Ja, faktisk. Egentlig er vel alle dager sånn, ettersom man opplever eller oppdager nye ting hver eneste dag. Dagen i dag er kansje litt mer spesiell enn att jeg skal lære meg å telle til ti på gresk eller noe sånn, men uansett så føles det veldi bra på alle måter:)

I dag har dagen blitt brukt til sakte men sikker vasking og rydding. Skiftet på sengen å tørket litt støv. Nå ser det iallefall ikke ut som en krigsone her, og det lukter (iallefall) rent. Nå skal jeg slapp av med den stor kopp med kakao og sex og singelliv mens jeg teller timer. I morgen er det nemelig fredag og jeg skal en tur til legen og så på bursdag til Andreas. Håper og tror det blir like bra som sist, og jeg ser ikke noen grunn til hvorfor det ikke skal kunne bli det med en gjeng med trivelige mennesker

Nå blir det datafri i noen timer før senga kaller. Nytt sengetøy og bare trivsel

♥3♥

బోదిల్



<3

Setter meg på sengekanter og venter..
Bare venter..
Ingenting skjer..
Ingen som stryker meg over ryggen..
Ingen..

Legger meg under ei kald dyne..
Alene..
Ingen som har varmet den opp for meg..
Ingen..

Jeg sovner..
Stille og alene..
Jeg våkner..
Stille og alene..
Det er ved slike øyeblikk jeg ser hvor utrolig mye jeg savner deg..

♥8♥

బోదిల్

Overskriften sier det meste. Savner å ha en til her hjemme i huset. Savner å se ansikte ditt og smilet ditt. Savner den tiden du hjalp med matte. Savner når vi snakket sammen om ting. Savner de gangene vi var hjemme alene sammen. Savner den tiden vi hadde sammen. Du er enda en viktig person i livet mitt, men du er bare ikke her når jeg skulle ønske det. Jeg gruet meg til dagen du skulle flytte. Jeg vissste det ikke ville bli smertefritt, men så ille trodde jeg ikke jeg skulle bli.

Sitter her i min stue så stille
Er så mye jeg fortelle deg ville
Men du er ikke her
Savner å ha deg nær

Stirrer så stille i luften
Kjenner stadig vekk duften
Din duft i min nese er
Savner å ha deg her

Stirrer på telefonen min
Syns jeg hører stemmen din
Jeg kjenner smilet på min munn
Skulle gjerne snakket med deg en liten stund

Tiden uten deg så sakte går
Føles som dagene stille står
Jeg vet det ikke er sant
Men å være uten deg er så uvant

Dagene går og snart tid sammen igjen vi har
Savnet hos meg ingen ende tar
Du er en brikke i min verden
Jeg vil ha deg med på ferden

Jeg vet du også tenker på meg
Varme tanker jeg får i fra deg
Du sier jeg er elsklingen din
Du er den største kjærligheten min

Savner deg min kjære
Jeg alltid sammen med deg vil være
Savnet gnager og borer i hjerte mitt
Ønsker du også savner meg litt

Av: Karin Ratza Hansen

Klem lillesøster

Å sove føles vanskelig
Livet er så tomt

Hodet flyter over av tanker
Men det er ikke mer energi

Jeg vet at søvn er viktig

Når man sover da
blir ikke livet så tomt
og hodet blir tømt

Så natta alle venner små

Savnet

I begynnelsen
så altoppslukende
en tung tåke
som fyller hver tomme krok

Etterhvert
letter tåka
den blir erstattet av
knivstikk
i hjertet
i magen
i fingrene

du mister pusten
du vet ikke
om du klarer
en dag til

Ettersom
knivene stikker
blir bladene sløvere
stikkene er
ikke så vonde
ikke så dype
ikke så mange

Du føler
at dette gikk
jo bra
tross alt

Men så
kommer stikkene
tilbake

små skarpe stikk
som fra en pil
kommer de
uten forvarsel
rammer de deg

når du
ikke har mer
krefter

Da skjønner du
at savnet er
ikke borte
det blir aldri
borte

Det stikker
kanskje ikke
så ofte som før

Likevel
stikker de dypt
og det gjør vondt

Vil dette aldri ta slutt? Pappa?

“Livet er herlig”, roper hun jeg bor med. Hun er så lykkelig i dag at hun ikke riktig vet hvilket ben hun skal stå på. Hun spiser sjeldent godterier&sjokolade, men i dag slo hun til med ett par stykker. Jeg er sjokkert, og tenker at da er hun virkelig lykkelig.  Hun jeg bor med gikk nemlig frivillig ut av “Jakten på kjærligheten” i dag.  Så jeg bor med en liten kjendis,jeg!   Og jeg kan informere om at skjerftet mitt har vært på tv2 i beste sendetid!  Det er det nærmeste jeg kommer tv-opptredner,tenker jeg!

Så livet er altså herlig her i huset. Jeg er ikke så entusiastisk som denne samboeren min. Jeg har nemlig vært litt sliten i dag. Fikk vondt i hodet av å vente på ting altfor lenge, og da blir man irritert.  Nå er den nesten gått over. Takk gud.

Jeg har savnet kjæresten i dag. Og hva gjør man da?  Jo, man ringer til kjæresten og snakker tull&tøv hvor man innimellom legger inn noen klissete fraser.  Han er der oppe og jeg er her nede.  Hvor lurt var det egentlig å forelske seg i mannen fra Finnmark når jeg skulle flytte til selveste Oslo?  Ikke så veldig lurt.  Angrer jeg?  Ikke så veldig,nei!

Leste noe fint en gang i tiden:

Ikke tenk på hvor mye du savner kjæresten din, tenk på hvor mye du gleder deg til å se han/hun igjen!

God natt,søtinger!

♥13♥

బోదిల్

Nå har jeg hadd flere forsøk på å få sove noen timer i dag etter veldig lite søvn i natt. Uheldigvis ser det ikke ut til å lykkes på noen måte. Jeg blir bare liggende å snurre rundt i senga å vri meg i frustrasjon. Kansje dette er starten på en ny periode uten søvn? Jeg håper ikke det, men vet ikke helt hva jeg skal tro.

Den siste tiden har jeg hadd null problem med å sove, derimot ett større problem med å være våken. Null problem med å sove 12 timer hver natt og da også slappe av på sofan store deler av dagen. Jeg er dritt lei av å ikke kunne stole på hvordan jeg fungerer fra dag til dag, hvordan jeg sover fra uke til uke og hva som skjer fremover. Jeg må vel bare leve med det, jeg synes nemelig ikke alternativet er så mye bedre.

Nå har jeg iallefall ett lyspungt å se fram til. Om bare to uker. Jeg gleder meg noe helt ekstremt og kan nesten ikke vente. Tiden virker som den står stille. Jeg skal ikke klage, for jeg er fullstending klar over att det kunne ha vært mye verre, men alikevell er to uker lang tid når man lengter etter noe.

Uansett så blir det vel jul i år også

బోదిల్

Jeg savner å være liten. Jeg savner at verden bare var en lekeplass. Jeg savner å ikke ha vondt hvert minutt, hver time, hver dag. Jeg savner å være fryktløs. Å være levende. Og jeg savner å ha venner. Jeg savner å ikke være ensom. Å alltid ha en mening, en plass å gå til. Jeg savner midt i smørøyet på lørdagene, hjemmelaget pizza på lørdagskveldene, og “pling” fra fotballkampene på tv, mens jeg nøye delte opp en pose godteri i to skåler. En til meg, og en til min bror. Jeg var selvfølgelig også svært påpasselig med å legge en større andel av de beste bitene i min skål. Og å spise noen underveis. Jeg savner følelsen jeg hadde den gangen. Jeg savner tiden før skole, før mobbing, før sykdom og ensomhet. Jeg savner å omgåes med hestene, og jeg savner til og med noen av dem ekstra mye.  Jeg savner å dra på besøk, og å oppleve nye ting i begynnelsen av tenårene, sammen med noen. Jeg savner å føle en tilhørighet. Jeg savner å kunne være fri.

For det var jeg en gang. Fri. Fri til å gjøre hva jeg ville. Til å løpe. Leke. Gjøre ting som barn gjør. Jeg savner den tiden der alle var avhengige av hverandre. Der vi gråt da vi innså at vi ikke skulle gå i samme klasse på ungdomsskolen. Jeg savner nesten det også. Ungdomsskolen. Hatet. Den dårlige tiden. Bare fordi jeg ikke var så syk da. Joda, skolen gjorde meg sliten, og jeg sov fra 17:00 til 02:00, våket natten, dro på skolen og la meg klokken 17:00 igjen. Jeg var helt hinsides sliten. Fordi jeg gikk på skolen. Og jeg ble sykere. Men da hadde jeg ihvertfall kontakt med mennesker. Jeg var ikke isolert. Alene. Ensom. Sky.

Energi. Nei. Jeg har ikke det. Det er en lukusfaktor i andres liv. Som maten jeg spiser og vannet jeg drikker er for noen andre som er det foruten. Men jeg har ikke energi til å leve. Så jeg sitter bare her, alene. Trykker på taster som former ord, setter dem inn i bloggen, for at ikke den også skal visne, være ensom, full av spindelvev. Som meg.

På slike søndager savner jeg deg.

Jeg var kald. På denne søndagen ville jeg våkne opp med deg. Da hadde jeg ikke vært kald. Jeg ville ligget to timer i sengen etter at jeg våknet og sett på deg. Snakket med deg.

Så ville jeg ligget resten av dagen på sofaen med deg. Jeg ville likt at du flirte litt oppgitt over meg fordi jeg ikke hadde snakket om noe annet enn den smågodtposen. Den smågodtposen du måtte ha blitt med ut for å kjøpe. Hånd i hånd.

Hele dagen på sofaen med deg. Kanskje en film. Du hadde nok slått på Discovery Channel. Jeg hadde likt det også.

Og så når det ble kveld hadde vi gått og lagt oss igjen. I to timer hadde jeg ligget og sett på deg igjen.

Ja, på slike søndager savner jeg deg….

Nå sitter jeg på skolen. For en liten stund.
Har fire timer igjen. Så stikker jeg på
Feminisme Festivalen. Og det blir gøy.
Selv om jeg savner kjæresten min, og jeg ikke
får sett han før til uka
en og en halv time igjen med engelsk, så to timer
medieteori. Så stikker jeg rett til Oslo
Blogger mer når jeg kommer tilbake

Disneyfilmer, må være av de søsteste. Alle har et forhold til dem enten de er født for 20 år siden, eller i går.

Har i den siste tiden tenkt mye tilbake på barndommen min, som selvsagt bestod av å se på de kjente og kjære disneyklassikerne.
Hadde en del filmer på VHS, men har ikke videospiller. Disneyfilmer på DVD ligger derfor høyt på ønskelista mi til jul.

Noen av mine favoritter:

[Google]

Filmen om Løvenes Konge er nok den filmen jeg husker aller best.
Kjempefin og rørende film, og også den første filmen jeg gråt av(tror jeg).

Q. Hvilke disneyfilmer liker du best, og hvorfor?

Så blev det søndag igen.

Weekenden er forbi, jeg laver lektier og afleveringer, og prøver at huske hvad jeg skal huske den næste uge.

Denne uge har været lang. Rigtig lang.

Mandag var en ganske normal mandag med skole og Piaf.

Og så kom tirsdag.

Tirsdag fik vi at vide, at Morten fra 3. y var død om morgenen under en bilulykke.

Jeg selv gik i chok og græd det meste af eftermiddagen indtil jeg tog til boksning, og det var en god beslutning, for jeg havde ikke været til boksning i rigtig lang tid, så det var bare rart at komme væk fra alle de tanker der var omkring Morten og Alexander, Mortens rigtig gode ven, som jeg holder meget af. Han var sønderknust.

Onsdag var en underlig dag pga. gårsdagens hændelser, men ellers var den meget normal. Jeg scorede gode point i idræt, da vi skulle bokse, så jeg fik lige sat min lærer på plads, for hun gjorde det forkert.  Det var for en gangs skyld rart at være i Piaf, da det kun var mig og John der var der.

Torsdag tog jeg ud at svømme efter skole fordi jeg var så øm efter to dages boksning. Da jeg kom hjem spiste vi aftensmad, og så tog mor og jeg ud til ulykkesstedet og lagde blomster og tændte et lys og græd og mindedes.

Fredag var ‘the big day’. Der var MuSGfest om aftenen og alle skulle have noget mad med. Jeg havde kylling med. Det blev en sindssyg men god fest. 1.g’erne klarede ‘trappen’ flot, og alle blev for fulde. Det var fantastisk at vågne op om morgenen til Sørens smukke trommemusik og Simons lækre morgenmad! (som om!)

Om aftenen, efter en hurtig tur hjem med et bad og to timers søvn, tog jeg tilbage til Silkeborg, for jeg skulle hjælpe til på Rampen hvor ‘When the Saints Go Machine’ og ‘Freja Loeb’ spillede. ‘Freja Loeb’ skuffede. Det var ligesom en blanding af dårligt ‘Yeah Yeah Yeahs’ og dårligere ‘The Ravonettes’, men ‘When the Saints..’ gjorde det godt! Omkring kl. 00 tog jeg med Mikkel hjem og sov der.

Søndag morgen (i dag), havde Lucette, Mikkels mor, lavet morgenmad til mig og Mikkel og Gry, og så skulle Mikkel hen i kirken og synge, så jeg tog med. Det var super flot at høre Mikkel, Simon, Marlene og alle de andre synge. Jeg vil også¨meget selv gerne være med i kirkekoret, og lige i dag snakkede jeg med mor og far om at starte der og så flytte hjemmefra i 3.g så det bliver nemmere for mig at være med om søndagen. Jeg skal bare lige have snakket med min studievejleder først, men det kunne være så fedt at flytte til Silkeby!

Nu hænger jeg bare på en masse lektier og afleveringer og en dansk/historieopgave.

Jeg håber næste uge bliver lidt mere rolig.

//Maya

Vess du har facebook, har du merka at den har forandra sæ? I værtfall, nu e det  kommen opp på eine sia vess det e lenge sia man har snakka me nån av vennan sine så står det “Kom i kontakt igjen”, vess nån ikkje har profilbilde så står det nokka som “..har ikke profilbilde, foreslå et bilde!”

Idag fekk æ opp denna

-og lige for tiden er sneglen yderst uretfærdig!

Det var med krefter jeg ikke ante jeg hadde, at jeg i dag morges drog kroppen opp tidlig nok til å møte på jobb kl 10.00. Ærlig har vakten i dag vært den tyngste remavakten jeg noensinne har hatt, og det sier litt(for jeg klager jo som regel etter alle vaktene…). Uansett kom jeg levende gjennom det hele, og selvom resten av kvelden måtte tilbringes i varmere strøk, aka under dynen, var det på en måte verdt de pengene jeg tjener. Deilig. Stort mer enn kraftig hodepine, moderat feber og spredte svettebyger har jeg ikke å fortelle. Jeg håper de er forbigående. Usj. Er så lei nå.

Her er et helt random bilde fra mediebiblioteket på bloggen;

Bamse uten navn.

I grunn postet jeg jo dette bilde fordi bamsen støtter meg gjennom både godt og vondt, vått og tørt, vakkert og stygt osv. Den er der liksom alltid, og jeg gleder meg til å kose med den i kveld(og).
For dere som kommer til å spørre, eller hva faen, så nei – den har ikke noe navn!!!

Love.

I forrige uke var jeg og mannen min innom en kafé. Mens vi spiste speilegg og bacon kom det en eldre herre på nabobordet, sammen med det jeg tror var datteren. De bestilte seg middag, og det jeg tror var datteren skar opp poteter og kjøtt, og fikk ekstra saus på. Den eldre herren likte poteter, og han så forventningsfullt på maten som ble skåret opp foran ham.

Da jeg betraktet den eldre herren kom savnet skyllende over meg. Jeg savner bestefar så! Jeg savner hans gode smil og milde øyne. Jeg savner hele ham med hele mitt hjerte.

Den eldre herren ved bordet ved siden av oss rørte noe ved meg. Og jeg klarte bare ikke å stoppe tårene, uansett hvor hardt jeg bet kjevene sammen og uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg festet blikket standhaftig på speilegget mitt, og strøk diskret vekk tårene som rant langs kinnene mine. Jeg tror ikke noen la merke til det, tror ikke min kjære mann fikk det med seg engang.

Jeg unngikk å se til høyre mot bordet hvor den eldre herren inntok sitt måltid. For savnet og minnene om min egen bestefar ble så altfor stort i noen minutter…