Photographer Daniele Tamagni’s new book Gentlemen of Bacongo captures the fascinating subculture of the Congo in which men (and a few women) dress in designer and handmade suits and other luxury items. The movement, called Le Sape, combines French styles from their colonial roots and the individual’s (often flamboyant) style. Le Sapeurs, as they’re called, wear pink suits and D&G belts while living in the slums of this coastal African region.

In interviews with some notable sapeurs, Tamagni unearths the complex and varied rules and standards of Le Sape, short for Société des Ambianceurs et des Personnes Élégantes, or the Society of Tastemakers and Elegant People. Sapeur Michel comments on the strange combination of poverty and fashion, “A Congolese sapeur is a happy man even if he does not eat, because wearing proper clothes feeds the soul and gives pleasure to the body.”

The sapeurs engage the extremes between classes while injecting their individual perspectives into the conversation, establishing an identity within the larger social narrative they’ve helped construct.

Tamagni’s photographs capture the style, the “contradictions and paradoxes” and tight-knit social networks of the Sapeurs. He highlights the proper use of cigars—”even if you don’t smoke you need to light it”—the strict use of color (only three colors may be combined in an outfit), and the deep spiritual and moral roots of Le Sape. “When the sapeur expresses himself through the harmony of his clothes, he is returning his admiration to God.”

We Made It (Just) - Rhian, Me and Kim With Godong At The Top Of Rinjani

We are back again in lovely lovely lovely Ubud. Chilling out, drinking aloe vera juices and generally trying to ease our bodies back to happiness after gruelling trek up Mount Rinjani…

We left Labuan Bajo on the ferry at 10am on Tuesday (it was supposed to go at 8am, but a two hour delay in these parts is actually pretty much classed as on time). We were lucky enough to sit in “Kelas Bisnis” for an extra 30,000 Rp each (about £2), which entitled us to ‘reclining’ seats (which meant they had a 92 degree angle to them rather than the 90 degree angle in economy), air conditioning and a TV. Sadly the aircon didn’t work beyond the first ten minutes but happily the television did not work either (our experiences of ferry tellies here have not been particularly happy ones – loud, awful singing karaoke styley). Had lovely noodle and egg soup for lunch and then a massive cockroach climbed up my leg.

When we arrived in Sape on Sumbawa we then had to bima bus it across the north-east of the island for 3 hours. We enjoyed 46 passengers on a bus of 23 seats, and our new friend Kim had to sit up front and share the driver’s seat with him (Asian men love Kim – she is short so matches them in height, but is white skinned and has big blue eyes. She is fab at getting us discounts!!) All was going well until our back tyre suddenly burst and we almost plunged headfirst into a building site of gravel. Late for our onward bus we could not wait around for the tyre to be changed, so we hopped in the back of a truck into town. It was a tight crush, and an old lady kept spitting on Will’s feet. I took lots of photos. 

Spitting Lady (right) With Will

In Bima at about 8pm we hopped onto our larger “Exclusive Class” bus along with many other passengers and a moped (nice smell of oil throughout). The bus was due to arrive to the ferry port at around 7am, so we knew we were in for a long night. Thankfully the reclining seats worked wonderfully this time and we all managed to nod off into semi-sleep. Until our bus stopped at a roadside warung cafe and it was announced that we could now get our included meal. At 2.30am. Not that we felt much like eating but we exercised our free token and drowsily helped ourselves to Indian style thali meal from a conveyor belt of metal bowls. In my half-sleep dreamy state I popped a first forkful into my mouth. Something was terribly wrong. Something smelt awful. Fishy. Then, looking down at my plate I came face to face with a quarter of a plate of fish heads. Smelly rancid fish heads. Never good. But at 2.30am in the morning. Blurgh. Will was pissing himself laughing at my misfortune. Worse than cold goat’s brains. Really.

Eventually at around 1pm the next day we arrived at our destination, Senaru on Lombok where we chilled out by the paddy fields on the mountainsides, and planned our 2 day trek up the mountain to see the active volcano of Gunung Baru. We set off the next morning at 7am, having secured a guide and porters through John’s Adventures, for 650,000 Rp each (about £40) including transport back to the ferry at Lembar. The climb up the mountain was hard. All the Camino fitness has died. I felt seriously knackered by the end of the day. We walked up an always steep (and at the end, for the last 1km, a very bloody steep – like, fall back down again steep) 9km to the top. Whilst the rest of us struggled to find oxygen, our guide Godong somehow managed to chain smoke his way up. We reached the top by about 5pm, where our porters had already pitched our tents for us and were well underway with making us black tea and an amazing dinner of fried rice, omlette and rice crackers. It was Kim’s 24th bday that day so we toasted her with tea and raspberry tartlets at the top (no alcohol – and besides, I really don’t think any of us were in a fit state to drink). Our camping spot was located at 2641m above sea level on the tiny edge of the mountain. It overlooked the beautiful Segara Anak Lake (2000m) and what we had all come to see, the Gunung Baru Volcano (2363m). It was at night that this impressive sight really glowed. Literally. In the dark, the bright red larvae dripping down the sides looked incredible. We were so happy to have made it, and it was all worth the pain to look at such magnificent scenery. The camping itself was an interesting experience, what with the gale force winds and the volcanic dust that the tent pegs had to somehow burrow into. Kim and Rhian’s tent blew away early on and had to be rescued by 5 people to try and secure it back down. Our tent was also having issues, and so the porters came and fastened down the guy ropes. To tufts of grass. We got off to sleep okay but then were awoken in the early hours as our entire flysheet had blown away, leaving us exposed under the stars. The view of the night sky was absolutely beautiful though. So because of that, and because we were so sodding cold we couldn’t get out of our sleeping bags, we left it.

Coming down from the mountain the next day took surprisingly long (about 4 hours) despite the fact we were almost running down because it felt easier on the legs, and I was definitely better at avoiding tree roots with a bit of momentum behind me.

Rinjani Guide's Motivational Tool #23 - Wear Slightly Threatening T-Shirt

I have found a counterfeit make of Oreos. Rodeos. They are almost as good. But not quite. Tris, I’m thinking of twins now – Oreo and Rodeo.

Yesterday morning, we were awoken at 7am by huge tremblings. For a moment I thought I was still on a boat (that feeling just won’t leave me) but then quickly realised we were experiencing our very own earthquake. It wasn’t particularly life-threatening or building-threatening, but for about 5 seconds the whole of our room shook backwards and forwards and the cupboard doors flung open. Will and I looked across the bed at each other, dazed and confused and musty from sleep, and Will said “that’ll be an earthquake”. I smiled, acknowledged the fact and then we both turned over and went back to sleepyland. It was THAT exciting. Having just done a quick Google search it seems Bali was hit by a 6.4 earthquake last Saturday when we were on the boat towards Sumbawa – http://www.nowpublic.com/world/6-4-magnitude-earthquake-hit-bali
Some exciting seismic activity happening here then. We shall chat to the local dogs and see if they know what’s happening. I remember from GCSE Geography class that they are always the first to know.

Have just discovered via LouLou’s FB page that Patrick-He-Ain’t-Ever-Gonna-Put-Baby-In-The-Corner-Swayze has died. Very sad. Will be singing Hungry Eyes and I’ve Had The Time Of My Life all night long now… Poor Will.

Big hugs to all. Em and T, so exciting that your year countdown has already begun. Has Em ditched the rollies yet?? We can do it together Em (but apart – maybe we should start some sort of internet chatroom support group or something??)
Ian, we are just trying to suss out our visas for Cambodia etc. so we need to liaise about dates a bit more. Will catch up with you over email xxx
Simon, Clare, Eve, Tom – well done on finally moving to Sussex. Hope the damp-proofing is working out!! xxx

xxxx

PS: Facts of the day – Indonesia is made up of 18,110 islands (according to the country’s Ministry of Research and Technology) and has 40% of the world’s active volcanoes.

Water Sunset From Boat to Flores

Посмотрел сапо-стату за прошедшие сутки, осталось 10р. до сотни.

На модерации висит “фотосайт”, низнаю, пройдет ли… а то я на сапо-папку забыл выставить “777″, и вероятно сцылки не увиделись при индексации. Ну если так, то включу ЧПУ и зашлю еще раз на индексащию. Может еще больше найдет страниц

Жаль только что-то совсем медленно стала поддержка сапы работать. Недели 2-3 назад отвечали в течении дня, щас спят по паре суток молчат. Сайт от подачи заявки на индексацию до проверки модератором почти с неделю висит.

Ну а про “стольник”, вообще это как будто порог какой-то для меня. Переступлю его и уже какой-то уровень пройден будет, так что ли, буду стремиться к 200р.

Etter at jeg oppdaget Lush har jeg utelukkende handlet såpene mine derfra. De har stort utvalg, herlige produkter som faktisk gjør gode ting for huden (med mindre du er allergisk, så klart), og prisen er helt grei. Lush har flere butikker i London og det er definitivt verdt å ta turen innom hvis du noen gang befinner deg på Liverpool Street Station, som du ofte gjør hvis du flyr med Ryanair til Stansted Airport. For de som har penger å sløse finnes det også en Lush Spa i 123 Kings road, SW3 4PL.

Den berømte honningsåpen får du i nettbutikken til Lush Norge (Lush har foreløpig bare én butikk i Norge og den ligger i Trondheim, Dronningens gate 14). Honey I Washed The Kids lukter nesten spiselig av honning og toffee, og har gjort den tørre, sensitive huden min ganske myk og smidig. Bruk såpe sammen med loofah eller hansker hver gang (hvis huden din tåler det), og polér deg glatt og myk.

Dette er ren, skjær, velfortjent reklame for Lush som endelig har klart å få meg merkebevisst; jeg ser ingen grunn til å kjøpe hudpleieproduktene mine noe annet sted fordi jeg faktisk er fornøyd og ikke minst myk som en selunge. Jeg benytter anledningen til å anbefale, siden den største gleden man kan ha er osv. Se opp for mer Lushskryt senere.

Chi è un Dandy al giorno d’oggi? Cosa vuol dire? La prima cosa che mi viene in mente è una persona che si distingue dalla massa. Ma  forse non basta. Di solito il dandy è una persona eccentrica, con una forte autostima e che adora piacere; sfida le convenzioni con il suo modo di vestire e stupisce il pubblico con i suoi atteggiamenti provocatori. Il dandysmo quindi è uno stile di vita a tutto tondo che ha come parola d’ordine differenziarsi dal contesto sociale in cui si vive.

Quindi chi meglio della Sape ( “Société des Ambianceurs et Personnes Elégantes”) sa cosa vuol dire distinguersi?
La figura del Dandy in Europa è ormai in disuso e legata a miti letterari come Wilde e D’Annunzio, ma è in Africa il vero centro del dandismo contemporaneo e più precisamente nell’Africa nera, in Congo; o meglio sul confine tra la Repubblica democratica del Congo e la Repubblica del Congo. Infatti è passeggiando tra le capitali Kinshasa e Brazzaville, separate solamente dal fiume Congo, che si possono incontrare alcune delle persone più eleganti del continente, i cosiddetti sapeurs;

L’ origine di tutto è da rintracciarsi nel passato coloniale di questo paese.  La conoscenza dei mercati europei e delle stoffe pregiate, insieme al mito di Parigi, permise il tramandarsi di questa passione fino ai giorni nostri. E i congolesi rientrati dalle banlieu con le borse di Louis Vuitton piene hanno fatto il resto, trasformando la passione in vera e propria venerazione per tutto ciò che è griffato.

Ma non bisogna pensare che questo sia solo un divertimento; ci sono delle regole precise da seguire per essere definiti “persone eleganti”;  il marchio è ovviamente fondamentale, bisogna metterlo in bella vista perchè “..l’importante è apparire..il vestito dà forza e potere..” ma non basta, bisogna conoscere la moda e saperla riconoscere e capire le differenze tra un capo Giorgio Armani e uno Emporio Armani, può essere motivo d’orgoglio; un’altra regola ferrea riguarda i colori, assolutamente mai indossarne più di tre! Questa è categorica.
I sapeurs, all’impeccabile modo di vestire, abbinano un comportamento raffinato e di buone maniere che li rende dei veri dandies o, come si autodefiniscono, dei veri artisti. Certo hanno le loro differenze, ad esempio i sapeurs del “Piccadilly Group” di Mungali preferiscono kilt di cachemire e occhiali D&G o il sapeur Lamane, conosciuto come il vecchio parigino, preferisce gessati e farfallini ma, nonostante ciò, hanno tutti un sogno in comune, andare a Parigi e tornare in Congo come ambasciatori dell’eleganza suprema.

Certo la realtà congolese è decisamente in contrasto con tutto ciò. La percentuale di famiglie con un reddito fisso in Congo è molto bassa e così i sapeurs, che spesso si indebitano, devono fare in modo di mantenere questa loro passione perchè “..sono sacrifici ma ti fanno sentire in pace con te stesso.”. Perciò può capitare che il sapeur KKK Mouzieto, di giorno addetto alla pulizia dei treni, la sera illumini con la sua presenza i locali più turistici di Brazzaville o come Willy Covari, di giorno artigiano, presenzi ai matrimoni come attrazione. Sono dei modelli e come tali devono farsi pagare. Anche tra i ministri del culto la Sape fa proseliti, perchè come si dice nelle chiese frequentate dai sapeurs “bisogna presentarsi in ordine di fronte a Dio”.

“The white man may have invented clothes, but we turned it into an art”

Afrolicious Carmel Remix – The Dining Rooms

This post is an edited version of an email I sent to the PiP email list on 30/04/2009.

I have been working to finalise an evaluation plan for the Partners in Prevention project. In the process I have come across a variety of useful websites and resources. Many of these would be useful to other network members so I thought I would collect them here and tell you a bit about how I’ve used them.

DHS Evaluation website
The Department of Human Services health promotion team has a fantastic website on evaluation with a long list of resources (books, pdf documents, websites and powerpoint presentations). http://www.health.vic.gov.au/healthpromotion/steps/evaluation.htm

I based my evaluation planning on the tool described in ‘Planning for effective health promotion evaluation’ (pdf available from website above). However in discussion with Michael Flood last week we determined that the data collection and analysis times in the example plans are vastly underestimated. We pretty much doubled everything they said.

Program logic models
A program logic model is a visual tool that can be used to identify the assumptions underlying your program or outline the way program activities relate to particular outcomes.

Initially I used the ‘WK Kellogg Foundation Logic Model Development Guide’ available at www.wkkf.org/Pubs/Tools/Evaluation/Pub3669.pdf  This helped me put together a schematic of the PiP project that links aims, objectives, activities, outputs and outcomes. The SAPE framework standard 2 is also related to logic models (see below for links).

SAPE Framework
The newly released Sexual Assault Prevention Education Framework has a section on project evaluation which will also prove useful for those with a domestic and family violence focus. (Visit www.nasasv.org.au/standards.htm to view or download a copy for yourself.) If, like me, you have been scrabbling around for a sense of ‘how much evaluation is enough?’ then page 27 gives a decent baseline to work from. Pages 54 to 59 give a good overview of current, relevant issues in evaluation.

Measures
Some may be interested in measuring the impact of their programs with rigorously tested tools/surveys. Michael Flood has put together a collection of ‘short and accessible measures on violence, gender and respectful relationships.’ (see attached word document Flood…doc) These are tools developed by academic researchers that might suit workers in the community sector. I have sent this to the list before but if you missed it email me and I can send it out to you.

I will upload the PiP evaluation plan to the website when it’s finished. In the meantime if you have any evaluation stories/resources you would like to share please send them along. I am also happy to be a sounding board for your evaluation plans – although I can’t claim expert status I do have a sense of what different projects are doing and access to a variety of resources.

Happy evaluating!

Her har jeg samlet små søte julegavetips som kan passe til venner og kjente.
Frem mot jul vil jeg tipse om diverse julegaveideer som alle har en slags rot i interiørverden. Hvertfall innenfor “interiør, hus eller hage”

1. Tinnboks: Boite a The, kr 179,- (Ting). 2. Frøkasse til balkongen, kr 349,-. (Solfang.no) 3. Garden in a Bag, kr 69,-. Disse urtene gror du rett i den vanntette posen, kr 95,- (Sweet memories). 4. Savon De Marseille, kr 198,- (Ting). 5. Deilig gjestesåpe fra Il Frutteto, kr 49,-. 6. Termokrus fra Poul Pava kommer i en tinnboks, kr 198,- (Ting). 7. Godiskrukker i ulike størrelser, fra kr 119,- (Ting).

Det skal ikke så mye til for å freshe opp på badet.  Joya Reserve collection består av et utvalg av moderne tolkninger av europeiske lukter fra tidligere århundrer. Fint skal det være  Produktene kan kjøpes i butikkene til Anthropologie .

Foto: Joya

var nettopp innom bloggen til min kjære Tonto,
og jeg vil også ha kremfresh produkter

Økologisk leppepomade med menthol – Hamp hånd og fotskrubb – Ubetinget kjærlighet eller Nattens dronning eller Friskus massasje og badeolje – Kremfresh såper – Kroppsmarinade og peeling med avokado og bergamot eller med mandel og rose - Mandeloljeskrubb med appelsin og grape eller med sandeltre og svart pepper – Helt krem med hamp og einer eller med mandel og rose.

So I’ve been following the style of African dandies for oever 10 years now. Working in a refugee program had its sartorial advantages as during our graduations, I got to witness some of those most exquisite and stylish clothes that I’ve ever seen from Sierre Leone, the Congo and Nigeria. I took every opportunity to chat with my clients about their clothing choices when we were on our breaks and a lot of the men I spoke to had the clothes handed down from them. Weaved shoes, Italian leather belts, French suits, antique watches… Often, I’d have to give some interview clothing workshops as I found the men didn’t dress appropriately for a Canadian job interview per se. But once they were on the job, I always encouraged them to throw a little of their own personality into the clothes. Hey, in a dull suit and tie world, what gets you noticed could land you that promotion.

Anyway, I found these amazing SAPE photographs by Francesco Giusti.

You can see the rest here.

Société des Ambianceurs et des Personnes Elégantes (Stowarzyszenie Nastrojowców i Osób Eleganckich). Oficjalna strona.

SAPE, to kwestia harmonii i połączenia kolorów. W Kongo-Brazzaville SAPE pojawiło się na początku XX wieku i przetrwało epokę kolonialną, dekolonizację i wojnę 1997-1999. Legenda głosi, że modę na elegancji strój przywiózł do Kongo André Grenard Matsoua, polityk walczący o niepodległość Konga, który w 1922 roku wrócił z Francji ubrany jak prawdziwy “monsieur”.

SAPE stało się częścią kultury Konga (podobne ruchy są żywe w innych krajach Afryki, np. w Demokratycznej Republice Konga, na Wybrzeżu Kościu Słoniowej, czy w RPA) i uważane jest za prawdziwą sztukę.

Członkowie ruchu SAPE nie tylko elegancko się ubierają, muszą też być prawdziwymi dżentelmenami oraz pacyfistami. Spotkania ruchu SAPE odbywają się w każdy weekend, w barach i klubach.

Autorem zdjęć jest Francesco Giusti, nagrodzony na konkursie Viewbook Photo Story.

Więcej zdjęć: link

Updated throughout the day.

Updated 3.23 PM EST:  Analyst Michael Mayo says Citigroup (NYSE:C) will take a $10 billion write down the quarter. Citi denies it (CNBC)

Updated 10.24 AM EST:  Cisco (NSADAQ:CSCO) may drop its bid for Tandberg  (Barron’s)

Venezuela may have gold reserves with a total value over $13 billion.  (CNBC)

JP Morgan (NYSE:JPM) may have had concerns about Galleon as early as 2001 (Financial Times)

Likely near-term tech acquisition targets include Sapient (NASDAQ:SAPE), Computer Sciences (NYSE:CSC), WNS (NYSE:WNS), Amdocs (NYSE:DOX), Cognizant Technology (NASDAQ:CTSH) and ExlService (NASDAQ:EXLS) (Reuters)

Time Warner (NYSE:TWX) may spin-off AOL in December  (TheStreet.com)

CIT (NYSE:CIT) is likely to file for bankruptcy in the next few days.  (Reuters)

Cargill is the largest private company in the US followed closely by Koch Industries  (Forbes)

Douglas A. McIntyre

Sykemelding medfører endel innetid. Den samme innetiden “man” opplevde på ungdomsskolen, dersom “man” klarte å overbevise sine foreldre om at man ikke skulle gå på skolen den dagen (tips: det er ikke noe riktig svar på “Gjør det vondt her?”). Dengang brukte undertegnede de fleste sykedager på å holde seg oppdatert med hva som foregikk i Salem, hos familiene Horton og Brady. De skuffet aldri, utroskap, kjærlighet, svik, eksorsismer, det var alltid et eller annet. Og det er godt å vite at visse ting forblir. Men vet du hvordan det går i Salem for tiden? Vi DOOL-seere tenker ofte at det ikke er så farlig hvor ofte man ser på det, alle historie-poengene blir jo repetert til det kjedsommelige i enhver episode. Strengt tatt føles det å følge med daglig bare som å sitte fast i en evig reprise. Men nå er det lenge siden sist. Høyere utdannelse, arbeid, sosialt samvær, alt annet har blitt prioritert. Jeg må tilbake. Bare for å hilse på. Og er dette festlig, er det mulig jeg gjentar besøkene, dog noe uregelmessig.

Idag, dvs. episode 3142, er status omtrent slik:

De voksne:
- Jack er død. Dette fikk jeg såvidt med meg i repriseepisoden (3141), hvor Jennifer hysterisk gjorde flere overraskende, og innsiktsfulle bemerkninger, deriblant at hun ikke gadd å forholde seg til at mannen var død, da de ikke hadde funnet kroppen ennå, og dermed var han jo helt sikkert ikke død. Props. Snakk om å lære av sine feil. For som hun påpekte, sist han var “død” var han jo bare på en øde øy, og gangen før der var han innelåst i et slott (i Europa?). Uansett. Såpass mye realitetssans blir litt mye for DOOL, og denne historielinjen er lagt død i dagens episode. Best å gi Jennifer litt tid til å komme seg på.
- John og Marlena (som manglet totalt fra 3141!?) skal skilles, da Marlena har fått hukommelsestap og blitt en drittkjerring (blitt, sier du kanskje? – Hun har da alltid vært kjip. Sant nok.). For å være mer presis, Marlena var allerede gift før hun møtte John (ja, med Roman! – Nei, det blir for åpenbart.). Marlena var gift med Alex da de studerte medisin sammen, greit forklart bort med at hun fikk hysterisk hukommelsestap(!) etter å ha blitt feilinformert om Alex’ død. Men nå, med enda et hukommelsestap (uvisst hvilket nr), kom hun på at det er Alex hun virkelig elsker, og hun har glemt stakkars John Black. Stakkars. Fri vilje har tydelig ingen betydning, her er det først til mølla. Det bør merkes her at Alex har skinnjakke. John har tydeligvis glemt sin hjemme. Signaleffekten er tydelig.

Barn og unge:
- Belle og Philip’s datter, Claire, er på sykehus. Babyen har blodforgiftning og får behandling av Lexi, som trolig er den eneste legen på sykehuset. Belle, spilt av en fryktelig nasal skuespillerinne, har lidd av fødselsdepresjon inntil nå, og har ikke fått med seg det Kate selvsagt har gravd frem, at Philip ikke er barnets far. Det er derimot Shawn, som nå er sammen med Mimi, etter å ha lagt motorsykkelen og skinnjakka på hylla. (Alien-tvillingene – de som kom ut av et krater – fra noen år tilbake er det ingen som nevner, skulle ikke Mimi gifte seg med den mannlige? Han var jo et geni!) Shawn leker med tanken om å gifte seg med Mimi for å adoptere barn – Mimi er ufruktbar, en historielinje jeg skulle likt å ha sett. Shawn lover sin mor å ikke kjøre motorsykkel igjen, og blir påminnet om at det koster penger å oppdra barn, dvs. ta utdannelse! Philip er som vanlig den tapende part. (Det bør også påpekes at både Belle og Philip spilles av reserver for tiden, og som vanlig i DOOL er den mannlige reserven en vinner, mens den kvinnelige…tja. Ikke fullt så heldig.)
- Lucas har funnet Carrie. Dette er klart den svakeste historielinjen, alt som involverer den evinnelige Carrie – Austin – Sami – Lucas – karusellen bør så langt som mulig unngås, og i denne episoden er det overvekt av masing fra alle hold om hvor flott Carrie er, og syting fra Sami om hvor vanskelig det er å være henne. Scenene med Carrie, og de med Austin er også de eneste som ikke foregår på sykehuset i 3142. Poeng for effektivisering. Kjapt oppsummert: Carrie har slått opp med Mike, og startet et business-selskap som naturlig nok er svært vellykket. Alle, bortsett fra Lucas, tror at Carrie og Mike lever livets glade dager i Israel(!). Dengang ei. Austin piner etter Carrie, Sami piner etter Austin, Lucas legger slu plan, Sami er frustrert. Etc.

Svakheter:
- Ingen flashbacks. Det er faktisk helt utrolig. Ingenting. Ingen drømmer om en lykkeligere tid, ingenting.
- Sami. Resonneringen er konsekvent mangelfull. Kvinnen knytter Marlenas nye/gamle ekteskap med Alex til babyen som ligger for døden til sin egen udødelige kjærlighet til Austin. Jeg trodde vi skulle få litt ro fra den kanten er utallige bryllupsflauser, men neida. Hun gir seg ikke.
- Få, hvis noen, tomme langdryge blikk fra John Black. Hva har skjedd med mannen vi elsket å hate? Han kjenner manndommen sin krympe foran øynene våre. Avkledd, uten skinnjakke, slår han i desperasjon ut mot en kaffeautomat, som reagerer med å brekke hånden hans. Pinlig. Han kan ikke beskytte sitt barnebarn Claire mot blodforgifting, ei heller sin elskede Marlena mot fortiden. Alt er tapt.
- Carrie. Ved siden av sin søster, Sami, den til enhver tid mest irriterende karakteren i Salem. Selv når hun ikke er der. Til tross for å være sjef i fashion(?)-selskapet High Style(!) ser hun like døll ut som alltid. Grøss.

Styrker:
- Selvinnsikt. Ved siden av nevnte repriseepisodes tirade mot hvordan folk stadig “dør”, utbryter Belle til sin nå stakkarslige far, John: “Dad, I feel like our family is cursed!” No shit, Sherlock. Senere forsøker Sami å være nedlatende overfor sin søster Carrie ved å påpeke at det er ingen grunn for henne til å komme hjem pga. familiekrisen. Det er ikke som om det ikke har skjedd verre ting med familien mens hun og Mike har danset hånd i hånd gjennom Guds rike – Israel (jeg husker ikke hvorfor de dro til Israel, gjør noen det? ISRAEL, liksom?!).
- Monologene. Det er litt for få av dem, men det er tross alt gjennom scenene hvor Salems innbyggere snakker høyt til seg selv vi får vite mesteparten av handlingen. Og som et ekstra pluss; de blir stadig avbrutt. I episode 3142 får alle vite at Sami er forelsket i Austin igjen fordi Lucas’ assistent tilfeldigvis går forbi idét hun snakker til seg selv med døren på gløtt. Kleinheten er til å ta og føle på!
- Relevanse i dagens nyhetsbilde. Ikke tro annet enn at Salems innbyggere følger med i tiden. Da Lucas i 3141 møter Carrie for første gang, har de en underholdende passiar om bensinprisene – Titans privatfly er ikke billig i drift, måvite! Når Hope drar med sin yngste sønn Zach på sykehuset i 3142 (for en avtalt legetime, tilfeldigvis den dagen alle andre også er der), uttaler guttungen at han ikke ønsker seg noe til jul, for han har hørt om Katrina og skal gi bort alle lekene sine til ungene som ikke har noe hjem lenger. Awww, jeg kastet bare opp litt i munnen min. Ellers kan Carrie fortelle at hun har en mobiltelefon med global dekning, og Shawn tar med ekte sukker til sin mors kaffe (dvs, økologi er hot i Salem!)
- Gud. Ingen episode av DOOL uten Gud. I form av gjentatte scener i sykehuskapellet, og denne utvekslingen mellom Kate og hennes sønn Austin:

Kate: I just pray the baby gets better.

Austin: Yeah, we should do that.

Alt i alt, en ganske medioker episode. Neste gang bør det være mer kokko avholdstematikk, ekskursjoner til Europa og/eller et bryllup/begravelse/dåp/eksorsisme.

Barnet ditt fortjener det beste så ikke nøl med å kjøpe økologiske produkter til dem. De  er mide og pleiende til barnets sensetive hud og kropp.

Vi har i seriene Erbaviva og The Organic Pharmacy:

• Bleie kremer med og uten sink
• Kremer til hele kroppen
• Lotion til hele kroppen
• Olje til hele kroppen
• Bade oljer
• Bade melk
• Fast såpe
• Flytende såpe
• Shampoo
• Olje til skurv i hodebunnen
• Forkjølelses balm
• Leppe og kinn balm
• Kuldekrem

Denne sida kan brukast til innlegg av ulike slag.

Den kan brukast til lause trådar som skal nøstast opp.Laust og fast innføre emnet.

Og det som ikkje passar på dei andre sidene.

Societatea executa, cu o echipa completa si profesionista:

• dezafectari/demolari constructii
• sapaturi fundatii manual sau mecanizat
• cofraje – tego, doka, OSB
• fasonat si montat armaturi
• turnari betoane in fundatii
• turnari manuale grinzi, plansee, stalpi
• scari din beton armat
• zidarii din caramida, BCA
• tencuieli exterioare

Turnari sape :

• sapa autonivelanta
• sapa de nivel

Amenajari exterioare:

• montaj termosisteme
• tencuieli decorative sau structrate tip Marmofix si Granopor
• vopsea lavabila de exterior
• montaj lambriu
• garduri metalice, garduri din prefabricate
• stalpi metalici, stalpi din beton, grilaje
• hidroizolatii din polistiren, vata minerala
• turnare alei si borduri din beton
• montaj gresie de exterior sau pavaj
• montaj acoperisuri ( tigla , tabla etc)

RIO DE JANEIRO TURISMO E HOSPEDAGEM
Hotéis Sheraton são premiados
O Guia Quatro Rodas 2010 elegeu as áreas de lazer do Sheraton Barra Hotel
& Suítes e do Sheraton Rio Hotel & Resort entre as  cinco Melhores do Ano.
Para o Sheraton Barra, o reconhecimento é fruto da modernização,
onde foram investidos R$ 3 milhões em 2009.
.
. LEIA MAIS
.
.
.

The “SAPE” (La Société des Ambianceurs et des Personnes élégantes) is easily one of the oddest stylistic movements in existence today. Predicated on the elegant Parisian lifestyle that saturated the Congo in the early twentieth century, the sapeurs aim (and succeed) to dress as impeccably as humanly possible. To me, the panoply of haute couture clashing with the indigent physical background is what makes these guys so interesting.

Photos via ZoneZero.

O município de Sapé está entre os municípios brasileiros que mais geraram emprego no mês de agosto. Foram 934 postos de trabalho. A cidade registrou resultado positivo na série 2009 do Cadastro Geral de Empregados e Desempregados (Caged). O prefeito democrata Atribui o sucesso aos últimos investimentos feitos por sua administração.
  João da Utilar conseguiu, neste oito meses, tirar Sapê do atraso, reavendo convênios junto ao Governo Federal e implementando políticas públicas Capazes de atrair investidores, municípios Tornando o confiável. “Este resultado indica uma recuperação da cidade. Sapé mostra evolução em que está”, comemorou João da Utilar. Resta claro que, ao contrário do que acontecia no passado, Sapé agora tem um administrador preocupado com o desenvolvimento do município.
  E como que para políticas como Taxas de emprego continuem crescendo em Sapé Serão Mantidas. “Nosso desempenho é reflexo das posições ADOTADAS, sobretudo ao apoio à agricultura, que há muito estava esquecida. O nosso governo vai Manter as medidas de combate ao desemprego e as políticas públicas que permitem as contratações. Acredito em s ainda melhores resultados”, prevê O Prefeito, Acrescentando que não vai relaxar.

  Fonte: Paraíba 1

Приветствую вас, дорогие читатели. Я никуда не пропадал. Все текущие эксперименты, которые отнимали у меня львиную долю времени, я посвятил заработку на биржах ссылок, а именно:

Sape (на своих сайтах убедился, что для подъема ТИЦ можно покупать и продавать ссылки здесь же, оставаясь в ощутимом плюсе)
Linkfeed (сначала использовал ее как дополнительный инструмент, теперь же с сайтов-многостраничников, где больше 1000 страниц, Linkfeed приносит доход наравне с Sape )
Uniplace (использовал для покупки недорогих ссылок, с целью дальнейшего поднятия ТИЦ на своих проектах, результаты еще не ясны, так как АП ТИЦ был уже достаточно давно).

Схематично я сейчас работаю так:

1. Регистрирую ру домены по 99 руб – здесь.
2. Устанавливаю WP + бесплатный шаблон (по факту все сайты в индексе Яндекса и Гугла)
3. Начинаю заполнять рерайтом сайты, с добавлением тегов и рубрик, таким образом, получается на 1 запись около 3 страниц
4. Индексация не заставляет себя долго ждать (ей можно помочь парой ссылок с других своих ресурсов)
5. Устанавливаю коды Sape, Linkfeed, Uniplace и зарабатываю $$$.

Если на сайте больше 100 страниц в индексе, то затраты на хостинг и домен могут отбиться за недели две. Желаю и вам удачи в торговле ссылками.
______________________________
Мебель для бильярдной большой ассортимент: кабинеты, полочки, стулья, – обращайтесь.
Никогда не задумывались что значит фамилия вашей семьи?

Lekre såper, kremer og parfymer utgjør “interiøret” på baderomet. Jeg elsker disse fargerike såpene og kremene fra Savon de Marseille. De kan blant annet kjøpes hos Hilmers Hus, Ting og ROOM i Oslo.