Etter mye leting fant jeg endelig frem til en super søkemonitor som er med på å fremheve blogger i stor skala. Her var det bare og sende inn sine blogger, og så ville de straks bli synlige for veldig mange flere. Trodde jeg. Fullt så vel var det allikevel  ikke, noe jeg erfarte etter kort tid;

To: sonitips@gmail.com
Subject: Håper alle tre innlegg kommer med
Date: Wed, 2 Sep 2009 07:17:35 +0200

Hei, jeg håper at dere ønsker å ta inn alle mine tre blogginnlegg som jeg setter inn her.

Vennlig hilsen
Jeanine.

Sjefgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv!

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/01/sjefgrisen-napoleon-fordeler-knapphetsgoder-etter-prinsipper-som-han-ikke-%C3%B8nsker-a-etterleve-selv/

Hvem av oss skal få lov til å formidle virkeligheten bak “virkeligheten”?

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/30/hvem-av-oss-skal-fa-lov-til-a-formidle-virkeligheten-bak-virkeligheten/

NAVs overstyring får Soria Moria-erklæringen til å fremstå som det ultimale hån overfor allmennheten.

http://sommer17.wordpress.com/2009/08/29/navs-overstyring-far-soria-moria-erkl%C3%A6ringen-til-a-fremsta-som-det-ultimale-han-overfor-allmennheten/

02.09.2009 langt ut på dagen, skrev jeg til Sonitus igjen:

”Hallo. Jeg sendte tips natt til i dag om disse tre blogginnleggene. Jeg ser dem ikke på siden deres enda, og håper på et svar på hvorfor de ikke er tatt med ganske snart, siden de jo bare vil kunne være med hos dere inntil 2-3 dager etter at de er sendt inn. (Dette står på Sonitus side, der man blir orientert om at man kan sende inn tips om blogginnlegg, egne eller andres, som helst ikke skal være mer enn 2-3 dager gamle). – Det sto ikke noe der om at man evt. trengte å skrive en begrunnelse v/s av, men tar med en her for sikkerhets skyld;

Jeg spør om dere kan ta med innleggene, fordi den informasjonen jeg fremsetter er svært viktig at blir kringkastet til så mange som mulig da arbeidet med å sette søkelys på uregelsmessigheter innenfor vår offentlige forvaltning er godt underbygget, dokumentert og er arbeidet med nå i 18 måneder med start som artikkelserie på Aftenposten debatt i mars i fjor. Tusen takk”.

Fredag 04.09.2009 får jeg endelig svar fra Sonitus;

Hei!

”Beklager at du ikke fikk svar med det samme, denne mailen ble ved en glipp stående ubetjent noen dager.

Sonitus er en tjeneste som velger ut noen få ferske blogginnlegg og presenterer hver dag, og det er den som har vakt som bestemmer hva som skal inn. Jeg tror det du er ute etter kanskje er en tjeneste som http://blopp.no/

Der kan alle legge inn egne eller andres innlegg, slik at flere får dem med seg.

Vi har lagt inn bloggen din i RSS-leseren vår, så vi vil få med oss fremtidige innlegg du skriver”.

Lykke til!

Vel,vel – jeg har overhodet ikke vært på jakt etter ”Blopp”, jeg ville ha ”Sonitus” ut fra den informasjonen som sto formidlet på siden deres, og ikke i deres tilsvar til meg.

Gikk derfor på igjen med friskt mot, og sendte tips 07.09.2009 om mitt nyeste blogginnlegg til nettopp – Sonitus, siden det vitterlig er dette de oppfordrer til på sin side;

”Takk for svar. La ut et nytt innlegg i går som ikke har kommet med, og et i dag. Håper at disse kommer med på deres liste, i alle fall det første. Jeg vil finne det særdeles underlig hvis dette ikke blir vist, da det inneholder svært viktig informasjon;

Vi opplyses ikke om at de nye lyspærene kan være livsfarlige.

http://sommer17.wordpress.com/2009/09/06/vi-opplyses-ikke-om-at-de-nye-lysp%C3%A6rene-kan-v%C3%A6re-livsfarlige/

Dagen før jeg sendte denne siste mailen, fikk jeg øye på Sonitus på Twitter og ble en ”follower”. Deretter bekreftet Sonitus at de fulgte meg.

Bio om Sonitus på Twitter;

”Sonitus.org gir deg kremen av norske bloggposter. Tjenesten drives på dugnad av en gjeng bloggere som ukentlig leser tusenvis av innlegg og anbefaler de beste”.

Innlegget om lyspærene kom ikke med, ikke gårsdagens innlegg, og intet svar heller.

Da er det vel bare å bite i det sure eplet og konkludere med at det jeg formidler, IKKE vil høre under ”kremen av norske bloggposter”……

Foruroligende, er det allikevel at kritisk informasjon vil være blant det som ikke vil bli trukket frem i denne ”kremutvelgelsen”.

En merkelig ting som har skjedd i dag, er at Valgprat.no sin side har gått i stå, og enn så lenge – mens de driver og retter opp problemet, har min blogg rast oppover med stormskritt, og blitt rangert som #9 på topplisten over KrF-blogger hehe ;DDD

Skal man være stygg og håpe at det vedvarer?

http://valgprat.no/

Jøss! jeg er visst å finne på Sonitus med min skuffelse over dette hotellet borte i Telemark.

Nå ble jeg nesten litt sjenert, så jeg måtte kamuflere meg i hippie-utstyret mitt 

RYAN LESLIE
ADDICTION (produced by Lawrence Wiggins)
DOWNLOAD

| | | Ryan Leslie is one of my favorite producers. I’ve followed him since his early days at SONY. He’s truly a musical inspiration and a role model in the music industry at such a young age. I’d love to have an opportunity to work with him some day.

Addiction is a track with such energy, I just had to share my interpretation with the world. Enjoy

-LW

Erfaringsbloggen nærmer seg en uke gammel. Responsen så langt har vært overveldende. Bloggen har hatt nærmere 1700 treff  i løpet av sine første levedager. Over 80 mennesker har meldt seg inn i Erfaringsbloggen på Facebook i løpet av de tre siste. Det rauser på med hyggelig omtale i andres blogger, og mange har allerede linket til Erfaringsbloggen. Sonitus har fanget opp flere av sakene, og har således hjulpet til med å spre nyheter. Jeg har fått utallige meldinger på Facebook og jeg har mottatt mange sms. Via Twitter har jeg vært i kontakt med intet mindre enn tre journalister som muligens ønsker å lage en sak om bloggens funksjon sett opp mot undertegnedes kjepphest i disse dager; gratis heroin. Tre nye forfattere har skrevet innlegg. Enda to ny forfattere kommer til å publisere innlegg i løpet av de neste dagene. Kort sagt har responsen vært både rørende og enorm. Erfaringsbloggen har mange historier å fortelle.

Det som imidlertid har gjort særlig  inntrykk, er meldinger jeg har fått som epost og på Facebook. Meldinger som beskriver personlige historier med sterk nærhet til temaene i bloggen. Flere uttrykker at de selv ønsker å skrive innlegg eller kommentere, men at det oppleves for nært og vanskelig. Enkelte forteller at bloggen og dens tema vekker til live refleksjoner rundt eget og tidligere misbruk. Blant dem som ønsker å bidra og kommentere, men som lar være, er det noe faktorer som går igjen: Redselen for å bli gjenkjent og redselen for å blamere familien ytterligere. Flere angir redselen for at misbrukeren skal føle seg uthengt og utlevert, som en av hovedårsakene til at de lar være. Hensynet til den avhengige går foran behovet for å fortelle sin egen historie.

Dette er følelser jeg kjenner meg godt igjen i. Jeg har gått mange og lange runder med meg selv om hensynet til den rusavhengige i min familie (etter 15 år), skal gå foran nødvendigheten av å belyse avhengighet – sett fra de nærmeste sitt ståsted.

Det å være rusavhengig medfører ofte å leve et svært navlebeskuende liv, som primært handler om å få dekket sine egne behov etterhvert. Til tross for dette, er de sjelden eller aldri alene om å bære konsekvensene av misbruket. Det er fortsatt et faktum at rusavhengige tilhører en gruppe svært stigmatisert gruppe mennesker. Fordi stigmaet, redselen og særlig hensynsfølelsen står så sterkt i de fleste, forblir de pårørende en taus og usynlig gruppe mennesker.

Flere har sendt en stor takk for at denne bloggen dras i gang. De skulle så gjerne bidratt selv, men er slitne og på randen av de kan klare. Det å sette ord på det i tillegg, vil – som en dame skrev til meg i går – gjøre den livsnødvendige avstanden til realitene betydelig mindre. Familier blir utbrente og mangler overskudd til å stå i skammen og redselen. På den måten mister de muligheten til å formidle hva slags belastninger de faktisk lever med. Mange av oss har vært borte fra jobb – ikke bare i forsøk på å hjelpe vedkommende som ruser seg, men også fordi vi blir syke og utslitte av bekymring, trusler, løgner og manipulering. Vi lever på mange måter et ubeskyttet liv hvor også uskyldige barn blir involvert i alvorlige episoder, og lever med bekymringer barn ikke skal ha.

Av disse årsakene tvinges pårørende – både direkte og indirekte, til taushet. Og slik har det seg at pårørende altfor sjelden blir hørt i viktige samfunnspolitiske debatter og sammenhenger.

Slik har det seg at Erfaringsbloggen trenger ditt bidrag.

Den observante leser vil ha registrert at man nødig omgir seg med utropstegn (jevnfør overskriften for oven – det skulle da ellers ha tatt seg ut om den var under), enda jeg nesten følte et – et utropstegn, altså – berettiget. Skjønt det altså er mer enn én grunn til å hoie. Mer om det lenger nedi lia.

Det har seg slik, ser De, at en av postene mine later til å være plukket opp av Sonitus selveste. Gammel link-policy tilsier dermed at Sonitus pent må hankes inn i bloggrullen igjen. Men jeg er vet ikke helt hva jeg føler om det.

For all del, Sonitus er gilde saker, så kom ikke her, men for en som utelukkende begår meningsløse plattheter, slik man har for vane her omkring, føles inklusjon i det gode selvskap sant å si en smule malplassert, syns jeg nok.

Nå skal det tilføyes at det er mer enn én grunn til bringe Sonitus til torgs. Oppmannen selv, gode, artikulerte og allestedsnærværende Hjorthens blogg fylte sine fire første her i går. At mannen er en hederskar, skulle være allmennkunnskap i de fleste hjem etter hvert, men jeg nevner det lell. Et oppkomme av lun humor, passende doser vidd – og bitende ironi, skulle det vise seg naudsynt. Rett nok er gratulasjoner alt behørig avlevert der de rettmessig hører hjemme, men jeg gjentar det så gjerne: Til lykke med anledningen, Hjorthis (meg og de evinnelige utropstegnene). Klokken er passert 15 dagen derpå, så jeg våger håpe at den verste fylleangsten har lagt seg ved disse leiter. Gratulerer nochmal, i alle fall.

Jubileet fikk meg for øvrig på andre tanker – om enn i samme lei. Det viser seg nemlig at jeg har bedrevet blogging selv i noen år. I seks og et halvt, ifølge Blogger. Nå skal det tilføyes at det har vært ytterst sporadisk, og de par første bloggene jeg holdt meg med er forlengst vandret heden. Slettet, eliminert og tilintetgjort. Sant å si husker jeg ikke hva de het, alle sammen, men én rant brått i hu: Say what, het den visst, og lot seg min santen spore i veibakmaskinen, men skriver seg nok ikke lengre tilbake enn 10. mai 2004. Alt før den tid: Gone. Husker ikke hva jeg skulle ha søkt etter, rett og slett, men det var nok hostet hos Blogspot. Like forbasket tror jeg nok Say what-bloggen skulle gi rikelig rom for nostalgiske øvelser – og et pent monn av gremmelser, vil jeg tro.

Jeg får heller huske å gratulere meg selv neste mars. Med syvårsdagen, selv om det blir litt feil. Vi snakker vidt forskjellige blogger, tross alt – om enn med konsekvent “redaksjonell linje”.

The Online Journalism Atlas continues, with Kristine Lowe looking at online journalism in Norway, where some newspapers make more money online than in print. Got any information about your own country’s online journalism? Add it here.

Norway is one of the most newspaper-reading in countries in the world, a fact also reflected in the country’s online media environment. In contrast to many other countries, Norwegians seem to prefer news-driven sites with journalistic content to all others. 

Early starters

Early adoption has put Norwegian online media at a great at advantage, some of the online players even earn good money.  

The first traditional Norwegian newspaper to hit the web was Brönnöysundsavis, a regional paper which launched its online edition 6 March 1995, closely followed by Dagbladet, the country’s second biggest tabloid.  

Norway’s biggest newspaper, VG, a tabloid, and Aftenposten, the country’s biggest broadsheet, both owned by Norwegian media group Schibsted, also started publishing online in 1995. Schibsted, who own media assets in a number of other European countries, have since garnered international recognition for their successful transition online. Following a favourable mention in  the Economist, this transition was even put on the curriculum at Harvard University.

VG is now not only Norway’s most read news site, it is the country’s most visited website overall. 

Another early starter was Nettavisen, the country’s first online only newspaper, which saw daylight on 1 November 1996. The founders of this paper later helped start German sister site Netzeitung in 2000. 

Ownership structure and profits 

Schibsted

Schibsted is the dominant player in Norway’s media landscape. The company owns VG, the most read newspaper both on paper and online, and Aftenposten, the most influential national newspaper. The media group also owns the country’s biggest online market place, Finn.no, Norwegian search engine Sesam Sök and stakes in several of the major regional newspapers.  The country’s most read business site, E24, is also a Schibsted product.

To give a clue about the audience the site aims to attract: its Swedish sister site famously advertised for “journalists with expensive habits” in 2007.  Innovation is expensive, and many of Schibsted’s most recent ventures, like its European freesheets, are loss-making, but several of its online product are very profitable. Finn.no has had a profit margin around 40 per cent for three consecutive years (2003 – 2006), and VG.no is in a similar position: for 2007, it is expected to deliver a profit margin of 42 – 45 per cent. Schibsted’s newspapers have traditionally been politically conservative. 

Dagbladet

Dagbladet is the country’s second biggest tabloid. Owned by the Berner group, the liberal newspaper is in the unique position that it has more readers online than in print. Online is also where Dagbladet makes money (the print version is in the red). Dagbladet online recorded a record profit of 26,6 per cent in 2005, but this was reduced to 13 per cent in 2006. 

Edda Media

Edda Media is the Norwegian arm of Mecom. The newspaper group consists of a number of regional and local newspapers, with a total of 27 online newspapers, as well as local radio and TV stations (some of which are subsidiaries of the respective local newspapers) and a few specialist online portals. When the company was acquired by the British group in 2006 it had an average profit margin of 7.5 percent. 

A-pressen and TV2

A-pressen is another major media group, owned by the Labour Union, Telenor, the country’s partly-privatised phone company, and free speech charity Fritt Ord. The group owns a number of local and regional newspaper, as well as 50 per cent of the country’s biggest commercial TV channel, TV2.

Until recently, A-pressen was not known for being very innovative online, but it is now pressing ahead with a new online venture together with TV2 that has seen the two share more content and launch ‘hyperlocal’ search engine derdubor.no (where you live). 

TV2 bought Nettavisen in 2003, and until recently the news site provided almost all of the content for the TV channels website. This is about to change, and under the leadership of TV2’s new CEO, Alf Hildrum, the company will use more resources on developing a website aimed at marketing the TV channel’s programmes. 

Public broadcasting

Norway’s public broadcaster, NRK, has also focused a lot more on its website recently, launching a number of new online portals – such as weather portal yr.no and children’s portal super.no. It is expected that NRK will see substantial traffic increase to its website as it starts opening up more and more of its archive in 2008, enabling users to download archive material for free.

The online team at NRK is also actively marketing NRK’s content  in places like YouTube, Facebook and MySpace, and has signed an agreement with Joost to broadcast a separate NRK channel there.  

Other players

There are currently two other major TV channels in Norway: TVN, owned by German Pro Sieben; and TV3 Norway, owned by Swedish Modern Times Group (MTG), but the websites of both are focused on marketing TV content, not on online journalism. 

ABC Startsiden, owned by Telenor, is currently Norway’s third most used website. It comprises Startsiden.no (a catalogue of websites), a search engine and a WAP-service. In March 2007 it launched its own news site, ABC Nyheter. The news site was the first commercial site in Norway to nurture citizen journalism as part of its site. ‘Citizen articles’ is currently a separate section on the site, but articles from this section are sometimes used in the main section of the site, always clearly labelled ‘citizen articles’. The internet company delivered a 65 per cent profit margin in 2006, a margin expected to be marginally down for 2007. 

Aller Internett is made up of ten different news sites: some of the oldest, like IT-site digi.no, going all the way back to 1996. Together with TV2 Nettavisen and Norway’s four biggest regional newspapers, it also owns business site NA24 – the second most-read business site after E24. 

Other notable Norwegian news outlets are Dagens Naeringsliv and Finansavisen (both financial dailies) Dagsavisen,  Klassekampen and Morgenbladet, all newspapers and all with news sites, but none of these have made a huge impact in the online environment.

Blogs, Social Networks and Community

In an egalitarian country such as Norway, it’s perhaps not surprising that the newspapers have left most of the blogging their to readers, rather than encouraging their reporters to venture into the blogosphere.

Dagbladet is a notable exception, its reporters started blogging as early as 2002, but these blogging efforts were more mostly abandoned. Since 2005, Dagbladet and VG have both had blogging platforms where readers are encouraged to set up blogs. These thriving blogging communities are further encouraged by competitions to write ‘blog post of the week’ etc. (MyTelegraph was a latecomer compared to these two online newspaper communities). 

Other than that, Aftenposten has set up a blogging site for its foreign correspondents, but there’s not much blogging going on there as of yet. Most of the national newspapers do have something called blogs on their sites, but the content is more akin to traditional op-eds published on a blog platform, and the feeling of reading an op-ed is exacerbated by the fact that many of the online newspapers don’t link out.   

VG and Dagbladet also have their own social networks, Nettby and Blink, both launched in 2006. The former is the second largest social network in Norway, with 606,000 registered users. 

Outside of mainstream media, Norway does have a thriving blogging scene, though in contrast to England, we haven’t seen blogs setting the political agenda in any major way. Norwegian blogs tend to be more diary-like, often almost literary in form. 

Among more co-ordinated non-mainstream online media sites, INorden, the Scandinavian citizen journalism site written by bloggers, and Sonitus, a ‘human blog aggregator’ – a site made possible by dedicated individuals who continuously sift through Norwegian blogs to pull out the best blog posts – also deserve to be mentioned.  

Education

Traditionally, the journalism schools at Volda and in Oslo have been the two main institutions training journalists: the former used to educate the broadcast journalists, the latter the print journalists. With the new focus on multimedia journalism, this is now changing and both schools strive to incorporate more training in online journalism.

There are also a number of other journalism schools in the country, including a course whose graduates are currently in so much in demand that many are recruited before they graduate: a BA in business journalism at business school, BI. 

Kristine Lowe is a journalist and blogger who writes for a number of Norwegian, British and American clients. Of the organisations mentioned here, Kristine has worked for NRK, Dagens Naeringsliv, NA24 and ABC Nyheter in recent times. She is also a regular contributor to Ethical Space: the international journal for communication ethics.