Vai com Deus, minha filha!

No que diz respeito ao mundo audiovisual, a palavra “inverossimilhança” se encaixa perfeitamente em dois gêneros: os filmes de ação e o softporn (também conhecido como “filmes eróticos”).

A diferença entre um softporn e um pornozão, pra quem não sabe, é a existência ou não do sexo explícito. Enquanto o pornô contorna a inverossimilhança do enredo com a documentação da foda, o softporn mantém a falsidade com um sexo de mentirinha, fácil de notar pelo jeito que os atores se posicionam na cena: para quem entende minimamente da fisionomia humana, fica claro que o sexo ali encenado só seria possível se o ator tivesse um pinto no lugar do umbigo.

Cabe atentar também ao fato de que, num softporn, uma transa nunca se dá num lugar ordinário como o quarto em que dormimos: são ambientes completamente inóspitos como uma cachoeira ou o parapeito de um hotel a beira-mar. Uma foda softporn só pode acontecer numa cama se esta estiver abarrotada de muita seda, material comumente associado à sensualidade por ser lisinho, geladinho e gostosinho.

De qualquer forma, os softporns povoaram e muito meu imaginário infantil e pré-púbere, numa época em que meu acesso aos peitinhos e bundinhas se restringiam à madrugada da Band, no famoso programa Cine Privé que exibia os maiores clássicos do softporn incluindo a série Emanuelle, inicialmente protagonizada por Sylvia Kristel e posteriormente substituída por uma americana peituda e siliconada chamada Krista Allen que foi, durante muito tempo, a namorada de ninguém menos que George Clooney.

Para mim, não havia muito opção: ou era Emanuelle ou era Cocktail, um programa do SBT em que mulheres colavam desenhos de frutas nos mamilos e você tinha que adivinhar qual fruta estava relacionada a qual moça. Toda uma peitolada rolava ali, sem dúvida, o problema é que o programa era apresentado pela figura menos sensual da história da televisão: um barbudo chamado Miele.

Eu mesmo!

Ver aquelas mulheres seminuas seguido de um close-up no Miele é um pouco como transar com alguém e no meio tocar o celular com o ringtone de uma música do Nelson Ned.

Por isso que eu ficava com Emanuelle, uma verdadeira saga que recentemente eu tive o (des)prazer de rever na televisão depois de adulto.

A idéia de Emanuelle era misturar erotismo com um toque de espiritualidade e finesse, o que não faz o menor sentido, pois não existe nada mais mundano do que trepar e nada menos fino do que um peido vaginal.

Os enredos eram salpicados de elementos mágicos completamente estúpidos, como um perfume que o transformava em quem você quisesse ou um monge budista com conhecimentos sexuais milenares. Em uma das versões americanas, Emanuelle ensinava marcianos a se reproduzirem sexualmente ao invés de usarem o arcaico método dos esporos. Isso munido de uma tiara iluminada que transportava quem a vestia a qualquer foda que estivesse ocorrendo naquele momento.

Para quem sempre teve tesão por tiaras luminescentes, Emanuelle pode parecer uma boa pedida. Para o resto, fica a questão: o que o cu tem a ver com as calças?

De qualquer forma, me pergunto o quanto filmes como Emanuelle não se tornaram um paradigma sexual de pessoas da minha e de outras gerações. Será provável que algum casal da minha idade esteja agora transando enquanto toma uma enxurrada sufocadora de água, provinda de uma cachoeira paradisíaca nos confins desse meu Brasil varonil? Alguém se interessa por essa atividade tão pouco prática?

E o que dizer então de hoje, quando a molecada tem fácil acesso a pornografia, esse gênero que compara sexo a uma mistura de pilates com acrobacia e que popularizou o chamado money shot (também conhecido como gozada na cara)? Como encarar hoje em dia aquelas enormes e horrorosas tetas esféricas norte-americanas, e o punhado de gritos exagerados, gemidos teatrais e frases pré-roteirizadas como “cai dentro” e “que piroca gostosa”?

Tudo isso pode ser tão sexy quanto cômico, dependendo do contexto e ponto de vista. Nossos avós, por exemplo, são taradinhos por coisas como braços, cotovelos e tornozelos.

Tits are the new ankles.

Vai entender, mas ao mesmo tempo quem sou eu para questionar a sexualidade do vovô e da vovó? E quem sou para achar ridículo quem compra o DVD da Gretchen? Quanto mais ela parecer com o Alice Cooper, mais fica claro que nesse mundão tem gosto pra tudo.

Ou, como diria a propaganda daquele cigarro nojento, é cada um na sua, com alguma coisa em comum.

… til ferien.

Jeg skal være heeelt oppriktig, jeg er en dårlig blogger. Jeg har nå brukt lang tid på å finne på noe å blogge om, men siden jeg er stuck, så må jeg bare blogge om noe helt random. Noe som egentlig er greit. Denne bloggen heter jo “Liv og levnet” så jeg kan vel skrive om alt som måtte falle meg inn? Allikevel hender det jo at det detter inn en kommentar fra en eller annen taper som mener at det å lese bloggen min er bortkastet tid. hmmm, så hvorfor kommentere det da?

Vel vel, jeg skal ikke sitter her å sutre over en slik bagatell. Jeg er jo tross alt ikke som Walter. Du vet, dukken til Jeff Dunam som er evig gretten? Har du aldri hørt om Jeff(affaafaa)? Da får du nesten sjekke ham ut på YouTube Ja, jeg vet dette ikke var Walter, men Peanut er evig mye morsomere. Jeg trodde jeg skulle dø da jeg så hele gjengen LIVE i Oslo Spektrum. Kommer til å huske det lenge!

Hva ellers har jeg gjort i påsken mon tro? JO! Hanne, OB, Chrish, Celine og meg selv hadde en kveld med dissing av softporn, drukket øl i Sandvika i solsteika, hatt koselige kvelder hos Preben med øl og boblebad, hatt fest med masse flotte folk, servert middag til 8 stk og vært på fest hos Martin. En meget innholdsrik påske vil jeg si.

Har begynt å bruke Spotify, og jeg er ytterst fornøyd med det! Fikk tak i en Invite etter mye stress, og jeg kan avsløre med en gang at det å finne en UK-proxy for å late som man bor i England, er bare tull! Brukte kanskje 2 timer på å finne ut av det, men til slutt kom jeg på at det bor masse flotte folk på Twitter. En av mine followers satt på en invite som jeg fikk, og det reddet egentlig dagen min. Så nå sitter jeg og hører på musikk og syncer hele sulamitten på last(dot)fm.

Jeg har i det siste lest en ganske spennende bok. Den heter “Webprogrammering i PHP”. Ble ferdig med den for noen dager siden så nå sitter jeg bare og leker meg i Adobe FLEX og med PHP. Ganske kraftige verktøy, og veldig greit å sette seg inn i, selv om du er nybegynner eller litt mer erfaren med enten ASP eller C#. Actionscript som adobe bruker ligner veldig på C#. Uansett så kommer jeg til å legge ut en del testsider etterhvert som jeg jobber meg igjennom teksteksemplene i boka.

Nå er det snart tid for grillsessongen så jeg har bladd frem en oppskrift som bør få de fleste til å glede seg til vi tar frem kulegrillen.

Det er egentlig bare en sinnsykt god marinade, så tilbehøret til biffen får du finne frem selv. For eksempel asparges, bakt potet grillet maiskolbe og så videre. For å komme til saken: Til 4 porsjoner trenger du
Ingredienser:
800 g ytrefilet av storfe, evt.indrefilet
Marinade:
1 ss frisk koriander
1 ss frisk basilikum
1 ss frisk mynte
2 båt hvitløk
1 stk. lime
1 ss sterk chilisaus
1 dl appelsinjuice
½ dl olivenolje
1 ts salt
1 ts kvernet sort pepper

Fremgangsmåte:Del kjøttet i fire like store biffer. Legg kjøttet i en form eller plastpose.
Finhakk urtene og hvitløken, press over limesaft og bland sammen resten av ingrediensene til marinaden. Hell marinaden over kjøttet og la det ligge i ca. 1 time i romtemperatur eller 3 timer i kjøleskap.
Ta kjøttet ut av marinaden og tørk det lett med kjøkkenpapir. Dryss over salt og pepper og grill kjøttet.

Server med pebre som er en chilensk hot salsa

Så fikk vi plass til litt mat også. Dette er en ganske sterk biff, og det kan være vanskelig å finne riktig vin til den, men takket være damen på polet, så kan jeg anbefale Elsa Malbec. Jeg fant ikke annmeldelsen av 2008 årgangen, men for 2005/2006 ser den slik ut:

Produsent: Valentin Bianchi
Område: Mendoza
Land: Argentina
Farge og duft: Dyp mørk rød. Røde og mørke bær, krydder, eukalyptus og snev av eik.
Smak: Fast og saftig med noe bittertoner. (2003)
Vurdering: Må ha mat. Nå. (2003) (04.01.05)
Bruksområde: Stekt rødt kjøtt, særlig okse.
Laget av: 100% malbec
Alkoholinnhold: 14,5% vol.
Lagret hos produsent: 6 md. Fatlagring for 20% av vinen
Importør: Vino
Distributør: Cuveco

Den koster ca 95 kr på polet og er i basisutvalget

Når det gjelder neste år, skriver jeg for tiden CV og samler inn attester til de skolene jeg har søkt. Slik det ser ut nå, så havner jeg enten i Stavanger eller i Trondheim, og begge deler har sine fordeler! Om jeg i det hele tatt kommer inn på UiS er jo uvisst, men der har jeg familie som kanskje kan hjelpe meg, og jeg har muligheten til å skaffe meg en jobb i familiebedriften. (se for deg meg som håndtverker, type snekker).  I Trondheim har jeg masse venner og jeg har muligheten til å forbedre de karakterene jeg har fra videregående. Det er ikke nødvendigvis karakterene jeg er bekymret for, men det er om jeg husker nok fra timene på Nesbru. Kunne vært greit å få frisket opp i de kunnskapene, og tettet noen hull. På HiST er det i tillegg mappevurdering, og de fleste universiteter og høyskoler har egne kvoter for “Forkurs for Ingenør” så muligheten for å komme inn på for eksempel NTNU er større. Vi får se hvor dette ender.

Dette innlegget ble litt stykkevis og delt, men håper ikke du ikke ble veldig forvirret. Jeg skal prøve å bli flinkere til neste gang.

Sol, sommer og fred ut.

Så skete det endelig, The River Phoenix’s EP er ude og en milepæl er nået. EP’en koster kun 24 kroner og kan købes i iTunes store. Den indeholder 3 numre; ”I’m USA, You’re Canada”, som har været i rotation på P3 i et godt stykke tid. ”Rabbit Island”, der tidligere har været udgivet i en anden version da bandet hed Softporn og til sidst et helt nyt nummer med titlen ”Riccochet”. På bandets MySpace side kan man høre et udpluk af alle sangene i det nummer der hedder “TRP Medley”.

Nu venter vi spændt på resten af albummet, som vil være ude i løbet af nogle måneder.

Læs evt. om bandets uheldige rejse til netop dette punkt på Soundvenue:

http://www.soundvenue.com/interview.asp?id=430

Besøg desuden The River Phoenix på MySpace og Facebook!

While sitting around the breakfast table with my family this Thanksgiving weekend, my dad pointed out something shocking to me that he found while reading the Lansing State Journal’s (our hometown newspaper) editorial page. There was an advertisement for the soft porn videos Girls Gone Wild. (see screen shot above)

I’m shocked that a newspaper would promote something that is so flagrantly offensive and degrading.  The publisher of the newspaper should apologize for allowing this to take place.

JJ Lin doing softporn?

Oooh…

I spy boobies in the screencap from JJ Lin’s newest music video (I censored out the nipples for the benefit of young kiddies who may happen to be reading this blog).

To view the music video in its full 21 minutes glory (with nudity, violence, SM and all) – visit HERE (will be launched within the next two weeks). Note that it’s not suitable for viewing by those under 18.

Technorati Tags: exposed nipples, Singapore, violence, alvinology, gore, blood lin junjie, softporn, naked woman, latest album, killer music video, JJ lin