If you have been living under a stone the last years you did probably not hear about the Copenhagen Institute of Futures Studies. a nice think tank in what has become my favorite city in the Nordics (besides Oslo of course, being my hometown.)

These people have been making some serious research and have gathered an honest view on how the Internet is changing the world radically and making the impossible possible within the life of a single generation. A central part of this analysis relies on the view of Anarchism as the driving political force behind such a change and the freedom-by-default attitude of individuals of this newer generations. Their analysis this far has not said much on the political implications of this change but kept itself to the social and economical spheres.

Now, I am not going to argue whether you agree or not or what your views on anarchism are. We can discuss that later. For me anarchy, or better yet its synonymous acraty (α-, “no” and κράτος, “cohersion, violence”), is what you get when you take democracy to its utmost consequence.

For now I want you to take a view at a couple of things:

Anarconomy

We are witnessing a pronounced flourishing of free content and services on the internet, created and distributed by the users themselves in voluntary networks according to rather anarchic principles: Wikipedia, open source software and books, music, films, and design, which the creators make freely available.
All this challenges and supplements traditional commercial companies by offering non-commercial alternatives. This is anarconomy. In the future, anarconomy will move out of the internet and also radically change economy in the physical world when we can make our own consumer goods on 3D printers with a basis in open source blueprints.

If you want to understand more about Anarconomy you can see the review of and read the report (Danish and English) on this page here.

The Creative (Hu)Man and New Anarchism

A nice analysis on how anarchy is influencing the way we approach the world and the logic that individual use to correlate to each other can be read in this presentation given in Stockholm back in 2007 and in this explanation of the new anarchism on the internet.

All articles refered to here are by Klaus Æ. Mogensen from the CIFS.

And if you are in the mood to see an active old anarchist: Enter

Lucio

If you liked the trailer you can go get the video here. I really do not think this guy minds me linking you to that page which has a little text intro of the movie and then has some download links.

Da var det tid for julestemning og sånt da. Antakeligvis sitter du der og har brukt opp alle pengene på mat og svindyre julegaver til barn, familie og venner. Kanskje kjøpte du alle julegavene på bensinstasjonen lillejulaften? Isåfall er du nok mann…

Ikke noe galt i å kjøpe gaver til venner og familie. Men det er litt trist når det har blitt et press om å kjøpe dyre gaver, og hvor barnefamilier må ruinere økonomien sin ved juletider. Får ikke barna like bra gaver som de andre barna, er ikke barna nådeløse på skolen etter nyttår, når alle skal fortelle hva de fikk i julegave.

Jeg syns juletradisjonene er fine tradisjoner stort sett, jeg skulle bare ønske det hadde vært litt moderasjon. Kjøpepresset er ikke bra for folk, selv om økonomene sitter og håper at prosent-tabellene skal gå opp og folk skal bruke enda mer enn før, slik at butikkeierne skal tjene seg enda rikere. Men det blir aldri nok, neste år begynner de sikkert å selge julebrus og marsipan i August. Fortsetter denne kommersialiseringa av jula, er det jammen ikke mye igjen av tradisjonene om noen år.

Det er også mange som ikke får feiret, eller får en sterkt redusert feiring av jula – både i andre fattigere land, og i Norge. Men dem fokuserer ikke media på. Helst vil de nok at vi skal glemme alle de som lider i jula. Dog fins det unntak. NRK har et innslag om uteliggere som fryser ihjel i Europa i disse juletider. Og noen vil ikke glemme.

God jul, fattig eller rik!

I had just filled 11 years when the United Nations Conference on Environment and Development (UNCED started in Rio de Janeiro in June 3rd 1992. By that time I believed in politicians being able to actually make a change and commit to real agreements. I believed that change in the world could be done at a political level. I believed in our democratic system as it stands and that through reform real, palpable change could be achieved.

I remember that at the end at that conference I was all enthusiastic. I really was!

Some years later I had moved to Norway and back to Ecuador, learned a lot about the world and had a broader understanding of our political system in a global sense. By then, in 1998, I found myself studying Gro Harlem Brundtland (GHB)’s proposal at school. The paper that was basically agreed upon under the Rio summit: GHB’s proposal,“Our Common Future” (follow the link and read it) also called the Bruntland report, can be summarized in the idea of sustainable development: Economic and social human growth while keeping our global ecosystem healthy.

While I was gaining insight in this matters the Kyoto protocol happened. For people that actually like to analyse things this agreement is the next best thing to nothing. Simply because it opens for mechanisms that can be misused, it has no penalties defined as part of the agreement for lack of compliance and because is does not address the mitigation levels that were required to have a useful agreement (over 100 years the greenhouse gases reductions will not even reach 4%) – I have already blogged on this so I will not bother you with that now.

11 years later, with more studies into these matters biasing me and a Philosophy degree to make things worse, I have to say: We all knew that Copenhagen was to be a failure. Whatever comes out of this summit tomorrow is worse than nothing coming out.

Why? Because a crappy agreement will not show the reality of this summit: Our political system worldwide is not addressing the biggest challenge in human history. Simple as that. We need a political reform worldwide WHICH IS NOT GOING TO BE PROMOTED BY YOUR AVERAGE POLITICIAN! – Sorry, but you have to face this. Politicians do not have accountability or responsibility, they just talk and try to be re-elected. This is too serious to let a bunch of idiots ruin it for the rest of us, and do so in our name!

Back to Copenhagen and the ongoing summit. Let’s put it in perspective:

1. Connie, who was thought to become the next EU climate queen, has now resigned from the COP15’s presidency. Earlier she said that “failure in Copenhagen is not an option“ and that it would clearly show that “the whole global democratic system not being able to deliver results in one of the defining challenges of our century” – It’s nice to be able to use somebody else’s words to describe a problem. But yes, it sucks to be right. Time after time.
2. Adaptation and mitigation must go hand by hand. Without both we will, for real, get in trouble. Want to read more on Adaptation and why it matters? Read my former teacher Karen (member of the UNFCCC) and friends. they will explain it better than I can in their reports:
   * Vulnerability and Adaptation to Climate Change: Concepts, Issues, Assessment Methods (PDF)
   * More Than Rain (PDF)
   Once while at Uni I asked her if she actually believed that our politcians could actually sort this one out and pull off an agreement that would actually be fair for all of humanity and that could give us a change to keep our environment in good shape. Karen, I guess,  is a person that understands that the global picture is complex and that politics are a game. Her answer was something like: “Well, I do not want to be pessimistic here, but no.” – It might have been the way I asked, who knows. Anyway I was glad to understand that I am not the only one thinking there’s something wrong here. But to be right about such things sucks.
3. There are nations like Tuvalu that will be remembered. because they are the voice of the speechless. Their voice is an echo and reminder of the fact that our survival is never a subject of discussion, it is the only option! Our survival does not imply growth, but dignity. Survival implies a working ecosystem, not more energetic resources. Survival implies life and peace, not money and force!
4. As reported by some organizations NGOs/CSOs will not have access to the summit tomorrow. So if your country is not enforcing freedom by default and is letting representatives for Civil Society/Non-Governmental organizations on-site be part of the delegation, There is practically no civil watchers representing YOU, of course, only your average politician is in place playing the “I want more for less” attitude that this negotiation game implies.
5. In Copenhagen the police took ~700 people to prison the past weekend. I have a friend that was there while this happened. We talked yesterday. And he said: “It really is sad that the media focus on the conflict generated by the political need to show “action” against pacifist demonstrating” – I could not agree more because who is talking about the thousands of Pro Environmentalist that were outside of the Bella Center and in other parts of Copenhagen mourning Mother Earth while our politicians play the “Business as usual” game and accelerate the growth train towards the inevitable end of the line at the cliff?
6. Now, naivity is not stupidity. But it is time to wake up, for real! I am getting tired of saying this, but still: Politicians alone will not fix this one. And we do not need a political agreement to act. What we need is organically coordinated action… But that’s another post.
7. Readers of this blog know that I am by no means trying to draw an apocalypse here. I have seen too much love in humanity to believe that we are doomed to our own self-destruction. But I also acknowledge that if we leave this to our politicians we are going to blow it up. Are we?

The next result is not a game and will not happen in an oval room. It’s going to happen in the streets, in your bedroom, in a bar, in your schools. We need action. Among and between ourselves. Between you and your next peer!

And while we acknowledge this and tell it to each other, the show continues in Copenhagen with the superstars tomorrow. But no, this is too important to reduce it to a nice rhetorical speech. Do not get fooled. Copenhagen is the bad joke it was meant to be.

This struggle cannot be lost. To loose this one implies lack of human survival. Are you going to follow or are you going to act?

Vår alles kjære Hans Rustad fra det høyrevendte, anti-muslimske og innvandringskritiske nettstedet document.no har skrevet en artikkel om Gaza. Dette skriver han ikke i medlidenhet for hverken folket i Gaza, på Vestbredden, eller i Israel for den saks skyld. Det hele er et spill, med det mål å ramme norsk venstreside – å fremme argumentet om at norske sosialister har en slags konspiratorisk allianse med militante islamister. Det er altså den samme gamle leksa, bare i en ny setting. Et av argumentene hans er at norske sosialister er landssvikere som kjemper mot norske interesser, og for muslimske interesser. Som han selv sier: “De er selv deltakere i en krig, og det er ikke oss de slåss for.” Ekstrem-nasjonalismen blir aldri gammel der i gården.

Så til noe av det Hans Rustad tar opp i artikkelen sin, som kanskje har noe med Gaza-krigen å gjøre.

Først: Menneskeskjold. Rustad hevder at Hamas brukte sivile palestinere som skjold, noe som stilte Israel i en vanskelig posisjon. Om dette hadde vært riktig, hadde ikke det vært en urimelig påstand. Problemet er bare at vi ikke har dokumentasjon som tyder på at dette skjedde. Det har ikke blitt lagt fram noen seriøs dokumentasjon som tilsier at Hamas har brukt menneskeskjold i utstrakt grad – selv om det sikkert har hendt. Derimot har man god dokumentasjon på at Israelske styrker (IDF) har brukt sivile palestinere som menneskeskjold. Dette har blitt kritisert av flere menneskerettighetsorganisasjoner, blant annet Amnesty, og ble kritisert senest i Goldstone-rapporten. Etter krigen har også flere titalls soldater fra IDF gått ut i media og avslørt at de ble bedt om å bruke sivile palestinere som menneskeskjold, og ikke nøle med å skyte først, spørre etterpå. Ifølge disse soldatene ble det i briefingen før angrepene f.eks sagt at det var bedre å treffe sivile, enn å nøle med å angripe. “Er du ikke sikker, drep”. Skulle de gjennomsøke hus hvor det kunne være militante motstandsmenn, kunne soldatene bruke en sivil palestiner som skjold, med våpenet plassert på skuldra til den sivile.

Dette velger Hans Rustad å “glemme”. Fakta som ligger på bordet er det ikke så nøye med, så lenge Hans/IDF kan spre sin propaganda. Problemet er bare at norges befolkning begynner å skjønne alvoret, de begynner å skjønne hvem som faktisk er overgriperen i den såkalte Midtøsten-konflikten. Palestinakomiteens medlemsmasse eksploderte etter invasjonen, og vi Palestina-aktivister får mer støtte enn noengang før. For Hans er selvsagt dette ubegripelig. “Den herskende klassen elsker moralismen” skriver han om at folk reagerer på Israels overgrep. Hvilken klasse han snakker om er uvisst, han har ikke redegjort for noen klasseanalyse – så jeg regner med det bare er enda mer tomprat fra en sint mann som langer ut mot alt og alle som ikke har erklært krig mot den muslimske verdensorden.

Hans Rustad mener norsk venstreside glorifiserer ofre fra den tredje verden. For det første er det fint å se at Hans Rustad innrømmer at de er ofre. Men her er det ikke snakk om noen glorifisering. Vi har alle ulike meninger om Hamas, og særlig deres metoder. Men Hamas er reaksjonen. Reaksjonen på en okkupasjonsmakt som har gjort alt for å undertrykke og minimalisere palestinernes rettigheter helt siden Al-Nakba i 1948, da Israels etniske rensking av Palestina førte til 800.000 palestinske flyktninger, 500 palestinske landsbyer lagt i grus, og ekspansjon for den Israelske stat. Da kan man kritisere Hamas sine metoder så mye man vil. Men man må først og fremst skille mellom okkupant og okkupert.

Gilbert og Fosse er to personer Hans Rustad virkelig legger for hat i artikkelen sin. At de reiste nedover til Gaza midt under bombinga og ofret sine liv for å jobbe på et sykehus, ble for mye for Hans. Han kaller de to legene for “krigere i hvite frakker”, som indirekte kjemper for en islamsk revolusjon. Hva er det konkret han kritiserer ved de to sin oppførsel? Hva galt har de sagt eller gjort? Det skriver Hans Rustad heller lite om. Han er bare fast bestemt på at de er hans fiender. Kan det hende Hans Rustad er furten fordi disse to legene var de eneste som slapp inn i Gaza mens Israel hadde stengt grensene for alle inkludert journalister, og brukte anledningen til å redde sivile liv samtidig som de rapporterte om tilstandene i Gaza og på sykehuset? Vel, isåfall er det ikke mer enn deres plikt som leger i en slik situasjon. Og ikke bare som leger, ethvert menneske som kommer i en slik situasjon, har PLIKT til å opplyse omverden om hva som faktisk foregår inne i dette avstengte området, om man har mulighet.

Hadde det vært opp til Hans Rustad, hadde vi aldri fått vite noe om hva som egentlig skjedde. Da hadde vi levd på pressemeldinger fra IDF. Antakeligvis hadde da historien vært noe sånt som: “Vi har nå bekjempet mange terrorister, mens sivilbefolkningen har det fint“. Journalistene kunne likegodt tatt permisjon, mens verdens befolkning ble matet med krigspropaganda.

Hans Rustad anerkjenner åpenbart ikke kamp mot okkupasjon. Hans ønsker at okkuperte folk skal legge ned våpnene, og omfavne sine okkupanter. Om okkupantene vil rydde folkets motstand av veien, utrenske de, – ja da får så være. Motstand mot okkupasjon er nemlig en trussel mot oss her i Norge! Tro det eller ei, slik ruller Hans sin logikk avgårde:

Israel truer ikke Norge. Men muslimer bruker noe av den samme trussel-kulturen som man finner i Midtøsten: Hvis du ikke gjør som jeg sier, så … [...] Når muslimsk ungdom i Danmark, Frankrike, Storbritannia og Sverige går amok mot politi, ambulanser og brannfolk, og mot vanlige folks hus og eiendom, er det ikke særlig vanskelig å se parallellen til Gaza og Midtøsten.

At palestinere under okkupasjon kjemper mot sin brutale okkupasjonsmakt skal altså brukes mot muslimer i hele Europa. Selv om de ikke kjenner hverandre, ikke direkte og heller ikke indirekte, – så er de muslimer. Og det er godt nok til at Hans Rustad kan sette de i en bås, og erklære de som farlige elementer, fremmedelementer – som må bekjempes i et slags selvforsvar. Hans Rustads agenda er en kamp mot, ikke bare Islam, men muslimer. Og de skal ikke få lov til å forsvare seg engang!

Han snakker mye om “oss”, hvordan “vi” skal beskytte oss og vår fremtid osv. Hvem er så disse “oss”? Og om det er et oss, så må det vel også være et de, som vi må beskytte oss mot? Ja du gjettet riktig; muslimene. Og hvordan beskytter vi oss fra disse, som i sin natur er farlige elementer i et ellers så idyllisk Europa? Vel, her skal jeg la det være opp til leseren selv å dra videre slutninger. Hvordan har man tidligere kvittet seg med fremmedlementer i en befolkning?

Jeg tar gjerne en bloggdebatt om Gaza. Men det virker som Hans Rustad ikke er det minste opptatt av Gaza. Hans Rustad ser spøkelser på høylys dag, han ser på muslimer som den største trusselen generelt sett, så bruker dette som utgangspunkt for enhver debatt. Da blir det hverken en interessant, konstruktiv eller relevant debatt.

Dette er artikkel nr. 6 i en serie om klima og temperatur. I forrige artikkel så jeg litt på systematiske svingninger av temperaturen. Nå vil jeg se på karbondioksid i atmosfæren.

Klimaforandring og karbondioksid

Det synes å være vanskelig å komme bort fra at det faktisk har vært en økning i global temperatur i den tiden det foreligger målinger. Det er heller ingen tvil om at det er en korrelasjon mellom temperaturanomalien og økningen av karbondioksid i lufta. Men dette er ikke noe bevis for at det er en årsakssammenheng her. Prinsipielt kan ingen teorier bevises, bare motbevises. Men jeg kan ikke se at det er noe som ikke tilsier at teorien om at økningen av CO2 i atmosfæren er en årsak til temperaturøkningen har noe for seg.

Et annet stridsspørsmål her er om økningen i CO2 er menneskeskapt. Noen mener at det ikke er det det. La oss se litt på det. Men først litt om karbonkretsløpet i atmosfæren.

Karbonkretsløpet

Før den industrielle revolusjon var det lite menneskeskapt utslipp av karbon til atmosfæren, og kretsløpet var i balanse, med unntak av en liten del som ble bundet av planter og lagret i jorden som fossilt karbon. Figurer og grafer nedenfor viser mengde karbon, ikke karbondioksid. Når ett tonn karbon forbrenner til karbondioksid blir det til 3,67 tonn karbondioksid. 

Karbonkretsløpet før den industrielle revolusjon.

 Tallene er i gigatonn (milliarder tonn) Denne og neste figur er laget av Hanno Sandvik og brukt i hans artikkel i Naturen nr 6 2008 med tittelen: Hva global oppvarming ikke handler om. Figuren er tilgjengelige på  Wikipedia.

Før den industrielle revolusjon var det praktisk talt likevekt mellom de forskjellige karbonlagerne. Like mye gikk fram som tilbake, og litt ble lagret som fossilt karbon og ble over millioner av år til kull og olje. Men så ble dampmaskinen funnet opp, og menneskene kunne erstatte muskelkraft med mekanisk energi, og for å skaffe den økte behovet for energikilder. Og så oppdaget man at det var mer energi å hente fra kull, og etter hvert fra olje, enn man kunne skaffe ved å fyre med ved. Derfor ser karbonkretsløpet nå (2005) slik ut:
 

Karbonkretsløpet 2005

Figuren er tilgjengelig på Wikipedia.

Her har mennesket begynt å forsyne seg av fossilt karbon som slippes ut til atmosfæren i form av CO2, mens de andre kretsløpene er omtrent som tidligere. Unntaket er at noe mer karbon transporteres fra atmosfæren og ned i havet og inn i vegetasjonen, i alt en økning av transport fra atmosfæren på 5,8 gigatonn/år. Men det er ikke nok til å fjerne alt menneskene slipper ut. Derfor har innholdet av karbon i atmosfæren økt fra 573 gigatonn på 1700-tallet til 778 gigatonn i 2005

Det foreligger en betydelig mengde data for utslipp av karbondioksid fra forbrenning av fossilt brensel. Her har det vært en betydelig økning, og det er nærliggende å knytte dette til den industrielle revolusjon, og utslippene har akselerert slik følgende figurer viser.

La oss først se på begynnelsen av den industrielle revolusjon:

Karbonutslipp til atmosfæren ved starten av den industrielle revolusjon.

Det ser ut til at det menneskeskapte karbonutslippet begynte med at James Watt forbedret dampmaskinen slik at den ble brukbar. Og så tok det av, slik neste figur viser
Den totale kurven for menneskeskapt utslipp av karbon fram til 2007 er vist nedenfor. Tallene er i millioner tonn karbon pr år.

Utslipp av karbon til atmosfæren

 CO2-nivået i atmosfæren har vært vist i en tidligere artikkel, og er gjengitt nedenfor

Karbondioksid i atmosfæren

Så kan man jo spørre om det er noen sammenheng her mellom disse to kurvene, utslipp og konsentrasjon. Umiddelbart ser det slik ut. Begge har en økning som begynte omkring år 1800 og en tydelig økning siden 1850. Men en direkte sammenligning er ikke mulig, men jeg har forsøkt å sette opp en enkel modell for hva som skjer.

 Som å fylle et lekk badekar

Å slippe en gass ut i atmosfæren kan sammenlignes med å tappe vann i et badekar med et trangt utløp der du har glemt å sette i proppen. I begynnelsen stiger vannet, inntil vannstanden i karet blir så høy at vanntrykket presser like mye vann ut som det renner inn. Hvis vannkranen står bare så vidt åpen stabiliserer vannet seg på et lavt nivå. Så begynner du å skru opp kranen, og det renner mindre vann ut enn inn, inntil nivået igjen stabiliserer seg. Da er økningen i avrenningen blitt lik økningen i tilførselen. I badekarets tilfelle er det som renner ut proporsjonalt med vanntrykket (dvs vannstanden). Man kan tenke seg noe tilsvarende med CO2 i atmosfæren, selv om det er mer komplisert der.

Noe forsvinner raskt, havet tar opp en del, mens noe blir lenge og forsvinner sakte. Men for å få et slags begrep om sammenhengen mellom nivå og tilførsel, har jeg laget en enkel regnearkmodell og tilpasset denne til målte CO2-nivåer og historiske utslippstall.

Noen tall

Først noen tall. Utslippene er angitt i tonn karbon, men er i form av CO2. Utslipp av et tonn karbon gir 44/12= 3,67 tonn CO2. (Siden CO2 har ett atom karbon med atomvekt 12 g/mol og to atomer oksygen med atomvekt 16 g/mol). Etter litt regning hvor massen av klodens atmosfære og luftens midlere molekylvekt inngår, finner vi at når atmosfærens innhold av karbon i form av karbondioksid øker med en milliard tonn, øker konsentrasjonen av CO2 med 0,47 ppm (part per million). En økning på en ppm er ett CO2-molekyl pr million luftmolekyler. Den enkle modellen min sier at hvis 75% av det menneskeskapte karbonutslippet forblir i lufta og én prosent av det overskytende innholdet (det innholdet som er over basisverdien før den industrielle revolusjon) forsvinner hvert år, så passer det bra med det som er målt siden år 1900. Dette er vist i figuren nedenfor, sammen med de anslag denne enkle modellen gir for utviklingen framover ved forskjellige utviklinger av utslippet.

Antatt utvikling av CO2-nivået ved forskjellige scenarier og en svært enkel modell

Vær klar over at dette er basert på en enkel “badekarmodell” som ikke er ment å skulle konkurrere med de modellene seriøse klimaforskere bruker. Den kan likevel gi en indikasjon på hva man kan vente seg. Og den indikerer at hvis man skal ha håp om å stanse økningen av CO2 i atmosfæren må det handles nå. Da kan man ha håp om at økningen stopper opp rundt år 2050. Det er i alle fall tydelig at den økningen av CO2-nivået som er observert på en enkel måte kan utledes av det som menneskene har sluppet ut. Og så spørs det hva som kommer ut av klimatoppmøtet i København.

Neste artikkel er den siste i denne serien, og blir en oppsummering og ser på forskjellige faktorer som kan påvirke det globale klimaet.

Vi kjenner alle til Sør-Afrikas apartheidregime, hvor de svarte opprinnelige innbyggerne ble diskriminert og plassert i bantustans hvor det var lavere levestandard og fattigere kår enn i resten av befolkningen. Apartheidregimet i Sør-Afrika falt til slutt, etter mange år med kamp både innenfra og utenfra. Mange mener at Israel i dag også er et apartheidregime, ved at palestinere blir diskriminert slik de svarte ble det i Sør-Afrika.

Israel er definert som en jødisk stat. Det er altså jødenes stat. De som ikke er jøder, lever på nåde av den etniske majoriteten. Når Israel blir kalt både et demokrati og en jødisk stat, så er det et paradoks. Det er ikke særlig demokratisk å basere hele staten på én etnisk gruppe, og gi andre etniske grupper færre rettigheter. Palestinerne som bor i Israel har tidligere forsøkt å gjøre noe med dette:

A proposed constitution written by the Israeli Arab advocacy center, Adalah, states that Arab Knesset members will be able to bring about the disqualification of bills that impinge on the rights of Arabs, and classifies the State of Israel as a “bilingual and multicultural” country rather than a Jewish state. The proposal, entitled “The Democratic Constitution,” also calls for majority and minority groups to split control of the government in such a way that will strengthen the Arab minority on issues relating to the character of the state.

Men palestinerne som bor i Israel er ikke storforlangende – de fleste krever ikke annet enn å få like rettigheter uansett etnisk opphav:

A vast majority of Israeli Arabs would support a constitution that maintained Israel’s status as a Jewish and democratic state while guaranteeing equal rights for minorities, according to a poll whose results were published on Sunday.

I 2006 ble en rasistisk ekteskapslov opphevet av høyesterett med begrunnelsen at: “This violation of rights is directed against Arab citizens of Israel. As a result, therefore, the law is a violation of the right of Arab citizens in Israel to equality”.

Men i 2008 ble den gjeninnført. Ha’aretz sin utgiver skrev at loven:  “severely discriminates when comparing the rights of young Israeli Jewish citizens and young Israeli Arab citizens” who marry, and that “Its existence in the law books turns Israel into an apartheid state.”

Israel-apologetene vil ikke kalle det apartheid når palestinere i de okkuperte områdene ikke har statsborgerskap, men det de “glemmer”, er at disse palestinerne blir utsatt for israelske lover og israelsk politikk, uten at de har noen innflytelse eller stemmerett. Restriksjoner i bevegelsesfriheten til palestinerne i disse områdene, og isolasjon av palestinske områder, har også blitt kalt en de facto apartheid-politikk. Palestinerne blir nektet tilgang til 450 mil med veier på Vestbanken, deres eget land.

Flere eksempler på diskriminering ift. bevegelsesfrihet her.

Så har man de nasjonale identitetskortene som sier om man er jødisk eller ikke. Ifølge The Guardians tidligere Israel-korrespondent bestemmer disse kortene hvor palestinere og jøder har lov til å bo, tilgang til endel av de offentlige velferdstilbudene, og hvordan de vil bli behandlet av sivilarbeidere og politimenn. Hvor moro er det ikke å hele tiden føle at det offentlige jobber imot akkurat deg, fordi dine foreldre tilfeldigvis ikke hadde jødisk blod?

Ifølge Human Rights Watch blir også palestinerne (i Israel) diskriminert i utdanningssystemet. Og så har vi ulik fordeling av vannressursene, checkpoints som hindrer palestinerne i fri ferdsel, apartheid-muren osv.

Det er nok å ta av.

Tilbake til Sør-Afrika. En av de som kjempet mot apartheid i Sør-Afrika, og som mottok nobels fredspris er kirkelederen Desmond Tutu. Han skriver om sine besøk i Israel:

I’ve been very deeply distressed in my visit to the Holy Land; it reminded me so much of what happened to us black people in South Africa. I have seen the humiliation of the Palestinians at checkpoints and roadblocks, suffering like us when young white police officers prevented us from moving about.

Desmond Tutu spør så om våre jødiske brødre og søstre har glemt sin egen historie, sine egne lidelser. Israel vil aldri få fred og sikkerhet gjennom å undertrykke et annet folk. Desmond Tutu kaller Israel et apartheid-regime.

Og hvem vil vel tro noe annet enn at Desmond Tutu vet hva han snakker om? Han har førstehånds-kjennskap til hva Apartheid er. Israel-apologetene påstår at de som kaller Israel for apartheid, ikke vet hva apartheid er. Mener de da også at Desmond Tutu heller ikke vet hva apartheid er? Hva gjør de så sikre på seg selv, til å påstå at det ikke skjer noe galt, alt er bare fryd og gammen, alle har like rettigheter osv – når det fins tonnevis av bevis imot?

Det er vel nå tid for å gå i seg selv, – spørre seg hva man egentlig vil. Hvor lenge skal man bruke palestinernes motstand som legitimasjon for massedrap, massakrer og apartheid-politikk? Nelson Mandelas ANC førte også væpna kamp mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. Undertrykkelse skaper motstand mot undertrykkerne. Det er omtrent en naturlov. Se baskernes ETA i Spania (under Franco, og i dag). Se irene og IRA i Storbritannia. Se Russland og Tsjetsjenia. Se Marokko og Vest-Sahara. Se USA og Irak, USA og Afghanistan. Det ligger rett foran øynene våre, likevel er det så forferdelig vanskelig å se.

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

- Arnulf Øverland.

Bellona ønsker å bruke solenergi til å desalinere havvann og dyrke grønn biomasse i Sahara:

- Vi vil bygge slike anlegg i Sahara på størrelse med hele Østlandet. Vi ser for oss stort potensial både i Australia og deler av USA.

Tanken er god, ideen om å gjøre ørken grønn er gammel, teknologien er én av de tingene som kan gjøre det mulig. To tanker i den forbindelse:

1. Sahara har vært grønn før, nærmere bestemt for ca fire tusen år siden. Sahara har faktisk svingt mellom ørken og fuktig slettelandskap (og myr og urskog) med ujevne mellomrom de siste tretti tusen årene. Siste gang Sahara ble ørken skjedde det ekstremt fort (i geologisk perspektiv) – over en periode på ikke mer enn tre hundre år. Dette knyttes til variasjoner i Jordens akse. Denne variasjonen foregår hele tiden og er gradvis. Men over tid kan denne variasjonen “demme opp” store endringer i klima, som så plutselig utløses av tilsynelatende små endringer i værmønstrene. Dette er interessant ikke minst i forbindelse med klimaspørsmålene (se Odd Busmundruds grundige gjennomgang av problemstillingen her på Dyade-bloggen). Ikke minst er Sahara en påminnelse om at vi ikke har noen anelse om hva som skjer når biosfærens kretsløp først begynner å røre på seg.

2. På grunn av den ekstreme varmen i Sahara vil fordampningen av ferskvann uansett etterlate seg saltrester som på sikt gjør jordsmonnet ubrukelig – uansett hvor rent vannet er. Det finnes alltid saltrester i fordampet vann. Så fantasien om en menneskapt grønn ørken er i utgangspunktet en fantasi: Det skrinne (og stort sett ikke-eksisterende) jordsmonnet i Sahara tåler svært lite jordbruk før det ødelegges.

Den australske forskeren og skribenten Tim Flannery mener klimakrisen kan takles dersom menneskeheten nå mobiliserer på samme måte som den gjorde da Jorden sto overfor trusselen fra fascismen i stor skala. Skal vi bruke stemningen før København-konferansen som målestokk, er det et stykke igjen til denne mobiliseringen, Bellonas grønne ørken til tross.

Mer om Sahara i årets siste Dyadenummer, som er i handelen akkurat i tide til å rekke juletreet.

Tv2Nyheten: Pakistan Velferds Organisasjon etterforskes nå av Oslo-politiet.

– Jeg kan bekrefte at vi har innledet etterforskning etter at Utenriksdepartementet anmeldte organisasjonen, sier poltiadvokat Marianne Midtbø ved Oslo politidistrikt til TV 2 Nyhetene.
Arrangerte seminar

Det hele startet med TV 2s avsløring i mai, hvor lederen for organisasjonen innrømmet å ha forfalsket underskriften til en pakistansk høyesterettsdommer og en statsråd.

22. og 23. februar arrangerte Pakistan Velferds Organisasjon et seminar hvor de fikk 265.000 kroner fra Utenriksdepartementet. En rekke prominente gjester fra Pakistan var invitert til å delta.

I tildelingsbrevet fra UD stod det: «Dette initiativet er meget bra. Norge trenger mer dialog rundt islam og demokrati».

Ap-politikeren Khalid Mahmood har i en årrekke hatt sentrale verv i Pakistan Velferds Organisasjon. Frem til slutten av februar var han sekretær i foreningen.

– Jeg var med å arrangere dette seminaret, men jeg hadde ikke noe med regnskapet å gjøre, sa Mahmood til TV 2 tidligere i år.
Innrømmet forfalskning

Lederen i organisasjonen, Fazal Hussain innrømmet tidligere i år at han har skrev underskriftene til både statsråden og høyesterettsdommeren.

– Hvorfor har dere forfalsket to signaturer?

– Jeg hadde dårlig tid og jeg hadde spurt dem. Dette er en frivillig organisasjon og det er ikke lett å gå til slike folk og be dem om å underskrive eller kvittere, sa Fazal Hussain.

Les mer tv2nyhetene.no

Internasjonalisering av høyere utdannelse er et viktig politisk mål, som dessverre  dagens regjering i for liten grad fokuserer på. En tanke i denne sammenheng vil være å skape et felles marked for høyere utdannelse i Skandinavia/Norden, ved i første omgang å la svenske og danske læresteder bli en del av Samordnet opptak.

Et slikt tiltak ville ha en rekke positive effekter:

• Det ville gjøre det langt enklere for norske studenter å studere i Danmark og Sverige. Dette vil bidra til økt studentmobilitet innenfor Skandinavia.
• Gi økt spesialisering og et mye større studietilbud til studentene.
• Økt konkurranse om studentene innenfor Skandinavia, som vil på sikt øke kvaliteten på studiene både i Norge og Sverige.
• Hvis svenskene og danskene innfører tilsvarende tiltak, ville norske universiteter også kunne være med på å tiltrekke seg nordisk talent.
• Mer nordisk samarbeid og økt integrasjon mellom de nordiske land generelt.

Et slikt tiltak vil sannsynligvis kreve en rekke endringer av opptaksprosedyrer, lover og regler  bak kulissene. Derfor kreves det vilje og god ledelse på begge sider av kjølen/Kattegat/Skagerrak.

Et yndet argument hos klimaskeptikere er at økningen i global temperatur har stoppet opp, ja kanskje synker temperaturen. Dette bygger de på publiserte data, først og fremst fra Climatic Research Unit, Univ. of East Anglia (HadCRUT3).  Og ser man på dataene for de siste ti årene ser man at det globale temperaturavviket har vært tilnærmet konstant de siste ti årene, og at den høyeste temperaturen som er målt var i 1998. En tilsvarende tendens, men ikke fullt så tydelig er å finne i dataene fra NASA GISS. Det er forresten nesten morsomt at enkelte klimaskeptikere her plukker data fra datasett som er laget av personer de samtidig beskylder for å være juksemakere. Ikke minstmed tanke på det kommende klimatoppmøtet i København kan det være en idé å se nærmere på hvordan temperaturen har utviklet seg over tid.

Dette er artikkel nr. 5 i en serie om klima og temperatur. I forrige artikkel så jeg litt på sammenhenger mellom temperatur og karbondioksid i lufta. Der så det ut til at det var systematiske svingninger i temperaturen etter at den delen av temperaturen som korrelerte med CO2-innholdet i atmosfæren var trukket fra. Det fikk meg til å lure på om det faktisk kanskje var en systematisk svingning her, og om det kunne være noe av forklaringen på at temperaturøkningen i perioder (ikke bare nylig, men også tidligere) ser ut til å stanse eller reverseres. Derfor bestemte jeg meg for å se nærmere på dette. Som i de tidligere artiklene benytter jeg av praktiske og prinsipielle grunner K (Kelvin) og mK=1/1000 K som temperaturenhet. En temperaturforskjell på 1K=1 grad C, en temperaturforskjell på 1 mK= 1/1000 grad C.

Systematiske temperatursvingninger

Advarsel! Dette kapitlet inneholder en masse teknisk stoff og er beregnet på spesielt interesserte. Andre kan med fordel hoppe til det som heter ” Betyr det noe at temperaturen svinger?”

En systematisk svingning er også funnet tidligere og publisert i tidsskriftet Nature:
Michael E. Schlesinger & Navin Ramankutty: An oscillation in the global climate system of period 65–70 years. Nature 367, 723 – 726 (24 February 1994); doi:10.1038/367723a0
En vanlig måte å studere periodiske fenomener på, er ved fourieranalyse. Når man har å gjøre med diskrete verdier slik som her, er det mulig å bruke Fast Fourier Transform (FFT) for å finne eventuelle periodiske sammenhenger i dataene. Excel har denne muligheten innebygd, og en enkel oppskrift på hvordan dett kan gjøres finner du her. Resultatet blir nøyaktigere jo flere punkter man har, samtidig som det er en begrensning art antall punkter må være en heltallig potens av to. For å få det mest mulig nøyaktig har jeg derfor brukt de månedlige temperaturavvikene, og dessuten lagt til noen nullverdier for å få antall punkter opp til 2024. Jeg har tidligere i denne serien skrevet at jeg ville benytte målingene fra av Climatic Research Unit, Univ. of East Anglia (HadCRUT3). Da jeg begynte å se nærmere på dette fant jeg at jeg også ville bruke dataene fra NASA som en ekstra kontroll. Frekvensspektrene for de to datasettene er vist i følgende figur.

Frekvensspektrum for globale temperaturavvik

 De mest fremtredende frekvenser i spekteret er ca 1,7 svingninger pr 100 år, 4,7 og 11, som tilsvarer periodetider på 60 år 21 år og 9 år. Det er en rekke andre topper i spektrene, men ikke alle forekommer i begge. Men de som forekommer i begge tilsvarer blant periodetider på 15 år og 3,7 år. Særlig har datasettet fra NASA en kraftig topp ved 27,5 svingninger pr 100 år, som tilsvarer en periodetid på 3,7 år. På grunn av at antall målepunkter er begrenset er frekvensoppløsningen 0,6 svingninger pr 100 år, slik at topper som faller mellom disse verdiene kan være lite synlige For å studere dette nærmere laget jeg et regneark for å tilpasse sinuskurver  til måledataene.

Det gjorde jeg ved å starte med en sinus med antatt tilnærmet riktige verdier for amplitude, periodetid og fase, og så bruke problemløseren i Excel for å minimalisere kvadratsummen av avvikene mellom målingene og kurven. Dette fungerte bra, selv om man må være klar over at Excel nødvendigvis ikke finner beste tilpasning. Det som finnes er en minimumsverdi for kvadratsummen, men det er ikke nødvendigvis den laveste. Imidlertid fant jeg her en godt tilpasset svingning med en periodetid på 66,8 år. Ved så å gjenta dette ved å subtrahere den første sinuskurven fra måledataene og foreslå en ny sinuskurve med periodetid 21 år og tilpasse, og en med periodetid 15 år deretter, ble resultatet som vist nedenfor når de tre sinuskurvene ble summert. (De tilpassede periodene er 20,6 år og 14,8 år)

Temperaturavvik tilpasset med sinusfunksjoner

Allerede med disse tre kurvene må man si at tilpasningen er rimelig bra, selv om de raske svingningene i de målte temperaturene ikke blir reprodusert. Men frekvensspekteret inneholdt flere svingninger med kortere periodetid, og ved å tilpasse kurver med svingetid ca 10 år og ca 4 år i tillegg ble resultatet forbedret.

Komponent av temperaturavviket med periodetid ca 10 år

Kurven med svingetid ca 10 år består egentlig av en sum av tre sinuskurver med nærliggende frekvens, som vist på figuren til høyre. Men siden den fremstår som en amplitudemodulert enkeltkurve valger jeg å betrakte den som en enkelt funksjon.
Resultatet ble som vist nedenfor.

Målt og tilpasset temperaturavvik med fem sinuskurver

Nå begynner det faktisk å bli ganske godt samsvar mellom målingene og de tilpassede matematiske kurvene. Så langt har jeg brukt temperaturverdier som har svingt rundt null, ved at jeg har trukket fra den komponenten som korrelerer med CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Når jeg så legger til bidraget som korrelerer med CO2-konsentrasjonen kommer jeg tilbake til de målte temperaturavvikene, og da ser de målte og tilpassede temperaturene slik ut:

Fem sinuskurver tilpasset til temperaturdata

Her har jeg forlenget de tilpassede kurvene til 2030, og antatt at den underliggende temperaturøkningen har fortsatt lineært med samme stigning som årene fra 1970. Dette kan gi en antydning om hvilke svingninger vi kan vente i årene framover, men er ikke noe forsøk på å lage en klimamodell

I tillegg har jeg foretatt en tilpasning også til målingene fra NASA, og resultatet ble som nedenfor.

Målt temperaturavvik fra NASA sammen med tilpassede kurver

Spiller det noen rolle at temperaturen svinger?

Har det noen betydning at temperaturen svinger rundt en underliggende jevn forandring? Vil ikke temperaturen i gjennomsnitt bli den samme?

Det vil den. Men dette viser at det er viktig å se på de langsiktige trendene. Forandringer over noen få år kan forlede oss til å trekke forhastede slutninger. Et godt eksempel på det er at et yndet argument blant de som mener at det ikke er noen temperaturøkning er at det ikke har vært noen temperaturøkning de siste ti årene, temperaturen har faktisk gått ned. Dette er et enkelt argument som er lett å forstå, særlig for den som tror eller ønsker at det ikke skal være noen klimakrise. Og hvis dette inntrykket får fotfeste i opinionen kan det lett føre til mindre oppslutning om tiltak for å avhjelpe klimatrusselen.

Hvis vi ser på de kurvene som er sammensatt at de oscillerende tilpassede kurvene ser vi at det også tidligere har vært perioder hvor temperaturøkningen  tilsynelatende har stoppet opp, slik som de siste årene. For å se dette litt bedre har jeg nedenfor laget en figur som viser et utdrag av temperaturforandringen siden 1990. Her har jeg tatt med data båe fra HadCRUT3 og NASA. Den vertikale forskyvningen mellom dataene skyldes at NASA bruker middeltemperaturene i perioden 1951-1980 som referanse, mens HadCRU3 bruker 1961-1990.

Temperaturavvik etter 1990

Som figuren viser har de tilpassede kurvene det samme oppholdet i temperaturstigningen som målingene. Det er derfor all mulig grunn til å anta at den tilnærmet konstante temperaturen de siste ti årene er en del av de systematiske svingningene, og ikke er noe som kan brukes som argument for at temperaturstigningen er opphørt.

Her skal man huske på den tilpassede kurven består av en sum av syklisk repeterende funksjoner som er tilpasset målinger siden 1850 (for HadCRUT3) og 1880 (for NASA), ikke bare de siste 19 årene. Likevel ser det altså ut til at den gjengir den avflatingen som har funnet sted i tidsrommet 1999 til nå. Det er derfor rimelig å anta at denne avflatingen er en del av den sykliske temperaturvariasjonen som er overlagret den jevne stigningen, og at temperaturen begynner å stige kraftig igjen om et år eller to. Så blir det en kraftig stigning i 5-6 år, før det blir en ny avflating. (Men det forutsetter at det ikke skjer ting med klodens klimasystem som forstyrrer denne systematiske svingningen.)
   

Hvorfor svinger temperaturen?

Schlesinger og Ramankutty mener at den mest sannsynlige årsaken til den oscillasjonen de oppdaget, og som er tydelig i mine beregninger, er en oscillasjon mellom hav og atmosfære. De mener at forandringer i solstrålingen ikke kan være årsaken. Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om dette, men det synes klart at periodevis blir noe energi fjernet fra jordens overflate (hvor temperaturen måles).  Og ett sted hvor denne energien kan gjemme seg, er i havdypet. Slike oscillasjoner er for så vidt kjent i forbindelse med el Niño i Stillehavet, som er en slik oscillasjon. Men i tillegg kan det være nærliggende å spekulere på om de oscillasjonene som kommer fram i mine beregninger med en periodetid på rundt ti år kan ha sammenheng med variasjoner i solaktiviteten, hvor det jo er en syklus på rundt 11 år. Men noen direkte korrelasjon mellom temperatur og solflekktallet har jeg ikke funnet, og periodetiden er heller ikke nøyaktig den samme.

Men uansett årsak er det viktig å være klar over eksistensen av en oscillerende komponent i temperaturdataene. Denne komponenten kan tydeligvis periodevis overskygge den langsiktige trenden, og kan få de som har et kort tidsperspektiv til å tro at det ikke er noen global oppvarming. Og hvis dette inntrykket får feste seg kan det lett påvirke opinionen i en retning som kan gjøre det vanskelig å få gjennom effektive tiltak mot en uheldig utvikling av det globale klimaet. Det er derfor viktig å se på utviklingen over lang tid, og det vil si flere tiår.

I neste artikkel i denne serien tar jeg for meg karbonsyklusen og CO2-utslipp.

Av personlige årsaker er jeg interessert i å finne ut hvordan Norge behandler nye ekteskapspartnere fra utenfor EU/EØS. Foreløpig er svaret nedslående.

Å bli gift er ikke så vanskelig, selv i Norge. Man må få begges ekteskapsvilkår prøvet, og hvilke papirer man trenger, finner man på skatteetatens nettsider (de har overtatt folkeregisterets funksjoner). Men man må ha god tid. Norske byråkrater er ikke raske, særlig ikke i ferien. Dessuten er det sannsynlig at man tross alle gode forsøk mangler viktige papirer ved første innlevering.

Det vanskelige er å komme inn i landet.

Søknad må skje fra hjemlandet. Behandlingstid varierer fra land til land. Fra Thailand er den 7 måneder, fra Taiwan inntil 1 år. Det paradoksale er at en person som tidligere har besøkt Norge en rekke ganger uten problem, nå må holde seg unna, fordi man ikke kan søke turistvisum hit mens søknaden om langtidsopphold er under behandling. Vedkommende kan reise til andre Schengen-land, men lurer man seg inn i Norge, er det ulovlig opphold. Grunnen er visstnok at man nå kan mistenkes for å ville bli værende i landet! Kampen mot proforma-ekteskap gjør at alle behandles som potensielle forbrytere.

Når man først er kommet inn i landet, er etter det jeg hører det største problemet å komme ut igjen. Gjennom 5 år må oppholdstillatelsen fornyes årlig, og i behandlingstiden kan man ikke forlate landet. Slike saker burde kunne behandles raskt, men fordi det tar lang tid før de får en saksbehandler, kan det i praksis ta inntil et halvt år før de får svar. Søker man i mai, betyr det at man ikke kan forlate Norge i sommerferien. Det sies at flere ekteskap har gått dukken på grunn av denne bestemmelsen.

At man vil bekjempe proforma-ekteskap, er forståelig. At man behandler alle utenlandske partnere som potensielle forbrytere, strider mot vår rettsfølelse.

Bilde av Jeff Clark på neoformix.com

Hvem Obama er, er grundig dokumentert både i selvbiografi og annet. Hvem han blir i løpet av denne presidentperiode, er vi akkurat i ferd med å finne ut. Vi visste at begeistringsrusen ville måtte ta slutt. Men vil vår positive vurdering av ham overleve?

Svaret kan også virke inn på vårt syn på norsk politikk. Obama vil alle de riktige tingene: velferd, dialog, miljø, fred osv. To spørsmål gjenstår: 1) Får han det til? 2) Hvis ja, får det den forventede effekt?

På velferdssiden hører vi i disse dager stadig hvor lite han oppnår selv om den nye helseplanen nå går igjennom. På miljøsiden hører vi hvordan hans København-løfter skuffer. Og satsingen på fred i Irak og krig i Afghanistan kan i verste fall lede begge land lenger ut i hengemyra, der også Palestina-problemet etter alt å dømme vil fortsette å befinne seg.

Det Obama umiddelbart har fått til, er å legge om tonen i amerikansk utenrikspolitikk – fra konfrontasjon og maktarroganse til dialog og likeverd. Mange amerikanere synes han bukket for dypt for den japanske keiser, og at han gikk for langt da han som første amerikanske president entydig annonserte at Tibet er del av Kina. Men i Japan klarte han å skape en respekt og begeistring som kan vise seg viktig fremover. I Kina, derimot, fikk han så langt ingen ting igjen for å være snill. Hans forgjengere Bill Clinton og til og med George W. Bush kom tilbake fra Kina med mer i bagasjen enn Obama. I motsetning til Clinton fikk han ikke snakke for åpne medier, han holdt seg langt unna de fleste kontroversielle menneskerettstemaer, og det eneste mer åpenhjertige avisintervjuet han fikk anledning til å gi, med Southern Weekly, ble ikke engang trykket i avisens Beijing-utgave. I møte med Kina har så langt Obamas vilje til dialog gitt liten uttelling. (Hva kan man da vente av norsk dialog?)

Det er for enkelt å kalle Obama president i Kardemomme by, der det holder å være god og snill. Men hans behandling av “smart grid”-teknologi (teknologi for blant annet å måle strømforbruk og pris mens du bruker strøm) er kanskje talende for Obamas problem. Da han fikk høre at hver liten endring krevde over 300 underskrifter i hver enkelt stat, nektet han å tro at det ville være så vanskelig. Men det var det antagelig. Det gjenstår å se hvem som vinner – drepende juridisk og byråkratisk tungroddhet eller Obama-inspirert entusiasme.

Folk hakke peiling. I alle fall ikke dem vi spurte. Derfor har vår egen religionsviter Carima (også delaktig i blant annet “Utrop”) skrevet en innføring i hva Islam egentlig er. På tide å rydde opp i begrepene! Kronikken kan leses i første utgave!

Har nettopp kommet hjem fra julebord, og satte meg ned i en stol for å zappe litt før det er leggetid. Startet på 1 som er NRK1 hos oss, og zappet fort til 2 som er NRK2. Programmet som gikk her fasinerte meg – det het “Bergensbanen – minutt for minutt” og ble sendt i forbindelse med Bergensbanens 100-årsjubileum. Det er en sending på sju timer og seksten minutter som viser Bergensbanen minutt for minutt, fra Bergen til Oslo, hele veien, i sanntid, hvert minutt og hver meter er dokumentert med kamera og “krydret” med intervju med passasjerer, små “artige” videosnutter relatert til Bergensbanen og visning av arkivbilder. Dette programmet leder til to spørsmål hos meg:

1) Hvem fant på programkonseptet?

og et minst like viktig, om ikke viktigere spørsmål:

2) Hvem syntes dette var en god idé og godkjente det? 

Venter forresten spent på anmeldelsen av programmet i morgen…

Anne B. Ragde og Unni Drougge fremstiller seg som modne og frigjorte kvinner når de på Skavlan 27. november legger ut om såkalte Cougars. Kvinnelige pumaer – damer på jakt – som jakter etter sitt bytte; en ung mann som kan tilfredsstille dem seksuelt.

At dette skjer er vel knapt en nyhet. At kvinner opp i årene sitter og snakker om det og endatil
skryter av sine meritter på TV er neppe en stor nyhet det heller. Men menneskesynet som ligger bak pipler frem mellom de modne feministnykkene når de tar munnen for full. For en gangs skyld skal Fredrik Skavlan ha ros for sin satire når han spør hvordan kvinnene hadde reagert på at han og ishockeyspiller Mats Sundin hadde omtalt unge kvinner på den måten.

For pumaene er kun interessert i et sex-leketøy (les: slave), en mann som kan tilfredsstille dem seksuelt, en skjult hemmelighet, en mann som kan bekrefte deres modne ego og sovende attraktivitet. Han bør være dum og deilig og kan skiftes ut når han blir for lite intellektuelt stimulerende. Dette smaker av kvinnens hevn over mannens dominans. Nå er det kvinnene som har makten.

De unge, umodne mennene er et produkt, et middel, et avpersonifisert skall for kvinnens seksuelle konsum.

Borte er relasjonen, samhørigheten, seksualiteten som en del av et større hele – en forening der kjærligheten står i sentrum.

Tilbake er to kvinnelige rovdyr som har mistet evnen til å elske.

Ca 70 dager etter Ramadan feires Eid, dagen etter pilgrimsreisen til Mekka starter. Man feirer Abrahams offervilje av sin sønn (festival of sacrifice). Så dermed; Eid mumbarak til alle som feirer!

Av Leif Fjeldberg

Vårt lands politikere sammen har åpnet grensene for mange forskjellige folkegrupper som søker lykken i vårt velferdssamfunn. Vi kan takke Schengen-avtalen for det. Dette er et ledd i Den Nye Verdensorden hvor alt skal mikses sammen. Etter min mening hadde det vært bedre å hjelpe i større grad de landene som har det så ille. Bibelen sier også at ”Gud har satt landegrenser mellom folkeslagene for at de skal søke Gud” Ap. Gj. 7.26-27. Myndigheten i de forskjellige land bryr seg ikke om hva Bibelen sier. De har nå brutt ned landegrensene, laget et internasjonalt lovverk som overstyrer det nasjonale lovverket, slik at folk med forskjellig tro, meninger og skikker, blir mikset sammen. På denne måten blir stabiliteten som har vært i et land, brutt ned og det blir lettere å få inn noe nytt. Og det blir ikke noe bibelsk positivt. Det globale mønsteret blir tredd nedover hodet på oss, og nå vil de innskjerpe ytringsfriheten slik at vi ikke sier noe negativt om deres globale ideer og andres tro.

President Obama har uttalt noe sånt som ”uansett hva vi en gang var, så er vi ikke lenger en kristen nasjon. Vi er en jødisk nasjon, en muslimsk nasjon, en buddistisk nasjon og et folk av ikke troende.” Da har kristenheten glemt sine røtter. I 2007 ble en hinduistisk prest bedt om å åpne den amerikanske kongress med bønn. En religion som har 600.000 guder. (Og det var mens Bush var president.) Vi kristne har bare en Gud . Men Han er til gjengjeld den eneste sanne Gud for oss.

I Australia har noen tydelig vis forstått mer. Vi kunne trenge en leder som president Kevin Rudd. Denne uttalelsen fant jeg i et nyhetsbrev derfra: “Muslimer som ønsker å leve under islamsk sharia-lov ble fortalt at de måtte komme seg ut fra Australia. Dette er et målrettet forsøk på å bekjempe mulige terrorangrep. (Etter terrorangrepene på Bali). Australias kultur er utviklet over 200 år med kamp, prøvelser og seire av millioner av mennesker som har søkt frihet. Engelsk er hovedspråket og ikke andre språk. Derfor hvis innvandrere ønsker å bli en del at denne kulturer, må de først av alt lære språket. De fleste australiere tror på ’Gud, fordi kristne menn og kvinner , på kristne premisser grunnla denne nasjonen og det er klart dokumentert. Så hvis Gud er støtende for deg så bør du finne deg et annet land å bo i. For Gud er en del av vår kultur. Alt vi forlanger av innvandrerne er at de aksepterer vår tro og vil leve i harmoni og fred med oss. Dette er vårt land og vår livsstil. Take it or leave it.”

Jeg er enig i alt dette. Men problemet er dessverre at våre myndigheter ikke har den rette holdningen. De har også glemt vår kristne arv. Alt vi har bygge på de siste 1000 år gir de avkall på. Må Gud hjelpe oss.

AP stuper på meningsmålingene, melder VG. Ned 7 prosentpoeng og ville mistet 11 mandater hvis det var Stortingsvalg nå. Meningsmåleren er tydelig:

Dette er jo en slakt. Vi har aldri sett noe slikt fra en måned til en annen. Vi er helt sikre på resultatene, for vi har gjennomført to separate undersøkelser, som gir omtrent nøyaktig samme resultat.

Greit at det kommer nå. Vi kunne selvfølgelig ikke vente at Jens Stoltenberg gikk ut i valgkampen og ba velgerne ta stilling til den politikken han aktet å føre hvis han ble gjenvalgt: Innføre eiendomsskatt,  svensk modell for sykemelding og avgift på biodiesel.