jeg får ikke sove

det er midt på natta og jeg får ikke sove, enda jeg burde slokna med en gang hodet møtte puta. jobba ti timer i går, helt til klokka halv fire på natta. sovna ikke før i sjutida, sov ikke en gangn fire timer før jeg ble vekt av bankelyder og frokost. så jobba jeg igjen, etter å ha fått masse frisk og kjølig luft, sett julegrana på Universitetsplassen bli tent for 90. år på rad. jeg burde sovna med en gang jeg la meg ned. men døgnrytmen min blir bare mer og mer føkka, og hjertet mitt trekker seg sammen og vider seg ut så fort at jeg kjenner det mot ribbeina, oppover i halsen. jeg er stressa, trøtt, våken og gira på samme tid.

jeg vet hva jeg må gjøre. jeg har en plan.

Canon EOS 7D, Sigma 18-200mm f/3.5-6.3 DC Canon
f/3.5, s1/64, ISO500

Det er første søndag i advent. Jeg og min kjære har vært i byen og sett på julegranen og drukket kakao. Jeg ville egentlig ha en pepperkake også, men de var så sinnssykt dyre. Jeg sa til Kenneth at kanskje vi skal bake neste år og stille oss å selge. Tjener jo fett på det haha.
Da vi kom hjem laget vi oss noe mat og tente det første lyset på adventsstaken før Susanne kom på døra og ville gå en liten tur.

—

Har vært utrolig bloggtørke for min del den siste tiden.
Jeg beklager.
Jeg tar bilder, og følger 365 prosjektet mitt. Jeg SKAL fullføre det.
MEN, jeg finner det ikke motiverende å bare blogge om det, såå jeg tenkte jeg skulle fortsette og oppdatere 365 “tab’en” så alle bildene ligger der, men at jeg blogger og skriver om det jeg måtte ønske ellers.

Greia er at jeg har lyst å blogge om så mye, men føler at jeg “MÅ” blogge i rett rekkefølge om 365 prosjektet og kan ikke la andre ting bli prioritert fremfor det. Jeg opprettet jo egentlig denne bloggen bare på grunn av prosjektet.
Og da ender det ofte opp med null blogging… Og det er jo ikke riktig.

Hva synes dere?

Klemmer!

Jeg bare poster mitt bidrag til Thomas Moens bildeinnsamlingsprosjekt:

Når en får blåfarget hud er det et signal på at en har pusteproblemer og bør oppsøke lege. Fare for komplikasjoner!! Dette selvportrettet tok jeg i morges. Kanskje er jeg litt blå i huden? Hmmmmm, den sitter i, – svineinfluensaen. Burde vel oppsøke lege nå,….. – eller???  Helt klart! Må ha besøk av legen!!

DSC_0245, originally uploaded by Christofferfoto.com.

Dette leverte jeg inn til kategorien selvportrett i årets foromaraton i Haugesund. Hmm..spesielt men jeg blir ikke enig med meg selv om dette er spennende eller bare tull.. Hva synes du?

DSC_0408, originally uploaded by Christofferfoto.com.

Her møtte jeg meg selv i bildøra. Bildet ble tatt da jeg deltok i fotomaraton nylig i regi av Haugaland Fotoklubb. Var ment å leveres inn i kategorien selvportrett.

For å si litt om meg selv, har jeg som bakgrunn pedagogisk utdannelse, og jeg har jobbet som lærer i barne- og ungdomsskolen i 12 år fram til 2000. Da hadde jeg bodd mange forskjellige steder, Oslo, Notodden, Vennesla, Lakselv, Asker og Slemmestad, før jeg endte opp i Stavanger i 1996. Jeg er opprinnelig fra Vennesla på sørlandet.

I 2000 startet jeg min egen lille secondhand butikk i Stavanger sentrum hvor jeg solgte klær jeg kjøpte inn hos leverandører i Amsterdam. I fem år drev jeg denne butikken, de tre siste sammen med ei venninne. I disse årene hadde vi mange kreative prosjekter sammen. Vi sydde kleskolleksjoner som ble vist bla på Oslo fashion week ved flere anledninger, vi hadde oppdrag for et russefirma hvor vi designet en  kolleksjon for dem, vi lagde vår eget fotoprosjekt vi kalte fotofortellinger, vi innredet to utesteder i Stavanger, sushibaren Helt Rått, og Gnu bar. Og så hadde vi to innredningsreportasjer i tidsskriftet Bo Bedre. Jeg har i den samme perioden også hatt kostymeansvar i filmer. Etter dette jobbet jeg et år som tekstiltrykker i et firma for å lære meg silketrykkteknikken.

Som dere ser har jeg kreativt fram til nå konsentrert meg mest om tekstile teknikker. Men jeg er også utrolig fasinert av trykketeknikker, og har i framtiden planer om å starte eget firma igjen. Da vil jeg trenge en digital tekstilprinter og en digital broderingsmaskin. Ved å studere to år her på mmd, vil jeg være veldig mye mer rustet til å designe egne trykk. Jeg har ikke planen på eget firma helt spikret enda, men regner med at jeg  kommer til å få mange ideer i løpet av disse to årene,  når jeg ser hva jeg blir istand til å klare rent kreativt og teknisk .

Jeg er utpreget praktisk og teknisk anlagt, så jeg gleder meg veldig til å sette meg inn i programvarene, og finne ut hvordan jeg kan kreativt benytte disse. Gleder meg også veldig til å lære meg å bruke speilreflekskameraet jeg skal investere i nå. Foto er noe jeg ikke har satt meg mye inn i, men er veldig ivrig og interessert i å lære.

Interesser utover tekstil, er gjenbruk. Er veldig glad i gamle møbler. Når jeg syr på symaskinen, bruker jeg kun resirkulerte gamle klær, gardiner og sengetøy. Er opptatt av arkitektur, reiser, og design fra femti- og sekstitallet. Alt fra interiør til industridesign. Den største interessen min er selvfølgelig samboeren min Geir!

Jeg har omsider fått organisert meg til å kunne sette av to år på fulltid til dette studiet jeg har hatt lyst til å ta lenge. Min sønn er blitt voksen, (22 år) og studerer filosofi på tredje året i Wellington, New Zealand. Har ikke småbarn lengre, og har allverdens tid til å konsentrere meg om MMD studiet nå. Det er skikkelig luksus, og  jeg er kjempetakknemlig for at jeg får ta disse to årene.

Ble endelig ferdig selvportrettet, og sånn ble det:

På Twitter har @gjona (Guôrún Jóna), som forøvrig er en svært dyktig tegner, startet en konkurranse for alle som blogger. En tegnekonkurranse, intet mindre! For slike som meg er denne typen utfordringer ikke bare bare, så er det sagt…

I hele min yrkeskarriere som lærer har jeg vært beryktet/berømt for mine kunstneriske krumspring av noen strekmennesker. Jeg har det rett og slett ikke i meg, dette med å tegne. Det jeg derimot er god på, er å kaste meg ut i det allikevel. Motivasjon og mestringsfølelse er viktig, ergo må jo jeg gå foran som et “godt” eksempel… Lite tvil om at elevene føler fallhøyden er minimal når de ser undertegnedes usedvanlige strekkunst.

Mitt bidrag er et slags selvportrett. Et portrett over mine strekmennesker som stadig skaper stor undring hos elever, da det ikke alltid er like lett å vite hva det er jeg forsøker illustrere når jeg slår meg løs med kritt og kreativitet. Er ikke sikkert du ser at jeg har forsøkt meg på en elefant nede i høyre hjørne på tavlen, med den skal liksom være en liten morsomhet med parallell til elefanten jeg har på ankelen ( og som forøvrig er en smule mer for seg gjort enn det jeg klarer prestere).

Så her er det da, mitt bidrag!

Etter 1 time extra i pølsebua endte jeg opp på sofan med min gammle Peter Pan and Wendy bok på fanget, og en film snurrende på TV`n.  Samtidig som jeg har både boken og filmen så hadde jeg en heftig nørderunde på Macen min. Min online bibel er rett og slett Adsoftheworld.com, amen!

Ellers bor jeg i m-butterfly toppen min, den røde luen tante Grete laget til meg og “skinn” jakken for øyeblikket!

Da ble det faktisk eget kamera, mye tidligere enn jeg hadde kunnet håpe! Kjøpt brukt da, for økonomien er jo ikke akkurat sprek. Men det gjør ingenting, det skal litt mer til enn et topp kamera for å ta topp bilder! Havna på et Canon 350D, som jo er samme type som jeg har lånt tidligere. Foreløpig kun med kitobjektivet EFS 18-55 IS, men håper nytt objektiv er i hus i løpet av kort tid! Ikke såååå lenge til bursdag heller…!

Her er noen bilder igjen, fy flate det er morro med eget kamera som er ledig når som helst!

Selvportrett – i soloppgang

Soloppgang – Breivann #1

Soloppgang – Breivann #2

Hurra. Nysebildet mitt er godkjent(!) for å publiseres i en lærebok som skal brukes av Smithsonian Institute. Penger får jeg ikke, men akk for en ære   Tipper de er grise-glade for å kunne skaffe seg illustrasjoner klin gratis – skjønt de betaler vel masse til dama som jobber freelance for å hente inn bilder for dem. Boka heter “Human Body Systems” og er en “secondary level science”-bok.

For noen år siden fant vi en fantastisk lampe på et loppemarked, en Infraphil fra 60-tallet. Lampa ser ut som en slags lyskaster som kunne vært brukt i Moonraker; den er hvit og strømlinjeformet, og avgir rødt lys og masse varme.

Den skal visstnok ha en helbredende effekt,selv på dyr, skal vi tro eska.

Forleden fikk den sin debut som fotolampe. Så her er selvportrett i helselys.