Hér er 3 spørgsmål til dig:
1. Synes du at den tidl. statsministerfrue er en celebrity?
2. synes du at Sidney Lee er en stjerne?
3. synes du at Lars Hjortshøj er sjov?
Men hvorfor bliver de så anvendt som kendte?

Interesant med Dan Brown affæren. Hvornår sker det samme for publikum, anmeldere og Quentin Tarantino?

Ærlig undren og sure miner over fjer og høns

Astronomieksperter i Europa har nå funnet 32 nye planeter som likner vår egen klode. Dette gjør det totale antallet oppdagede planeter sirkulerende rundt en stjerne (varmekilde) til over 400. Det er selvfølgelig flerfoldige mulige slike planeter, men det er allikevel spennende og se hvordan astronomikunnskapene våre utvikler seg selv i det små. Er der annet liv der ute? Er vi smarte nok til å klare og leve evig?  

Gjett hva?? Jeg har vært og trent med Pernille=) Cardio Combat på Elixia, jeg kommer til å være helt kake i morgen, men det er en digg følelse nå!!! Velfortjent stjerne i boka=D

Du kaller det ferie, men ble du uthvilt?

Min gode venn Per Hansen fant i år på en unnskyldning om at han hadde svineinfluensa for å slippe ferie med familien. Jeg trodde først han var gal, men etter å ha møtt familien hans på Gardermoen forstår jeg hvorfor!

Du føler deg kanskje ikke helt uthvilt selv etter fire ukers ferie? Jeg har forklaringen!

Denne teksten er tilegnet alle dere som egentlig ikke har hatt ferie i sommer. Norge er nemlig et land i forandring, og ferie er ikke lenger hva ferie var. Har du tenkt over hvor annerledes ferievannene til Ola nordmann har blitt? Det har jeg, og jeg er overrasket over at de fleste av oss Ola nordmenn fortsatt er i live når vi passerer 1.august.

Vi burde egentlig hatt en nasjonal folkeopptelling som på Jesus tid, for å sikre at alle har kommet seg trygt hjem fra ferie. Vi er et lite land og har ingen å miste.

La meg fortelle deg en illustrerende historie Den er hentet fra virkeligheten!

Har du besøkt Gardermoen i fellesferien? Det har jeg, og synet som møter en er ikke pent! Den vanligvis så harmoniske flyplassen forandres nemlig til Bagdad by i de travleste sommer ukene. Midt mellom travle forretningsreisende og utenlandske turister finner man et mylder av nordmenn på tur.

Disse er ikke som alle andre på tur. Neida, vi nordmenn er så internasjonale vi! Fly det kan vi, Syden? Vi har vært der før, og de fleste av oss har vært i flere Syden byer! For ikke å snakke om Syden øyer.

Det merkelige er at utlendingene er langt flinkere til å orientere seg på vår nasjonale flyplass enn vi er selv. Flaks, sier vi og løper kaotisk rundt på leting etter innsjekk og trillevogn.

Opplevelsen av alle nordmennene som løper stresset uten mål og mening er hasardiøs. Hvorfor løpe når man ikke kan veien? Ikke engang general Custer ville klart å holde tritt med troppene til de mange barnefamiliene som skal ut og fly.

Kanskje har de blitt fortalt hjemme at det å fly er å løpe i hver sin retting med en arm i været, som en vinge, for det er det de gjør. Den andre armen er gjerne plassert løst på den over dimensjonerte trillebagen som trekkes i racer bilfart mellom medpassasjerer.

Pensjonistene, hjelp!! Heldigvis klarer jeg å se humoren i disse, da de fleste av dem ikke vet hvor de er. De løper rundt med minner om sin første flytur fra Fornebu på midten av sist årtusen. For dem finnes nemlig bare Fornebu, og ja ”alt var så mye bedre før”.

Det vil si, de har ikke  lenger  ungdommelig tempo, og dermed klarer de  ikke  å skade andre enn seg selv. At enkelte av dem knekker lårhalsen mens de forsøker å løfte Burberry kofferten opp på ”baggage drop” det må vi kunne leve med.

Når pensjonister nekter å sjekk inn fordi det sitter en mørkhudet landsmann i innsjekking, da har vi imidlertid et problem. Og hvorfor blir disse pensjonistene så aggressive når vi tilbyr dem hjelp? I sommer dyttet en eldre dame meg hardt i siden når jeg hjalp ektemannen med å løfte den gigantiske Amerika kofferten hennes.

”Help me, POLITI, sa hun høyt som for å understreke at det ikke var noen vits å stjele bagasjen”.

Metalldetektoren er en historie for seg. Finnes det fortsatt mennesker i Norge som ikke vet hvordan den fungerer. Til og med pensjonistene burde vite at metall må fjernes før man går gjennom ”metall detektoren”. Pacemaker passet må også legges frem sammen med det vanlige passet. Det vet til og med jeg som ikke engang vet hva en pacemaker er!

En dame jeg jobber sammen med fortalte meg før sommeren at hun hadde akutt flyskrekk. For å kurere denne hadde hun meldt seg på ”fly skrekk kurs”.

Slike kurs burde vært langt mer vanlige. Jeg vil  kreve at ”fly skrekk kurs”  blir obligatorisk for oss som er vanlige ferie passasjerer. Det burde fungere slik at en tøff eksamen må bestås før flyplassen kan inntas. Alt annet er jo lovpålagt med kurs i Norge så dette burde være et politisk korrekt tiltak.

Authorized to fly – kunne det stå i passet

Deretter burde man få poeng for hver gang innsjekking blir gjort riktig, eller hver gang vi klarer å gå gjennom metalldetektoren uten at den piper. Vi nordmenn elsker jo konkurranser!

På denne måten kunne vi kanskje sluppet unna tilfeller som det jeg vil beskrive nå.

Unnskyld, Herr Hansen du må sjekke inn på automaten der borte…!

Hva f….mener du med det? Jeg er ikke så dum at jeg tror innsjekking skjer i den minibanken. Slipp meg frem i køen. Jeg er norsk!

Det hele endte med at mannen som tydeligvis var norsk klarte å hisse på seg noen fulle engelskmenn lenger frem i samme kø. Jeg behøver ikke fortelle hvem som vant den påfølgende sloss kampen!

Det eneste Politiet kunne gjøre var å plukke opp bitene.

Det er noe HELT spesielt som skjer når Ola og Kari skal på sin årlige tur til Syden tur.

Når halvfulle landsmenn med barn foran, og barn bak oppgir ”Syden” som destinasjon i innsjekkingsskranken da er min grense nådd. Først etter å ha rotet frem billettene som selvfølgelig ligger nederst i den nederste baggen finner familien på syv ut, at de skal til Maspalåmas. Åja, dere skal til Gran Canary sier damen i skranken. Nei, vi skal til Syden, men byen heter Maspalåmas sier familiemoren.

Også lurer myndighetene på hvorfor norske barn gjør det dårlig på internasjonale skoletester! HJELP!!

Kanskje er det fordi vi skriver Syden med stor ”S” i Norge at mange tror det er en nasjon på linje med Mexico, Andorra og Luxemburg.

Hva skjedde med å ligge i fred og ro under en parasoll? Hva skjedde med den harmoniske familien? Dette har vært en sommer hvor unge Kleiven som et ledd i egen ferie har kunnet studere mine landsmenns reisevaner, og kaoset stopper ikke på flyplassen!

Jeg kunne fortalt om bilkøer, båtturer, hytteturer og andre tragedier. Hvordan det er mulig å stå i kø i verdens lengste land kunne blitt en egen historie! Den får vi ta siden!

Kjære landsmenn!

Jeg forstår at det er lett å bli sliten og irritert av å reise. En stor del av året er jeg også på reise! Som regel i jobb sammenheng. Det er ikke sjelden jeg banner høyt hvis jeg ikke rekker flyet.

En ting har jeg imidlertid lært. Det beste våpenet å kunne trekke frem i møte med fly plasspersonalet er alltid smilet. Dere vil ikke tro hva et smil har kunnet fikse for en sliten Kleiven med lang vei hjem.

Etter denne sommeferien vil jeg bare si:

Kjære flyselskap,  jeg kommer virkelig til å sette pris på min neste flytur til Stockholm.

SAS jeg elsker dere! Eurobonus, takk for at dere finnes! Fast track, god bless!

Ferie, ja takk, men neste år tar jeg den i september!

Kleiven Jr

I dag har jeg vært riktig så aktiv.. hvertfall nesten =) På formiddagen i dag var Rolf og jeg ute og gikk på slakkline i den fantastiske Oslosola som hadde funnet veien tilbake til Sagene etter en altfor lang regntid:) Merket det var lenge siden sist, så jeg var litt ubalansert og vinglete, men det ordner seg, prøvde til og med å hoppe på lina, noe som resulterte i en rekke underholdende filmer =D

foto: Joakim Fjeldli

Nå har jeg akkurat kommet inn fra en joggetur rundt Voldsløkka.. Jeg har kondis som en gyngehest, men kom meg gjennom de 3 km med et par små gåpauser, men det kommer seg.. Og siden jeg har vært flink å trene, fikk jeg en stjerne i boken min =D Er ikke så mye som skal til for å motivere og glede barn =P

Nå vente rjeg på at Ina Lille skal komme, så blir det en skikkelig Swiff og Ina kveld <3

Klikk på bilde og last ned videoen fra ESA sin side /
click on picture and download from ESA web

Credits: ESA , ID number: SEM2GT1PGQD

Hot, det mener jeg.

Jeg har lenge ønsket meg en tatovering selv, er ingen spesiell grunn til det, jeg bare synes det er fint.
Mange forbinder tatoveringer med noe negativt, slik som faren min: ” De som tatoverer seg må jo være gale!”, noe jeg seriøst ikke skjønner..

Ok, noen er kanskje litt gale, og da tenker jeg selvfølgelig på “alle fjortissene”, som gjør det uten å tenke seg om. De kommer til å angre, det er jeg helt sikker på. En playboykanin er ikke kult når man er 80 år, det er heller ikke kult i dag..

Det er så langt i fra alle tatoveringer jeg liker, som de med farge. De ser utrolig fine ut med en gang, men noen år etter er det ikke like bra.
Eller det ble litt feil, er fint på andre, men kunne ikke tenkt meg det selv. Da hadde jeg nok angra.
Liker de helst svarte og litt diskré.

Jeg har nå bestemt meg for å ta en stjernetatovering i nakken, da kan jeg skjule den om nødvendig og i tilfelle jeg skulle være så uheldig å angre.
Mange har historier bak sin tatovering, det har vel egentlig ikke jeg.
Men den kan være et symbol på familien min.

Hva synes du om tatoveringer. kunne du tenke deg en selv?
Eller er du kanskje helt i mot det?

Hos Eirik Newht får du svaret! Med stjernekart så du kan finne stjerna over taket der a Jordmor-Matja bor…

Han har også en nettside med fremtidsvisjoner som det kan være morsomt å utforske!

Energien som preger denne dagen kalles Kanin (Lamat). Kaninenergien innebærer formering, det formerer seg rikelig, og det gror og vokser villig. Kanin lyser i alle retninger og blir derfor også kalt Stjerne. Energien fører med seg hell, og det er mye harmoni og balanse i en person som er født i dette dagtegnet. Kanin-energien preger oss alle i dag, vi kan benytte den til å balansere våre fysiske behov og manifestere visjoner som kommer fra hjertets sanne lengsler og ønsker.

Kanins naturlige tendens til harmoni og balanse kan også motivere til å bli altfor behagelig og generøs. Kanin gir mye av seg selv, men når hun opplever at hun har gitt for mye, kan hun bli svak og kollapse. Derfor er det en utfordring å skape en sterk indre kjerne i seg selv, en kjerne som understøtter at man kan være givende og samtidig beholde sin egen kraft. Og med denne positive indre kraft kan vi be om, og påvirke til formering og overflod av det vi mener er viktig i våre personlige liv og i det kollektive fellesskap. 

Tonen 6 gir flyt og skaper tid ved at masse beveger seg gjennom rom. Energien bærer med seg ansvarlighet og dynamisk fremgang i alle aspekter av livet. Dansere, atléter, mennesker som engasjerer til aktivitet og bevegelse er ofte preget av tonen 6. Se tonen 6 i aksjon: http://www.youtube.com/watch?v=bQ0L24YbGGI

Energien i dag hjelper deg å dyrke/kultivere det som skal gro, formere seg og bli til overflod i ditt liv. La visdommen innover i deg selv hjelpe deg å finne ut hva dette er.

In lak´ech Bente

http://www.freefoto.com/images/01/23/01_23_51_prev.jpg

En god dag å be om rikelig vekst og overflod.

Dagens energi er 12 Lamat. Lamat betyr “Kanin” eller “Stjerne”. Dagens tegn assosieres med fruktbarhet og evnen til å skape overflod. Kanin er en energi som gir god vekst og som tiltrekker hell.

Tonen 12: Guden som hersker like før daggry heter Hlahuizcalpantecuhtli. Denne guden bærer frekvensen i tone 12, en frekvens som står for hvile.

Så er vi her allerede, en ny film på listen, og vi kommer høyere og høyere. I dag er det den 23. beste filmen jeg har sett som skal presenteres. Og det er:

The Dark Knight (2008)

http://www.imdb.com/title/tt0468569/

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan og Christopher Nolan

Med: Christian Bale, Heath Ledger, Aaron Eckhart, Michael Caine, Maggie Gyllenhaal, Gary Oldman og Morgan Freeman

Spilletid: 152 min

En annen av mine absolutte favorittregissører, Christopher Nolan, kom i år med den andre filmen i rekken om Batman, etter Batman Begins. I tillegg har han en veldig imponerende liste med filmer bak seg, som Memento, Insomnia og The Prestige. Skuespillerne i The Dark Knight er et stjernelag uten like, med Christian Bale (nevnte The Prestige, 3:10 to Yuma (tidligere på blogglisten min)), Heath Ledger (Brokeback Mountain, I’m Not There), Aaron Eckhart (Thank You for Smoking), Michael Caine (også The Prestige, Children of Men), Maggie Gyllenhaal (Donnie Darko, Stranger Than Fiction), Gary Oldman (Leon, Harry Potter 3-5) og Morgan Freeman (The Shawshank Redemption, Se7en). Disse nye Batman-filmene er om mulig på linje med Ocean’s-filmene når det gjelder stjernespekkede cast.

I The Dark Knight fortsetter sagaen om Batman (Bale), Gothams beskytter. Denne gangen er hans store motstander The Joker (Ledger), en tilsynelatende fullstendig gal og anarkistisk skurk. For å sitere Batmans butler Alfred (Caine): “Some people just want to watch the world burn.” Batmans kjærlighetsinteresse fra den første filmen, Rachel Dawes (Gyllenhaal), er blitt sammen med Harvey Dent (Eckhart). Dent er district attorney (en slags hovedadvokat? Fant ikke noen logisk oversettelse), og veldig ambisiøs i tillegg. Sammen med løytnant Gordon (Oldman) fra politiet og med Batmans hjelp vil han renske gatene i Gotham for kriminalitet.

Batman Begins var den beste filmen basert på en tegneserie jeg hadde sett når den kom ut for 3 år siden. The Dark Knight topper den på alle måter. Helt fra første øyeblikk drar den deg inn, med en helt fortreffelig ransscene.  The Joker får intet mindre enn to av de beste introduksjonsscenene jeg har sett, for å ikke å snakke om latteren! Egentlig er hver eneste scene som involver jokeren noe av det beste og mest underholdende jeg har sett. Dette er en fantastisk spennende actionfilm med gode karakterer og en historie som ikke er redd for å snu og vende på ting. Nolan har utvilsomt gjort det igjen.

Skuespillmessig er dette helt perfekt. Heath Ledger spiller en så skremmende Joker at det er vanskelig å blinke med øynene når man ser ham på skjermen. Jeg glemmer helt at dette er en skuespiller, og håper inderlig på en Oscar. Veldig veldig synd at Ledger døde kort etter filmen var ferdig innspilt. Bale spiller Batman med samme sikkerhet som før, umulig å finne noe å klage på der. Aaron Eckhart forsvinner kanskje litt mellom de to store rollene, men dersom en tar seg tid til å legge merke til det, vil jeg si at hans rolleprestasjon er opp i mot like god som Ledgers. Det var også et bra trekk å bytte ut Katie Holmes med Maggie Gyllenhaal i rollen som Rachel Dawes, til tross for at jeg egentlig er i mot å bytte ut skuespillere i oppfølgere. Om Michael Caine, Gary OIdman og Morgan Freeman er det lite å si. Sikre som banken, slik de alltid er.

Visuelt er det veldig fint å se på, det virker som om stilen er videreført fra Batman Begins. Og så skader det ikke med de fantastiske kostymene. Spesielt er dressen til The Joker veldig stilig. Batmobilen fra forrige film er fremdeles med, men det er en twist med denne også. I tillegg må jeg si at det så virkelig vondt ut å bli slått av Batman i denne filmen. Utrolig harde slag han ga fra seg, kanskje mye takket være bra lyddesign. Musikken er også veldig bra. Mange ganger er det lite musikk, og så kommer den på akkurat de rette øyeblikkene, og man får en god følelse inni seg. Liker også veldig godt den spenningstonen som blir brukt, uharmoniske toner som barre stiger og stiger.

Filmen får nesten bare skryt overalt. IMDb’s brukere gir den 9.1/10 (260 763 stemmer), noe som plasserer den på 3. plass på listen over de beste filmene noensinne. Nå går jo denne faktisk på kino ennå, så ingen Oscarnominasjoner foreløpig. Jeg blir sjokkert hvis ikke denne drar inn en del nominasjoner, men hvor mange får vi vente og se på. Ta og sjekk ut trailerene nedenfor. Jeg klarte ikke velge en, så du får to forskjellige. Så kan du se Batman Begins, og følge opp med å se The Dark Knight på kino mens du ennå har sjansen. Jeg har sett den to ganger allerede.

Why so serious?

Har du sett den? Gi din mening i kommentarene nedenfor!

fdgfdgfdgfdgfdg

ffdssssssgfgsdgfgfg

I jomfru-udgaven af “Over/Under” har vi valgt at tage fat på noget af det, som interesserer os mest – nemlig sportsverdenen, eller rettere sportsfolk. Vi laver altså en countdown fra 1 til 10 over de mest over- og undervurderede sportsfolk i vores sammenspiste univers.

Overvurderede sportsfolk:

10. Johnny Albertsen – Den bedste danske mandlige skiløber de sidste mange år, men stadig SÅ elendig! Dog skal han have credit for at vinde DM i Super G, selvom den “professionelle” karriere er indstillet for længst. Danmarks bedste skiløber endte på noget der lignede sidste pladsen i alle de World Cup-løb som manden stillede op til… Flot Danmark eller flot Johnny? Bedøm selv!

9. Frederik Fetterlein – Den kække tennisspiller, der aldrig slog igennem, men til gengæld scorede Soap-tøsen Saseline

8. Det kvindelige curlinglandshold – Verdens mest ligegyldige sportsgren fik pludselig status, som en seværdig sport, med smukke (skrigende) kvinder – når man ser tilbage, indser man straks, at den var præcis det modsatte (bortset fra, at de skreg og hylede)…

7. Kristian Pless – Endnu en tennisspiller, som skuffede. Han var udråbt som det måske største tennistalent nogensinde, men han skjuler det godt med sin 128. plads på mændenes verdensrangliste.

6. Jan Mølby – Succesrig fodboldspiller med sin storhedstid i Liverpool FC, men som manager for bl.a. Kidderminster i den engelske 2. Division, samt elendig, ubeslutsom og tungnem kommentator for bl.a. TV2 og TV3+ falmer den glorværdige karriere. Desuden er mandens dømmekraft i forhold til bilkørsel i beruset tilstand ikke imponerende!

5. Søren Colding – Elendig højre back, som formåede at ødelægge Brian Laudrups seje jubelscene efter scoringen mod Brasilien ved VM i 1998. Colding blev hovedsagligt overvurderet af landstrænere, da de fleste er enige om, at han var en elendig spiller.

4. Marginalspillere hos Manchester United – Her taler vi Wes Brown, Darren Fletcher, John O’Shea – man kunne blive ved! Ingen tvivl om, at Manchester United spiller noget af verdens bedste fodbold for tiden, samt at de vinder de engelske mesterskab, men væk med de marginalspillere! Jeg skylder nok lige at sige, at jeg rent faktisk holder med The Devils!

3. Thomas Gravesen – Manden spillede virkelig godt i Everton, men da han kom til Madrid, blev han ødelagt som fodboldspiller og menneske – ikke at han ikke var vanvittig i forvejen, men I ved hvad jeg mener… Desuden har han fået nykker, hvilket irriterer mig grænseløst!

2. Professionelle cykelryttere – “De kan klare umenneskelige ting!”, “Cykelsport er fantastisk”…. Bla, bla, bla! Cykelryttere er dopede- that’s a fact, og det stinker! Følger dog stadig med i det! Skal jo se, hvem der bliver busted næste gang! Dobbeltmoralsk?! – måske… Dog er Mader og Leth vildt undervurderede! Klasse kommentatorer! Jeg savner dem! Jeg skylder et citat:

Leth: “Se Mauris grin!” Mader: “Ja, den mand kan grine en vaskebjørn ned fra et træ…”

1. Morten Olsen – Ignorant dansk landstræner med forkærlighed for spillere, som har sin daglige gang i klubber på Sjælland.  Manden var en fantastisk fodboldspiller, men som træner halter det gevaldigt. Bare spørg i Køln og Amsterdam, eller tag et kig på de fyresedler, han fik med derfra!

Listen over de undervurderede sportsfolk følger snarrest

At en ny trecena (trettendagers syklus) innledes, innebærer at en ny energi preger vår bevissthet. I dag, på den første dagen, blir denne energien sådd som et frø, og den skal spire, vokse, blomstre og bære frukt i løpet av trecenaen.

Mayaene kalte energien som preger denne trecena  for Kanin (Lamat). Kaninenergien innebærer at det er rikelig  formering, det formerer seg, gror og vokser villig. Kanin lyser i alle retninger og blir derfor også kalt Stjerne. Energien fører med seg hell, og det er mye harmoni og balanse i en person som er født i dette dagtegnet. Kanin-energien preger oss alle denne trettendagers syklus, vi kan benytte den til å balansere våre fysiske behov og manifestere visjoner som kommer fra hjertets sanne lengsler og ønsker.

Kanins naturlige tendens til harmoni og balanse kan også motivere til å bli altfor behagelig og generøs. Kanin gir mye av seg selv, men når hun opplever at hun har gitt for mye, kan hun bli svak og kollapse. Derfor er det en utfordring å skape en sterk indre kjerne i seg selv, en kjerne som understøtter at man kan være givende og samtidig beholde sin egen kraft. Og med denne positive indre kraft kan vi også be om, og påvirke til formering og overflod av det vi mener er viktig i våre personlige liv og i det kollektive fellesskap. 

Bente B.

Det er første advent i morra. Etter all forvirringen forrige helg om det var 1. søndag i advent eller ei, så er det i alle fall lettere å huske på at 1 desember alltid er 1. desember.

Stjerna skal snart opp i vinduet. Den er laget av tante Lydia. Den er laget spesielt til meg, for jeg likte den så godt, da mormor hadde laget en til mamma. Og det er lenge siden nå, for mormor døde på begynnelsen av voksenlivet mitt. Og i år døde tante og.

Tante Lydia var egentlig grand-tante Lydia, men hun var alles tante, og på mange måter reservebestemor også.

Nå henger stjerna der, og jeg kjenner at jeg savner deg, tante, og deg mormor.

Advent er starten på et nytt kirkeår. Det gamle er gått. Det har vært er spesielt år. Etter å ha blitt dårligere og dårligere over flere år så ble jeg ekstremt mye dårligere i fjor høst. Det begynte med at turen til barnehagen var noe jeg så vidt taklet en eller to dager i uka, og at jeg telte hvor mange ganger jeg var i stand til å gå opp og ned trappene. Først var det tre. Så to. Så en. Så. Ingen. Og i januar så gikk jeg helt og fullt ned for telling, og siden har senga vært min beste venn. Eller verste fiende, alt ettersom.

Det har vært et år fylt av sykdom, av en god del redsel og angst for hvor dårlig man egentlig kan bli for egen del. Andre rundt meg har også vært svært syke. Fire stykker jeg kjenner har fått kreft – eller oppblomstring av kreft som har ligget der lenge. En av disse er død, en annen alvorlig syk. I skrivende stund ligger to av samboerne mine på sykehus, en har vært der i ukevis med alvorlige hjerteproblemer. En av mine små samboere har vært innom sykehuset i to omganger, og må i noen år fremover sannsynligvis slite med astma.  Andre bekjente vet jeg er syke, noen svært alvorlig med lidelser som jeg ikke engang klarer å huske navnet på.

Oppe i all denne sykdommen, og med så mange som på alvor får kjenne hvor tøft livet også er, så har den diskusjonen som har gått i avis, hos politikere og hos “folk flest” i hele år om trygd, sykdom og manglende arbeidsmoral vært som en absurd forestilling som ikke helt har gitt meg fred. Og Esquil sine ord har spøkt i bakhodet mitt i hele høst: Hva om det virkelig er slik at flere og flere er alvorlig syke?

Advent er ventetid. Og fastetid. I kristen tradisjon. For første gang har ungene adventskalender. De er ikke type barn til å mase og ønske seg det “alle andre har”, selv om jeg av og til har forsøkt å finne ut av om de har misunt naboen pakkekallender. Eller i alle fall sjokoladekallendrende som finnes over alt. Det virker ikke slik. Men vi har en nydelig liten samboer som har laget “klubb” for alle vennene sine, og hun hadde kjøpt sjokoladekalendere til alle. (Var ikke det nydelig gjort og tenkt, slikt blir jeg rørt av!) Og selvfølgelig skal ungene få det. Problemet er bare at det er melk i dem, så vi må få kjøpt inn ett eller som de kan bytte inn i. Og mannen har kjøpt seg legokalender. Eller kjøpt oss, jeg er ikke sikker. Det finner vi ut i morra.

Også har vi adventskrybbe. Det har vært kalenderen vår så langt. Hver dag en ny figur. Og av og til synger vi “Det kimer nå til julefest”. Det blir mest av det de første ukene, for sangen har 24 vers, vi legger til et hver dag, og etter hvert så blir det av og til litt for mye for en, to eller flere av oss.

Den krybba, og det har vært nok har passet meg godt. For adventstyd er fastetid, det er meningen å leve litt sparsommelig, litt kummerlig da, slik at festen blir verdt å vente på. Jeg klarer ikke helt å forsone meg at det skal spises gosj hver morgen, eller at det skal deles ut pakker hver dag i påvente av et enda større pakkegilde og etegilde. For meg blir det nesten noe perverst i det, som et bilde på grådighetens umettelighet. I stedet for å lengte etter noe, ender det opp med at man nesten lengter etter at det skal ta slutt, og man er lei julematen før klokkene ringer inn til 1. juledag.

Nåja. Man behøver jo ikke å dvele så lenge med slikt, verken for seg selv eller andre.

Ungene er sovna. Det er stille. Kanskje får mannen ned stjerna allerede i kveld? Jeg ønsker meg et stjernebilde til bloggen i morra. Den som lever får se!