Blant annet har produkter fra Biotherm, Nivea, H&M, Clinique, Mabelline, L’Oreal, MaxFactor, Nu Skin, Revlon, Redken, The Body Shop og Clarins havnet på lista. Les hele saken på ABC-Nyheter

Det er rett og slett helt utrolig at ikke de store produsentene klarer å skille ut skadelige ingredienser i de varene de tilbyr. Det skyldes absolutt ikke at det ikke finnes gode erstatninger, for det gjør det. Snarere er de vel heller redd for at ikke produktene skal være like attraktive om de endrer på oppskriftene.

Nå er det sånn her i landet at Mattilsynet skal ha tilsyn med slike ting. I tillegg til alt det andre de har ansvar for. At det kan bli for mye er forståelig. Men de bør klare jobben. Småskalaprodusenter passes jo på som bare det. Enda de fleste av oss som regel har bedre kontroll og styring på hva vi bruker i våre produkter.

Mange produkter inneholder varer som er godt kjent for å være helseskadelige. Og enkelte selgere klarer til og med å påstå at det er nødvendig i deres produkt. Oftest er det de forskjellige parabentyper som er “uunnværlige”. Dog finnes det fullgode erstatninger for de. Forøvrig så er alle de produktene som er skadelige helt unødvendig å bruke, det finnes gode produkter uten de skadelige stoffene i seg. Så her anbefales det å rydde i skap og skuffer…

Pandemrix (pandemivaksinen) – slik overvåkes bivirkninger, følgende overskrift er funnet på legemiddelverket sine sider.

Videre står det: 

Så snart vaksinering med Pandemrix starter opp vil Legemiddelverket og øvrige europeiske legemiddelmyndigheter sette i gang intensivert overvåking av bivirkninger. Dersom vi oppdager alvorlige og uventede bivirkninger, vil Legemiddelverket informere helsemyndighetene, som fortløpende vurderer gjeldende anbefalinger om vaksinering.

Er det bare meg som synes det er fullstendig uetisk å bruke en hel befolkning som forsøksdyr? Vi vil gjerne vite at det vi ikke kjøper er testet på dyr. Noen mener likevel at medisin bør testes på dyr, ikke jeg. Men jeg er like mye imot at hele befolkningsgrupper blir brukt som forsøksdyr. Legemiddelverket sin artikkel ble skrevet den 2 oktober i år!!!  Videre opplyser de om at: Informasjonen vil også danne grunnlag for oppdatering av preparatomtaler og pakningsvedlegg. Burde ikke sånne ting være klart på forhånd?

Menneskelige forsøksdyr trodde jeg vi var kommet for langt i vår utvikling til å godta. Men her er det faktiske beviset på at det fortsatt brukes. Helt uten at vi blir informert om det på forhånd.

Oppdaterte resultater kan vi lese på denne siden Forutsatt at du altså er så heldig å ha overlevd forsøkene. Den siden skulle være den oppdaterte siden til legemiddelverket, men den har i skrivende stund ikke vært oppdatert siden 23/10/09. Lurer på hva som kan ha skjedd etter det? Det var jo først ved de tider at vaksinen begynte å komme til Norge.

I tillegg så kan man undres over Tamiflu, mer om den kan du lese her

Si nei til å bruke dyr og mennesker i forsøk. Særlig uten at de har gitt sitt samtykke som i dette tilfellet!!!

Mattilsynet har beslaglagt kosmetikk som er laget for å bleke huden din. Det påstås at lys hud er skjønnhetsidealet i mange miljøer. Ikke bare er det om å gjøre å bli brunest mulig, men nå skal det også være lysest mulig. Det er logisk å tukle så mye med naturen er skadelig. Men til alle tider har mennesket søkt å tilfredsstille ulike idealer. Men å bruke kvikksølv på huden det burde da de aller fleste skjønne at kan være skadelig?

Det kan se ut som om virksomhetene har mer forståelse for konsekvenser ved bruk av produkter som inneholder hydrokinon og kvikksølv nå enn tidligere. Vi tror hovedgrunnen til at vi fremdeles finner denne typen produkter i handelen, er manglende kunnskap om helseskade på lengre sikt, sier seksjonssjef i Mattilsynet Gry Holmbakken. Sitatet er hentet fra VG-nett De linker også til et annet innlegg i den samme artiklen, om helseprodukter inneholdene efedrin, meget skadelig ved ukontrollert bruk. Les hele den artiklen her og følg linkene som er der, anbefales…

Utseende til en geisha er flott, jada, men det er mulig å få det til uten skadelig kosmetikk. Det er noe som heter mineralsminke også. Og den endrer ikke hudens naturlige liv, ikke så varig, men da slipper du senere problemer med nyrene, allergiske reaksjoner og kreftfaren…

Jeg er ikke tvil om hva jeg ville gjort, er du?

 Kyllingene hadde stått i våt møkk og fått sår og etseskader. Da de ikke greide å stå på bena mer, la de seg ned og fikk sviskader på kroppen.

Sånn så beina ut på kyllingene som ble levert inn til slakteriet på Støren.

Kyllingbonden er av Mattilsynet stemplet som en gjenganger. Han har også tidligere levert gjennomskitne og mishandlede dyr.  – Dette er et spesielt tilfelle, og det skal aldri skje mer. Men det er fort gjort, sier bonden til NRK.

Klikk deg inn på artikkelen og følg gjerne NRKs egne linker til lignende oppslag. Det er helt forferdelig hvordan kyllingslakt utøves her i landet.

  Se også hva Dyrevernalliansen skriver om dette

Og mens du leser om disse forferdelige sakene og kanskje revurderer ditt forhold til kyllingkjøtt, så kan du jo ha dette bildet i tankene

 Sånn ser de ut før de blir foret opp for å gi oss mennesker kjøtt som skal være så sunt, hmpf…

Om du ikke har fått skrekken for kylling nå så finnes det faktisk alternativer som du kan spise med bedre samvittighet. Nemlig økologisk kylling for å være ærlig, heretter leses det grundig på pakkene før jeg kjøper kylling… om det i det hele tatt kommer til skje…

Sidan sist har eg flytt inn på Vestgrensa, studenthuset som ligg vegg-i-vegg med Domus Athletica. Det er ein fin plass å bu – i alle høve har det vore det so langt, jamvel om fryseboksen i kjøleskåpet var so godt som ubrukeleg av di eit isberg hadde vakse inne i han og fylt han opp. No har eg drege ut kontakten og sett ei bytte til å fanga opp smeltevatnet; vonleg er monsteret vekke i morgon tidleg…

Elles har eg funne ut at eg likar Fairport Convention. Det kjem sikkert du til å gjera òg, dersom du høyrer på denne songen.

Eg og Birgitta såg Watchmen på fredag, og eg er framleis litt i svime.

No var eg litt skeptisk i og med at det var Zack Snyder som hadde regissert han, og eg var vel ikkje so veldig imponert korkje av Sin City eller 300, men denne gongen fekk eg skepsisen min blåst vekk fortare enn du kan seia “atomkrig”. For ein film!

Ok, det at forteljingane og personane var so fascinerande må ein nesten gje ros til kjeldematerialet for: Watchmen er trass alt den einaste teikneserien (etter det eg veit) som har fått ein plass på Times si liste over beste engelskspråklege romanar. Eg har ikkje lese boka, men no har eg lyst – eg vil vita meir om Rohrschach, Dr Manhattan og (sjølvsagt) Adrian Veidt.

Har de sett denne filmen? Om ikkje, burde de gjera det. Særleg Ola, som eg trur vil lika han, og Simon, som veit meir om Sci-Fi enn nokon annan eg kjenner.

Er det viktig å vera rik?

Dette er kanskje eit teit spørsmål. Sjølvsagt må ein ha nok pengar til å klara seg i kvardagen, og helst til å gjera ting ein har lyst til. Men er det eit mål i seg å ha dei?

Sjølv tykkjer eg ikkje det. For meg verkar det slitsamt å vera rik: Du må stadig vekk vera på vakt mot tjuvar og svindlarar, du risikerer at folk berre latar som dei likar deg på grunn av pengane dine, og du har inga orsaking for å gå med gamle, utgåtte sko. For ikkje å snakka om at folk  som er rike som regel må arbeida som svin for å skaffa seg/halda på rikdomen sin.

Eg kan vera samd i at det er mykje kjekt ein kan gjera om ein har pengar: Reisa jorda rundt, til dømes. (Men der kjem poenget med arbeidsmengd inn: Folk med mykje pengar har ofte ikkje tid til å nytta dei.) Å kjøpa svære, fine hus, derimot, slik rikingane som regel gjer, freistar ikkje so veldig. Svære, fine hus tek lang tid å støvsuga og halda fine, om ein då ikkje har underbetalte filippinarar til å gjera det for seg, og slikt har ikkje eg samvit til.

Det er klart at fattigdom er mykje verre, eg seier ikkje noko anna. Men stakkars rikingar.

Eg fann ut at det var på tide å prøva ein ny utsjånad for bloggen. Kva tykkjer de?

For ikkje so lenge sidan såg eg Fritt Vilt om att (den fyrste, altso), og eg kom til å tenkja på noko. Etter å ha diskutert det med andre, er eg viss på at eg har rett. Les, og sjå om du er samd.

Same kva ein meiner om Fritt Vilt-filmane, kan ein vera med på at skurken er skummel. Ein svær, mystisk fjellmann som ein aldri ser andletet på, og som drep alle han kjem over? Skummel som berre pokker. Men det er ein stor veikskap ved han: Han et ikkje ofra sine. Og det er dumt, for det er minst tre gode grunnar til at fjellmannen burde  vore kannibal:

1. Det gjer alt endå nifsare.

2. Det forklarar korleis fjellmannen kunne leva der oppe i det nedlagte hotellet utan nokon gong å gå på butikken (med mindre han grev seg ned i snøen og fangar mus?).

3. Sist, men ikkje minst, gjev det han ein rasjonell grunn til å drepa folk. Slik det er no, gjer han det tydelegvis berre av di han har lyst. Deretter slengjer han skrottane i ein bresprekk. Kva er poenget?

Eg lurer på om filmskaparane tenkte på dette i det heile. I so fall, tykte dei filmen ville verta altfor grotesk dersom menneskeeting vart involvert? Men i so fall, kvifor ville dei laga skrekkfilm i det heile teke?

Nei, vi leker ikke "Gjett kjønnet på japsen"-leken. Vi gråter tydeligvis inni oss.

Hvordan kunne lille Myavi-baibi bli til dette hip-hop monsteret? Og ja, du som sitter der med kjeven nede på brystet i sjokk, dette er Myv.

Da jeg var liten var jeg skikkelig mørkeredd, og hadde en fenomenal fantasi. Her er tretten eksempler på ting som skremte meg:

1. At jeg skulle bli tatt av et monster akkurat i det øyeblikket jeg hadde dratt i snora på toalettet. Jeg tenkte som så at hvis jeg hadde vært et monster, så hadde jeg kastet meg over små barn akkurat i slike situasjoner. Ingen har vel noengang hørt om barn som blir borte når de er på toalettet? Og flushen kunne jo potensielt overdøve mine rop om hjelp om noe slikt hendte..
2. At en tilfeldig forbipasserende plutselig skulle skyte ut en arm, slå meg i bakken og spise meg. Spesielt hvis jeg gikk i nærheten av en kirkegård om natten (noe jeg jo egentlig aldri gjorde når jeg var liten, selvfølgelig). Min søster leste nemlig en gang nattahistorie til meg fra en zoombi bok (hehe – takk skal du ha)
3. At bakken skulle åpne seg når vi kjørte hjem fra besøk hos farmor og farfar. Sluke hele bilen, og så stenge seg igjen, og klemme oss flate som mygg (så glimt av filmen om jordskjelvet i San Fransisco).
4. At en kald hånd skulle legge seg over min når jeg slo på lyset i et mørkt rom, og at noen samtidig skulle hviske “Tarmene mine, hvor er tarmene mine” slik at jeg morgenen etter våknet uten tarmene mine. Helt sant!! Jeg slo ikke normalt på en lysbryter før jeg begynte å bli voksen. Jeg dasket til dem, slik at ingen tarmløse, lakenkledde skulle rekke å legge sin kalde, klamme hånd over min.
5. Hvis jeg lå med ansiktet inntil sprekken mellom senga og veggen og sov om natta, ville jeg kunne bli gasset ihjel av monsteret under sengen. Alle vet jo hvor dårlig ånde de har.
6. Ja, dette har jeg visst nevnt før: at det skulle ligge avkappede hoder i overskapet på soverommet mitt
7. Hvis jeg lå med føttene utenfor dyna, kunne det komme en iskald hånd ut fra under sengen og ta tak i dem og dra meg inn i mørket der nede. Inn i en mystisk og farlig verden som mange av oss unger visste fantes der under sengen.
8. At jeg skulle se en lang, svart skikkelse stå urørlig oppe på en knaus eller inne i en glenne når jeg og venninne mine var ute og lekte. Jeg bare VISSTE at hvis jeg så noe slikt, så var det Dracula som kom til å suge alt blod ut av meg og gjøre meg til en ulykkelig udød.
9. Ketchupmannen. Av en eller annen mystisk grunn var det enkelte i nabolaget som fikk for seg at det var jeg som hadde diktet opp ketchupmannen. Men den gang ei. Ham hadde jeg hørt om fra atter andre unger. Men jeg bidro nok til å spre frykten. For jeg var LIVREDD for ketchupmannen. Hvorfor? Jo det var en mann. Han hadde smurt ketchup i fjeset. Og trukket en nylonstrømpe over hodet. Mer enn det sa historien ingenting om. Men SKUMMELT var det. Definitivt.
10. At jeg skulle sette foten ned i et råtnende lik når jeg svømte i ferskvann (jeg var aldri redd for dem i saltvann). Mon tro om jeg hadde sett dagsrevyen eller noe slikt? Vanligvis fikk jeg ikke lov å se DET en gang, for der var det mye å fantasere om. Hvertfall – en gang jeg var ute og svømte i ferskvann, så SATTE jeg meg faktisk fast i noe ekkelt noe. Det hang i foten min. Da andre nådde frem til meg for å hjelpe til var jeg plutselig løs, og de kunne ikke finne noenting der…. Jeg må innrømme at jeg fremdeles ikke føler meg trygg på dypet i ferskvann.
11. At noen ANDRE enn jeg skulle se tilbake på meg når jeg så meg selv i speilet…..
12. At det skulle bo fylliker i husene som sto halvferdige rundt oss under oppbyggingen av Husvikåsen. Det var nemlig noen gutter som sa at de gjorde det! Jeg så for meg at de var kjempestore, tårevåte, ubehøvlede, fulle av blod og satt helt oppunder takmønet. Jeg hadde vel aldri sett en fyllik før så jeg fantaserte fritt
13. At jeg skulle bli begravet av asken fra en vulkan, og bli liggende som et forstenet lik i gatene av en tom by. Joda – jeg fikk med meg noen dokumentarfilmer også…

Nå tror du sikkert at jeg var et stakkars bortskremt barn i et utrygt hjem, som fikk både se og høre for mye skrekkelig? Åneida, jeg vokste opp så trygt og kjærlig som det vel går an. Skjermet godt fra alt som var skummelt. Fikk ikke se detektiven engang. Mams og paps kjente til fantasien min. Og fantasien min var ganske ukontrollerbar.

Noe som ellers var bemerkelsesverdig med meg da jeg var barn, var at jeg ikke fantes redd for noe som var virkelig. En gang jeg faktisk hadde rotet meg til å være ute i skogen etter at det var mørkt, møtte jeg en lang, mørk skikkelse i frakk. Og gurimalla så lettet jeg ble! For alle vet jo at hverken monstre, zoombier eller draculaer tar små barn når det er andre folk tilstede.

Mannen jeg møtte var bare en vanlig lang mann i frakk som var ute og gikk tur, selv om han potensielt kanskje var noe av det skumleste jeg noengang traff på som barn. Jeg snek meg videre og lette etter innbildte farer over alt. For de var nemlig mye mer virkelige – for meg.

—-

Nå for tiden er jeg omtrent ikke mørkeredd i det hele tatt, og jeg ELSKER skrekkfilm, skrevne thrillere og en skikkelig god spøkelseshistorie.

Hm – hva med 13 skremmende tingene nå i voksen alder? Eller de tre mest skremmende tingene for den gangs skyld? Det er ikke lett å komme på, synes jeg. Kanskje noe slikt som:

1. at de jeg er glad i skal bli skadet eller såret
2. at jeg skal bli så syk eller skadet at jeg ikke klarer meg selv, og så bli ignorert
3. at jeg skal miste min egen iboende evne til å være glad, selvstendig og fleksibel.

Hva er dine?