Torsdag 12. og fredag 13. november var flere av skolens lederteam på lederkonferanse på Lillestrøm.  Som tidligere år hadde konferansesekretariartet snekret sammen et interessant og variert program med en fin blanding av utenlandske og innenlandske foredragsholdere.  I tillegg til gode plenumsmøter (et var ikke fullt så bra) var det flere parallel seminarer å velge mellom.

Både Joakim og Tim prøvde seg på “live” blogging mens konferansen pågikk.  I tillegg var det en “live” etherpad (samskrivingsdokument) konferansedeltakere ble oppfordret å skrive sammen om, og diverse wiki ble skrevet. En del av de presentasjonene finner man her.

Kulturutvalget i Nordisk råd mener at kreative fag må fremmes i skolen. Parlamentarikerne vil at undervisningsministrene sørger for tilbud om kreative fag enten på skolen eller på kulturskoler.

Forskning viser at kreative fag er viktig, både for barns læring og utvikling.

I anledning av at FNs barnekonvensjon fyller 20 år i 2009, foreslår kulturutvalget at de nordiske kultur- og utdanningsministrene vedtar en felles deklarasjon om at barn og unge i Norden skal ha tilgang til kreative fag på skolen.

Kultur- og utdanningsutvalgets forslag skal behandles på Nordisk råds sesjon, finner sted i riksdagen i Stockholm i slutten av oktober.

Les mer om saken på Norden sine sider.

Utdanningsdirektoratet inviterer på vegne av Kunnskapsdepartementet til Landskonferansen 2009.

Tema for årets konferanse for grunnopplæringen er “Framtida sitter å skolebenken”. Målgruppen er primært lærere som underviser på ungdomstrinnet og lærerstudenter som ønsker å undervise på ungdomstrinnet.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil åpne konferansen med temaet “Elevene – landets viktigste kapital for framtida”. I tillegg kommer Utdanningsdirektoratets direktør, Petter Skarheim, idrettsfysiolog Chris MacDonald, professor Ivar Frønes, professor Mike Naylor, forfatter Helene Uri, høgskolelektor Inga H. Andreassen, forfatter og kåsør Kari Slaatsveen og Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland.

Tidspunkt: 7. september, kl. 9.00-17.00
Sted: Norges Varemesse, Lillestrøm

Mer informasjon og muligheter til påmelding finner du her.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell ønsker mer kreativitet i skolen. Er dette sludder og vås?

Kunstfagene i skolen har blitt nedprioritert i årevis. Det er en tett kobling mellom kunstfag og kreativitet, da det handler om utforskning og nytenkning. Er dette noe det norske samfunnet trenger?

Velkommen til debatt- og dialogmøte med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, teatersjef Hanne Tømta, førsteamanuensis Theo Koritzinsky fra Høyskolen i Oslo, kunstner Malika Makouf Rasmussen, med flere.

Stedet er Litteraturhuset i Oslo, onsdag 19.august kl 18.00 – 20.00, Amalie Skram-salen

Se fellesrådet sine sider, eller litteraturhuset.

Arrangørene  er “Fellesrådet kunstfagene i skolen og Musikernes fellesorganisasjon”

Læringresultatene fra grunnskolen og hjemmebakgrunn til elevene er de viktigste årsakene til at mange elever og lærlinger faller ut av videregådende skole, melder Utdanningsspeilet 2008, Utdanningsdirektoratets årlige publikasjon med framstilling av aktuell statistikk og forskning om grunnopplæringen i Norge.

Kort om  Utdanningsspeilet 2008 finner du her.
Analyse av  karakterstatistikken finner du her.
Analyse av ressurser i opplæringa finner du her.

Hele rapporten finner du her.

HiO avd est, Mette Strøm

Bård Vegar Solhjell utdyper det han sa på landsmøtet om kreativitet. Det finner du på bloggen hans. I tillegg kan du lese mange kommentarer til det han mener. Selvsagt kan du selv komme med inspill i diskusjonen.

Bloggen finner du her.

HiO avd est, Mette Strøm

“Ideen er elendig. Dette er respektlaust overfor eigenarten til dei ulike faga”, seier styreleiar for Samarbeidsforum for estetiske fag, Signe Kalsnes. 

Det kommet mange kommenater  til saken, og de ligger på NRK sine sider.

Les hele saken og kommentarene her.

HiO avd est, Mette Strøm

Interessant å høyra ITSL presentera nye ting og korleis dei vil lutvikla plattforma framover. Særskilt er det fokus på fleksibilitet og integrasjon. Fleire mulegheiter til å tilpasse fagsida til eigne behov, betre og meir avansert planleggingsverktøy, betre integrasjon med andre system når det gjeld vurdering m.a. Vidare skal web 2.0-funksjonalitet kunna takast i bruk, slik at det vert større mulegheiter for samarbeid (wiki, podcast). ITSL ynskjer å gjera det muleg å ta i bruk alle slags sosiale verktøy og applikasjonar (opnar opp for andre leverandørar, og for større kundar å utvikle eigne verktøy) Desse kan vera gratis eller kommersielle. Mål: Kunne t.d. med eit enkelt tastetrykk legge til Google docs inni ITSL. Samstundes er det fokus på at ITSL er lukka der det trengs, i høve til personvern og datatryggleik.

Mange gler seg allereie, medan andre vil få eit stykke bratt læringsveg å gå. Ein ny versjon av ITSL med nokre av desse oppdateringane vert lansert på fredag. Når kjem han til HFK?

På ITSL brukarkonferansen i dag seier ITSL at dei har forbetra vurderingsdelen, og at dei har mulegheit for full integrasjon med IST sine verkty.  Det er litt merkeleg at It’s learning snakkar mykje om integrasjon med andre verktøy, særskilt levert av IST (gpUntis, Extens og SkoleArena), medan IST ikkje snakkar så mykje om det. Mange lærarar klagar over at det medfører dobbeltarbeid å skulle føra karakterar og vurderingar i SkoleArena når ein alt gjer det i ITSL, det er der ein administrerer heile resten av faget. Dersom det er så enkelt med integrasjon, kvifor har me ikkje det då? Ein må i alle høve ha ein overordna ikt-strategi når det gjeld heilt konkrete ting som registrering og dokumentasjon. Kva for rutinar skal me ha, og korleis sikra at ein ikkje lesser meir arbeid og tidsbruk på lærarane? Samstundes er det ryddig at vurderingane er tilgjengelege for dei som skal kontrollera, og frå leiinga sit perspektiv er det enklast at det er eitt system for elevregistreringar, (anten det no er fagval, karakterar, vurderingar eller personopplysningar) Ein skulle tru at med alle desse nye verktøya så skulle det vera muleg å effektivisera og finna måtar der dette kunne ta mindre tid.

I Dagbladet i dag står det at Kunnskapsdepartementet ynskjer å prøva ut ulike ordningar som alternativ til eksamen, som t.d. mappevurdering. Elevorganisasjonen helsar sjølvsagt dette initiativet velkomen, sidan dei lenge har vore opptekne av at eksamen er ein “utdatert måte å testa kunnskap på” (Håvard Vederhus, leiar i Elevorganisasjonen til Dagbladet i dag). Mange lærarar har også følt ubehag ved misforholdet mellom undervisninga og vurderingane gjennom året, og eksamen, der “alt skal ut” på ein dag, i løpet av kun fem timar. Eg synest mappevurdering er ein god idè, men berre dersom ein kombinerer dette med god variasjon i oppgåvetypar. Ein må sikra at kompetansemåla i læreplanane er godt dekka, og ein må sjølvsagt ha oppgåver som er av ein slik art at ein faktisk får målt dei aktuelle elevane sine kunskapar og ferdigheiter. Sik det er no brukar mange lærarar svært mykje tid på å hindra eller prova forsøk på juks og plagiat. Det viser seg på universitetsnivå også, stadig fleire vert tekne for juks/plagiat. Eit anna viktig moment er vurderingsforskrifta, og Utdanningsdirektoratet presiserer om vurdering: “Karakterer underveis i opplæringen skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet” (§§ 3-7, 4-7 i forskrift til opplæringslova).

Vidare står det om sluttvurdering (standpunkt): 

Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova). Sidan sluttvurderinga skal måle sluttkompetansen, er det vanskeleg å tenkja seg korleis innleverte arbeid frå oktober skal vektast i høve til det elevan viser i mai. Det blir arbeidsintensive vårmånader i avgangsfag kan eg tenkja meg?

Ungt entrepenørskap  møtte 3 statsråder, kunnskapsminister, kommunal og regionsminister og nærings- og handelsminister, for å diskutere videre arbeid med entrepenørskap i utdanningen.

De tre statsrådene uttrykte alle stor vilje og interesse for å videreføre arbeidet med entreprenørskap i utdanning, som startet i grunnutdanningen og som skal videreføres i høyere utdanning.  Det ble drøftet flere konkrete satsinger. Kommunal- og regionaldepartementet vil lede arbeidet med en handlingsplan, og den skal være klar i første halvdel av 2009.

Les hele møtereferatet her.

HiO avd est, Mette Strøm

Fredag kommer regjeringens svar på de siste årenes debatt om skolen, og diskusjonen om hvordan femtidens lærere skal utdannes. Og det er stortingsmeldingen ”Læreren – rollen og utdanningen”. Meldingen inneholder en rekke forslag til omlegging og forbedringer av dagens lærerutdanning. Tidspunktet er:

Fredag 6. februar 12.30 
Auditoriet i R5, Akersgata 59 i Oslo

Det er statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell som vil presentere innholdet i meldingen. 

Pressekonferansen blir også direkte overført på nett-tv. 

Hio avd est, Mette Strøm

I GNIST starter i dag. Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet, KS, LO, NHO, Pedagogstudentene, Studentenes Landsforbund, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og Nasjonalt råd for lærerutdanning går sammen i et partnerskap for en helhetlig lærersatsing.

GNIST er en satsing over flere år som skal sikre økt status og bedre rekruttering til læreryrket.

Klokken 13.00 mandag 2. februar kan du følge lanseringen på Nett-TV på regjeringen.no.
Hvis du ikke har mulighet til å følge dette, kan du se videoen under.

Se video (1:30)

HiO avd est, Mette Strøm

Dette spør Bernt Hagtvet, Inga Bostad, Odd Einar Dørum om i en kronikk i Atenposten i dag.

Videre sier de at ved de fremste læresteder i verden foregår det nå en bred debatt om universitetene og høyskolenes fremtid. Hva skal de være i årene som kommer?
Også i Norge er tiden inne for en ny gjennomtenkning av hva morgendagens studenter skal bryne seg på – selve kjernen i høyere utdanning.

Les hele kronikken her.

HiO avd est, Mette Strøm

Dannelsesutvalget, et utvalg nedsatt av universitets- og høyskolesktoren og ledet av viserektor og filosof Inga Bostad ved universitetet i Oslo, er nå ferdig med å se på innhold og målene i høyere utdanning.

Dannelsesutvalget ønsker at universitets- og høyskolesektoren i Norge i tida framover bruker litt tid på å diskutere og reflektere over spørsmål som : Hva ønsker vi at studentene skal lære? Hva slags verdier og grunnleggende faglig tenkning skal prege universitetene og høyskolene? Ja, hvordan skal høyere utdanning forme det norske samfunnet?

Les mer om dette i Aftenpostens nettugave.

HiO avd est, Mette Strøm

For veldig lenge siden hadde jeg stor sans for science fiction og fantasy. Lord of the rings ble lest på en helg, etter at Hobbiten var fortært først. Mange bøker og noveller har gjort inntrykk, kanskje først og fremst av Asimov. Nightfall er en klassiker, og det samme er The Fun They Had. Denne siste handler om to barn som er på loftet og roter i noen gamle esker. Så finner de plutselig en gammel skolebok. Og de begynner å reflektere over hvordan læring foregikk i gamle dager.

En interessant side ved dette er også hvordan Asimov tenkte seg framtidens læresituasjon. I god Asimovånd (han skrev tross alt I Robot) er lærerens selvfølgelig en robot. Også i det framtidige samfunnet har de lekser. En morsom sak handler om hvordan leksene leveres inn til læreren. Det skjer i “leksesprekken” – leksen mates rett og slett inn i den mekaniske læreren.

Novellen er interessant på mange måter. Først som grunnlag for refleksjon om dagens pedagogiske praksis. Dernest som refleksjon over hvor ubrukelig den tids ide om framtiden kom til å bli i praksis. I tillegg er det en interessant refleksjon over hvor vanskelig det er å tenke seg at oppgaver kan utføres i en annen organisatorisk setting eller sammenheng (må vi ha skoler for å lære?) og med helt andre prosesser enn vi ser i dag.

Les og diskuter. Etter hva jeg forstår er denne novellen et godt utgangspunkt for å reflektere, diskutere og skrive mer om saken.

Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater. Utvalget ledes av fylkesmann i Buskerud og tidligere stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl.

Utvalget ønsker et godt grunnlag for videre arbeid. De ber om innspill til hva som stjeler tid i skolen og hvor forbedringspotesiale ligger.

Det er bare å skrive nå, for utvalget skal avgi sin rapport innen 20. august 2009.

Les hele nyheten her. 

Lenke til utvalgets medlemmer, epost og mandat.

HiO avd est, Mette Strøm

Unesco holdt en internasjonal utdanningskonferanse i nov. 2008. Satsing gpå dugelige lærere stod sentralt. Delegatene fra 153 land reiste hjem  med 24 anbefalinger og konklusjoner. 

Lærerens betydning for elevenes læringsutbytte var blant fem hovedpunkter. Det betyr en stryrking av lærrerrollen ved at lærerne får ferdigheter og hjelpemidler til å møte ulike elevgruppers behov. Lærerstudenter må få inkluderende utdanningspraksis og det må gis ressurser til dette.

Det ble gitt støtte til prinsippet om at inkluderende utdanning skal gjelde på alle nivåer i utdanninga, med den erkjennelsen av at visjoner ikke er nok – det må hadles.

Hentet fra Utdanningsnytt. 

HiO avd est, Mette Strøm

Elin Angelo Aabergn har skrevet om hvorfor kunstfag må være en kjerne i undervisningen.

Hun tar utgangspunkt i offentlige dokumenter om skole og utdanning og sier at disse ikke begrenser kunstfag til alternative tilleggsfag, men at kuntpedagogisk kompetanse er grunnleggende for at lærere skal lykkes i å gi en helhetlig og differesiert undervisning.

Med utgangspunkt i forskjellige offenlige dokumenter tar hun og diskuterer disse. Og stiller bl.a. spørsmål om det er sammenheng mellom skoler som gjør det godt i Pisa testene og skoler som satser på kunstfag.

Les hele artikkelen på undervisningnytt.no

HiO avd est Mette Strøm

Knut Kjeldstadli, professor i historie ved Universitetet i Oslo, var en av hovedinnlederne på Mangfoldskonferansens første dag. Han mener at skolene er et viktig sted for å skape solidaritet mellom mennesker. Kjelstadli mener at studenter med minoritetsbakgrunn sviktes av skolesystemet.

Kjestali mener at de skolene må ha rom for kulturelle forskjeller, og lage varierte pedagogiske opplegg.

Kilde, utrop.no

HiO avd est, Mette Strøm

June Brevik har reflektert over hva deltakelse i ulike virtuelle verdener kan føre til. Hun har tenkt mange av de samme tankene som meg, og vi er ikke alene. Ved Stanford har de et stort forskningsprosjekt som jeg har skrevet om tidligere, men hvor finnes forskningen som forener virtuelle verdener og læring i skolesammenheng? Den er nok der ….

For en tid tilbake var jeg på foreldremøte på 1. trinn. Mens jeg var der ble jeg utrolig imponert, og kan uten tvil si at jeg har vært på det beste foreldremøte “ever”! Hvorfor?

Haukås skole er en fyrtårnskole, dette er nytt av året. Dette leste jeg i “informasjonsbladet” som kom like etter skolestart, og ble interessert. Faktisk gikk jeg på nett å søkte etter mer konkret informasjon om fyrtårnskoler og hvordan man kunne bli en slik. Kort sagt, det er bare å søke, dersom en har en fornuftig pedagogisk begrunnelse for et satsningsområde som man vil prøve ut og som kan være til nytte også for andre skoler. Pengestøtte følger med til de som får ja.

Haukås skole har altså søkt og fått ja til å være en lærende organisasjon! Gratulerer!!

Noen hevder at dette ikke er noe en blir eller er, fordi det er vanskelig å måle. Det er jeg enig i. Men det er noe en vil være! Det er et bevisst valg man har tatt. At det fanger min oppmerksomhet er ikke så rart, jeg jobber for tiden med mitt fordypningsemne som er akkurat lærende organisasjoner.

Noen kjennetegn ved slike organisasjoner er åpenhet, delegering av ansvar, samhandling og utvikling og spredning av kunnskap. Nå skal alle i organisasjonen lære, både individ og kollektivet. En organisasjon kan ikke lære, den lærer gjennom sine individer! Altså både elever, lærere og ledere. Dette kan vi ta som et positivt signal om at ingen er utlært, perfekte eller kan alt.

Tilbake til møtet. 1. trinn har vel 40 elever og er ikke organisert i klasser. De opererer med ulike gruppesammensetninger. De har tre lærere og en assisten. De disponerer to rom og grupperom.  Ut av dette kan de dra fordeler, jeg nevner noen:

• gruppene kan sammensettes ut fra behov og ønsket størrelse, alt etter tema
• lærerne legger selv “timeplan/periodeplan” i teamet = stor flesibilitet
• større mulighet for individuell oppfølging av enkeltelever = personlig tid og omsorg
• en kan ha matteundervisning for 10 elever, mens 30 har engelske sangleker = stor fleksiblitet
• en kan utnytte kjernekompetansen hos den enkelte lærer i teamet og man kan bevisst sette sammen lærerteam som utfyller hverandre – hva er bedre enn det i dagens debatt om lærere, kunnskap og lærerutdanning

Jeg velger bevisst å fokusere på fordelene. Blir vi missfornøyd, kan vi ta det etterhvert. Vi var vel ikke helt fornøyd, slik skolen var før heller? Nå venter jeg spent på hvilke erfaringer de gjør og hvordan vi merker “det nye”! Greier lærerne å utnytte denne flotte muligheten som er gitt dem? At en fra ledelsen var representert på møtet, er også et signal om at dette er et felles løft!

Selv fikk vi foreldre føle gruppefølelsen da vi var på møtet. Etter å ha fått litt felles informasjon, i et alt for lite rom for så mange (romsituasjonen er ikke optimal, men de jobber med det også), ble vi delt i 3 grupper og sendt ut på tur. En filmstasjon der vi fikk se bilder av våre “forhåpningsfulle”, tatt i ulike situasjoner. Neste post var ut på tur, og inn i lavoen. Der var det bålbrenning, kaffe og kaker og mer generell informasjon. Til slutt inn igjen på siste post, med mer konkret informasjon om fag og timeplaner.

Jeg er veldig imponert og veldig oppløftet. Rett og slett glad for at skolen i mitt nærmiljø tørr å satse:) Fremtiden vil vise om en ser og utnytter mulighetene som ligger i det å være en lærende organisasjon. Lykke til!

Til slutt tilbake til innledningen min – beste foreldremøte “ever”. Dette betyr ikke at jeg mener at møtet var optimalt, men det gjorde inntrykk og det satte spor. Det var det beste så langt..

Campus Technnology har en artikkel der de tar opp beste praksis i etablering av eKurs. Hovedpoenget er at dette er en helt annen pedagogisk genre enn tradisjonell universitetsundervisning. Prøver du å flytte forelesningen ut på nettet, kommer det til å gå galt, -i den forstand at du ikke lager undervisningsmateriale som er optimalt tilpasset nettbruk.

For eksempel bør nettbaserte kurs tilrettelegge for følgende typer kommunikasjon

Student-to-content interaction, which pertains to the ease with which students can access new concepts and interact with the learning material.

Student-to-student interaction, such as communication via instant message, chat, and message boards.

Student-to-instructor interaction, involving everything from ePortfolios to messaging.

I mine wiki-leverte kurs ivaretas dette på forskjellige måter. Du kan se eksempel på det i kurset eGovernment.

Interaksjon med innholdet ivaretas gjennom å bruke nettbaserte tekster, wiki som forbedres eller skapes av deltakerne. Student til studentinteraksjon gjøres gjennom blogger og kommentarer på andres blogger, samt ved diskusjonssiden i wikien. Det kan du se et eksempel på her, der deltakerne diskuterer om en video skal være del av teksten de skriver sammen til eksamen eller ikke. Og i eksamenswikien, der 30 personer sammen skal skrive en tekst, der finner en det kanskje beste eksempelet på samarbeid mellom studentene. Mens student-lærerkontakt ivaretas gjennom spørsmål-svar-sider, gjennom epost/telefon og på disse kursene særlig gjennom fysiske samlinger. Dette er altså mer et eksempel på det som kalles blended learning enn på et rent nettbasert kurs.

Jeg arbeider imidlertid med å gjøre disse kursene mer egnet til full leveranse over nettet, men det tar utrolig mye tid å få til i praksis. Derfor er det kanskje ikke på lufta før til neste år.

Dette er tittelen på foredraget som jeg holder på Skoleforum i dag. Budskapet tar denne gang utgangspunkt i Malin Albrectsen Mate, som går på VGS og holder åpningsforedraget på konferansen. Hun har en drøm, en drøm om at skolen i 2015 er et kreativt verksted med høy kompetanse for alle. Og den drømmen deler jeg. Men vi er kanskje uenige om at løsningen først og fremst er mer penger til skolen. Uten en holdningsendring, nye arbeidsprosesser og en reorganisering av læreprosessen, endret lærerrolle der læreren framstår som en tydeligere leder, tror jeg ikke det hjelper med mer penger. Men det er det kanskje noe som er uenig i?

Se det hele her