Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

“Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!”

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James “Soprano” Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

“What’s the hardest part about being you?” “The mustache.”

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle “ta av”. Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

“I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.”

Nok en film som “folk flest” liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med “My first day”, “My second day”, osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten “My last day” kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

This new commericial for the S4 is a great spot featuring a new style of downhill skiing a la San Francisco…

This commerical for the A6 was Audi of America’s TV spot for the Super Bowl this past year, and it features Jason Statham in the starring role. As Canadians we only saw it for the first time a few months ago. If you haven’t seen it yet, it nicely highlights Audi as the hottest European luxury automaker of the present  - at least by European standards and sales numbers.

Le Film: Une très grosse déception par rapport au premier.

Un gros navet ! S’il me fallait résumer mon film en trois mots, voilà ce que je dirais. Autant le premier opus avait été une bonne surprise avec une méthode originale aussi bien du cote scénario que mise en scène pour suivre une histoire des plus banales, autant ce second opus qui cherchait apparemment a faire plus dans tout, en fait beaucoup trop !

Les acteurs en dehors de Jason Statham plutôt crédible ne valent pas un clou, notamment « le furet » plus cliché que cliché. La musique fait musique électro de supermarché, mais ce n’est pas le pire !

Le pire est cette course a la démesuré qui tombe dans le mauvais gout et a chaque scène quand on pense avoir touché le fond, on se rend compte a celle d’après qu’il est possible de creuser encore plus profond afin de toucher le noyau de la terre !

A trois reprises dépité devant un tel spectacle j’ai failli arrêter le film. Bref un film Hyper violent, déviant sexuellement (et pourtant je ne pense pas être une chochotte a ce niveau) et même un film porno a plus de classe que ce navet que seuls les plus gros beaufs de chez beaufs pourront probablement apprécier.

Mis a part deux-trois bonnes idées (Chelios jeune, l’aspect multi-communautaire bien mis en avant de L.A.) ou « blagues » il n’y a absolument rien a sauver de ce film !

A ne pas acheter ni même a louer. Passez votre chemin et économisez 1h35 de votre vie et les sous qui vont de pair avec une location et un achat.

25/100

L’image: Presque parfait!

Que dire ? L’image est tellement proche de la perfection, qu’il n’y a pas grand chose à écrire ici : Les couleurs bien qu’ayant été volontairement travaillées, un peu délavées sont magnifiques, les détails ahurissants, notamment sur les gros plans et il vous sera ainsi possible de compter les poils de barbe de Jason Statham ou de « contempler » les pores de sa peau. Les contrastes sont parfaitement maitrisés avec des noirs qui ne déteignent pas, et une compression parfaite !

Tourné en HD avec des caméras presque grand public ce transfert ne déçoit pas et atteindrait la note maximale si un léger aliasing n’était pas présent sur quelques plans.

Au final et contrairement au film, un excellent transfert qui réjouira les plus exigeants.

98/100

Le Son: Une excellente piste son qui frise la perfection

Une Piste DTS-HD Master Audio 7.1 tonitruante, dès les séquences des boites de production, on sent quand va en prendre plein les oreilles.

La scène frontale est particulièrement bien travaillée avec des voix relativement bien intelligibles, une stéréo très ouverte et une dynamique très puissante.

Le caisson de basse n’est pas en reste, ce qui est normal dans un tel film et les explosions viendront a coup sur secouer votre parquet.

La scène arrière est très bien exploitée que ce soit par la musique, lors des scènes de fusillades qui donneront la possibilité aux balles de virevolter dans votre salon, ainsi que de nombreux petits effets lors des scènes d’action.

On a cependant l’impression qu’un léger effort supplémentaire aurait pu être fait au niveau de l’ambiance (le film se passant quasi entièrement dans les rues) qui n’est pas parfaitement retranscrite.

Mais au final pas de quoi trop pinailler tant cette bande son tonitruante suis le credo du film : toujours plus de violence et de folie.

95/100

Genre: Action
Durée: 1h36
Zone: A
Doublage: VFQ
Langues: Anglais DTS-HD M A 7.1 / Français Dolby Digital 5.1
Sous-titres: Anglais / Francais…

WTF. To start this off Stallone is about a hundred years old still making action driven movies, he needs to stop and pull a Clint Eastwood and DIRECT!!! them. Next thing this movie is like a gumbo of some of my favorite stars, and just like gumbo its all mixed up with no visual direction. I have no clue what is going on, who’s the bad guy or guys, or even what occupation the good guys have. I’m assuming they’re mercenaries that are paid to blow things up and kill people. I’m rarely wrong about movies, but I hope I am about this one, cause some of the stars in this movie have children to feed and this may end a career or two.

FRSHMN Bars Out

The expendables!

Sylvester Stallone, Jason Statham, Jet Li, Stone Cold Steve Austin, Terry Crews, Mickey Rourke, Arnold Schwarzenegger, Dolph Lundgren, Bruce Willis, and that grey-haired guy of of Mariah Carey’s Videos where she’s getting married but ditches the old guy for that young guy off of prison break, you know, the pretty boy. And that’s just the ones I’ve seen / heard about.

Oh boy, I’m gonna love this!

Corrida Mortal – Surpresa boa. Um filmão quase B com cenas de ação muito legais, um plot simples e o Jason Statham, que parece estar fundamentando sua carreira em filmes desse tipo. O diretor é egresso e fã de conceitos de videogame (não de um jeito Uwe Boll) e consegue passar a ideia de que estamos “vendo” um jogo o tempo todo, fora que  conseguiu construir uma atmosfera cinza muito legal, com tons áridos e uma atmosfera de poeira no filme inteiro. Jason Statham manda bem mais uma vez naqueles papéis que foram feitos pra ele fazer cara de durão e agir como macho dominante, algo que ele está começando a se especializar. Grandes cenas de perseguição, explosões, um roteiro raso mas competente e correria o tempo todo. Se não esperar muito, certamente vai se divertir.

Hotel bom pra cachorro – Até para um filme Disney, esse é ruim. Acho que o fato de eu estar com uma cadelinha de 3 meses em casa me deu uma noção boa de quanto esse filme mascara ou esconde uma realidade dentro de cuidar de um animalzinho. A criança que vê um filme desses acha que o cachorro vai aprender rápido, que vai fazer tudo o que o cachorro do filme faz, e não é nada assim. Tem que ter paciência pra caramba porque o aprendizado é lento, principalmente em relação às necessidades do bicho. Talvez, se não tivesse o cachorro, acharia mais interessante. Mas até minha filha falou depois que viu: “até parece que cachorro é tão fácil de criar assim…”. É a Disney precisando se reciclar.

O Visitante – Estou aqui tentando colocar em palavras o que senti vendo esse filme, mas tá dificil. Acho que os EUA pós-11/09, principalmente em relação à postura Bushiana, tornou-se um país mais chato do que já era. Lembro que logo após o ocorrido, o grito de vingança tornou-se uma constante somente para, depois de anos, alguns bons produtos advindos disso pudessem aparecer, ainda mais quando é em termos de auto-crítica. O Visitante é exatamente um desses produtos: um filme leve, inteligente, sensível, que toca na ferida de um jeito prático e até positivista, mas sempre com um tom de amizade e respeito. A metáfora entre o que acontece com o personagem principal e o desenrolar da amizade entre os de seu convívio é emocionante, com uma atuação-monstro de Richard Jenkins. Recomendo demais.

Presságio – Esse eu admito que, apesar de ser do Proyas, vi com o pé atrás em todos os sentidos. E deu certo. Nicholas Cage há tempos tem a mesma cara de choro, portanto qualquer ator ali se daria melhor que ele, mas o interessante mesmo é o roteiro. O filme tem uma pegada Shyamalan desde o início, mas com um toquezinho pop e uma agilidade uniforme, que funciona muito bem até os minutos finais. Aliás, o final me pegou de surpresa. E uma excelente surpresa. Recomendo também.

Hey! Shakycam trailer lovers! We have another treat for you, and you may not be able to see or hear anything like you’re supposed to, but when there’s so much testosterone floating about The Expendables, you best get some of the action as soon as it’s available, right? Some people just won’t care. These are people with nothing but Seagal films in their collections. Contrary to belief, that’s a fucking huge collection. Anyway, incoherent trailer time, be quick once more, before the Pull monsters seize control!

]]> http://tudizivefilmizle.wordpress.com/2009/09/06/tasiyici-3-transposter-3-turkce-dublaj-online-izle/ Sun, 06 Sep 2009 12:26:46 +0000 tudizivefilmizle http://tudizivefilmizle.wordpress.com/2009/09/06/tasiyici-3-transposter-3-turkce-dublaj-online-izle/

Tür : Aksiyon
Gösterim Tarihi : 26 Aralık 2008
Yönetmen : Olivier Megaton
Senaryo :Luc Besson
Yapım : 2008, Fransa , 100 dk.
Oyuncular : Robert Mark Kamen , Jason Statham (Frank Martin) , Natalya Rudakova (Valentina) , Natalya Rudakova (Valentina) , François Berléand (Tarconi) , Robert Knepper (Johnson) , Jeroen Krabbé (Leonid Vasilev)

“Transporter 3”te Frank Martin’i, Marsilya’daki Ukrayna Çevre Koruma Ajansı Başkanı Leonid Vasilev’in kaçırılan kızı Valentina’yı Ukrayna’ya götürme görevini almış buluruz.

Valentina’yı alıp Stuttgart ve Budapeşte üzerinden Karadeniz kıyısındaki Odessa’ya götürmekle yükümlüdür. Yolculuk sırasında Müfettiş Tarconi’in yardımını alan Frank’i sayısız zorluklar beklemektedir.

Bir yandan bu işi alması için baskı yapan insanlarla uğraşırken bir yandan da Vasilev tarafından gönderilen ajanlarla başa çıkmak zorundadır. Sürekli alaycı tavır takınan Valentina’nın işbirliği yapmaktan uzak havası da işini zorlaştırır.

Hayatlarını tehdit eden birçok saldırıdan kılpayı kurtula kurtula kaçmaya çalışan Frank ile Valentina kısa sürede birbirlerine aşık olacaklardır.

Part1
http://video.yahoo.com/watch/4944912/13167351

Part2
http://video.yahoo.com/watch/4945031/13167636

Part3
http://video.yahoo.com/watch/4945157/13167950

Part4
http://video.yahoo.com/watch/4945295/13168152

Part5
http://video.yahoo.com/watch/4945404/13168422

Sinopse:

O assassino profissional Chev Chelios (Jason Statham) encontra mafioso chinês que roubou seu coração e colocou no lugar uma máquina movida à bateria. Caso não receba descargas constantes de eletricidade, ele morre.

- Se quiser assistir um filme sério, não assista esse! Se quiser dar risada, assista! Sério, ri demais com esse filme. Esse tipo de humor é massa!

- Assistido em 29/08/2009

There are tales as old as time. Tales of bravery, of good versus evil, of kings and wizards. Then there are tales of people with plastic personalities, wearing plastic armour and fighting with plastic weapons against men in rubber suits who move as if there balls are always uncomfortably caught in their underwear. Uwe Boll’s In The Name Of The King: A Dungeon Siege Tale is the latter.

I suppose I should begin by saying I’ve never played Dungeon Siege so I have no idea how faithful this film is to the game so there’s that. What I can say, however, is that I have seen the Lord of the Rings trilogy and my guess is that Uwe Boll has certainly seen them as well. There are shots, costumes and even an actor directly lifted from the fantasy epic and as you watch it, there’s something you simply have to admit. Uwe has some massive balls. For it does indeed take massive balls to so relentlessly rip off a series of films that everyone has seen, received almost universal acclaim and then stand back and still consider yourself a director of any worth. Yet Uwe does and he’ll fight you if you say otherwise.

Anyway, the films about Farmer, a man so called because that’s what he is, who must rescue his wife and avenge his son after an attack on his village by the murderous Orc hordes… Sorry, I mean Krug hordes. The Krug army is controlled by evil wizard Ray Liotta who is playing Saruman wanna-be Gallian. He has a base in a volcano, like Mordor and beneath it is a big lava filled foundry, like Isengard. This is where Farmer and his companions, Norrick played by Ron Pearlman and Bastian played by someone else, must travel to if he ever hopes to see his wife again.

Meanwhile King Burt Reynolds decides to fight this new menace by sending out his armies and stuff. He’s betrayed by his nephew Duke Fallows, played by Matthew Lillard. Oh God, I’m getting bored just writing this synopsis. Anyway, Farmer finds out he is Burt Reynolds’ son and true heir to the throne of the Kingdom of Ehb or something. Then Fallow kills the King and the armies of man join up with the tarzan-esque Elves who go on to assault the land that would be Mordor. Farmer kills Ray Liotta and all is right with Middle-Earth… I mean Ehb. Oh, John Rhys-Davies plays Merick, the kings Magus. Yep, somehow he got roped into this shit. Maybe he just really like getting payed to LARP or something. Oh one more thing. There are ninjas in it too. Make of that what you will.

This film wouldn’t even be in the so bad it’s good if not for two people, Ron Perlman and Matthew Lillard. Ron Perlman always brings a smile to my face, no matter what piece of shit he’s in. Hell, he was the best thing about Alien Ressurection. As for Matthew Lillard, well, what can I say about Matthew Lillard. His over the top portrayal of Duke Fallow is so fantastically awful that you can’t help but enjoy it on some level, though I guarantee not the level intended. Everything he does is terrible. He minces through scene after scene overacting to a ridiculous degree, his accent not helping at all. In fact it’s the accent he puts on which reminded me of another performance that made another bad film so bad that it was good, the heroically stupid role of John Travolta in Battlefield Earth, my own personal yardstick by which all other terribly hilarious performances are measured.

Unfortunately, Lillard isn’t in the film nearly enough during it’s two hour running time to make this really worth watching but I will say this for Uwe Boll. Terrible as this film is, he did actually manage to make a film. It has a plot, actors and direction. All of them terribly, terribly poor but it’s still more than you can say for Meet The Spartans and Disaster Movie. Well done Uwe, you get a whole pint out of a possible five.

Bądźmy szczerzy – kariera Jasona Stathama znajduje się obecnie na zakręcie. I to takim ostrzejszym niż zazwyczaj. Mam szacunek do Van Damme’a, Seagala czy tam Lundgrena, bo oni już swoje zarobili. Ale Statham to jeszcze młody chłoptyś z kultowym, angielskim akcentem i do tego solidnie uzdolniony. Problem w tym, że jego agent prawdopodobnie tego nie widzi (albo nie chce widzieć) i przydziela mu role w coraz to bardziej skrzywionych pod kątem sensu i logiki produkcjach. A pamiętam jeszcze ten tego.. no Snatch Guya Ritchiego, gdzie Jason wypadł fajnie i ze smakiem. Ostatnie lata nie są jednak dla niego łaskawe, można wręcz mówić o fatalnej passie. Dungeon Siege, Death Race, Transporter 3 – to kino nawet nieambitne, co po prostu debilne i zbędne jak dieta dla posłów. Gdzieś tam przebija się przyjemny Bank Job, ale co z tego skoro potem widzę go w gniocie Uwe Bolla? Czy to koniec? Nie. Kumacie, że Statham postanowił zagrać w tym:

Zmierzch kina nadchodzi, albowiem Dungeon Siege czy nawet Death Race to przy Crank 2 przejaw scenariuszowej maestrii. Fabuły nie ma tam ŻADNEJ, aktorstwo jest ZNIKOME, a całość każe się zastanowić czy tzw. exploitation movies powinny gościć na wielkim ekranie. Adrenalina 2 takim tytułem właśnie jest – przekracza granice dobrego smaku co 5 sekund.  Czy jest to wciąż film, czy też gra komputerowa? Oglądając czołówkę mam coraz większe wątpliwości.

Jason gra tutaj Cheva Cheliosa – faceta, który w wyniku upadku z helikoptera trafia pod nóż Azjatów i zostaje pozbawiony serca. Mili skośnoocy (a przy okazji zazdroszczący Chevowi wielkiego penisa) zostawiają w jego klatce elektryczny akumulator. Aby przeżyć, Jason musi co jakiś czas go ładować, a gdy zostaje pozbawiony baterii…Uffff. Po co ten opis? W skrócie wygląda to tak, że Statham przez 90% filmu biega, zapieprza, skacze po maskach samochodów, ulega wypadkom, aby w przerwie “popieścić się” kolejnym źródłem elektryczności. Jeżeli gustujecie w kinie nonsensu i zakręconych jak słoik pomysłów to Adrenalina 2 będzie dla was jak jazda na rollercoasterze.

Nie widzę potrzeby zbytniego rozwodzenia się nad tym jak “reżyser umiejętnie zapożyczył elementy z Godzilli”, czy “aktorzy spisali się nad wyraz dobrze, świetnie odnajdując się w niecodziennej konwencji”. Nie. Crank 2: High Voltage to pozycja najprostsza z najprostszych, nie wymagająca od widza w zasadzie niczego poza znalezieniem zgodnego z biletem miejsca i obserwacją jak antagoniści zwracają się do Cheva per “Fu** you Chelios!”.

Hoy, cine de mierda. “Crank, High Voltage” (2009), de Mark Neveldine y Brian Taylor.

Segundas partes nunca fueron buenas. Si hace cerca de dos años pontificaba sobre “Crank”, calificándola de película interesante, toca ahora hablar de su segunda parte bajo la etiqueta de “cine de mierda”. Veamos por qué.

Es esta película una continuación perfecta de aquella interesante primera entrega de las andanzas de Chev (fuck) Chelios, ya que repite la estructura, trucos, aciertos, elenco y (casi, casi) guión que hicieron de ella algo enteramente disfrutable. El problema, si es que lo hay, de esta segunda parte, es que es un chiste que ya nos sabemos. Salvando las escenas de la carrera de caballos y de la estación eléctrica, los personajes imposibles, las situaciones descacharrantes, las vueltas de tuerca y la palabra “fuck” terminan haciéndose cargantes y repetitivos, y el espectador acaba mirando con un ojo las desventuras del nuevo gran héroe de acción y con el otro el reloj. Bravo por Leticia Sabater, entonces.

Para disfrutar solamente por los amantes del cine de acción palomitero que sabe no tomarse demasiado en serio a sí mismo, los incondicionales del videoclip y los que saben disfrutar de la adrenalina porque sí.

Esperamos impacientemente la tercera entrega.

En la foto, Hurley nos sigue dando motivos para adorar “Lost”.

———————————————————————————————–

En otro orden de cosas, ayer estuve mirando ofertas de ADSL. Eso me llevó a pensar en tecnología y eso a que vivimos en un país de mierda que desprecia a los consumidores de a pie.

No os molestéis en esperar que tal o cual producto que tenga que ver con algo fabricado a partir de la última mitad del siglo pasado baje de precio. Nunca lo hará. Las ofertas y las rebajas no llegan a las teles, los discos duros ni las cámaras de video, a pesar de lo que diga Media Markt.

Y es que la mentalidad de los operadores y vendedores es “si esto que tiene tres flurichurris de capacidad vale 10, uno que tenga seis valdrá 20″, da igual que lo de tres flurichurris sea obsoleto ya, aquí lo que interesa es que una tele valga 500 euros, un portátil 600 y el mega de internet se pague a tanto. No importa el tiempo que tenga ni lo que avance la tecnología.

Nosotros seguimos en el medievo.

Número de familiares en el extranjero: 150 estrellas.

Classic films are most definitely not my forte, and my appreciation tolerance generally extends five minutes after the opening credits (since all movies pre-Fellowship of the Ring insisted on having two sets of credits -neither of which audiences gave a shit about). “Classic movies” in my dictionary is any film released before my birth; occasionally I extend this a few years to 1990’s Die Hard 2: Die Harder if I’m feeling a bit frisky. My point is that 1975’s Death Race 2000 is not something I would normally select from store shelves -even if the cast contains an impressive list of geriatrics. But I went for it, trusting my instincts and recalling the squeals of joy my first time behind the wheel of Carmageddon for the PC. Paul W.S. Anderson’s 2008 remake, unfortunately, pays zero respect to the original’s campy violence, pointless nudity, and all-around twisted sense of humor. Yet again, it demonstrates why remakes should be in spirit only and not continuously tarnish the name.

Thankfully for Death Race, it stands as a damn good action picture; had it not been for the name and assumed lineage most critics would have provided higher ratings which would have resulted in a higher profit margin (although $73 million on a $45 million budget isn’t half bad). This “remake” strips every classic measure from the original frame and applies generous helpings of Statham ass kickery and Ian McShane uttering growly fourth-wall busting one-liners. It’s 2012 in film years, and the penitentiary system has fallen into the hands of private control. Income, it seems, comes not from federal prisoner stipends but from hefty subscription fees to the contemporary version of jailhouse rock meets Roman gladiator games.

For a hundred bucks a day or two hundred fifty for the entire three-leg race, viewers from across the world tune in online for a…well, race to the death. This particular gem of a prison is lorded over by the sadistically-cold masochist Hennessy (played by Joan Allen) who is in such an elevated state of power she strides through the yard unguarded -and commands respect all the same. Statham’s character is a wrongly-convicted ex factory worker whose employment history conveniently possesses professional driving experience. In the highly-corrupted society of 2012 (those assholes), Hennessy frames him to fill the boots of racing legend Frankenstein, who is one victory short from the required five for freedom but inconveniently dead. Being who he is, it’s a safe bet that Statham puts foot to ass frequently and with style from both a vehicular platform and his traditional method of his fist to face. The results are, as expected, quite arousing.

It being a summer action release, I found a surprising level of depth in the characters, even if the plain and dreary outer shells convey no hint of acting strength. After all, how challenging is it to play a hardened criminal with a subjugated personality? It’s a bit of an oxymoron for me to claim depth, I admit, yet I did find an emotive connection between the characters through extensive bloodshed. Perhaps I’m the film-reviewing masochist after all. Death Race assuredly fills the action quota to the letter; it’s vehicular mayhem to the cliched happy ending. Anderson’s penchant for minimalistic digital effects (much like Christopher Nolan) provides a very gritty canvas on which the action plays out. Thousands of shell casing fly every which way, the body count rises with each scene, the modified engines roar with anticipation, and a converted tractor trailer with more armament than a modern naval cruiser all combine to form an excellent and bulletproof adrenaline junkie’s wet dream. You’ll come for the explosions, stay for the blood, and leave with a smile on your face. Unless you are a twat, in which case track down a copy of this movie and gently die.

Conclusion: It’s classic in the sense that development gives way to blowing shit up. Lots of shit.

via: Dezeen

Looking like something straight out of Blade Runner; London- and Madrid-based practice Daniel Statham Architects have designed a new facade for the City Development Land (CDL) headquarters in Singapore.

Arranged in bands around the existing building, the facade creates new areas for balconies and gardens as well as shielding the glazing beneath from direct sunlight.

Every now and then you need to challenge yourself with a workout that makes you go…oh crap…when you look at it. The reason for this is that when you accomplish something that you were frightened of before, you are on top of the world once you finish it and the whole world looks a little different, a little easier to handle because you conquered something so challenging.

Uncle Sam wants you to take the Challenge

So here is my challenge to you all:

5 Minute Warm Up

2 Mile Run

100 Push Ups

100 Pull Ups

100 Crunches

100 Squats w/ 25% of your body weight

For time.

Use this as your baseline workout and only do one time.

Follow this up on the 24th, and 26th with strength workouts where you focus on two moves: 1. Deadlift – this will focus on your lower body and upper body strength. 2. TRX Push Up with Rev. Crunch – thi will build core and upper body strength.

On the 22nd, 23rd, 25th, 27th focus on:

5 Minute Warm Up

3 Minute Run at 75-85%

20 Jump Squats

20 Jumping Lunge

20 Skater Plyo

1 Minute Run 85-95%

Repeaters for 45 Minutes

OR

2 Minute Run

1 Minute Sprint

Repeaters for 30 Minutes

Retest yourself using the initional workout and see your time improve and your body fat plummet.

Report back to me with your best time by 11:59 pm on the 28th and the person with the greatest time improvement will win a FREE Fitness gift from me.

Make this an awesome challenge and I look forward to hearing from you soon!

This movie should be crazy!! Written by, directed by, and starring Stallone. With a cast like Jason Statham, Mickey Rourke, Jet Li, Shwarzenegger, Stone Cold, and Randy Coutoure, it’s either going to be incredible, or so bad that it’s hilarious. After watching that video, I’m not even sure if there’s a script - just Sly pulling cliches from his movies out of his ass as they go!!