I uprioritert rekkefølge vil jeg ta for meg hennes påstander først;

• “Venstre er uklare på hvilken regjering man vil støtte”.

-Venstre er klinkende klar på at den eneste regjeringen man vil støtte er en regjering bestående av Venstre, KrF og Høyre. Venstre vil ikke støtte noen slags form for regjering hvor FrP er en del av den, ei heller en regjering som SV er en del av.

• “Venstre er også ihuga fan av frihandel, selv om vi vet at økt verdenshandel er en stor bidragsyter til klimagassutslippene og en stor trussel mot miljøet”.

-         Når i alle dager har frihandel ført til økt verdenshandel? Frihandel er en form for handel uten hindringer eller fordeler i form av tollbarrierer og andre handelsvridende virkemidler. Hvordan dette har noe med økt eller redusert verdenshandel er for meg en fjern tanke. Forøvrig kan det legges til at jeg ikke oppfatter SV som noen motstander av frihandel i det siste.

Så til Reymert sin forherligelse av SV og deres resultater innen miljøpolitikken den siste fireårsperioden.  For det første så har ikke SV stoppet noen slags form for oljeboring i Lofoten og Vesterålen, snarere tvert imot. I skrivende stund foregår det seismikkskyting i det aktuelle området. Det vil si at oljeselskaper, med miljøvernministerens velsignelse, leter etter olje i områdene. Dette er noe ganske annet enn det Reymert forsøker gi inntrykk av, at SV har stoppet oljeboring i Lofoten Vesterålen. For hvorfor skal man bedrive seismikkskyting om hensikten ikke er å bore etter olje i det aktuelle området?

Det er prisverdig at SV også har bevilget 3 milliarder i året til å berge regnskogen, men det blir litt på feil premisser i all den tid SV også mener at klimakrisen løses ved å kjøpe klimakvoter fra andre land framfor å ta klimakutt i Norge. Klimagassutslipp kjenner ingen landegrenser, derfor er det viktig å fokusere på faktiske reduksjoner i utslippene. Her kjøper SV seg billig syndeforlatelse gjennom å kjøpe andre lands rett til å forurense. Dette er jo også besynderlig for et parti som har miljøvernministeren og bistandsministeren i samme person. Gjennom å kjøpe andre lands rett til å forurense så hindrer man også effektivt andre lands muligheter til å utvikle en industri og en egen lønnsom økonomi.

Jeg vil også spørre Reymert hva SV har gjort med Kårstø og Mongstad, når det gjelder CO2-rensing? Eller hva med å velsigne HydroStatoils involvering i tjæresandprosjekter i Canada? Er det slik at SVs grunnleggende filosofi dreier seg rundt ”out of sight, out of mind” – tankegangen?

Eller hva med Goliat? SV nevner aldri Goliat når de forteller om sin egen fortreffelighet innenfor miljøpolitikken. Goliat er planlagt midt i Barentshavet, eller matfatet til den siste bærekraftige torskestammen som finnes i verden. Ikke bare har de gått inn for Goliat, de har heller ikke satt noen krav om elektrifisering av sokkelen, så energien på Goliat hentes fra gasskraftverk ombord uten noen krav til rensing. Omtrent i samme åndedrag som de åpnet for Goliat så slengte de også på Jan Mayen, slik at man kan drive oljeutvinning på og rundt Jan Mayen, enda et sårbart område i nord. Hva er det for miljøparti?

Dette er bare noen eksempler på ting som SV gjerne ikke vil snakke om når de forsøker gi inntrykk av at de er så fantastisk dyktige  på miljø, eller hvor mye de har fått til i regjering med AP. For å si det slik, jeg er sikker på at SV har gått imot mye av det jeg har listet opp over, men de har tapt med stil i forhandlingene med AP og SP. Derfor er det så underlig at Reymert forsøker si at SV i regjering med AP og SP vil være noe som helst bedre enn Venstre i regjering med KrF og Høyre. I den sistnevnte konstellasjonen vil man i hvert fall ha to partier som er opptatt av miljø, mens SV er sørgelig alene om å tenke miljø sammen med AP og SP. Denne regjeringen har for øvrig også satt ny norgesrekord i antall konsesjoner på norsk sokkel, hvordan harmonerer dette med miljøpartiet SV?

For å fortsette påpeke Reymerts lemfeldige omgang med sannheter så kan vi se på klimaforliket som ble inngått mellom alle de seriøse partiene på Stortinget i fjor. Når regjeringspartiene møtte Høyre, KrF og Venstre så ba miljøvernminister Solheim Venstre, sammen med KrF og Høyre, om å dempe sine krav og forventninger fordi man aldri ville kunne klare levere, hvordan harmonerer dette med det ambisiøse miljøpartiet SV?

Det er skuffende at Reymert, som jeg personlig trodde hadde litt over gjennomsnittet med kunnskap og forståelse forsøker å svartmale Venstre som miljøparti samtidig som hun forherliger et SV som miljøbevegelsen også påpeker at er veldig langt unna å levere i henhold til forventninger og løfter. Om det er noen som har et forklaringsproblem innenfor miljøpolitikken så er det SV og ingen andre. Min oppfordring til Reymert og SV er å slutte ljuge om Venstre og heller fokusere på å levere i henhold til egne løfter og påstander.

Med et ønske om en fortsatt god valgkamp,

Torkild Strandvik.

It takes an open mind to incorporate the lessons that Norway can teach the rest of the world about the value of women on corporate boards. Two years ago, most publicly-traded Norwegian boards themselves had to be forced by law to accept women in any sort of real numbers. Traditional feminists (if there is such a term!) who believe that men and women are not only equal but the same may be tempted to reject the positive differences between men and women that the Norwegian board members say they experience. And men in charge of corporations everywhere who have genuinely tried to on-board women and either 1) not found them, or 2) found them lacking will have to re-examine how well they actually tackled that task…

To read the complete article please click here.

We have referred to this as the Internet of Things. There is a great example of this from Andy Stanford-Clark and his house that Tweets. But the more I read about this, the more interesting I can see this getting. Clearly this requires some level of investment from businesses to leverage, but the greater the connectivity throughout their infrastructure, the more opportunities will arise. The economy today drives businesses to look to cut costs and drive growth. Extending connectivity through these devices and increasing business awareness truly looks to be transformative. I will look to give more examples and cover this more going forward

We at Oil and Gas Eurasia feel it is likely that when Statoil and Norsk Hydro complete their merger in October, a deal between the new Norwegian company and Gazprom will be struck to bring to bear the new company’s deep water and Arctic expertise in the tough Barents Sea conditions of the Shtokman field. 

ConocoPhilips, who, according to their CEO, have already been asked by Gazprom to re-enter talks on the Shtokman project, are another likely candidate due to the access and marketing power they can provide in the US market — the envisaged final destination for Shtokman’s LNG.

Second, Norsk Hydro, the Norwegian oil and gas company currently in the process of merging with Statoil, threw their hat back into the Shtokman ring, according to the Financial Times.

Norsk Hydro’s chief executive, Eivind Reiten, claimed in the Financial Times that there was still a chance for Norsk Hydro to get involved in Shtokman in spite of Gazprom’s choice of Total of France as its main development partner.

Of course, on its own, it may appear that Norsk Hydro are merely maintaining their position after ConocoPhillips made their own Shtokman statement recently. But combined with the Barents Observer report today that Gazprom have downscaled their Shtokman investment program from $671 Million to $265 million, Reiten’s statement takes on new significance.

According to the Barents observer, even before today’s investment plan announcement from Gazprom, there was wide spread skepticism the Russian energy leviathan would be able to bring the Shtokman project online by its target date of 2013.  It is clear, especially in light of today’s news, that Gazprom needs investment, and, as reported by Oil and Gas Eurasia earlier this week, the kind of deep water, Arctic expertise that Statoil would be well placed to provide.

It seems clear that when Norsk Hydro’s merger with Statoil is completed in October there will be place for the new company, to be named StatoilHydro. 

For the full story and a more detailed report and analysis, click here. ( http://www.oilandgaseurasia.com/articles/p/36/article/329/ )

This was an attempt to find a new and applicable style for a local newspaper, where i chose to work with black and white instead of colour to increase effectiveness.