Under Fagtorget i Kristiansand i forrige uke snakket seniorrådgiver Torunn Tinnesand om kvalifisering og danning i videregående opplæring. I et abstract (pdf) skriver hun blant annet:

“De utdanningspolitiske målene slik de er beskrevet i Læreplan og Opplæringslov har både kvalifiserende og dannende intensjoner. Målene for kvalifisering er mer konkrete og målbare enn målene for danning, som angir overordnede verdier og holdninger.”

Ej.nej.nej.nej. Det er bare alt for lang tid siden at jeg har opdateret hele verden om hvad det er jeg går rundt og laver, så laver lige en quick én her…

Min vægt: Okay, først det kedelige som jeg elsker at skrive om, men som jeg egentlig godt ved er noget pyller’paller. Jeg er oppe på 63 kg igen og jeg gider altså bare ikke! Har ønsket mig et par løbesko i julegave (altså udendørs) for der skal simpelthen gøres noget ved det her… i én fart, skal også spille en badminton kamp her om 3 ugers tid og skál altså bare være i form! Nogen gode ideer, inspiration eller opmuntrin? :D
Skolen går stille og roligt… er måske lidt.. in love.. with someone.. fra klassen :i:i 10hi.
Arbejdet elsker.elsker.elsker. bare IKKE kunder lige for tiden! “ellers andet din fede sæk” har jeg lyst til at sige konstaaant :b I HATE THEM!
Sundhed Hvad sker der for at der rent faktisk ikke findes grønne sodavand mere? TÆNK at de virkelig har fjernet dem? Er forfærdet. Jég har det bare sårn’, at hvis det gør nogen børn for hyperaktive, så kan nogen forældre jo lade være at købe det til deres børn! Børn burdre slet ikke drikke sodavand (det burde jeg heller iik) men mener: hvorfor ødelægge det for os, som gdot kan finde ud af at styre vores GRØNSODAVAND FORBRUG? Irreterende! sys du ik?
Verden sker der ik så meget i, && det kun godt! Når der sker noget uden for danmark, er det altid noget forfærdeligt
Danmark amagerbanken går ned omg. DONT! min børneopsparing ligger i jeres hænder! DOOONT!
Moden uuuh der er alt for mange gode ting i butikkerne & alt.alt.alt for lidt penge på min konto! DAMN IT!
Projekter && jeg vil købe en masse æsker og begynde at sælge dem på nettet, elsker virkelig at dekorere og være aktiv osv. Vil ligge nogle billeder ind, når jeg er kommet lidt mere i gang (: Har i nogle forslag til designs?
Mit seneste køb En mega ligger bluse/kjole, der også kan sidde på skrå af skulderen. IM LOVING IT!!

Mongistryne!

Dette er min gode venninne Sara Elisabeth. Man kan på mange måter, og av mange grunner, tro at hun er litt tilbakestående og funksjonshemmet, men det er hun ikke. Hun er bare ei meget spesiell jente som elsker å gjøre seg selv til narr. Hun fyller skolehverdagen min med morsomheter og latter. Jeg merker fort, allerede på bussen, om sara er tilstede eller ikke. Skoledagene er ikke de samme uten henne. Selv om jeg også har andre morroklumper som skaper latter i hverdagen, er det ikke det samme uten Sara!

Sjekk ut herligheten!

Busskos!

Annehvert år arrangeres konferansen Fagtorget et eller annet sted i Norge. Forrige gang var stedet Tromsø, denne gangen er det Kristiansand som blir inntatt av Statped’ere fra hele landet. Konferansen er beregnet på ansatte i Statped, lærere, fagpersoner innenfor utdanning og helse og andre som er opptatt av spesialpedagogiske spørsmål. Se fullstendig program (pdf) for Fagtorget 2009.

Lillegården kompetansesenter er selvfølgelig til stede under konferansen:

• Hanne Janhnsen presenterer forskning på smågruppebaserte deltidstiltak i norske ungdomsskoler, Den ene dagen (pdf). Onsdag 25.11., sal D kl. 14.15-14.45.
• Torunn Tinnesand holder foredrag om kvalifisering og danning i videregående opplæring. Onsdag 25.11., sal Odderø kl.15.55-16.35.

I tillegg til foredragene er deler av hotellet gjort om til utstillingslokale, der du blant annet kan møte Kirsti Tveitereid som står på stand og presenterer en del av Lillegårdens øvrige arbeid.

Elin Kragset Vold er til stede for å skrive om arrangementet i Statpedmagasinet, der hun er nyutnevnt redaktør.

I helga har jeg slått ny soverekord, med hele 12 timer i strekk! Jeg har også vært på kino med familien, og sett Julenatt i Blåfjell. Jada…

Jeg har også vært på BurgerKing med familien. Jada…

Men fikk Svampebob-krone da I det minste.

Nå sitter jeg på verdens simpleste hybel, i Sunndal, og får noia over prosjektet mitt. Jada…

Jeg hater og jobbe. Vill herved melde meg frivillig til å være skattesnylternes og unnasluntrernes ansikt utad. Venter selvfølgelig lønn for dette.

Jada…

Picnics fejre hjem uddannelse: en landsdækkende begivenhed er blevet iscenesat af tilhængerne af hjem uddannelse til at fremhæve dens fordele. Ca. 40 picnics blev afholdt på steder over hele England, herunder Kent, Sussex og Surrey. Læs det her.

BRISTOL familier, der opdrage deres børn i hjemmet er opfyldt for en picnic i går som en del af en landsdækkende kampagne for at udfordre folks synspunkter om hjemmeundervisning. Mere her.

OXFORD hjem undervises børn og deres forældre kom til centrum for at protestere mod en regering anmeldelse sagde de truer med at sprænge deres boble. Læs det her.

På BBC Radio Oxford er der et interview med en lokal hjem edder og hendes teenagedatter – lyt her (29mns på).

Cambridgeshire: Hundredvis af børn undervises »på anden måde end i skolen«, det være sig i en struktureret skole i hjemmet, eller en mere "fritgående" selvstændig tilgang. Her.

SHEFFIELD forældre, der nægter at sende deres børn i skole iscenesatte et picnic i Fred Have i forsvaret af deres ret til at opdrage deres unger derhjemme. Mere her.

BIRMINGHAM Skole stayaways haft en picnic i går som en del af en national fejring af hjem uddannelse. Handsworth mor fortæller os, hvorfor hun holder sin søn ud af klasseværelset her.

NORFOLK forældre, der hjemme opdrage deres børn, sagde, at de frygtede den frihed, det bringer dem og deres unge kan være truet af regeringen. Læs det her.

South Devon: Forældre og børn fra Torbay og Totnes fejrede det faktum, at de ikke var tilbage på skolen, som de fremhævede deres ret til at hjem opdrage deres børn i går. Læs det her.

Cumbrias mor beskriver regeringens forslag om at stramme op hjemmeundervisning forordninger som "kvalmende." Check it out here.

TELFORD her.

Og mange flere her.

Foto: Ranja straumsnes

Okei.. Det er en stund siden jeg skrev sist, men det har skjedd så mye og har rett og slett ikke fått tid til å blogge. Men nå skal det komme en del bilder og litt sånn. Endelig!

Jeg kan jo begynne med i dag.

På skolen skjer det som regel alltid et eller anna. Jeg kom på skolen, og gikk rett inn i L’en, der Rebecka satt. Der hadde ho med seg en genser jeg hadde lånt av ho for ei stund sia, og sa at jeg kunne få den! Jeg er så heldig.
Og i går byttet vi plasser, så jeg sitter nå på sia Gøran. Det er faktisk ikke så ille som jeg trodde, men så har det bare vært èn dag da. Jaja, Kari sitter forran, Solveig og Benedicte sitter bak. Og Trine er flyttet til den andre siden av klasserommet!!
I det siste friminuttet i dag, kom Rebecka å henta meg. Ho sa det ikke var noe, men når jeg kom ut i L’en, hadde ho pakke til meg igjen! Det var et bilde av meg som ho hadde tegna. Det ligna på en prikk!!
Forresten, her er dagens outfit:

Den lua jeg har på meg fikk jeg i forrige uke av Marianne! Du skjønner det at i forrige uke var jeg syk nesten hele uka, så Marianne var så snill å kjøpte den til meg! Jeg er så glad i deg <3

BTW, jeg skal på kino i dag med søtisene mine Lena, Julie, Andrea, Solveig & Ellen. Vi skal se NEW MOON!
Noen andre som også skal?

Shallabaiiiz lesere!

- Kristine KB

Gårsdagen gikk fort. Skolen var fyllt med latter og irritasjon, og fløy rett og slett avsted. Jeg tror klassen rett og slett har en veldig fin interspøk for resten av livet etter i går.
Da jeg kom hjem var det pannekaker til middag. Pannekaker gjør meg lykkelig, samtidig som det gir meg en ekstrem mageknipe ettersom jeg ikke klarer å begrense meg.
Etter den hefige pannekake spisingen måtte jeg bruke noen timer i senga før det bar avsted til Marit.
Vi var på New Moon i går, og måtte først varme opp med Evighetens Kyss, så Marit, Melissa, Johanne, Silje, Ole, Adina og jeg benket oss ned forran tv’n i sjøbua med Pizza allerede i 8-9 tiden. Da klokka ble 11 beveget vi oss mot Lyngdal og kinoen. Filmen var faktisk ganske fin, og jeg likte den. Jeg både lo mye, og var på gråten et par ganger. Men overaskende nok fellte jeg ingen tårer. Nå gleder jeg meg til 3eren kommer på kino.

Ettersom jeg ikke var hjemme før i 3 tiden i natt, har jeg brukt dagen i dag på å sove og slappe av. Jeg har fått postet litt post, ryddet i t-sjorte skapet mitt og nå skal jeg gjøre meg klar for en ridetur og foring i stallen etterpå.

Dette gjorde jeg i går. Obligatorisk skole for fotofordypning, og jeg var med som modell. Følte meg ganske ukomfortabel omtrent hele tiden, for det blitza over alt, og jeg ante ikke hvordan jeg skulle pose, eller noen ting i det hele tatt. Men morro var det allikevel da. Bildene som ligger her nå er det Mills, Moosie og Viccc som har tatt. De er heller ikke redigerte, og blir nok bytta ut. Aye!

p.s. Bildene skal gjøres mindre, men siden jeg er på skolen og safari ikke er min venn, så går det ikke an atm.

I morgen er offisiel nylansering av Vestby vidregående skole. Skolen har igjennomgått en kraftig oppussing, hvor deriblandt kjøkkenet har blitt totalrenovert. Dette feires med 150 gjester, og det er selvfølgelig Restaurant og Matfaglinjen som står for servering å laging av mat. VG2 har stått for det meste av matlagingen, og det er vår jobb på 1RM å legge opp maten ut til servering. Serveringen er det KS (kåkkogsærvitør) som tar seg av.

Det er ventet 135 – 150 gjester, hvor alle skal ha 6 retter hver. Tenker meg at det blir litt temperatur inne på kjøkkenet i morgen. Heldigvis får vi god hjelp av lærerene våre da. Vi blir vel 12-13 fra VG1 og 6 lærere. Så det skal nok gå fint. tenker jeg skal få tatt noen bilder i morgen!

Jeg hadde planer om å skrive opp menyen, men jeg har visst den ikke!

Dette er historien om en helbredelse.

Fra den gang jeg var syv år og gikk i første klasse på skolen, til i går, onsdag den 18. november 2009 klokka 11.00, har jeg vært et offer. Jeg ble mobbet på skolen, og ingen grep inn. Ni år med helvete på skolen skapte et sår som fikk prege årene som fulgte også. Voksenlivet ble fullt av vansker. Dette er noe de fleste mobbeofre opplever. Det er tragisk, men slik er det.

Livet mitt var bygget på et helvete, en verkende smerte og et svik. Inntil i går. I går fikk jeg nytt kjøremønster for mitt liv.

Det tok meg førti år å vende tilbake til den livsfølelsen jeg var født med. Og når det endelig skjedde, var det enklere enn jeg trodde. Jeg trengte bare det rette verktøyet, den rette hjelperen. I går fant jeg henne. Jeg fikk hjelp av ei fantastisk dame på Hamar. Hun heter Sissel Danielsen og er en av to stykker som driver Alma-senteret.

Sissel tok meg med på en reise i mitt indre, helt inn til sjela og ut igjen. Underveis i denne prosessen tok vi tak i det voldsomme sinnet mitt, kulden som har ligget under, motstanden som har holdt meg, redselen og smerten. Vi gikk gjennom det hele, helt ned til der roen finnes, der roen og gleden og kjærligheten likevel finnes. Og så tok vi med oss disse gode følelsene opp igjen, og tok for oss alle de vonde følelsene med kjærligheten som redskap. Det var veldig effektivt!

Med kjærligheten som altomsluttende kraft var jeg i stand til å hente frem det største av mine gamle spøkelser; ensomheten. Jeg har møtt den før, og kjempet hardt med den, men denne gangen fant jeg den dype og ufattelig vonde ensomheten til en liten syvårig gutt … en gutt som blir mobbet og som ikke tør si fra.

Å se meg selv slik, så klart for mitt indre øye, var hjerteskjærende. Jeg grein, jeg skreik, jeg brølte over den smerten mitt syvårige jeg følte. Der stod jeg, aleine under et stort mørkt tre, med en ransel på ryggen og en bøyd nakke, skamfull over den evige ertingen til de andre ungene. Helt aleine var jeg, og uten vett til å fortelle min far og mor at jeg var mobbet. Uten evne til å gjøre noe med det. Jeg var så ufattelig ensom og hjelpeløs. Og i går så jeg meg selv for første gang, og jeg forstod for første gang at det ikke var mobbingen som var verst. Det verste var å være aleine med det, å ikke få noe hjelp fra lærerne og ikke ha mamma og pappa å støtte meg til. Det verste var å stå så liten og aleine under det store, mørke treet på skoleveien.

Nå fikk jeg tenne et leirbål i mitt indre, og invitere mamma og pappa dit, og alle lærerne. Jeg fikk fortalt mamma og pappa hva som hadde skjedd, og de holdt rundt meg, der, ved leirbålet i mitt indre. Jeg fikk endelig fortalt dem det, og de fikk holde meg i sin trygghet. De fikk endelig trøsta meg, førti år etter. Og det hjalp. Jeg kunne tilgi dem, og tilgi meg selv at jeg var for liten til å si det den gangen.

Og jeg fikk fortalt lærerne, alle lærerne, hvor kaldt og dumt det var av dem å se disse overgrepene skje, uten å gjøre noe med dem, uten å engasjere seg på vegne av den lille gutten de hadde ansvar for. Jeg fikk fortalt dem hvor ondt det var å sende ham ut i skolegården igjen, når han kom og fortalte at de andre ungene ertet ham. Og jeg fikk tilgi dem også, tilgi dem fra dypet av mitt hjerte. De fikk sitte ved leirbålet og se på hva som hadde skjedd med meg, og jeg skjønte at om de virkelig hadde sett kulden i sine egne handlinger, ville de handlet anderledes, fordi de også bærer ei kilde til kjærlighet i sitt indre.

Jeg tok den lille syvårige gutten til meg, og overtok ansvaret for ham. Voksne meg tok over alt mørket og smerten og ensomheten, og lot den lille gutten bli trygg igjen. Og jeg lot den lille gutten bli en del av min store kjærlighet, tok ham ut av skallet som ble laget den gangen, og lot ham bli fri i min egen kropp. Det var som å bli hel igjen, for første gang siden den gang. Det var som å bli den lille gutten, og likevel; som å bli voksne meg for første gang, fullt og helt.

Det var den beste følelsen jeg noengang har kjent. Så åpen, så hel, så glad og full av kjærlighet.

Slik endte de to timene hos Sissel Danielsen på Alma-senteret. Behandlingen hun brukte var Reisen. Denne behandlingen har virkelig åpnet et rom i meg som jeg har savnet, og som jeg på en måte har visst fantes der. Jeg har bare ikke hatt nøkkelen til dette fantastiske rommet. Men nå er jeg gitt en nøkkel til mitt sanne jeg, så livet vil aldri bli det samme, uansett.

Jeg må innrømme at jeg var redd dagene før jeg kom dit. Jeg hadde lest om denne behandlingsformen, og visste at mennesker hadde opplevd fullstendig helbredelse med den. Jeg var både redd for å bli helbredet og for ikke å bli det. Redd for den totale endringen av meg selv, og redd for å håpe.

Men når jeg gikk ut fra senteret klokka kvart over elleve i går, var endringen total! Og likevel var jeg ikke endret; jeg var mer meg selv enn jeg hadde vært på førti år! Det var en så befriende følelse at jeg gråt av glede! Jeg var full av fryd!

Jeg frydet meg over livet! Alt liv! Hele mitt liv! Hele meg!

Så jeg satte meg i bilen og kjørte hjemover. På veien fra Hamar til Oslo er det masse veiarbeider. Jeg møtte stadig skilt med teksten: “Nytt kjøremønster”, Og jeg følte at det passet så godt. Det var som om de gule veiskiltene ropte at livet mitt hadde fått et nytt kjøremønster. Slik føltes det faktisk. Jeg har fått et helt nytt kjøremønsket å følge i livet mitt.

Og når jeg stoppet på Nebbenes kafeteria for å spise lutefisk, satt jeg og så ut av vinduet, og da parkerte det en tankbil like utenfor. På den stod det “YX Energi”. Og jeg, i min overstrømmende joviale tilstand, måtte smilende innse at også dette var et tegn fra universet (i mangel på en gud bruker jeg “universet”). Mine X og Y-kromosomer er fulle av energi, selvsagt! Hi-hi-hi!

Ikke ta meg for alvorlig. Jeg tok ikke meg selv alvorlig når jeg satt der og så den tankbilen, men jeg frydet meg likevel over å tenke slik; litt lykkelig lekende med det nye livet mitt. Og det er jo virkelig sant; jeg er full av energi! Full av fryd og ro og kjærlighet! Jeg har ei kilde i meg, ei sjelekilde som gir mitt liv et helt nytt kjøremønster.

Jeg tror man må ha opplevd det selv, for å fatte hvor jublende sterkt det er å endelig finne helbredelse for et sår som har verket i førti år.

NOUen Rett til læring,  Midltyngutvalget, er nå inne i runden for høringsuttalelser. Videre arbeid og beslutninger skal tas, og Kunnskapsdepartementet ønsker å høre flest mulig av aktørene i feltet.

Det er hele kjeden av tiltak for barn, unge og voksne under opplæring utvalget har sett på. Over 60 forslag foreligger, noen av dem innebærer store endringer. Både PP-tjenestens og det statlige spesialpedagogiske støttesystemets rolle vil stå overfor nye arbeids- og organiseringsmåter. På departementets hjemmesider legges høringsuttalelsene ut fortløpende.

 27.november er siste frist for å mene noe i denne sammenhengen!

61,7 kg. Jeg er tilfreds, jeg er lige ved at komme ned på min normale vægt igen, så jeg føler mig glad! Ikke fordi jeg egent har spist så sundt idag: 1 rugbrød med leverpostej, 1 clementin, en salamistang, 2 smørkiks.. & en sandkage her til eftermiddagsmad. Puha.ad.bad! :D

Imorgen har vi international økonomi, og dert virkelig forfærdgeligt for jeg er tre kapitler bagud (ligesom resten af klassen) men han terper altså bare mpå vores lærer. AAD! Det kan vi ik lide!

Anyway, vil købe noget tøj imorgen: En halterneck top, en blondetop, en kjole og en pæn top!
Gerne noget wetlook agtigt.. Nogen der har nogen forslag? Hvad er jeres favorit stykke tøj lige nu?
Mit er min dejlige nye puma sweat i en størrelse DRENGE LARGE UUUUH! :b elsker den virkelig, den stor og helt grøn! :-*

Tror jeg vil lave nogen lektier og så lige bage nogle pizzasnegle, og jaja, billedere og opskrift kommer..

Jeg tror kanskje jeg har fortalt det før, men uansett, jeg ER og FORBLIR avhengig av FarmVille. Det er ikke noe gøy, men jeg er avhengig og klare ikke slutte. Jeg prøvde en stund, men jeg sprakk og måtte gå tilbake til spillet. Men det jeg skulle si, er at det har ikke fyngert på skolen før, men idag merket jeg at det fyngerte. Så nå kan jeg spille FarmVille på skolen. Yey..

(For dere som ikke vet hva FarmVille er, det er et spill på Facebook, der du lager en gard og skal høste og så forskjellig)

Made by Ester