Noe sier meg at frk. Stackhouse vil måtte gå en tur innom apoteket for å gå til innkjøp av Vivag etter gårsdagens gravlundserotikk på NRK3. Skittent. Han kunne da i det minste vasket seg i skrittet?
Vivag og aller helst en voldtektsundersøkelse på legevakten. For helt hypotetisk, om man ufrivillig blir bitt av sin vampyrkjæreste under samleie, går vel relasjonen over i voldtekt? Med tanke på mørketallene i voldtektsstatistikken er det nok heller trolig at samleiet blir kategorisert som “uheldig” fremfor “ufrivillig”. Så da får vi håpe Sookie i det minste tar hånd om den garanterte soppinfeksjonen hun står overfor imorgen.

En treretters lunsj fra fredag. Jeg hadde ikke skrevet meny på forhånd, så jeg stod fritt til å velge fra markedet om morgenen.

Brønnkarse-suppe med sprø bacon. Fantastisk råvare.

Rødspette, svart trompetsopp, traktkantarell, spinat og sos Meuniere

Epleterte, yogurt-panna cotta, granateple-juice og frø, Muscatdruer

A simple lunsj served at the embassy. Everything is bought at the market in Passy in the morning. What a life, huh? Isn’t this the dream of any chef, to go to the market in the morning and choose exactly what I want? If I only had a couple of commis…

Nå som vinteren setter inn støtet kan det være lurt å gi immunforsvaret ett lite løft. Rennende nese, og en hanglende form kan virkelig ta knekken på vinterformen, og små grep kan gjøres for å holde immunforsvaret ditt på tå hev.

Den annerkjente Dr. Paul Clayton går ut og anbefaler bruk av betaglukaner for å styrke immunforsvaret. Les mer  om han her: http://www.drpaulclayton.com/scripts/staywell-immunesysb.aspx

Betaglukaner er ett stoff som har god effekt på første linje forsvaret vårt. Det er dette forsvaret som tar over 99,p% av alle bakterier og virus som kommer inn i kroppen vår. Alle immuncellene i første linje forsvaret vårt inneholder betaglukaner,  men på grunn av vårt moderene kosthold så får vi ikke så mye betaglukaner i oss som før.   Om immunforsvaret  er sterkt, så unngår du dermed sykdom.  Vi har tatt inn dette i butikken vår, og har selvfølgelig valgt det produktet med mest forskning i ryggen som heter Immiflex. Det koster 199 kr, ingen dårlig pris for å holde seg frisk vinteren igjennom.

Neste uke har vi ett spesial tilbud hvor det er ekstra fokus på immunforsvar og forkjølelseseongen. Da får du 45 minutter med kostveiledning av Naturopat Gunn-Turi, og dette koster ingenting om du kjøper to kosttilskudd! Nytt sjansen og bestill time nå,på  tlf 92899088 eller mail oss på okologisk@parfymeri.no

I dag har jeg en av de dagene hvor jeg ikke orker mer av meg selv, og dermed blir det iallefall ikke noe blogging om meg selv. Som erstatning skal dere få se en liten video jeg laget fra photoshooten jeg og Mad hadde. Er hun ikke skummelt lik en liten sopp som vokser? søta!

I går var jeg på min aller første sopptur, med Kristoffer. Turen gikk lierskogen, som ligger ca 10min med bil fra her jeg bor (borgen, asker). Det var rimelig fuktig i skogen, og jeg hadde jo ikke tent noe særlig på det. Særlig da det hadde pissregna dagen før. Så jeg tok på meg mine flotte motorhead, vans sho’sa mine. Og ikke hadde jeg ull på meg heller. Det var kaldt og vått. Jeg ble jo våt på bena, og frøs en del. Men vi fikk plukka ca 8 liter med traktkantarell så det ble en del kan man vel si. Men det var en fin tur, digg å komme seg ut i skogen igjen. Vi skulle fått fyra opp bål, hatt med kaffe og kjeks og div, så hadde turen blitt fullkommen.

Jeg har min egen “lille” oase et sted som nesten ingen vet. En stor gullgruve for sånne soppelskere som meg. Hver eneste høst bugner det av sopp, og når jeg stikker hode inn er det orange så langt øyet kan se. Det er med andre ord mye kantarell. Det er så mye at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Når jeg har plukket ferdig en heksering, har jeg fått øye på ti nye som jeg bare må plukke.

Jeg har nettopp fått en ny soppkniv av kjæresten min Jon Terje, og i helga fikk jeg brukt den flittig. I år var det nemlig mer sopp enn jeg noen gang har sett før.

Dette er en typisk heksering. I midten ligger mycelet, den delen av soppen som ligger under jorden. Soppen popper opp i en sirkel ut fra mycelet. Hekseringer kommer tilbake på samme sted, og blir større for hvert år.

Kantarell og piggsopp i skjønn forening!

Når jeg skal ut på sopptur tar jeg alltid med meg soppkurven min. Det gjorde jeg i helga også, men den ble fort full så jeg måtte plukke i bøtte også..

Disse var også veldig flotte, men de fikk bli igjen i skogen. Rød fluesopp er en veldig giftig skivesopp!

Lørdag fikk jeg med meg mamma ut i skogen. Vi var der i noen timer, og plukket til sammen 8240 g kantarell og 5270 g piggsopp.

Det var fremdeles mye sopp igjen, så på søndag dro jeg og Jon Terje tilbake for å plukke mer. Vi hadde ikke med så mange bøtter, og siden Jon Terje og jeg er mest glad i piggsopp plukket vi nesten bare det. Vi lot kantarellen stå igjen, men jeg måtte plukke de aller fineste eksemplarene. Vi plukket 800 g kantarell og 3550 g piggsopp.

I alt ble det altså 17860 g sopp, og jeg er stålende fornøyd med fangsten! William fikk forresten mye tid sammen med bestemoren sin, mens mamman var på sopptur:)

Hele familien var i skogen idag og for første gang snublet vi over et felt med svart trompet-
sopp! Er du sopp-plukker så skjønner du helt sikkert hvor fantastisk det var! Den er veldig lett å gjenkjenne og man kan ikke ta feil. Vi har forvellet soppen og jeg har startet jakten på
gode oppskrifter. Fant denne som passer meg perfekt da jeg elsker gåselever:

Gåselever med svart trompettsopp og purre

4 porsjoner

2 1/2 dl rødvinssaus (se egen oppskrift)
1 1/2 dl crème fraîche
salt
nykvernet svart pepper
450 g fersk gåselever
200 g svart trompetsopp, rengjort og strimlet
2 ss hakket dill
8 små purrer, kokt i vann i 10 min. og skåret i to på langs

Kok opp rødvinssausen. Tilsett crème fraîche og la sausen koke inn til det halve. Smak til med salt og pepper.

Skjær gåseleveren i 1 cm tykke skiver, krydre med litt salt og pepper og tørrstek skivene i stekepanne med slippbelegg på middels varme til de er lett brunet på hver side. De gir fra seg mye smaksrikt fett som er perfekt til å steke soppen i.

La soppen steke i ca 5 min under stadig omrøring. Ha dill i sausen og dekk fire varme tallerkener med saus.

Anrett skivene av gåselever midt på hver tallerken og fordel sopp og purre omkring

Siden denne kanskje ikke er mest barnevennlig og også litt kostbar håper jeg på å finne noen andre alternativer. Har du noen god eoppskrifter så del de gjerne med oss!

  Den presser seg fram uansett, den røde fluesoppen…

   Som gammel hud….

   Står i “Givakt“

Her ser dere hva jeg har gjort med noen av soppene jeg plukker med meg. Jeg stapper soppen på glass, heller kokende vann på og setter lokket godt på. Noen tilsettes eddik og noen tilsettes ammoniakk og de nydeligste farger tyter ut av soppene. Noen sopper legges til tørk, jeg er tross alt på forsøksstadiet, så her tester jeg ut både hva som fungerer for farginga og hva som fungerer for meg.  Cortinariusene jeg har plukket er jo kjente fargesopper, men en del av de andre er mer eksperimentelle arter innen soppfarginga. Jeg trenger å lese enda mer om dette kjenner jeg, så her er det bare å skaffe seg relevent litteratur. Har noen noe å anbefale, så setter jeg stor pris på tips både til nettsider og bøker. Garnprøvene mine her er beiset med vassarve, noe jeg fant skrevet i en eller annen kilde jeg dessverre ikke husker… Det ser ut til å fungere, men trenger helt klart mer utprøving sammen med andre beisemidler, og testing av lysekthet, men sammen med mitt ubeisa garn var det klar forskjell. Soppfarging og plantefarging er jo en ideell hobby for en biolog og kjemiker – nå gjelder det bare å anskaffe seg store mengder hvitt og lyst grått garn. Og der dukket det jo opp enda flere testfaktorer: GARNTYPER, FIBERTYPER, GARNTYKKELSE,MASKINSPUNNET,HANDSPUNNET.  Her er det masse kos å se frem til. I mellomtiden er det bare å nyte fargene:

…også er jeg jo litt sær da. Mens andre plukker fin og frisk sopp, så går jeg ikke av veien for å teste noen markspiste også. Og er de ikke gufne når de plukkes, så blir de det etter litt lagring. Her har mannen min bidratt med merking av glass

In english

This is how I prepare my mushrooms for dyeing. Most end up in a jar covered by boiling water, some are left on newspaper for drying. I’m still in experimenting, so I see posibilies everywhere. I add vinegar and ammonia to some jars, and the most beautiful colors appears right before my eyes. So far I have just to look foreward to test this in combination with different premordants. And as I spreak, I realize I could try with all sorts of fibers, gauges, machine or homespun yarn. I just can’t wait to get further on my in my testing! On the two last photos, my extreme creativity and biological mind comes into view: this is a Boletus, already found by lots of worms…My husband has put a label on this jar ” Discusting Boletus”

Høsten er kommet enten vi vil det eller ikke. Det har gått en vandrememe rundt en lang stund og jeg har blitt tagget både her og der. (Jeg har rett og slett mistet oversikt over hvor!). Det skal skrives 10 ting som man kan glede seg over ved høsten. En perfekt ting å gjøre synes jeg, siden høsten på en måte er ambivalent, og jeg hvertfall innimellom kjenner på at jeg gruer meg til høsten, mørketid og vintern. Derfor tror jeg det er desto viktigere å fokusere på det som er positivt med denne tiden. Og backe en selv opp, skape en positiv forventning. Og når jeg ser listen under så gleder jeg meg faktisk!

1: Topp med høsten er at det faktisk er en egen årstid. Vi har 4 flotte årstider i Norge, totalt forskjellige, noe jeg har begynt å sette mer og mer pris på.  Jeg tror vi trenger den variasjonen. Jeg elsker sommern, men høstens fargespill og varme lys over naturen kan virkelig  ta pusten fra meg. Ofte får man sommerns siste, varme kyss i nakken som gjør at den forlenges, og man går smilende rundt med kamera lett tilgjengelig rundt halsen  for å knipse et nydelig blad i irrødt eller gult. Små ting som fyller på energitanken slik at den kan vare til langt utti januar. At høsten er slutten på noe fint og faktisk betyr at naturen dør, ignorerer jeg totalt, og lever hvert år i troen på at det skal vare evig.

2: Høst er for meg en ny start. Høst er min nyttårsaften. Jeg har alltid følt det slik. Høsten er tiden hvor et nytt skoleår/jobbår begynner. En tid jeg alltid har grublet og reflektert mye. Jeg har også alltid hatt behov for å skrive ned noen mål, ønsker og visjoner for året som kommer, enten det handler om behandlinger jeg vil ta, ting jeg skal gjøre, eller generelt, hvilke ting jeg ønsker å se tilbake på neste høst. Høsten har for meg alltid vært full av forventing, spenning, kribling i magen i fh til det uvisse året som ligger foran en. Faktisk selv om jeg ikke jobber så ser jeg for meg høsten og året som et tomt papir som etterhvert blir fylt med de fineste malerier. Jeg skal male dagene fine! Jeg blir optimistisk og tenker at dette skal bli et bra år. Og sist med ikke minst; høsten gjør meg noe mer melankolsk og kunsterisk, og det fører meg inn på neste punkt:

3: Jeg gleder meg til innevær, mørke kvelder, kreative prosjekter, og ikke minst planleggingsfasen av disse som gjerne er like gøy. Jeg driver for tiden og lager endel produkter jeg skal forsøke å selge på en utstilling første oktober. Det føles deilig å ha ett bittelite mål, eller bare det å ha litt press på seg til å utrette noe konkret i løpet av en dag. Symaskinen skal kjøres varm denne høsten. Produktene skal ha innslag av gammelt, nytt, røft og søtt. Jeg skal også pusse opp gamle møbler.   

4: Det er ikke til å komme unna: Høst er stearinlys, og jeg elsker dem. Jeg kryper under pleddet og bare ser på flammene rundt i rommet.

5: Jeg digger høsten fordi jeg elsker å sanke. Det er tydelig at dette er en egenskap som er innebygd i oss, fordi jeg føler stor tilfredstillelsee med å finne noe eget som jeg tilbereder  og tar i hus før vintern. Jeg elsker å ligge i høstsola i lynga og plukke røde og blå bær. Her er dagens tyttebærsyltetøy med et snev av blått i seg. Ja, siden det er valgtid og sånn. Eplene rett fra treet smaker også ufattelig godt, for ikke å snakke om hjemmelaget eplekake.

6: Sopp. Say no more. Eller forresten, må si noe mer. Kan det friste med kantarellstueing? Fantastisk!

7: Rødvin. På mørke kvelder er det mer “lov” å kose seg med et glass rødvin, og det skal jeg jammen gjøre. Sommerens øl-ing er forbi, nå tar vinen over.

8: Jeg blir like glad hver gang jeg finner en reklameavis i postkassen med tilbud på lammekjøtt. Jeg elsker nemlig får-i-kål, og kanskje er du den heldige som blir invitert på middag i år? Får-i-kål lages nemlig for å deles.. Det smaker himmelsk, et snev barndom og er virkelig langsom mat både å spise og tilberede. Med andre ord passende til høstkvelder.. 

9: Jeg får en merkelig lystfølelse og tilfredstillelse med å pakke meg inn i strikkede plagg i det etterhvert kaldere været. (Tilsvarende deilig som det er å kaste klærne på våren). Det er alltid spennende, nye farger i motebildet som man kan følge med på. Kjøpe et skjerf, en topp, så lite som skal til for å føle seg som ny. Det er alltid en god følelse å få på seg støvletter igjen. Man føler seg straks mer pyntet og feminin. Det faktum at menn ikke lenger går i trange t-skjorter hvor musklene i armene spiller i hver bevegelse de tar, er en bakdel med den ellers så fargerike høsten.  (bilde lånt herfra)

10: Loppemarkedene florerer på høsten og jeg digger det. (Samtidig som jeg irriterer meg over at jeg ikke har spisse nok albuer, jeg er for snill for loppis og retunerer nesten alltid tomhendt. Men jeg er under stadig opplæring). Jeg leter etter gamle og slitte meierikasser, tallerkenhylle, juksesølv og et bord jeg skal fikse i shabby chic stil. Alt annet jeg kommer over er bonus. Jeg håper også at når høsten er omme så sitter jeg i min egen leilighet, min første kjøpeleilighet.

* * *

Jeg har virkelig mye å glede meg til. Mye å være takknemlig for. Og jeg har bestemt meg, jeg skal forsøke å være så tilstede som jeg klarer i små og store oppleveser. Jeg skal bruke denne høsten til å samle minner og inspirasjon til å komme igjennom den kalde vintern. Kanskje blir denne høsten min egen månelanding, eller kanskje jeg bare lander trygt på jorda, finner meg selv, enda litt mer. Hvem vet..

HØST 

Når høsten kommer

og melankolien har satt seg

spiller djevelens orkester opp til dans.

En forrykende arie,

så vakker, så brutal

som om ingenting har skjedd

river stormen bort

de siste farger.

  - J.E. Vold

Hele familien var på tur i helga på jakt etter sopp. Tre små og to store bar hver sin kurv som etterhvert ble fylt med matsopp, fargesopper, andre kjente sopper og ukjente sopper.  Vi blir stadig bedre på sopp, og sørger for å suge til oss kunnskap dersom det dukker opp noen soppsakkyndige…Og det gjorde det i helga, så nå ble det påfyll og repetisjon av noen arter vi hadde på pensum en gang i biologiutdanninga.  Jeg stapper sopp i glass og heller på kokende vann til det er litt mer enn fullt, lukker godt igjen, merker og setter glassene mørkt. Noen tilsettes syre og noen tilsettes base, og så kommer de lekreste fargene frem. Nå gjenstår det å teste hvilke sopper som gir farge til garnet mitt, og hvilke som er lysekte. Og før garnet får kontakt med soppen må det beises, så her har jeg masse å glede meg til! Her er noen av de artene vi hadde i kurven. Noen er plukket på grunn av fargestoffene, noen på grunn av matverdien og resten er plukket kun for den rene nytelsen av artsmangfold og artskunnskap. Ingenting øker gleden av å være ute i naturen mer enn å vite hva man ser, føler og hører på tur!

Som så mange andre setter jeg pris på alt Oslo kan by på. I tillegg til et stadig voksende sentrum har vi mange grønne lunger, og svært kort vei til den “ordentlige” naturen. Marka er sikker flott vinterstid, for dem som liker ski og  denslags. Jeg er et utpreget sommermenneske og foretrekker den luksusen det er å sette meg på en buss og la den frakte meg til en liten strand ute ved Mosseveien. Men jeg liker også bær, og  jeg liker sopp. Og  jeg liker å plukke det selv. Nå er det en del år siden jeg tok skrittet og forflyttet legemet ut i skogen en vakker høstdag, men får vi flere dager som i dag skal det absolutt vurderes. Aftenposten har i all sin godhet laget en liten guide til de beste turområdene, så nå har jeg egentlig ingen unnskyldning.

I stedet for å bare drive og skryte av hvor  mye sopp jeg finner, så kunne jeg jo prøve å komme med noe som andre kan lære av. Jeg har jo faktisk plukka sopp i over førti år, og burde ha lært ett og annet på denne tida. Og i år later det til å være tidenes soppår, så hvis du i det hele tatt kunne tenke deg å vurdere annet enn standardsjampinjong fra rimi, så er det nå som er din besøkelsestid.  Sopptember 2009.

• Det er koselig å plukke sopp. Du får en deilig avstressende tur i skogen, men glem powerwalking. Da ser du ikke soppen.
• Du trenger en kurv og en skarp kniv. Hvis du tenker å plukke sopp du er usikker på  og ta med til soppkontrollen eller hjem for nærmere studier, ta med noen bærkurver eller lignende til å ha dem i. Noen sopper er så giftige at det skal bare en ørliten bit til…
• Hvis du er nybegynner, er det aller beste å gå sammen med noen som er vant til å plukke sopp. Soppkontroll, der det finnes, er også et kjempefint tiltak.
• Sopp vokser overalt, men det beste soppterrenget er blandingsskog hvor det er ganske lyst, gjerne gamle beiteområder.
• Grovrens soppen ute  i skogen. Pill av det grøvste av rusk og rask, del soppen i to og fjern sniler og markspiste deler.

Noen sopper er så lette å kjenne igjen at det burde være greit også for nybegynnere. Likevel: Det aller viktigste er å ikke spise noe man ikke er absolutt sikker på. Kantareller kjenner de fleste igjen:

Den er svært sjelden markspist. Den er VELDIG  god, kalles ikke skogens gull for ingenting. Den har ingen farlige dobbeltgjengere. Det finnes “falsk kantarell”. Den har samme fristende fargen, men forskjellen ligger i skivene. Den ekte kantarellen har nedløpende riller, ikke egentlig skiver. Dvs rillene under hatten går et stykke med på stilken, og er uregelmessige. Den falske kantarellen har skiver som slutter inn mot stilken. Se på hver enkelt sopp, det hender de vokser sammen. Jeg fant et slikt felt i dag. Den falske kantarellen er ikke noe god, men farlig er den ikke. Det er derimot noen slørsopper, men hvordan det er mulig å forveksle kantarell med spiss giftslørsopp og nesten stryke med av nyresvikt, slik noen gjorde for noen år siden, synes jeg er vanskelig å begripe.

En annen godsak som ofte vokser i sammme type terreng som kantarellene er rødgul piggsopp:

Denne burde også være rimelig bankers. Det finnes en hvit piggsopp, som ser likedan ut bare at den er hvit. Den er like god. Kjennetegnet er selvsagt piggene under hatten, i stedet for skiver, riller eller rør. Ingen piggsopper er livsfarlige, og de som ikke er gode, er brune og ser usæle ut. Denne er som regel fast i fisken, selv i dårlig vær. Sjelden eller aldri markspist og egner seg godt til å steke i smør. Jeg har lagt til side noe av dagens fangst som skal brukes til dagens middag (lasagne)

Steinsopp regnes også for en av de tryggeste soppene å plukke. Jeg fant en liten en i dag:

Dette er en rørsopp. Det er fordi at under hatten er det rør, ikke riller, skiver eller pigger. Den skrukkete hatten er ikke  karakteristisk for steinsopp, men det karakteristiske hvite nettingmønsteret på stilken kommer tydelig fram. På eldre sopper kan rørlaget bli grønnaktig. Denne soppen bør deles i to, for marken elsker den også. Da kommer nok et kjennetegn fram: kjøttet under hatten blir rosalilla når det blir utsatt for luft. Kan forveksles med gallerørsopp, men denn har motsatt nettingmønster – mørkt på lys bunn. Og lukter og smaker vondt. Heller ikke den er farlig, det verste du risikerer er ødelagt middag.

Trompetsoppen er vel heller ikke til å ta feil av, men den er såpass uvanlig at det anses vel ikke for noe å reklamere for til begynnere:

Dette er svart trompetsopp, det finnes også en gul utgave. Jeg har aldri funnet trompetsopp før, men kom over en større forekomst i år. Den er i slekt med kantarellen og skal visstnok være svært god. Den er hul. Svart og trompetformet som liten, Mer gråbrun og uformelig som eldre. Skal være god å tørke, på samme måte som traktkantareller.  Jeg er ikke så god på tørking av sopp, men tenker å fryse den på vanlig måte, og forsøke å bruke den i oppskriften på traktkantarellsuppe. Men det er vel håp om at det blir traktkantareller også i år, jeg har jo allerede funnet noen.

Jeg tok også med meg denne hjem, det var mange av dem der jeg var på sopptur:

La den ikke i kurven sammen med de andre, da jeg ikke visste hva det var. Det er nok en reddikmusserong – med andre ord uspiselig. Så det får bli kompost.

Det er mange måter å konservere sopp på. Tørking, hermetisering og frysing. I våre dager er vel det siste vanligst. Soppen kan fryses rå, kuttet opp i små biter. Den kan fryses i egen kraft – det gjør jeg som oftest:

Rens soppen med kniv. Dvs skrap eller skjær vekk bøss, sniler, markspiste deler og annet som ikke ser noe godt ut. Sopp skal ikke vaskes/skylles. Legges i panne med moderat varme. Da vil den slippe ut en god del vann. Varierende mengder etter hvor vått det er i skauen. Du kan la det koke inn helt eller delvis, men det er greit å fryse soppen med en del kraft i behold, da holder den seg bedre. Sopp som ikke inneholder mye vann kan også stekes direkte i smør, eller du kan la kraften koke inn og deretter tilsette smør og frese. Det er ikke så lurt med tanke på konservering, det gjør at holdbarheten blir kortere. Førsdu har soppen i plastposer, som her, er det lurt å la den kjølne litt i en bolle eller lignende. La den kjøles ned enda mer før du lukker posen og fryser ned herligheten. Veldig fint å finne igjen til vinteren, i alle oppskrifter med sopp. Sette en spiss på sausen, eller du kan lage soppsuppe. namnam….

Sopp kan tørkes på rist i tørre omgivelser, i varmluftsovn eller i spesiell sopptørke. Jeg er ikke god på dette, så jeg bare nevner det….

Når høsten kommer er det tid for sopp. Da må jeg ut i skogen for å plukke. Når en plukker sopp er det viktig at en er 100 % sikker på at man vet hva det er man plukker.

Årets sopptur ble svært vellykket. Jeg fant både steinsopp, blek piggsopp, kantarell og matblekksopp.

Kurv, kniv og kost er et must når en er på sopptur. Det enkleste er å renske soppen samtidig som man plukker den. Soppen skal ikke vaskes, men børstes lett med en liten kost. Da slipper man å ta med seg så mye arbeid hjem, samtidig som man legger igjen rusket i skogen.

Steinsoppen en kjempegod matsopp, men er desverre ofte markspist. Når jeg rensker steinsoppen bruker jeg å dele den i to på tvers. Da ser jeg med en gang om det er mark i den. Hvis det bare er spist litt av den er det bare å skjære det bort. De hvite, senere grønnaktige rørene på undersiden av hatten fjernes med en kniv. Både hatten og stilken kan spises.

Mange sopper må forvelles før de behandles videre. Disse fire soppene som jeg har plukket er sikre, og man behøver ikke å forvelle dem. Det er nok med en sammenkoking. Skjær soppen i biter, ha dem i en stekepanne og sett den på svak varme. Det er ikke nødvendig med vann i pannen. Det er nok med vannet fra soppen. La bitene ligge å surre til det er tørt i pannen.

Soppen krymper en del i panna!

Hvis en vil kan en ha litt smør eller olje i panna, og stek til soppen får en fin farge. Soppen skal ikke bli sprø. Nå er soppen klar til å spises! Den kan også fryses, hvis man ønsker å ha litt utover vinteren. Ha den ferdig soppen på glass.

Så mye ble det igjen av soppen etter sammenkokingen. 3600 gram kantarell og 300 gram med steinsopp, piggsopp og matblekksopp.

I ettermiddag kjørte vi oss en tur til en av våre gamle, kjente soppskoger. Dette er en av våre aller beste soppsteder. Her er det enormt med kantarell, piggsopp og traktkantarell. Og en og annen steinsopp innimellom.

Det koseligste innslaget er at vi alltid treffer lavskrika her. Og de kom i år også. Men det var denne soppen… I år var det skuffende lite her! Kantarellen så ikke ut til å ville ha hatten i friluft. Den sto bare som små knapper nedi mosen. Og de få stedene den sto i litt mengder var det rufset opp en hel masse, og det lå ødelagt sopp rundt omkring. “Det har nok vært noen her før oss” konstanterte vi og så oss litt forundret omkring. For det var liksom noe som var … vel litt rart.

Siden det ikke var så mye å hente i tørrskogen, trakk vi litt inn i den mye tettere blandingsskogen på siden. Jeg gikk litt for meg selv og da jeg hørte noe sau inne i skogen begynte jeg min vane tro å breke og småsnakke litt mykt og distre tilbake. De rømmer jo alltid, men det er gøy å hilse breeekende på noen. Stor var imidlertid min overraskelse da det kom springene en sau med fire lam imot meg istedenfor fra meg. Sauen hilste så blidt og litt småhektisk, med et skjevt fårete blikk mot kurven min.

Jeg moret meg og snakket med henne mens hun trippet rundt omkring. Litt nysgjerrig så jeg på at hun trippet mer og mer hektisk, mens hun manøvrerte seg sidelengs opp stien og forbi meg. Stadig med et blikk på kurven. Så – ut av det blå – bråstupte hun inn i en gran rett bak meg. Og der nærmest kastet hun i seg en gedigen steinsopp!! Jeg hadde ikke sett den der den sto og fristet. Men fru får hadde hele tiden sett faren for at denne kurvbærende soppkonkurrenten kunne finne på å snappe den flotte steinsoppen som nærmest knakket henne på støvelskaftet: “Hei, her er jeg”.

Jeg røsket opp mobilkameraet og knipset. Men det var ikke lett å få fru får i fokus slik hun jafset og slafset. Så var hun plutselig ferdig. Jeg var ikke lenger noen konkurrent og hun sto noen sekunder på stien med solglimt i ulla før hun sprintet  inn i skogen igjen.

Jeg blunket tre ganger og sjekket kameraet. Joda. Der var hun. Ingen hulder eller hildring. Men et får. Og så en steinsopp. Og så ingen mer steinsopp og ingen mer fru får.

Vips…. og aha!

Der var kanskje forklaringen på soppmangelen?

Det ble riktig så spennende rundt den mystiske soppen vi fant i møkkakjelleren vår. Det var mange som gjettet og undret seg – og til slutt følte jeg at vi bare måtte komme frem til et resultat. Og nesten før jeg rakk å snu meg rundt var det flere som hadde kommet til den konklusjonen.

På forumet til Norges sopp- og nyttevekstforbund dukket følgende spørsmål opp: “Kan du ta med noen eksemplar og besøke HINT  (Høyskolen i Nord Trøndelag) Steinkjer? Her pågår 19th Nordic Mycological Congress NMC XIX Her finner du 80 deltagere fra 9 forskjellige land. Antar at du kan få et svar her:o)“

Kjempemorsomt!! Du snakker om god timing av både soppundring og kongress!

Etter et par sms’er og telefonsamtaler ble soppen respektfullt plassert i en kasse og kjørt til Hell hvor den ble høytidelig overlevert til to strålende damer som kom kjørende fra Steinkjer; Wenche Eli Johansen og Else Landsem. Takk for initiativet, damer!

Derfra dro den på kongress .

The Nordic Mycological Congress XIX

Er dere spente på hva slags sopp det er? En eller annen østerssopp var den heteste gjetningen. Men når den havnet blant 80 soppeksperter, kom det en helt annet fasit enn forventet.

Dette er nemlig en Puddertraktsopp Clitocybe nebularis. En diger utypisk puddertraktsopp som har levd sitt eget liv nedi møkkakjelleren vår. Langt fra bøker og eksperter og regler for klassifisering og artsgjenkjennelse. Det vil si – det var en person (som kaller seg soppdilla) som kom med svaret ganske tidlig. Morro!

Det er slikt som gjør det forferdelig spennende å jobbe med levende liv. Det helt ordinære kan vise seg å være eventyrlig.

Og for et eventyr det ble av det hele! Om soppen som kom til i en møkkakjeller og havnet på kongress for å bli beundret av 80 soppeksperter som syntes akkurat den – akkurat den helt spesielle soppen blant millioner, milliarder sopp her i verden – var helt unik og fantastisk.

Slikt gjør at man skjønner at vi alle sammen en vakker dag kan komme til å få vår stund i rampelyset – der akkurat vi blir beundret for det spesielle individet vi er. Vi trenger ikke være sjelden, vi trenger ikke eie kongeriker eller bli født i slott. Vi kan bare vokse og gro som vi vil der vi er, og bli aldeles spesiell likevel. Rett og slett

Japp, da er jeg tilbake i Setesdalen! Rakk å klippe meg og alt mulig før jeg skulle på bussen ^^ Trengte en klipp! På det dårlige kvalitet webcam bildet kan dere se åssen det blei

Kan forresten fortelle om hvor festlig det var å gå opp til sykehuset fra byen. For det første var det SOL når jeg reiste hjemmefra, så jeg gikk på støveletter og hadde på meg tunika, tights og en sånn strikka “jakke” utenpå. Å akkurat i det jeg begynner å gå, så åpner himmelen seg TOTALT! Uten paraply og god tro forta jeg meg så mye jeg kunne. Da jeg kom fram var jeg klissblaut, gjenneomvåt! Måtte inn på toalettet og tørke håret med papir :p drypte jo over hele sykehuset! Så ut som en drukna katt når jeg kom inn til legen :p offame!

Grandiosaen står i ovenen, vi har nettopp sett Hotell Cæsar og internett er oppe og går ;D Så da tenkte jeg at det muligens er på tide med dagens bilde. Å her kommer det:

Sopp så stor at man nesten hører sangen fra “The Little Shop of Horror” i bakgrunnen hver gang man passerer dem. Men det er ikke så farlig som det høres ut til. Denne soppen setter seg ikke akkurat i luftveiene, med mindre den stappes inn. Og den trenger seg ikke inn på kjøkken og bad. For denne soppen står i møkkekjellern.

Miljøet soppen står i. Aktiv møkkakjeller med flis, høy, halm og hønseskit. Det var mørk jord i bunnen ifjor. Med rester av noe som sannsynligvis har vært møkkakjelleren til et grisehus tidligere. Det er ikke så lett å se soppen på bildet over, men den står nede i høyre hjørne.

Det går treverk under soppen. Noe ser ut til å være knyttet til den, annet står i bunnen av jord og spon/treflis.

Diameteren på hele denne er 86 cm på det bredeste (altså diagonalt på bildet). Det er flere stilker under, men også stor hatt på hver stilk, så det er ikke så mange som man kunne tro i forhold til arealet som dekkes.

Denne som står alene har en høyde på 15-16cm og en diameter på 23 cm.

Jeg har lagt inn spørsmål og bildene på “Spør en biolog” og “Norges sopp- og nyttevekster“.

Spesielt på “Spør en biolog” går diskusjonen, siden dette ikke var noen kjempelett sopp å bestemme. Spennende! Sjekk innom trådene jeg lenker til over hvis du er interessert. Og kom gjerne med forslag til hva du tror det er . Jeg har ikke svaret, men interessen er såpass tror at jeg håper noen dukker opp med fasit (om jeg så må kjøre soppen til dem for artsbestemmelse). Det som foreløpig er nevnt er østerssopper.

Nå er det mye sopp i skog og mark. Her er en kort video fra da jeg var på jakt etter kantareller i Drammensmarka.

Det er ikke nødvendig at du er “naturviter” for å plukke sopp, men det hjelper.

Her er en god lenke for mer kunnskap om sopp: Norges sopp og nyttevekstforbund

Er du tvil om soppen du har funnet er giftig – så la den være!

• Sjekk ut Mattilsynets informasjon om soppkontroll og giftinformasjon på Matportalen
• Fredrikstad blad har også noen gode råd om sopp og kantareller
• Her er en lekker oppskrift fra Dagbladet med kantareller

God tur!

Jeg tror jeg er angrepet av sopp på hjernen. Jeg har alltid gått der og sett på all soppen, men uten helt å ta det helt ut. Nå er det gjort. Jeg har tatt steget fra utelukkende dilting etter andre som har plukket sopp og gjort det samme. Jeg er jo tross alt biolog, så alt blir studert, spiselig eller ei. Likevel er det ikke før i år jeg har gått skikkelig grundig til verks. Inspirert av min svigerinne som skulle farge garn med sopp dro jeg i vei på jakt etter fargesopp. Det passa dessverre ikke for meg å være med på den soppfargingsdagen til svigerinna mi, så da var det bare å ta soppen i egne hender. Det som er å finne på internett om soppfarging ble grundig studert, skulle jo vær innom et bibliotek da, men her går det fort i svingene og biblioteket er jo hele 20 minutter unna. Det er utrolig hva man finner om man søker seg gjennom sider med norsk, engelsk, svensk, dansk og finsk tekst. Særlig finsk…Mitt finske vokabular er svært begrenset og stort sett av kun egnet til å forstå tekst som beskriver soppfarging som har gått fullstendig galt avsted. Latinske navn, derimot, de kjenner jeg igjen! Ravelry er jo å regne som rene biblioteket i seg selv. Har du noen tips til nettsider eller blogger som handler om soppfarging, så blir jeg kjempeglad for et lite hint om hvor jeg finner disse  

Et eller annet sted, i vrimmelen av nettsteder jeg har vært innom, leste jeg at vassarve kunne brukes som beisemiddel. Det måtte jo testes, vassarve har vi ingen mangel på her. En viss effekt hadde den også, men jeg har ikke kjørt noen større sammenligninger med andre beisemiddel. Jamne skulle også kunne brukes, men det gjenstår det å finne ut av.

Skogen nær meg er full av Cortinarius sangineus, så de er behørig samlet inn og lagret på glass etter råd fra en erfaren soppfarger. Det er andre Cortinariusarter også, men de fnnes i mindre mengdre enn sanguineusen. Steinsopp, Boletus edulis, rødrandkjuke og sleipsopp er også testet. Jeg leter etter skjellpiggsopp og fløyelsrørsopp, men så langt er letingen resultatløs. Jeg har frisket opp min soppkunnskap og kan nå en god del flere arter og artsgrupper enn i fjor. Selv om jeg ikke har kommet over noen skjellpiggsopp, så kan jeg i alle fall trøste meg  med store mengder lys piggsopp. Det er en nydelig matsopp uten giftige forvekslingsarter, så den ligger det noen posjoner av i fryseren.

Nattefrosen kan godt holde seg borten en måned til, for jeg har enda ledig hylleplass til flere glass med sopp, og fryseren er ikke full den heller.

In english

I’ll make a short version in english this time. I’ve started dying yarn with mushrooms!My first year trying this, and it has already taken control of my brain. I have still a lot to learn, but I have read almost everthing I’ve found about the topic at internet. Libraries will be visited during the winther so I’ll be prepared for next season, so far Ravelry has made a perfect place to start my hunt for information. So far I’ve paid most interest in the Cortinarius species. Now I just hope for high temperatures some more weeks, because I have still some more mushrooms to collect before the winther arrives at my doorstep. Do you know a blogg or webpage about dying with mushrooms, I’l be glad if you leave a link for me

Sopp sesongen er så vidt igang og jeg bare elsker å lete etter sakttene i skogen. Fikk idag besøk av min venninde Jeanette som driver nettbutikken Solfang . Hun tipset meg på denne herlige suppen hun har lagt ut under oppskrifter på sin nettside. Gleder meg allerede!

 1 liter fersk sopp (eller 4 – 3 dl dypfryste)
2 ss smør
4 ss hvetemel
1 l hønsebuljong
1 ss tomatpurè
1-2 ss roquefort
1 1/2 dl fløte
1 ts sitronsaft
persille

 Rens soppen og skjær den i biter. Ha smøret i en kjele. Legg soppen i og la det koke sammen i et par minutter. Strø hvetemel over og rør godt om. Ha i buljongen, litt av gangen. Rør godt hele tiden. Smak til med tomatpurè og ost. La det koke i 10 min. Ha så i fløten og sitronsaft. Varm opp og smak til. Strø  persille over. Suppen serveres varm med godt brød til.

Smakfullt måltid!