Tilhengerne av offentlige skattelister påstår at åpenhet gir mindre mulighet for skatteunndragelse. Hensikten til myndighetene er altså at publikum skal fungere som angivere overfor skattetetaten. Vi trenger ikke et angiversystem slik som kommunistland er kjent for. Myndighetenes skattekontroller og revisorenes arbeid burde holde rikelig. Skattemyndighetene kan ikke dokumentere at tipsmengden øker etter offentliggjøring av skattelistene og dermed begrunne den påståtte effekten mot skatteunndragelse.

Tallene i skattelistene viser heller ikke virkelige inntekter og er derfor dårlig egnet for tips til skattemyndighetene om skatteunndragelse. Skal skattelistene bidra til at noen tipser om skatteunndragelser må i det minste faktisk inntekt og faktisk formue oppgis.

Man kan undres på hvor mye media tjener på at skattelister offentliggjøres. Kanskje det er viktigste grunn til at de fortsatt er offentlige?

Skatteytere må slippe at informasjon om private forhold legges ut til allmenn beskuelse. Skattebetaling er uløselig knyttet til inntekt og dermed den enkeltes privatliv. Retten til skjermet privatliv er faktisk en del av menneskerettighetene. Vi skal være fri fra at folk rundt oss driver sosialpornografisk krafsing innenfor den private sfære. Hva den enkelte betaler i skatt er en sak mellom skattebetaler og myndighetene og er ikke noe utenforstående har noe med.

Enda verre blir det når kriminelle bruker skattelistene til utvelging av utpressingsofre. Da bidrar skattemyndighetene til kriminell aktivitet og forringer skattebetalernes rettsikkerhet. En artikkel i VG 26. oktober 2009 omtaler utpressing basert på skattelister.

I følge Aftenposten 27.12.2009 har Politidirektoratet i et brev til Justisdepartementet gitt eksempler fra to politidistrikter der det hevdes å være sammenheng mellom straffbare handlinger og opplysninger fra skattelistene. Da forsikret Finansdepartementet at nåværende praksis vil bli nøye vurdert og varsle at reglene kan bli endret. Statsminister Stoltenberg har hittil forsvart ordningen. Gjenstår bare sosialistenes skuespillpregede omlegging fremfor å innrømme enda en tabbe?

Jeg er imot all slags formueskatt av prinsipp. Formueskatt er motivert ut fra kun en grunn: misunnelse. Tilsyneslatende er det rikfolk som skal rammes. Etter min mening har formuebeskatning så negativ virkning på samfunnsøkonomien at den bør unngås. Rikfolk kan faktisk beskattes på annen måte. Vi har nok med rare distriktspolitiske subsidier som skal pelle fra hverandre markedsmekanismen om vi ikke skal ha Kristins tantelov også.

Formueskatt er dobbeltbeskatning, gir for lite forutsigbarhet og følger ikke prinsippet om beskatning etter evne. Formueskatt bidrar til å øke bokostnadene og indirekte til å forskyve balansen mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet slik at omsatt volum blir mindre. Det vil si at befolkningen får et mindre boligtilbud enn balansen mellom tilbud og etterspørsel normalt ville tilsi.

De som leier ut bolig, kan ta inn formueskatt i økt leie. I så fall rammes ikke bare de med kostbare boliger, men også de som sosialistene lovet å begrense beskatningen for. Samme påstand kommer i en artikkel i VG 14.10.  Sosialistene lovet også mindre boligskatt, men staten tar inn en milliard kroner ekstra på denne formueskatten. I bakvendtland kan visst alt gå an.

Alle trenger bolig. Her følger regjeringen bakvendtprinsippet: sørger indirekte for at boligtilbudet blir mindre i stedet for å stimulere tilførsel til markedet slik at alle kan skaffe seg boliger til overkommelige priser.

Når en ultrarød sosialistregjering er villig til å legge markedspriser til grunn for beskatning, bør alarmklokkene ringe med dobbelt volum. Her sikler altså gribbene og statens lakeier etter muligheten til å flå folk flest grundig på sikt. Til å begynne med vil få merke stor forskjell, men regjeringen har her skaffet seg et utall muligheter til å øke formuesskatten gradvis senere.  Og med et markedsbasert verdifastsettelsessystem, vil enhver slik senere justering ramme flere og flere. Dette er bare begynnelsen.

Jeg blir bare mer og mer irritert av alt og alle! Ja jeg tenkter å stemme FrP på grunn av at jeg er ENIG i mye av politikken deres, hva i all vide verden er det som er så galt i det?! Nå er jeg plutselig dum og ikke vet mitt eget beste. Vel, jeg lar meg i allefall ikke tråkke på og kjøpes av de andre partiene. Det er jeg ene og alene har bestemt meg for at FrP er det beste valget for meg, i år i alle fall. Så la oss nå se på politikken deres:

ASYL- OG INNVANDRINGSPOLITIKK

“Fremskrittspartiet er opptatt av at alle borgere i Norge skal oppleve et fritt og åpent samfunn. Likeledes er FrP opptatt av at ingen skal forskjellsbehandles på bakgrunn av hudfarge, religionstilhørighet eller etnisk bakgrunn. For å få dette til er det viktig at innvandrings- og integreringspolitikken fungerer godt. Alle skal ta del i samfunnet, ha like rettigheter og like plikter. FrP mener dagens innvandrings- og integreringspolitikk er naiv og snillistisk. Ved å ta imot flere enn vi klarer å integrere, vil utfordringene vi ser i dag bare forsterkes i årene som kommer. Alt for mange av dem som har fått opphold i Norge, står utenfor arbeids- og boligmarkedet. FrP mener at mye av årsaken skyldes lite vellykket innvandrings- og integreringspolitikk.

Selv om den rødgrønne regjeringen prøver å skape et inntrykk av at den er restriktiv og opptatt av integrering, er faktum det motsatte. Antall asylsøkere ble mer enn doblet fra 2007 til 2008, til over 14.000 personer. Norge er ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) det landet i verden som har størst asylvekst. Norge tok i 2008 til sammenlikning imot fire ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen. I tillegg har antallet familiegjenforeninger økt med 50 prosent under regjeringens tid. I første kvartal 2009 kom det 63 prosent flere asylsøkere til Norge enn i samme periode ifjor.”

BILPOLITIKK

“Norge er et langstrakt land hvor de fleste benytter biltransport, både i næringsliv og i det private. Mange er totalt avhengige av å bruke bil for å få hverdagen til å gå rundt, enten det er i næringsøyemed, komme seg på jobb eller å kjøre barna til og fra fotballtrening. Dagens bilpolitikk er preget av at bilistene påføres stadig flere og høyere avgifter uten å få særlig mye igjen. Bilen har vært statens melkeku i mange år. Til tross for stadige løfter fra regjeringen om at bilistene skal få både bane og vei for pengene, skjer det svært lite.

I 2009 vil bilistene bidra med 50 milliarder kroner i ulike bilavgifter. I tillegg kreves det 6 milliarder i bompenger hvert år. Gjennom den rødgrønne regjeringens tid har bompengeinntektene økt med 30 prosent. Bare 17 milliarder kroner av disse avgiftene er foreslått brukt på riksveiene. Fremskrittspartiet mener det er helt urimelig at bilistene belastes med langt mer i avgifter enn det som faktisk tilbakeføres veinettet.

Den rødgrønne regjeringen må snart erkjenne og forstå at Norge er et langstrakt land, hvor bilbruk er en viktig del av infrastrukturen. Engangsavgiften ved kjøp av ny bil, årsavgiften, omregistreringsavgiften og avgifter på drivstoff skal reduseres, ikke økes. En kombinasjon av økt vrakpant og avgiftslettelser på nye biler er nøkkelen til bedre trafikksikkerhet. Nyere biler er også langt mer miljøvennlige – noe som igjen vil føre til at utslippene går ned.”

ELDREPOLITIKK

“Fremskrittspartiet tar den kommende eldrebølgen på alvor. I 2006 la Fremskrittspartiet frem et omfattende forslag (dok 8:83) om å skape en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner. I fremtiden vil det komme store behov innenfor pleie og omsorg, samtidig som en større andel av befolkningen vil ha krav på pensjonsutbetalinger.

FrP mener det er et offentlig ansvar å sikre at det finnes gode omsorgsog pleietilbud for eldre mennesker. Dette tilbudet skal ikke begrenses av at man lever i en ”fattig” kommune. Alle har rett på et verdig og

godt pleieog omsorgstilbud når de har behov for det i sin alderdom. Nettopp derfor ønsker FrP at pleie- og omsorgsfinansieringen skal være et statlig ansvar, og at pengene følger brukeren til det behandlingstilbudet den enkelte selv velger.

En god eldrepolitikk innebærer at vi må skape en bærekraftig pensjonspolitikk, endre arbeids- og skattereglene for å gi eldre muligheten til å holde seg i arbeid, og ikke straffe eldre mennesker økonomisk, enten de er i arbeid eller lever sammen som samboere eller i ekteskap.”

SAMEPOLITIKK

“Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Vi vil verne om de rettigheter som Grunnloven legger opp til, som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet, ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Derfor er Fremskrittspartiet av den oppfatning at alle myndige, norske
statsborgere bør ha en lik stemmerett ved valg til ethvert politisk organ.”

POLITIKK FOR UNGE

“Fremskrittspartiet satser på ungdommen. I en globalisert verden må norsk ungdom være på topp både innenfor kunnskap, helse, velstand og innsatsvilje. Derfor vil FrP satse på skole og høyere utdanning. FrP vil også legge til rette for økt bygging av studentvennlige boliger i en prisklasse som passer for unge mennesker i etableringsfasen.

Statistikken viser at hver tredje elev ikke fullfører videregående skole, og tallet fortsetter å øke. FrP mener ett viktig grep vil være å redusere teorimengden og gjøre teoriopplæringen mer relevant i forhold til de yrkesrettede fagene, samtidig som utdanningsløpet må gjøres mer fleksibelt. For mange unge handler også ungdomstiden om å få ”leve livet”. FrP respekterer de valgene som enkeltindividet gjør, og det er ikke statens oppgave å legge unødvendige hindringer i veien for disse valgene.”

POLITIKK FOR ENSLIGE

“I følge Statistisk Sentralbyrå er det 830.000 aleneboende i Norge. Fire av ti husstander består av én person. Likevel handler samfunnsdebatten stort sett om familiehusholdninger. Dette gjelder både næringsliv og politikk. Enslige er ingen ensartet gruppe. Det finnes enslige som er eldre, unge, aleneforeldre, rike og fattige. Frem til 1970-tallet var det vanlig at en familie måtte klare seg med én inntekt. I dag jobber gjerne begge foreldrene, i tillegg til at barnefamilier årlig blir tilgodesett med milliarder over statsbudsjettet.

Økonomi betyr mye i hverdagen. Fremskrittspartiet gir store skattelettelser, samtidig som vi mener at de offentlige tjenestene som stat og kommune tilbyr, ikke skal koste mer enn hva de koster å produsere. Det betyr at mange offentlige og kommunale avgifter og gebyrer skal settes kraftig ned. Fremskrittspartiet ønsker blant annet å redusere bil-, dokument og
strømavgiften. Vi foreslår også å redusere matmomsen og avskaffe NRK-lisensen. Disse avgifts- og skatte-lettelsene vil ha stor betydning for å gi enslige en romsligere økonomi.”

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

“Du tjener pengene, og du vet best hvordan de bør brukes. Fremskrittspartiet vil la deg beholde mer av din lønn. Skatt må ses i sammenheng med offentlig pengebruk. Når det offentlige bruker penger, bruker de andres penger, nemlig skattepenger vi alle har betalt inn. Skattene som kreves inn bør derfor begrenses til grunnleggende velferdstilbud, og det må være grenser for hva det offentlige skal drive med. I hverdagen opplever mange at helse- og omsorgstilbudet ikke strekker til fordi det offentlige har forskrevet seg på for mange områder.

FrP ønsker lavere skatt for lønnstakere, samt å redusere progresjonen i toppskatten. Toppskatten er for mange en urettferdig skatt på overtidsarbeid. Vi vil fjerne arveavgiften, formuesskatten og dokumentavgiften på 2,5 prosent av kjøpesummen for ny bolig. Bilavgiftene skal også reduseres betydelig, slik at familier kan kjøpe seg en nyere, tryggere og mindre forurensende bil. Skatt på bedrifter er å flytte penger fra et sted de kaster av seg til i mange tilfeller et sted de ikke kaster av seg. Lavere skatt for bedrifter betyr tryggere arbeidsplasser.

Norge har et særdeles høyt skatte- og avgiftsnivå. I 2008 betalte vi totalt 745 milliarder kroner i skatt. Det er hele 52 milliarder kroner, eller 15,6 prosent, mer enn året før. FrP foreslo 29 milliarder kroner i skatte- og avgiftslette i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Dette kan betraktes som et første skritt på veien til betydelig lavere skatter og avgifter.”

SKOLE- OG UTDANNINGSPOLITIKK

“Vi er ikke like, men unike, og vi trenger et utdanningssystem som setter enkeltindividet i sentrum. Fremskrittspartiet sier nei til regjeringens sosialistiskeenhetsskole der alle må og skal lære akkurat det samme, og der målsettingen er at barn og unge skal tenke likt, snakke likt og oppføre seg likt. Fremskrittspartiet ønsker mangfold og vi ønsker valgfrihet, og vi vil ha et utdanningssystem der det skal lønne seg å gjøre det bra, enten elevene er teoristerke eller praktisk flinke.

Ekte valgfrihet forutsetter at vi har et mangfold av tilbud. Fremskrittspartiet sier derfor nei til at det offentlige skal ha monopol på å drive norske skoler. Ved monopol kan en aktør oppføre seg akkurat som den vil fordi folk flest ikke har mulighet til å velge denne aktøren bort. I dag er det slik at det stort sett er kun det offentlige som får lov til å drive skoler. Fremskrittspartiet ønsker å åpne opp for at også private organisasjoner, private selskaper eller foreldre kan drive skolene. Så sant skolen oppfyller de faglige krav som staten stiller, bør alle som vil få etablere skoler.

Det offentlige skal betale et tilskudd per elev som eleven får med seg til den skolen han eller hun ønsker å gå på. Slik kan en skole for eksempel spesialisere seg på idrett, musikk, kunst, realfag eller språk, og eleven får, i samarbeid med foreldrene, frihet til å velge skole ut fra et mangfold av valgmuligheter. Hvis eleven er misfornøyd, så kan foreldrene velge å ta ut eleven av skolen og velge et annet tilbud.”

STATENS PENSJONSFOND

“Markedsverdien av Oljefondet falt med 633 milliarder kroner bare i 2008. Fondet  hadde samme år en negativ avkastning på -23,3 prosent. Totalt frem til medio  mars 2009 har fondet fått redusert sin verdi med 931 milliarder kroner. Det utgjør  ca. 200.000 kr per nordmann. Ti års avkastning var vekk.

Nettavisen illustrerer tallene slik:

Hadde vi ikke spekulert så rått i aksjer kunne vi i stedet investert i;

• 1.551.660 sykehjemsplasser (i året)

• 232 nye operahus

• 744 mil med motorvei (ut fra en snittpris på 1,25 milliard kroner per mil)

• 28 forsvarsbudsjett

• 116 Ahus-sykehus

FrP har hele tiden ment at vi burde investere mer av midlene i samfunnsøkonomisk  lønnsomme realverdier i Norge, eksempelvis infrastruktur, sykehus, sykehjem, skoler og universiteter. FrP har i forbindelse med hver budsjettfremlegging foreslått at mer av oljepengene  brukes til realinvesteringer i Norge. For dette har FrP blitt kalt ”uansvarlige”. Nå har  vi fasiten på hvem som har vært uansvarlige. Aksjemarkedene er til tider en god  måte å skaffe avkastning på kapital, samt for bedrifter å hente inn kapital. Man må likevel til enhver tid være klar over at aksjeinvesteringer er forbundet med risiko. FrP ønsker ikke å ta for stor risiko med folkets penger.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten

Statens pensjonsfond – utland; det er fondet hvor den norske stats inntekter fra  virksomheten på norsk sokkel plasseres. Disse inntektene er skatteinntekter fra  selskapene på norsk sokkel, avgifter, og utbytte fra statens direkte eierskap.  Skattene er særskatt på oljeinntekter på 50 prosent av overskuddet for selskapene, i tillegg til den vanlige selskapsskatten på 28 prosent. Avgiftene er CO2-avgift og arealavgift.

Handlingsregelen ble vedtatt i 2001 mot FrPs stemmer, og tillater regjeringen å bruke inntektene fra norsk sokkel tilsvarende fire prosent av fondets størrelse ved inngangen til budsjettåret. Resten settes inn på fondet. Regelen brytes når det passer regjeringen.

FrP mener vi bør ha en regel for bruken av oljepenger, men dagens handlingsregel skiller i praksis ikke mellom varige investeringer og rent forbruk. Resultatet er for eksempel dårlige veier i Norge, samtidig som vi har store verdier i form av verdipapirer i utlandet.

Oljefondet

Fondet ble opprettet i 1996, og første innskudd ble gjort samme året. Regjeringen foreslo i 2007 å endre oljefondets investeringsstrategi. Frem til da hadde investeringene vært fordelt på 40 prosent aksjer og 60 prosent obligasjoner. Regjeringen foreslo nå å endre dette til 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner. FrP mente dette var for stor risikoeksponering, og holdt fast på at aksjeandelen fortsatt skulle være 40 prosent, obligasjoner 50 prosent og eiendom 10 prosent.

SVs helomvending

SV har flere ganger tidligere foreslått å redusere aksjeandelen i Oljefondet til 25 prosent. Dette gikk de på galt tidspunkt bort ifra, og finansminister Kristin Halvorsen gikk i bresjen for å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent. Nå satser hun på at kapitalismens dynamikk skal gjenreise oljefondets verdier.

Oljepengebruk

Tabellen nedenfor viser veksten i oljefondet. Denne er en kombinasjon av tilførte midler og verdistigning og avkastning på midlene. Samlet overskudd på statsbudsjettet er det som overføres til fondet. Tabellen viser også hva regjeringen foreslo av oljepengebruk i statsbudsjettet, og hva oljepengebruken endte opp som når de endelige tallene forelå i statsbudsjettet. For 2007 så vi at regjeringen nesten ikke brukte oljepenger. Siste kolonne viser forslag til merbruk utover handlingsregelen i statsbudsjettet.

Oljepengebruk kan fremstå på to måter: Som økte utgifter til offentlig forbruk eller investeringer, eller som reduksjon av statens inntekter (skattelette). FrP foreslår en kombinasjon i sine alternative budsjetter, med et økt innslag av investeringer, fremfor offentlig forbruk. Mye av FrPs skatteletter finansieres gjennom kutt i offentlig sløsing og unødvendig byråkrati.”

Det er jo selvsagt ikke alt, men nå gidder jeg ikke mer. Jeg mener nå det må være bedre å få redusert skatten og heller betale selv det vi måtte trenge i stede for å betale MASSE i skatt som jeg ikke ser noe til! Det går til å betale latsabber som faen ikke gidder å jobbe, ikke blir veiene bedre til tross for at jeg betaler MASSE avgifter på bilen hvert år.Er det ikke da bedre å få redusert skatt og heller sette av penger eller heller betale til sykehus og evt. sykehjem til man blir eldre. Da er pengene der i alle fall når man trenger det, da vet du at de er der! Eller? Faen heller, jeg blir så irritert! Er det ikke bedre å betale de pengene selv så du vet at de er der når du trenger de?

Nå skal det være sagt at jeg ikke er helt inne i poltikken. Alt jeg vet er det jeg har lest, men er det ikke det man skal ut i fra?! Jeg har lest om de andre partiene og det er uten tvil FrP som passer meg best. Jeg har ikke latt meg hjernevaske av de andre partiene som bare går å slenger dritt! Jeg har ingen favoritt, men nå er jeg lei av at alt bare er ræva så jeg må jo begynne å engasjere meg litt. Om AP f. eks for orden på sin politikk så hadde jeg jo selvsagt vurdert det, samme med de andre partiene. I teorien er dette det beste valget for meg, men om det lar seg gjøre i praktis er en annen sak!

Faen altså, politikk er noe skit! Det kommer ALDRI til å bli bedre, sånn er det bare. Alt de gjør er å love og love å så klarer de ikke å få til noe som helst!

Frykten for at noen skal ha mer enn andre herjer fortsatt. Nå har Fordelingsutvalget funnet ut at gratis barnehage for alle, og utfasing av kontantstøtten, er veien å gå. Dette er slagordet «Alle skal med» omsatt i praksis; ingen slipper unna.

Gratis er et interessant ord. Når det offentlige betaler, så slipper vi jo å betale selv. Er det ikke slik det er? Egentlig ikke, det er ikke mer gratis enn at det betales over skatteseddelen. Det er bare det at alle skal være med å betale for barnehageplasser, uansett om de selv har barn eller ikke, uansett om de synes barnehage er rett for egne barn eller ikke. Det VI synes er rett skal DU betale for. Alle skal med. Ingen slipper unna. Og passer ikke våre løsninger ditt behov, så får du klare deg selv, og betale for deg selv, i tillegg til det du bidrar med til oss andre selvsagt. Ønsker man ikke selv barnehage skal man altså betale alt selv, i tillegg til at man må bidra til å betale for andre. Dobbelt betaling for de som ikke følger flokken er solidaritet slik de rødgrønne praktiserer det.

En annen konsekvens av slik politikk er at det stimulerer til flere barn i en verden som sliter med miljøproblemer, klimautfordringer og generelt resursmangel som følge av overbefolkning. Når jeg sitter i bilkø i rushtrafikken eller står som sild i tønne i bussen, så tenker jeg: “Ja, her er det jammen ikke nok mennesker gitt. Vi trenger fler av dem.” Ironi kalles det. Ironi blandet med oppgitthet. Men de rødgrønne ønsker altså å stimulere til at det lages enda fler barn. Det kommer jo en eldrebølge må vite. Kortsiktighet kaller jeg slikt. Pisse i buksa for å holde seg varm. Rødgrønn politikk.

Det er etter min mening ikke samfunnets jobb å oppdra våre bårn. Alle barn i barnehagen tar fra foreldre mye av foreldrerollen. Det utarmer også nærmiljøet, de få barna som ikke er i barnehagen har ingen å leke med lenger, fordi stort sett alle andre er i barnehagen. Det burde i et ekte solidarisk samfunn være plass til forskjellige mennesker med forskjellige behov og forskjellige ønsker og meninger om barneoppdragelse.

Så får man heller leve med at det fortsatt kanskje er noen som har mer enn andre. Politikernes oppgave er ikke å ta fra de rike og gi til de fattige. Politikernes oppgave er å sørge for at alle har verdige liv, får dekket sine grunnleggende behov og tilrettelegge for at flest mulighet kan bruke sine evner og gjøre sitt til å bidra positivt til samfunnet.

Oppdatering:
Nye løfter fra SV. Litt lettere å holde denne gangen enn da Halvorsen sa hun ville gå av hvis man ikke fikk til plasser til alle.

Dagbladet kan i dag melde at Arbeiderpartiet åpner for å øke Norges målsetninger om reduksjon i klima-utslipp, dersom dette kan ha positiv effekt på utfallet av den internasjonale avtalen som skal inngåes i København i desember. AUF-leder og medlem i APs programkomitee, Martin Henriksen, sier til avisen at målet bør ligge på 40% reduksjon i forhold til 1990-nivå innen 2020.

I utgangspunktet er dette et prisverdig initiativ fra vårt største regjeringsparti, men dessverre føyer utspillet seg inn i rekken av saker hvor Arbeiderpartiet sier én ting, men vil gjøre noe helt annet. Som Henriksen innrømmer lar disse målene seg vanskelig forene med oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, men i programutkastet som skal behandles på Aps landsmøtet i helgen, går man inn for å utsette avklaringen av dette spørsmålet til 2010. Det vil altså på valgdagen knytte seg stor usikkerhet til hvorvidt Arbeiderpartiet er villige til å ta de grep som kreves for å nå egne mål.

Venstres programutkast er krystallklart på at vi ikke ønsker utvidet oljeutvinning i nord-områdene, og St.Hanshaugen Venstre har vært blant pådriverne for å øke de tallfestede målsetningene for reduksjon i klimagassutslipp. Når Arbeiderpartiet nå går ut med målsetninger som tilsynelatende tangerer Venstres ambisjoner, er det på sin plass med et par presiseringer.

For det første ønsker Venstre, i motsetning til AP, ikke å inkludere kvotekjøp i utlandet i regnestykket om Norges klimaavtrykk. Kvotekjøp kan i mange tilfeller være fornuftig og formålstjenlig, men det viktigste må være å redusere forurensningen vi selv står for, selv om vi som et rikt land nok har råd til å kjøpe oss et pent regnskap for en billigere penge i utlandet. Det er også, som Venstres stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim påpeker, helt avgjørende at de enkelte prosjektene kvalitetssikres gjennom en åpen og offentlig prosess.

For det andre behandler Arbeiderpartiet klimautslipp som et isolert spørsmål, hvilket fra et Venstre-perspektiv i beste fall fremstår som naivt. I vårt programutkast er miljø et gjennomgående tema, som legger føringer på politikken på alle områder, særlig når det gjelder samferdsel, forskning og utdannelse, samt skatter og avgifter. Å skattlegge forbruk fremfor inntekt, såkalt grønne skatter fremfor røde, er et sentralt virkemiddel når målet er reelle adferdsendringer i befolkningen som helhet. Teknologiutvikling og bedret fremkommelighet for folk som ønsker å la bilen stå er også avgjørende for å nå målet om å skape et lavutslippssamfunn.

Venstre er kanskje ikke det eneste partiet som snakker mye og høyt om klima og miljø, men det blir stadig tydeligere at vi er partiet med den mest gjennomtenkte, gjennomførbare og effektive politikken. Miljøperspektivet må inkluderes i behandlingen av de fleste politiske spørsmål, og for dem som ønsker å bo i et land med en helhetlig tilnærming til utfordringene vi står ovenfor, vil Venstre være et naturlig valg til høsten.

Nå begynner jeg å bli lei av å bare sitte på sidelinjen og klage på hvordan ting er og på hvordan ting burde være, det er jo ingen hemmelighet at det er en del “politikerspirer” i familien og kanskje jeg er litt inspirert av dem? Jeg har aldri vært særlig interessert i politikk og jeg har aldri likt politikere generelt, men det kan jo være at det er feil type politikere jeg har sett så alt for mye av for jeg har virkelig sansen for Siv Jensen. Så nå har jeg funnet ut at jeg skal bli mer politisk av meg, og det partiet som frister mest, akkurat nå i alle fall, er FrP. Jeg holder på å lese om politikken, og jeg blir ikke skuffet for å si det slik. De er jo for alt det jeg har snakket om så lenge jeg kan huske, hvordan ting burde være og ikke burde være. Høyere fartsgrenser, avvikling av sametinget, strengere straff for kriminelle, lavere skatter og avgifter og strengere innvandringspolitikk er noe av det de står for.

Jeg er kanskje ikke enig i ALL politikken de har, men man må jo ofre noe for å forhåpentligvis få det bedre. Noe må så absolutt gjøres for å få bukt med alle innvandrene og samene som gjør akkurat hva de vil uten at man tør å gjøre noe med det i fare for å bli stemplet som rasist.

Om du vil lese mer om politikken til FrP kan du se her: http://www.frp.no/filestore/Program_FrP.pdf

NRK kan i dag melde at 20 samfunnsøkonomer har tatt til orde for at skattene i Norge må økes dersom landets nåværende velferdsnivå skal kunne opprettholdes.

Det er i utgangspunktet oppløftende å se at stadig flere har kommet til den erkjennelsen mange av oss har forstått for lenge siden. Den norske velferdsstaten er ikke bærekraftig, men det er likevel total skivebom å tro at en økning i skattetrykket på noen som helst måte kurerer dette problemet.

Det norske velferdssystemet er bygget opp som en pyramide der en stor mengde arbeidstakere i bunn finansierer en liten bestand av pensjonister og trygdemottakere på toppen. I løpet av de neste 20 til 40 årene vil tyngdepunktet i denne pyramiden forflytte seg oppover ved at det blir en reduksjon i mengden arbeidstakere og en økning i antallet pensjonister. Å tro at denne problematikken lar seg løse simpelthen ved å øke skattene til de gjenværende arbeidstakerne, er ikke bare naivt, det er økonomisk vranglære.

Uavhengig av hvorledes du vrir og vender på pensjonsproblematikken så er det fundamentale problemet i den norske velferdsmodellen, at vi ikke lenger vil ha mange nok arbeidstakere til å støtte opp om det fremtidige forbruket. Den eneste måten å løse dette på er å frigjøre den tilgjengelige arbeidskraften vi har som i dag som ikke forvaltes fornuftig, og å importere den arbeidskraften vi eventuelt fremdeles måtte mangle.

Dette lar seg kun løse ved å slutte å subsidiere næringer som er avhenging av offentlige stønader for å overleve, samtidig som det også er nødvendig å slanke det norske byråkratiet betraktelig. Ved å heller prioritere skattelettelser, vil privat næringsliv fort plukke opp og sysselsette de frigjorte arbeidstakerne i mer produktivt arbeid. Ved å gjøre det omvendte slik som NRKs økonomer hevder, vil stadig økende skatter på sikt spise opp store deler av næringslivet, og derved vil den samlede skatteinngangen svekkes helt til du sitter igjen med det samme problemet du startet med. Det blir litt som å tisse i buksen for å holde seg varm.

Hvis det i tillegg også blir nødvendig å importere arbeidskraft (noe som vil bli en nødvendighet med mindre den norske fødselsraten stiger) må vi forstå at arbeidsinnvandrere ikke kommer til Norge for å drive veldedighet, men for å tjene penger. Det er således artig å lese om sammenlikningen til Sverige og det svenske skattetrykket som en idealmodell på NRKs nettsider. NRKs økonomer burde kanskje stille seg spørsmålet: Er det norske arbeidstakere som reiser til Sverige for å heve høyere lønninger med lavere skatter, eller er det slik at Norge årlig nyter godt av importert arbeidskraft fra Sverige?

Dersom Norge skulle kopiert det svenske skattetrykket ville det ikke vært noen positiv effekt fra arbeidsinnvandring slik som vi har i dag. I det aller verste tilfelle vil norske arbeidstakere i stedet begynt å migrere til andre deler av Europa hvor skattetrykket er lavere. Hvor har du tenkt til å finne hendene i omsorgsektoren da?

Verdier er noe som må skapes før de kan brukes. Et lavere skattetrykk og en sterk privat sektor er ikke en trussel mot de offentlige velferdsytelsene, det er selve forutsetningen.

-Aksel Fridstrøm-

SV foreslår nå å jevne ut strømprisene mellom by og land. Hvordan vil de gjøre dette? Selvsagt vil de gjøre dette ved å legge til en ekstra avgift i byene, der nettleien er rimeligst. Det har nok ikke en gang falt dem inn at det kanskje kunne være et alternativ å heller redusere avgiftene i distriktskommunene, for å oppnå utjevning av prisene mellom by og land.

SV og deres like ønsker først og fremst å ta fra andre.