Topp 10
De ti beste norske tegneseriene som er å få i vanlig salg i dag. Stripeserier er ikke tatt med i vurderingen.

Brutalhumoristisk sosialrealisme

1. Christopher Nielsen
”Homo Norvegicus”
No Comprendo Press 2000

Odd og Geir ble født da duoen fyrte en tjall på en benk i en tegneserie i Gateavisa i 1982, men de to småkriminelle blandingsmisbrukerne viste med tiden fram så sterke personligheter at de over 20 år senere skulle spille hovedrollene i den helaftens animasjonsfilmen”Slipp Jimmy fri”. Denne samlingen med Christopher Nielsens serier om Narverne, To trøtte typer, Gutta fra Calcutta og trønderkjempen Hold Brillan viser hvorfor. Seriene utspiller seg i Oslos østlige drabantbyer på slutten av 70-tallet og følger videre ”narverne” Odd og Geir i voksen alder på 80- og 90-tallet. Nielsen forteller skarp og brutalt humoristisk sosialrealisme med et fantastisk øre for dialog, og fletter sammen de mindre historiene til en større krønike om Den norske taperen. En forfatter som Jonny Halberg får mye ros for sin skitne realisme, men Nielsens serier er hakket mer møkkete og brutale. “Homo Norvegicus” samler nesten alle Nielsens serier fra To trøtte-universet, men vi savner spesielt debuten og den 28 sider lange “To trøtte typer drømmer om en hvit jul”.

Et kvantesprang
2. Jason
”Vent litt…”
Bladkompaniet 2002

John Arne ”Jason” Sæterøy hadde allerede overbevist med det surrealistiske albumet ”Lomma full av regn” og absurd humor og smarte popkulturreferanser i soloheftet ”Mjau Mjau”, men i nummer tre av sistnevnte foretok han et kvantesprang både for seg selv og norske tegneserier. ”Vent litt…” begynner som en sjarmerende og velkomponert barndomsskildring alle kan kjenne seg igjen i – en verden fylt av kjedelige skoletimer, smågodt, lek, Lynvingen og gryende forelskelser. Men bakom lurer uhyggen og voksenlivet, og ved hjelp av stilsikre virkemidler og en knapp dialog tegner Jason et bilde av tapt uskyld og grått hverdagsliv som sitter igjen lenge etter at du har lest den ordfattige serien. Serien ble oversatt til svensk, engelsk og fransk før Bladkompaniet endelig ga ut denne samlede utgaven på norsk i fjor.

Som en komet i planeten
3. Christopher Nielsen
”Jazzbasillen”
No Comprendo Press 1998

Christopher Nielsen var best kjent for rølpete humor om fyll, rus og rock ’n’ roll på 80-tallet, så derfor kom det som en velkommen overraskelse da han i 1990 valgte å lage et lang album om fyll, rus og jazz. Spøk til side, ”Jazzbasillen” er én del sikker miljøskildring av Oslos jazzmiljø på 1950-tallet og én del hysterisk morsom actionkomedie. Nielsen har fortalt at den svenske filmen ”Sven Klangs kvintett” var et viktig forbilde, men hans eget research-arbeid for å gjenskape det rådende verdensbildet i Oslo på 50-tallet gjennom arkitektur, klesmote, språk og musikk er aldeles framifrå. ”Jazzbasillen” er ikke bare et hylende morsomt tidsbilde, den er også en smittebører. For bare den tørreste pinn vil unngå å selv bli bitt av jazzbasillen og finne fram noe Charlie Parker, Lester Young og Dexter Gordon etter et møte med den talentløse saksofonisten Christian Block. Eller som Block selv sier: ”Liksom en komet i planeten”.

Kubistisk røverhistorie
4. Steffen Kverneland
”De knyttede never”
TEGN A/L Bum 1993

Tegneserie-Norge i 1993 var et ganske annet enn det vi kjenner i dag. Boomen fra 80-tallet hadde rallet sitt siste dødsskrik, og humorsuksesser som ”Norsk MAD” og ”Pyton” hadde også startet veien mot de evige jaktmarker. Derfor står Steffen Kvernelands første og største opus fram både som slutten på den gamle tid og begynnelsen på en ny æra. Kverneland hadde bare korte serier i blader som ”MAD” og ”Brage” på samvittigheten da denne 48 sider lange bearbeidelsen av en av Øvre Richter Frichs røverromaner om den lettere halvfascistiske nasjonalhelten Jonas Fjeld dukket opp fra intet. Kverneland beholdt mye av teksten og språkbruken, og pakket det inn i skyggefulle landskaper befolket av mennesker med lettere kubistiske trekk. Som et møte mellom Pablo Picasso og Will Eisner.

Stum poesi
5. Jason
”Schhh!”
Jippi Forlag 2000

I 1999 gjennomførte Jason det beste karrierevalget siden Bob Dylan plugget inn gitaren på 60-tallet. Han skuet tilbake på karrieren og var misfornøyd: Ett album og noen numre av hefteserien ”Mjau Mjau” i en alder av 33 holdt ikke, men hvordan sette opp tempoet og øke muligheten for å bli oppdaget i utlandet samtidig? Svaret var å lage pantomimeserier, helt stumme striper der ordet fikk vike og Jason ble tvunget til å fortelle sine historier bare med tegninger og sparsomme lydeffekter som hjelpemiddel. Resultatet var en stor suksess, for de stumme seriene førte til økt Jason-interesse i viktige land som Frankrike, Spania og USA – og denne samlingen er utgitt på hele fem ”språk” (Jason er da også en ønskejobb for en oversetter). Med sine pantomimeserier befestet Jason sin stilling som den store eleganten i norske tegneserier, og ”Schhh!” viser at du kan få sagt svært mye uten å si et eneste ord.

Ondskapsfulle operasjoner
6. Steffen Kverneland
”Amputerte klassikere III-IV”
Cappelen 1999/No Comprendo Press 2001

Norges mest ondskapsfulle serieskaper heter Steffen Kverneland, i alle fall om vi skal dømme ut fra hans ”Amputerte klassikere”. Ideen er like enkel som den er god: Kverneland tar konseptet ”Illustrerte klassikere” til sin naturlige konklusjon og kommer til at de fleste bøker like greit kan gjenfortelles på én tegneserieside. En amputasjon av Herbjørg Wassmos ”Det stumme rommet” gadd han ikke en gang tegne selv, men ble illustrert ved hjelp av utklipte tegninger fra ”Tuppen” (Wassmo nektet like gjenopptrykk av serien). Med sine amputasjoner har Kverneland vist seg som en skarp, mørk og morsom litteraturkritiker, og han bruker like gjerne seriene for å kommentere politikere og samfunnsaktuelle saker enn verkene selv. Den krasse stilen brytes opp av hyllester til egne favorittforfattere å gjøre, men det er hvilken potensiell kraft som ligger i kontrastene mellom tekst og bilde i tegneserier disse to samlingene viser.

Storslått satire
7. Knut Nærum
”Bloid 9: Svære greier”
No Comprendo Press 2002

Knut Nærum er best kjent som ”Nytt på nytt”-tryne og forfatter, men mannen insisterer fortsatt at tegneserier ligger hans hjerte nærmest. Bare synd det er så mye jobb for liten betaling. ”Bloid” har vært Norges beste politisk satiriske tegneserie siden debuten i Ny Tid høsten 1991 (skjønt konkurransen har ikke vært særlig hard), selv om Nærum hele tiden har vaklet mellom treffsikre politiske spark og mer eller mindre inspirert tullball. Da serien gikk fra Ny Tid til Dagbladets Magasinet fikk Nærum en hel fargeside å boltre seg på i uka, og det ga seg utslag i en ny bølge kreativ rikdom i en periode da det så ut som serien skulle stagnere. Magasinet-sidene er samlet i denne, ”Norges største tegneserie i farger”, og står i ettertid igjen som den lekreste ”Bloid”-samlingen. Men plukk for all del med deg de åtte andre også, om du skulle finne dem.

Talent fra vest
8. Jens K. Styve
”Du er ein luring, Finn Bjølseth”
Jippi Forlag 2002

Før Jason slo gjennom med dunder og brak var hordalendingen Jens K Styve den store stjernen på Jippi Forlag. Hans solohefte ”finnfinnfinn” var den første utgivelsen til det idealistiske forlaget, og gjennom tre numre viste Styve seg som en virtuos serieskaper med sikker sans for historiefortelling, dialog og typetegning. Han lagde sikre, såre og nostalgiske anekdoter fra oppveksten, og i informatikkstudenten Finn William Bjølseth ga han serie-Norge en egen antihelt og riksnerd. Dessverre stoppet både Finn og Styve opp etter tre numre til fordel for en karriere innen nettdesign og illustrasjon, og norske tegneseriers tap blir bare bare tydeligere når en leser denne lekre samlingen av Styves Finn-serier. Selve historiene var kanskje ikke alltid de mest spennende, men gjennom flere korte og lange vignetter viste Styve seg fram som et betydelig talent – som klarte å fortelle lettleste og underholdende serier det er moro å lese igjen og igjen.

Dikterspiren
9. Lars Fiske
”Matje – Debutanten”
No Comprendo Press 1996

Lars Fiske er blant de mest originale stilistene i norske tegneserier, og i albumdebuten ”Matje – Debutanten” fant han en historie som sto strålende til stilen. 18 år gamle Matje er på jakt etter sin dikterstemme og vil skrive dikt der lidenskapen renner av sidene. Og han jakter de samme stedene tusener av 18-åringer har vært før ham; i rusen, ensomheten og ved havet. Som den beske og ironiske forteller han er, benytter Fiske anledningen til å gjøre ap med kunstnermyten og de som lever på den. Et deilig morsomt spark til Den unge kunstneren og alt styret som følger med, og en sikker strek som hever historien flere hakk. Matje både spyr, spytter og sikler dikt, og ”Matje – Debutanten” preges både av strålende design og spenstig innhold.

Kunstrølp
10. Mette K. Hellenes:
”Kebbelife”
No Comprendo Press 2002

Drømmer du om en karriere i Oslo kunstliv bør du lese denne først. Jeg sier ikke at den vil skremme deg bort, kanskje snarere tvert i mot, men billedkunstner Mette K. Hellenes tegner et svarthumoristisk bilde av et angstbitersk miljø innsauset i baksnakking, ryggdolking, tomprat, egoisme og misunnelse. Og ingen er mer angstbiterske, slaskete og usjarmerende enn hovedpersonene, ”kebbevennene” Vanessa og Mette – basert på Hellenes selv og kunstnerkollega Vanessa Baird. De to jentene rølper seg fra vernissage til vernissage, fra utested til nachspiel, men ”Kebbelife” handler ikke bare om Oslos kunst- og utelivsmiljø – men også om vennskap, ensomhet og jakten på det rette i livet. Hellenes har en røff strek, som kan skremme bort mer fintfølende lesere, men med tre samlinger bak seg er det like før vi kan kalle henne en norsk Claire Brétécher, Reiser eller Charlie Christensen.

Antikvariat-toppen
Disse er ute av vanlig salg, men dersom du finner disse i et antikvariat så nøl ikke med å kjøpe dem.

Rabulistisk historie
1. Tor Bomann-Larsen:
”1905 – Duellen på Hesselø”, ”Fridtjof & Hjalmar” og ”Drama i Bayern”
Cappelen 1985-1987

Listen over norske tegneseriers tapte talenter er lang og vond, men ingen er dypere savnet enn Tor Bomann-Larsen – i dag best kjent for sine biografier om Roald Amundsen, Sigurd Christiansen, kong Haakon og dronning Maud. Men karrieren begynte med rabulistiske tegneserier fra forrige århundreskifte – med historiske personligheter som kong Haakon, Fridtjof Nansen, Hjalmar Johansen, August Strindberg og Friedrich Nietzche i rollene. Bomann-Larsen skrev Ibsen- og Shakespeare-inspirerte tegnserier som Monty Python ville gjort det, illustrert med en levende og personlig strek.

Magi fra middelalderen
2. Eirik Ildahl og Bjørn Ousdal:
”Solruns saga 1-3”
Bladkompaniet 1988-1993

For drøye ti år siden var det historiske opus som gjaldt dersom du skulle lage seriøse tegneserier i Norge. Det resulterte i mye som var heller stivt og tørt, men trebindsverket ”Solruns saga” har tålt tidens tann bedre enn de fleste av sine samtidige. Bjørn Ousland kom fra Joe Kubert-skolen i USA, og ga et troverdig inntrykk av den mørkeste middelalderen i norsk historie med sine konstrafylte og stemningsmettede svart/hvitt-tegninger. Og manusforfatter Ildahl, senere med suksess med filmer som ”Hodet over vannet”, forteller et spennende stykke magisk realisme med Svartedauden som bakteppe.

Kultklassiker
3. Christopher Nielsen:
”En fettsugers bekjennelser”
Semic 1988

No Comprendo Press har gjort en strålende jobb med å presentere Christopher Nielsens rikholdige forfatterskap for nye lesere, men fortsatt er det nær sagt umulig å få klørne i hans aller første tegneseriealbum. Her møter vi for første gang Nielsens kjente og kjære gjennomgangsfigur, noksagten Christan Block – senere sett i ”Jazzbasillen” og etter sigende også hovedperson i Nielsens kommende magnum opus ”Mikrokosmos”. Nielsens strek var her fortsatt noe rølpete for det store publikum, men ”Fettsugeren” er en sikker norsk kultklassiker.

Lun hverdagsrealisme
4. Mikael Holmberg:
”Kunsten å gå i baret”
Cappelen 1993

Mikael Holmberg er den tapte Fidus-tegneren. Han var en av de seks grunnleggerne av antologien – sammen med Steffen Kverneland, Knut Nærum, Christopher Nielsen, Waldemar Hepstein og Ola Hegdal, men hoppet av seriebransjen etter noen korte serier i ”Fidus”. Før ”Fidus” rakk han imidlertid å lage et 63 sider langt tegneseriealbum om antihelten Gregg i 1993, en serie som etter datidens grunnleggende mal ble utgitt i stive permer og en så skamløs høy pris at nesten ingen tok seg råd til å kjøpe den. Synd, for med ”Kunsten å gå i baret” viste Holmberg seg fram som en lovende skildrer av lun hverdagsrealisme – med levende strek og kjærlighet for sine figurer.

Veltegnet nynorskhelt
5. Erna Osland og Arild Midthun:
”Ivar Aasen – Ei historie om kjærleik”
Det Norske Samlaget 1996

Et annet særnorsk seriefenomen er den påkostede tegneseriebiografien, der Erna Oslands og Arild Midthuns biografi om nynorskmannen Ivar Aasen stikker seg positivt ut. Først og fremst på grunn av Midthuns fabelaktige strek. Helt siden Midthun slo seg fram som en norsk blanding av André Franquin og Albert Uderzo på 80-tallet har han vært en av våre fremste penner, men dessverre har ikke anledningene til virkelig å utfolde seg stått i kø fra og med 90-tallet. ”Ivar Aasen” ga Midthun muligheten, og selv om de brunsvarte og hyperrealistiske tegningene ligger et stykke unna den fargesprakende stilen Midthun er mest kjent for, gir streken et flott bilde av en mann de færreste ville trodd skulle ende opp som norsk tegneseriehelt.

Jeg er ikke så glad i skrekkfilmer, jeg har aldri helt skjønt greia med dem. Men litt skumle og creepy tegneserier kan jeg godt like. En god historie innen den sjangeren er House of Secrets.

Den unge jenta som kaller seg Rain haiker rundt i USA. Alltid innbitt selvsikker og med en bitende ironisk kommentar på lur. Hun forteller gjerne de hun møter om bakgrunnen sin, om de tragiske årsakene til at hun har stukket av hjemmefra, men ikke ord av det hun sier er sant.

Rain kommer til Seattle, der hun blir kjent med Tracy, en søt og naiv jente med trøbbel hjemme. Traci viser henne et forlatt hus der de begge kan bo. Traci introduserer også Rain for bandet Nightmare of Reason, og hun blir enige med å samarbeide med dem ved å la med bruke diktene hennes som låttekster. Rain går til sengs med den uspiselige vokalisten Eric, uten å bry seg så mye om at Traci er svak for ham.

Men det viktigste er huset. Det store gotiske huset med hemmeligheter der de bor. Rain våkner midt på natten og oppager at i kottet er det en mystisk spøkelsesrettsal der man dømmer mennesker med hemmeligheter og hun er utnevnt til å være vitne til rettsakene. Snart blir Rain og de nye vennene hennes utsatt for trusler fra dommerne, og Rain blir truet må måtte avsløre sine egne hemmeligheter fra fortiden.

House of Secrets er en tegneserie i den grøsser-gotiske tradisjonen, og en veldig bra en sådan. Historien holder godt på hemmelighetene sine og har flere overraskelser. Det er en fortelling som beveger deg. Manus er skrevet av Steven T. Seagle som har skrevet mye annet bra både for DC Comics og Marvel. Illustrasjonene er gjort av danske Teddy Kristiansen. Hans fine og særegne stil holder et høyt kunstnerisk nivå og er noe av det som gjør House of Secrets til en spesiell leseropplevelse.

Les House of Secrets og vær forsiktig hvis du noen gang blir tilbudt å bo i et storslått, men forlatt gotisk herskapshus.

Det er bare noe jeg må si.

Er det noe jeg digger, er det å lese tegneserier mens jeg sitter på do. Mens jeg BÆSJER.

Og jo, forresten. Jeg er jente.

Jeg må da vel ha sprengt noen sosiale grenser nå.

Tenkte forresten på det da jeg satt på do idag og leste samme Nemi for n-te gang. Jeg har nemlig bare sånn 10 stk, og da går det ikke lang tid før man har kommet gjennom alle. Jeg har ett Larsons + ett M også da, det hjelper på. Dessuten skulle jeg ønske at jeg ikke var så redd for hva roomien min syns, og bare lar bladene mine ligge der. Nå må jeg snike de ut og inn, det føles som bortkastet tid . Er det mange jenter der ute som leser når de sitter på do, og bare ikke vil innrømme det, eller er det faktisk mange som ikke gjør det? Det må være grusomt kjedelig. Hva gjør folk da liksom? Spill Nintendo DS i det minste.

Som tenåring foretrakk han muskelsvulmende ultravold. Nå viser Bendik Kaltenborn egne muskler med absurde tegneserier, animasjon og billedkunst. Lørdag feirer han boka Serier som vil deg vel på Sound of Mu.

FOTO: ØYVIND HOLEN

Ingen skal beskylde Bendik Kaltenborn for å ta snarveier. Da det sveitsiske bladet Strapazin bestilte en tegneserie, satt Kaltenborn seg ikke ned med tusj og papir. Nei, han inviterte kompisen Kristoffer Kjølberg til Stockholm, der de plyndret skraphaugen på Konstfack for det de kunne finne av bølgepapp. Deretter gjøv de løs på pappen med beregning, skjæring og maling, før resultatet – en liten by som skulle være bakgrunn i tegneserien – ble lyssatt og avfotografert. Når arbeidsuken endelig var over, kunne duoen tegne inn karakterene i forgrunnen – via et chatteprogram på nettet.

– Vi følte oss hele tiden som filmregissøren Roy Andersson i miniformat da vi bygget byen, i og med at han bygger alle sine scener ved hjelp av modeller. Vi jobbet med modellen en uke i strekk, bare avbrutt av en fuktig helaften med vårt svenske forbilde Gunnar Lundkvist, som faktisk også bygger hus i papp, forteller Kaltenborn.

Travel tegner
Det ni sider lange resultatet er nå sendt til Sveits, men prosjektet tok nok flere dager enn Kaltenborn strengt tatt har tid til. For om det er plass til noen avtaler i skissebøkene han konstant rabler ned tegninger i, er det nok å gripe fatt i. Han skal lage animasjonsfilm som masteroppgave ved Konstfack, og han skal fullføre tegneserieromanen Janus, der forventningspresset er større enn noensinne etter at han vant Sproing-prisen for 2006s Seks sultne menn. Men så kommer alle disse gøyale ideene og oppdragene seilende.

Bidrag i den finske antologien Glömp? Selvsagt. Webdesign for den norske versjonen av MySpace? Ja takk. Nye fanziner? Tegneseriekollektivet Dongery, som Kaltenborn og Kjølberg har grunnlagt, nærmer seg nå 100 utgivelser på ti år. Kanskje blir den planlagte jubileumsboken utgivelse nummer hundre? Ja, selv et nummer av medlemsbladet til en tangoforening har Dongery-gjengen takket ja til.

De er fortsatt litt usikre på om det siste oppdraget er seriøst ment, en misforståelse eller et kamikazeoppdrag fra en frustrert og lei tangobyråkrat, men med helt frie tøyler var oppdraget akkurat passe absurd og sært for gjengens kunstneriske univers. En verden der figurer som Petter Smart, Ørnulf Ørn, Rupita Bekkevold, gamle herr Odelbrokk og brødrene Milorg og Markus Mikkelsplass er blant innbyggerne. Den siste beboeren er den franske naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon (1707-1788), som Kaltenborn viser fram tegninger av i en av skissebøkene han alltid går rundt med.

- Jeg tegner hele tiden. Mye ender opp i ymse fanziner, mens noe legges ut på Flickr.com.

På Konstfack har vi det siste jobbet med oppdraget ”Carl von Linné vs Buffon”, to høyst forskjellige størrelser innen den tidlige naturvitenskapen. Der Linné kom fra fattige kår og arbeidet seg opp med nøysom katalogisering, var erkerivalen Buffon en adelsmann fra Paris, som skrev subjektivt og nådeløst om naturen rundt ham.

Forrykte vitenskapsmenn
Buffon var blant annet en av de første som påpekte slektskapet mellom aper og mennesker, og han anså apene som degenererte mennesker. Typisk nok fenget Linnés beskjedenhet og nøysomhet ikke Kaltenborns interesse nevneverdig, men Buffon har det som trengs for å bli en perfekt tegneseriefigur. Han ble vekket kl. 04 hver morgen av tjenere som helte iskaldt vann over ham, og når han skriver om dyr legger Buffon ikke skjul på hvilke arter han liker og hvilke han synes bør ryddes vekk fra jordens overflate. Han hatet katter, og elsket hunder. Ikke så uvanlig akkurat, men heller ingen utpreget vitenskapelig holdning til tilværelsen.

– Dessuten var han veldig opptatt av å beskrive naturen ut fra egne meninger, og var ikke interessert i katologiseringen som drev Linné. Derfor skrev han for eksempel anmeldelser av de forskjellige dyreartene, der han la særlig vekt på hvordan de smakte, forteller Kaltenborn, mens han viser frem skissene av naturforsker Buffon som forrykt vitenskapsmann, en som lytter til slangelyder og plaffer ned katter med hagle.

De fleste av Kaltenborns ideer og prosjekter begynner i det bittesmå som dette. Tegneserieromanen Seks sultne menn startet med en sms fra kollega Flu Hartberg, som syntes Bendik burde lage en historie om noen tjukke menn i en leilighet. Resultatet ble det mest ambisiøse verket fra Dongery-kollektivet, en absurd og småskummel miks av André Bjerke-krim, David Lynch, Stephen King og Monty Python.

Om Buffon derimot tar steget ut av skisseboken og over i større prosjekter er ennå usikkert, men viktigere er det at noe av arbeidsviljen til den franske adelsmannen har begynt å sive inn i Kaltenborns kropp. Han dreper ikke katter og smaker på slanger ennå, men står tidligere opp og jobber hardere og mer målbevisst enn da han holdt hus i Dongery-tegnestuen Krampoteket i Torggata i Oslo. Flu Hartberg beskriver eks-kontorpartneren som en ”en lat gjøgler”.

– Det var grusomt, som å dele kontor med en Mozart som ikke er interessert i å lage musikk. Han står opp seint, og bruker lang tid på å lese reklamebrosjyrer på do før han spiser frokost, og så er det tid for en runde med PlayStation. Og når han endelig kommer på jobben langt utpå ettermiddagen, bruker han tiden til å gjøgle, spille ulike roller og snakke med pipestemme. Og i tillegg skulle han som regel videre til middag hos besteforeldrene i 17-tiden, forteller Hartberg.

I Stockholm er Kaltenborn isolert fra det daglige Dongery-tullballet og installert med svensk kjæreste i en slik grad at han allerede knoter på svensk og vennene er redd Norge står i ferd for å miste talentet hans for godt.

– Det er tegneserier som ligger i blodet mitt, men nettopp derfor var planen å fokusere på andre ting her ved Konstfack, som animasjon og tradisjonell billedkunst. Det har vist seg umulig, for det blir mye tegneserier uansett. Det er jo dumt å velge seg animasjon når man har så mange ideer.

Fantasynerd
I tegneserien og filmen Art School Confidential driver Daniel Clowes grundig gjøn med stereotypene fra sin tid på kunstskole i New York. Han var selv den sjenerte tegneserietegneren som havnet i skyggen av de smarte konseptkunstnerne med snakketøyet i orden, men i historien tar han hevn over alle sammen: Klovnetegneren, den naivistiske ”outsider art”-typen, den talentløse husmoren, proffen som knapt har tid til å møte opp i klasserommet mellom de godt betalte illustrasjonsoppdragene for Newsweek og The New Yorker, den kvisete heavyrockeren som henter modellene sine i pornoblader, og – ikke minst – fantasytegneren flasket opp Conan og superhelter, Frank Frazetta og glinsende mannemuskler.

I dag er Kaltenborn nærmere Clowes-stereotypien som enslig serietegner i en klasse med håpefulle designere, men i tenårene var han fantasynerd – dypt opphengt i Conan, roboter og steroidsuperhelter som Spawn og Lobo.

– Det var slike ting jeg tegnet gjennom hele oppveksten: Muskuløse menn med langt hår og bar overkropp, sverd og skytevåpen. Heldigvis traff jeg Kristoffer på videregående, og han har nulltoleranse overfor fantasy. Han reddet skinnet mitt.

Det var i første klasse på tegning, form og farge på Manglerud videregående skole at Dongery-frøet ble sådd. Også her var stereotypene på plass; jentene som ville tegne anatomisk korrekt, hiphoperne som ville tagge og lure seg unna allmennfag, og Bendik som spilte rollespillet Dungeons & Dragons, leste Conan og tegnet roboter, nisser og troll.

Bendik og Kristoffer fant fort felles interesser i Monty Python, The Beatles og tegning, og Dongery startet med plastilina-animasjon i klasserommet på Manglerud. Sammen beveget de to kameratene seg vekk fra superhelter og Lucky Luke og over til Robert Crumb og amerikansk undergrunn, mens de på veien rekrutterte likesinnede som Flu Hartberg og Sindre Wexelsen Goksøyr. Nå går i navn som Gunnar Lundkvist, Chris Ware, Jim Woodring, Helge Reumann, David Shrigley og finsk og sveitsisk undergrunn hvis du spør om forbilder. Og David Lynch. Alltid David Lynch.

– Både Seks sultne menn og Janus er krim med like store doser spenning og absurd humor. Den miksen minner om Lynch, og jeg hans måte å jobbe på. Han tar hensyn til intuitive ting underveis, selv om han ikke alltid vet hvorfor. Han er åpen for innfall gjennom hele skapelsesprosessen, og vektlegger atmosfære, små episoder og teite samtaler.

Dongery-kollektivet fylte ti år i 2007, og som i andre familiære kollektiv er det flere som lar seg lokke av en fet lønningspose fremfor respekt i undergrunnen når voksenlivet melder seg. Flere i gjengen er spist opp av designarbeid innenfor de mer kommersielle utvekstene i Tegneserie-Norge. Kristoffer gjør for eksempel layout i Pondus-bladet, mens Bendik tidligere har livnært seg av å retusjere Nemi. Men Flu Hartberg og Bendik Kaltenborn, håper fortsatt at tegningen skal være et levebrød. Om enn i kombinasjon med designjobber.

– Så lenge jeg går på kunstkole er dette ikke noe problem, men jeg er livredd for å falle fra med en gang jeg er ferdig med utdannelsen. Det er veldig lite penger i dette faget, og vanskelig å leve av det. Men det viktigste for meg er å få fortelle mine egne historier, enten innen tegneserier, animasjon eller film.

Opprinnelig publisert i D2 i 2007.

Bendik Kaltenborn
* Tegneserieskaper, animatør, billedkunstner og designer fra Ullevål i Oslo.
* Startet karrieren som en del av tegneseriekollektivet Dongery i 1997. Til sammen har Dongery snart gitt ut 100 utgivelser, ofte med billig produksjon og i svært lave opplag.
* Hevet ambisjonsnivået betraktelig med tegneserieromanen Seks sultne menn (2006), og ble belønnet med Sproing-prisen for beste norske tegneserie, i konkurranse med Steffen Kverneland, Lars Fiske og Jason.
* Utdannet ved visuell kommunikasjon ved Kunst- og håndverkskolen i Oslo, og studerer nå grafisk design og illustrasjon ved Konstfack i Stockholm.
* Aktuell med bidrag i den finske antologien Glömp og den sveitsiske antologien Strapazin. Jobber med en animasjonsfilm som masteroppgave og tegneserieromanen Janus, en absurd krimhistorie der blant annet Harald Sohlbergs maleri ”Vinternatt i fjellene” spiller en viktig rolle.

Tegneserietorsdag blir kort & gæli også denne uka. Hodet er tomt for tekst, derfor kjører vi bare noen glimt av nok en kjær og gammel kjenning fra stripetegneserienes verden: Donald Ducks betraktelig morsommere og mer interessante fetter fra Sverige; Arne And. We love you Arne!

Jada. Jeg vet at influensavirus ikke spres via data, så jeg kunne godt ha blogget selv om jeg har vært sykemeldt. Men jeg har ikke gjort det. Det eneste jeg har gjort har vært å være hjemme, passe på unger og hus (sånn noenlunde) og lese tegneserier.

Det er fint å ha litt tid til tegneseriesamlingen av og til. Man får noen aha-opplevelser da. Jeg hadde for eksempel glemt hvor bra albumet Tintin i Tibet er.

Om det er svineinfluensaen vi har hatt i huset? Ingen av oss har blitt testet, så vi vet ikke. Vi vet bare at den går sin seiersgang over Rørosvidda og at alle husets beboere med unntak av minstrefrøkna har vært syke med noe som har oppført seg som en eller annen influensavariant. I tur og orden har vi slitt oss igjennom dager med høy feber, smerter i muskler og ledd, vondt i brystet og mye (tørr)hoste. Nå er sistemann – altså undertegnede – i ferd med å riste av seg de siste symptomene, og om et par dager er nok både jobb- og privatliv tilbake i normal modus.

Så svaret er: Ja, jeg skal snart blogge igjen.

Etter fem av sju planlagte album med Gunnar Staalesens Varg Veum må det være lov å spørre: Er dette en av tidenes norske tegneserieflopper?

“Lovende Varg Veum”, skrev jeg om De dødes dal, det første albumet i serien 7 fjell, med Gunnar Staalesens krimhelt Varg Veum. Det skal nok innrømmes at jeg la godviljen til, for jeg ville så gjerne at dette prosjektet skulle fungere. En ambisiøs norsk krimtegneserie, skrevet av en anerkjent forfatter, var nesten for godt til å være sant. Ja, Staalesen skrev til og med et helt nytt manus, og falt ikke for fristelsen å adaptere sine gamle krimromaner.

Men nå som album fem, Død mann sladrer ikke, er her, er det bare å resignere. Serien er basert på romanen Begravde hunder biter ikke, og er fortalt i en fragmentarisk, usammenhengende og forvirrende stil. Det føles mest som å møtte høre på en brisen gubbe som prøver å gjenfortelle en bok han har lest, og som Bergens Tidendes anmelder Walter Wehus presist slår fast: Tegnestilen minner mest om noirparodiene fra Tommy og Tigern.

Med en utsalgspris på drøye 200 kroner og minimal medieinteresse utenfor Bergen, er det vel ingen tvil om at Varg Veum-serien allerede har floppet totalt. Med unntak av Bergens Tidende er det knapt noen aviser som har anmeldt serien siden første album. Spørsmålet er om vi i det hele tatt kommer i mål med mysteriet om Isdalskvinnen, som etter planen skal avsluttes om to album.

Her er uansett min anmeldelse av de to første albumene i serien.

Gunnar Staalesen og Mike Collins
7 fjell bok 1: De dødes dal
Westwind forlag 2004
4/6

Bergen 1970: En ukjent kvinne blir funnet død i Isdalen, mens den unge Varg Veum jobber i barnevernet og fortviler over narkotikaen som strømmer inn over byen. Dette er utgangspunktet for Gunnar Staalesens første tegneserie, De dødes dal, den første av i alt syv nyskrevne Varg Veum-historier i albumserien 7 fjell.

Isdalsmysteriet fra virkeligheten danner bakteppet i alle albumene, og frem til 2010 skal vi følge Veum fra 1970 til 2001. Først i siste album lover Staalesen sin oppklaring av mysteriet om Isdalskvinnen (han har tidligere vært innom temaet i romanen 1999: Aftensang, men lover en alternativ løsning denne gangen).

Staalesen går til tegneserien etter 14 Veum-romaner, og kan være stolt av resultatet. De dødes dal er blitt en vellykket, om enn noe tradisjonell, kriminalserie – som fremstår som “Varg Veum: Year One”. Der Frank Miller tok for seg Bruce Waynes skjebnesvangre barndom og vanskelige valg i Batman: Year One, tar Staalesen fatt i Veum før han velger å bli privatdetektiv.

I romanene har Staalesen henvist til Veums år i barnevernet, men her møter vi for første gang mannen i sin gamle jobb: En rutinemessig jakt på 15 år gamle Maria fører til at Veum vikles inn i en sak der mord og narkotikasmugling er ingrediensene. Og i bakgrunnen lurer Isdalskvinnen.

Staalesen unngår de fleste barnesykdommene i seriemediet. Albumet har god fortellermessig fremdrift, fin dramaturgi, godt samspill mellom tekst og tegning og lite redundans (tekst som beskriver akkurat det vi ser i tegningene). Irsk-walisiske Mike Collins er en profesjonell og effektiv sliter med bred bakgrunn fra angloamerikanske serier, og gir serien en tidløs og internasjonal profil.

Serien er ikke oppsiktsvekkende bra tegnet, men Collins forteller historien nøkternt og medrivende. Veum har fått en tidsriktig 70-tallslook, og minner om franske 70-tallsfigurer som Bruno Brazil og Bernhard Prince (godt kjent for gamle Tempo-lesere).

De dødes dal er en proff krimhistorie, med et underliggende mysterium som pirrer nysgjerrigheten videre. Men serien lykkes ikke med å gi Varg Veum den engasjerende og rørende opprinnelseshistorien han fortjener, og Staalesen kaster dessverre bort en strålende mulighet. Han kunne ha gitt oss historien om den unge og engasjerte barnevernsarbeideren og familiemannen, som mister tilliten til systemet på grunn av sitt håpløse sisyfos-arbeid – og derfor gjør opprør mot systemet ved å bli privatdetektiv.

Istedenfor får vi for mye av den hardkokte Veum vi allerede kjenner, kledd i barnevernsklær – men ellers like tøff og handlingsdyktig som alltid. Når Veum kommer over en myrdet narkolanger, må vi regne med at dette er det første drepte mennesket han ser. Men hvordan reagerer han? Ved høylytt å skjelle ut liket: “Og hva faen er det du glaner på? (…) Lik er sjelden pratsomme”.

Dette er ikke en troverdig skildring av en ung og engasjert barnevernsarbeider, bare en klisjefylt hardkokt privatdetektiv. Derfor blir De dødes dal mest en standard krim, og ikke den engasjerende og menneskelige serien Staalesen nesten har klart å skape.

Gunnar Staalesen og Mike Collins
7 fjell bok 2: Dødelig ekko
Westwind forlag 2005
3/6 (burde ha vært 2, 2009-kommentar)

Varg Veum snubler i logiske brister og slurvete strek.

De dødes dal viste at Gunnar Staalesen taklet overgangen til tegneseriemediet med få skjønnhetsfeil, men Dødelig ekko - det andre av syv planlagte Varg Veum-album – er et stort skritt tilbake.

Vi er nå i 1977, og Varg Veum kontaktes av den norsktyske kvinnen Wilhelmina Müller. Hun vil oppklare mysteriet om sin far, en tysk soldat som deserterte i 1944 og holdt seg skjult i bergensfjellene frem til krigens slutt. Da han vendte tilbake til Bergen i 1971, forsvant han uten et spor. Hva skjedde med Wilhelminas far, hvem var han egentlig og hvordan henger forsvinningsnummeret sammen med lasteskipet som eksploderte i Bergen havn 20. april 1944?

Staalesen fletter som vanlig sammen en spennende og innfløkt intrige, men problemet er at han tar så mange lite troverdige snarveier for å komme i havn. Her har vi altså en kvinne som skal finne faren som forsvant for hele seks år siden, og så vil Staalesen ha oss til å tro at alle med tilknytning til saken tilfeldigvis er samlet på samme pensjonat i beste Agatha Christie-ånd.

Selv Fredrik Smith-Olsen, skurken fra De dødes dal, er på plass – i ferd med å fotografere en Star Wars-inspirert moteserie (med kostymer inspirert av Return of the Jedi fra 1983). Og sannelig har ikke den ene fotomodellen også et personlig motiv for å være til stede, for hun viser seg å være en jødisk kvinne i slutten av 30-årene – som flyktet fra nazistene i 1941. Hun holder seg svært godt for alderen.

De logiske bristene i manuset er ikke det eneste problemet, for Mike Collins’ tegninger kollapser ofte i en skisseaktig grøt, der detaljer og ansiktstrekk forsvinner. Mulig dette er ment å gi serien et røft og spontant preg, men for denne leser er resultatet en tidvis stygg strek som lugger og hindrer leseflyten. Dødelig ekko fremstår som venstrehåndsarbeid, og begge parter må skjerpe seg foran neste album.

Anmeldelsene er opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Les også Walter Wehus’ anmeldelse av 7 fjell bok 3: Vintermassakren, 7 fjell bok 4: Hevneren fra solbris og 7 fjell bok 5: Død mann sladrer ikke.

NaNoWriMo tar det meste av min tid og mine krefter, så dagens tegneserieanbefaling blir kort og søt. Jeg tenkte bare minne litt om en gammel favoritt, nemlig Bill Wattersons Calvin & Hobbes, kjent for oss her i Norge som Tommy & Tigern. At denne for lengst avsluttede serien stadig kommer ut i reprise her til lands sier det meste om populæriteten til den umulige gutten og tøytigeren hans.

Tommy kan være en kilde til inspirasjon for oss som jobber med å skape fortellinger denne måneden. Han er jo som kjent en mester i koke sammen de mest fantastiske historier.Som for eksempel de om romhelten Spiff.

Hans kreativitet kommer også tydelig til syne i sakprosaen som vi kan se i denne stripen:

Nylig hadde jeg samtale med en av mine mest tegneseriekyndige venner. Han fortalte om en teori som sier at filmen Fight Club handler om Tommy & Tigeren som voksne. Tommy som frustrert identitetssøkende forbruker, og Tyler Durden som den voksnere, råere utgaven av Tigern. Om ikke annet setter dette både tegneserien og filmen i et nytt og interessant perspektiv.

Nå skal jeg skrive de siste hundre ordene som må til for at jeg skal nå dagens nanowrimokvote.

Den ser ut som Tintin på gamlehjem, men Jimmy Corrigan er i ferd med å knuse alle fordommer mot tegneserier. No Comprendo Press utgir mesterverket på norsk i slutten av november, og D2 intervjuet Ware nå på fredag. Her er mitt intervju med Chris Ware fra 2002.

(Intervju med Chris Ware i anledning hans besøk på Raptusfestivalen 2002, opprinnelig publisert i Dagsavisen. Jeg publiserer director’s cut-versjonen av intervjuet på engelsk senere i høst. Følg med!)

For å si det rett ut: Tegneserien Jimmy Corrigan – The Smartest Kid On Earth er en 400 sider lang historie om en mann som synes fryktelig synd på seg selv. Men med god grunn, for svært få har beskrevet ensomhet, desperasjon og ulykkelighet med like stor kraft som den amerikanske serieskaperen Chris Ware. «Samuel Beckett er Mr. Cheerful sammenlignet med deg», som Wares egen forlagssjef sa til ham.

Ware sier selv det er drag av selvbiografi i alle seriene, og han har vokst opp med superhelter som farsfigur og er både sjenert og usikker – som Jimmy Corrigan selv.

– Jeg er dødelig lei av alle mine ideer og de må få rom til å utvikle seg over tid. Jeg har en dyp bipolar selvtillit og er iblant så frastøtt av mine egne serier at jeg rett og slett må ta lengre pauser fra arbeidet, forteller Ware.

Bejublet
Men selv om Ware fortsatt bare er en kulthelt i Norge, er oppmerksomheten i USA og Storbritannia blitt så omfattende at han ikke lenger har grunn til å være usikker. De rosende anmeldelsene for Jimmy Corrigan står i kø, den har fått to sider i trendbibelen The Face og – ikke minst – i fjor mottok Ware The Guardians prestisjetunge debutantpris på 10.000 pund.

«Original og energisk med stjernekvaliteteter både i fantasi og utførelse. En bok som utfordrer oss til å tenke over hva litteratur er og hvor den går i det 21. århundre«, sa Claire Armistead, litteraturredaktør i The Guardian.

Forfatteren Raymond Briggs mener Jimmy Corrigan er den beste tegneserien siden Krazy Kat og Little Nemo In Slumberland, og skrev følgende i The Guardian: «I dette landet har tegneserien blitt ansett som et medium for barn og idioter. Men dette kan bare bety at tegneserien nå er blitt intellektuelt respektert. Og det er på høy tid.»

Men Ware hviler ikke på sine laurbær og er i full gang med et nytt storverk – denne gang med den om mulig enda mer mistilpassede og hjelpeløse leketøyssamleren Rusty Brown i hovedrollen. Her har vi nok en mann som lar omverdenen passere, mens han er mest opptatt av sine Star Wars-figurer og sjeldne pornofilmer.

– «Vitse»-stripene om Rusty Brown, som allerede er utgitt i heftet ACME Novelty Library, har ikke noe med denne historien å gjøre. Den nye boka handler om åtte forskjellige personer, og de to første kapitlene utspiller seg i Rustys barndom på 1970-tallet. Han er en av de sentrale figurene, men ikke nødvendigvis hovedpersonen. Og vær ikke redd, dette blir ikke en 500 sider tykk bok om leketøyssamlere. Jeg arbeider også med en kortere historie, mens Drawn and Quarterly vil gi ut en skissebok i samarbeid med hollandske Oog & Blik.

Businesstil
Chris Ware har laget tegneserier siden tidlig på 1980-tallet, men gjorde seg først bemerket med heftet ACME Novelty Library i 1993. Heftets særegne design og stadig varierende størrelse dro nysgjerrige lesere inn, og ble holdt fast ved hjelp av Wares brutalt dystre historier.

I starten rommet ACME flere forskjellige serier, men etter hvert tok Jimmy Corrigan over – og serien utviklet seg til en krønike over tre generasjoner tapere med store problemer med å forholde seg til omverdenen og sine egne følelser.

– I starten så jeg for meg ACME som en tittel som kunne romme alt jeg hadde gjort tidligere; de eldste seriene der stammer fra 1988. Jeg ønsket heller ikke at navnet mitt skulle være klistret ut over omslagene, siden alt det jeg gjør i essensen er selvbiografi allerede.
Isteden har Ware diktet opp ACME-konsernet, med lange tekster og falske reklamer basert på konsernspråk fra 1920- og 30-tallet spredt rundt mellom seriene.

– Konserntonen gjør det mulig for meg å parodiere de pseudoestetiske aspektene ved forretningsverdenen som morer meg, samtidig som jeg får muligheten til å spille på de potensielle vitsene som finnes i et medium med en fot i kunsten og en fot i det rent kommersielle.

Ware er svært opptatt av arkitekturen og annonsespråket fra 1920- og 30-tallet, mens streken hans er som en mindre fargeglad variant av den europeiske «ligne claire»-skolen (der Hergés Tintin er mest kjent). Det er som Ware er nostalgisk for en tid han aldri har opplevd selv.

– I hovedsak beundrer jeg teknikken, ferdighetene, håndverket og respekten for tilskueren mye av designen fra det tidlige 1900-tallet hadde – og ikke minst den ustabile balansen mellom skøyerstreker og verdighet det kretset rundt. Det meste av dagens samfunn virker mer interessert i å være kul, glatt og sexy, noe som jeg finner distraherende og gjør verden til et mindre komfortabelt sted å være. Jeg har ikke noe behov for omgivelser som råder meg til å bli mer macho eller apatisk.

Superheltenes kraft
Men skjult bak Wares glatte og tiltalende strek skjuler sterke følelser seg. Jimmy Corrigan er fullstendig sosialt mistilpasset, og i serien følger vi ham i hans forhold til moren, jakten på hans far og farfar og generelle forsøk på å tilpasse seg omverdenen. Det går ikke så bra.

Og det USA Ware tegner minner mer om det «Alnabru med dødsstraff» forfatter Bjørn Gabrielsen beskrev i boka Lutefisk på prærien enn drømmenes land vi ellers kjenner fra film og bøker. Jimmy Corrigan lever i en verden av grå lagerbygninger, kjipe hamburgerbarer, ødslige bensinstasjoner og ensomme parkeringsplasser.

Men selv om Jimmy Corrigan roses av litteraturkritikere verden over, har den på ingen måte revet seg løs fra tegneserienes tradisjonelle klisjeer. For superheltene spiller en viktig rolle for stakkars Jimmy Corrigan.

– Vil amerikanske tegneserier noen gang riste av seg superhelten?

– Superhelten er en av de mest kraftfulle metaforene moderne kultur har skapt. Jeg er ikke noen tilhenger av superheltserier som prøver å være seriøs skrivekunst for voksne. Men den enkle ideen om en farsfigur kledd opp i kvasimilitært kostyme som hopper rundt, redder mennesker og preker moral er fantastisk. Jeg vokste opp med superheltserier og ville være en superhelt selv. De er en del av meg, og selv om jeg ikke var serietegner ville de nok spilt en viktig rolle i mitt daglige liv. For meg er en «supermann» en perfekt stand-in for en manglende far, og et mål en naivt kan sikte mot idet en er i ferd med å bli voksen. Altså før du innser at verden for det meste består av skuffelser.

FOTO: ØYVIND HOLEN

Møt de to monsterjegerne Falstaff og Ridley og følg dem gjennom mørke skoger og gamle jaktslott på stadig jakt etter skrømt og spøkelser. De to blir guidet av et spøkelse ved navn Willhelm Lear og drar fra kirkegård til kirkegård for å sette ting, tang og zombier på plass, gjerne på temmelig ukonvensjonelle måter og med tørrvittig britisk humor som siste skanse mot jævelskapen.

«The Unearthed Cemetery Blues» er en samling bestående av diverse tidligere utgitte hefter, samt noen korte uutgitte historier som til sammen utgjør en hel bok. De komprimerte og effektivt fortalte fortellingene om de to forfyllete (men definitivt stoiske) antiheltene er preget av klassisk horrorstemning som henter mye fra amerikansk b-film fra midten av forrige århundre. Tegnestilen er ganske sær- og sikkert ikke for alle; mørk og utflytende og med mye bruk av noirskygger og klassisk skrekkstaffasje. Personlig synes jeg det passer materialet som hånd i hanske.

Serien blander halvrealistiske karakterer med mer karikerte typer der spesielt hovedpersonene trer fram som komiske – selv om det må innrømmes at de sjeldent er direkte morsomme. Jeg synes stemningen og selve historiene er det beste her, ikke humoren som jeg sjelden fant direkte lattervekkennde, selv om et komisk bakteppe fungerer helt greit i sammenhengen.

Hvis du stadig ikke er helt ferdig med skrekk etter Halloween er det ingen dum ide å sjekke ut «The Unearthed Cemetery Blues».

Sjekk utlånsstatus og reserver denne tegneserien.

«Unearthed Cemetery Blues Volume 1» av Ryan Rubio og Thomas Boatwright.

Møt de to monsterjegerne Falstaff og Ridley og følg dem gjennom mørke skoger og gamle jaktslott, stadig på sporet av skrømt og spøkelser på en bakgrunn av britisk tørrvittig humor. Guidet av et spøkelse ved navn Willhelm Lear drar de fra kirkegård til kirkegård for å sette ting og zombier på plass, gjerne på litt ukonvensjonelle måter.

«Cemetary Blues» er en samling bestående av diverse tidligere utgitte hefter, samt noen korte uutgitte historier som til sammen utgjør en hel bok. De komprimerte og effektivt fortalte fortellingene om de to forfyllete (men definitivt stoiske) antiheltene er preget av klassisk horrorstemning som henter mye fra amerikansk b-film fra midten av forrige århundre. Tegnestilen er ganske sær- og sikkert ikke for alle; mørk og utflytende og med mye bruk av noirskygger og klassisk skrekkstaffasje. Personlig synes jeg det passer materialet som hånd i hanske.

Serien blander halvrealistiske karakterer med mer karikerte typer der spesielt hovedpersonene trer fram som komiske selv om det må innrømmes at de sjeldent er direkte morsommere. Jeg synes stemningen og selve historiene er det beste her, ikke humoren som jeg sjelden fant direkte lattervekkennde, selv om et komisk bakteppe fungerer helt greit i sammenhengen.

Hvis du stadig ikke er helt ferdig med skrekk etter Halloween er det ingen dum ide å sjekke ut «Cemetary Blues»

Sjekk utlånsstatus og reserver denne tegneserien.

01. Jeg har byttet ut bildene i sidebaren min. Det heter sidebar ikke sant?

02. Fred/Wesley har tatt over hjernen min. Å lese Angel: after the fall hjelper ikke. Wesley season 4 & 5 er helt elsk.

Dagens sang:

Husker du tegneserieantologien Norske Serier, som kom før både Fidus og Forresten? Ikke? Her er en påminnelse, i form av min anmeldelse av første nummer.

Dankert Ørstein (red.):
Norske serier nr. 1
Konsept Forlag 1992

Helnorske seriehefter er sjelden kost. Med unntak av humorblader som Pyton og Norsk Mad finnes det svært få norske serier som er tilgjengelig i nærmeste bladsjappe. Bladet Norske serier har tidligere eksistert utenfor den vanlige seriedistribusjonen, men har nå dukket opp i kioskene med nytt og profesjonelt utseende.

Redaktør Dankert Ørstein har fra sitt hovedkvarter på Kongsberg startet Konsept forlag, og ønsker å presentere norske kvalitetsserier. Det første nummeret inneholder korte, avsluttende historier av ulike tegnere og forfattere. Majoriteten av innholdet ligger innenfor den fantastiske litteratursjangeren, særlig med elementer fra skrekkhistorier. Innholdet er naturlig nok ujevnt, men helhetlig sett er bladet svært bra.

Det er viktig at norske serieskapere har en kanal hvor de (forhåpentlig) kan nå ut til et stort publikum. Det er mange gode historier her, men den beste er nok “Gul silke” av Knut Nærum og Torstein Gundersen. En uhyggelig og småpervers historie om en mann som mistenker naboen sin for mord.

Dessverre må man nok en gang konstatere at det er på manussiden norske tegneserier har størst problemer. Dette viser seg her ved at hele fire av historiene i heftet er basert på noveller av Ingar Knudtsen. Uansett er det et svært prisverdig og viktig tiltak Ørstein forsøker på. Norske serieskapere er avhengig av at noen kjøper og leser historiene deres. Forhåpentlig finnes det et marked for et slikt blad i Norge, det fortjener en sjanse.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

1990-tallet var høysesong for statssubidierte tegneserieantologier. Den første kjærligheten var en av de første. Det ble litt for snilt og søtt.

Måns Gahrton (red.)
Den første kjærligheten – En nordisk antologi
SEMIC/Nordisk Forlag 1993

Den første kjærligheten er en tegneserieantologi gitt ut med støtte av Nordisk Kulturfond. Mange av Nordens talentfulle tegneserietegnere er blitt invitert til å bidra med sin versjon av temaet.

Rundt halvparten av seriene tar temaet ganske bokstavelig, og forteller om ungdomskjærlighet i forskjellige former. En slik stor dose av uskyldig og søt underholdning blir kanskje litt for mye av det gode. Det er de mer utradisjonelle vinklingene på temaet som hevder seg.

Jan Åke Winqvist tar temaet bokstavelig og forteller en kjærlighetshistorie for 3,7 millioner år siden. Knut Nærum og Boro Pavlovics beretning om gutten som blir forelsket i barne-tv-tanten er også vellykket, og Charlie Christensen er som vanlig i god form når han forteller om Arne Ands skjebnesvangre dag på Nasjonalgalleriet.

Albummet markerer også at det er 25 år siden det første seriealbummet kom ut i Sverige. Det var et Tintin-album, og Tintin har fått stor plass i albummet. Måns Gahrton forteller om sin første kjærlighet, som nettopp var til Tintin-albumene, og serieveteranen Jan Lööf har laget en Tintin- hommage med “Det siste oppdraget”.

Den første kjærligheten er en tegneseriesamling man kan glede seg over, men som helhet blir albumet litt for snilt og søtt. Jeg skulle ønske flere tegnere som Ulf Lundkvist var blitt invitert. Lundkvists røffe stil er som en uslipt juvel blant de mer strømlinjeformede tegningene til kollegene, og hans “Love Story” er antologiens beste bidrag.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Ja, da er det altså Halloween (Allehelgensaften). Da jeg var liten guttunge så leste jeg om Halloween i Donald-tegneserier, men det var aldri snakk om å markere dagen sjøl.

Jeg skjønner godt at en feiring som har godteri i sentrum slår godt an hos dagens unger.

Wikipedia om Halloween: http://no.wikipedia.org/wiki/Halloween

Du skal være over gjennomsnittet interessert i Rocky for å lese Martin Kellermans En serietegners dagbok. Men selve tegneserien er blitt en av Nordens beste generasjonsromaner.

Har du lest i filler alle Rocky-bøkene? Synes du Martin Kellerman skriver geniale ledere i Rocky-bladet? Får du ikke nok av hans blogging og laange reisebrev fra Barcelona og omegn? Da er En serietegners dagbok midt i blinken for deg, dere andre bør nok først komplettere samlingen av tegneseriebøker, for dette er en bok for fansen – eller deg som prinsipielt foretrekker tekst foran tegning.

Nok om det. Jeg benytter anledningen til å poste mitt første intervju med Martin Kellerman, da han besøkte Oslo 11. oktober 2001. Vi snakket ikke noe om terroren en måned i forveien, men var mest opptatt av å finne veien til Texburger (en burger som nok ikke falt helt i smak hos Kellerman denne dagen. Det ble med poseringen for fotografen, og burgeren ble liggende uspist igjen).

Har du sett en brisen og småkåt hund på damejakt på steder som Last Train, Headon og Texburger? Det er den svenske tegneseriesuksessen «Rocky» som er importert til Oslo.

- Dette er jo akkurat som Maxi Grillen i Stockholm. Va bra!

Serieskaper Martin Kellerman gaper over en stor «Texas cheeseburger» på Texburger i Universitetsgata.

Rocky er Sveriges svar på Pondus, og en yngre fetter av Arne And. Opprinnelig fester han på steder som Sjögräs og Kvarnen i Stockholm, men oversetter og tidligere Kåre & The Cavemen-bassist Dag Gravem har plassert Rocky midt i oslogryta: Rocky bor i en loftsbod i Hausmanns gate, drikker på Headon, Blue Monk og Last Train, før han sjangler inn på Texburger på morgenkvisten.

- Serien foregår jo i Stockholm, men jeg tegner jo ikke akkurat Rocky foran rådhuset i byen – det er mer snakk om små detaljer du kan kjenne igjen dersom du virkelig kjenner byen. Den burde være enkel å overføre til andre byer, sier Kellerman.

Intern og inkluderende
Kombinasjonen av detaljer for de innviede og universelle temaer som fenger de fleste, er noe av hemmeligheten bak seriens suksess. Den er både intern og inkluderende på samme tid.

- Mange svenske journalister tror Rocky bare handler om en gjeng hiphopere på Södermalm, og skjønner ikke hvorfor den er blitt så populær. Men jeg tror alle ungdommer som bor i en by kan kjenne seg igjen. Hardrockerne tror det handler om hardrock, og selv om alle subkulturer tror de er unike, er det i virkeligheten svært små forskjeller.

Rocky-serien starter med at hovedpersonen dumpes av dama samme dag som han kastes ut av leiligheten han deler med en kompis. Og særlig bedre blir det ikke. En klassisk Rocky-scene oppstår når han tar nattbussen – 37-bussen faktisk – hjem etter å ha klint med en 17-åring på fest:

«Det verste i tenåra var frustrasjonen over aldri å få full pakke. Man klinte i seks timer, så satte man seg på mopeden og stakk hjem til pornobladene. Jeg har altså gått fra moped til nattbussen på seks år. Det kaller jeg fremskritt.»

Angst og spetakkel
Rocky er kort sagt en krysning av Venner for livet med store doser fest og spetakkel, og fylleangsten fra Arne And; den handler om damer, alkohol og musikk – livet i 20-årene, med andre ord. I tillegg er den nesten 100 prosent selvbiografisk.

- Jeg begynte serien som følge av at jeg ble dumpet av kjæresten min, var arbeidsledig og mistet leiligheten min.

På toget hjem til gutterommet hos foreldrene mine tegnet jeg en hund som hengte seg. Det førte til at jeg tegnet seks striper om meg selv, forkledd som Rocky, forteller Kellerman.

Han er inspirert av amerikanere som Peter Bagge og Joe Matt, to serieskapere som bruker sitt eget liv som inspirasjon for egne tegneserier. Og Rocky utviklet seg til en tegneserie om Kellerman og hans kompiser; en særegen stilstudie i skitprat, sjekking og fylleangst. En verden der «je ne sais quoi» er fransk for «store, yppige pupper».

I tillegg fungerte serien som terapi for Kellerman i en tøff periode av livet.

- Det var som å le av sin egen ulykke, samtidig som det var moro å se folk le av serien på T-banen.

- Men serieskapere lever ikke akkurat så spennende liv? Blir det bra underholdning av å fortelle om seg selv?

- Folk i alminnelighet lever ikke så spennende liv, og samtidig har serieskapere dårlig med penger. Det er nok noe folk flest kan kjenne seg igjen i, og jeg tror flere av leserne ser seg selv og sine venner i Rocky.

Film og teater
Kellerman har tatt pause fra tegneserien sin i halvannet år for å skrive for teater og film. Han har også kjæreste, og livet til en hardtarbeidende og lykkelig manusforfatter er vel ikke like underholdende som en seksuelt frustrert og arbeidsledig døgenikt og unnasluntrer?

- Nei, livet mitt byr ikke på så mye godt tegneseriestoff lenger. Men selv om jeg blir dumpet og arbeidsledig igjen, føler jeg at den perioden er tilbakelagt i serieform. Nå kommer jeg nok til å vende tilbake til Rocky i en eller annen form uansett, og jeg leker med tanken på å skrive en barndomsskildring.

***

Her er Rockys Oslo
Rocky har gått fast i Pondus siden starten i fjor, og kommer neste sommer trolig som eget album. Serien er oversatt og flyttet til Oslo av Dag Gravem, tidligere bassist i Kåre & The Cavemen. Her er Rocky observert i sin korte tid i hovedstaden.

* Burgersjappen Texburger i Universitetsgata. Også omtalt som Texmexburger.

* Puben Last Train i Universitetsgata 26.

* Klubben Headon i Rosenkrantz’ gate 10b, også omtalt som Head Gone.

* Puben Blue Monk i St. Olavs gate 23.

* Han ble kastet ut fra kjæresten Elises toromsleilighet i Ullevålsveien.

* Bor i loftsboden til kameraten Tommy i Hausmanns gate.

* Limer fast tunga på ringeklokken til Hotel Cæsar-skuespillerinnen Elin Sogn i Kirkeveien.

* Forvent også «namedropping» i forhold til det norske hiphopmiljøet fremover.

Fakta – Rocky (anno 2001)
* Svensk tegneserie skapt av Martin Kellerman i 1998.

* Gikk fast i gratisavisen Metro i Stockholm.

* Er samlet i to bøker fra Galago Förlag. Har solgt over 60.000 eksemplarer.

* Går fast i Pondus og Dagbladet i Norge.

* Teaterstykket med samme navn spilte over 100 forestillinger på Backstage på Stockholms stadsteater. Starter 17. oktober en omfattende sverigeturné.

* Nordland Teaters oppsetting av «Rocky» hadde première 9. oktober. Drar på turné til 24 spillesteder i Nord-Norge.

Asterix feirer femtiårsjubileum og beseirer Paris med sin egen utstilling!
Tegneserier blir mer og mer anerkjent som litterær sjanger, kanskje mye takket være Asterix. Det som først ble lagt merke til da den dukket opp for femti år siden var nok de artige skikkelsene, Asterix, Obelix, trollmannen Miraculix og alle de andre i gallerlandsbyen. Senere kom det faktum fram at serien også inneholdt mye dokumenterbar historie, figurene tok del i historiske hendelser som vi kan finne i historiebøkene. Asterix forteller mye om romertiden og folkegruppene som levde den gang.
Noen beskylder Asterix for å være nasjonalistisk, i den negative betydningen av ordet. Men først og fremst er den fransk, med mye opprør mot det autoritære.

((klikk her for å komme til forsiden av “t e r s k l e r”))

Ettersom det straks er allehelgensaften (eller halloween om du vil), tenkte jeg å anbefale en tegneserie som passer til den mystiske stemningen vi liker å påkalle da.

Gloom Cookie er en liten gotisk godsak som tilsammen består av fem bind. Den handler om en vennegjeng fra det mørke og mystiske miljøet som går ut på gothklubber hver helg og på caféer hvor det leser dramatisk poesi.

Hovedpersonen er Lex. I starten er hun forelsket i vennen Max, som hun har et av og på-forhold til. Da dronningen av goth-miljøet, den vakre og grusomme Isabella, forfører Max, bare for å vise at hun kan blir Lex grusomt såret. Overraskende nok er det Damion, Isabellas høyre hånd, som trøster og forsvarer henne. Snart er Lex og Damion dypt forelsket. Men deres lykke blir kortvarig, det hviler nemlig en eldgammel forbannelse over dem. En forbannelse som har med Isabella og Damions sanne natur å gjøre.

Samtidig har Lex’ venner Sebastian og Chrys en annen type problemer. Sebastian oppdager at monsteret han hadde under senga da han var liten er virkelig og spiser jentene som han har med seg hjem. Når han blir sammen med Chrys forsvinner monsteret. Monsteret og Chrys viser seg å være gamle kjente og mye tyder på at Chrys har en underlig fortid å skjule. Sebastian har også sin egen fortid å finne ut av når han plutselig kommer på spor av faren som han ikke har sett siden han var spedbarn og som han nesten hadde glemt.

Gloom Cookie ble til i et samarbeid mellom Serena Valentino og den fantastiske tegneren Ted Naifeh (som også lager de nydelige historiene om Courtney Crumrin). Etterhvert tok andre tegnere enn Naifeh over, noe som er utrolig synd synes jeg. Jeg synes tegnestilen til noen av de senere tegnerne ikke har en like fin og stemningsriktig stil. Men dette er hele veien en god og sjarmerende serie.

De fem albumene består av både romantiske, spennende og morsomme historier. Serena Valentin krydrer nemlig generøst med komiske innslag midt oppi alt det gotiske dramaet. Hun nøler ikke med å bedrive vennlig harselas med de mest hardnakkede gotherne, fx Lex’ håpløse beiler Vermillion.

Gloom Cookie er et herlig gotisk og romantisk eventyr. For å få full halloween-effekt bør den leses mens du drikker et glass rødvin og hører på passende musikk, fx “Transylvanian concubine” av Rasputina.

Etter tre år som føljetong i Nemi-bladet er det omsider klart for det første Fabler-albumet. Etter en småtreg start tar konseptet kjapt av, og serien er blitt Vertigos største fantasysuksess siden Sandman. Her er mine anmeldelser.

Bill Willingham, Lan Medina m.fl.
Fables 1: Legends In Exile
Vertigo/DC Comics 2004
4/6

Vertigo har gitt oss blinkskudd som Sandman, Preacher, 100 Bullets og The Invisibles, og flere nye serier viser at forlaget ikke mister grepet – selv om seriene ikke er helt på toppnivå foreløbig. Veteran Bill Willingham gir en frisk vri på fantasygenren med Fables, der klassiske eventyrfigurer er tvunget i eksil fra Eventyrland og strever i dagens New York.

Første historiesyklus er en klassisk ”whodunnit”-krim, der vi møter Snøhvit (som har skilt seg fra sin prins), Jack (han med bønnestengelen) og Skjønnheten og Udyret (som går i ekteskapsrådgivning). Den store stygge ulven er loslitt privatdetektiv, men det er eventyrfigurene som underholder mest – ikke krimintrigen.

2009-kommentar: Nå viste deg seg kjapt at Fables var mer gjennomtenkt og finurlig enn første bok ga inntrykk av, så da serien startet som biserie i Nemi to år senere var det på tide å oppgradere til en høyst fortjent 5-er.

Bill Willingham, Lan Medina og Steve Leialoha
Fabler i Nemi nr. 7
Egmont Serieforlaget 2006
5/6

Snøhvit og Den store stygge ulven i nye klær.
Da punktum ble satt for Sandman og Preacher mistet DC Comics’ Vertigo-etikett mye framdrift, men etter hvert tok nye og glitrende serier innen krim, science fiction og dark fantasy over tronen: 100 Bullets, Y: The Last Man, Lucifer og Fables.

Nå blir sistnevnte fast inventar i Nemi-bladet, og Nemi og denne oppfinnsomme og mørke oppdateringen av eventyrenes mest kjente figurer er en perfekt match. Ideen er like enkel som god. Snøhvit, Jack (han med bønnestengelen) og Den store stygge ulven er fordrevet fra sine verdener av en mystisk fiende, og lever nå i skjul i dagens New York.

Forfatter Bill Willingham spiller ballen elegant opp for en lang rekke underholdende eventyr i Sandman-ånden, og serien gjør det allerede svært gode Nemi-bladet til det beste og mest gjennomførte månedsbladet i Norge. På tross av noe blasse farger og skjelven håndteksting.

2009-kommentar: Fables er til nå samlet i hittil 12 bøker, og det er også kommet flere spinoffs, som heftet Jack of Fables, som også er samlet i minst fire bøker.

Bill Willingham, Matthew Sturges, Tony Akins og Andrew Pepoy
Jack of Fables 1: The (Nearly) Great Escape
Vertigo/DC Comics 2007
5/6

Vellykket spinoff-serie av Fables-suksessen.
Da de prestisjetunge Eisner-prisene ble delt ut i juli, stakk Bill Willinghams Fables av med seks stykker. Her hjemme går serien fast i Nemi-bladet, og i USA er den med hittil ni boksamlinger oppe blant de største suksessene til Vertigo-etiketten, sammen med Sandman og Preacher. Konseptet er like enkelt som genialt, den oppdaterer våre mest kjente eventyrfigurer og samler dem i et felles nåtidsunivers i beste superheltånd.

Slik suksess fører selvsagt til spinoffprodukter, og etter den luksuriøse boken 1001 Nights of Snowfall følger månedsheftet Jack of Fables, med en av de mektigste og  amoralske eventyrheltene i hovedrollen. Jack (han med bønnestengelen) har spilt en viktig rolle i Fables, og hans rastløse natur og evne til å stadig havne i trøbbel er perfekt for en soloserie.

Serien er middelmådig tegnet, men så lenge Bill Willingham har en finger på rattet er underholdningen sikret for alle Fables-fans.

Sjekk også min minianmeldelse av Fables 10 her.

Den kanadiske illustratøren Marian Churchland debuterer som tegneserieskaper med den lille perlen hun har kalt Beast.

Hun forteller i etterordet at arbeidet med historien startet et ganske annet sted, inspirert av en drøm hun hadde, men den endte etterhvert opp som en fortelling inspirert av eventyret om skjønnheten og udyret.

I Beast møter vi Colette, en ung kunstner som først og fremst vil jobbe med store skulpturer, men som fo rå overleve som et ennå ukjent navn må ta de jobbene hun får. Plutselig dumper et oppdrag ned i fanget hennes som virker for godt til å være sant. hun skal gjøre et helfigursportrett i marmor mot en klekkelig betaling.

Colette drar til huset der oppdragsgiveren bor. Der hun bli møtt av en skremmende skygge og besvimer. Hun våkner opp i huset og finner ut at skyggeskikkelsen er oppdragsgiveren hennes. Colette blir boende i huset mens hun jobber med skulpturen og ting blir stadig mer selsomt. Og så er det statuen ferdig, men det er ikke slutten.

Det som overbeviste meg om å kjøpe dette albumet etter å bare å ha sett helt overfladisk på det var illustrasjonene. Det er tydelig at Marian Churchland har jobbet som illustratør i mange år. Evnen hennes til å tegne menneskekroppen og skape masse bevegelse i bildene som ser helt riktig ut er en nytelse å betrakte. Hun tegner også flotte interiør og eksteriør. Alt er tegnet med blyant, det er ikke en blekkflekk å se. Detaljnivået i tegningene er også svært imponerende. Du føler virkelig at dette er et kunstverk noen har lagt sin sjel i.

Jeg liker også veldig godt hvordan hun lar fortellingen ha sine hemmeligheter. Ingenting blir overforklart. Å vite alle fakta om hvem, hva og når er ikke det viktige her. Det handler om kunsten, om hva som driver den som skaper, om hva du er villig til å ofre for kunsten din.

Jeg pleier ikke å være så glad i forord og etterord, som regel hopper jeg glatt over slikt. Men i Beast både leste jeg dem og likte de svært godt. Churchlands bestevenninne har skrevet et fint lite forord, men mest interessant var etterordet som Churchland selv har skrevet om prosessen med å skape tegneserien jeg holder i hendene. Det var særlig et avsnitt jeg likte og som fikk meg til å tenke på prosessen jeg selv er inne i nå med å skrive noe jeg vil skal bli en roman.

“I’m inclined to think that it’s a good sign that the work has kept me struggling. If I’d come back to it and found it easy – easy to finish and polish off, to understand and mimic – then I’d be worried. As it is, the story still has a live current. Even now, I could hunker in the middle of it, connecting the wires, forever.”

Tegneserier

1987 – 1997: Spirillen

1984 – 2008: Thorgal – se mine anmeldelser

1979 – 2009: Valhalla

1973 – 2007: Yakari

1972 – 2008: Yoko Tsuno

1972 – 2008: Linda og Valentin

1961 – 1998: Splint og Co.

1946 – 2008: Blake og Mortimer

1929 – 1976: Tintin

Chris Ware visited the Raptus comics festival in Bergen in 2002, and I got the chance to interview him both by e-mail in advance and meeting him in person at the festival. Here’s the e-mail interview in full.

FOTO: ØYVIND HOLEN

CW: Dear Mr. Holen, my apologies for not sending this sooner – I actually answered all the questions on Monday, though I like to let them “sit” for a few days, just to make sure that I didn’t say anything too incredibly stupid. Anyway, I hope these answers are okay… and my thanks again for your kind interest!

Very warmest wishes, and regards,
Chris Ware.

ØH: Your title, ACME Novelty Library, seemed to come out of nowhere when it first appeared in 1993. What plans and goals did you have for the title at first, and how did/do these change with time?

CW: Essentially, in 1993, it was sort of a “catch all” title intended to encompass everything I’d done up until that time which I deemed marginally publishable; the earliest comics that have appeared in its pages are from 1988, and the most recent from 2000.

I didn’t want the book to have my name plastered all over the series, since everything I do is essentially autobiography already; the “corporate” tone allowed me to satirize and parody those pseudo-esthetic aspects of the rest of the world (i.e. the business world) that amuse me, as well as to play up the jokes inherent in a medium with its feet set both in art and in commerce. Plus I liked the idea of a “library” for “novelties.” I guess. Maybe, however, I’m starting now to forget why I did it.

ØH: The movie versions of From Hell and Ghost World can be seen as the mainstream’s acceptance that comics are more than colorful characters. They were made into movies because of the stories, not the characters (like Batman and Spider-Man). It’s almost the same when Jimmy Corrigan won The Guardian’s First Book Award. But my question is this: How do you feel about superhero comics and will comics ever step out of the long shadows of the superhero? Even Jimmy Corrigan is using superhero images.

CW: I think the superhero is probably one of the most powerful metaphors that modern culture has produced, but I’m not too crazy about modern superhero comics that pretend to be serious writing, or “adult” literature. However, simply the idea of a father figure all dressed up in proto-military garb, hopping around, saving things, being moral – it’s a wonderful idea, one thoroughly treated by Michael Chabon in The Amazing Adventures of Kavalier and Clay – particularly the Jewish aspects of it, starting with the artists and writers themselves, anglicanizing their names — just like their characters, who have to have “secret identities.”

As for me, I grew up reading superhero comics, wanting to be a superhero, so to one degree or another, they’re a part of me… even if I wasn’t a cartoonist, I’m sure superheroes would always still play some part in what I did. A “superman,” to me, is such a perfect stand-in for a lost, or at least a distant, father… as well as sort of a goal towards which to naively aim oneself as a pre-adult, before one realizes that the world is mostly just disappointment.

ØH: In an interview with The Comics Journal you said “if you’re writing a script beforehand, you’re not really writing comics. You’re illustrating a story”. Did you do the whole Jimmy Corrigan story without a script? How are you working?

CW: I write notes on individual pieces of paper before starting to draw, and on the margins of the bristol board while I’m working; currently, I keep three separate notebooks about Rusty Brown. Mostly everything that I write down I either completely forget or don’t use.

Essentially, I work from a very loose outline, trying to let myself into the “world” I’m drawing in the same way I think the reader will enter it, rather than imposing my order on top of it. Plus, I’m deathly sickened by all my ideas, and have to let them develop more “organically”; I have a deeply bipolar confidence, and am sometimes so repulsed and overwhelmed my my own work I have to simply stop working — or force myself to work, depending on how close the weekly deadline is. I realize this is probably irresponsible, though I can’t seem to work any other way, unfortunately.

ØH: Judging by some of your illustrations and written language you seem to be nostalgic of a time period you never experienced in the first place, the 1910s, 1920s and 1930s. Is that correct? It reminds me in parts of the nostalgia in Seth’s comics, like It’s a Good Life If You Don’t Weaken“. Where does this interest come from?

CW: Mostly I just appreciate the skill, craft, and respect for the viewer that so much of the design from those eras seems to have, not to mention the unstable core of folly and dignity about which it all seems to orbit. Most of today’s world appears more interested in being cool, slick, and sexual, which is fine, but generally I find it distracting and not a comfortable place to be. I don’t need an environment that advises me to be more macho or apathetic.

ØH: After the longJimmy Corrigan had finished you started the even more harrowing Rusty Brown. But what are you working on for the years to come. Do you feel that Jimmy Corrigan is a tough act to follow? And will you continue ACME Novelty Library or publish independent graphic novels?

CW: Actually, Rusty Brown is the next book I’m doing — the “gag” strips which appeared in ACME #15 are separate; the book is about eight different characters, the introduction of the story (the first two “chapters”) being set in the 1970s, during Rusty’s childhood, and while he’s one of the central characters, he’s not necessarily the “main” character. (I was recently asked by another interviewer about the plot of this book, who seemed relieved that it wouldn’t just be a 500 page book about toy collectors.)

As well, I’m working on a shorter story, unrelated, which is more experimental, and may never be collected anywhere; I’m not sure if it’s good enough yet. As well, Oog and Blik in Holland and Drawn and Quarterly in Canada are copublishing a book of my sketchbook drawings, though that’s not really comics, I guess. Much of it is fairly embarrassing, as well.

Bonus: Chris Ware on French television.