Ikke legg på. Ikke reserver deg mot å bli oppringt. Grip heller muligheten til en verbal utblåsing. Se på telefonslag som gratis terapi. Kjære politikere, ikke forby telefonsalg!  

Etter en litt lengre pause i bloggsfæren, er jeg gang igjen. Denne gangen om noe helt annet enn det som er hovedfokus på bloggen. Om min svært så uviktige kamp for telefonsalg. På første arbeidsdag etter påskeferien fikk jeg telefonen jeg har ventet på. En ekte telefonselger som ønsket å få meg i tale. Han ringte helt uoppfordret. Entusiasmen for telefonsalg er nok ikke særlig utbredt. Svært mange nordmenn har faktisk sagt nei til telefonsalg ved å reservere seg mot å bli oppringt. Det finnes imidlertid to grunner til å snakke pent om de som ringer når du minst aner det. Min begeistring for telefonsalg er motivert både ut fra et politisk og et terapeutisk ståsted. La oss ta det siste først.

Når telefonen ringer og jeg forstår at det er noen som er på jakt etter mer provisjon, står valget mellom to strategier. En mulighet er å gjøre samtalen svært kort. Det tar bare noen få sekunder før jeg oppfatter at det er en telefonselger i andre enden. Min eneste replikk er da: “Tusen takk for at du ringte. Jeg er så fornøyd med det mobilabonnementet jeg har/underbuksene jeg bruker/avisene jeg leser. Du treffer sikkert noen andre som har lyst til å handle. Lykke til videre!” Så legger jeg på. Uten at selgeren får mulighet til å si noe. Slike samtaler tar i gjennomsnitt 15 sekunder. Brorparten av mine samtaler med telefonselgere er av denne typen.  Selgeren tjener ikke en krone, men har i stedet møtt et medmenneske som viser genuin omsorg for arbeidet deres. Det veier sikkert opp for all utskjelling de møter i løpet av en arbeidsdag. Og jeg kan fortsette med middagen uten nevneverdige svingninger i følelseslivet.

Noen ganger trenger jeg imidlertid å få utløp for litt gruff. Det kan ha vært en slitsom dag på jobben eller en dårlig dag på børsen. Eller Start har gått på et tap. Det er her den terapeutiske dimensjonen kommer inn i bildet. Med denne strategien gjelder det å bruke litt tid på samtalen. Mulighetene er mange. Jeg kan for eksempel gjøre som jeg er veldig interessert. Håpet om provisjon stiger og selgeren blir mer og mer ivrig. Så snur jeg helt og takker for meg. Synes du det er dårlig gjort? Jeg er jo i bunn og grunn en fredsæl og ganske snill mann. Med telefonrøret i hånden får jeg mulighet til å kjenne på andre sider av sjelslivet. De som ringer er jo profesjonelle. De får betalt for det og tåler det mye bedre enn dem jeg omgås til daglig. Flere burde benytte seg av dette gratistilbudet.

En annen mulighet er å legge opp til konfrontasjon fra første sekund. Å diskutere strømpriser er en favoritt. Ikke at jeg har så mye greie på det. Mangel på kunnskap er ikke til hinder for et aldri så lite adrenalinkick på onsdagskvelden. Faktisk har telefonselgerne en samfunnsnyttig funksjon. I stedet for at jeg er sur på mine nærmeste, får jeg muligheten til et fengende verbalt sverdslag om mitt behov for å bytte forsikringsselskap. Helt gratis og midt i beste sendetid for fotballkampen på TV. På den måten har telefonselgeriet en terapeutisk funksjon. Det burde forskes på den positive effekten dette har i norske hus og hjem. Hvis du trenger flere tips til ditt møte med neste telefonselger, kan du gå til dette diskusjonsforumet: Hva sier man til telefonselgere?.

I Norge har vi jo en hang til å lage politikk av alt mulig. Så også telefonsalg. I Aftenposten kan du lese hvordan den tidligere forbruksministeren vurderer å forby telefonsalg. En blogger kaller betegnende nok Karita Bekkemellem for forbudsminister. Jeg er fullstendig klar over at det finnes useriøse aktører som fakturer deg for varer du ikke har bestilt. Det åpner seg imidlertid ganske interessante perspektiver hvis vi velger forbudslinjen i forhold til bransjer som har svin på skogen. Eller hvis vi skal lage et byråkrati der potensielle kunder selv må ta kontakt for å meddele for at de sitter klar ved telefonen. Det er nemlig det Forbrukerombudet tar til orde for.

I nevnte artikkel i Aftenposten kommer også SV på banen. Nestleder Audun Lysbakken har ordet: “Folk må kunne beskytte seg mot kommersielt press, men det skjer ikke nå. Derfor må noe gjøres enten ved forbud, men helst ved regulering… Menneskers frihet er viktigere enn markedets frihet.” Han sier for øvrig ingenting om at denne politikken vil være et godt bidrag til å øke arbeidsledigheten.  

Hvis vi legger disse premissene til grunn på andre arenaer, kunne vi få til et ganske interessant samfunnseksperiment. Hva med reklamen i det offentlige rom? Loddselgerne på døren? Tiggerne i gågaten? Politikerne som i et valgår venter med sine flygeblad rundt neste gatehjørne? Mulighetene er mange. Kun fantasien setter grenser. Vi har allerede et reservasjonsregister. Et eget reservasjonsdirektorat for alle tenkelige områder i livet hadde vært tingen.

En av kapitalismens velsignelser er frihet til å velge og friheten til å påvirke til valg.  Derav følger det enkelte ubehageligheter. Vi må finne oss møte budskap vi ikke liker. Med min strategi i forhold til telefonsalg utsettes jeg neppe for dette “kommersielle presset” i mer enn i snitt et par minutter hver dag. Reklamen i avisene eller boardsreklamen til Hennes & Mauritz er det verre med. Eksponeringstiden her overgår helt klart mine ukentlige doser med telefonsalg. For øvrig har jeg en telefon med en helt genial knapp. Når jeg trykker på den blir den vennlige stemmen jeg har på øret, borte vekk. Hun jeg er gift med, har oppdaget denne knappen. Min kjære deler nemlig ikke min tidvise begeistring for ordgyteri i møte med telefonselgere.  

Jeg har prøvd å google meg ut av ensomheten. Men det finnes sørgelige lite begeistring for telefonsalg i cyberspace. Ved å skrive “ikke forby telefonsalg” fikk jeg ytterst få  treff. Men jeg fant en blogger som var grepet av litt av det samme tankegodset som jeg. Snart vil Google gi enda et treff. Ja, jeg innrømmer at mine skriverier om telefonsalg delvis er motivert av et ønske om å sjekke hvordan søkemotorene håndterer emnet. Kanskje det fenger mer enn “time management i skolen”? Kanskje enkeltes forbitrelse over telefonsalg gir nye lesere til bloggen? Jeg har for øvrig lurt på om en Facebookgruppe for telefonsalg kunne vært tingen, men jeg vet ikke helt.

Under skrivingen av denne posten var jeg riktig hissig, men det tok meg heldigvis litt tid å få den ferdig, slik at jeg fikk sett at noe av det jeg var hissig for, bare skyldes meg selv. Her er starten på posten som jeg skrev den:

Det er sikkert flere enn jeg som stadig vekk får telefoner fra telefonselgere, og selvfølgelig flere enn jeg som kategorisk avviser alt som blir foreslått meg av dem. Det tar et øyeblikk å kjenne dem igjen, og stort flere øyeblikk bør det ikke ta før samtalen er avsluttet. I år har jeg imidlertid takket ja til 2 gratispakker, vel vitende problemene det medfører, og at alt styret ikke er verdt prisen på varen man får. Trenger man sokker, for eksempel, kan man like godt kjøpe dem.

Men alright, jeg takket altså ja til disse herresokkene, da de ringte, og sa at det bare var å motta dem og betale porto. Jeg mottok dem og betalte porto, og ble med det medlem av “Norske herresokker”. De skal sende sokker hver 3 måned, og så skal man betale et eller annet.

Så kom jeg ikke lenger. Det som irriterte meg, var at jeg like etter at jeg hadde avbestilt medlemsskapet, jeg skrev en mail og gjorde det, det var greit, jeg var utmeldt og fikk det bekreftet. Men like etterpå fikk jeg likevel en pakke i posten. Alt dette her foregikk midt mens det var vinterferie og påskeferie, og mellom der, så alt tok litt tid, og medlemsskap i Norske herresokker er ikke akkurat det jeg går rundt og tenker på om dagene.

Kort sagt, da jeg reiste på påskeferie lot jeg pakken ligge, og da jeg kom hjem ventet det ikke bare regning, men faktisk en purring. Det var irriterende, jeg hadde ikke bedt om en ekstra pakke, og nå ble det purring og gebyr og tull, nettopp det som gjør at de som sender ut gratis prøvepakker, likevel tjener på det. Folk gidder ikke alt styret, og betaler bare for å få saken ut av verden. Jeg liker da av og til å ta dette styret, og ikke finne meg i hva som helst.

Men regningen var for det første paret jeg fikk, der jeg skulle betale portoen, og glemte det. Det nye paret har også en regning, 189 kroner for 3 par sokker, jeg får se hva jeg gjør med dem, om jeg tar bryet med å forsøke å sende dem tilbake og spare pengene, eller jeg dropper det og bare betaler og får 3 nye par sokker.

Uansett kommer jeg til å bli enda mer avvisende til telefonsselgere fremover, så de kan like godt la være å ringe meg. Om det er aldri så mye gratis.

Har man hus er det alltid noe å gjøre. Jeg hørte en gang Thorsen(Lille Vito) holde et kåseri om lista bak sofaen og hva det endte opp i. Jeg synes jeg kjenner meg litt selv igjen i den historien. Nå er vi på vei igjen huset rundt. I morgen lørdag, eller i dag som det blir inna jeg er ferdig med dette innlegget, skal jeg legge nytt gulv i entreen. Vikingpanel heter det visst, men jeg tror neppe vikingene tenkte på å omtale gulvet sitt som vikingplank. Uansett et navn skal jo alle produkter ha i dag og mer fantasifulle de er, lettere blir de visst solgt sies det. Reklamen prøver å overbevise meg om det.

Kveldsmåltid

I kveld ved 8-tida da vi satt til bords og spiste ringte telefonen og jeg tok den. I andre enden var det en dame som spurte om NN var hjemme, joda det var det og jeg rakte røret over til min kone. Resten av selskapet ble sittende og lytte mens hun tok seg av salgsdama i andre enden. -Skal du selge meg sexytalk sier du, jeg trenger da ikke det jeg som er sexy nok (fnising rundt bordet og det ble lenge stille i telefonen i den andre enden).
-Nei jeg aner ikke hvilket abonnement jeg har i dag, det tar min privatsekretær seg av.
-Om jeg driver eget firma fordi jeg har sekretær?, ja det gjør jeg og jeg har folk som tar seg av dette for meg.
-Jeg skal ingenting ha og ha en god kveld.
Vi fikk oss alle en god latter, men egentlig var jeg ganske sur, ikke på min kone, men at de kan ringe fredagskveld for å drive slikt salg. I dette tilfellet livet det opp ekstra rundt bordet og på en måte fikk vi jo noe glede av det, men å kjøpe noe sexytalk til min kone tror jeg ikke de prøver på i fremtiden.

Dyktig på TM eller møtebooking i dag?

Da er jeg intr i å komme i kontakt med deg. Gode betingelser. Kontakt Rudi Carlsen på +47 45007500 eller mail(a)rudicarlsen.com

Det er i overkant av 1,3 millioner nordmenn på Facebook i dag, noe som selvfølgelig er en betydelig målgruppe. Det er ikke mange norske selskaper som har en strategi for hvordan denne målgruppen oppfører seg (enda) eller hvordan de bør kontaktes, og min spådom er at vi kommer til å se kreative løsninger i tiden fremover, både i regi av selskaper og kreative selgere som opptrer på egen hånd.

Følgende melding dumpet inn i innboksen min på Facebook i går (Personen har et navn, men jeg velger å anonymisere i denne sammenhengen):

hei!:)
Mitt navn er NN og jeg jobber for ett stort forsikringsselskap.
Jeg har lyst til å tlby deg en bedre pris på forsikringene dine.Kunne jeg ha fått lov til det, Fredrik?

Det er bare å ta kontakt!Så ringer jeg:)

Hilsen
NN:)

Jeg er ikke venn med NN på Facebook, og hvorfor akkurat jeg ble valgt er et lite mysterium, og som gammel journalist fikk jeg lyst til å svare den hyggelige damen:

Hei NN,

Dette var jo en interessant måte å drive salg på. Hvilket forsikringsselskap representerer du? Og hva slags forsikringer er dette snakk om?

F

Det er mulig dette ble tolket som interesse, for svaret lot ikke vente på seg:

Hei igjen F:)
Jobber for TrygVesta:)Og det gjelder egentlig alle slags forsikringer:) bol,hus,innbo,båt,reise osv:)
Vi har gått ned en del på noe..så det kan lønne seg å sjekke prisen:)
Hvor har du forsikringene dine??Hva er det du har av forsikringer?:)

Hilsen
NN

Nå er jeg forsåvidt fornøyd med mine forsikringsavtaler, så jeg syntes ikke det var riktig å trekke strikken noe særlig lenger:

Hei igjen…

Tror nok jeg er fornøyd med de forsikringene jeg har på nåværende tidspunkt. Men du, et lite spørsmål: Er denne typen kontakt på Facebook noe TrygVesta gjør aktivt, eller er dette noe du gjør på eget initiativ? Bare spør av ren jobbfaglig interesse…

F

Svaret var kort:

nei de gjør ikke det.

Og det tror jeg er slutten på akkurat den historien.

Jeg synes NN skal ha litt skryt for å ta initiativ og tenke utradisjonelt. Samtidig er nok dette litt over kanten i forhold til hvordan jeg vil bli kontaktet av selgere. Det er en grunn til at jeg har registrert meg mot telefonsalg gjennom Brønnøysundregisteret, for å si det sånn. At Facebook-profilen min ligger åpen er ikke en invitasjon til å kontakte meg på denne måten.

Allikevel viser det at det finnes mennesker der ute som ser at Facebook og andre digitale medier har et potensial som salgskanal. Igjen understrekes viktigheten av å lytte, påvirke og så engasjere, i den rekkefølgen. I hvilken grad er nordmenn på Facebook åpne for å bli kontaktet? Hvordan vil de snakkes til? Først når man kjenner målgruppen og har svaret på disse spørsmålene kan man ta kontakt, men en direkte (om enn svært vennlig) mail er neppe riktig fremgangsmåte.

Hva synes du? Hadde du vært mindre skeptisk enn meg til denne fremgangsmåten?

Oppdatering 5. des, 14:22:
Etter at denne saken ble publisert sendte jeg en ny melding til NN der jeg påpekte at dette neppe var en god måte å selge på og at jeg hadde skrevet et blogginnlegg om det. Svaret var både ydmykt og tyder på at dette neppe kommer til å gjenta seg:

beklager.det var absolutt ikke mening.og takk for at du sa i fra..jeg er helt ny..visste ikke .

Hei!

Har en butikk som jeg driver, og for ikke fred av alle disse telefonselgerene som skal få meg med på alle disse katalogene demmes. Har en fin og grei oppføring på gulesider, hadde en oppføring også på nettkatalogen, men den har jeg sagt opp! Automatiske fornyelser finner jeg meg ikke i!!!!

Her om dagen ble jeg også ringt opp av et firma som skulle ”hjelpe meg med å stå på de riktige stedene”. hehe, dem skulle ha penger for å fortelle meg hvor jeg burde stå!!???
Helt sykt hvor mye tull telefonselgere finner på!

Skjønner selv at jeg også må være med på noe annet enn bare gulesider, og derfor har jeg eksperimentert litt:

Jeg fikk prøve en løsning hos en katalog med navnet: Bedriftsøket ,som ringte meg rett før Jul.

Der mente dem at en grunnpakke kostet hos dem kr 3990 for 12 mnd.

Spurte litt om hvor mange brukere dem hadde, og da fikk jeg som svar; vet ikke helt!

Det er ikke så mye å skryte av sa jeg, og da kom argumentene hans. hehe.

Trodde jeg skulle høre på masse svada han skulle komme med, men ble litt intr. da han sa at Bedriftsøket kunne indexere meg opp i både google og kvasir!

Viste meg et eks på en kunde han hadde gjort dette med.

vi gikk inn på både kvasir og google og søkte ”møbler trysil”

Der kom jammen meg en kunde av dem opp.

prøvde med noen andre søkeord også, bare for å sikre meg at det ikke bare var det søkeordet vi søkte på.

Syntes det så bra ut jeg, så spurte om de hadde løpende avtaler!

Hadde ikke det, sa han. ”vi gjør alle våre avtaler skriftlig og kun 12 mnd av gangen”.

Måtte jo teste dette ut, for hvis han kunne gjøre det samme som han hadde gjort for den ene kunden hans, så slapp jeg jo å ha masse avtaler overalt.

Lovte meg også å bli indexert i Abc startsiden og sol, itillegg til google og kvasir.

vi gjorde en avtale på en grunnpakke, ventet 2 uker, og var ganske fornøyd med Bedriftsøket.

Ble faktisk indexert med alle søkeordene mine.

Så nå har jeg en pakke 3 hos gulesider.no, og minste pakken hos Bedriftsøket.

Da slipper jeg all den tenkinga på hvor jeg skal stå og ikke stå på disse katalogene!

Veldig takknemlig for innspill som kan hjelpe meg om jeg har gjort et bra valg, eller om det finnes noe bedre jeg kan gjøre for å spare penger på disse tingene : )

Ivar