Alvesson, M., & Sköldberg, K. (1994). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. (Utvalgte kap., ca. 200 s.)

Bachtin, M. (1986). The problem of the text in linguistics, philology, and the human sciences; an experiment in philosophical analyses. I M. Bachtin, C. Emerson & M. Holquist (red.), Speech genres and other late essays (s. 103-131). Austin, TX: University of Texas Press.

Bachtin, M., & Slaattelid, R. (2005). Spørsmålet om talegenrane. Oslo: Pensumtjeneste.

Barker, C., & Galasinski, D. (2001). Cultural studies and discourse analysis: A dialogue on language and identity. London: Sage. (Utvalgte kap.)

Barton, D. (2000). Literacy practices. I D. Barton, M. Hamilton & R. Ivanic (red.), Situated literacies (s. 7-16). London: Routledge.

Baudrillard, J. (1988). Transpolitik – Transseksuel – Transæstetik. I C. Juhl & E. M. Bukdahl (red.), Kunstens og filosofiens værker efter emancipationen. København: Det Kongelige Danske Kunstakademi.

Baynham, M. (1995). Literacy practices: investigating literacy in social contexts. London: Longman. (kap. 1 og 2)

Broady, D., & Palme, M. (1989). Pierre Bourdieus kultursociologi. I H. Thuen & S. Vaage (red.), Oppdragelse til det moderne : Emile Durkheim, George Herbert Mead, John Dewey, Pierre Bourdieu (s. 181-198). Oslo: Universitetsforlaget.

Bø-Rygg, A. (1995). Modernisme, antimodernisme, postmodernisme: Kritiske streiftog i samtidens kunst og kunstteori. Stavanger: Høgskolen i Stavanger.

Cameron, D. (2002). Globalization and the teaching of ‘communication skills’. I D. Block & D. Cameron (red.), Globalization and language teaching (s. 67-82). London: Routledge.

Chalmers, A. F. (1999). What is this thing called science? (3. utg.). Buckingham: Open University Press.

Cole, M. (1996). Cultural psychology: A once and future discipline. Cambridge: The Belknap Press of Harvard University Press. (Utvalgte kap.)

Crystal, D. (2001). Language and the internet. Cambridge: Cambridge University Press. (Kap. 1, 2, 4, 5, 7 og

De nasjonale forskningsetiske komitéer. (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Sist lest 12. juni 2007, fra http://www.etikkom.no/retningslinjer/NESHretningslinjer/NESHretningslinjer/06

Drotner, K., & Klitgaard Povlsen, K. (1997). Tankestreger: Nye medier, andre unge. København: Borgen.

Dyndahl, P. (2003). Truly yours, your biggest fan, this is Stan: Dramaturgi, remediering og iscenesettelse hos Eminem. Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Engebretsen, M. (2001). Nyheten som hypertekst: Tekstuelle aspekter ved møtet mellom en gammel sjanger og ny teknologi. Kristiansand: IJ-forl. (Kap. 1-6)

Engebretsen, M., & Svennevig, J. (1999). Mediet teller! Tverrfaglige perspektiver på skrift og tale. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Everett, E. L., & Furseth, I. (2004). Masteroppgaven: Hvordan begynne – og fullføre. Oslo: Universitetsforl.

Fuglerud, Ø. (2001). Migrasjonsforståelse: Flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforl. (Del 2 og 4)

Grung, M. E., & Nagell, H. W. (2003). Trenger vi forskningsetiske retningslinjer? I K. W. Ruyter (red.), Forskningsetikk : Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 75-92). Oslo: Gyldendal akademisk.

Gullestad, M. (2002). Det norske sett med nye øyne: Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 5 og 6)

Haugsbakk, G. (2000). Interaktivitet, teknologi og læring: en forstudie. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Lillehammer. (Utdrag, ca. 30 s.)

Heggen, K. (2004). Risiko og forhandlinger: Ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forl.

Jameson, F. (1984). Postmodernism, or the Cultural Logic of Late Capitalism. New left review, 146.

Jaworski, A., & Coupland, N. (red.). (2006). The discourse reader (2. utg.). London: Routledge.

Jensen, I. (1998). Interkulturel kommunikation i komplekse samfund. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforl.

Josephson, O. (1997). Svenskan i IT-samhället. Uppsala: Hallgren & Fallgren. (s. 16-27, 29-46, 60-78, 119-137 og 138-163)

Jørgensen, J. N. (2005). Sociolingvistikken og native speaker i Skandinavien. I P. Dyndahl & L. A. Kulbrandstad (red.), High fidelity eller rein jalla? Purisme som problem i kultur, språk og estetikk (s. 33-52). Vallset: Oplandske bokforl.

Kjørup, S. (1996). Menneskevidenskaberne: Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (Utvalgte kap., ca. 200 s.)

Kjørup, S. (2000). Kunstens filosofi: En indføring i æstetik. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (Utvalgte kap.)

Kramsch, C. (1998). Language and culture. Oxford: Oxford University Press.

Kress, G. (2003). Literacy in the new media age. London: Routledge. (M01: kap. 1-5. M04: kap. 6-8)

Kulbrandstad, L. A. (2006). Å leve og lære med to språk. I S. Sand & K. Kuusela (red.), Introduktion och integration om arbete med flyktningar och invandrare i norska och svenska kommuner (s. 65-80). Vallset: Oplandske Bokforl.

Larsen, L. J. (1991). Ungdommelighet og tyranni: Om Thomas Ziehe og norskfaget. Norsklæreren, 15(4), 5-16.

Liestøl, E. (2001). Dataspill: Innføring og analyse. Oslo: Universitetsforl. (Innledn. og kap. 2, 5, 6, 7, 8, 9, og 10)

Limberg, L., Jarneving, B., & Hultgren, F. (2002). Informationssökning och lärande : en forskningsöversikt. Stockholm: Skolverket. (Kap. 4:) [Finnes også i fulltekst på: http://www.skolverket.se/publikationer?id=935 ]

Løvlie, L. (2003). Teknokulturell danning. I L. Løvlie, R. Slagstad & O. Korsgaard (red.), Dannelsens forvandlinger (s. 347-371). Oslo: Pax forlag.

Monroe, B. J. (2004). Crossing the digital divide : race, writing, and technology in the classroom. New York: Teachers College Press. (Kap. 1 og 3)

Omdal, H., & Vikør, L. S. (2002). Språknormer i Norge: Normeringsproblematikk i bokmål og nynorsk (2. utg.). Oslo: Cappelen.

Robertson, R. (1995). Glocalization: Time-Space and Homogeneity-Heterogeneity. I S. Lash, R. Robertson & M. Featherstone (red.), Global modernities (s. 25-44). London: Sage.

Rudestam, K. E., & Newton, R. R. (2001). Surviving your dissertation: A comprehensive guide to content and process (2. utg.). Thousand Oaks, Calif.: Sage Publications.

Sefton-Green, J. (1998). Digital diversions: Youth culture in the age of multimedia. London: UCL Press. (Kap. 1, 2, 5, 6 og

Sefton-Green, J. (1999). Young people, creativity and new technologies: The challenge of digital arts. London: Routledge.

Selander, S., & Leeuwen, T. V. (1999). Vad gör en text? Om hur texter avgränsar kunskaper om hjärtat och anger olika läsarpositioner. I L. Östman & C. A. Säfström (red.), Textanalys: Introduktion till syftesrelaterad kritik (s. 177-203). Lund: Studentlitteratur.

Snyder, I. (1997). Hypertext : the electronic labyrinth. New York: New York University Press.

Storey, J. (1998). An introduction to cultural theory and popular culture (2. utg.). Athens, Georgia: University of Georgia Press.

Street, B. (2003). What’s “new” in New Literacy Studies? Critical approaches to literacy in theory and practice [elektronisk versjon]. Current issues in comparative education, 5. Sist lest 12. juni 2006 fra http://www.tc.columbia.edu/cice/Archives/5.2/52street.pdf.

Svennevig, J. (2001). Institutional and conversational modes of talk in bureaucratic consultations. I A. Hvenekilde & J. Nortier (red.), Meetings at the crossroads: Studies of multilingualism and multiculturalism in Oslo and Utrecht (s. 106-135). Oslo: Novus.

Svennevig, J. (2002). Forståelsesstrategier i andrespråkssamtale. I Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) 1997-2001: Resultater fra 20 forskningsprosjekter (s. 111-116). Oslo: Norges forskningsråd.

Thorburn, D., & Jenkins, H. (red.). (2003). Rethinking media change: The aesthetics of transition. Cambridge, Mass.: MIT Press. (Utdrag)

UNESCO. (1999). The Art of the impossible? Multilingualism and access to cyberspace. Oslo: The Norwegian National Commission for UNESCO.

Warschauer, M. (2002). Languages.com: The Internet and linguistic pluralism. I I. Snyder (red.), Silicon literacies. Communication, innovation and education in the electronic age (s. 62-75). London: Routledge.