(Bilde er hentet fra hjemmesiden til The Smashing Pumpkins)

Den kommende plata til The Smashing Pumpkins, Teargarden by Kaleidyscope vil bli utgitt singel etter singel, gratis, senere i oktober.
“The first four songs are speaking a new language to me, rooted in the psychedelic music I love but still sounding quite modern and like the Pumpkins I long to hear,” sier Billy Corgan til Rolling Stone.
Det er 44 låter som utgjør Teargarden by Kaleidyscope, de vil gis vekk en etter en og den første blir tilgjengelig 31. oktober. Plata vil komme ut i fysisk format men ikke som en enkel CD, den vil bli utgitt som 11 EPer med fire sanger på hver.
“I think the size and shape of the traditional album is just morphing into something much more in the moment. Four songs at a time will mean I can give my heart over to the music fully without giving away my now happy life.” sier Corgan.

Kings Of Leon kommer med live DVD. Bandet hadde tre utsolgte kvelder på O2 Arena i London. Konserten som var 30 juni, foran 18 000 fans, vil bli DVD som kommer ut 10. november og på Blu-ray 24. november,  i følge Rolling Stones Magazine. Forundrer meg ikke om det vil ta litt tid før den kommer til Norge(?).
Dette vil du få høre og se på DVDen:
“Notion”
“Be Somebody”
“Taper Jean Girl”
“My Party”
“Molly’s Chambers”
“Red Morning Light”
“Fans”
“California Waiting”
“Milk”
“Closer”
“Crawl”
“Four Kicks”
“Charmer”
“Sex on Fire”
“The Bucket”
“On Call”
“Cold Desert”
“Use Somebody”
“Slow Night, So Long”
“Knocked Up”
“Manhattan”
“Black Thumbnail”

Julian Casablancas (The Strokes) soloalbum Phrazes for the Young kommer ut senere en planlagt. Datoen er nå 2. november. Casablancas har også uttalt til NME at den kommende The Strokes plate vil høres ut som Thin Lizzy møter A-Ha. “I have my own personal wish that it would sound like Thin Lizzy, but if they could peer into the future and kind of have eighties melodies. Like a super-tight late seventies rock band but with A-Ha moments, if that makes sense.” sier han til NME.

Tom Waits live plate Glitter and Doom kommer ut 24. november.  Plata kan forhåndsbestilles på tomwaits.com. Der kan du laste ned de åtte første låtene gratis.

Det er bare tre månder siden The Dead Weather kom med sitt herlige debutalbum Horehound, men bandet avslører nå at halvparten av album nr. 2 er ferdig. Alisson Mosshart sier til Spin at hun vil reise til Whites studio i desember og gjøre ferdig plata og at den sansynligvis vil være ferdig før 2009 er omme. The Dead Weather skal spille i Norge 6. november på Sentrum Scene og da kan du sannsynligvis høre et par nye låter ettersom de har spilt nye låter på konserter tidligere.
Ny video fra The Dead Weather. Sprø sprø video.
The Dead Weather – I cut like a buffalo.

Ellers:

Storåsfestivalen har gått konkurs.

De første artistene til by:Larm er klare, Siri Nilsen, The Megaphonic Thrift og Mhoo.

Marilyn Manson har avlyst konserten i Oslo han skulle ha 8. november.

Song.sky utfordrer Spotify og andre streaming programmer, men den er bare tilgjengelig i England for øyeblikket.

Liam Gallagher joiner Liam Howlett fra The Prodigy i studio.

Depeche Mode vokalist, David Gahan takket Chile når han spilte I Peru, en typisk feil mange artister gjør når de er ute og turneer. Men fy søren å kleint.

Det var en gang en kjerring som syntes så synd på de stakkars huldrene på Storås som var så nakne og avkledte. Hun tenkte på kulden som kom sigende på uti de sene kveldskonsertene, og tenkte at her var det best å finne frem ull og skinkelerret så fort som råd var. I spisestua hadde hun et langbord stående,  og dette dekket hun med en stor voksduk og noen store handklær. Kjerringa gikk så inn i et annet rom for å hente en bred sammenrullet bambusgardin som hun rullet ut over handklærne på bordet.  Et par store flak av gjennomsiktig plast hadde kjerringa gjemt unna i sine kurver. Disse ble lagt utover bambusgardinen og gubben i huset begynte å se noe skeptisk ut. Bedre ble det ikke da kjerringa tok frem ulla si. Langbordet ble fylt av farga og ufarga ull i mengder. Kjerringa tok dott for dott og dro den slik at den dekket et størst mulig felt av plasten. Når hele plasten var dekket, la kjerringa et stykke glinsende plastikkstoff hun hadde skjult i sine gjemmer i hele 7 år over ulla. Gubben trodde kjerringa var blitt tussete i hodet da hun helte et par liter grønnsåpevann på ulla si, rullet bambusgardinen sammen og rullet den kraftig frem og tilbake 100 ganger før hun forsiktig åpnet den opp igjen. Og tror du ikke meg på, kjerringa la enda et stykke stoff til lagene sine. Denne gangen skinkelerret. Bestemt rullet kjerringa sammen bambusgardinen igjen og rulla den frem og tilbake et par hundre ganger til. Nå som gubben trodde kjerringa hadde gått fra vettet fikk han mistanken bekrefta. Med huldra i tankene og med Gåte på anlegget gav kjerringa seg til å kaste det våte stoffstykket med ull på hardt i bordet, og det gjorde hun så lenge at Gunhild Sundli rakk å synge både en og to sanger før hun gav seg med kastinga. Og som om ikke dete var nok, så gav kjerringa seg til å gnikke og gnu på stoffet så det så reint ut som om hun skulle ødelegge stoffstykket. Dette var kjerring som ikke gav seg så lett. Det våte stykket ble skylt og hengt til tørk over ovnen, og så gav hun seg i kast med flere stoffstykker. Hun gav seg ikke før hun hadde tova sammen to nokså små, fire litt større og seks store stoffstykker, samt fem lange bånd. Tålmodig satte kjerringa seg til å sy dem sammen til to små huldrekjoler og tre store huldrekjoler for hånd. Huldrene måtte jo føle seg hjemme i de nye kjolene. Glinsende og glitrende utenpå, varm, men med en enkel og ekte innside av naturfarget bomullslerret omkranset av ull, og kanskje viktigst av alt; lett å ta av…og på. Kjerringa laga ikke hull til halen, hun tenkte som så at halen heller kunne stikke diskre ut under skjørtekanten, så hun sendte med en liten sløyfe i kjolefargen til hver hulder for å pynte halen med. Og slik gikk det til at det i skogen på Storås i år var  kjolekledde huldre i grønt, kobber,grått og hvitt som lusket rundt og lokket små og store til fantastiske konsertopplevelser i skogen på Storås. Snipp, snapp snute, så var Storåsfestivalen over for i år og huldrene har tatt en velfortjent pause. Kanskje lar du deg lokke neste år?

In english

I’ve written the process of making the Hulder’s dresses as a fairytale in norwegian. You may wonder what a Hulder is?She is a creature from Scandinavian folklore, a woman with tale who is somehow the lady of the forest. The reason I made this was because we use them  (or they are part of making the right feeling at a music festival, Storåsfestivalen, which are held every july where I live). Pete Doherty was among other artist dwelling by the fire in the forest after his concert.

 I’ll not try to tell a fairytale  in english, but I’ll describe how I did it. I nunofelted wool in between  a layer of cotten and a layer of shiny polyester, or plastic fantastic as I call it. I used wool in a variety of colors in a dress, and used differnt colors of polyester to make different colored dresses. One large and one small in copper, on large in gray, one large in white and a small one in green. Hopefully there will be a periode with warmer temperatures passing this autumn, cause I want to  take som better photos of my dresses on the hulders.

  Et skikkelig rocka jenteband. Stalingrad Cowgirls, full trøkk og skapte liv blant tilhørerne! Motiv i bevegelse kan også gi spennende bilder. Trøkket fra denne gitaristen kommer fram i bildet synes jeg!

Også i år skal jeg ta bilder fra Storåsfestivalen for NRK Trøndelags nettsider. Det å ta bilder under vanskelige lysforhold, ikke lov å bruke blitz, med lange lukkertider og motivet hele tiden i bevegelse, er ei utfordring. Her er noen bilder fra 2008. Det var mange kvinnelige artister i fjor. Ane Brun var et av de mange trekkplaster arrangørene hadde fått tak i….  Et annet stort navn var Blondie. Litt eldre enn i hennes storhetstid…. Hun ønsket kun bilder tatt fra mixebordet (ca 50 meter fra scenen). I tillegg var det vanskelige lysforhold på scenen. Jeg har mange bilder fra fjorårets festival. Kanskje noen av dere som titter innom har et ønske om å se noe fra fjorårets festival?  Artister? Folkeliv? Skal prøve å legge ut 4 serier før torsdag 30.08. Kom med forslag da!

Storåsfestivalen braker løs med Workshops som en del av  Barn (i) Festivalen. Er du mellom 5 og 18 eller har barn  bør du gå inn på festivalens nettsider og ta en titt. Marit Landsem er tar i mot påmelding på marit.landsem@sit.no. Det tar bare en drøy time fra Trondheim til Storås, så det er bare å hive seg i bilen!

Det vil være workshop innen flere ulike tema: Redesign - Skrivekurs-Drama -Teater-Kunstprosjekt-Eventyrskog-Totempæler-Fotografier. Det blir visning i en kunstners arbeidsplass, utstilling og til slutt St.Hansfest!

Jeg skal arbeide sammen med Ingun Myrstad som er workshopleder på redesign.  Ingun er en profesjonell kunsthåndverker som blant annet jobber med strikkedesign. Hun er også med i designmarkedet Sukker. Dette blir spennende!

Mandag morgen våknet jeg til min store forskrekkelse strigråtende. Jeg må ha drømt noe virkelig sjokkerende, men det eneste jeg husker er at jeg befant meg på Storåsfestivalen og at det var en badstue der. Siden jeg syntes det var en ganske ubehagelig opplevelse å våkne svett og sønderknust, prøvde jeg alt jeg kunne å plukke sammen bruddstykkene fra drømmen uteover dagen. Det var ikke vellykket; de forsvant i løpet av morgenens første minutter, slik drømmer pleier å gjøre.
En kur mot drømmer som forsvinner er å skrive dem ned. Tipset fikk jeg av Kjerstin, som bor i naborommet på Fredriksborg. Hun opererer med en drømmedagbok og har lest flere ganske interessante drømmer for meg og Karoline.
Jeg hadde to timer å drepe, siden forelesningen var blitt avlyst ca. en time før den skulle finne sted, og jeg dermed ikke hørte det før jeg var på HF. Jeg brukte den tiden på å vandre rundt i bokhandler, og jeg plukket meg ut en bok som skulle bli min drømmedagbok. Boka fikk navnet Draumalandið etter en bok jeg leste i påskeferien 2006, da jeg satt innesnødd i en leilighet i Siglufirði og spiste djúpur. Dramalandið er en kritikk av gasskraftplanene på Island, og anbefales varmt til alle som *kremt* kan islandsk. Man vet jo aldri hvem som roter seg borti denne bloggen.
Uansett, boka har blitt innvidd og har per dags dato to drømmer. En et homofilt samboerskap jeg fant ut om på Facebook, hvorpå jeg løp for å finne gratulasjonskort og kjøpe blomster, og en om en musikal i et teater med ekstremt skjevt gulv. Æ datt og datt og datt og datt og… de andre teatergjengerne ba meg ta meg sammen og ikke bråke så fælt. Da hang jeg og dingla på kanten av balkongen, i ferd med å miste taket.

Jeg gleder meg alt til å sove. Søvn er det beste jeg vet.
Det e boka mi.

Dagene som har gått har vært herlige dager. Det som er morsomt er at det nesten ikke har skjedd noe utenom det vanlige, faktisk har det skjedd mindre! Men av en eller annen grunn så går jeg rundt i en boble av klisjeaktig sukkerspinn-lykke. Ipod’en og stereoanlegget får kjørt seg, ikke et sekund skal mistes. Jeg må ha hørt igjennom minst halve cd-samlinga mi til nå, og på Ipoden har jeg hørt musikk jeg aldri har hørt på før -musikk som ligger igjen etter de gamle “eierne”. Jeg tviler ikke på at jeg har sett dum ut et par ganger, om noen skulle tatt seg friheten å kikke inn vinduene mine -for jeg har danset, ligget på gulvet og tatt armhevinger og sit-ups og sunget kjempehøyt mens jeg har tatt oppvasken. Jeg er ekstremt glad for at jeg bor i andre etg. og har persienner for å si det sånn!

Kroppen driver plutselig på med en overproduksjon av endorfiner. Det blir festivalsommer!! Igjen! I fjor droppet jeg alle festivaler til fordel for jobb, og det var med andre ord en veldig uvanlig sommer for meg. Men i år har jeg en superduper sjef som ikke trenger meg for fullt før i juli. Så nå skal jeg ut på tur! Først en ukes tid med reise til Oslo, Trondheim og Bodø, og så hjem igjen for klesvask og en dags jobbing før jeg drar videre til Roskildefestivalen. I slutten av juli skal jeg muligens jobbe litt på Telemarksfestivalen og helt på tampen av sommer’n tar jeg meg sannsynligvis en tur opp til Trøndelag for å tilbringe tre dager på Storåsfestivalen. Gamle gode festivalsommeren er tilbake, og jeg er lykkelig!

Jeg har fått tatt noen få bilder også, -selvfølgelig! Et par av dem kommer her:

Dette bildet ble faktisk tatt en sen kveld, rett før det ble mørkt. Jeg har en funksjon som heter “fargeskifte” på godt(..) norsk, og denne brukte jeg for å forandre den grå takrennen til limegrønn. Hva jeg gjorde oppi takrennen er en helt annen sak!

***

Bildet er tatt i åttetiden på kvelden, uten noen funksjoner eller noen form for manuell tilpasning. Det er mye vind her i Bø for tiden, og skyene som flyr over ganske så fort, er blitt objekt for mange bilder.

***

De tre innsektene som står bak Høgskolen jeg går på. Disse tre er noen rare, merkelige dyr som ser ut som om de er på vei mot skogen, selv om det må være skikkelig tungt, de er nemlig laget av jern og stein. Bildet ble litt for mørkt, men det inspirerer bare til gjentagelse en annen gang!