Jeff Lemire's Essex County Trilogy

Frontfigur i bandet Art Brut, Eddie Argos, forøvrig en av verdens minst rocka frontfigur i et rockeband, er en notorisk tegneserieleser. På bandets siste album Art Brut vs. Satan, har han til og med skrevet en låt om sin forkjærlighet for tegneserier fra DC Comics og sjokolademilkshake. Låta heter selvfølgelig DC Comics and Chocolate Milkshake…

DC comics and chocolate milkshake
Some things will always be great
DC comics and chocolate milkshake
Even though I’m 28
DC comics and chocolate milkshake
I guess I’m just developing late
DC comics and chocolate milkshake
I never got over that amazing taste

Uansett.. Pitchfork TV måtte lage et innslag om tegneserienerden. Art Brut Invade DC Comics. I innslaget snakker han særdeles varmt om serien Essex County av Jeff Lemire. Og han har rett. Tegneserien står på hylla i biblioteket.

01. Jeg har byttet ut bildene i sidebaren min. Det heter sidebar ikke sant?

02. Fred/Wesley har tatt over hjernen min. Å lese Angel: after the fall hjelper ikke. Wesley season 4 & 5 er helt elsk.

Dagens sang:

Jeg har kommet over en skatt av en nettbutikk. Her får du kjøpt de lekreste bilder trykt på canvas eller som fototapet. De har eksklusive avtaler med Victoria og Albert Museum og Natural History Museum, samt tegneseriegiganten Marvel. Du kan til og med skreddersy dine egne bilder, maks fleksibilitet og det til greie priser. Sjekk ut Surface View Two.

Her er noen favoritter

Foto: Surface View Two

Keep myself riding on this train.

Sånn går det i Underdog fra Kasabian, som er så kul!
Jeg kjøpte Kasabian sin nyeste cd i går! Og jeg fikk en limited edition cd med dvd med konserter fra Royal Albert Hall og Union Chapel + Noel Fielding som Vlad the impaler

Cden er forresten veldig bra. Jeg sto og ventet på bussen mens jeg hørte på den, og når jeg hørte Uperdog hadde jeg bare lyst til å hoppe rundt omkring og veive med håret. Jeg gjør egentrening til den.
West Ryder Pauper Lunatic Asylum, jeg anbefaler det MEGET!

I går så jeg siste episode av Boys over flowers. Fin slutt, men jeg sitter med mange spørsmål føler jeg. Jeg vil vite hva som skjedde etterpå!
Manga-serien har en ting sånn et år seinere etter slutten på det som egentlig var slutten, og da var det også bare ende opp med spørsmål! WAAAH!
Jaja, hehe. Jeg prøvde å få tak i mange-serien,siden jeg fant ut at(som det som oftest er trykket) det skjer mye mer enn det som skjer i tv-serien, og bestilte det fra Outland. Men Outland ringte meg sånn tre timer etter jeg hadde bestilt vol. 1 fra de, og sa at de ikke kunne det alikevel – sukk.
Så kanskje jeg tyr til Amazon hvor jeg kan få brukte for litt over 1 pund, og bestiller Coming Soon i tillegg.

Secret Alphabets- Kasabian

Da den kvindelige belgiske krigsfotograf Ambre bliver såret i Afghanistan i 1985, vender hun hjem til sin fødehjem i Ardennerne. Her støder hun snart sammen med den hovne Patrick, som hun var kæreste med som ung. Gensynet bliver ikke lykkeligt. Han mener at have krav på hende, og det stemmer hende ikke just mildere, at han render og leger krig i skovene med sine venner.

Ambre er kun tilsyneladende alene, for krigsoplevelsen har åbnet døren til tidligere traumer. Barndommens fantasivenner bliver igen en fuldgyldig del af hendes omgangskreds. De udtrykker både hendes frygt og hendes aggression, mens Hjertetræet – et gammelt, vissent træ i skoven – er symbolet på hendes længsel efter kærlighed og accept. Det bliver der ikke noget af, for omgivelserne kan ikke acceptere hendes særheder og lade hende være i fred. Og hvad var det iøvrigt lige, der skete med hendes far?

Billede fra en anden af Comès' bøger, men stilen er den samme.

Tegningerne er holdt i sort/hvid, og de er meget mørke og dystre. Stregen er ikke detaljeret. I stedet er der store flader af hvidt og sort, som giver et dystert og stemningsfuldt udtryk, som passer vældig godt til vintermørket i de belgiske skove.

Comes har noget på hjerte, og tegneseriemediet er jo nærmest skabt til at vise sammenstød mellem fantasi og virkelighed, men alligevel er bogen ikke helt vellykket. Patrick og hans venner fremstår som en kliché uden dybde, og derfor bliver konflikten mellem ham og Ambre lidt kunstig. Jeg bryder mig heller ikke om, at de psykologiske sammenhænge skal forklares så direkte, som det sker til sidst.

Tenkte jeg skulle reklamere litt for min favoritt-tegneserie i dag.

Dette er en fenomenal tegneserie som tar for seg Ronny og hans venner. Ronny er godt plantet med begge beina innenfor metal miljøet, men er fremdeles som oss gutter flest.

Jeg er en stor Fan av <Lien> og hans verk. Har faktisk autografen hans og en av hans orginale tegninger =D

Så hvis du ikke har noe å gjøre en dag så anbefaler jeg deg å ta turen innom en butikk og skaffe deg et eksemplar av Kollektivet. Perfekt tidsfordriv

Until I can find some English info for these books,this will remain a Norwegian post.

“Nebelgrad Blues – Eksossolo” av Sigbjørn Lilleeng

“Oppfølgeren til Spoingpris-vinnende Nebelgrad Blues har vært etterlengtet. Nå er endelig fjerde og siste del her i boka Eksossolo. Fortsatt dreier handlingen rundt vennegjengen i bandet Grim Obsessions i en liten by et sted på den norske landsbygda. Sigbjørn Lilleeng har siden sist vokst ytterligere både som tegner og forteller, og miljøskildringene sitter bedre enn noen gang.”

Jeg må si meg enig. Tegningene har vokst,og det visuelle utrykket er utrolig sterkt.Det syns virkelig at han har jobbet med både skript og tegning. Karakterene vokser troverdig,og du får situasjoner man virkelig kjenner seg igjen i,selv om de er overdrevet for humorens skyld.
Selv om jeg føler at det er en underliggende tone av oppgitthet over folket på den norske landsbygda,men det er mulig jeg leser for mye i det. Jeg kommer definitivt til å kjøpe denne. Og til jeg får kjøpt denne,kommer jeg til å låne den ofte på biblioteket.

Sang til en sommerfugl – Maria Küchen
Utgitt; 2001
Originaltittel: Sång till en fjäril
ISBN: 82-03-24366-5
– 82-525-3379-5

“Ingensteder. En helt vanlig svensk småby. 9B. En helt vanlig svensk klasse, bare helt utrolig bra. Fantastisk samhold. Men, alle kan ikke være like frampå som Elsa Marie. Eller like begavet som Riina. Eller like kule som Pepsi-Pepsi, som setter alle jenters hjerte i brann. I klassen går også Madeleine, som aldri gjør noe ut av seg. Klumpete, tung og grå. Ingen vet at i hennes hjerte brenner en flamme, like sterk som hos en annen. Hun vil synes. Hun vil hevne. Hun vil få dem til å aldri glemme.”

Har lest denne en gang før,men den er for god til å la ligge. Denne boka er beregnet på barn og ungdom,men voksne kan godt lese den. Den kan i mine øyne brukes som et lite innblikk for voksne,inn i hvordan ungdomshierarkier fungerer. For det er ikke like lett å huske bestandig. Jeg syns at hver eneste lærer burde lese denne. Minne dem om at det er ikke lov å glemme! Det er en sterk bok, spesielt for de som har vært i en slik situasjon, og det er kanskje en bok som burde være med i en “obligatorisk bokpakke” i ungdomsskolen. Bør leses til ettertanke.
Og som forebyggende. Holdninger må endres. Denne boka kan gi innblikk til begge sider. Mobberen og den som blir mobbet.
Les den!

FANTASTISK tegneserie.

Marjane Satrapi

“Som du har vokst! Snart får du fatt i herrens baller!”

(gjensynsglede fra den iranske bestemora, s. 264)

Jeg trodde jeg hadde lest Persepolis av Marjane Satrapi, men det hadde jeg ikke. Tror jeg bare begynte så vidt på den en gang. Nå leste jeg hele i løpet av en ettermiddag.

For en stund tilbake bladde jeg gjennom læreverket for norsk for 2. trinn på videregående skole. Der fant jeg Persepolis som pensum. Bare utdrag, men likevel.

Persepolis burde være pensum i alle menneskers liv, synes jeg. En ting er at historien er god og at Satrapi har en svært god strek, men en annen ting er at man får innblikk i en fortelling som viser virkeligheten fra en litt annen side enn vi er vant til.

Hovedpersonen reiser fra landet sitt, Iran, når hun er 14 år. Det er uholdbart å være der. Hun kommer til Vesten og det viser seg at hun ikke klarer å leve der heller.  

Historien er et levd liv, det er Satrapis egen historie hun forteller.  Hun gjør det så fint.

Det er ikke et svarhvitt bilde av virkeligheten hun gir oss. Hun er stolt av sitt persiske opphav, sin oppdragelse, sine foreldre og den persiske kultur. Samtidig er hun nådeløs i sin kritikk når det gjelder både Iran. Og vesten.

Fortellingen er lærerik, underholdende, smertefull, trist, ironisk, morsom, nydelig.

Hm….dette er den dårligste bloggposten jeg har skrevet. Jeg klarer ikke å si hva jeg egentlig mener, jeg har mange  meninger, men de er inne i meg og har ikke lyst til å bli fanget i tastaturet. Denne historien gjorde nemlig veldig inntrykk på meg. Ja, ja. Så får det bli med det.

Sa jeg forresten at det er en tegneserie? Det vet du kanskje, men det er det. Den er filmet også,  les om det her og her.