Etter jeg flyttet til Barcelona og utsatte meg selv for to latinske språk omtrent like beslektet med norsk som firmeninger, har jeg fått en heftig dragning mot det nordiske. Mot det kjente, det enkle, mot det jeg forstår. Jeg er jo norsk, men det er akkurat som om jeg føler meg litt svensk også, når jeg er her i Sør-Europa. Jeg er stolt av de Skandinaviske landenes velferdsordninger og deres uberørte natur. Jeg digger Stieg Larrson, Kings of Convenience og Ikea. Jeg bekjenner meg til likestilling, tyttebærsyltetøy, Edvard Munch og Ingmar Bergman. Jeg drømmer om Wasa knekkebrød og laks. Og, jeg lovpriser de skandinaviske språkenes fellestrekk.

De verdad, entiendes sueco? Er det sant, forstår du svensk,  spør spanjolene meg vantro. Si, si, svarer jeg stolt.

Forleden var de skandinaviske søskenlandene tema i en kaffepause på jobb. Jeg spøkte og sa at Norge og Sverige er egentlig det samme, bortsett fra at svenskene er litt mindre intelligente enn nordmennene, og at de faktisk tror det er omvendt. En av kolleganene mine mente imidlertid at nordmenn hadde rett. På spansk finnes det nemlig et uttryk som rettferdiggjør innholdet i de fleste svenskevitser. Å gjøre seg svensk, hacerse sueco, betyr å ikke følge med på hva andre sier eller å ikke forstå. Jeg vet ikke om dette uttrykket er gangbart i latinamerika også, men det er ihvertfall 45 millioner spanjoler forbinder svensker med ignoranter…

Torsdags morning dro av eg avsted til Townsville, ein by som er ein to timers flytur fra Brisbane. Der blei eg møtt av Hanna som hadde vært så snill å ta seg fri fra skolen fordi eg kom. Første tanken var, kordan blir det å snakke norsk til ein person og ikkje ein skjerm? Meg og Hanna løste det med å snakke masse norskengelsk. Setninger som “Kas movie skal we watch?” var heilt normale i løpet av helga. Og for å ikkje snakke om maten. NORSK MAT! Vi lagde skillingsboller, boller med melkesjokolade (norsk selvfølgelig), havregrøt, fleskepannekaker og massevis av melk. Og alt dette blei tilbredt til Big Bang på radioen. Vi hadde også ein tur til Maggie Island, som ligger rett utenfor Townsville. Der hadde de noen intresange leiebiler/scootere som vi sjekka ut.

Løpet av helga blei det også tid for synging av diverse norske sanger og fortelle norske vitser til kjekke svensker. Visste dere at svenske forteller de samme vitsene som oss, bare dansken er bytta om med ein navngitt mann eg ikkje husker namnet på? Vi møtte mangen nye folk, prøvde å overbevise folk om å flytte til Norge fordi “we need more people, we are only 4 millions!!”. Kort og greit var det deilig å møte ein person som visste ka Norge var, og drikker like masse melk som meg!

Nei, nå går det for vidt altså! Hva er det med svensker? Se på kontaktannonsen under.

Hjelpe meg. Han får seg sikkert noen å spise middag med, men det spørs om førstevalget hans blir det han ender opp med. Jaja, han ser jo ikke så ekstremt kritisk ut, så han blir vel fornøyd.

Herrefred! Jag dör på mig!

Hahaha. Les teksten i denne kontaktannonsen!

Hva skal man si? Jag dör på mig!

ADVARER mot uhyggelige scener!
- Ha klar bøtte for eventuelle sure oppstøt.

Dette var så ekstremt fordummende, at alt jeg har å si er “gah gah gah blibliblublu”
.. Jeg har herved mentaliteten til et spebarn. Jeg kunne faktisk kjenne hjernecellene mine dø.

Disse svenske jentene er kjent over hele jævla norden, å jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor. Jeg er vanvittig takknemlig for at disse ikke bor i mitt kjære Noreg. De burde jo faktisk fanges og puttes i reagensrør for forskning.

Podcast via youtube… Faaaantastisk. De kunne ikke en gang lage seg en offesiell blogg. Kanskje de ikke kan skrive eller lese nok til å skjønne hvordan?

Dagens tips: Ikke driv med podcast. Hvertfall ikke hvis du er svensk. Ei heller bad i brunkrem – en ser jo at det er forferdelig farlig for intelligensen.

http://www.youtube.com/watch?v=X6xthJX_Ohk&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=p84dpvbWhg8&feature=related

Thea og jeg fant ut at vi skulle lage en skikkelig harry reiseblogg slik at vi kan oppdatere andre på hva vi opplever når vi reiser til Øst-Afrika i sommer. Vi har funnet ut at vi skal reise til Kenya, Tanzania, Rwanda og Zambia, og med mindre noe uforventet skulle skje, tror jeg vi holder oss til denne planen. Thea mente forøvrig det var litt tidlig å starte bloggingen allerede nå, men jeg tenkte det kunne være gøy for da kan vi jo blogge om alt det rare vi må gjennom før vi legger ut på superturen vår. Og slik ble det faktisk, selv om det enda er åtte måneder til vi drar.

I dag drog vi ned på Kilroy for å forhøre oss litt om hvor trygt det er å reise rundt i Øst-Afrika på egenhånd. Der var det en mann som snakket svensknorsk, eller svorsk som det visstnok heter. Han viste oss sånne turer som Kilroy arrangerer og både Thea og jeg rynket veldig på nesen av å kjøre rundt i Afrika i en buss sammen med andre turister. Som Frk. Thea sa da vi gikk ut fra Kilroy ikke særlig lenge etterpå:

“Jeg bare så den bussen og tenkte, fyfaen NEI! Tvangssosialisering på en liten buss”.

Hvorpå jeg utbrøt:

“Da kunne vi liksågodt ha reist til et sånn inngjerdet område med andre hvite turister og pekt på alle afrikanerne og sagt: se, en Sydhavskonge!”

Slik gikk det altså til at vi bestemte oss for å dra til Afrika helt alene. Å reise på en av Kilroys rundturer er sikkert artig det, men da får en ikke opplevd Øst-Afrika på like godt og vondt som jeg er sikker på at backpackerturister får. Og mye vondt kan det fort bli. Jeg leste selvsagt alle de verste avsnittene i Lonely Planet-guiden min om ormer, hjernehinnebetennelseepidemier (oi, for et langt ord), utrygg mat og skittent vann; om tyver, banditter, AK-47′er og gudene måtte vite hva. Men det står heldigvis også mye fint i guiden så vi får vel en fin tur.

Men så var det dette med disse svenskene da. For da vi skulle opprette blogg forsøkte vi oss på navnet afrikabloggen, men det var selvsagt tatt. Idet vi fant ut av dette drev Thea å snakket om hvordan alle svenskene stjeler jobbene hennes og at dette er et irritasjonsmoment. Selvsagt var det en svenske som hadde stjelt bloggnavnet vårt, og ikke bare hadde han stjelt det, men han bruker det til å tenke og reflektere og sånn omkring Øst- og Sør-Afrika. Det er jo kjempeflott, men ikke for oss, så vi ble i grunn ganske sure på svensker. Men det går vel fort over.

Thea og jeg har begge planlagt at vi skal lure våre respektive mødre og si at vi planlegger å ta en svipptur innom Kongo. Jeg for min del tror jeg kommer til å feige ut for jeg regner med at min mor kommer til å drepe meg dersom jeg hadde funnet på å si noe slikt. Men sånn kan det gå. Jeg gleder meg bare til å høre Thea fortelle om morens reaksjon. Det blir sikkert morsomt.

Over til mer konkrete tiltak så har vi begynt å kontakte bekjente som bor i Afrika eller har vært der, sende mail til ambassader og lete etter billige flybilletter på internett. Jeg har også sjekket hvilke vaksiner vi må ta, og tro meg når jeg sier at det er en del. Uansett tror jeg det kommer til å bli en helt fantastisk reise, og både Thea og jeg er ganske hypre allerede. Så nå hører vi på Depeche Mode og planlegger både turen og bloggen. Og det er jo flott.

Norsk flagg 10 mil inn i Sverige

80.000 svensker i Oslo kan ikke ta feil! Norge har blitt en trygg arbeidshavn under finanskrisens kontinentale herjinger.

Så trygg har den norske økonomien blitt at vi kan bruke vår overlegne kjøpekraft til å tvinge vårt svenske nabofolk stadig lengre sydover på den svenske vestkysten. Det er nemlig ikke lenger bare i den ”norske” grensebyen Strømstad vi finner norske flagg svaiende i den svenske sommervinden. Så langt syd som Marstrand er norsk språk i flertall, og ny norsk selvtillit resulterer i tusenvis med norske flagg på svenske flaggstenger.

- ”Vi skal faen meg ta tilbake det som var vårt”, hoier det fra båten som er i ferd med å legge til gjestebryggen i Lysekil. Ut av båten hopper en horde nordmenn ikledd Helly-Hansen seilerbunad,og matchende Oakleybriller strategisk plassert på de blonde norske vikinghodene. Det er tid for moderne norsk vikingtokt!

Tidligere brukte vi nordmenn fysisk styrke ikledd bøttehjelmer, sverd og klubber for å sloss med Svea folket i øst. Nå er det Henry Lloyd og Helly Hansen som gjelder i kamp mann mot mann. Ekte nordmenn er bevæpnet med Mastercard og Visakort i fargene gull og platinum, noe annet er et nederlag for Skandinavias oljebaroner.

Vi kjempet i mange århundrer en kamp mot union med både svensker og dansker. Nå er vi bevæpnet med frisk norsk oljekapital i ferd med å slå grusomt hardt tilbake, og verst går det utover industrilandet som tidligere kunne skryte av både Volvo og Saab.

Nå er det snart bare IKEA igjen på svenske hender.

De norske hytteeierne trekker også stadig lengre sydover på den svenske vestkysten. Mens svensker på jakt etter betalt arbeid valfarter til Norges største byer så har vi nordmenn funnet våre hytteparadis i vårt gule og blå naboland.

Nordmenn i utlandet trives best i klynger, gjerne omfavnet av andre nordmenn, og vi er raskt ute for å kultivere vertsfolket i land som vi legger vår elsk på. Nå er det svenskenes tur til å bli introdusert for norske ferie vaner.

Mens jeg bodde på Gran Canaria i skoletiden sluttet jeg aldri å fascinere meg over at norske pensjonister hisset seg opp over spanjolenes manglende evne til å lage norsk julemat.

- ”Juan Pedro, svoren er ikke sprø på ribba i år heller” kunne en ofte høre på klingende norsk fra en av de mange spanske restaurantene i den norske kanari hovedstaden Arguineguin. Den frustrerte kokken Juan pleide svare på klokkerent skandinavisk, som seg hør og bør i en norsk provins hovedstad.

For slik skal det jo være når vi nordmenn er betalende gjester. Vi vil gjerne høre vårt eget språk, spise vår egen mat og se flest mulig av våre egne landsmenn. Sett i et slikt lys er det nesten ufattelig at vi tørr kritisere utlendinger i Norge. Tenk om noen av våre nye landsmenn fikk for seg at de skulle feire nasjonaldagen sin ved å gå i tog ned Karl Johan eller heise flagg fra sine hjemland på norsk jord.

En av mine beste svenske venner dro meg til side i sommer og ville ha en prat om hvilke forventninger han kunne stille til sine nye norske naboer. Han var nok ikke helt forberedt på å skulle feire ”svenske flaggans dag” under det røde, hvite og blå flagget til naboen fra den norske plankebyen Fredrikstad. Svenskene kaller det en stille okkupasjon og slik er det blitt selv i småbyen Lysekil.

Økonomisk er vi nordmenn født med gull loddet i hånden. Gevinsten er godt plassert i det magiske oljefondet. Men hvor lenge kan det vare? Det er jo ikke mange tiår til oljen er borte, og hva skal da holde hjulene i gang?

Norsk industri med internasjonal suksess er NESTEN ikke eksisterende og norske selskap evner i liten grad å sette Norge på kartet. Etter å ha jobbet noen måneder i Stockholm er jeg ikke i tvil om hva som mangler i norsk næringsliv. Det heter arbeidsvilje og er omtrent like populært i Norge som tanken om union med det svenske broderfolket.

Sent på jobb og tidlig hjem er trenden her i gården. Vi skylder gjerne på syke barn, yoga
time, spinnig avtale eller private kurs. Hjem fra jobb skal vi uansett raskest mulig!

Vi nordmenn takker gjerne ja til svensk arbeidskraft i bar og restaurant næringen og i den belastede bygg & anleggsbransjen. Denne holdes i gang med gigantiske tilskudd fra verdens rikeste stat. I Norge kan vi nemlig holde hjulene i gang ved å igangsette enorme byggeprosjekter i statens regi. Da er det ikke rart svenskene reiser i hopetall til Oslo for å søke jobb. Arbeidsledigheten er nemlig over dobbelt så høy på den svenske siden av grensen.

Noe sier meg imidlertid at norsk flaks før eller siden vil snu. Vår evne til å skape arbeidsplasser, som bygger på annet enn uforedlede natur ressurser kan ikke beskrives som annet enn tragisk. Hvis innvandringen fra søta bror holder dagens nivå vil det heller ikke gå lang tid før vi nordmenn opplever konkurransen fra våre nye svenske landsmenn i arbeidsmarkedet som utrivelig tøff. I Sverige er de nemlig vant til å jobbe for føden, og de har en helt annen drive enn Ola dunk.

Kanskje ender det hele med at Sverige tar en fryktelig hevn over norske herjinger på svenskekysten. Det er ikke sikkert vi nordmenn tar det like pent som svenskene når Stockholms eliten heiser svensk flagg på norske fritidseiendommer. Vi nordmenn har jo en turbulent historie når det gjelder å bli underlagt eller erobret av andre nasjoner. Sverige inkludert!

Kanskje er en svensk norsk union løsningen på problemet likevel. Svenskene har suksess på en rekke områder hvor vi nordmenn kan behøve mer enn litt hjelp og norske olje penger kan helt sikkert sette fart i det svenske ingeniør samfunnet. Der borte er jo kapital til å takle lav konjunkturen et must for en stadig mer skakkjørt nasjonal økonomi.

I bytte får Norge et godt fotball landslag, internasjonale artister av toppklasse, filmskapere med filmer som faktisk er verdt å se samt et næringsliv hvor det skapes verdier, som ikke bare pumpes opp fra bakken.

La i såfall Svorsk bli det nye norsk. Jeg kjenner mange som allerede praktiserer språket!

Gårsdagens konsert med svenske The Tallest Man On Earth var virkelig helt fantastisk! Så bra faktisk, at søndagen føles bra den også!

Jeg er stuck med en ekstremt sår hals og har samtidig brukt natten på å henge over doskålen med alt jeg har spist det siste året susende opp feil vei i spiserøret. HERLIG!

Har foresten sett 4 filmer (Road to Perdition, Man on Fire, Breakfast at Tiffanys og Funny face), pluss at jeg har sovet resten av dagen. Deilig å sløve, selv om det kjennes ut som om jeg er død enda.

Ellers ønsker jeg å takke svenskene for Ikea, og ikke minst for at Ikea kom til Soton etterhvert. Nå kan jeg spise Norsk laks til middag og supe svensk blåbær saft døgnet rundt. Det gjør meg glad.

Tenkte jeg skulle vise litt tegn til liv her etter å ha ditcha blogginga veldig lenge nå. Jeg har fortsatt ikke giddi å sette meg helt inn i konseptet meg blogging og jeg har ikke gjort bloggen helt “meg” ennå, men det kommer nok;)

Da jeg sto opp i dag lå det ei pakke til meg på bordet. Jeg tror hjertet mitt gjorde et lite hopp da jeg nærmet meg og så at det sto noe shit på svensk, for det var da det gikk opp for meg at det var reverseringene til objektivet mitt som jeg hadde bestilt på nett et par dager tidligere. Fra da av har jeg kost meg ved å ta nærbilder av alt smått jeg finner. Dette er første gangen jeg bestiller noe over internett så jeg var litt spent. Macroringen lever ikke 100% opp til forventningene, men jeg velger å skylde på svenskene og ikke på internett:P

yes, gir meg her jeg.

over og ut!

Som enkelte sikkert har fått med seg, skulle vi ifølge aksjonen Earth Hour slå av lyset (eller elektrisiteten) i dag mellom 2030 og 2130.

Her er ett av mange millioner eksempel på hvordan det gikk til, i huset til en stereotypisk trivelig, smånevrotisk og kanskje litt naiv svenske:

Svensker er ofte bra folk. Det virker som de sjeldnere gir blaffen. Det tar jeg som et tegn på at folk trives litt bedre der enn her.

Her er forresten en video fra da greien ble startet i Sydney i 2007:

Det er interessant hvordan finanskrisen er mer effektiv mot global oppvarming enn noe politisk tiltak noensinne kunne vært. Det er også interessant hvordan den nederste videoen er temmelig glatt, kommersiell og jappete, når det er disse idealene som faktisk er problemet. Jeg tviler faktisk på om de hadde laget videoen på denne måten i dag.

Jeg vet ikke hvilket forhold du har til kortvokste svensker i kioskkø, men jeg kan etter dagens hendelse med stor sikkerhet konstatere at mitt forhold har fått noen småstygge riper i lakken:

Klokken var 15:54, og jeg måtte tilslutt innse at jeg faktisk ikke hadde spesielt god tid når jeg skulle rekke toget som gikk 15:58. Dette var imidletid ikke svensken foran meg i køen i nevneverdig stor grad enig med meg i, for han hadde selvfølgelig all tid du kan tenke deg. For der stod jeg, tre minutter og førtito sekunder til juleferien vinker farvel til meg, og den nevnte svensken med IQ som en kommodeskuff bestiller intet mindre enn: to hveteboller UTEN rosiner, to hveteboller MED rosiner, nei forresten, her ombestemte han seg og endret det til TRE hveteboller med rosiner, og dro igang et lettere absurd svensk ordtak jeg ikke skjønte tyttebæret av, etterfulgt av en lang, lang latter. Videre bestilte han to kyllingvinger, men disse måtte ikke være for salte, en grillpølse, tre cola zero og én cola light (er det egentlig forskjell??), ettefulgt av en pakke KiMS naturchips med solsikkeolje.

Jeg visste om jeg skulle le, gråte eller slå mannen relativt hardt i hodet med gårsdagens VG, men det som var helt sikkert var om jeg lurte på om mannen skulle ta toget til Voss eller om an skulle telte tolv uker i regnskogen. For det var nemlig ikke måte på hva den mannen skulle bestille, og det var selvfølgelig heller ikke måte på hvordan damen i kassen ikke skulle forstå hva det svenske ordet for kyllingvinger skulle bety. Det hele toppet seg imidlertid da mannen prøve å betale hele bøtteballeten med et (og jeg tuller ikke) BIBLIOTEKSKORT, for oijjsann va sköyigt av meij – jäg har glemt at tagit på meij mina brillar! høhø!

Men det gikk bra, heldigvis! Så nå sitter jeg på fjellet med de grønneste crocsene du kan tenke deg, og ler meg mer eller mindre skakk i hjel av kjæresten til mamma sitt vinblad, som blant annet presterer å hevde at vinen “Languedoc-Roussillon” er FREKK og TØYSETE. Velvel, jeg har hørt historier om de som mener at fisken blir lei seg av å bli fisket opp av menneskene, men at vinen blir TØYSETE synes jeg var å dra strikken skammelig langt.

Det var alt for idag, kunne ikke finne noe bilde til bloggen ettersom internettet her oppe går omtrent like treigt som mormors fjorten år gamle stasjonsvogn med stikkelsbærsaft på tanken. Hadepåbade!

Denne svensken har virkelig funnet ut hvordan han skal servere mat til gjestene. Om ikke dette er en feiende flott fremtidsvisjon, så vet ikke jeg. Hadde denne personen hatt en hjelpeape, så kunne den servert istedet og han hadde sluppet store utlegg til modeljernbane.

En 78-årig svensk kvinde hørte forkert og satte sig selv op på bagagebåndet i stedet for kufferten i Arlanda Lufthavn.

En noget urutineret 78-årig kvindelig flypassager var i går årsag til en lille smule postyr og et stort smil på læben hos de ansatte i Arlanda Lufthavn ved Stockholm, skriver Upsala Nya Tidning.

Kvinden skulle flyve fra Sverige til Tyskland, men indledte rejsen med at komme lidt på gal kurs.

Hun tjekkede ind i Terminal 2 i Arlanda og blev henvist til det ubemandede bagagebånd.

Hun fik af lufthavnspersonalet instruktioner om at lægge sin kuffert på båndet, men kvinden hørte forkert og lagde sig selv til rette på båndet.

Hun forsvandt hurtigt ind i bagagehåndteringsområdet, hvor personalet dog hurtigt opdagede fejltagelsen og tog sig godt af den ældre kvinde.

Ifølge politiet i Arlanda kom kvinden uskadt fra turen på bagagebåndet og nåede sit fly.

Jeg faldt over denne artikel på ekstrabladet.dk og jeg var simpelthen flad af grin da jeg læste den med jer så jeg valgte at forevige den ved at sætte den i min blog til jeres underholdning.

Reiseruten de første ferieukene mine holder seg innenfor Norges land. Det blir en skikkelig rundtur fra Bø i Telemark til Oslo, så til Trondheim og deretter videre til Bodø før turen går tilbake igjen til Oslo og så til Bø. Senere i sommer skal jeg på Roskildefestivalen og kanskje litt mer -spiker’n er ikke banket helt inn.

Det er kanskje merkelig å skrive en reiseblogg når man ikke skal dra utenlands, men for meg så er det kjempespennende. Jeg har nemlig ikke vært i Bodø på 10 år, og jeg husker veldig lite fra den turen i dag. Denne gangen drar jeg for å besøke en venninne i fire dager, og jeg håper på å få sett litt av byen! Gleder meg!!

Dag 1: 15.juni -Fra Bø til Trondheim

Jeg skulle dra fra Bø fredag eller lørdag, men med overnattingsproblemer så ble det kun en dagstur innom Oslo. Tanken var å ta toget selv om det er dyrere enn buss, men det tar også kortere tid. Jeg sovnet selvfølgelig av og sprang rundt i leiligheten for å få pakket og ryddet alt på 40 minutter. Tiden gikk og jeg trodde jeg hadde mistet toget da jeg tuslet bortover 10 minutter etter tiden. Heldigvis for meg og kjipt for NSB så viste det seg at togsettet hadde havarert på veien fra Stavanger et sted og dermed var de forsinket med en halvtime, det nye togsettet som kom var en skranglekasse med alt for lite sitteplasser i forhold til reisende, men jeg var storfornøyd som slapp å vente i flere timer på neste tog.

Vel fremme i Oslo, dro jeg rett til Galleriet (Bussterminalen) for å låse inn bagasjen min. På vei ut møtte jeg to bortkommne svenske jenter med et helt lass med bagasje. De skulle ha jobbferie i Oslo for å tjene penger, men hadde aldri vært der før og ante ikke hvordan de skulle komme seg til leiligheten de hadde ordnet seg for sommer’n. Så da ble jeg plutselig ubetalt Osloguide en liten halvtime. En de tidligere hadde spurt om hjelp hadde kjørt dem på villspor, og hadde de fulgt rådene hans så hadde de nok havnet i Bærum eller noe, mens de bare skulle til St.Hanshaugen som er i gåavstand fra sentrum. De fulgte etter meg og fikk en kort forklaring på både busser, trikk og T-bane, kjøp av billetter og masse info som jeg vanligvis aldri tenker over -for meg er det jo så opplagt! Vel, det var iallefall dagens gode gjerning!

I kollektivet der søsteren min bor er alt skeivt, hele bygården er skeiv! Dette skapet er helt rett i følge vateret, mens resten av rommet har skikkelig helling! Jeg har problemer med å gå på gulvet etter en fuktig kveld på byen her, føles ut som om man er på en båt!

Senere kom jeg opp til Søsteren min. Kjenner fort hvor mye jeg savner byen, og Bislett og St.Hanshaugen hvor jeg har bodd og følt meg hjemme de årene jeg var i Oslo. Mamma hadde vært der noen dager allerede og vi hadde en kos dag med mat, cafe og en øl på Nero på Bislett før jeg og mamma satte oss på bussen opp til Trondheim klokken elleve på kvelden.  -En alt for kort Oslo-tur, men om bare en uke er jeg tilbake!