Som mange andre i Bloggebyen, så har jeg kommet over bloggen til Bare en mann. En naken og ærlig blogg om å være underveis i livet, slik vi alle er på hver vår måte. Han skriver om tapt og funnet kjærlighet fra en manns perspektiv – skjønt det han skriver kunne vært skrevet av meg selv – kvinne som jeg er. Han stiller spørsmål ved de store temaene mange av oss er opptatt av – Hva gikk galt? – Hvor går grensene? – Hva er utroskap? – Hva er egentlig kjærlighet? – Hva bruker vi livene våre til å vente på?

Jeg ler og gråter. Mer enn en gang har jeg tenkt at ikke orker å lese mer. Det er for smertefullt – jeg blir alvorlig og nedstemt. Den tvinger frem avgjørelser jeg ikke ønsker å forholde meg til – det er uendelig mye lettere å la være.

Men jeg blir også fylt av håp. Den vekker sterke lengsler jeg ikke har turd å tilkjennegi på lenge. Så er jeg ikke avflatet allikevel…

Dypt inne i Hemmeligheten finnes det liv, lidenskap og et fortsatt ønske om å gi og motta kjærlighet.

Det er vondt å lese – men for godt til å la være.

Jeg har visst det lenge, men hvorfor ikke dele hemmeligheten med flere?   Ta en kikk på deg selv i speilet neste gang du har hatt sex og du vil se en blussende, smilende og yngre utgave av deg selv. Garantert!

Dette sier bladet KK:   Ha sex 200 ganger i året
- Seksuell aktivitet ser ut til å ha en foryngende effekt på kroppen. Har du mer enn 200 orgasmer i året kan du redusere den fysiologiske alderen med seks år, sier kardiolog Mehmet Oz ved Columbia University. Har har forsket på sammenhengen mellom sex og helse, og peker på at onani i akkurat denne sammenhengen er nesten like bra for helsa som sex med en partner.

Enda flere grunner til å ha sex: 

At sex er sunt, har vi visst lenge. Det forbrenner kalorier (de lærde strides riktignok om hvor mye, men du skal etter sigende kunne kvitte deg med 300 kalorier hvis du har «aktiv» sex i en halvtime), hjelper mot smerte og får deg til å slappe av. Men sex har også andre helsefordeler, både fysisk og mentalt. Her er noen av dem:

Det roer nervene
Skal du holde en tale eller presentere noe viktig for jobbkolleger, vil du antakelig ha bedre kontroll over nervene hvis du har sex først. Det hevder den britiske psykologen Stuart Brody etter å ha fått 24 kvinner og 22 menn til å føre sexdagbok i to uker. Deretter gikk alle gjennom en test, der de blant annet måtte snakke offentlig, skriver New Scientist. De som hadde hatt samleie senest en uke før, var minst stresset. Andre former for sex, som masturbasjon, hjalp derimot ikke.

Det senker kolesterolet
Regelmessig sex kan senke kroppens totale kolesterolnivå, samtidig som det også øker forekomsten av «bra» kolesterol, skriver iVillage.

Det holder dere sammen
Når du har sex eller koser med kjæresten, frigjøres hormonet oxytocin i hjernen. Dette hormonet kalles gjerne for «kjærlighetshormonet». Det øker lysten, slik at regelmessig sex faktisk kan føre til at dere har enda mer sex.

Det holder deg ung
- Regelmessig sex får deg til å føle deg yngre, ettersom du blir mer avslappet og tilfredsstilt og mindre stresset, sier androlog Kevan Wylie til den australske avisen The Age. Det finnes studier som mener å kunne konkludere med at det å ha sex tre ganger i uka får deg til å se ti år yngre ut. For menn er det også store fordeler forbundet med å ha regelmessig sex – det minsker sjansen for prostatakreft, og nyere studier viser at middelaldrende menn som har sex to ganger i uka, minsker sjansen for å dø unge med 50% i forhold til menn som får utløsning en gang i måneden eller sjeldnere.

Det øker selvtilliten
Sex setter fart på de fantastiske endorfinene, som hjelper mot så mangt.
- Endorfiner er kroppens naturlige opiater. En god omgang elskov får deg til å føle deg fornøyd og vel. Det kan faktisk få deg til å bli mer positivt innstilt til deg selv, partneren din og livet ditt, sier forfatteren Candida Royalle til britiske iVillage.

Så hvorfor vente til FREDDAN?  Sett i gang folkens…..! 

Tenk i mårra har jeg vært gift i ti år!
Etter alt det slitsomme negativt lada stuffet som jeg har pøst ut de siste dagene, må jeg kanskje komme med noe positivt nå?

Har sikkert nevnt det før, hvis noen har studert nøye, men må nevne igjen noe Jan Ivar sa for ti år siden i dag, da vi var til samtale før bryllupet liksom. Dere kommer til å forelske dere i andre. Det var litt rart syntes vi vel, å nevne dette i en sånn sammenheng, men det er litt godt å se tilbake på. For selv om vi kanskje ikke akkurat har forelska oss i andre mennesker (jaffal har vel ikke du det, mannen??!!hehe), så er det jo lett å bli betatt. Jeg er i alle fall et slikt menneske som blir betatt i hytt og pine. Og når pastoren sier at det er sånn, så er det jo greit??!

Da han sa det, sa han også at cluet er jo bare åssen en takler det når det evt skjer. Da er det harde valg å ta, regner jeg med. Har hørt om flere som har forelska seg i andre jeg. Og de har rota seg litt uti det, for de har holdt det for seg selv til det allerede har gnagd seg godt inn i følelseslivet. Og da er det garantert vanskelig å komme seg forbi… Noen mennesker går garantert altfor langt også. Det snakkes vel ikke om utroskap for ingenting. Men da føler jeg kanskje at de aldri sier noe. Hvis de ikke blir ferska liksom. (ja, dette var jo VELDIG positivt Siri)

Jeg nevner det bare fordi jeg vil si at dersom man er åpen om alt, og deler alt med mannen, så kan det faktisk være litt gjødsel for forholdet det Så kan man heller bruke de lystige følelsene til noe bra…hehe. For man kan få selvtillit mange plasser! Det er bare å vende alt til noe som gagner, og med åpenhet og ærlighet, så tror jeg man kan nå nye høyder når som helst jeg!! Hadde jo vært skikkelig trist dersom jeg f.eks sa at vi hadde nådd toppen nå… Håper jo jeg kan blogge om 20 år også

Livet går opp og ned. Sånn er det jo. Vi opplever ting hver dag. Noe setter seg fast. Når det skjer noe trist, så merker jeg at man rett rundt svingen som regel opplever noe fint. Det er bare å bite seg fast. Som den fortellinga med fotsporene. Man tror man er aleine når det røyner på, men når en ser seg tilbake, så ser en at det er de tidene en blir bært på en helt spesiell måte.

To unge mennesker som gifter seg og flytter til Trondheim. Uten noe nettverk der oppe. Den ene studerer, mens den andre ruger. Så kommer ungene. Mannen studerer fortsatt. Vi flytter hjem igjen. Plutselig i dag sitter vi med drømmehjemmet, syvseteren, gode jobber, og fortsatt hverandre… Hva om noe hadde skjedd annerledes? Hadde vi vært her i dag da? Nei, vi ønsker jo ikke at noe skal være annerledes NÅ. Underveis kanskje. Men i dag ser vi kanskje tilbake og skjønner at veien måtte gå slik?

Hadde man hele tiden visst hva framtida hadde å tilby, så tror jeg ikke man hadde turt noe som helst jeg. For det skjer kjipe ting hele tida. Alle har negative sider. Ja ja ja. Det skjer jo gode morsomme deilige ting hele tida også da. Og alle (de fleste…??) har jo positive sider også!! Så det er bare å ta dagen som den kommer! Man vet aldri hva morgendagen vil bringe:)

Gårsdagen er forbi
Morgendagen har ingen sett
Men i dag hjelper Herren

Nei, altså, det er liksom fortsatt litt sykt at vi har vært gift i ti år altså. For det første så føles det som om vi ALLTID har vært gift…for det andre så skjønner jeg ikke at vi har vært gift SÅ lenge. Skjønne den som skjønne vil! Ville bare ha sagt at for ti år siden så pøsregna det omtrent hele natta. Og det blåste og suste, og opptimismen var på topp…. MEN det ble nå oppholds til slutt da

Nå er det to dager til jubileumet. Jeg tror ikke akkurat det blir noen stor feiring, selv om det kanskje burde vært det. For i dag så er det jo minst like mange forhold som oppløses som de som stiftes og holdes varme. Husker en som sa han ikke feira bursdagene, for de kom jo diltende uansett, mens bryllupsdagene – DE feiret han, for det er jo jammen meg ikke sikkert at en kan feire igjen neste år.

Til tross for skilsmissestatistikken, så kjenner jeg ikke mange skilte folk. Ikke det at det var noe å skryte av altså, men det er bare et faktum. I dag snakkes det jo om helt andre merkelige samlivsformer som jeg ikke skal gå inn på, så skilsmisser er liksom blitt helt fullstendig legitimt det jaffal. Men det er jo trist. Og det er ikke riktig selv om samfunnet ser ut til å mene det. Jeg kunne aldri ha skilt meg. Selv om jeg har tenkt tanken mange ganger. Heldigvis stopper det et sted der med tankene…

Lurer på om det er ektepar som har det rosenrødt hele ekteskapet?

Nei, feiringa har jo egentlig allerede funnet sted den. I New York og på Miami beach. Ikke det at det var så mye feiring det heller da… I alle fall ikke sånn som jeg ser for meg at feiring skal være. Det skulle sikkert være mer sånn å feire og prissette hverandre på en måte. Ha sex på Miami beach og sånn. Piknikke i Central park og sånn. Men det ble det jo IKKE noe av jaffal. For når en lever sånn sammen i flere år, så kjenner en hverandre såpass at man nesten ikke trenger å snakke sammen en gang! Joda, man kan jo snakke om vær og vind, diskutere samfunnsspørsmål og lignende….Men det gjør ikke vi. Når vi er ute og spiser f.eks så sitter vi vel mest og glor og ser på andre folk.

Skulle gjerne vært mer snakksalig jeg altså, men det er jo ikke så lett heller. Har en kamerat som snakker i vei om alt mulig uinteressant. Det kan jo være greit å ha den egenskapen av og til. (Jaffal hvis en vet når en skal snakke og når en burde ikke) Jeg vil jo helst snakke om dype ting jeg. Personlige dype intime ting. Men det er jo ikke alltid det passer seg heller. Men akkurat i ekteskapet burde jo det være god plass til det… Likevel ser det ut til å utebli… (selvfølgelig alt med unntak) Når den ene er en stor berg og dal bane med tanke på humør, følelser, tanker, og den andre er en vei i Danmark liksom (veiene i danmark går jo bare rett fram, uten svinger eller bakker de..) så klaffer det jo ikke akkurat hundre prosent

Men dette er vi jo helt klar over. Etter ti år, så skjønner man at det er sånn landet ligger. Man jobber og strever ikke sånn med det på samme måte. Man blir ikke frustrert og kranglete lenger. Man har forhåpentligvis blitt kjent med hverandre

Ørkengangen som ble nevnt i forrige innlegg, er forbi for lengst. Ville bare nevne den nettopp av den grunn. Den er over. Det er en ny tid nå. Minsten er snart 5 år, og jeg skal ikke si at hun ikke trenger mamman sin lenger, men hun gjør jo ikke det heller på en måte. Vanligvis – når det ikke er ferie, så går hun i barnehagen hver dag, og stortrives. Og det stortrives jeg også med!! Det er rart men herlig at ungene er blitt så store. Jeg husker da de var små, og jeg tenkte hva i heian skal jeg gjøre med dem når de blir store?? Nå er det BARE deilig faktisk. Husker også jeg tenkte at jeg bare måtte få unger hele tida, så kunne jeg få kontantstøtte og sånn. Jeg har jo tross alt ikke noen utdannelse å falle tilbake på.

Kan jo kanskje angre på at jeg ikke utdannet meg til noe stort og flott. Men fakta talt så gjør jeg ikke det altså. Da jeg var liten drømte jeg om å få meg mann og barn. Og det har jeg fått. Hadde jeg hatt en utdannelse, måtte jeg nok ha jobbet, og bare hatt kanksje ett år hjemme med jentene da de var små. Jeg ville ikke byttet ut ørkentida mi altså!! Men det er en helt annen ting at NÅ er tida inne for noe annet. Og sånn skal det vel være. Det ville jo vært svært unaturlig at livet skulle være “flatt”.

to be continued

Dette er sikkert en oppladning til vårt ti-årsjubileum! Hvis det fortsetter i mårra og så videre jaffal
Det er litt sykt å tenke på at det er snart ti år siden vi gifta oss… Jaffal når en ser på mennesker rundtomkring som er like “store” som vi var på den tida… Men rart med det – da følte jeg meg kjempevoksen jeg altså!! Mye større enn det jeg føler meg nå… That makes me think…

Hvor smart er det egentlig å gifte seg så tidlig? Med det mener jeg ikke i forhold til når en treffer hverandre altså. Men i så ung alder. Jo, det er jo sånn da at hvis en først finner en, så kan en jo like godt gifte seg!! Da slipper en alle de evt sammenligningene også faktisk. Ja, for jeg regner med de fleste 19-20 åringer ikke har flere ekteskap bak seg. Jaffal ikke i våre dager. Jeg som er så himla sjalu hadde nok jaffal ikke orka å være sammen med en som hadde “hundre” fra før i systemet. Hadde jo ALDRI blitt sikker på meg selv da!! (det må nevnes at det dog tar noen år før sånne som meg (les: jeg) blir sikker på seg selv uansett da….) Dessuten er jeg imot samboerskap…

Vet en egentlig hva man vil når man bare så vidt har sluttet videregående skole? Ja, man tror jo absolutt det jaffal!! Men man finner vel ut senere at man KUNNE valgt annerledes… (dette turned out to be litt trist jo?!) (Men det kommer sikkert en god positiv konklusjon til slutt….) Erfarer jo det at dersom man har mange valgmuligheter så blir det jo bare no kjoss. (les:feriehus i Orlando…) Da er det kanskje bedre å bare hoppe på det første og beste!?

Noen ganger så kan andre mennesker oppfatte andre mennesker som veldig annerledes enn disse menneskene egentlig føler seg. Det er derfor jeg hadde tenkt å skrive litt om åssen det har vært de siste ti årene. For noen ganger så tror man kanskje at det bare er en selv i hele verden som kan tenke/føle diverse ting. Så nå kan du jaffal få se hvor skrudde tanker og følelser jeg blant annet har dealt with…(selv om ALT er vel ikke bra å dele…..hehe)

Regner med at de første årene i et ekteskap er de mest turbulente. Det er da en lærer seg hvordan ektefellen EGENTLIG er. Og hvordan en skal takle det. I alle fall føles det slik når jeg tenker tilbake. Mange mange ganger angret jeg på at jeg gifta meg. (jada, han vet det, og ja han vet at jeg ikke gjør det lenger altså) Tenk hvis jeg heller hadde studert? Tenk hvis… Sånn kan man jo tenke når som helst om hva som helst. Men noen ganger tror jeg at tankene kan spinnes opp i sånt et nett at man tror løsningen blir så starte fresh. Jeg har mange ganger tenkt på det jeg jaffal. Og de gangene var vel kanskje årsaken helst at jeg ikke hadde nok tro på meg selv.

Sjalusi – kanskje egentlig bare et resultat av at en ikke føler seg god nok selv. At en er for opptatt med hva andre måtte føle og tenke om en.
Lousy sexliv – enda et tegn på dårlig selvtillit. For man har det nok ikke gøy hvis man ikke tror at en selv er god nok. Og hvis man ikke tør si hva man vil, så kan man nok vente forever på at mannen skal finne det ut…
Dårlig mor – å se andre fikse morsrollen så mye bedre (tror en) kan ta knekken på hvem som helst. Husker jeg bare hadde lyst til å dø faktisk. Men jeg tror kanskje det var fordi jeg ikke hadde noe liv på en måte. Alle impulsene mine ble hentet fra innsiden av hjemmet vårt. Ikke mye å skrive om mao…

Joda, det var lyse tider også altså Men alle opplever jo glansperioder, og det er ikke de som er til bekymring!! Det som redda meg en stund var det at jeg fikk komme ut om kveldene. Det ble liksom “jobben” min det. Jeg var konfirmantleder, cellegruppeleder, juniorleder, korleder… Da fikk jeg endelig nye impulser. Det sier seg jo litt selv at å gå hjemme med småttisene og ikke drive med NOE fører til litt ørkengang! Men det er ikke så lett å se det når en er der midt i Sahara. Og det fikk jaffal meg til å ville gi opp mange ganger. Det er godt å være ute

Må nesten bare stoppe nå, sånn at jeg har noe å skrive om de neste dagene også!!

Det er interessant å følge debatter som har med utroskap å gjøre. Ikke bare fordi jeg selv har levd i en slags risikosone hva det å være utro gjelder. Men, også fordi jeg etter å ha levd i noen år, mener å ha sett flere eksempler på at utroskap ikke nødvendigvis henger sammen med mangel på kjærlighet. Jeg tenker ikke bare på kjærlighet til den ene partneren, men også kjærligheten til det livet man har bygget opp sammen både hva barn, øvrig familie, et hjem osv angår.

Det er mange former for kjærlighet.

Jeg synes mange i denne debatten altfor lett og med den moralske fingeren høyt hevet, antyder at det å bli værende i et forhold med seksuelle “mangler” – og heller være utro, tyder på feighet.  At det betyr at man ikke tør å møte problemene sine – at man ikke er ærlig mot seg selv og partneren.

Jeg mener det like ofte er det motsatte. At det å bli kan kreve betydelig mengder livsmot og mye, mye mer.

Sex er en viktig del av livet også for mange kvinner. Kanskje er det slik at kåthet er en av de mest egoistiske følelsene et menneske kan ha. Og kanskje er kåthet den følelsen som er mest forbundet med skam. Men, skal man skamme seg over å være kåt? Skal man måtte gi avkall på den siden ved seg selv – for å bevare alt det man elsker? Hvem blir man da?

Er man bare feig og et moralsk vrak om man tillater seg å søke små og stjålne øyeblikk med en liksinnet? Moralsk vrak fordi man trenger å kjenne seg levende, begjære og bli begjært? Feig OG et moralsk vrak, fordi man samtidig velger å bli og bevare?

Det finnes mange former for kjærlighet… Og mange grunner til å bli.

Jeg kjenner dessverre ikke fasiten.

I løpet av en dag så snakker en antakeligvis med flere mennesker. I løpet av en uke har man forhåpentligvis snakket med en del mennesker. I løpet av en måned må vel de aller fleste ha snakket med en hau av folk?

Men hva har man egentlig sagt? Og viktigere kanskje – hva har man egentlig hørt?

Noen kommentarer man får brenner seg fast på netthinnen, og blir liggende der i det man tror er forever. Antakelig glemmer man det igjen en annen gang noe nytt brennes fast der, men det er sikkert litt individuelt. Kan jeg kalle deg baggypants?  En snill konsti kommentar som sitter på min hjerne. Og den tolket jeg utelukkende positivt altså, bare for å ha sagt det også. En annen kommentar som er blitt uttrykt i mitt nærvær – og bare mitt nærvær, sagt med henhold til kryp som mange ganger suger blod; f.eks mygg: jeg ser ikke så juicy ut  Hvordan skal jeg tolke den? Du ser ikke juicy ut nei, men det gjør jeg kanskje?? Jeg kan jo velge å drite i hele greia, ikke sant, men sånn er jo ikke jeg nei! Ja da, kall meg feit! Er min respons til den altså.

Men slike kommentarer og uttalelser er jo EGENTLIG ikke viktige i det hele tatt da. Det betyr jo egentlig ikke så mye for selve livet (selv om jeg sliter litt med tanke på kiloer og slikt for tida da. Ikke bli sinna på meg, for det måles jo bare ut fra det man trodde var sin egen norm…) (og det må bare nevnes at det kom flere slike kommentarer om at jeg er feit den dagen!!! fysj) (nok om det ja) Oppførselen til forskjellige mennesker skal vel på en måte bety mer enn ordene som kommer ut av munnen deres. Sier du du elsker meg, men aldri ser på meg, så tror jeg deg jo ikke f.eks. Så det må jammen meg tolkes det også… masse tolkninger ute og går tenker jeg meg. Og det er jo INGEN garanti for at man tolker det rett…

Så har man jo den type mennesker som sier rett ut hva de mener og synes også da. De er jo enkle å tolke sånt sett. Og enkelte oppførsler er jo også rimelig enkle å fatte. Sånn er det jo selvfølgelig. Men det finnes også mennesker som ikke sier det de mener, de skjuler det i noe som må tolkes rett. Jeg er jo selvfølgelig et slikt menneske. Ellers hadde jeg vel ikke kommet på at det finnes en gang…!! Jeg sier halve ting, så er det opp til omgivelsene å finne ut hva jeg egentlig mener. Og det er jammen meg slitsomt! For stort sett så skjønner de jo ingenting! Hehe…. Men jeg klarer heller ikke å bare si hva jeg mener faktisk.

Men vettu, så synes jeg jo at alle burde skjønne hva jeg mener også da, ikke sant? Og det syns sikkert alle andre som evt måtte likne på meg i akkurat dette tilfellet også. Så det er jo ikke rart at enkelte kan slite da… Men det er kanskje selve spenningen i relasjonene? Who knows…

Mange ganger så oppfører vi oss litt merkelig. Det vil si – oftest så oppfører vi oss kanskje litt merkelig. Hvis man kunne være utenfor verden og se på livene våre. Det er så mange ting vi ønsker å oppnå. Så mye vi egentlig ønsker av oss selv og av menneskene rundt oss. Men så har vi ikke mot til å fortelle det. I alle fall ikke hele sannheten. I alle fall ikke AKKURAT hva vi EGENTLIG skulle ønske av andre.

Men vi kan GJERNE hinte litt!! Lage sammensurier av tanker ord og gjerninger som så skal få de andre til å fatte hva vi egentlig vil. For hvis vi sier det rett ut, så føles det litt som om de gjør det bare fordi vi sa det…. Som for eksempel julegaver. Det er en ting man ønsker seg kjempemasse av kjæresten sin. Men man kan jo ikke si hva det er, for da kjøper han det jo bare fordi du sa det. Løsningen, den lure løsningen er å hinte uten å si det. Egentlig uten og hinte også. MEN på julaften sitter du der jo uten DEN gaven, for han skjønner det jo ikke uansett.

Kanskje et dårlig eksempel, for det har jo tross alt ikke SÅ mye å si i den virkelige verden hva man får til jul. Men det kan jo ha masse å si hvordan kommunikasjonen i et parforhold er sånn generelt. Var på par i hjerter her om dagen, og der snakket de om sex. (små rips kan få lov til å slutte å lese nå!!!! hihi. (Tulla altså)) Og hvordan sexlivet i et parforhold ikke fungerer noe greit uten kommunikasjon. Kanskje èn tror at sexlivet deres er SUPERT mens partneren stort sett føler seg som en madrass. Det er jo ikke bra. Skulle tro at det var enkelt å bare snakke om det. Men det er det stort sett ikke.

Kanskje for noen da. Men det viser seg jo at mange par ikke er så flinke til å snakke om alt. Hemninger. Uansett hva det i livet gjelder, så hadde det jo vært GREAT å ikke ha så himla store og mange hemninger. Ikke det at jeg tror verden hadde vært et bedre sted dersom alle slapp hemningene sine!! Men ovenfor sin mann eller sin kone er jeg overbevist om at hemninger er et utelukkende negativt ord.

Hva hindrer meg i å si det jeg egentlig mener? For det første skulle jeg jo selvfølgelig ønske at jeg aldri trengte det pga at Eivind alltid skjønte det bare. Men han er jo definitivt ikke en tankeleser. Og de aller fleste i denne verden faller vel i den kategorien. Ikke-tankeleser. Husk på det du som eventuelt ikke er i et forhold ennå! Secondly så tror jeg at det ligger et eller annet i meg som jeg akkurat nå kaller avvisningsfrykt i mangel på noe bedre ord. Hvis jeg sier hva jeg virkelig mener, vil ikke folk tro jeg er weird og skrudd da? Hvis jeg sier til Eivind hva jeg egentlig ønsker, vil han se på meg som kravstor og urimelig da? Hvis jeg sier sannheten om ting, vil da folk like meg? Sikkert lurt å holde seg inne med så mange som mulig. Være så rund som mulig i alle samfunnsspørsmål, ikke havne på dårlig fot med noen osv. Neppe.

Jeg vet det jo selv, og du vet det jo også. Ærlighet varer lengst. Sannheten kommer alltid fram. Man vil da vel ikke være et blad som fyker hit og dit bestemt av hvordan de andre setter vinden! Speak up! Dog er det vanskelig. Må garantert jobbes med resten av livet. Men kanskje det gjør sitt for både det ene og det andre. Sikkert verd å jobbe med Hørtes sikkert utrolig overbevisende ut….hehe.

Det er i år ti år siden vi var russ. (olding…..) På videregående var det to mennesker som jeg beit meg veldig merke i. Som jeg ikke egentlig kjente før jeg kom dit. Det var to stykken som alltid var (det virket jaffal sånn) ærlige. De sa hva de mente. Selv om det gikk litt mot røkka og sånn av og til. Men de ble ikke utstøtt av den grunn altså. De fikk respekt. Speak up. Vær ærlig mot deg selv og du vil få et fantastisk sexliv! Hahahaha. Deilig punchline. Men jeg er overbevist om at du vil få et godt liv jaffal!