Innvandringshets er inn i tiden. Ikkemenneskelige dyr som krysser statenes konstruerte landegrenser risikerer langt mere enn å få avslag på en søknad. De skytes eller forgiftes.

Brunsnegler eller iberiasnegler er en relativt ny art i Norge, og sterkt forhatt av hageeiere siden de er glupske plantespisere. Mediene har hatt et voldsomt fokus på dem de siste årene, og det virker ikke som det er noen etiske betenktligheter i deres oppfordring til å kverke sneglene på mest mulig effektiv og brutal måte.

Det er litt paradoksalt at på den ene siden oppfordres det til å behandle sneglene på måter som er helt blottet for moralske hensyn, på den andre siden godter tabloidene seg med voldsfikserte overskrifter om “drap”, “krig”, “utrydding” og “massemord” når de skriver om saken. Det er jo sex og vold som selger. Men det flørtes med grusomheter samtidig som det fornektes. En kan leke massemorder i hagen sin uten å være det i virkeligheten. Og det er liksom noe morsomt over det.

Sneglene beskrives i mediene som “mordere” og “monstere”. En fare for vår norske natur og artsmangfold. De kommer så klart fra utlandet et sted, som med mesteparten av alt grums. Det er en nasjonalistisk retorikk som brukes, eller sneglesaken tas til inntekt for å skape nasjonalisme. I fjord utropte landbruks- og matminister Terje Riis- Johansen året for å være “Det nasjonale dugnadsåret for bekjempelse av iberiaskogsneglen”. Det var enten nynazistiske Vigrid eller Norgespatriotene som hang seg på med et utspill om å “verne Norge ved å utrydde brunsneglene”. Og de la muligens en mer utvidet betydning i det enn det som var intendert fra offisielt hold.

Jeg skrev litt om det her i en bloggpost for ikke så lenge siden.Vi har et ureflektert syn på hva det vil si å være et “skadedyr”. Iberiasneglene ses på av mennesker som skadedyr, men har vi et mer økosentrisk perspektiv er det menneskedyret som i den økologiske sammenheng i størst grad oppfører seg som en morder eller et monster, hvis vi først skal bruke den type ord. Iberiasneglene har for eksempel kommet til Norge gjennom planter og jord som nordmenn har importert. Som med mange andre menneske/dyr konflikter, som stort sett tolkes av oss mennesker som problemer skapt av ikkemenneskelige dyr (som da defineres som skadedyr), er de bivirkninger av menneskets enorme dominans og tankeløse manipulering av naturen.

Hvordan bør vi behandle snegler? Er de bevisste følende dyr? De oppfører seg som det. Når de utsettes for smertefulle stimuli, stikk, varme, eller etsende stoffer, trekker de kroppsdelen til seg og prøver å komme seg unna. Uansett bør vi alltid la tvilen komme vedkommende til gode, og velge de mest fredelige og forebyggende metoder fremfor å pine og drepe.

Den vitenskaplige konsensus (omtrentlig) sier at alle virveldyr er følende, at de kan føle smerte. Det er en vanlig antagelse at de med nervesystem kan det. For nervesystemet overfører smertesignaler. Noen av de virvelløse dyrene har nervesystem andre har hjerner i tillegg. De med hjerne inkluderer flatormer, jordormer, insekter, mollusker, edderkoppdyr, og krepsdyr. De med nervesystem uten hjerne inkluderer ribbemaneter, nesledyr og pigghuder. Snegler er mollusker.

I sin bok Speciesism (2004) tar Joan Dunayer oppgjør med det hun ser på som uproblematisere felt av den speciesistiske ideologien. Som tendensen til å hierarkisere dyr ut i fra i hvor stor grad de ligner på mennesker. Hun kaller det “New-speciesisme”. Filosofene Peter Singer og Tom Regan rammes av hennes kritikk. Selv ble jeg skuffet av en liten setning når jeg las den ellers utmerkede teksten The Philosophy of Animal Rights av Regan, hvor han berørte spørsmålet om grensesetting, om hvordan vi kan vite hvilke dyr som er bevisste og hvilke som ikke er det. Da satt han snegler og amøber i samme bås på den “ikke-psykologiske” siden. Dunayer hevder at bevisene tyder på at alle dyr med sentralnervesysten, som snegler, er følende og at de derfor har grunnleggende rettigheter. Oversatt fra Speciesism, s 134:

“Sier jeg at en ildflue har fullt krav på moralsk hensyn som en kanin eller sjimpanse? Ja. Sier jeg at en edderkopp har like stor rett til liv som en hegre eller et menneske? Ja. Jeg ser ikke noen logisk konsistent grunn til å si noe annet.”

Sneglesesongen er igang og jo tidligere du får tatt sneglene jo færre blir det senere i sommer. Den beste metoden er fortsatt å plukke hver kveld og våre barn har fått det som sommerjobb fra nå og ut august…Det kan også være nyttig å invitere et pinnsvin eller to til å flytte inn i hagen – de elsker nemlig snegler! Jeg har funnet dette søte lite pinnsvinnhuset jeg har tenkt å sette i et rolig hjørne i hagen. I tillegg til hjelp med å utrydde snegler er det stas for barna å få sitt eget lille husdyr de kan passe på at får rent vann hver dag….

Pinnsvinhus 349,- på www.solfang.no

Mennesket er en art. Sneglen er en art. Verden arter seg nok temmelig ulikt for mennesker og snegler. Riktignok kjenner jeg enkelte menneskeindivider som kan mistenkes for å ha mye sneglestoff i seg, men det er ikke poenget.

Mennesker, snegler og et utall andre arter knyttes sammen ved at vi lever på samme klode, i samme system, i det vi også kan kalle “miljø”.

Det oversiviliserte bymennesket kan se ut til å være i ferd med å miste naturkontakten. Dermed også kontakten med seg selv, vil jeg hevde.

Artskunnskap er viktig. Du kan lære mer ved å lese “Artenes påminnelse“, en tekst jeg har skrevet på studiet Master i faglitterær skriving.

Når jeg var på vei hjem i kveld så jeg en rar sånn stor snegle uten sneglehus. Så jeg trampa litt i nærheten av den fordi jeg synes det er så morsomt når de trekker inn følehorna sine. Også la jeg merke til at det var en maur som gikk rundt omkring like ved den. Så jeg satt den oppå sneglen for å se hva den gjorde.

Den sto der bare og trampa og trampa, jeg skjønte ikke hva den gjorde. Så ut som den enten dansa eller angrep sneglen. Jeg må innrømme at jeg anså det som mest sannsynlig at den angrep, men hva kan den gjøre?

Etter hvert tok sneglen ut et av følehorna sine og bevegde det sakte fra venstre til høyre. Så tok den det inn igjen, og det andre ut og bevegde det sakte i motsatt retning. Minna meg om en ubåt som kikker seg rundt med periskopet sitt.

Like etter det gikk mauren ned fra sneglen, og når den prøvde å gå så jeg at den strevde skikkelig fordi den hadde slim på beina. Regner med at det var derfor den oppførte seg så rart oppå sneglen. Den gikk kanskje 5 cm, så satt den seg fast i et lite dødt grass-strå. Den stoppa i hvert fall der.

Og da våkna sneglen til live. Følehorna var fullt utvida og den bevegde seg fort (til en snegle å være) mot mauren som drev og monga med det grass-strået. Du så at den fulgte skikkelig med på den, for den tok en sving, men følehornet pekte alltid rett mot mauren. Jeg tenkte “åhåhå, nå kommer den til å spise mauren!” (jeg hater maur), men det gjorde den ikke. Den gikk bare skikkelig nærme og så snudde den og gikk et annet sted.

Idet innså jeg at jeg hadde stått bøyd ned midt på veien (gangstien) i sikkert 10 min.

Da er vi endelig tilbake, og takk gud for det.. Roper høyt ut i rommet, “Var det noen her som synes øvelsen var morsom eller givende!?” “Nei, nei, nei, nei, nei”.. MEN det er kanskje ikke så veldig rart, øvelsen var nemlig ikke tilrettelagt oss og vi fikk svært lite å gjøre på øvelse vårmink. Den største “faren” vi ble utsatt for var vell liggesår, enorme blodsugende mygg som ikke gir seg eller dør og at 17p ble oppdaget i OP av en sivil med en schæfer som var utrolig glad for å se oss. Vi ble rett og slett litt skuffet da vi ble lovet en øvelse med litt mer fart, det var jo tross alt en bataljonsøvelse. Men som plaster på såret ga moder jord oss noen varme og flotte dager i felt, det var nærmest skyfritt hele uken og gradestokken kokte. Nå er vi, som du kanskje skjønner, tilbake på brakka og EM står som høydepunkt på dagsplanen som ellers byr på lange dager i troppens garasjeløp hvor det foregår utstyrskontroll.

Vi har også en melding til messa, eller et rop om hjelp om du vil. Hva skjer med maten? De siste ukene har det vært svært variert kvalitet på maten, alt fra mugg på brødet til frokost, kjøtt som ikke smaker kjøtt og gammel brun salat. Masse yoghurt som hadde utløpsdato for en uke siden. Dette med yoghurten ble også nevnt til en messekokk, som svarte at vi ikke døde av å spise det. Maten i messa har vært eksemplarisk helt fra starten og det var ett av dagens store høydepunkt, men nå er noe av den gleden borte, som vi synes er trist og leit.

Hva har skjedd de siste dagene? Svært lite kan vi fortelle… Mye ventetjeneste og de brakkesjuke ligger strødd på Senja. Fotball EM redder mye av kvelden for noen, mens de fotball uinteresserte er det vell meningsløs surfing på nettet, PS3 og spising som står på planen. Ett uventet men gledelig syn på TV2 i dag var The Office, som alltid skaper god stemning. Men det var ikke bare bare og skaffe en tv da noen var oppslukt i fotballverdenen og andre i Liberty City, men det ordnet seg til slutt. Takk gud. Dragon Finne og Ankre har vært på ICA i dag og handlet inn diverse melkeprodukter, kjeks og potetgull og andre (de litt mindre sportige) har tuslet bort til kantinen for litt tirsdags snacks. Messa hadde vartet opp med hamburger buffet til middag i dag, som var greit nok og noen tok seg friheten til å ta med seg noen ekstra burgers til kveldsmat. Rom 119 har skal ut å løse oppdrag i natt (kan desverre ikke røpe noen detaljer) og vi for håpe alle kommer tilbake i god behold.

Vi er såpass sikre på hva som kommer til å skje de neste dagene at det er trygt å si at det ikke er verdt sin plass her på brakkesjuka. Men får vi en ny type yoghurt eller en helt ny dessert (!) skal du der hjemme få bli den første til å vite dette. Hei så lenge!

A subject for a great poet would be God’s boredom after the seventh day of creation.

Visste du at…. En snegle kan sove i tre år.