Sett bort i fra at det har vært verdens verste dag med voldsomt tap, og ikke minst stått med ødelagt bremseskive i over 1 time og 40 minutter, så opplevde vi da noe underholdende på tur.

Så i dag var vi i Mjøndalen for å se kampf! Det hele begynner med at vi når byen 1 og en halv time før kampstart, og det er også for øvrig før noe av butikker og puber er åpnet! Men vi fant da en sjappe med verdens STØRSTE kebab.

Men det som var underholdende var en foretning som holder til der oppe!

Mjøndalen Zoo og Vinråstoffer

- Fôr og utstyr til kjæledyr -

- ølbrygg, vinråstoffer og essenser -

INGEN andre plasser i Norge som kan klare å kombinere to ytterpunkter på en så deilig måte!

Dessverre må jeg skuffe dere med et elendig bilde… Dog fikk i hvert fall dokumentert det=)

Nattam! Nå ska marerittet fortrenges!

Jeg tror alle elsker å ikke komme opp til matematikkeksamen, og derfor få fri dagen etter på grunn av de stakkars få som faktisk kom opp skal lide seg gjennom ondskapen. Jeg burde vært snill og følt med dem, men det gjør jeg ikke. Litt sånn skadesfrydgreier som foregår inne i hodet mitt akkuratt nå, men det går nok bort når det faktisk går opp for meg at de kommer til å sitte å le av meg som sikkert har kjempeflaks og kommer opp i nmf (naturfag) i stedet. Vel, heller det enn matte! Haha!
Unnskyld..

Nå er jeg nesten 100% sikker på hva lsuttkarakteren min i engelsk kommer til å bli. Under en muntlig prøve nevnte læreren at hvis jeg fikk en klar femmer på neste skriftlige prøve, kom jeg nesten garantert til å få 5 på sommerkarakterene. Yes, 5!
Tror jeg fikk 4 sist gang, som ikke er akseptabelt. Engelsk er et ganske så lett språk.
Mer spent på norsken jeg. Den forrige prøven gikk jo veldig bra! (Tror det ligger et innlegg om det lenger nede hvis du vil lese det).
Spentspentspentspent!

Se hva jeg hadde til kvelds:

Nå ser jo ikke dette så veldig godt ut som det smakte. Du har nok gode øyne som kan se at dette er tatt med mobil eller gammelt dårlig kamera.
Det oppå brødskiva er egg, bare så du vet det.
Så driver jeg litt skjult reklame for tine ekstra lett, beste melken som finnes og biola ;D
Fikk plutselig lyst på et glass med melk. Fryktelig lyst..
Må ha det, bare må ha det!
Tror de stapper noe avhengighetsgreier oppi der jeg altså!

Flott bilde tatt i Stavanger et sted:

Så må jeg jo innrømme at jeg are digger den sykkelen noe helt sinnsykt! Er ikke den bare dødskul? Jeg elsker den! Vet du hvor det går an å få tak i en helt lik? Vet du?
Hvis du gjør, kan du være så snill å kommentere eller gmaile det til meg? D
shancus92@gmail.com
Jeg trenger nemlig ny sykkel. Den jeg har nå…

Gjesper meg halvt i hjel her. Kanskje lurt å legge seg selv om man har fri.
Natta.

Skilt til Løkkan Café og Catering.

Skilt til Løkkan Café og Catering er produsert i pulverlakkerte stålrør. Skiltplate i pulverlakkert og foliebelagt aluminium.

Eksempler på skiltarbeider fra Ula Jern.

Vi vet jo alle at det er veldig nødvendig å ta med sykkelen inn i butikker. Hadde jeg hatt en sykkel hadde jeg tatt den med inn over alt. Spesielt på kaffe/te-butikker som har sånn ca en meter gulvplass for kundene sine.

Når jeg ser skilt som dette kan jeg ikke la vær å se for meg de ulike situasjonene skiltskaperen har vært borti. Når man henger opp et sånt skilt er det gjerne fordi flere har begått samme tabben også… Heia syklistene!

Foto: Vibeke Jensen

Vibeke Jensens kunstinstallasjoner, som ble plassert utenfor tinghuset og ved biblioteket i Trondheim i mars, ble produsert av Ulf på Ula Jern. Disse ”skjoldene” ble produsert i rustfritt stål og støpt fast i en betongsokkel. Her fikk vi også god bruk for vår kjære plasmaskjærer. Installasjonene var en del av Vibeke Jensens prosjekt Åsteds Befaring.

Dette skiltet (som forøvrig henger utenfor Harstad rådhus) forteller om en tavle som uheldigvis har blitt skilt. Det kan også nevnes at den skilte tavlen henger over en bygning som har inngang fra Verftsgata.

På enden av stien vår står det et skilt:
Trimløype til høyre.
Mens skogen selv peker “Skog til venstre”.

Det var jo ikke vanskelig å forstå

Man trenger vel ikke akkurat å være rakettforsker for å forstå at man KAN bli skadet når man utøver sport?!

Vi er jo nå gått inn i mai måned, festmåned nr 1 i Norge? Nå skal vi feire  langhelger, fridager høytider og nasjonaldager. Ikke minst russen har sin store feiring med forskjellige sermonier og ritualer. Fikk derfor lyst til å legge inn et bilde jeg tok i Australia. Dette skiltet var nokså standard på barene der. Med ord og bilder er det tydelig hva beskjeden fra myndighetene er….”Don’t lose your standards!” Regner med at ingen her føler seg truffet…

Av og til går det rett og slett ikkje an å bruke fleire skilteffekter for å få deg til å skjønne at du faktisk befinne deg på ein folkesti!!!!

Oppdatert 31. mars 2009 – linker er lagt inn i teksten.
(Dette er det siste innlegget som behandler den materielle forståelsen av uttrykket “særskilt avgrenset område” i bestemmelsen for skilt 552-parkering. Innleggene bør leses i rekkefølge – i denne bloggen er rekkefølgen “snudd på hodet”. Jeg har nå også publisert kjennelsen fra lagmannsretten og anken til Høyesterett og øvrige prosesskriv – se til høyre i kolonnen under lenker. Det kommer flere blogginnlegg senere vedrørende prosessen.)

Når en ser skiltingen og oppmerkingen er det åpenbare spørsmålet hvor skiltenes bestemmelser eksakt gjelder.

For å velge rettsregel må vi se på hvilke rettskilder som foreligger og vurdere (vektlegge) hver av dem.

Lovtekst.

Som vist (i første kapittel) så er det en rekke forskriftstekster som er relevante. Ordlyden er imidlertidig ikke entydig og kan (med litt “godvilje”) åpne for i alt tre forskjellige forståelser i begge de to første eksemplene. Man kan forsøke å analysere ordlyden, men kommer ikke så veldig langt uten å se på formålene.

Formål.

Her må vi skille mellom formålet til de forskjellige tekstene og formålet med selve skiltet før vi foretar en avveiing. Forskriftene har ikke tilgjengelige forarbeider, og bare for selve skiltet har jeg klart å finne frem til “forarbeidene” (skiltvedtaket). En kan likevel resonnere seg frem til noen av formålene med bestemmelsene.

Formålet med bestemmelsen til skilt 552 “særskilt avgrenset område”.

Først skal jeg bare drøfte selve formålet med denne forskriftsteksten isolert. Jeg kommer tilbake til drøftelsen av “særskilt avgrenset område” på slutten, når alle de andre reglene og hensynene også er belyst for å se nærmere på de konkrete situasjonene.

Formålet med bestemmelsen er ikke kjent. Ting- og lagmannsretten mener at regelen er begrunnet med at det er praktisk å sette P-skiltet “ved innkjørselen til en Parkeringsplass”. Jeg er ikke enig i den betraktningen, først og fremst fordi dette er faktisk feil. Ved parkeringsplasser som har “innkjørsler” brukes skilt 376 P-sone (klikk her for eksempel). Det er ikke behov for skilt 552 parkering og det brukes derfor heller ikke der (men det finnes sikkert unntak). Skulle regelen om særskilt avgrenset område bare komme til anvendelse for slike plasser blir regelen overflødig (det er normalt å anta at lovgiver ikke gir overflødige regler). Ser vi på faktisk bruk av skilt 552 parkering så brukes dette nesten bare på parkeringsområder som er avgrenset med maling/oppstillingsplasser både langs gater, på plasser/tun/torg og for å reservere mindre områder/noen få plasser innenfor en større plass (som da er skiltet med 376 P-sone). (En kan lure på hvorfor lovgiver brukte “parkeringsplass” som eksempel. En mulighet er at regelen ble laget mens skiltpraksis var annerledes og skiltet faktisk ble brukt slik (på 1980-tallet). En annen kan være at det kan tenkes at lovgiver ønsket å klargjøre hvilket “særskilte område” som skiltet gjelder for der hvor det finnes flere slike områder. F.eks. kan skiltet stå sammen med et gatetunskilt (noen vil også oppfatte et gatetun som særskilt avgrenset) slik at en presiserer at det er bare parkeringsplassen som skiltet gjelder for (se eksemplet i Zetlitz gate). Selve hjemmelsbestemmelsen for å reservere plasser for handikappede kaller alle slike plasser for “parkeringsplass”. Parkeringsplass er dessuten bare anført som eksempel hvilket tyder på at selv om skiltet tidligere muligens ble brukt ved større parkeringsplasser så var det neppe det eneste formålet med “særskilt avgrenset”-regelen. Hadde lovgiver ment at det bare var på større parkeringsplasser som skiltet skulle gjelde hadde lovgiver sikkert bygget bestemmelsen opp slik at “parkeringsplass” var det avgjørende kriteriet, for så å definere/presisere dette uttrykket med tilleggskriterier evt. eksempler.)

Som motargument mot at regelen skal brukes ved “kantsteinparkering” i gater kan man anføre at lovgiver neppe hadde “oppmalte plasser i gate/vei” (slik retten uttrykker seg) i tankene når reglene ble laget. Det alternativet virkeområdet (5.te ledd) ivaretar dette formålet. Kommuneadvokaten har derfor sikkert rett i at de to reglene var ment å regulere forskjellige situasjoner.

Men det betyr ikke at lovgiver bevisst har tenkt på at “særskilt avgrenset område” regelen ikke skulle gjelde langs vei – (oppbyggingen av paragrafen tilsier at “langs vei” ikke er det avgjørende kriteriet). Det er ikke er behov for “særskilt avgrenset område”–regelen ved typisk kantsteinparkering. Når vegholder for “kantsteinparkering” anvender oppmerking på korrekt måte (ved enten å merke opp hele skiltstrekningen eller ikke merke i det hele tatt) blir resultatet av de to alternative virkeområdene sammenfallende. Siden snø kan tildekke oppmerking er avgrensning med skilt mer hensiktsmessig. Lovgiver har neppe sett behov verken for (eller imot!) en “særskilt avgrenset område” regel i disse tilfellene. Dette taler for å tillegge hensynet til styringsretten liten – om noen – vekt.

Men når man først (grunnet mangelfull oppmerking) likevel må tolke om regelen skal anvendes langs en gate, tilsier forutberegnelighetshensynet at man vektlegger hvordan området “i det ytre” fremtrer som “særskilt avgrenset”. Det er dette prinsippet som Høyesterett (Rt. 1974 s. 82) la til grunn når den skulle tolke hva som utgjør et “fortau”. Eierforhold og andre “usynlige” faktorer var ikke vesentlige når en skulle tolke et uttrykk fra parkeringsretten som ikke hadde noen legaldefinisjon. Snøproblemer vil man også ha for oppmalte oppstillingsplasser på store parkeringsplasser og all vegoppmerking mister mesteparten av sin virkning når den er tildekket. Men det er ikke noe argument for en innskrenkende fortolkning av oppmerkingen når den først er foretatt og synlig.

Lovgivers (usynlige) formål med bestemmelsene – laget for andre situasjoner – bør etter min mening ikke veie særlig tungt. Ser området ut som “særskilt avgrenset” taler mye for at dette legges til grunn.

Formålet med bestemmelsen i parkeringsforskriftens §9

Bestemmelsen om at man må parkere “innenfor oppmerket felt der dette finnes” må bety noe mer enn den eldre bestemmelsen til selve parkeringsfeltet (skiltforskriften for 1028 parkeringsfelt) om at “Parkert kjøretøy skal plasseres innenfor det oppmerkede felt”. 1028-regelen praktiseres slik at en ikke har lov å parkere “på tvers av streken” til det oppmalte feltet. §9-regelen praktiseres slik at man heller ikke kan parkere helt utenfor de oppmalte plassene på en parkeringsplass, selv om en ikke hindrer annen trafikk. Regelen er klar og har ingen alternative virkeområder. Samme regel må derfor anvendes både på “typiske parkeringsplasser” og andre områder (i motsetning til dansk rett hvor denne regelen ikke gjelder langs kjørebaner).
Heller ikke denne regelen var tenkt anvendt for kantsteinparkering, siden det ikke er noe behov for slike bestemmelser her. Ønsker man å hindre parkering “langs en vei” kan en oppnå det ved korrekt skilting (eller oppmaling av sperrefelt). Men igjen kan hensynet til det offentliges styringsrett (om at regelen ikke var gitt for denne situasjonene) ikke veie særlig tungt sammenlignet med forutberegnelighetshenynet. Regelen bør anvendes etter sin ordlyd for hele skiltets virkeområde, uavhengig av hvor dette er.

Formålet med skiltforskriftens §21 nr. 2

Den mest interessante bestemmelsen er skiltforskriftens §21 nr. 2 om at vegoppmerking bare brukes som supplement til skilt. Her finnes det også noe rettspraksis.

“2. Tverrgående oppmerking, symboler og tekst brukes bare som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt.”

Trafikketaten har påberopt seg regelen ved å skrive “oppmerking som markerer biloppstillingsplass brukes bare som supplement til skilt og kan ikke alene oppheve skiltforskriftene eller trafikkreglene, jf. skiltreglene §21″. Lagmannsrettens flertall gjentok foranstående sitat og skrev “Flertallet er enig i dette. Bestemmelsen i §21 nr. 2 fastsetter at tverrgående oppmerking i vegbanen bare brukes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt. Parkeringsfelt angitt med maling i vegbanen er et eksempel på tverrgående oppmerking”.

Ordlyden åpner (med litt godvilje) for flere av følgende forståelser av bestemmelsen.

1. Det er ikke krav om tverrgående oppmerking for at skiltet skal få rettsvirkninger.
2. Tverrgående oppmerking som ikke er tilknyttet noe skilt har ingen direkte rettsvirkninger.
3. Tverrgående oppmerking som er knyttet til et skilt har bare de rettsvirkninger som direkte fremgår av bestemmelsen for angjeldende oppmerking (innskrenkende fortolkning).
4. Tverrgående oppmerking som tilhører et gyldig skilt må ved konflikt vike for trafikkregler og skiltbestemmelser (trinnhøyde bestemmelse).

Den første betydningen kan man uten videre fastslå. Det er ikke krav om tverrgående oppmerking for at et 552-parkeringssskilt skal få rettsvirkninger. Det er verken krav om oppmerking av parkeringsfelt eller rullestolsymbol for å reservere plasser til forflytningshemmede. Manglende rullestolsymbol var tilfelle i kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett (kjæremålssak 97-00570 M av 26. februar 1997). En dansk politibetjent fikk gebyr for å ha parkert på et oppmerket felt som manglet oppmalt rullestolsymbol:

Her betyr oppmaling av rullestolsymbol det samme som underskiltet til P-skiltet. På det første feltet er en “dobbel” reservasjon for forflytningshemmede, mens det andre bare har en “enkel” reservasjon (skiltet). Materielt har denne forskjellen åpenbart ingen betydning.

Men mangel på rullestolsymbol og mangel på oppmerket felt er ikke helt det samme. Det er klart at ingen oppmerking i det hele tatt, eller fullstendig oppmerking av hele området ville hatt samme virkning i den forstand at hele området frem til neste skilt ville vært reservert forflytningshemmede. Men at fullstendig eller partiell oppmerking med parkeringsfelt kan endre betingelsene for hvem som lovlig kan parkere på området (f.eks. hvor store biler som kan parkere) er klart. Det at det ikke er krav om oppmerking er derfor er et annet spørsmål enn rettsvirkningene av eventuell partiell oppmerking(Thor Olsensgate), eller oppmaling av “feil” område (i forhold til skiltplassering, jf Kroatia-eksemplet).

Den andre forståelsen (alternativ b) er nesten like opplagt. Tverrgående oppmerking alene, uten tilhørende skilt ikke har noen direkte rettsvirkninger.
(Dette er etter mitt syn den rent språklige forståelsen. For eksempel kan man si at kuler bare brukes som supplement til en pistol. Når politiet skal anholde en raner så har kuler alene ingen virkning. Pistolen har imidlertid selvstendige virkninger. Men om kulene eller pistolen er mest virkningsfull, når de først brukes sammen, avhenger av den konkrete situasjonen.)
Dette var tilfelle i (den av kommuneadvokaten i min sak anførte) kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett i 1996 (kjæremålssak 96-00869 M av 9. juli 1996):

Det er ikke lov å parkere i et (T-)kryss, og oppmalte parkeringsfelt (uten tilhørende skilting) endrer ikke på dette forbudet. I våre eksempler så er imidlertid situasjonen en annen. Vi har et gyldig P-skilt som oppmerkingen hører til.

Alternativ c) – om at en må tolke rettsvirkningene av oppmerking snevert/innskrenkende kan neppe være riktig. Utover de direkte virkningene (som f.eks. å angi at en må plassere kjøretøyet helt innenfor feltet) så har gyldig tverrgående oppmerking også indirekte virkninger. Parkeringsforskriftens §9 sikter med “oppmerket felt” åpenbart til tverrgående oppmalte “1028 Parkeringsfelt”. Virkningen av oppmerkede felt vil være at det blir forbudt å parkere i et område “i nærheten” av det oppmerkede feltet. Utstrekning av dette implisitte parkeringsforbudet må imidlertid klarlegges.

Et annet opplagt eksempel på oppmerkingens mer indirekte virkning ser vi når vi leser trafikkreglenes §1 c) som definerer “kjørebanen” med “Den del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring”. Når man maler opp oppstillingsplasser vil dette indirekte endre utstrekningen av kjørebanen. Før en høyresving skal man plassere seg helt til høyre i kjørebanen, og det betyr ikke at en er nødt til å kjøre på (ledige) oppmalte oppstillingsplasser. Dette er en indirekte virkning som følger av tolkning av trafikkreglenes §1. Tilsvarende må også oppmalte oppstillingsplasser være et moment når en tolker andre uttrykk (så som “særskilt avgrenset område”).

Alternativ d – om regelen er en forrangsbestemmelse – er kanskje det mest tvilsomme spørsmålet. Før jeg generelt drøfter spørsmålet skal jeg se på regelen i forhold til “Kroatia-eksemplet“. Normalt må en følge alle bestemmelser som er gitt , herunder det oppmalte rullestolsymbolet som også har “tilbakevirkende” kraft for hele oppstillingsfeltet. Resultatet av en slik tolkning blir at den første delen av det oppmerkede feltet er reservert for handikappede kroatiske diplomater. Mange vil imidlertid mene at vi her har en motstrid mellom det oppmalte feltet med rullestolsymbol og “diplomat-skiltet”. En av bestemmelsene må vike. En slik motstrid løses ofte ved å bruke forrangsbestemmlser. Spørsmålet er om en kan tolke skiltforskrifens §21 nr.2 slik at diplomatskiltet har forrang over oppmerkingen?
Utfra dimensjonene så synes det klart at formålet med oppmerkingen var å reservere hele feltet til (bare) forflytningshemmede. Dette kan bare oppnås ved en motsatt rangordning – rullestolsymbolet og feltavgrensningen går foran skiltbestemmelsene til “Diplomat-skiltet”.

Generelt kan man ikke ut fra ordlyden til skiltforskriftens §21 nr. 2 utlede noen forrangsbestemmelse, det må i tilfelle utledes fra formålsbetraktninger. Et generelt formål med oppmerking må være å eksakt avgrense/inndele områder til forskjellig bruk slik at en oppnår en effektiv utnyttelse av arealene. Dette kan man ikke oppnå med skilt alene. Dette kan man oppnå ved å gi oppmerking (særskilt) presiserende virkning i forhold til skiltingen. Presiseringen bør da (etter en “lex-specialis” betraktning) normalt ha forrang over mer generelle skiltbestemmelser (og ikke omvendt). Denne eventuelle forrangen (for gyldig oppmerking over skilt) følger heller ikke direkte av ordlyden til skiltforskriftens §21 nr. 2 men som en indirekte konsekvens av et antatt formål med oppmerking av parkeringsfelt. (Også i Frognerparkeksempelet er det mer naturlig å la oppmerkingen ha forrang over skiltbestemmelsen med hensyn til skiltreguleringens utstrekning.)

(I Thor Olsensgate-eksempelet er det ingen konflikt mellom oppmerking og skilting, slik at trinnhøydebetraktninger ikke er av betydning. Spørsmålet er bare hvilke rettsvirkninger den gyldige, men partielle oppmerkingen har for det uoppmerkede området.)

Formålet med skiltingen.

I den omtvistede situasjonen viser skiltvedtaket at området skulle utvides til tre plasser reservert for forflytningshemmede og at det var forutsatt at skiltene ble satt opp i samsvar med gjeldende bestemmelser.

Men dersom man ikke kjenner til skiltvedtaket og bare ser på den generelle regelen om at tverrgående oppmerking skal klargjøre regler gitt ved skilt – ser området ut til å være reservert for to plasser. Dersom en hensyntar de andre publiserte reglene er det svært vanskelig å fortolke området til å være reservert for forflytningshemede, spesielt pga parkeringsforskriftens §9. I lys av denne kan det tenkes at formålet med den ufullstendige oppmerkingen var å forbeholde området til kortvarig stans til alle døgnets tider. En annen mulighet er at den manglende oppmerkingen ikke hadde noe formål men var et resultat av en forglemmelse eller (midlertidig) feil. Det finnes en rekke mulige feil/forglemmelser som kan ha ført til denne situasjonen. For eksempel kan fartssoneskiltet være flyttet fra veggen (før oppsetting av restaurantens persienner som skjede omtrent på den tiden) til en stolpe som tidligere holdt et “avsluttende 552-parkeringsskilt men “828.2 pil” som underskilt.

Rettspraksis

Det finnes ingen rettspraksis som direkte kan belyse de konkrete problemstillingene.

Rettsliteraturens syn

Denne irregulære situasjonen, med partiell oppmerking av en parkeringsregulert vegstrekning, er behandlet i begge norske lovkommentarer til parkeringsretten ((1) Nesdal og Olsen: Parkering – regulering og håndheving, Euroconsult as, Oslo 1994, heretter bare Parkering, og (2) Bjørn Engstrøm: Parkeringsrett, Kommuneforlaget og Norpark, Oslo 1999 heretter bare Parkeringsrett).

Lovkommentarene har ulikt syn på rettsvirkningene av en slik ufullstendig oppmerking men er enige om at oppmerkingen må kompletteres (men i hvert fall en forfatter synes å begrunne standpunktet ut fra prosessuelle betraktninger).

Boken Parkering drøfter en situasjon som rettslig sett nesten er identisk med den omtvistede situasjonen.

Underskiltet til 552-skiltet er i litteraturen skilt 808 med teksten “Mot avgift” mens den i den omtvistede situasjonen er 807.8 “Forflytningshemmede med parkeringstillatelse”:

Forskjellen har ingen betydning for trafikantenes eventuelle plikt til å etterleve betingelsen til underskiltet eller skiltmyndighetenes eventuelle plikt til å komplettere oppmerking.

(Situasjonene kan likevel være noe forskjellig med hensyn til det prosessuelle aktsomhetsspørsmålet da den omtvistede situasjonen også har oppmalt rullestolsymbol som kan ytterligere forsterke inntrykket om at området ikke reguleres av 552-skiltets bestemmelser.)

På side 140 i tredje avsnitt i boka Parkering skrive forfatteren:

Av hensyn til publikum må også oppmerkinga vise at det nye området nå er blitt avgiftspliktig. En kan ikke ha ei rad med oppmerka avgiftsplasser og så et uoppmerka område som ifølge et skiltvedtak likevel også er avgiftsplass. Dette sjøl om 552-skiltet gjelder denne plassen og oppmerking i gata ikke er nødvendig etter forskriftene. Der oppmerking først er gjort, må alle plasser oppmerkes. Noe annet vil være å føre trafikanter bak lyset.

Forfatterne av boka Parkeringsrett kritiserer sistnevnte forfatters syn (med hensyn om en alltid må treffe et nytt skiltvedtak – dette er ikke noe tema i denne tvisten da nytt skiltvedtak er fattet) og konkluderer forskjellig med hensyn til resultatet av den partielle oppmerkingen på side 216:

Dersom det foregår omregulering av gaten, for eksempel ved at et fotgjengerfelt flyttes, vil det måtte bero på et skjønn om det knytter seg avgiftsplikt til en “ny” plass på dette stedet. Nesdal og Olsen (1994) hevder at det må knyttes opp til et nytt skiltvedtak. Det er noe usikkert om dette kan være riktig. I en rekke tilfeller er avgiftsvedtaket ikke knyttet opp til et bestemt antall plasser, men til en vegstrekning. Det må være tilstrekkelig til at det blir avgiftsplikt i et slikt tilfelle at vegholderen merker opp en ny plass. Imidlertid er det klart at det må fremtre som en merket plass. I motsatt fall vil det bli etablert en “friplass”.

Det er vanskelig å vite hva som er bakgrunnen for at Bjørn Engstrøm mener at dette “klart” er en friplass siden han ikke har begrunnet sitt standpunkt (og som lagdommer ikke kan kommentere en pågående sak for domstolene). Det er mulig han bare mener dette prosessuelt og ikke materielt, selv om uttrykket “blir avgiftsplikt” sammen med adjektivet “klart” kan trekke i retning av noe mer enn bare prosessuelle betraktninger.

Forutberegneligetshensynet vs styringsretten – oppsumering

Forutberegnelighetshensynet er indirekte anført av kommuneadvokaten. Kommunen mener at et skilt må gjelde frem til neste skilt da dette er det “gjeldende skiltsystemet”. De fleste har lært at parkeringsregulerende skilt gjelder i kjøreretningen frem til neste relevante skilt eller veikryss. Denne lærdommen kan man betrakte som forvaltningspraksis (evt. “forvaltningsteori”?). Dersom man går til rettskilden (forskriftstekstene) så finner vi deler av dette skiltsystemet i skiltforskriftens §2 nummer 2 første ledd:

“2. Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal gjelder for vegen i den tillatte kjøreretning og for den trafikantgruppe som de retter seg mot.”

Men i tredje ledd står det:

“Unntak fra bestemmelsene i nummeret her kan være fastsatt for enkelte skilt eller skiltgrupper”

Første ledd er en generell bestemmelse. Tredje ledd er i prinsippet overflødig da dette også ville fulgt av “lex specialis-prinsippet”.

Kommunen har et poeng med at ett forutberegnelighetshensyn taler for at alle parkeringsregulerende skilts virkeområder konsekvent bør gjelde i kjøreretningen (her frem til neste skilt).

Men skilt 552-parkering har nettopp egne bestemmelser for virkeområdet som i enkelte situasjoner virker mot kjøreretningen eller et helt annet “særskilt avgrenset område”. De generelle bestemmelsene skulle således bare ha betydning som utfyllende bestemmelser dersom skiltets egne bestemmelser ikke kommer til anvendelse. Denne “særskilt avgrensede område”- regelen anvendes sammen med oppmalte felt også “langs vei” (jf eksempelet fra Zetliz gate).

Forutberegnelighetshenynet taler for at oppmerking med felt bør betraktes som “særskilt avgrenset” også hvor feltene ikke er “skråstilt” langs veien. Kommunens konsekvente oppmerking av alle “handikapplasser” i byen (med unntak av på grus- eller brosteinunderlag), samtidig som kommunen ikke merker opp andre reserverte plasser (f.eks. til ambassader, politi m.m.) taler også for at handikapoppmerkingen fremstår som “særskilt”. Det manglende kravet til oppmerking forsterker etter mitt syn “det særskilte” spesielt når det samholdes med det generelle formålet om “å klargjøre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt”.

Konflikten mellom disse to forutberegnelighetshenynene oppstår kun i de sjeldne og midlertidige situasjonene hvor en skiltstrekning bare delvis er merket opp.

Problemet, slik jeg ser det, er at reglene er en dårlig kodifisering av etablert forvaltningspraksis. Ved midlertidige omreguleringer eller forglemmelser fra skiltmyndighetens side blir de norske bestemmelsene uklare og i strid med intuitiv forståelse. I Danmark gjelder skiltet langs en “kjørebane” bare frem til neste skilt/kryss når det ikke er avmerket parkeringsbåser. Forbudet mot å parkere utenfor parkeringsbås gjelder også bare på steder som ikke ligger langs kjørebanene. Denne danske kodifiseringen er intuitiv og ville i praksis løst (nesten) alle uklarheter som jeg har presentert i denne lille artikkelserien. Ethvert areal er det som det ser ut til å være.

“Feilen” i mitt tilfelle var at jeg i denne uvanlige situasjonen ikke tenkte på det jeg hadde lært for mange år siden på kjøreskolen, eller lastet ned Trafikketatens “parkeringsbrosjyre”, men gikk rett til rettskilden for å tolke bestemmelsene der sammenholdt med hva som intuitivt virket fornuftig. Trafikketaten følger imidlertid sin brosjyre som igjen er en “kortform” av forskriftstekstene. I denne svært spesielle situasjonen, skapt av skiltmyndighetene, fremstår området visuelt til å samsvare best med ordlyden i forskriftsteksten og ikke “forvaltningsteoris kortform”. Spørsmålet blir hva som gir best forutberegnelighet for borgerene? Å tolke bestemmelsene utfra ordlyden i betemmelsene og slik det intuitivt ser ut som eller utfra “kortformen” slik man lærer det på kjøreskolen og leser i etatens brosjyrer?

Konklusjon

Det finnes ikke noe entydig svar på hva som er et “særskilt avgrenset område”. Løsningen må etter mitt syn bero på hvor mye vekt man legger på det offentliges styringsrett (herunder det upubliserte skiltvedtaket) og hvilke av de to konkurrerende forutberegnelighetshensynene en legger mest vekt på. Rettens “analyse” (Oppmerkte plassar i gate/veg er ikkje det same som avgrensa område) er etter mitt synspunkt noe knapp. Parkeringsplass er i bestemmelsen bare anført som et eksempel – også den konkrete situasjonen må ha betydning for om regelen kommer til anvendelse.

I Kroatia-eksempelet taler “lex specialis” prinsippet (detaljert oppmerking mot generelle virkeområdebestemmelser) for å tolke de to oppmalte plassene for å være et særskilt avgrenset område, kun reservert for forflytningshemmede. Selv om oppmerkingen er “feil” så er ikke virkningene bare prosessuelle. Det skal mye “byråkratisk ånd” til for å hevde at bestemmelsens 5te ledd skal regulere denne situasjonen.

Når det gjelder den omtvistede situasjonen i Thor Olsensgate så kan man ikke bare tolke hver av reglene isolert – de må tolkes i sammenheng. Parkeringsforskriftens §9 – forbudet mot å parkere utenfor avgrenset område der slike finnes – er etter mitt syn vanskelig å bortfortolke (tolke innskrenkende). Å anse området som et “parkering forbudt område” er åpenbart den minst intuitive løsning. Etter mitt syn bør man derfor i dette spesielle tilfelle heller ikke fortolke “særskilt avgrenset område” bestemmelsen innskrenkende. Resultatet som ved en slik helhetlig fortolkning oppnås er dermed også mest i tråd med det “klargjørende” formålet til tverrgående oppmerking. (Jeg oppdaget først parkeringsforskriftens §9 etter å ha motatt kjennelsen fra Lagmannsretten. Det litt absurde er at samtlige involverte, trafikkbetjentene, saksbehandlerne, tingrettsdommeren, kommuneadvokaten, lagmannrettsdommerene og jeg, har oversett en sentral bestemmelse i en av de mange forskriftene. Om dette blir avgjørende er ikke sikkert men at regelen har betydning er åpenbart. Dette belyser problemet med reglenes fragmentariske oppbygging).

Ting- og lagmannsretten mener at skiltingen ikke er til å misforstås og kjennelsene inneholdt derfor ikke så mye relevant rettsstoff vedrørende de materielle bestemmelsene.

(Oppdatering 30/3-09) Høyesterett har avvist å ta saken til behandling (med begrunnelse om at det er klart at anken ikke kan føre frem). Dissensen gjaldt prosessuelle spørsmål (herunder påstanden om at jeg hadde kunnskap om skiltflyttingen). Om dette betyr at det er klart at plassen materielt er å regne som “handikapplass” er jeg ikke sikker på.

Inntil videre vil gjeldende rett bero på om de forskjellige kommunene følger “sin egen lærebok” eller med støtte i den ferske rettspraksis fortsetter “å føre publikum bak lyset” (jf. de to fagbøkene).

Jeg vil uansett henstille til lovgiverne om å endre ordlyden i de relevante bestemmelsene i forbindelse med arbeidet med en ny parkeringsforskrift.

Dette er den andre artikkelen i en serie som handler om min ”parkeringstvist” med Trafikketaten i Oslo og som er anket til Høyesterett.

Denne andre artikkelen er beregnet på lesere som ikke har studert juss og som eventuelt er interessert i følge mine resonnomenter i neste artikkel. Jeg har skrevet denne artikkelen mye for min egen del – som en oppsummering av relevant rettkildelære til den videre drøftelsen. Jeg har muligens en litt annen vinkling på fremstillingen enn andre ved at jeg tar utgangspunktet i to av hovedformålene med all lovgivning. Muligens kan artikkelen anvendes av andre som en introduksjon til juss og rettskildelære. Parkeringsregler er regler mange har et forhold til og faktum er lett å beskrive/tegne. Jeg har prøvd ikke å være altfor detaljert og er klar over at jeg har hoppet over og tatt lett på en del spørsmål. Jeg tar gjerne imot kommentarer – og kommer til å oppdatere artikkelen etter hvert.

Rettskildelære i et formålsperspektiv - på 10 minutter.
At handikappede kroatiske diplomater må være en sjeldenhet var ikke bare ment som en morsomhet. Selve formålet med den enkelte bestemmelsen i en lov eller forskrift (det enkelte skilt regnes som en forskrift – med svært lokalt virkeområde) er en såkalt rettskildefaktor – et begrep jeg skal komme tilbake til.

Hovedformålene med lovgivning/rettssystemet
Formålet med rettsystemet er å skape ordnede samfunnforhold. Dette kan man oppnå ved at det offentlige (eller staten) styrer borgernes adferd ved å gi “instrukser” f.eks. ved skrevne lover, og at borgerne følger disse instruksene. Borgerne er også interessert i at man kan forstå disse instruksene og forholde seg deretter – bl.a. for å unngå straff (f.eks. å kunne parkere på et sted uten å bli ilagt et gebyr).

Disse to hovedformålene eller hensynene betegnes gjerne som hensynet til det offentliges styringsrett og hensynet til borgernes  forutberegnelighet (forutberegnelighetshensynet eller innrettelseshensynet)

Utfra disse to hensynene kan man (etter min mening) resonere seg frem til veldig mye av den juridiske metode (eller “rettskildelæren” som er den vesentligste delen av den juridiske metoden).

Loven og rettsreglene
Selve lovteksten er ikke det samme som rettsregelen. Lovteksten er lovgivers nedtegning (kodifisering) av selve rettsregelen som lovgiver ønsker skal utgjøre en del av den gjeldende rett. Lovene kan ikke regulere alle detaljspørsmål. Stortinget gir overordnede lover og forvaltningen utarbeider utfyllende forskrifter. Forskriftene har samme virkning som lov da de gis i medhold av lov. Borgerne må ikke bare følge lover og forskrifter men også de uskrevne rettsreglene (sedvanerett og ulovfestede prinsipper).

Ett rettsspørsmål kan berøres av en rekke lover, forskrifter og uskrevne regler. Alle relevante lover/forskrifter/regler må en ta hensyn til når man avgjør et rettsspørsmål (eller finner en rettsregel).
Juridisk metode går ut på å resonere seg frem til selve rettsregelen – utfra rettskildene.

Men rettsregler er ikke som naturlover – en underliggende sannhet som man prøver å avdekke eller oppdage. Rettsregelen er noe som rettsanvenderen (f.eks. dommeren, saksbehandleren, trafikkbetjenten men også trafikanten) resonerer seg frem til eller (kanskje noe upresist:) velger. Det finnes ingen ”fasit” for hva som er riktig rettsregel men i de aller fleste tilfeller byr ikke valget av regel på noen tvil – alle (som bruker samme metode) tolker loven likt og kommer til samme resultat. Men jurister er som leger – de er ikke så interessert i det normale men mest i det unormale – tvilstilfellene. Det er i tvilstilfellene at valg av rettsregel er utfordrende.

Lovteksten danner utgangspunktet. Men lovteksten er (ofte med hensikt) uklar. Hva som utgjør et ”særskilt avgrenset område”, hva man skal legge i ”der dette finnes” og hva ”brukes bare som supplement” betyr er ikke åpenbart. Teksten og skiltene må tolkes for å komme fra lovteksten (eller skiltet) til rettsregelen. Rettsregelen vi er ute etter i disse konkrete eksemplene er hvilke betingelser som må være oppfylt for at/om en trafikant har lov å parkere på stedet. I de ovenstående eksemplene er disse representert ved tre mulige alternative regler.

For at formålene med lovgivningen skal oppnås må det være slik at de forskjellige rettsanvendere så ofte som mulig kommer til samme resultat – dermed unngås konflikter. For at forskjellige rettsanvendere skal komme frem til samme resultat bør de bruke samme metode. Denne metoden bygger på at man ikke bare ser på lovteksten men også undersøker andre ”rettskilder” for å finne ut om disse kan tas til inntekt for den ene eller andre løsningen. Når alle rettskildene trekker mot samme resultat er valget av regel uproblematisk. Når de trekker mot forskjellig resultat må en tillegge hver ”rettskildefaktor” en vekt og så treffe et valg utfra en avveining. Denne avveiingen følger også prinsipper som skal sikre at resultatet ikke blir helt vilkårlig men i størst mulig grad ivaretar formålene med lovgivningen. Denne metoden kalles juridisk metode.

Ordlyd og forståelsen av uttrykk
Ordlyden til en bestemmelse er utgangspunktet for enhver lovtolkning, både fordi teksten normalt er et godt uttrykk for lovgivers vilje (styringshensynet) og fordi det er det er den mest tilgjengelige rettskilden (innrettelseshensynet). På grunn av innrettelseshensynet er utgangspunktet for tolkning av en lovtekst en normal språklig forståelse av teksten. Men hva hvis lovgiver formulerer seg uklart eller skriver direkte feil? Hva er forholdet mellom det lovgiver mente (formålet) og det lovgiver skrev (lovteksten). Når det gjelder straffebestemmelser så er det vanlig å la hensynet til forutberegneligheten (ordlyden) gå foran hensynet til styringsretten (formålet). (Regelen er en del av det såkalte legalitetsprinsippet). Men dette er er ikke en absolutt regel – i hvertfall ikke utenfor straffelovgivningen. Selv tallfeil i lovtekster må av og til fortolkes! I servituttlova §16 står tallet 15 men det er åpenbart at Stortinget mente 16 og da betyr 15 ikke 15 men 16. Skulle en tolke paragrafen ordrett ville bestemmelsen i praksis bli virkningsløs (for de som vil omgå bestemmelsen – omtrent like virkningsløs som en bjelke som er en halvmeter for kort). Skrivefeilen har stått i loven i over 40 år uten at man føler det er verdt bryet å rette den – muligens har ingen oppdaget den?

Visse ord og uttrykk har egne “legaldefinisjoner”. Dvs at uttykket er definert i en egen paragraf. De færreste vil kalle en ferjekai for en veg. Men vegtrafikkloven §2 definerer uttrykket og da skal det legges til grunn. Men f.eks. ordet parkeringsplass har ingen legaldefinisjon. Da må en tolke uttrykket etter en naturlig språklig forståelse. Dette må imidlertid gjøres i den sammenhengen (konteksten) som ordet er brukt i. Når vi i dagligtale sier “jeg fant en parkeringsplass” så betyr parkeringsplass noe annet enn når man sier “parkeringsplassen var full”.

Forarbeider og lovformål
Ordlyden gir i mange tilfelle ikke noe klart svar på hva en rettsregel er. Styringshensynet tilsier da at man ved valg av rettsregel ser på lovgivers formål med lovteksten. Lovene som vedtas er (normalt) utredet av ett departement, behandlet i en stortingskomité og vedtatt av Stortinget. Dokumentene som utarbeides i denne sammenhengen kalles for forarbeider. De kan kaste lys over formålet med og forståelsen av loven (men disse dokumentene må også fortolkes).
Formålet kan også fremgå av egne ”faneparagrafer” dvs av innledende paragrafer til en lov eller et kapittel som ikke i seg selv er en direkte regel, men som sier noe om hva formålet med loven er. Lovforarbeidene blir utgitt i egne bøker og kan ofte også finnes på internett. Forskrifter blir også utredet men disse dokumentene er gjerne mindre, om overhodet, tilgjengelig for andre enn de som jobber i det aktuelle departementet. Når forarbeidene er tilgjengelig brukes de av lovanvenderne som støtte til å tolke lovers (og forskrifters betydning). Det sikrer både hensynet til det offentliges styringsrett men også indirekte forutberegnelighetshensynet (når alle lovanvendere bruker samme metode kommer man normalt frem til samme resultat).

Formål må i enkelte tilfeller også gå foran klar ordlyd. Når det i trafikkreglenes §17 h står at en ikke har lov å stanse nærmere enn 20 meter fra offentlig trafikkskilt så gjelder det ikke ubetinget i alle retninger. Helt åpenbart gjelder det ikke vertikalt siden formålet med regelen må antas å bygge på en trafikal begrunnelse (f.eks. på Gardermoen kan man åpenbart parkere på øverste plan selv om det er et holdeplasskilt bare bare 15 meter under. Men også på en parkeringsplass, på motsatt side av et fortau, kan en stå parkert noen få meter unna et holdeplassskilt.).

Rettspraksis
For at flere rettsanvendere skal komme til samme resultat gang etter gang (innrettelseshensynet) ser man på hva andre rettsanvendere tidligere har kommet til. I vårt rettssystem kan man bringe (nesten) all slags konflikter inn for domstolene. Domstolenes rettspraksis, dvs tidligere avgjørelser fra domstoler, er derfor av betydning når man skal finne frem til en rettsregel. Domsstolssytemet er hierarkisk bygget opp slik at avgjørelser fra Høyesterett veier svært tungt sammenlignet med avgjørelser fra lavere domstoler. Dette er praktisk fordi en avgjørelse fra en lavere domstol som strider mot en tidligere avgjørelse fra Høyesterett fort kan lede til en anke til nettopp Høyesterett. Høyesterett legger stor vekt på forutberegnelighetshensynet og vil derfor normalt (men ikke alltid) treffe en avgjørelse i tråd med sine tidligere avgjørelser. Dermed får avgjørelser fra Høyesterett en særlig tyngde – når de løser prinsipielle (eller generelle) spørsmål kalles de prejudikater. Lavere domstoler er normalt lojale overfor prejudikater slik at systemet blir rasjonelt (større forutsigelighet – færre anker – rask konfliktløsning). I vårt stadig mer rettsfokuserte samfunn er domstolenes avgjørelser tungtveiende og utgjør derfor en viktig rettskilde.

Forvaltningspraksis
Domstolene avgjør bare en liten brøkdel av alle spørsmålene – langt flere spørsmål avgjøres av forvaltningen – f.eks. av en klagesaksbehandler i Trafikketaten. Disse er også faglig organisert i er hierarkisk system hvor f.eks. vegdirektoratet utgir håndbøker og skriv som forvaltningen normalt følger. Forvaltningen vil forsøke å være lojal mot lovgiver slik at formålet med lovene i størst mulig grad oppnås. Ved at alle tjenestemennene tolker og praktiserer reglene på samme måte ivaretas også hensynet til forutberegneligheten for borgerne. Denne forvaltningspraksis er en tung rettskilde for rettsanvenderne i det offentlige. Når en domstol skal avgjøre en tvist vil den også se hen til og vektlegge forvaltningspraksis, både fordi dette normalt er lojalt mot lovgiver men også fordi det – ved valg mellom flere likeverdige løsninger – er en fordel om innarbeidet praksis bibeholdes. Dette sikrer igjen forutberegnelighetshensynet. Forvaltningspraksis er derfor også en rettskilde for domstolene, om enn med lavere vekt enn når avgjørelser treffes i forvaltningen.

Rettsliteratur
I tillegg til lover og forarbeider utgis det også bøker og artikler som drøfter og analyserer hvordan lover, forskrifter og også ulovfestede prinsipper burde forstås eller anvendes. Slik litteratur kan også utgjøre en rettskilde ved at dommeren (eller tjenestemannen) legger vekt på dem. Årsaken til at domstolene legger vekt på slik litteratur finnes det flere forklaringer på. I enkelte tilfeller er ikke rettslitteraturen i seg selv noen ”egentlig rettskilde”, men domstolene gjør argumentene til sine egne fordi de finner dem overbevisende. Rettslitteratur utgitt av respekterte/anerkjente spesialister på et område kan imidlertid ugjøre en rettskilde fordi forfatteren har autoritet – deres løsninger ansees generelt som velbegrunnede. Særlig gjelder det innen fagfelt med kompliserte og omfattende reguleringer (f.eks. innen skatteretten). Her kreves det særlig fordyping for å få et helhetlig bilde og rettsanvenderen vil legge direkte vekt på synspunktetene til forfatteren/autoriteten (muligens fordi man antar at andre rettsanvendere også vil legge vekt på samme autoritets syn – da oppnås formålet med forutberegnelighet).

Reelle hensyn
Ved løsning av et spørsmål kan man også ta hensyn til hva som er en rimelig løsning. Hva som er rimelig er imidlertid høyst subjektivt. Det som er rimelig for den ene parten er ikke alltid rimelig for den andre. Utover den foreliggende konflikten er det en rekke andre hensyn som bør ivaretas. En løsning som gjør det enkelt å avgjøre fremtidige tvister kan unngå en rekke tvister (et av formålene med rettssystemet). Slike løsninger er ofte å foretrekke i en konkret tvist selv om den isolert sett kan virke urimelig for den ene eller begge parter i en konflikt. Reelle hensyn vil mange ikke betegne som en rettskilde, men som en betegnelse på dommerens egne vurderinger.

Avveiing av rettskildefaktorer.
Når man har et konkret spørsmål (eller faktum) som skal løses vil rettsanvenderen gå til de forskjellige rettskildene og lete etter argumenter som kan anvendes på den konkrete problemstillingen. Hver av argumentene som løftes frem fra en rettskilde i en sak kalles en rettskildefaktor. Når man kombinerer disse rettskildefaktorene finner man selve rettregelen som skal anvendes på faktum. Ved denne avveiingen må en tillegge hver faktor en vekt og anvende generelle regler/betraktninger (noen kaller dette prinsipper) om trinnhøyde/forrang. Det er spesielt i denne prosessen hvor forskjellen fra en rettsanvender til den andre gjør seg gjeldende. Det finnes ingen generelle lover om trinnhøyde, forrang og fortrinn bare enkelte bestemmelser i noen lover (f.eks. når utenlands rett, så som menneskerettigheter inntas i norsk rett).

Er loven den øverste rettskilden som bestemmer gjeldende rett?Noen hevder at loven står øverst. Jeg ser dette bare som en systematisk og ikke en faktisk betraktning. Det avhenger av rettsanvenderen. For de fleste som får et gebyr for å parkere feil vil forvaltningspraksis faktisk være den øverste rettskilde. Gjeldende rett er det som til enhver tid praktiserers (i betydningen håndheves eller ville bli håndhevet dersom spørsmålet skulle bli vurdert etter “gjeldende rett”). Tar man avgjørelsen inn for domstolene – og slipper frem til Høyesterett så er det fortsatt ikke loven som er den øverste rettskilden, men Høyesteretts rettpraksis (prejudikatet). Men denne høyesterettspraksisen kan bare bestemme enkelte “punkter” innen hele rettsområdet. Tilsvarende vil lovene bli å betrakte som bjelker som på kryss og tvers danner en ramme. Treffer man eksakt på en slik bjelke vil dette være den øverste rettskilden og faktsik kunne utgjøre gjeldene rett. Er man utenfor “punktene” og “bjelkene” er den faktiske rettskilden forvaltningspraksisen til saksbehandleren som “i siste instans” velger rettsregel.

Resultatet etter disse valgene er (den materielle) rettregelen, f.eks. ”På det uoppmekede området er bare kortvarig stans tillatt”.

Resten av rettsprosessen.
Rettsregelen man har kommet frem til løser ikke nødvendigvis tvisten. I en rettssak vurderes faktum vurderes opp mot regelen for å nå et resultat. En må f.eks. vurdere om vedkommende stanset ”kortvarig”. Denne prosessen – å anvende regelen på faktum kalles for subsumbsjon. Da har man løst det materielle rettsspørsmålet.

Men det er forskjell på om det er lovlig å parkere et sted og om man kan straffes for å parkere på stedet. I tillegg vil det i en konkret rettstvist ofte være en rekke andre spørsmål som må avgjøres, f.eks. om riktig person er gebyrlagt (bevisspørsmål), om vedkommende som ila gebyret hadde rett til å ilegge gebyr (kompetansespørsmål) om forholdet er foreldet (prosessuelle spørsmål). Disse andre spørsmålene skal jeg imidlertid ikke drøfte her.

Så er der lavet et skilt til at sætte op i gaderne. Nemt at printe og klippe ud. Husk at tage billeder og send til os, hvis i sætter nogen op. Husk også de første flyers som stadig kan downloades og printes.

DOWNLOAD SKILT SOM PDF

Jeg sprang en gang til. Bloggen min har ikke forandret verden. Snøen gjorde at jeg tryna (og ikke dårlig form), og dermed fikk alle tilskuerne enda mer å se på. Tok de tegninga denne gangen? Tror ikke det.

Jeg skal lage meg et skilt som skal stå i samme konstante angrepsposisjon som meg selv. Sammen skal vi styrte ut døra og konsentrere oss om intet annet enn fanging av offeret. Oppmerksomheten vil allerede vært fanget.

Jeg må bare først finne ut hva som skal stå på min fremtidige, mest elsket eiendel. Somalere skjønner jo tydeligvis ikke norsk, engelsk eller noen form for symboler eller kroppsspråk. Jeg tør nemlig påstå at en uniformert person som skriker “stopp” og springer etter en lettere skremt u-uniformert person er et lett leselig bilde. Så hva skal det stå på skiltet? Kom med forslag.

Husk på nå at når disse folka først forsøker å lese deg, gir de resulterte inntrykkene ubegripelige meninger. Eller kankje de bare har mange tørre høyre-øyne. NEI, jeg flørter ikke. Jeg spør om du trenger en pose. En kjedlig, miljøskadelig plastikkbit som kan lette jobben med å frakte din 0,5 liters Cola-flaske de 200 meterne hjem. Ingenting romantikk i sikte. Kvittering da? Og la meg presisere; jeg mener kvittering på det du kjøper akkurat nå, og ikke på en middag på byen. “Ja, ja” *blunk, blunk* “pooosa” *blunk, blunk*.

Selv om de fleste bilister prøver å parkere lovlig har nesten alle opplevd å bli ilagt et gebyr eller tilleggsavgift – i de aller fleste tilfeller “med rette”. Inntil jeg nylig ble rammet av et gebyr ante jeg ikke at parkeringsrett ble regnet som et eget rettsområde med flere fagbøker, fagblad og bransjeforening. Men parkering er en multi-milliardindustri med tusentalls “heltidsdommere” og da er det kanskje likevel ikke så overraskende.

Parkeringsrett er utvilsomt det rettsområdet hvor det er færrest saker som behandles av de ordinære domstolene sammenlignet med det samlede antall straffereaksjoner. Årsaken er neppe at avgjørelsene er mer riktige enn innen andre rettsområder men heller at interesse- og styrkeforholdet mellom partene er skjevere enn på andre områder. Oslo kommune har alene over hundre millioner kroner i inntekter bare fra gebyrer mens synderens økonomiske interesse i en riktig avgjørelse i hovedsak er begrenset til kr. 500,-.

Det ligger mange utfordringer i en slik skjevhet. Lovbruddene som betegnes som “masseforseelser” er forlengst avkriminalisert. Samtidig er håndhevelse av parkeringsretten muligens den eneste rettshåndhevelsen som umiddelbart er lønnsom for det offentlige. Dette må være forklaringen på at sannsynligheten for å møte en trafikkbetjent er mange ganger større enn for å møte en politibetjent. Det er en risiko for at denne skjevheten i kombinasjon med den lønnsomme og effektive håndhevelsen går ut over idealene til rettssikkerhet. Rettmessighet er kostbart – man risikerer jo bare å bli utsatt for ”en liten urett”.

Jeg er, som mange har forstått, involvert i en rettstvist med Trafikketaten i Oslo om forståelsen og betydningen av oppmerking og skilting. Jeg tapte, under dissens 2 mot 1, i Borgarting Lagmannsrett. Kjennelsen er anket til Høyesterett. Ikke fordi jeg er sikker på å få rett eller fordi det er lønnsomt for meg eventuelt å vinne frem. Men fordi jeg er overbevist om å ha rett og mener det er av almenn interesse at den aktuelle oppmerkings- og gebyrpraksis blir belyst og opphører. Masseforseelser er ikke bra men det er heller ikke “masseurett”.

Dette er det første av flere innlegg jeg har tenkt å skrive om mine synspunkter og erfaringer både med jussen og prosessen. I dette første innlegget skal jeg bare presentere faktum materielt, vise en annen noe uvanlig skiltsituasjon, samt peke på de sentrale forskriftstekstene.

Jeg fikk (i likhet med andre naboer) gebyr for å ha parkert uten parkeringstillatelse for forflytningshemmede i Thor Olsensgate. Flertallet i lagmannsretten mente at skiltingen ikke var til å misforstå. Den faktiske situasjonen var som følger:

I min leting etter andre unormale situasjoner som kan kaste lys over tolkningsproblemene kom jeg over denne skiltingen i Frederik Stangsgate der denne munner ut i Drammensveien (jeg vet ikke om denne skiltingen er rettet idag men det ville ikke overraske meg om den blir rettet om ikke alt for lenge):

Jeg har tegnet inn en motorsykkel og en liten tverrparkert EL-bil. Parkeringen til MC’en tilsvarer materielt min parkering i Thor Olsensgate. El-bilens parkering er en annen materiell problemstilling men tar utgangspunkt i de samme forskriftstekstene og jeg synes derfor den var verdt å ta med her selv om den ikke har direkte betydning for saken.

De forskriftstekstene som er mest sentrale for den materielle forståelsen av skilting og oppmerking er:

Fra kapittel 11 (Vegoppmerking) i skilforskriften, §21 nr. 1 og 2.
§ 21. Alminnelige bestemmelser
1. Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, eller for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt eller trafikkregler.

2. Tverrgående oppmerking, symboler og tekst brukes bare som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt.

Samme forskrift §22 avsnitt B. Tverrgående oppmerking:
1028 Parkeringsfelt  – Parkert kjøretøy skal plasseres innenfor det oppmerkede felt.

Videre bestemmelsen for skilt 552-parkering i skiltforskriftens §12:

552 Parkering
(1) Skiltet angir at parkering er tillatt på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering.
…
(3) Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre.
(4) Er skiltet plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkeringsplass, gjelder skiltet for hele området. Ellers gjelder skiltet bare på den side av vegen hvor det er satt opp. Skiltet gjelder da fram til nærmeste vegkryss eller til nytt skilt 552 « Parkering », skilt 370 « Stans forbudt », skilt 372 « Parkering forbudt » eller til skilt 376 « Parkeringssone ».

Til sist fra parkeringsforskriften §9 første ledd:

§ 9. Plassering av kjøretøy
Kjøretøyet skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes.

For MCen og min parkering finnes det tre mulige materielle forståelser for det umerkede området:

• Bare trafikanter med parkeringstillatelse kan lovlig parkere her.
• Alle trafikanter kan lovlig parkere her.
• Ingen kan lovlig parkere her. Kun kortvarig stans er tillatt.

For El-bilen finnes det også tre mulige løsninger (jeg forkorter ”Kjøretøy til Kroatias ambassade” upresist med ”kroatiske diplomater”, og kravet til parkeringstillatelse med handikappede).

• Bare kroatiske diplomater kan lovlig parkere her
• Bare handikappede kan lovlig parkere her
• Bare handikappede kroatiske diplomater kan lovlig parkere her.

Selv om det har vært en del krig og uroligheter på Balkan antas handikappede kroatiske diplomater med knøttsmå biler til å utgjøre en forholdsvis liten trafikantgruppe.

Jeg skal la denne problemstillingen ligge her en stund uten å komme med mine synspunkter slik at andre kan gjøre seg opp en selvstendig mening om den materielle problemstillingen. Saken (i vid forstand, dvs ikke bare det juridiske) dreier seg om langt flere problemstillinger, herunder prosessuelle, om det er mulig å misforstå skiltingen (aktsomhetsvurderingen) samt kommunens skjønnsutøvelse.

Jeg kommer tilbake med (mange) flere synspunkter, prosessskriv og kjennelsene(r) samt andre betraktninger senere.

Jeg elsker de der dage, hvor livet er normalt og hyggen står i forreste rum. Dage hvor jeg kan føle mig som et værdigt menneske og en god mor.

I dag tog pigerne og jeg i skoven, ikke det bedste vejr, men naturen er jo omkring os året rundt, så hvorfor ikke nyde det? Vel hjemme igen, legede vi skole og bagefter kom et par af pigernes veninder. Vi lavede pandekager og hyggede os sammen,og så ville pigerne gerne have, at veninderne blev og sov over. Det var helt i orden med mig, for jeg synes bare, at det er rart, at have huset fyldt med børn. Vi fik spillet både ludo og fisk,jeg drak et par glas vin og nød rigtig, at være sammen med de glade tøser.

Men nu, hvor alle børn for længst er puttet og har sovet sødt i snart mange timer, og hvor klokken har passeret midnat, er jeg begyndt, at tænke.

Er det i orden, sådan at drikke et par glas, når  man har ansvaret for andres børn?
Jeg var bestemt ikke fuld eller noget, bare afslappet, tålmodig og i godt humør.
Men er det i orden?
Er det noget andre gør, eller er det bare mig?

Jeg bliver bare så ked af, at tænke på, at jeg måske igen har gjort noget forkert.
Til den anden side, så er jeg ikke sikker på, at jeg havde kunnet opmønstre den ro og tålmodighed, som var nødvendig for, at pigerne og deres veninder kunne nyde aftenen, hvis ikke jeg havde fået et par glas vin…

Eller måske er det bare mig, der igen tænker for meget…

Her hinn dagen satt eg på bussen, ja faktisk så var det i samme anledning som hjerne-blåse-”pssj”-buss-lyden-hendelsen. Ja, la meg no få til å lage ei skikkelig innleiing før du kjem til hovuddelen av innlegget.
Innleiing: I desse dagane fokusera alt og alle (??) på Co2 utsleppa…nesten alle, eller nåken (kanskje).
Om det ikkje er dette som er fokuset er det mest sannsynlig skjedd ei forandring i klesstørrelse i juletida slik at fokuset har blitt nettopp det å redusere vekta. (oppsummeringa av ned i vekt etter jula: motivasjon på topp i 2 veker – kanskje trene 3 gonger, så er tanken på topp i 5 mnd, så kjem sommaren og da angra du for at tanken ikkje vart til handling, osv osv..ein einaste negativ sirkel som resultera i trøstespising)
Hovuddel: Columbus bussane lika godt desse to nevnte fokus vinklingane. Rett og slett fordi om folk går ned i vekt så er det plass til fleire på bussen, dvs meir penga. Går folk ned i vekt blir det slutt på at du må sitte halvvegs inn på eit sete, der du gjer alt for å redusere skulderbredda di, og alt for å knekke knea enda tettare sammen som igjen resultera i eit ein heftig runding av trykksår mellom gnissningspunktet på knea. Dessuten jo fleire folk det er plass til, dess mindre bila og rush trafikk blir det – mindre Co2 utslepp.
Avslutning:Kjøp deg ein sykkel. Bussen ødelegge øra dine. Bitter? Eg? Pfff….

Regnvær i Kampala

Bare så du blir forberedet på det du tenker å lese nå. Så kommer du til å gå igjennom en måneds forandring bare på noen få settninger. Hvordan du skal bruke denne informasjonen på en verdig måte. Vet jeg ikke. Heller ikke mine kilder vet det. De bare gir meg det og lever med det. Håper du klarer det også. Her er totalt unyttig informasjon om Uganda og deres måter å gjøre ting på. Bare så du vet det Ugandisk Edition. Takk til Jon Almaas for inspirasjon. Nei da, han inspirerte ikke mer en titlen. Håper på heftig lesing.

- Det har lenge stått plakater i sentrum der du blir tilbudt å få ”større utstyr” eller kvitt fett. De antatt skyldige for saken har fått femten år i fengsel.
- Uganderen som var med i 3 året i Big Brother Africa kom på enten fjerde eller femte plass.
- Sjokoladen er som oftest importert fra Kenya. Merket på det fra Kenya er som oftest Candbary. Hvis du skal ha noe annet må du bla opp mye og da blir det Lindt fra Sveits.
- De beste dvd’ne er enten Koreanske eller Kinesiske.
- DVD prisen er på mellom 2000 Shilling(hjemmebrent) til 20000 Shilling(Koreansk/Kinesisk).
- Madagaskar 2: The return to homeland. Er allerede til salgs overalt på DVD.
- BLU-Ray i Uganda er det samme som DVD bare med BLU-Ray reklame i begynnelsen.
- Lokal mat er en blanding av karbohydrater og saus: Knuste bananer, poteter, ris og litt kjøtt i en suppe. Bonus er gode bønner hvis du er heldig.
- Kniven er så å si verdiløs. Gaffelen derimot essessensiell.
- Du spiser ikke maten. Det viktigste er å svelge den.
- Her er navnet på alle de som har ledet Uganda siden frigjøringen: Sir Edvard Mutesa(1962 – 66), Milton Obote(1966 – 71, 1980 – 85), Idi Amin (1971 – 79), Yusufu Lule (april – juni 1979), Godfrey Binaisa (1979 – 80), Paulo Muwanga(mai 1980), Tito Okello (1985 – 86)
- President Yoweri Kaguta Museveni har vært leder for landet sitt siden 1986.
- City Oil kjeden er eid av datteren til Museveni.
- City Oil støtter også Millitære 8 nasjoners cupen i fotball(CAMFOOT) som holdes i Uganda. De åtte nasjonene er Gabon, Kamerun, Sør-Afrika, Algerie og Guinea. Kenya og Burundi vil gjerne være siste nasjon med i turneringen.
- Uganda Telecom(aka Mango) er kjøpt opp av Libiya og nå er ministeren som solgte selskapet snart sendt til retten.
- Rwenzori er både den høyeste toppen i Uganda og ett merke på flaskevann.
- Splash som er merkevaren til Britinia Industries må importere halvparten av mangoen fra India for å få nok gode mangoer. Selv om Uganda har nok av produsenter.
- Cola og Pepsi står gjerne i samme skapet på Supermarkedet.
- Pringles Orginale koster mellom 3500 shilling og 7000 Shilling. Den er som oftest fra ett spansk talende land.
- Beste måltidet på Mamas ved Ghadaffi Mosque med lokale mat og drikke koster 4500 shilling.
- Ghadaffi Mosque er blitt bygget i Idi Amis tid for å vise hvilken religion da tidens leder satte pris på.
- City Square heter offisielt Constitusion Square, men få bryr seg hardt. Selv om dette skiftet skjedde for to år siden.
- Den ene damen ved siden av Constitusion(City) Square som selger en bok av gangen har alltid en spesiell lærebok: Enten om Økonomi, biologi, engelske språket eller teknologi.
- Scandinavian Coaches heter ikke dette fordi de er eid av folk fra skandinavia. Derimot fordi de orginalt bare kjørte med busser laget av Scania.
- På utvalgte supermarkeder kan du kjøpe seierstalen til Barrack Obama på DVD.
- Toyata Hiace er normalt her. Det morsomme med dem er at de som har støtfangere. Støtfangere som er spesial lagde for Nissan Pathfinder.
- Uganda var aldri en koloni, de var ett protektorat. Akkurat slik som Palestina var.
- Veien fra Wandegye til sentrum er støttet av den Japanske regjeringen.
- Du kan finne Time sitt Aids Nummer fra 1996 til salgs på Kampala Road.
- Fotball drakter av Premier League lag er populært å gå rundt i. Spesielt Chelsea, Liverpool og Manchester United.
- Den nasjonale basketligaen hovedsponsor er MTN.
- Kampala har en vakker tog stasjon, men ingen pasasjer har brukt den siden 80- tallet.
- USAID støtter den nye veien mellom Sør-Sudan og Uganda.
- Jakobsen Elektro AS fra Lier, Norge. Driver flere jordvarme kraftverk i Uganda.
- 2 Sider i fredagsversjonen av New Vision er alltid dedikert til folk som er forhold.
- Bydelen Kisimenti i Kampala er oppkalt etter en byggning.
- Å være ”Smart” er å se bra ut i de klærene du går i.
- De fleste skiltene som er satt opp i Kampala. Ble satt opp for Commonwealth meating i fjor og de fleste betyr så å si ingenting i dag.
- Hvis du er ett Zebra cross skilt. Så har det ingen verdi annet enn for den som solgte skiltet.
- Hvis du har bestått O-level så er du totalt ferdig med Ungdomsskolen.
- Focus Uganda hovedkvarter er 5 minutters gange fra nærmeste omfordelingsstasjon for energi. Alikevel går strømmen titt og oftete.
- En normal Taxi er lisensiert til å ha 14 Passasjerer, men ender ofte opp i 16 minst.
- Taxiprisene varier oftest etter været og trafikken. Så hvis det er pent vær og rolig på veien så er det den vanelig prisen. Hvis det derimot er regn eller kø. Noe som skjer da er at prisen stiger.
- Uganda eier ikke begrep om utrykkene: Nord – Sør, Øst – Vest. Så hvis du skal be om råd for veibeskrivelse så be for all del be om store hus eller gamle trær.
- Hvis du spør om en Ugandaer om tempraturen i regnsesongen. Så svarer person:” det er varmt”. I tørketiden så er svaret:”Veldig varmt”. Gradestokken er ett ukjent fenomen.
- ”Praise God” er det samme som ”Hei” eller ”Hallo” i kristne sammenhenger. Svaret på ”Praise God” er ”Amen”.
- Utrykket ”Borne Again” kan enten bety frelst eller medlem av en kirke.
- Favoritt artisten til kristne i Uganda er som oftest Hillsong.
- Før første Pearl of Africa Music(PAM) Awards var de fleste artistene ukjente og fattige. Nå har de fleste av de store artistene både hus, hytte og cabin cruiser.
- ”Toto” er en viktig forkortelse for bensinstasjonskjeden Total.
- Forente Nasjoners 4×4 biler har de største bilantenner i Kampala.
- I Kampala er det så å si umulig å finne utsalg av myggspray eller myggolje. Dette i ett land som har store problemer med malaria.
- De brukte Skjell før de brukte mynter her i landet. I samme størrelses orden som med sedlene. Flere tusen av gangen rett å slett.
- Tegneserier er totalt ukjent. Det er max en tegnestripe i en av de store dagsavisene. Utenom lørdagsversjonen av New Vision. Da får et lite vedlegg med Boing lignende fotball tegneserie.
- Rett nedenfor Parlamentetet i Parliment Avenue ligger huset med skiltet Development House.
- Flagget til Uganda ble laget etter inspirasjon etter det tyske flagget. Bare med ett par ekstra stiper og nasjonalfuglen i midten.
- Biler blir som oftest fikset i veikanten ikke inni verkstedet.
- Hvis du skal på offentlig toalett i Kampala, ta med 200 shilling så får du litt toalettpapir.
- Plastflasker kastest. Derimot skal Glassflasker for all del ikke gis videre fra butikken.
- Alle de store telefonselskaper i landet har konkurranser der du kan vinne store premier slik som hus, bil eller ringetid.
- Den vaneligste måten å jukse i MTN sitt årlige marathon i Kampala. Er å ta deler av løpet på motorsykkeltaxi.
- Mountain Dew er introdusert just som den nye store leskedrikken.
- Hvis du kjøper brus så får du med deg sugerør.
- Ugandas bryggeriforening har ofte plakater mot drikking av alkohol og kjøring.
- Nile Brew har derimot at det er godt med en kald øl før en kjøretur.
- Kaffen selges som oftest frysetørret ikke som filterbrent.
- Dessuten er melketeen en klassiker. Det vil si melk og te i sammen gjerne med litt sukker, krydder og ikke minst ingefær.
- Bare hvite drikker kaldt vann, for hvem trenger noe nedkjølende.
- Veiene er sjeldent jevne. Det vil si at de som ofteste er ugjevne med hål og kromme kanter.
- Hvis du kjøper en pakke med toffee på supermarkedet. Så kan betjeningen spørre deg vennelig om du har unger.
- 50 Shillings mynten er så å si verdiløs.
- På ris pakkene må det reklameres med at de er steinfrie og de ikke var brekte.
- Corned beef kommer som oftest fra Brasil.
- Kjøttdeig kommer som oftest fra URI. Instituttet for industriell forskning. Merket på varen er Gourmet King.
- Jo flere hvite som er i området. Jo flere bevæpna vakter er der.
- En hver bank med respekt for seg selv har en vakt eller mer.
- I Uganda er det ikke vanelig å vaskemaskin. Du har ei hushjelp som tar klesvasken for deg.
- Hvis du skal få tak i produkter som er spesielt vestlige så må du på butikker som kommer fra Sør Afrika.
- Pall Mall er det mest vanelig røykmerket her. Den lages forresten av British American Tobacco Company.
- De mest populære magasiner her nede er ikke sladreblader. Det er derimot bryllupsplanleggingsmagasiner som My Wedding etc.
- Alle som er hvite er alltid amerikanere.
- Antall ansatte på en helt ordinær bensinstasjon er 4 til å ha i butikken. 1 i kassen. 2 til å rydde varene. 1 vakt til å holde de utkikk på både de ansatte og kundene. På utsiden er det 2 til å fylle bensinen/dieselen til kunden. 1 til passe på at dette går greit for seg. I tilegg 1 eller 2 karer til å være på hjulverkstedet. Dermed er det totalt 8 – 9 ansatte på en ordinær bensinstasjon.
- Skiltet som beskriver at det er vei arbeid står det klart”Men at Work”.
- På Tides Supermarkedet har de en fryser som er fra Diplom Is.
- Morgenen for en Ugander begynner kl 0500. Dagen begynner 1200 og kvelden er fra 1700.
- Bergen Cookies som kan skaffes er importert fra Polen.
- De fleste parker blir brukt. Som oftest er det ikke sitteplasser eller søppelkasser der. Så folk sitter på bakken. Utenom Parken som er ved Crested Tower/Nile Avenue. Den er alltid tom for folk.
- Crested Tower er halvveis statelig kontorbygg og EU hovedkvarter i området. En annen del av tårnet er ett kasino.
- I Jinja Road ligger Irans handelssenter i Kampala.
- Sandolin oljemaling produsent har sponset store deler av Kampala med blomsterkasser som står i veien for fotgjengerne.
- Batook – Mustaka er Saudi Arabisk tyggegummi som du kan få tak i Kenjoy Supermarket, Bukoto, Kampala.
- (Hvis) Du ser store gule søppelkasser i sentrum. Så er disse åpne for publikum til å kaste søppel i dem.
- En del plasser står det skilt som forteller at hvis du dumper søppel her så får du en bot på 50 000 shillings. Ofte ligger det ved siden en svart pose med søppel stolpen til skiltet.
- Den ene forretningen kan være en katolsk bok butikk. Nærmeste naboen er en klubb/bar.
- Tilhørende tilbehør til kasseapparet. Er en ansatt til å pakke posen med de innkjøpte varene.
- Rett ved siden av ett av FNs hovedbygninger ligger Algerie sin ambasade.
- Kampalas hovedpolitistasjon har ingen resepsjon.
- Hvis en person i Uganda spør om flask så mener de termos.
- SC Villa er regjerende vinnere i toppserien i fotball.
- Mbale ønsker å få Storbystatus(City) ikke bare være by(Town).

Er det noe du lurer på eller føler som glemt. Gjerne gi en kommentar.

Nok en gang kan Universitetet i Stavanger diske opp med rare og uforståelige skilter og piktorgrammer. Dagens varselstrekant ble observert på utsiden av en skyvedør (noe som førte til at jeg måtte snike meg og overfalle døra for å få tatt bildet.) Er det så noget budskap? Løp, ellers dør du? Løp bort fra mannen med ljåen? Pass deg for pirater? Hvis du ser en svart røyksky, dør du om du ikke løper? Ikke vet jeg…

Kanskje til Camp Runke? Uansett, fant en samling av morsomme skilt rundt om på verdensveven. Mange morsomme stedsnavn som finnes der ute, og de fleste innebærer jo av naturlig årsaker tisse- og bæsjehumor.

Jaja, min favoritt blir vel “Sædballe”, hva er deres?