You spin me round, my baby, like a record…. agora sei de onde o Hyde tirou toda sua inspiração. Comparem:

Até a batidinha da música, o timbre de voz, o cabelo raspado na lateral e a viradinha de olho do minuto 2:25 do vídeo anterior é igual às esquizofrenias de Hyde nesse clipe do L’arc~en~Ciel; a seguir:

Update (2009.08.02): New HQ pics from Cherryblossom Gallery added

Seventh Heaven / 1st Album / Release Date: [2009.03.04]

Underworld (Josef von Sternberg, 1927). Known for its influence on later gangster pictures, this film is alive in many different ways. The production design carries the Sternberg stamp, but so does the precise sense of gesture and facial expression, especially in Clive Brook’s performance. This screening at Port Townsend’s Rose Theatre featured live-music accompaniment by the Alloy Orchestra, who came through with a splendidly moody score.

Seventh Heaven (Frank Borzage, 1927). Luminous performances by Charles Farrell and Janet Gaynor in Borzage’s stirring love story, one of those films in which each moment seems thought-through and totally committed. 1927 was a pretty awesome year – and then sound had to come in.

Young and Innocent (Alfred Hitchcock, 1937). This one wears well, so clear and light you barely notice the skill that oozes out of it. One of Hitch’s most “acted” cameos, too.

Ice Age: Dawn of the Dinosaurs (Carlos Saldanha, Mike Thurmeier, 2009). Number Three rarely improves the series, but Scrat is here. (full review 7/1)

As part of my ongoing attempt to find a place for Charles Starrett in the history of B-Western stars, I have watched my third Buck Jones film.

“Lazybones” is a product of William Fox’s decision to bring the preeminent German filmmakers to Hollywood in the early twenties.  Frank Borzage, famous for “Seventh Heaven”, “Street Angel” and later “Farewell To Arms”, directs.  Like these films, it is beautifully lit and framed with a tremendous sense of structure.   It’s also as sentimental as all get out.

Buck plays Steve Tuttle, “slow as molasses in wintertime”, a good-fer-nothing who adopts a little girl and becomes a man.

It’s a very moving piece and, in another context, I would have a lot to say about this film.

Within the context of this blog, Buck Jones at 34 is a very different actor than Charles Starrett.

First off, he’s incredibly physical.  In “Just Pals”, 1920, he is casually climbing ropes with one hand and jumping over fences in a single hop — a little more showy than in this film.  But his physicality is present in every scene in “Lazybones”.

Also, Buck is given a chance to do many things that Charles never did: like show vulnerability,  cry, age 20 years in a picture, and play a father (of sorts.)  Buck’s wide-eyed joy for life reminds me a bit of Charles in “Return of Casey Jones” and “Lady And Gent”.

I don’t feel like I’ve seen Buck J. in his prime, as a Western star.  “Just Pals” is another sentimental small town drama and “Arizona Bound” (1941) is towards the end of his career where he’s clearly struggling through the horse stunts.

Don’t misunderstand me. I really love the 44th president of the United States. I had tears in my eyes, when I watched his keynote at the Democratic National Convention in July 2004. And I get goosebumps every time I hear one of his wonderful speeches. It’s fantastic, really. After eight years with George W. Bush, 9-11, the wars in Afghanistan and Iraq, I was quite happy, when the Americans (the majority) voted for Barack Obama. Change hasn’t only caught the United States, but the whole world.

For me, as an European (and as an Austrian), it’s hard to judge the work of the American president. In the time of the financial crisis it’s far more complicated to find the right answers for everything. But it looks like Mr. Obama does good work, till now. He will close Guantanamo, he fights against insolvency, tries to help the poorest. It’s wonderful to see such an politician, with that engagement, the spirit. And I’m totally sure, that in some decades, we will speak about Barack Obama as one of the most important people in the world.

But well. I’ve to critisize something. Do you really want to know everything about Barack Obama? Or Michelle, Malia or Sasha? They ate an ice? Here (at CNN!) you can read it. Isn’t that a little bit odd? Maybe, they have a wonderful family life. But can you remember, some weeks ago Bo (a dog! A DOG!) was on every Austrian (AUSTRIAN!) newspaper. What’s so interesting about a “First dog”?

Some weeks ago, I compared the Obamas with the Camdens. Do you remember them? The holy family, which was in “7th heaven” from 1996 to 2007. Of course, they are only comparable because of the first 2 or 3 seasons. Everyone is smiling, the world is so stereotypical, everything will be fine in the end. That’s awful, isn’t it? And that’s why this family (the Obamas) becomes more and more … boring. I’m sorry, that I’ve to say this, but it’s a fact.

I don’t want to know everything about a First dog eating an ice. I want Barack Obama to work for the Americans and the world population too. And I’m convinced, that he (and his government) will be able to do this.

photocredit: whitehouse.gov

After their latest success with Kuroshitsuji’s usage of their 4th title single for its second ending theme, Yuki Kaijura’s Japanese girl band, Kalafina, makes its break into the worldwide music industry.

While they aren’t being as blatant as BoA or Se7en have been, Kalafina breaks into the music industry with its first studio album: Seventh Heaven, which is available for download and sales on iTunes starting today, May 12th.

This girl band was formed by composer Yuki Kaijura, originally debuting in January of 2008. Previously composed of four members, the current size of the band is 3 members (Keiko Kubota, Wakana Ootaki, Hikaru), all with strong vocals and beautiful voices. While their concept and style is not the norm (they have a tendency to liken to styles of lolita gothic with hints of feminine visual kei), their voices are not to be ignored.

Trykk her for å gå til direktebloggingen.

Neste gang SKAL jeg få boksen inn i bloggen, men det fikk jeg ikke til i dag. Takk til Pål Joakim for tålmodige råd og vink.

Hva er forresten kult med Coveritlive? Jo, nå skal du høre …

- Man kan skrive inn kommentarer fortløpende som blir oppdatert uten refresh-knapp.
- Leserne kan også kommentere, stille spørsmål og lignende.

Det er ganske enkelt et verktøy for kjappere og mer oversiktelig liveblogging, der leserne også kan bidra.

I dag er det hjemmekontor. Har noen kilder å ringe, litt tekst å skrive og litt blogging å få unna.

Har tenkt å teste Coveritlive i dag, slik at livebloggingen er enklere å følge for dere. Her er et eksempel på bruk av Coveritlive, hvis noen er nysgjerrige. Håper bare jeg skjønner hvordan jeg “legger” det inn i innlegget. Spennende, spennende.

Forresten blir det sikkert Seventh Heaven  i dag, for det begynner ikke før kvart på to.

Ha en fin dag!

The past six weeks I’ve clocked a lot of hours in front of my laptop watching movies.  Most of this happens between midnight and three in the morning since that is Baby E’s favorite time to be awake.  I visit the public library weekly and pick out a huge stack of DVD’s, carefully avoiding the seemingly judgmental eyes of the woman who checks out the materials. I swallow the impulse to throw in a few books just for show, and I slink out of the library, embarrassed at my couch potato-esque borrowing habits.  But the sad truth is that the movies are saving my sleep-deprived emotional health.

Last night, I didn’t have a movie to watch and, in fact, cried between the hours of two and three.  If you haven’t ever found yourself watching the minute hand tick closer to 3 AM and pleading with a squirmy baby to go to sleep, you won’t understand the despair that comes creeping in to remind you that, while your baby will eventually nod off and sleep soundly all day, you will need to be quasi-functional on four hours of sleep.  If you’ve been there, I don’t need to excuse my movie indulgences to you.  For my part, I choose a movie-induced stupor over futile sleep cravings.

All that to say, I have seen the whole range in the past few weeks: some winners, some regrettables, and everything in between.  My favorite thing to do is borrow TV series DVDs and get sucked into a particular show.  With my first son, it was I Love Lucy (Lucy’s laugh is a very surreal experience in the early morning hours), My So-Called Life (a trip down nostalgia lane and back to high school), and Lost (which resulted in more sleep-deprivation for my husband and me as we compulsively watched episode after episode when we should have been sleeping).

This time around I’ve watched more feature length films, but I have seen a few TV series, most notably: Seventh Heaven (which I can’t believe that I’m publicly admitting to watching) and my new favorite, Monarch of the Glen (the end result is me stumbling around the next day with a half-Scottish accent, a craving for hot tea, and an irresistible urge to use phrases like “a wee bit more”).  The original intent of this post was to tell you to check out Monarch if you haven’t already.  I find I’ve rambled on enough already, so I’ll just say that it’s worth a watch – light-hearted, beautiful scenery, a wee bit corny in parts, but the accents make it all worthwhile.

And I can’t end without saying that today made all the unpleasant sleeplessness irrelevant.  My husband, who takes the morning shift, woke me up too soon with an inconsolable baby.  Did Baby E want to eat?  No.  Did he need to burp?  A new diaper?  Nope.  I picked him up and he looked up at me with a huge, open-mouthed smile.  You know the kind.  Not the gas smile.  Not the unintentional smirk.  The real deal.  And he kept doing it.  Apparently, he just needed to play.

It’s midnight now, and I hear little baby stirrings signalling an impending feeding.  Do I have a movie lined up for tonight?  I’m not sure I’ll need one after all.

RURUTIA – Seirios

5/5

Want ethereal? *throws Seirios at your face* This album is 100% authentic ethereal goodness at it’s BEST. EVERY SINGLE SONG is an absolute pleasure to listen to(no, really, they all have something special about them) and just are full of a serene feeling~~~

Kalafina – Seventh Heaven

4.75/5

Ahh this is a good album… Apart from that like half of the album is singles(and damn good ones at that), pretty much all the new stuff is terrific. I don’t what’d I’d do if I never began listening to these girls. @-@

AKB48 – 10nen Zakura

4.75/5

The BIG difference between AKB48 and H!P is that they ALWAYS tend to have both good a AND b-sides. That’s definitely the case with this single. I’m sure we’ve all heard the song, or at least seen the (pretty awesome) PV but the b-side also doesn’t stray behind. I always love how they do like upbeat a-sides and than really chill, afternoon-ish b-sides. (wtf is afternoon-ish?)

PUFFY – Hiyori Hime

4/5

It’s the a-side that counts the most, right? Well, I don’t know about the b-side stuff(’cause I don’t remember either of them) but the a-side is pretty dang cool. It REAKS of Shiina Ringo(which is a good thing) and is a nice style for the girls…

Tsuji Shion – Sky chord ~Otona ni Naru Kun e~

4/5

Same problem with the single above. I forget about the b-side, but I recognize the a-side. Sky chord is okay. Her first single was better, although the acoustic version of it on this single ain’t a bad addition.

Berryz Koubou – Dakishimete Dakishimete

4/5

Okay, so I was really into the song when I first listened to it, but once it was actually released, it seems it lost it’s spark. It’s really not that great of a track, though still better than Madayade. The b-side however is pretty bad(and REALLY boring), which is a shame after having a string of above average b-sides.

Mano Erina – Otome no Inori

4.5/5

We’re all aware of my obsession over this tracks instrumental. >_< Luckily for us Mano fans, the b-side is also pretty good! It’s really relaxing and chill(but not to the point where it’s boring) and the instrumental is also pretty good. It’ll be weird to not have any more “boring” Mano releases… :’(

KOKIA – KOKIA∞AKIKO ~balance~

5/5

Ugh, just like it’s indies counterpart, this album is absolute GOLD. O_O I’m gonna have to like host a throw down between the two of them ’cause their that dang good. Once again, ballad+ethereal stuff at it’s finest. KOKIA’s vocals aren’t something to be left unmentioned either.

I kveld drar jeg i gang noe nytt. Liveblogging fra Paradise Hotel. Det er ikke daytime-tv, men holder cirka samme standard.

Fokuset blir på Negar Khan.

Her er en dag kom det frem at hun ikke har hørt uttrykket “tråkket i salaten”.  For noen minutter siden lurte hun på hvor terassen var.

Jeg forhåndsbeklager for alle skriveleifer, touchfeil og stygge karakteristikker.

21.37: Hvor er hun? Hun gjemmer seg nok.

21.38: Det er ikke Karita og Kevin jeg vil se.

21.41: Negar spankulerer bak Ida og Karita. Hun skal bade. Forrige gang hadde hun trøbbel med å flyte på ryggen. Puppene fløt opp hele tiden.

21.42: Nanna spør Kevin om Negar er kyssbar. Hun er visst ikke det.

21.44: Negar hopper paradis på flisene. “Så små ben du har Negar! Kan jeg prøve den ene flipflopen din? Jeg synes det er søtt med jenter som har små føtter.” Teite Kvein er på flørtern. Han ber Negar si onanere høyt. Det vil hun ikke.

21.45: Big Brother-Jessica for president! De trenger en som Jessica i Paradise. Da blir det nok liv. Alle snakker, ingen bøller. Ingen puler, spyr og slåss som Big Brother-Jessica.

21.52: Reklamen er over. Jentene får brev.

21.52: Negar har stirrer stivt foran seg med fingeren i munnen. Earth to Negar!

21.54: Negar klemmer Lene. “Du fortjener den”, sier Negar, og mener at Lene fortjener immunitet.

21.57: Ida liker ikke Negar. Jeg liker ikke Idas bandana.

21.59: I kveld blir det action, lover Iris. Har dere skaffet BB-Jessica så fort?

22.00: Ine liker heller ikke Idas bandana.

22.01: “Jeg har vært meg selv hele tiden”, sier Negar for gud vet hvilken gang.

22.03: Negar har mest utringning i dag. Hun er spent på utfallet av seremonien.

22.05: Negar går i saaaaktefilm. Hun går til… han unge trønderen.

22.06: Karita eller Negar? Et vanskelig valg for trønderen. Og han valgte KARITA. Det kom ikke som et sjokk på Negar. Det er good shit for Karita.

22.08: Negar snurper visst haka, skal man tro Ine. Reklamepause.22.15: TV3 har ikke akkurat korte reklamepauser. Ine tror det blir en spennende natt, hun var akkurat dum å spiste sjokolade. Ida UT.

22.18: Ida gråter. Synes faktisk litt synd på henne.

22.19: “Silikonen flyter avgårde”, sier Ine. I Atlanteren eller Mexicogulfen mon tro? Da gikk Ida og Negar.

22.20: “Jeg vil ikke si fengsel, men det var som en militær område, liksom. Jeg følte liksom at jentene gikk litt imot meg liksom”, sier Negar.

22.22: Venter spent på highlights fra Negars paradisevisitt. Ida gråter mens vi venter.

22.23: Rune gråter mest. Fiolinsolo i bakgrunnen.

22.24: Highlights! Ida og Rune i solnedgang.

Neste uke er det togaparty!Ine er bakgrunnsstøy og fortjener sitater “Det er jo ikke noe napafyll! Det er kanskje mer Charterfeber?”

Tenk på Negar i saktefilm mens dere spiller av denne. Sangen passer når folk blir eliminert.

Sep XD Otro Album de T.M. Revolution lanzado el 2004 y titulado “Seventh heaven” escúchenlo =D

T.M. Revoltuion – SEVENTH HEAVEN (Album) (Descarga – Download)

Tracklist:

1. Key of SEVENTH HEAVEN
2. Albiero (album ver.)
3. Zips
4. destined for…
5. ARTERIAL FEAR
6. Graceful World
7. GUNJOH
8. Get Over The Rain
9. Engraved On the Moon
10. Tears Macerate Reason
11. Wheel of fortune

by The Great White Gypsy

My apologies for slacking on this the last two months, we’ve had our hands full.  April’s looking interesting, but this is filler season between the Oscars and summer blockbuster season, so we’ll see.

Give ‘em Hell, Malone – Directed by Russell Mulcahy, Written by Mark Hosack

Before Resident Evil: Extinction (2007), Russell Mulcahy hasn’t made a big movie since 1994 (yeah, The Shadow wasn’t good…but it was big…kind of).  However, this homage to private investigator film noir looks violent as hell, and entertaining.

Thomas Jane, Doug Hutchison, Ving Rhames, Leland Orser

April 1

The Escapist – Directed by Rupert Wyatt, Written by Rupert Wyatt and Daniel Hardy

This IFC picture debuted at Sundance last year, and has a limited release next month.  Brian Cox is in prison, learns his daughter is terminally ill, and plots a daring escape attempt to make things right before she dies.  IFC generally has strong writing, weak direction, and average acting, but I’ll always give them a shot.  And if you can’t find it in theaters, I’m sure it’s already on Comcast OnDemand.

Brian Cox, Damian Lewis, Joseph Fiennes

April 3

Fast and Furious – Directed by Justin Lin, Written by Chris Morgan

So the original cast is back, and so is the Charger that made me cream my pants in 2001.  The preview looks promising after two horrible sequels.  However, both the director and writer have only been a part of Tokyo Drift, the most pointless one in the series.  This is a studio film, and I’m really hoping they keep the cars flashy, the women naked, and the story simple.

Vin Diesel, Paul Walker, Michelle Rodriguez, Jordana Brewster

April 3

Gigantic – Directed by Matt Aselton, Written by Matt Aselton and Adam Nagata

Newbie writer and director, but a solid cast.  Paul Dano (There Will Be Blood, Little Miss Sunshine) heads this strange story about a mattress salesman’s plan to adopt a Chinese baby.  Goodman looks hilarious, but there’s substance to it.  I’m intrigued.

Paul Dano, Zooey Deschanel, John Goodman, Jane Alexander, Ed Asner

April 3

Lymelife – Directed by Derick Martini, Written by Derick and Steven Martini

I’m not sure how virgin director Derick Martini got Martin Scorcese to executive produce this, but if Marty signed off on it, it’s fine with me.  The cast is interesting if not solid, with an Imaginary Heroes kind of feel to it.  Not a big Jill Hennessy fan, but Rory Culkin seems to know what he’s doing already (at least he’s staying away from Joe Pesci and Daniel Stern).

Alec Baldwin, Jill Hennessy, Kieran Culkin, Rory Culkin, Timothy Hutton, Cynthia Nixon, Emma Roberts

April 8

Observe and Report – Written and Directed by Jody Hill

It could very well be Paul Blart II, but Rogen’s random humor coupled with Faris’ offbeat ridiculousness could turn the rent-a-cop genre legitimate…yeah, not so much.

Seth Rogen, Anna Faris, Michael Pena, Ray Liotta

April 10

American Violet – Directed by Tim Disney, Written by Bill Haney

Based on a true story, newcomer Nicole Beharie plays a single mom living in Texas around the 2000 elections.  Her apartment complex is raided by police task forces, and she is jailed on dubious drug-trafficking charges.  She then attempts to flip it on the system.  The plot screams Lifetime film, but the preview screams Oscar oversight.

Nicole Beharie, Will Patton, Alfre Woodard, Michael O’Keefe, Charles Dutton, Tim Blake Nelson, Xzibit

April 17

Crank: High Voltage – Written and Directed by Mark Neveldine and Brian Taylor

The tagline says it all: “He was dead…then he got better.”  Are you fucking serious?  The first movie, although possibly entertaining (Amy Smart getting pounded in the middle of China town was pretty sweet), was freaking retarded.  And now, after falling out of a helicopter to certain death, Jason Statham is brought back to life, but he still has to keep moving.  Did he learn nothing from the Transporter movies?  This film is insulting to America, but saddening to me, because America is actually gonna go see this, count on it.

Jason Statham, Amy Smart

April 17

Sleep Dealer – Directed by Alex Rivera, Written by Alex Rivera and David Riker

In the future, America is a militarized state, and our borders are closed.  However, we still rely on foreign workers through a network of virtual labor and digital communication.  Three young people in Mexico, fed up with the lack of personal contact, attempt to break down the borders of society.  Looks pretty flashy for coming out of Mexico, no big names, but the premise is interesting.

Leonor Varela, Jacob Vargas, Luis Fernando Pena

April 17

State of Play – Directed by Kevin Macdonald, Written by Matthew Michael Carnahan and Tony Gilroy

Mixed feelings.  Kevin Macdonald directed The Last King of Scotland, which I really liked.  Tony Gilroy, even though he only wrote this one, directed Michael Clayton, which I fucking hated.  But with the exception of Ben Affleck, this is like an Oscar Allstar team, and the whole “government cover-up of a politician’s indiscretions” never seems to get old.  That, and I would love to see Gladiator beat the shit out of Gigli.

Russell Crowe, Rachel McAdams, Helen Mirren, Ben Affleck, Jason Bateman, Robin Wright Penn, Jeff Daniels, Viola Davis

April 17

The Informers – Directed by Gregor Jordan, Written by Bret Easton Ellis and Nicholas Jarecki

Gregor Jordan hasn’t really done anything of note yet, but Ellis wrote the novels American Psycho and Rules of Attraction, both great stories and cult classic films.  The Informers is another 1980’s period piece about the intersecting lives of L.A.’s elite and down-and-out.  Welcome back, Mickey, we missed you.

Billy Bob Thornton, Kim Basinger, Mickey Rourke, Winona Ryder, Jon Foster, Amber Heard, Rhys Ifans, Brad Renfro

April 24

Mutant Chronicles – Directed by Simon Hunter, Written by Philip Eisner

This has nothing to do with the X-men, just so we’re clear.  Yes, there is a mutant army threatening life as we know it.  Themes of totalitarian religious states and mankind’s struggle to survive overplay Ron Perlman’s weak Celtic accent, and Thomas Jane is a badass.

Thomas Jane, Ron Perlman, Devon Aoki, Pras, John Malkovich, Sean Pertwee

April 24

Powder Blue – Written and Directed by Timothy Linh Bui

This film got a lot of hype on the internet when it was rumored that Jessica Biel, who plays a stripper, will finally be getting naked (stupid WB and 7^th Heaven).  However, after all the hoopla, it may not get a wide theatrical release, if it sees the box office at all.  I’m hoping this isn’t another “Nothing but the Truth”, we’ll see.

Forest Whitaker, Ray Liotta, Patrick Swayze, Jessica Biel, Lisa Kudrow, Kris Kristofferson

April 24

The Soloist – Directed by Joe Wright, Written by Susannah Grant

Just because I am including this film again, it will be pushed back to August, because Christopher McQuarrie is out to get me (don’t ask).  Oscar nominee Joe Wright’s rigid, Oscar-cock-sucking style may have relaxed with this true story of a musical genius living on the streets.  I just really want Downey to win an Oscar.

Robert Downey Jr., Jamie Foxx, Catherine Keener, Lisa Gay Hamilton, Stephen Root

April 24

Jeg følger opp den kommersielle suksessen fra forrige uke da jeg liveblogget meg gjennom en spennende episode av Seventh Heaven. Aldri noensinne har en episode av familien Camdens liv gått så fort.

Hvis du ikke vet hva Seventh Heaven er:
I 7th heaven får vi følge den amerikanske prestefamilien “the Camdens”. Den prektige saueflokkens hverdag er skildret på en måte som får den gjennomsnittlige nordmanns hverdag til å fortone seg som et liv i helvetes forværelse. En vanlig episode kan starte med litt kjekling over frokostblandingen, med litt påfølgende søskenkjærlige sure miner. Deretter forstyrres harmonien av ”grove” intriger, for eksempel en gjennomført shoplifting av en smågodtsjokolade utført av en treåring, en glemt morgenbønn, mistanke om alkoholisme grunnet inntak en en øl på kveldstid og lignende. Gjennom episoden kan man observere gjerningsmannens skitne samvittighet utvikle seg mot dyp angst. (Samtidig styrer alle med kjærlighetsproblemer, vennskapsproblemer og dype tanker om livet, ikledd pastellfargede klær fra Gap.) Deretter ordner alt seg med en orgie bestående av snørr, tårer, tilgivelse og forviklinger. Kirsebæret på kransekaka er en moralpreken fra pastor Camden. Serien er noe så sjeldent som både dritirriterende og koselig på en gang.

Å liveanmelde daytime-tv kan være stressende. Tilgi meg for skriveleifer og faktafeil. Noen scener går for fort, slik at jeg ikke rekker å gjenfortelle dem. Derfor må dere også tilgi litt ullen sammenheng mellom hendelser.

13.47 – Har bygget meg en trone av dyner og puter, sitter som en dronning foran tven. Har lunken kaffe og nesten-sprengt blære. Gleder meg til Camdens intrigeverden.

13.48 – Mrs. Camden fyller inn noen gule papirer, og sier til pastoren at hun har dårlig tid. Han prøver å indikere at han ikke har tid til besøk heller – men så dukker plutselig Mrs. Camdens foreldre opp. For en overraskelse! Alle ler fårete.

13.49 – Where can u go, when the world dont treat you right? Blir så glad av vignetten. Kjøkkenet i Camden-huset er en stressone nå. Mrs. Camden prøver å fortelle foreldrene sine at de er veldig velkomne, men at hun har litt mye å gjøre. Hun er veldig godt oppdradt, som vi alle vet. Blæra mi klarer snart ikke mer.

13.55 – Blæra er tømt – og jeg har ingen anelse hvorfor Lucy er opprørt. Hun sier at hun er glad i bestefaren sin. Og at Mary er litt guttegal eller noe.

13.57 – Den superteite Simon er sur fordi pastoren ikke kan kjøre ham til trafikkopplæringen. “Ive been a man! Ive been such a good man. Ive helped out in church, ive been babysitting blabla. I deserve the driving permit.”  Simon har enda styggere hår enn vanlig. Utrolig.

13.59 – Bestefar Camden er fornærmet. For noen år siden brant han ned Camdens hage (?). Nå mener han at ingen stoler på ham lenger. Ruthie er også litt opprørt, men så får hun ti dollar av Lucy for å finne hustelefonen. Disse pengene sparer hun til å kjøpe eget hus. Lucy vil ringe en eller annen Jeremy, men Ruthie sier at hun er desperat. Ruthie har rett som vanlig. “I can give you great advice about the losers you date”.

14.01 – Vi har et “separated by birth”-øyeblikk! DinSides Inga Ragnhild Holsts ukjente tvillingsøster sitter i resepsjonen på sykehuset.

14.03 – Lucy har ringt Jeremy, og innser at hun er en taper. Ruthie gnir det virkelig inn i fjeset hennes.

14.05 – Den teite eldste broren disser han litt kjekke hjemløse som bor hos dem. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men det virker som det handler om jenta fra forrige livblogging, hun med den rosa plastbuksa.

14.07 – Ruthie for president!

14.08 – Den litt demente bestefaren blir med på øvelseskjøring med Simon. Nå følger politiet etter dem. Hvorfor? Fordi Simon kjører dritsakte, og fordi en lignende bil er meldt stjålet.

14.10 – Sånn ettertenksom-musikk-øyeblikk, pastoren stirrer bekymret foran seg og drar hånden sakte gjennom håret.

14.11 – Hun med plastbuksa har skikkelig atityyyyd.

14.12 – Mary er sint. “If u just tell me where to find him, I know i can change his mind!”. Hun får ikke fortsette kurset hun begynte på i Buffalo for å bli brannkvinne. I mellomtiden oppfordrer bestefar Camden at Simon skal kjøre dritfort og ikke svinge til siden for politiet. Det er blålys og sirener. Simon er stressa, Ruthie mener de må svinge til siden og tvillingene roper ”police!police!”.

14.14 – Lucy og jenta med plastbuksa knytter bånd. Plutselig blir de obs på en biljakt på tv. Sånn direktesendt fra helikopter. Lucy innser at det er noe kjent med bilen. “En eldre mann, en tenåring og tre barn er i bilen.” Pastor Camden ser også på biljakten. Han får en rynke i pannen.

14.15 – Lucy er så opptatt av biljakten at hun bare legger på når han duden hun er forelska i ringer. Simon er drama queen “as soon as i stop this car, my life is over”. Ruthie bare rister på hodet.

14.17 – Haha!! Pastor Camden har satt seg i en politibil, og har selvfølgelig tatt igjen Simoen. Nå kjører han opp på siden av ham, med “ropert”. Simon går ikke ut av bilen med hodet over hendene – sorry, hendene over hodet, fordi bestefaren ikke gidder.

14.19 – Mrs. Camdens mor er på sykehuset for å sjekke om det er noe galt med hjertet. Ingas tvillingsøster er skikkelig forståelsesfull.

14.20 – Mary prøver å overtale brannsjefen til å la henne bli brannkvinne. Ikke rart han er skeptisk. Mary hadde et forhold med en i brannklassen, og så droppet hun ut. Han disser hoftebuksene hennes og manikyren hennes. Mary ser litt lei seg ut. “I suggest u pick another path and start walking.” sier den übermacho brannduden. Han er ikke digg forresten.

14.23 – Teit 1 og Teit 2 innser at de er brødre, kanskje ikke gjennom blod – men like fullt brødre. Deretter deler de noen kjærlige blikk.

14.24 – Lucy avviser drømmemannen. Men det viser seg at han ikke vil ha henne tilbake, han vil ha tilbake forlovelsesringen, fordi han må ha penger til musikk. Driti ut og tråkka på. Men Lucy er better off, jeg tror seriøst han er homofil. Lucy går med på å ta imot råd fra Ruthie fremover.

14.26 – De er på sykehuset igjen. Ingas tvillingsøster viser seg fra sin beste side. Mrs. Camden lar foreldrene bli igjen på sykehuset, hun sender dem et slengkyss. Foreldrene hennes skværer opp, de skal aldri mer skjule ting for hverandre.

14.28 – “Tomorrow is tomorrow. Today is today. And today I can handle it.” sier bestefaren. For en rørende linje.

14.31 – Alle er venner igjen. Jeg skal spise tacosalat og ta med Kristina, Kim og Elisabeth på Pepsi Max-pause.

Klokken 13.45 er det 7th heaven, den største daytime-suksessen på tv, mener noen. Etter noen samtaler til Nav, litt cv-mekking og diverse praktiske gjøremål skal jeg anmelde serien live. For dere ukjent med 7th heaven, under kommer en liten forklaring av plottet.

I 7th heaven får vi følge den amerikanske prestefamilien “the Camdens”. Den prektige saueflokkens hverdag er skildret på en måte som får den gjennomsnittlige nordmanns hverdag til å fortone seg som et liv i helvetes forværelse. En vanlig episode kan starte med litt kjekling over frokostblandingen, med litt påfølgende søskenkjærlige sure miner. Deretter forstyrres harmonien av ”grove” intriger, for eksempel en gjennomført shoplifting av en smågodtsjokolade utført av en treåring, en glemt morgenbønn, mistanke om alkoholisme grunnet inntak en en øl på kveldstid og lignende. Gjennom episoden kan man observere gjerningsmannens skitne samvittighet utvikle seg mot dyp angst. (Samtidig styrer alle med kjærlighetsproblemer, vennskapsproblemer og dype tanker om livet, ikledd pastellfargede klær fra Gap.) Deretter ordner alt seg med en orgie bestående av snørr, tårer, tilgivelse og forviklinger. Kirsebæret på kransekaka er en moralpreken fra pastor Camden. Serien er noe så sjeldent som både dritirriterende og koselig på en gang.Here we go!

Vær klar for en masse skrivefeil grunnet dårlig touchmetode, en del feilsiterte replikker og noen litt stygge karakteristikker.

13.35 – altså, dette er serien som fikk Elisabet uten h`s attpåklatt-lillesøster til å ringe inn en klage til Tv2. Serien startet på et ugunstig tidspunkt slik at hun bare rakk å se slutten etter skolen, attpåklatten var drittlei av å måtte ta opp favorittserien hver dag. Hun ble ikke tatt veldig seriøst av Tv2, og ringte inn for andre gang med “voksenstemme”. Voksenstemmen var nok ikke veldig troverdig, og Tv2 tok uansett ikke klagen til etteretning fordi det ikke var noen andre som hadde klaget.

13.43 – har blandet med et glass sjokolademelk, sitrer av spenning. (Veeel, veeel.)

13.45 – Hele familien er samlet. Korrigert: Midtskillfamilien. De står i en halvbygd garasje, og det starter med et tårevått gjensyn. Mary er tilbake fra et eller annet! (Jessica Biel – Justin Timberlakes forlovede.)

13.47 – åh, den herlige vignetten får meg til å smile/skjære tenner. Mrs. Camden kommer inn med et brett med melk. Mary har på pannebånd, godt trukket ned over hårfestet. Pastor Camden lurer på hvorfor Mary er tilbake… “Maybe she`s here to tell us she got married? Or maybe they broke up?”

13.48 – Pastor Camden ser tankefullt ut i lufta, og sier “Whats wrong with this picture?” Her ere noe muffens på gang, ja!

13.50 – Unge Ruthie Camden snakker om tilgivelse og college slik voksne mennesker snakker om huslån og pensjon. Scary kid.

13.53 – Mary og den pripne eldste broren snakker om hvorfor Mary er tilbake, bare at hun vil ikke si det. Den lille hurpa. Han er dessverre altfor godt oppdratt til å mase på henne.

13.54 – Robbie (lassaronen med det intense blikket) lurer på hva han skal si til Mary. I kledd typisk nittitallsantrekk, tettstrikket gråaktig genser med forskjellig farge på armer og hette, pluss 501 muligens. Over hele huset går det heftige diskusjoner om hva Mary har gjort.

13.57 – Pastor Camden stikker i kirken for å gjøre ferdig en preken, men ingen bryr seg. Ruthie setter ut pastoren ved å spørre ham om Mary har giftet seg. Har pastor Camden bæsjet på seg? It sure looks like it.

13.58 – en eller annen klyse med litt mye foundation har en samtale med sin middelaldrende husvert. (Ser ut til at klysa er Marys kjæreste)
Klysa (Wilson?): You are the best landlord ever!
Husverten: Thank you. And you are the best “leietaker” ever. And you are a good father/youre gonna be a good father. (Uæsh, har han og Mary fått eller skal ha barn?? – Stay tuned)

14.01 – det ligger en tre år gammel gutt i klysas seng. (Samme klyse som i Ten things I hate about you.) Nå snakker han med pastor Camden. Mary ligger i den uferdige garasjen og Mrs. Camden snekrer.

14.03 – Mary letter på ræva, og har en klein samtale med Robbie i gangen. Ruthie og hun med midtskillen tør fremdeles ikke spørre hva Mary er up to. Alt er unaturlig. Mary er biaaaatch. Hun med midtskillen heter selvfølgelig Lucy. At jeg kunne glemme det!

14.07 – Den irriterende Simon har ring i øret, den lille bølla. Og en skikkelig feil sveis. Sånn blondbleket pannelugg som starter lang baki hodet. Pastor Camden snakker fremdeles om tilgivelse og moralsk integritet. På en så komplisert måte at jeg ikke klarer å sitere. Aha, de snakker om “den fortapte sønn”, bare at den fortapte sønnen er Mary.  Ikke rart episodene er lange!

14.10 – Mary skal sove på foreldrenes rom på en luftmadrass. Marerittscenario. Mary er fornærmet fordi pastor Camden har ringt Wilson (klysa). Det er dårlig stemning på soverommet.

14.11 – Den uferdige garasjen er nå en hybel, en hybel til Mary visstnok. Ruthie, den irriterende Simon og den irriterende eldstebroren synes det er dårlig at Mary skal få hybelen. Nå ser det ut som at noen av dem skal døgne i hybelen (som er tilknyttet huset).

14.13 – Det spisser seg! Lucy møter på Robbie i døra. Det er en uke siden de gjorde det slutt, og Robbie har leppestift klint utover hele trynet. Lucy blir sint og spør om hun betyr noe for ham, og han mener at de liksom ikke har deitet. Lucy tramper ut, lurer på hvorfor i helvete Mary er kommet hjem. To minutter senere har fremdeles Robbie leppestift smurt all over, jeg tror han er litt tilfreds. Mary flørter litt med ham og har et “trutmunnøyeblikk”.

14.16 – Den irriterende eldstebroren siterer Shakespeare eller lignende. Det høres mæd teit ut. Ruthie løper ut av hybelen når Mrs. Camden kommer. For Mrs. Camden er kjempesint fordi de okkuperer hybelen. Nå er Mrs. C ennå mer sint, “ungene okkuperer hybelen! De har ingen respekt!”. Dette er serious stuff.

14.19 – Det store spørsmålet morgenen etter: Hvem eier leppestiften som er klint utover Robbies fjes? (var klint utover – nå bare noen rester igjen.) Mary spør om han er forelsket. Enda et trutmunnøyeblikk, etterfulgt av at hun tankefullt lukker øynene litt for lenge. Venter på at hun skal slenge på håret.

14.22 – Juicy Line “I knew from the moment i saw her…” Robbie snakker om leppestiftjenta. Mary reagerer på at de bare har kjent hverandre en uke.

14.24 – Ruthie, Simon, Lucy og den irriterende eldstebroren står på rad og rekke med en skittentøyskurv hver strakt foran seg. De får lov å streike på hybelen, men da får de kun låne dassen i hovedhuset. Ikkeno dusj, tv, telefon eller noen goder på dem. Mrs. Camden er sinna.

14.26 – Kjedelig preken av pastoren foran en samlet menighet. Igjen snakk om tilgivelse,  syndere, ikke-syndere, godhet og selvrettferdighet. Den eldste broren synes faren dømmer Mary i prekenen. Sinner i kok.

14.28 – Mary gir pastoren en klem. Hun har på seg en stygg beige drakt. Skikkelig kjerringuniform. 

14.30 – Robbie har en kjæreste som går i kirken med plastbukser i sølvrosa. Nå kliner de i gangen. Og hun virker litt ond. Altså, 7th heavens-definisjon av ond. Egentlig bare normale folk på en god dag.

14.31 – Det var det fra 7th heaven i dag! Det tar virkelig på å anmelde live.

so dearest & i spent a simple saturday afternoon together – driving in the heavy rain, followed by lunch @ ikea, followed by more driving.

dearest insists to bring me to a new place for ice cream. he would only say it’s far but refused to tell me where it is. we ended up in this place called 10 raeburn park. in case you are wondering, this is NOT a park (not the likes of labrador, east coast etc), this is a school with not a single soul around at 5pm on saturday.

after driving around the campus and failing to locate the ice cream shop, dearest drove out of the carpark (10 min grace period) and pulled over along the road outside and winded down the window.

me: what are you doing?
him: *looks at me* why, you think i am proposing to you ah?

*faint*
yea… it’s on my wish-list for 2009 but i’m not that desperate ok! i dun think abt it 24/7!
wahahahaha…

we managed to find the shop (seventh heaven) and hesitated before going in (it was empty!). we ordered chocolate & whiskey, lychee martini and green tea. the chocolate & whiskey was so-so. i hate the smell of whiskey usually but i couldn’t actually taste the whiskey in the ice-cream. couldn’t taste the alcohol in lychee martini either but it was quite good – i’ll say, the best of the 3. the green tea was quite special – there are tea leaves in the ice cream, gives a different texture to it. 3 small scoops (yea, the portion wasn’t that huge) set us back by $16… too expensive to our liking. back to udders anytime!

but thank you dearest, for researching and bringing me to new places for interesting makan! the next time, just skip the bit about proposing ok…

PS. i wanted to hyperlink my post about udders above but then i realized i’ve never blogged about it before! how can i?!? it’s the favorite ice cream place… another day… i’ll write about it another day… now, i’ll go back to sleep and maybe dream and drool of the tiramisu & maoshanwang from udders…