Gripende og ganske ekkel sak fra Aftenposten om dødsleire i Zimbabwe.

Likevel, jeg må kommentere bruken av stor forbokstav i nasjonalitetsbetegnelsene her. Siterer ingressen:

“En Sør-Afrikansk dokumentarfilm avslører umenneskelige forhold i et Zimbabwisk fengsel.”

Jo da, navn på land er egennavn og skrives med stor forbokstav. Men når nasjonalitet brukes som adjektiv, skal det ha liten forbokstav på norsk. Så her skulle det vært “sørafrikansk” (helst i ett ord) og “zimbabwisk“.

Mer om skriveregler for stor og liten forbokstav finnes på Språkrådets hjemmesider.

VG Nett beroliger menn med korte bein: De kan sannsynligvis bare ta tellefart og løpe inn i hjertene til oss jenter.

Unnskyld – hørte jeg tellefart? Og hva i all verden betyr i så fall det? Gjengen på Twitter vet ikke, men oppfordrer meg til å blogge om diskusjonen vår. Bokmålsordboka vet heller ikke hva tellefart kan tenkes å bety. Og på Google er det bare denne artikkelen som dukker opp – med mindre vi plutselig skriver fransk. Det tror jeg ikke VG Nett gjør.

Ved hjelp av gutta på Twitter (takk @LarsLaad og @apbordi) har vi resonnert: Ordet er sannsynligvis en feilkonstruksjon satt sammen av “tilfart” og “rennefart”.

Skulle vi ta feil, håper jeg journalisten – eller andre – legger inn en kommentar og forklarer begrepet for oss.

(Edit: Innlegget het opprinnelig “Nå telte han meg også” – som jeg mener er sitat fra eventyret om “Geitekillingen som kunne telle til ti” (av Alf Prøysen?). Men Jarle Petterson tar meg på at det er feil norsk – hvilket han selvsagt har rett i. Så jeg endrer.)

VG Nett skriver på forsida si at Steve-O fra Jackass “blør internt” etter danseulykke.

Men man kan ikke blø internt. I alle fall ikke på norsk. Ifølge Bokmålsordboka er noe som skjer internt, noe som skjer i en organisasjon eller en bedrift. Kanskje kan kroppen betraktes som en organisasjon – men jeg tror nok journalisten har ment at Steve-O blør innvendig. (Edit: “Indre blødninger”, som Geir Arne Bore påpeker, er nok den mest presise betegnelsen.)

Sånn kan det gå når man gjør forsøk på spontanoversettelse fra engelsk. For at det engelske begrepet er “internal bleeding”, det vet alle vi som er slaver av doktor Gregory House.

Legger ved en skjermdump her, både fordi de sikkert retter feilen etterhvert og fordi det er så trøblete å lenke direkte til forsidesaker. Takk til Ken Håkegård som tvitret om denne vesle tabben.

Trist dag i Bergens Tidende, som legger ned lokal-tvsatsingen sin. Journalisten.no klarer å gi saken en ekstra bergensk vri:

“Klubbleder Arild Berg Karlsen sier nedleggelsen har lagt i kortene en stund”, står det i sitatsaken (min utheving).

Man pleier altså å si at noe har ligget i kortene. Og ikke engang originalsaken i Bergens Tidende har falt for fristelsen til å bruke den særegne bergensformen på trykk. Det gjør altså Journalisten.

(Grammatikalsk sett: “lagt” er fortid av “å legge”, ikke av “å ligge”.)

Jeg vet, jeg vet, det er bare en trykkfeil. Likevel synes jeg Journalisten.no i sin klipp- og lim-runde leverer dagens morsomste overskrift. Om enn ufrivillig. Tipper de retter det etterhvert, så jeg sikret meg en skjermdump.

Ser i Bergens Tidende at en fersk sokk kan bli et viktig spor i etterforskningen av ran av en 7-Eleven. Jeg bare lurer på om en sokk i det hele tatt kan være fersk?

Tipper politimannen mente at sporet var ferskt, alternativt at sokken nettopp hadde sittet på ransmannens fot. Men for ordens skyld: For at sokken skulle ha vært fersk, måtte den ha vært ny, ikke ha rukket å størkne eller tilsvarende. Og en ny sokk ville vel neppe vært til stor nytte for etterforskningen.

Tusen takk til Jan Børge Leirvik i NRK Hordaland for tipset!

Fikk et finfint tips om denne Nettavisen-saken fra Frank Ulvestad. Saken er så full av skrivefeil og grammatikalsk slurv at jeg ikke riktig vet hvor jeg skal begynne. Ikke skal jeg forsøke å ta for meg alle feilene heller. Men her er et lite utvalg:

Jeg er særs usikker på om vi bruker ordet “teknologi” som betegnelse på konkrete verktøy på norsk. Ordboka tror heller ikke at vi gjør det. Derimot kan vi bruke teknologi til å utvikle nettopp praktiske verktøy eller løsninger. Så hvis de heller kunne ha skrevet “her er verktøyene som vil forandre livet ditt” eller noe slikt, ville de gjort saken langt mer forståelig.

I første avsnitt om solcellepaneler står det at “det må brukes relativt tykke utrolig rent silisium for å lage dagens solcellepaneler”. Her er det ramlet ut et ord, sannsynligvis skal det stå tykke lag?

I overskriften på avsnitt to skal det stå “gjennomanalyseres” i ett ord, ikke “gjennom analyseres”.

Under avsnittet om den digitale shoppingassistenten skal det selvsagt stå at du har funnet klær du liker – ikke “klar”. Dessuten sverger journalisten tydeligvis til en engelsk kommasettings-regel – på norsk kan vi fjerne kommaet i begge de to første setningene her.

Og så videre og så videre. Jeg blir rett og slett litt deprimert.

Frontredigererne hos Aftenposten.no har det visst travelt i dag. I alle fall skriver de på forsiden at arrangørene av dagens demonstrasjon har tatt “flere forhåndsregler” for å hindre opptøyer. Legger ved en skjermdump, for det er litt vanskelig å lenke direkte til en sak på førstesida. Dessuten kan det jo bli endret.

Men forhåndsregel er ikke et ord, som oppslaget i Bokmålsordboka viser. Journalisten mener forholdsregel – når man tar sine forholdsregler, har man gjort sikkerhetsforanstaltninger (som jo virkelig er et tungt ord). Artikkelforfatteren har faktisk brukt det riktige ordet inne i saken – så for en gangs skyld er det helt trygt å skylde på desken.

Kan vi anbefale forhåndsredigering?

OPPDATERING: Ser at VG Nett gjør akkurat samme feilen.

Jeg liker jo at journalister retter feil. Må likevel ta av meg hatten for denne fra Dave Barry, utpekt til årets rettelse av Poynter Online:

In yesterday’s column about badminton, I misspelled the name of Guatemalan player Kevin Cordon. I apologize. In my defense, I want to note that in the same column I correctly spelled Prapawadee Jaroenrattanatarak, Poompat Sapkulchananart and Porntip Buranapraseatsuk. So by the time I got to Kevin Cordon, my fingers were exhausted.

Sånn kan det gjøres. Elegant og morsomt. Takk til min sjef Trine som sendte meg tipset.

Jeg skrev for en tid tilbake om transitive og intransitive verb, direkte objekt og sånt. Det var i denne posten. I dag snublet jeg bare over et nytt eksempel på fronten til Aftenposten.no. Selve saken finner dere her.

Siden det er på fronten, lar det seg ikke lenke til. Så jeg slenger inn en skjermdump her. For ordens skyld: Det skulle stått at hun slengte på røret, ettersom verbet “å slenge” her tar objektet “røret”. “Slang” er den sterke formen vi bruker uten objekt: “Telefonrøret hang og slang”. Vanskelig, dette, tydeligvis!

Oppdatering: Ser at Adressa.no har akkurat samme verbfeilen i overskriften sin. Synd for NTB, som bruker riktig form i ingressen. Nå må frontredigererne skjerpe seg! For ordens skyld: Her er oppslaget fra Bokmålsordboka som viser at “slengte” er normert fortidsform.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Uansett, det handler om denne stygge overgrepsdommen, gjengitt i Dagbladet.no.

Det verste først, kanskje. Jeg synes det er problematisk å snakke om “seksuell debut” når det er snakk om et overgrep. I artikkelen står det at:

Overgrepene pågikk fra 1997 til 2005. I det vesentligste var det gutter han kontaktet. Overgrepene har i det vesentligste bestått i samleier. For flere av barna var dette deres seksuelle debut. Lagmannsretten trekker fram at saken gjelder en rekke tilfeller av seksuell omgang med ungdom under 18 år.

Kan vi da karakterisere dette som barnas seksuelle debut? For meg virker det særs søkt. Har lett litt rundt på nett etter en definisjon av “seksuell debut”, finner ingen. Men likevel, debuten er da frivillig? Sykt, søkt ordvalg her, mener nå jeg.

At ingressen er proppfull av tallord som nesten lager morsomme ordspill (kjøpte sex av sju av ofrene) tror jeg egentlig ikke er tilsiktet. Men det er nå der.

Åpningsordet i ingressen er mye verre. “Overgrep seg mot”?

“Å overgripe” er ikke et verb. Det kan ikke bøyes i fortid. Et overgrep, derimot, er en krenking av andres rettigheter. Det er et substantiv. Og “å forgripe (seg)” er et verb, som handler om å legge hånd på noen eller krenke noen, særlig seksuelt. Her burde journalisten ha skrevet “forgrep seg mot”.

Så har vi det problematiske ordet “imidlertid“, da. Det er på mange måter et tulleord – altså, ordet i seg selv er ikke tullete, men vi bruker det veldig mye oftere enn det egentlig trengs. I mange tilfeller kan det strykes. Men det betyr uansett “ikke desto mindre” eller “likevel”.

Her skriver journalisten at

Lagmannsretten satte altså opp straffen, og dømte 52-åringen til fengsel i fire og et halvt år. Ett år ble gjort imidlertid betinget.

Tipper den siste setningen skulle vært “Ett år ble imidlertid gjort betinget”, ellers blir det noe særs merkelig med syntaksen her. Imidlertid kunne hele “imidlertid” vært strøket.

Og tusen takk til Jarle Petterson, som twittret det hele inn i min oppmerksomhet.

Stusser når jeg ser denne henvisningen hos Aftenposten.no:

Her står det at Leonardo DiCaprio spiller superstjerneneav banen i sin nye film. Når slutta Leo å være superstjerne?

Når de andre på rollelista i filmen – ifølge anmeldelsen – er Russel Crowe, Golshifteh Farahani, Oscar Isaac og Simon McBurney, er det vel egentlig bare Russel som kan konkurrere med Leonardo i stjernestatus.

Men når jeg leser selve anmeldelsen, viser det seg at det er britiske Mark Strong som spiller fletta av superstjernene. Ikke Leo. Her har det gått fort på fronten av Aftenposten.no… Tipper det blir endret, så er glad jeg sikret meg skjermdump!

Men det spørs vel om tro er nok til å få ei klokke til å tikke. Det tror de tydeligvis i E24, der Magne Amundsen i Visendi siteres på å ha “klokketro” på informasjon fra sjefer i vanskelige tider.

Ordet “klokketro” finnes ikke i norske ordbøker. Det gjør derimot “klokkertro”. Opphavet er – så vidt jeg vet – funksjonen til klokkeren i kirka. Han/hun bør jo absolutt være en troende person.

Kjære Dagens Medier: Det skal ikke gå SÅ fort i svingene at Johansen fra Budstikka blir hetende både Dag Otto (ingress) og Dag Ottar (brødtekst og billedtekst).

Særlig flaut er det fordi han faktisk heter Dag Otter – med E, ja. Auda.

Holder kurs i Sunnmørsposten. Mangler dessverre bilde av saken, men på førstesida tirsdag skriver de “Tilbydd jobb etter avisoppslag”.

Saken handler om en høyt utdannet kvinne som har måttet pendle fra Ålesund til Oslo fordi hun ikke har fått relevant jobb på Sunnmøre. Etter avisoppslag i Sunnmørsposten har hun fått flere tilbud.

Men det som vakte debatt på møtet her, var bruken av verbet “å tilby”. Kan man skrive “tilbydd”, ikke “tilbudt”?

Ja, sier Bokmålsordboka. Det kan vi.

Det er heldigvis flere enn jeg som synes språk i media er en viktig ting. Jarle Petterson har skrevet en både morsom og gjennomarbeidet bloggpost om journalistfeil. Heia Jarle!

Les den her: Jarles blogg

I dag: Et av mine språklige yndlingshatobjekter, begrepet “ta grep”. Utgangspunktet er denne saken i Budstikka, der seniorene i Asker tennisklubb visstnok har “tatt grep om makta” i klubben.

“Ta grep” sier virkelig veldig lite. Hva slags grep er det de har tatt? Her holder det i massevis å si at de har tatt makta.

Dessuten er det en del språklig tvilsomme ting å finne i saken. Nøyer meg med å nevne at sitater ble tatt i bruk i journalistikk for å uttrykke gode formuleringer eller tydelige meningsytringer. Når de blir så lange som dette, vil jeg foreslå å skrive om til indirekte sitat. Så kan man rette opp skrivefeilene sine underveis.

- Han (Lars Andersson) hadde ett krav på seg når han ble ansatt for en del år tilbake, og det var å øke antallet medlemmer. Når nå bena blir slått under han fordi at tennisskolen har blitt for stor så mener vi at styret må ta selvkritikk på at dette ikke har blitt ordnet opp i tidligere, sier Cecilie Staude, som sammen med Morten Tank-Nielsen og Anne Skaugen, valgte å trekke seg fra sitt verv i styret når besluttningen ble tatt forrige uke.

Dagens lille gullkorn gjelder en ulykke i nord. Den skjedde nemlig på svensk side, øst for polarsirkelen, hvis vi skal tro Avisa Nordland.

Men slikt skal vi jo ikke tro på. Polarsirkelen går hele jorda rundt, så det er jo kul umulig å befinne seg øst for den. Eller vest for den, for den saks skyld. Nord og sør, derimot, klarer vi å forholde oss til.

Tittelen henspiller littegrann på at jeg er mørbanket etter tur på islandshest (overbevist over at ridedyret Indiana Jones (!) hadde ulovlige substanser på beina), men enda mer på denne saken fra VG Nett. Jeg innser at i disse OL-tider kan det gå lovlig fort på nettavis-deskene, men setningen om den “britiske Briten Tim Brabants” blir bare morsom.

For det første er vel en brite automatisk britisk, og omvendt. I tillegg bruker vi ikke stor forbokstav i nasjonalitetsbetegnelser på norsk (ikke Brite, men brite med liten b). Så litt av hvert å more seg over her, altså, i tillegg til det norske sølvet.

Det er alltid morsomt med flinke band. Men enda morsommere blir det med lett språkforvirrede journalister, som i denne saken fra Adresseavisen. Om bandet Podium skriver Adressa at de har “bemerket seg med” låta “Lystgass”.

Det klinger meget merkelig i mine ører. Da blir jeg litt glad når det klinger merkelig i Bokmålsordboka også. For vanligvis er ikke “bemerke” et verb, med mindre man kommer med en bemerkning – derimot gjør man seg bemerket. Og det må vel kanskje være sånt som foranledninger bemerkninger?

Siden jeg allerede har bekjent min lengsel etter “Sex og singelliv”-filmen OG min irritasjon over feilstaving av navn/fenomener det er lett å sjekke stavemåten på, må jeg i dag henge meg opp i fagbladet Journalisten.

At nevnte film har fått masse gratisreklame i norske medier, skal jeg ikke nekte for. Men journalisten kunne da så lett ha fått stavet navnet på filmen/fenomenet riktig? Ikke “Sex in the City” men “Sex AND the City“. Eller godt norsk “Sex og singelliv“.

Enda mer irriterende blir det selvsagt at filmnavnet er korrekt skrevet (på engelsk, vel å merke) i avisoppslagene som brukes som illustrasjon. Dét er litt flaut, altså.

Jeg må vel bare bekjenne en viss fascinasjon for kjendisbrylluper og denslags. Innimellom oppdager man da også noen grammatikalske… vel, hva er det motsatte av gullkorn?

Ikke nok med at E24 omtaler magasinet Hello! som “bristisk”, de gjør de første par setningene i brødteksten mye mer kronglete for seg selv enn de hadde trengt. Jeg siterer:

“Til tross for at paret har solgt bryllupsrettighetene, til den rekordhøye prisen av 25 millioner kroner, til bristiske magasinet Hello!, dekker det kun halvparten av kostnadene av den ekstravagante feiringen, skriver den britiske avisen Daily Mail.”

That’s a real tongue-twister… og kunne de ikke ha flyttet litt om på noen av elementene og kommaene her? Forslag: “Til tross for at paret har solgt bryllupsrettighetene til det britiske magasinet Hello! for den rekordhøye prisen 25 millioner kroner, dekker det kun halvparten av kostnadene av den ekstravagante feiringen. Det skriver den britiske avisen Daily Mail.”

Tror ikke jeg har tullet noe med det journalisten vil ha sagt her, har bare flyttet litt + satt et ekstra punktum. Hjelper det?

Et godt triks til alle som skriver: Les høyt for deg selv før du publiserer. De setningene eller avsnittene tunga og pusten får trøbbel med, bør du fikse litt på!

Har sett feilstavingen mange ganger, denne gangen er det NRK.no som skriver “ballet” om sånne som danser, blant annet i operaen.

Ifølge hjemmesidene heter de derimot “Den Norske Opera og Ballett” – med to t-er i ballett. Og jeg regner med at det var danseformen NRK siktet til, ikke bestemt form av ordet “ball” i form av en dansetilstelning. Så heia ordboka!

Nettutgaven til Adresseavisen gjør seg skyldig i nøyaktig det samme som jeg anklaget Dagbladet for tidligere i dag, dårlig korrekturlesing på navn det er lett å sjekke stavemåten på.

Nå gjelder det ikke aviser, men videregående skoler. Jeg er trondheimsjente sjøl, og vet følgelig godt at den østligste av de tre videregående skolene i sentrum heter Gerhard Schønings skole – ikke Gerard Schønning som Adressa skriver. Det er bare slurv. For øvrig ser jeg at Adressa har fått navnet rett i lista over streikeuttaket, det skal de ha.

Til folkeopplysning var nevnte Schøning rektor på Trondheim Katedralskole og dessuten en av grunnleggerne av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab.

(Og før jeg blir arrestert på det: Ja, jeg kjenner de videregående skolene i Trondheim ganske godt, så det er lettere for meg å oppdage feil enn for mange andre. Jeg gikk på Katta, mamma er rektor på Adolf Øiens skole og onkelen min er rektor på Gerhard Schøning. Så er det behørig nevnt.)

Noe av det flaueste jeg vet som journalist, er å stave folks navn galt på trykk/nett. Som en tidligere bloggpost viser, navn er vanskelige greier – men når jeg selv hater at folk roter med navnet mitt (Ingeborg/Ingebjørg og Volan/Wolan/Vollan/Voland), blir jeg litt opphengt i det.

Derfor blir jeg litt oppgitt når man bommer på navn som er kjempeenkle å sjekke. Greit nok, lokalavisa i Fredrikstad har valgt en tornefull vei når de staver navnet “Fredriksstad Blad” med to s-er, men de har da rett til å velge hva de heter. Det kunne sportsdesken i Dagbladet kjapt ha sjekka ved å slå opp på avisas egne hjemmesider.