Jeg er et tedrikkende nattdyr. Jeg tuller meg inn i et pledd, lister meg bort til kjøkkenbenken, tar ut en liten og svart kasserolle som jeg fyller med vann og setter på høyeste varme på ei av kokeplatene. Vannkokeren bråker for mye klokka 00:43 om natta. Jeg har fem sorter løsvekt-te, og alle sammen må man bråke litt for å drikke, hvertfall i et så stille hus som huset vårt er etter midnatt. Knitre, knitre..

 Jeg har store Indiska-kopper som jeg fyller med flere desiliter te om gangen.

Jeg lar alltid tehjertet mitt (ja, den har hjerteform) ligge i for lenge så det blir en bitter og glemsom smak på teen min. Men noen ganger har jeg oppi honning, og da er det ikke så farlig om jeg glemmer den litt.

I natt falt valget på mango.

Værsågod.

Den kroatiske kvinnen skjenket seg en kopp te, satte seg til rette foran fjernsynsapparatet og ble der i 42 år.

Mon tro om hun ikke ble firkantet i øynene etter hvert.