Am găsit  câteva principii scrise de maestru Funacos in cartea sa Karate-Do. Bune de aplicat şi oamenilor de rând nu neapărat luptătorilor care practică arte marţiale, o luptă ducem in fiecare zi  şi problemele cu care ne confruntăm zilnic vor fi rezolvate prin felul cum învăţăm să luptăm. Deci învaţă să lupţi…

Când antrenezi un procedeu sau o lovitură imaginaţia este pe primul plan. Fii totdeauna gata nu te lăsa relaxat in timpul antrenamentelor ca şi in luptă crezând că adversarul te lăsat şi nu va ataca la moment. In efectuare oricărui procedeu trebuie să vezi imaginar adversarul in cum i se aplică lovitura, blocul care îl antrenez. Nu uita tinta unde vrei să ajungi  ? Când antrenezi o lovitură pune intrebări de ce, pentru ce, care va fi efectul final ? Astfel in minte se pune o imagine clară.

Antrenaţi-vă  cu inima şi sufletul nu te deranja la teorii.

Fugiţi de automulţumire şi nu crede că cunoşti totul.

Stăruie să te vezi aşa cum eşti întradevăr.

Când vezi la cineva locuri puternice in ceia ce fac încearcă şi aplică in tehnic ta.

Caută lucrurile bune a ucenicului tău chiar dacă învaţă mai rău sau deprinde mai greu.

I wrote this the night before I jetted off to sunny Rarotonga. (because I sure as hell wasn’t sleeping.) I’m not sure if I’ll be able to blog while away (do tropical beaches get wifi coverage??) and I didn’t want you to get bored. I know. How conscientious and thoughtful of me. I’m practically a fucking saint.

To be honest though? The main reason I wrote these posts was to get my mind off this.

Why Taekwon Do?

I get lots of people asking me why I took up TKD… I mean.. The bruises and stuff I carry around can be kind of awful.

I’ve had lots of Balck eyes from tournament sparring:

(a small selection)

My arms pretty much always look like I’ve had a run in with an abusive ex:

(from conditioning blocking stuff
- also, yes, I write all over my hands.)

And I’ve always got a couple of gnarly looking bruises that no matter how hard I try to remember, I can never quite explain:

(Who knows… Maybe it’s from getting a kick wrong??)

So I showed you these photos so that you’d realize just how much my bruises get on the average day. It’s better now, but it still takes time.

So why did I take up a sport that gets me so much attention when really I should be making an effort to fly under the radar?

From where I stand, there seems to be two main schools of thought – Martial Arts, and Self Defense. Martial art is all about killing blows, and war. Self Defense is all about practicality, and use in every day life.

TKD is a martial art. It’s nothing if it isn’t all about strength, control,  and power.

Most of the stuff I learn I will never be able to use full strength on a human being.

Some might argue that in that sense it’s impractical, and I’d tend to agree – if that was why I had taken up the art. It’s not.

I took up Taekwon Do at a time in my life where I desperately needed to feel strong again. My life felt like it was spinning out of my control, and I was dealing with some pretty rough flashbacks.

I wanted something to make me powerful again. Taekwon Do fit into the gap nicely.

It also gave me confidence – another thing I was severely lacking in. AND to boot, it taught me the basics of how to handle myself better in a fight, and some very key ideas for self defense.

So while the skills I’m learning are handy. They’re helping me do good things with my life.

It also helps that my instructor is always pushing us to try new things. We freely admit that no one art has all the right answers for every situation, so we always take the opportunity to try stuff out. That’s why I’ve done so many self defense courses.

So despite the bruises, and despite all the people who laugh at me for wasting my time breaking ceiling tiles and wooden boards (really, I broke 4 stacked tiles the other day with my bare fist in a downwards punch. It made me feel like superman) I think it’s worth it.

JEG VANT!

jeg er landsmester i taekwon-do sparring! en drøm jeg har drømt om i årevis, er oppfylt.

jeg kan ikke beskrive følelsen hvordan det var da jeg ble utrop som vinner! jeg kan ikke beskrive følelsen av hvor herligt det var å hoppe i armene til kjæresten min mens alle jublet for meg. jeg klarer ikke å beskrive følelsen hvordan det var å gå opp på 1.plassen og få utdelt pokal og medalje av selveste master per andresen. det eneste jeg kan si var det er var helt utrolig og det er noe av det alle beste som noensinne har skjedd meg. jeg smilte resten av dagen og jeg smiler enda.

har flere mesterskap i vente. gleder meg allerede! jeg har enda ikke nådd selveste toppen, men en topp har jeg nådd! jeg er så utrolig glad og stolt av meg selv. dette er noe jeg ikke hadde forventet i det hele tatt da jeg drog. men det skjedde : )

jeg klarer bare ikke å slutte å smile : D

Grandmaster Kim may not tweet or post his favorite kicks on Facebook. But he has mastered Social Media and, in the process, built an internationally recognized school, Jae H. Kim Taekwondo Institute.

하나

Build Community

The school, a stone’s throw from Fenway Park, plays host to Korean surgeons, clerks from Ethiopia, French chefs, and students from Boston University. But, in uniforms and bare feet, we’re members of the same tribe, thanks to the community that Mr. Kim has built.

He hosts an annual holiday luncheon, expects every black belt to teach other students, and encourages us to visit sister schools around the world. Jet-lagged in Singapore, I still found a home and welcoming instructors at the JHK dojang.

This year Master Kim is throwing a Hanmadang to celebrate the school’s 35th anniversary. Visitors from the other schools will come for a day of competition, showmanship, demonstrations, songs, and, yes, eating.

Think about the communities in your company. Are they welcoming? Passionate? Open and well organized?

둘

Tell your story

A beautifully hand-painted scroll, a gift to Mr. Kim from the founder of Taekwon Do,  General Choi, greets everyone who enters the dojang.

In the visitor’s area, next to the cushy sofas, are booklets packed with moments from the school’s history. Events like the “Friday Night Fights” and the showdown between Mr. Kim and his top 3 students against a competing school, are told with full relish.

The message is clear to every member, you’re part of something great.

Story fills your brand up with meaning. It lets consumers know they’re part of something more than a business transaction. So, what’s your story?

셋

Keep talking and tinkering

Every week Master Kim sends emails updating members on the school. He’s not a chatty guy; every email is an enclosure and written formally. Mr. Kim changes up class schedules and shifts the focus every year to reflect student input. He takes risks on a daily basis.

Embracing change every day in your business may seem overwhelming. But, just like a turning sidekick, exercise those muscles and it becomes fluid.

Are you ready to kick your social marketing up a level. What are great examples in your own life?

huff, voldelig trening idag! sitter igjen med skadet ben og har tungt for å puste (spark i solar plexus er ikke godt skal jeg si deg) men skader må til i sparringskamper (slosskamper). det var i tilegg hjernrystelse på en venninne av meg, blått øye på typen og pusteproblem for en annen gutt. men dette må til før jeg skal til NM 6 til 8 november. gleder meg utrolig masse!

men nå må jeg jobbe med spansk muntlig…

blogges : )

Prin intermediul acestui blog vreau sa felicit prietenii mei Bitco Ghenadie şi Petrache Filip. Care in data 22-25 octombrie au participat la campionatul Interanţional desfăşurat în Românie Cluj-Napoca.

Bitco Ghenadie sa clasat pe locul 2 la compartimentul sparing categoria – 80kg, locul 1 tehnica specială, locul 2 spargeri chioc-pa, locul 3 te sa hnica specială, locul 3 spargeri forta.

Petrachi Filip a ocupat următoarele locuri 1 tehnica specială, locul 2 sparing –63kg, locul 2 spargeri forţată echipe, locul 3 tull.

Sunt mândru de rezultatele prietenilor noştri şi cel mai mult mă bucur de rezultatele lor frumoase in Evanghelie prin felul cum fac ucenici şi învaţă pe alţi tineri nu numai Taekwon-Do dar şi calea spre Dumnezeu.

Duminică, 11 octombrie , locuitorii  din Călăraşi au sărbătorit Ziua Oraşului. Clubul de taekwon-do  “Dunamis” a fost invitat  să  prezinte   un program demonstrativ. Iată unele poze :

Mulţumim primăriei de Călăraşi  , în persoana d-lui primar Nicolae Melnic şi a d-nei Valentina Podbeglîi, specialist în problemele tineretului şi sport pentru încrederea pe care o au în noi şi pentru sprijinul pe care ni-l acordă permanent cu mare bucurie.

The five fundamental principles or tenets of (ITF) Taekwon Do are courtesy, integrity, perseverance, self-control, and indomitable (unconquerable) spirit. Once, a 3. Dan (third level black belt) asked me which of the principles was the most important. After some contemplation, I realized self-control embodies the other four principles and concluded that self-control is the most important fundamental principle of Taekwon Do.

After further contemplation, however, I realized that my conclusion depends on an unsettling premise; it requires that self-control is necessary to be courtly; that self-control is necessary to maintain integrity, and so on. In other words, that self-control is the most important principle implies that humans are inherently impolite, corrupt, lazy, and have a weak  spirit; self-control is needed to control the in-built human features.

The premise that humans are inherently impolite, corrupt, lazy, and spiritless is not necessarily wrong, but certainly implies a negative view of things. If, instead, the premise was that humans are polite, honest, persevere, and spirited, as part of a more positive view, self-control would not be required, it would not embody all other principles, and the five principles would be of equal value.

Na konci léta jsem fotografoval pro Fight Club reklamní kampaň. Za Fight Clubem stojí hlavně Karla Peldová a Petr Beníšek. Petra znám již deset let ještě z dob, kdy jsem se aktivněji věnoval karate. To, co dovedli vybudovat, určitě stojí za poklonu. Fight Club moderním způsobem pojímá mnoho sportovních aktivit. Rozhodli jsme se fotografovat přímo ve městě mezi lidmi, aby tak klub byl lidem bližší. Přikládám i několik foto ze zákulisí…

Our home town – Tin Shui Wai is a a community combined of Hong Kong citizen, Mainland immigrant and South Asia immigrant.

As Mainland immigrant is easy to adapt the local live (since we all speak Chinese), South Asia immigrant is another story.

They do not speak Chinese and do not have much support from HK government. They are just like being isolated from the society.

By this year, our instructer Mr. Raymond Cheung V Dan has started a new class especially for the South Asia children.

And they have just tested for the yellow strip last month. Please kindly find the photo as below.

Astăzi, clubul “Dunamis” a acceptat cu plăcere invitaţia Consiliului Raional Călăraşi să prezinte un program demonstrativ de taekwon-do.

For de som har trent ITF Taekwon-do en stund ringer kanskje Po-Eun en bjelle. Po-Eun er navnet på et mønster tilhørende graden 1. dan- sort belte. Po-Eun er pseudonymet til den lojale Chong Mong-Chu, en berømt poet som skrev blant annet, “Jeg vil heller korsfestes hundre ganger enn å tjene en annen mester”. Diktet gjenspeiler hans mot og lojalitet ovenfor kongen; i mønsteret symboliseres hans lojalitet ved diagrammet som er en vertikal linje hvor utøveren av mønsteret alltid har ryggen vendt i samme retning.

Jeg har lenge ønsket å lese dette diktet, men av uvisse grunner har jeg aldri lyktes å finne det; Inntil nå!

Where I to die a hundred times,
Then I die and die again,
With all my bones no more than dust,
My soul gone far from men,
Yet still my red blood, shed for you,
Shall witness that my hart was true.

– Po-Eun, 1392

Kilder:

Master Per Andresen, “Taekwon-do, for 1. dan – 4. dan” National Taekwon-do Norway

Alex Gillis, 2008, “A killing art- the untold history of taekwon-do” ECW Press, Toronto, Canada.

Selvforsvar mot kniv

Tittelen på innlegget er hentet fra boken “Muye Dobo Tongji” – The comprehensive illustrated manual of martial arts of ancient Korea. Boken er egentlig en samling av bøker som omfatter både væpnede og ubevæpnede kampformer fra Koreas historie. Boken, i den formen den har i dag skal ha blitt beordret sammenfattet av kong Jungjo (1776- 1800). Korea ligger inneklemt mellom Japan og Kina, og har gjennom historien blitt invadert gjentatte ganger, derfor søkte kong Jungjo å perfeksjonere det koreanske forsvaret ved å innlemme både japansk og kinesisk våpenkunst. På denne måten ville styrkene hans være forberedt på alt som kunne måte dem på slagmarken; Yubimuhwan!

Men hvorfor skriver jeg om Yubimuhwan? Fordi jeg fikk gå opp til 3. dan på årets sommerleir. Testen har vært i planene for min del siden tidlig på våren, og etter å ha holdt et godt treningsregime gjennom sommeren følte jeg meg både forberedt og klar. Dette medførte at jeg ikke var nervøs i forkant. Selvsagt var der en nerve og spenning, men det er nødvendig for å oppnå det tenningsnivået som trengs for å prestere på et tilfredstillende nivå.

flyvende bakspark

Jeg gikk mye rundt og tenkte på testen i forkant; de segmentene jeg visste ville komme, men også de mer usikre. to av fem mønstre ville være valgfrie fra eksaminators side, samt spørsmålene fra det teoretiske pensumet. Da var det bare en ting å gjøre. Nemlig sørge for å være 100 % på hele pensum.

Vel; sant skal sies, under vår siste treningsøkt i lunsjpausen dagen for testen ble plankene til kveldens knusing båret inn i hallen. Og da, helt uten forvarsel knøt det seg helt i magen min, og pulsen gjorde et skyhøyt hopp. Heldigvis gikk det over, og etter middag på “Kinaen” og en liten  blund var det egentlig bare det å glede seg til graderingen som stod tilbake.

Og dersom noen lurer; ja, det gikk bra. Jeg bestod! woho…