event organisers and artists can influence environmentally friendly practices by managing the supply chain

* Benchmarking and working towards year on year reductions in carbon emissions is an important step forward.

*  Clear and authoritative research is critical – it supports change – but when implemented organisers need to balance scietific evidence with practical decision making

* Events are often strong brands and can be used to influence others such as sponsors and suppliers.

* Implementing green can be expensive initially but as an ongoing process soon benefits from economies of scale

*  It is clear that in the future legislative change will mean we will all have to implement cuts to greenhouse gas emissions. Doing nothing is not an option. Preparing for change is responsible and sensible action.

* There will soon be a cost in NOT having sustainability at the core of your business

Delegtates included representatives from Ruisrock Turku (Finland), Open Air St Gallen (Switzerland), RheinKultur (Germany),  Provinssirock (Finland), The Glastonbury Festival (UK), Reading and Leeds Festival (UK), Lattitude (UK), The City of London Festival (UK),  The Montreux Jazz Festival (Switzerland), Roskilde Festival (Denmark) , North Sea Jazz Festival,  Lowlands  Festival (both in the Netherlands), Vantaan Festival (Finland), Derby College (UK) , Buckinghamshire New University (UK), Espirit Arena (Germany) and Trinity College Dublin (Eire).

Some of the presentations from the day will shortly be available online at  www.crowdsafetymanagement.co.uk

__________________________________________________________________________________________

Nochmals der Aufruf an alle: Kommentare, Verbesserungsvorschläge, Kritik, Danksagungen , Tipps und Anregungen zu “Was fehlt noch?” erwünscht!

__________________________________________________________________________________________

Erst mit einer Woche Verspätung gibt’s nun einen Artikel über unser sensationelles Kayak fahren! Wir wollen ja aber nicht, dass euch der Lesestoff ausgeht!

Mit von der Partie waren Tomas, Erinn, Jan, Robert, Matthieu und meine Wenigkeit. Da am Vorabend besagte Red-House Party war, ging’s erst um 10 Uhr los und zwar mit dem Zug von Østerport (Kopenhagen) nach Roskilde.  Dort angekommen weiter mit dem Bus in Richtung eines Camping-Platzes, wo normalerweise der Kayakverleih ist. Normalerweise, über Winter ist der Camping-Platz nämlich geschlossen und der Verleih wo anders. Deshalb war die Verwirrung groß und wir haben uns verlaufen. Einer vom Verleih war dann so freundlich und hat uns mit einem Transporter aufgegabelt.

Dann ging’s auch gleich los. Hosen hochkrempeln, Boot aussuchen, Schwimmweste anlegen und ab ins Wasser! Das war natürlich ganz schön kalt! Aber wir waren ja im Boot und das Wetter war perfekt! Es war sonnig, wolkenlos und nochmals richtig warm! Es war so sonnig, dass Tomas sogar einen leichten Sonnenbrand im Gesicht hatte und ich auch etwas rot war im Gesicht

Jeder von uns hatte ein Einzelkayak und wir stürzten uns gleich mal in die Nordsee. Am Anfang hatten alle etwas Schwierigkeiten, nur Erinn und Jan sind schon mal Kayak gefahren. Mein Boot zog etwas nach links und man musste sich an die etwas wacklige Angelegenheit gewöhnen. Nach kurzer Eingewöhnungszeit hatten wir aber den Dreh raus.

Im Wasser tummelten sich tausende Quallen, so viele hab ich noch nie gesehen. Sie waren überall in großen Haufen im Wasser anzufinden. Allerdings waren die ungefährlich und haben auch nicht gebrannt, denn Jan hat einige aus dem Wasser gefischt und die Dame unter uns, Erinn, damit etwas geärgert

Pause machten wir irgendwo am Strand. Wir haben am Steinstrand gestoppt und unser mitgebrachtes Essen und die Getränke  verköstigt. Gott sei dank hatten die Boote genug wasserdichte Zulademöglichkeiten!

Auf dem Rückweg hieß es dann paddeln, was das Zeug hält. Wir mussten nämlich  gegen den aufgekommenen Wind und die daraus resultierenden Wellen ankämpfen. Das ging gut in die Arme, war aber noch spaßiger als der ganze Trip eh schon war.  Gegen die Wellen zu fahren war einfach nur spitze! Wieder am Anfangspunkt angekommen, hieß es dann leider raus aus dem Wasser, alle waren aber auch ziemlich erschöpft. Nach Paddeln den ganzen Tag über und nicht so viel Schlaf wegen der Party am Vortag war das aber auch vollkommen ok. Es ging anschließend zu Fuß zurück zum Bahnhof. Dabei sind wir noch ein wenig durch die Stadt geschlendert.

Mit dem Zug ging’s dann wieder zurück nach Kopenhagen. Wir verabschiedeten uns dann in Nørreport, jeder wollte erst mal heim duschen. Nachdem wir das getan haben, trafen wir uns nochmal in Tomas’ Küche um zusammen was zu kochen, denn jeder hatte einen Bärenhunger. Unternommen haben wir dann nichts mehr, nur noch ausgespannt in Tomas’ Küche.

Fazit: Der Ausflug war ein klasse Abenteuer und ein riesen Spaß!

Alle Bilder

Mykje magi, øl, musikk og kjærleik. No saknar eg Roskilde! Eg likte denne godt.  Dette vert ikkje ein objektiv vurdering, sidan min store kjærleik er nettopp denne festivalen som boka handlar om. Det eg kan fortelje,  i all obektivitet, er at boka er skrive i ein slags stream of conciousness, at tredve komma på ei side og masse oppstykking har aldri vore min favoritt, og ei heller name-dropping. Men Linn Strømsborg får fram eit eller fleire poeng om at Roskilde er noko spesielt og bra. Og der er ein raud tråd som går gjennom det heile. Litt kjærleik var der med. Det var fint. God feel good over denne, noko som er bra, for eg har berre lest grinebiterbøker og triste ting i det siste.

L’aereo sbuca dalla coltre nuvolosa giusto sopra l’Øresund – lo si riconosce al volo per il suo ponte-capolavoro ingegneristico – e pure da questa modesta quota si ha l’impressione di poterla vedere tutta, la Danimarca, così piccola rispetto alle altre grandi terre iperboree – la Norvegia, la Svezia, la Finlandia, pure in confronto alla remota Islanda… Verrebbe quasi da pensare che possa essere una sorta di “cenerentola” geografica e non solo: ti tornano in mente le “perle” turistiche e paesaggistiche degli altri stati – Stoccolma, Helsinki, i grandi laghi e le immense foreste, i fiordi, le isole Lofoten, la Lapponia, Capo Nord – e viene da chiederti: e la Danimarca, invece, cosa ha da offrire? Solo i burrosissimi biscotti, la banale Sirenetta di Copenhagen o l’ormai decadente (con tutto il rispetto) Brigitte Nielsen?…

Kastrup, Copenhagen: rieccomi in uno dei più efficienti aeroporti del mondo (la celerità di consegna del bagaglio già mi fa sentire lontanissimo dagli italici suoli…), e subito mi imbatto in un tipicissimo must nordico: quel beverone acquoso, scuro e terribilmente bollente offerto in bicchieri di capacità equivalente ad una buona birra media che quassù, con grande fantasia e probabilmente anche ironia, chiamano “caffè”! Non è male, per carità, in altri paesi c’è di molto peggio, ma in chi è abituato alla microscopica dose di un espresso standard, di fronte a tali supertazze sorgono vaghi timori di potenziale indigestione, se non di affogamento…
Vabè, via… Ritiro l’auto e si parte, in autostrada con destinazione (e primo vero contatto con la Danimarca) Roskilde! Spiccano subito, sul piatto orizzonte della Sjælland (la più grande delle innumerevoli isole in cui è spezzettata parte della Danimarca, sulla quale è Copenhagen) due altre “tipicità” danesi: i generatori eolici (perchè ne avranno così tanti, poi? Solo una scelta energetica strategica?… Mah…) e i termovalorizzatori, presenti in ogni piccola/media cittadina e tutti con forme architettoniche molto contemporanee e particolari. L’autostrada ha un buon traffico – in fondo Roskilde è quasi un sobborgo di Copenhagen – ma il flusso di auto scorre via liscio e ordinato, ai 110 km/h. del limite unico nazionale…

Roskilde, dicevo, città nota a me come a molti rockettari/metallari per uno dei più importanti festival musicali d’Europa… C’è più traffico sui grandi viali che portano verso il centro città, anche per alcuni lavori stradali in corso, poi si giunge in centro e puf! – quasi magicamente il traffico scompare, mentre per le vie cittadine, largamente pedonalizzate e dominate dalla grande cattedrale gotica in mattoni rossi nella quale vengono sepolti tutti i re di Danimarca (fu anche capitale del regno, prima di Copenhagen), una tranquillità da paesino di campagna pervade il tutto… O ‘sti danesi posseggono auto invisibili e silenziose, oppure hanno capito che le città meno auto hanno più risultano vivibili… D’altronde, già qui in pochi istanti ci si rende conto di quale sia il mezzo preferito dai danesi per gli spostamenti: la bicicletta! Ve ne sono ovunque, vi ci si vede impegnata la ragazzina e il nonno, la casalinga che va’ al supermercato e il manager che si reca al lavoro: a tutti loro la Danimarca regala una rete di piste ciclabili estesa come quella automobilistica, e ugualmente curata, con tanto di propri semafori, svincoli, sovra e sottopassi… Una cosa che, oltre la meraviglia istantanea che suscita, indica subito e chiaramente il livello di sviluppo sociale che il paese ha conseguito… In ogni caso, il vero fiore all’occhiello di Roskilde è il proprio Museo delle Navi Vichinghe, con quello di Oslo il più importante di Scandinavia: ospita i relitti di ben 5 navi, tra cui 2 drakkar e una rara knarr, un particolare tipo di imbarcazione mercantile, ritrovati nel fiordo di Roskilde, oltre a varie altre sale dedicate alla cultura vichinga e all’artigianato, con lavoranti che producono davanti al pubblico oggetti tradizionali con le stesse tecniche di secoli addietro e mastri d’ascia impegnati a ricostruire imbarcazioni che poi effettivamente saranno varate, nelle acque antistanti il museo… Probabilmente, nell’immaginario comune, molti associano il popolo Vichingo più alla Norvegia che agli altri paesi scandinavi: se ciò non è del tutto errato, invero è proprio la Danimarca, più dei vicini, a possedere una tradizione storica assolutamente innervata di retaggi vichinghi, serbandone vestigia un po’ ovunque sul territorio nazionale nelle quali inevitabilmente, e con grande interesse, chiunque viaggi per il paese si imbatterà…
Proprio in riva al Roskildefjord (per la cronaca, tutt’altra cosa rispetto ai “classici” fiordi norvegesi: qui pare di essere in riva ad un placido lago tra basse colline i cui campi coltivati si spingono fino all’acqua…) dormirò questa notte, nella Kro del soave villaggio di Jyllinge – villaggio dacché c’è il cartello di località, ma pare più di stare in una specie di grande parco pubblico con qualche casa qua e là… Le Kro, eh già! Per tutto il viaggio si dormirà in queste tradizionali “locande” danesi, invero simpatici alberghetti situati fuori dalle città che potrebbero vagamente ricordare, nella “forma”, i nostri agriturismi, nelle quali si può respirare l’atmosfera quotidiana danese certamente più che nei soliti hotel internazionali… Peraltro tutte dotate di cucina piuttosto curata – prova ne è il piatto-mix di carni di maiale che prendo per cena, veramente gustoso… Intanto fuori prende a piovere… Mmmm, sarà mica un preludio di quel tipico, uggioso e piovoso clima nordeuropeo?…

Macché clima sempre uggioso e piovoso! Oggi è una bella giornata serena, piuttosto comune qui dal momento che, sulla Danimarca, incombe (o porge protezione, fate voi) un nume incaricato di spazzare quanto più possibile il cielo: il vento! Ecco il perchè di così tanti generatori eolici! Per i danesi è come essere golosi e avere di fronte a sé una tavola ripiena di torte: inevitabile non approfittarne! In realtà, la costa occidentale della Danimarca è costantemente investita dalle correnti eoliche chi si generano al largo del Mare del Nord, le quali poi, in una terra la cui massima elevazione non raggiunge nemmeno i 200 metri di quota (il “monte” più alto misura 171 metri!), hanno via libera per attraversarla da una parte all’altra senza in pratica perdere intensità… Insomma, energia eolica a gogò, ma per quei meteoropatici che soffrono le giornate di vento: se venite in Danimarca portatevi un ombrello antivento!

Oggi la prua del drakkar… Ehm, il muso dell’auto è puntato verso Odense, isola di Fyn, collegata a Sjælland dallo Storebæltsbroen, insieme all’Øresundsbron (che collega Danimarca e Svezia) il mega-ponte/opera d’arte di cui l’ingegneria danese è assolutamente fiera: i due enormi piloni di sospensione del ponte Est, alti 254 metri, sono i punti più elevati dell’intero territorio danese!
Odense, dicevo, città natale di Hans Christian Andersen: chi da piccolo non si è fatto leggere – o ha quanto meno sentito nominare – Il Brutto Anatroccolo, La Piccola Fiammiferaia o Il Soldatino di Stagno? Beh, non sia se per una strana coincidenza o effettivamente per una qualche aura locale anche grazie alla quale Andersen da Odense è divenuto uno dei più celebri scrittori di fiabe della letteratura mondiale, fatto sta che la città – ovvero il suo centro storico – sembra pari pari riprodurre le illustrazione di un libro di fiabe, con le sue basse case di legno e pietra dai colori vivaci, i tetti rossi, le curatissime aiuole fiorite, le stradine acciottolate… Per di più, sembra sia in preparazione un qualche evento in città che comporti una gran quantità di decorazioni di fiori: addirittura, nel laghetto che circonda la casa-museo dedicata ad Andersen vi galleggia un cigno alto qualche metro interamente ricoperti di bianchi fiorellini! Fiabesco! – appunto…

Ma Odense, terza città del paese, è anche un centro industriale ed economico alquanto importante, e l’animatissima via centrale lo dimostra bene, con la sua sfilza ininterrotta di negozi e locali; tornandoci dopo aver passeggiato nel nucleo storico sopra descritto è veramente come chiudersi alle spalle un grande libro di fiabe le cui storie abbiano saputo far volare in alto e lontano la fantasia, per ritrovarsi nuovamente nella realtà contemporanea…
Ma, in qualche modo, la giornata di oggi è tutta dedicata al bambino(ne) che è nello scrivente e in ogni adulto: si va’ a Billund, verso il centro dello Jutland, e cosa c’è a Billund di famoso in tutto il mondo? La Lego, la fabbrica-madre delle costruzioni in mattoncini più note del pianeta, e Legoland, il parco tematico interamente dedicato ad esse! Bene, a parte il fatto di essere in un luogo così “significativo” – è un po’ come per un appassionato di gare automobilistiche stare a Monza o a Indianapolis – le attrazioni di Legoland hanno un target molto infantile (sotto i 10 anni, diciamo) che non giustificherebbero l’ammontare del biglietto d’ingresso – ehm, appena dentro il parco mi sento anche piuttosto fuori luogo, osservando la torma infinita di bambini e relativi genitori che invade i viali, e pensando che la mia età è quanto meno tripla di quella del più “vecchio” frequentatore (genitori esclusi, ovvio)… – se non fosse che in esso si può visitare una piccola/grande chicca: Miniland, ovvero alcuni dei principali e più famosi luoghi di Scandinavia e del mondo riprodotti in scala 1:20/1:40 con milioni di mattoncini Lego, e con una cura dei particolari incredibile! Non solo: buona parte del paesaggio così ben ricostruito è in movimento! Nella riproduzione dell’aeroporto di Billund (secondo di Danimarca) gli aerei rullano sulle piste e si fermano ai terminal mentre i mezzi di servizio a terra vanno avanti e indietro; nel porto di Copenhagen, sullo sfondo del castello di Amalienborg, le navi arrivano, attraccano e vengono scaricate dalle gru, mentre camion carichi di merce girano sulle strade intorno; a Bergen la funicolare Fløibanen sale e scende dalle montagne alle spalle della città, e poco lontano le chiuse sul fiume Reno trasportano grosse chiatte e battelli mercantili…

Ma è difficile elencare tutte le riproduzioni che si possono ammirare: c’è persino il Monte Rushmore con i quattro presidenti americani (1 milione e mezzo di mattoncini!!!) e Cape Canaveral con tanto di rampa di lancio e Shuttle che simula il decollo! Roba da restare letteralmente a bocca aperta – e infatti questa zona del parco è quella con più adulti e meno bambini, inevitabilmente attratti altrove da giostre, castelli incantati e bancarelle di dolciumi… Bello, insomma: bello starci, e bello tornare per un paio d’ore bambini – con l’impulso di entrare nel Legoshop e comprare qualche gigantesca scatola di costruzioni… Vabè, si torna per un po’ bambini ma tocca comunque restare razionalmente adulti – e poi non ci starebbero in valigia, tutte quelle scatole…
(segue…)

The problem (or maybe the blessing in disguise) with a hyper-creative mind is the directionless flow of ideas that keep tumbling out. From reviving existing projects and launching new ventures to toying with the idea of going back to school and more, my mind has been crunching overtime this past week.

Took me back to Roskilde when I visited an artisan’s woodworking studio. He could envision what he wanted and birth it from simple slabs of wood. The tools are there but trying to carve out something specific from that wooden block when there are so many possibilities is the vice of a hyper-creative individual.

Three ideas I do hope to explore in upcoming months are book projects. A photography book with words/anecdotes from other travelers, a travel book idea that I’d love to pitch to the likes of Fodor’s or Frommer’s, and yes, the memoirs of an African traveler (over time of course).

In other news – Just received my copy of the jaw-droppingly stunning book – Friendship, Family, Love & Laughter. You can click the link for a preview of the book. Feel blessed to have been chosen to contribute. Also updated the notables page with some photojournalism contributions and more.

Photo shot in Roskilde, Denmark.

Thousands of Greeks were battling to save their homes from put of control forest fires which have now reached the edges of Athens, prompting the Greek government to declare a state of emergency and call on support from Italy, Cyprus and France. It is estimated that 120,000 hectares of forests have been destroyed as well as hundreds of homes. In the 2007 fires seventy people died. Elsewhere extreme climate change and human activity are being blamed for the severe drought in Northern China where five million people now face drinking water shortages – in a region stretching from the Jilin province in the North East to the grasslands of Inner Mongolia in the North. China’s livestock also face water shortages and 22 million acres of farmland have been damaged by the drought. The live music industry hasn’t escaped extreme weather either: Apart from the torrential rainstorms and floods which have blighted festivals like Glastonbury and Roskilde (most notably in 2007), one woman died and seventy were injured when a freak storm hit the Big Valley Jamboree Festival in Canada in August 2009 and in central Europe a severe storm with strong winds and torrential rain caused a large marquee at the Pohoda festival in Slovakia to collapse in July – killing one fan and injuring fifty more, some very seriously. Even the Benicassim festival in Spain suffered a temporary suspension when high winds on the 17^th July meant that the Kings of Leon couldn’t play as conditions were too dangerous – with high winds affecting the main stage and destroying many camper’s tents

http://www.spectator.sk/articles/view/35996/2/one_person_dies_and_dozens_are_injured_at_pohoda_open_air_festival.html and http://www.ilmc.com/news/round_the_clock_news/freak_storm_death_at_canadian_festival_10.html

and http://www.nme.com/news/kings-of-leon/46190

Fuente

Esta es una historia que me trae muchos recuerdos. Olor a resina, mar y algas, un patio de piedra y una pequeña moneda de plata. Supuso para mí un descubrimiento importante, ver que estas cosas eran posibles, que la Historia no es  piedras mohosas, libros muertos y objetos encerrados en vitrinas…sino pequeñas historias que zumban alrededor nuestro porque quieren ser oídas, para seguir vivas entre nosotros… somos, porque lo fueron.

El mar puede esconder secretos durante innumerables años bajo su extensa y siempre cambiante superficie. Durante siglos, los pescadores en el fiordeo de Roskilde encontraban trozos de madera antigua cuando izaban las reces en las inmediaciones de Skuldelev. Los pescadores se centraban en pescar, pero mantenían en la memoria de sus hallazgos inanimados. Trazaron su mapa mental de cuanto había bajo las aguas y lo transmitían de generación en generación.

fuente

“Los pescadores siempre supieron que había algo ahí abajo” comenta Ole Crumlin-Pedersen, antiguo director del Centro de Arqueología Marítima de Roskilde, y autor de varios libros sobre la materia. En 1957 Crumlin-Pedersen era miembro del equipo que buceó cerca de Skuldelev en el Fiordo de Roskilde, en el lugar donde los pescadores llevaban tiempo encontrando madera al izar las redes.

“creímos que habíamos encontrado los restos de un barco medieval”. Lo que encontraron, fue, en cambio, fue una sorprendente cápsula del tiempo arqueológica: los restos de cinco naves Vikingas, juntas, descansando al fondo de un antiguo canal de navegación que atravesaba el fiordo. Los barcos habían sido hundidos deliberadamente en el siglo XI con el fin de bloquear el canal de los enemigos. Durante siglos, parte de ellos se habían podrido lentamente y subido a la superficie, quedando atrapadas en las redes de los pescadores.

Fuente

Hicieron falta cinco años para recuperar los restos del agua. La conservación y completar el inmenso puzzle que eran las incontables piezas de mandera pertenecientes a cinco barcos diferentes, llevaron otros 25 años. Hoy en día, todos ellos estánexpuestos en el Museo especialmente construído para ellos, el Museo de los barcos vikingos  de Roskilde, donde además, hay más objetos expuestos: Maquetas de los barcos, un muelle, un taller de conservación de madera, e información sobre la arqueología marina danesa.

fuente

El principal atractivo del Museo, los barcos vikingos, están expuestos en la sala central, como oscuros esqueletos de ballenas. No todos se han conservado igual de bien, variando entre el 75% al 25% de restos conservado para el Skuldelev 2, el más grande de todos ellos, un navío capaz de navegar en alta mar.

Los barcos contrastan con el fiordo, visible detrás de ellos. Puedes mirar a través de la estructura de un barco del siglo XI y ver en el fiordo su gemelo del siglo XXI, una reconstrucción extraordinaria, el trabajo de más de diez años.

Fuente

Modernas técnicas permiten descubrir la edad de la madera con la que fueron construidos estos barcos. Mientras que cuatro de los cinco barcos fueron construidos con madera local de Dinamarca y Noruega, el quinto y más grande, el barco de guerra Skuldelev 2 está hecho con roble irlandés del condado de Wicklow. La datación por carbono 14  y el estudio de los anillos de crecimiento (dendrocronología) permitió averiguar que fue construido en Irlanda sobre el año 1042, donde los vikingos habían fundado ciudades como Dublín en el 852 y llevaban siglos establecidos.  Pese a que los vikingos perdieron la batalla de Clontarf Road en 1014 contra el mítico rey Brian Boru (que pereció en ella), su sistema económico, basado en el comercio marítimo y un urbanismo primitivo, terminó imponiéndose a la economía de subsistencia basada en ganado tradicional en la isla. Es, pues, una treintena de años después cuando un poderoso -y rico- caudillo mandó construir la nave, que fue usada para hacer la guerra. Unos veinte años después, terminó sus días en el fondo del fiordo de Roskilde, donde permaneció oculto durante casi un milenio.

Fuente

Continuará

Basado en mayor o menor medida en : Sailing home with the Vikings

Para más información:

www.museum.ie

www.seastallion.dk

www.vikingeskibsmuseet.dk

Fuente

I forvejen en fantastisk sang, faktisk er nok jeg mere til nogle af de dance mixes der findes. Især Rune rk har brugt det et par gange, under hans sets. Men denne version, er fra the whitest boy alive optræden på Roskilde, så derfor det blev den jeg har valgt i dagens anledning. Super fedt nummer, og fik alle i Arena(og dem der stod udenfor, fordi der ikke var plads i teltet) igang med danse, hoppe og synge med.

Øyafestivalen var over i forgårs. Musikken surrer fortsatt rundt i hodet på meg. Dagen derpå ble ikke igår, for da sto jeg opp klokka åtte og gikk på jobb, men idag er det lov, jeg sov lenge og tar livet med ro. På iPoden min ligger masse nyoppdaget musikk, og ferske bilder av band, folk og detaljer. Jeg har ikke hatt hjerte til å klippe armbåndet ennå.

Sol på hånda mi og vannspeilet i Middelalderparken! (Foto: Oda Bhar)

Jeg sitter hjemme på balkongen og leser den fine boka Roskilde, skrevet av Linn Strømsborg og sluppet på Gloria Flames tirsdag 11. august, noe som ble starten på Øya for meg. Boka handler om en annen festival, helt ulik Øya, men også med noe felles. Nedenfor er Flamme Forlags video fra slippefesten, arrangert som en minifestival med 3 band og Linn som leste mellom låtene. Det var Hiawata!, My Little Pony, Mackatee Racket og ikke minst Tim, bandet Linn har skrevet om mange ganger på bloggen Strekhjerte, som jeg har lest i et par år. Både bok og blogg anbefales! Sjekk også ut bloggen Kulturkrokí med Strecks tegninger fra festen.

Noen av dere har fulgt meg på Twitter under festivalen. Andre på Flickr, hvor noen bilder ble lagt ut underveis. Jeg tenkte likevel å gjøre som ifjor, legge sammen tweets og bilder her på bloggen. Kanskje mest for min egen skyld, som fotoalbum, men kanskje liker noen andre det også? Jeg begynner med Øyafestivalens første dag, onsdag 12. august. Det er mine tweets hvis ikke annet blir oppgitt, men jeg har også tatt med andres kommentarer.

Dette er ikke min fot, men en annen jeg tjuvfotograferte. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 10.24): Lakker tåneglene og gjør meg klar til sandal-Øya

# Bharfot (kl 10.28): 12/8 Dagens bandtips: Pony the Pirate, Bon Iver, Vampire Weekend, Band of Horses, Firefly Effect, Ulver.

# Bharfot (kl 12.55): Men.. sandalværet mitt forsvinner?!

# Bharfot (kl 13.58): Har kjøpt banan og potetgull, og har delt øreproppene i to pga små ører. Da er spørsmålet bare: sandal eller ikke sandal?

Ruinene får gjennomgå i Middelalderparken. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.49): Drikker cola ved vannet – i sandaler! Blir slapp og glad av varmen. Se noen band? Hm.

# Teresetj (kl 16.49) svarer @bharfot Se, du er glad du hørte på meg nå? Deilige sandaler i solen, a gitt!

# Bharfot (kl 23.01) svarer @teresetj Veldig glad for at hørte på deg! Det var def en sandaldag. Regnet en gang, men da satt jeg tørt i et telt og hadde pause likevel.

Hipsters bruker ikke vanlige plaster, men Barbie! (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 15.56): Burde gå til Bon Iver. Men det søte Oslobandet The Little Hands of Asphalt spiller glad sommerpop i bakgrunnen her jeg er.

The Little Hands of Asphalt gjør thumbs up. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.10): Vokalist: Det var den koseligste låta. Nå kommer den bitreste!

Sjur Lyseid i The Little Hands of Asphalt. (Foto: Oda Bhar)

# KarstenM (kl 16.17) svarer @bharfot Herrejemini, du må da høre Bon Iver!!

Navnet Bon Iver er en amerikanisering av fransk "bon hiver", god vinter. Hovedmannen heter Justin Vernons. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.33): Bon Iver virker overraska over graden av applaus. Jeg skjønner det forsåvidt, spiller innadvendt.

Streck er med, og gjør kulturkroki. Her av Bon Iver. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.55): Fin mellow stemning på Bon Iver, flower power stemning.

Hvis noen kan skaffe meg ei frivillig-t-skjorte blir jeg veldig glad! Fargen var mye finere enn på t-skjortene du kunne kjøpe. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 16.36): Fargen på frivillig-tskjortene er så fin at jeg nesten ønsker jeg var frivillig.

Vampire Weekend blander afrorytmer med rock. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.15): Vampire Weekend virker gladere enn jeg forventet etter å ha lyttet i stykker debutplata. Ny plate i år, hurra!

Ezra Koenig fra New York-bandet Vampire Weekend. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 17.40): Fiiin gladtrist musikk! Har alltid likt gladtrist. Men folk kunne danset mer.

Vampire Weekende spilte på scenen Sjøsiden. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 18.51): VELDIG sur fordi bare mulig å kjøpe kaffe og ingen te på #oya ! Smugle inn termos, noen?

# Tanketom (kl 19.05) svarer @bharfot Dersom du blir pælma ut av Øya for å ha smugla TE inn på området, har du iallfall ei god historie å fortelje seinare!

# Bharfot (kl 23.06) svarer @tanketom Hehe. Vi vurderer allerede smuglertriks for imorgen. (En går inn, en er utenfor, møtes ved gjerdet, rekker over termos.)

# Hannejahren (kl 19.07) svarer @bharfot Det er vel bare å innse at te ikke er særlig rock’n roll, for å si det sånn. ;p

Øl og tattis er vel rocka nok, tenker jeg. Ikke te. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 23.08) svarer @hannejahren Men kaffe og kake er rocknroll da mener du? Og veganmat? Grr. Vil ha rocke-te.

# Hannejahren (kl 00.01) svarer @bharfot Mnja, ikke all kake, men rullekake er det nye rullebrettet. Kick ass sukkergreier!

Heisekraner og skyskrapere reiser seg bak oss i Bjørvika. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.20): åj for en regnbyge! Men vi har kafételt og sofa (det regner litt gjennom taket)

Det regnet akkurat nok til en regnbue. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 19.55): Regnbuen står som en glorie rundt Band of Horses!

Band of Horses fra Carolina spilte på Enga. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.30): Band of Horses ble litt sentimentalt for meg. Men Rise Against har en jævlig trøkk!

Alt blir litt friskere med (litt!) regn. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 20.40): Noen sover utrolig nok i sofaen i teltet på Camp Indie under Firefly Effect.

Firefly Effect spiller piggtråd, men noen sover likevel. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 21.24): Ulver er enslags ambient fra helvete, og har stående blå lyssabler på scenen.

Ulver er ganske mørke greier. (Foto: Oda Bhar)

# NicolaiRygh (kl 22.55): Reading the updates from #oya by @bharfot posted with @ryghsms

# Bharfot (kl 23.13) Tusen takk til @ryghsms for å ha funket prikkfritt til sms-twitring fra Øya idag!

# NicolaiRygh (kl 23.18) svarer @bharfot så flott at det har fungert!

# Bharfot (kl 23.16) Gleder meg veldig til å se bilder tatt av @urke på #oya idag!

Skyline og kul himmel fra Gamlebyen når vi går hjem. (Foto: Oda Bhar)

# Bharfot (kl 00.11): … og vi presenterer: Oda på Øya! (foto)

Oda Bhar (meg!) i teltet under regnværet. (Foto: Oda Bhar)

Ny bloggpost med tweets og bilder fra Øya dag 2 følger forhåpentlig i morra. Flere av mine Flickr-bilder fra dag 1 finner du her. Noen av Strecks tegninger fra Øya dag 1 kan du se på Kulturkrokí her.

Les gjerne også de øvrige postene mine fra Øya i år:
2) Stolheis (Øya 2009, dag 2)
3) Namedropping (Øya 2009, dag 3)
4) Röyksuppe (Øya 2009, dag 4)

Det ble ikke så mye festival på meg i sommer. Hver sommer de siste årene har jeg vært enten på Øya eller Roskilde eller begge. Men ikke i år. I år var det ingen som skulle på Roskilde og på Øya var det ikke noe som trakk nok til å bruke nesten 2000 kroner på et pass. Dermed endte jeg opp med én dag på Oslo Live og Månefestivalen. Særlig på Månen var det fint, med mye bra musikk og flott stemning. Og dermed trodde jeg at det var det for i år. Men den gang ei. På tirsdag var jeg på Gloria Flames på Grønland. Der ble det arrangert en en-timers festival med en litteraturscene og en musikkscene.

Anledning for minifestivalen var at Linn Strømsborg har sluppet boka Roskilde. Jeg kjøpte den i sommerferien min og jeg leste i den på veien til og fra Gloria Flames på tirsdag. På minifestivalen fikk jeg den signert. “God festival” skrev hun.

Linn Strømsborg har vært på Roskilde fem ganger. I boka Roskilde tar hun for seg festivalen dag for dag. Fra warm up og teltoppsetting, kjøping av det første ølbrettet, til den første store konserten på Orange og til bålbrenningen den siste kvelden og den rare følelsen man får den siste dagen, da alle drar og du ser at festivalområdet faktisk er et jorde og det er søppel og firkantede flekker etter telt overalt.

Jeg har vært på Roskilde fire ganger. Det er uten tvil en unik opplevelse. Jeg har hatt det mye gøy der, selv om jeg nok ikke ble like forelsket i festivalen som Linn ble. Sist jeg var der var i 2007 da festivalen virkelig holdt på å regne bort. Jeg lurer på om jeg kommer til å dra dit igjen. En del av meg har lyst. En annen del av meg tenker “I’m to old for that shit”.

Å lese Roskilde var et fint gjensyn med festivalen. Det var fint å kunne føle på stemningen fra Roskilde uten selv å måtte drikke den varme ølen, puste inn stanken fra urin som ligger langs gjerdene eller tømme sølevann ut av skoene. Men hallo, Roskilde er masse bra og. Og de tingene er også i boka.

Roskilde er fortalt gjennom et jeg. En jente som er på festivalen sammen med vennene sine. Hun tenker mye på festivalene som har vært før og på gutten hun har pleid å være der sammen med, men som hun ikke er sammen med i år. I år treffer hun en ny gutt, det er ny festivaltid.

Det jeg liker best ved denne boka er hvordan den formidler det kollektive. Selv om det er er jeg som snakker er det “vi” som er viktigst. Roskilde handler om fellesskap, om massen, om å være nær mange tusen andre mennesker på et bittelite området og om den helt særegne stemningen som oppstår. Roskilde er en helt egen følelse. Og jeg synes Linn Strømsborg har klart å formidle den følelsen på fantastisk bra måte.

Jeg er støvet du puster inn når det er gult mot sola, jeg er gresset som stikker under de bare føttene dine, jeg er leira som stivner noen timer etter at regnet har stoppet opp, [...] jeg er de oppsatte gjerdene som viser hvor skillet går mellom de som har og ikke har festivalbånd, jeg er synet som møter deg om natta når det allikevel er lyst her, takket være lyskasterne, vaktenes lommelykter, hodelyktene til de som leter etter do, mobiltelefonene som skinner når dere ringer hvernadre, når dere sender signaler gjennom meg, gjennom lufta, jeg står ved teltet, kommer du snart?

Minifestivalen på Gloria Flames hadde også masse bra stemning. Linn leste fra boka, det var flott musikk og jeg traff mange hyggelige mennesker som jeg skravlet i vei med, både folk jeg kjente og folk jeg aldri hadde møtt før. Det var som et snev av Roskilde.

Linn leser.

Linn fra annen vinkel.

My Little Pony spilte. Et meget sjarmerende band.

Manatee Racket heter disse gutta. De var sinnsykt kule og med skikkelig scenetekke. Jeg spår at de vil bli store i en ikke for fjern framtid.

Til sist spilte Tim. De har vært et av Linns favorittband siden hun så dem på Skuret for flere år siden.

Så skålte vi for Linn og for Roskilde.

Traspare dal bellissimo museo delle navi vichinghe di Roskolde una grande ammirazione per le doti marinaresche dei progenitori dei danesi: la replica moderna della nave vichinga che ha fatto andata e ritorno da Dublino in due estati è stata accolta in trionfo sia in Irlanda che al ritorno in patria, e pur essendo una copia esatta dell’originale disponeva in più di moderni strumenti di navigazione, e l’equipaggio era vestito con abbigliamento moderno, caldo ed impermeabile.

Vedendo il film della traversata, ed i reperti del museo, è inevitabile paragonare la durezza della vita di allora con l’attuale, ma ancor più gli antichi popoli nordici con i latini, beneficiati da un clima mite e da un suolo fertile; i vichinghi sono rimasti indietro nella corsa della civiltà, ma indubbiamente erano molto più tosti dei loro contemporanei

Etter mykje om og men har eg bestemt meg for å fortsette å blogge litt til likevel. No er det snart slutt på plassen på bloggen uansett, men her er iallefall bilder frå Roskilde, og så kjem det bilder frå interrailen sånn etterkvart

Tidlig i juli, både datomessig og klokkemessig satte vi oss fornøgde i bilen for å reise eit lite stykke nedover i Europa

Vi tok båt over frå Kristiansand til Hitshals, og alle var litt øsne og klare for festival og sånt.

Etter ei natt i Hirtshals bevegde vi oss gjennom heile Danmark, mot Roskilde. Vi stoppa i Odense for å ete lunsj. Det var godt

Vi måtte stå i kø for å komme inn til og med, men det var god stemning

Teltet kom opp og eg var klar som eit egg med mentolrøyk og raudvin

Festival betyr å sitte mykje på bakken

Og gå på fine konsertar. Her spelte Gangbe Brass Band

På fredag var det klart for mine store heltar, Fleet Foxes. Det var allsang og tårer. Fint!

Klokka halv 6 på morningen spelte Stian ukulele etter å ha vore på leiteaksjon etter teltet sitt som nokon hadde flytta

Dagen etter var Stian litt solbrent, men ikkje sur av den grunn

Vi satt der alle pissa og drakk øl og åt mat, sånt gjer ein på festival altså!

Vi dansa som galne ti Gogol Bordello. Og dessutan var det det varmaste Roskilde på 33 år

Eg fekk ein skikkelig fin sveis

Vi var på Dungen seint ein kveld og stod heilt framme og sang

På søndag var det tid for kos og kjærleik

.. og I`m From Barcelona med allsang, tegn til tale, ballongar og konfetti. Herlig!

Og så avslutta Coldplay ballet, nokre var glade mens andre var litt sentimentale (eg f.eks.)

Å! Det er fint på festival

Og bortsett frå dei banda som er nevnde her såg eg også: Groundation, Hjaltalín, St. Vincent, Faith No More, Friendly Fires, Nick Cave and the Bad Seeds, Grace Jones, Röyksopp, And you Will Know us by the Trail of Dead, Håkan Hellström, Marnie Stern, Tony Allen, Eagles of Death Metal og The Whitest Boy Alive. Favorittar: Fleet Foxes, Gogol Bordello, Dungen, Grace Jones og Tony Allen

ATENÇÃO: ESSE POST CONTÉM CENAS DE NUDISMO… E PODEM SER OFENSIVAS AOS QUE SE CHOCAM FACILMENTE. Só prossiga se você tiver certeza de que seu chefe não está ao seu lado.  [NSFW]

Você acha que o festival nórdico mais famoso do mundo só é famoso porque traz mais de 180 bandas todo ano e é só 2 anos mais novo que o Woodstock? Se enganou. O festival é famoso porque traz muita gente pelada sem se depilar.

Pra felicidade geral, eu não consegui me inscrever porque cheguei tarde. Mas fiz um vídeo do que rolou. O prêmio é ingresso pro festival do ano que vem e lógico, muita gente ao seu redor vendo seu corpinho balançando enquanto você corre debaixo de um sol de 33 graus.

Confere aí:

Jeg jobber ræva av meg om dagen, men pengene blir borte fortere enn de kommer inn. Jeg har ikke lenger plass til all musikken min på iPoden, og det suger litt. Laderen til macen har gått føyken, og jeg tror jeg begynner å bli syk.

I dag tenker jeg at jeg tar med meg iPoden og boka mi på bussen til Rødberg, og kommer meg opp på hytta til bestefaren min, langt borte fra sivilisasjonen.

Enn så lenge hører jeg på Muse på repeat, bruker ekstra lang tid på Roskilde, lærer meg å like Talking Heads, og drikker litt for mye kaffe for å holde meg våken på dagen til at jeg klarer å sovne på natta.

Men det går bra. Et par dager meg fred og ro er alt jeg trenger, et par dager hvor jeg ikke trenger å bry meg med andre, et par dager hvor ikke alt flyter over i hverandre. Pause.