Just a quick update for all you snow enthusiasts…It’s snowing at Alpine Meadows. NOAA is calling for several inches at the 7000′ level. keep doing your snow dance and let’s home for some feet!! Enjoy the turns.

What do an acclaimed jazz pianist, a death metal vocalist and a five piece band have in common?  The answer is, not surprisingly, Tom Waits.  Seven Norwegian musicians from Trondheim’s metal, rock and jazz scenes have come together to form the traveling show titled “Earth Died Screaming (while I lay dreaming of Tom)”, a tribute to Tom Waits.  What comes from this union of Trondheim’s various music communities is an experience that is truly greater than the sum of its parts.  The single disappointment: that the group is sticking to Norway (as far as Years For Beards knows).

When I first heard about the show, I became immediately excited, and then immediately wary.  I continued to waver between hope and skepticism up until the minute the show – put together by the Bø jazzklubb – started on the sixteenth of October, 2009.  The small stage at Grillen (“The Grill”, a pub in Bø, Telemark, Norway) was a mess of instruments.  There was even one man whose sole task was sitting on the floor playing with a pile of percussion instruments around him.  The band began clapping and stomping layered rhythms, leading into an amazing rendition of – what else? – “Clap Hands”.  Every moment a new instrument or voice joined in was a new surprise.

Marita Røstad (vocals, piano) was amazing, and she is known in the area for her solo jazz album and performances.  The main band – consisting of Stian Omenås (trumpet), Daniel Elide (drums), Kurt Sprenger (electric guitar), Magnus Mortensen (contrabass) and Allesandro Elide (percussion) – was amazing.  Each and every one knew their parts and their instruments inside and out.  Of course, what you are undoubtedly most curious about is the part played by Stian Leknes, the man singing most of the Tom Waits lines.  Would he sing in his own voice?  Would he sound like an idiot trying to imitate Tom Waits’ decided growl?  Any doubts about a Tom Waits cover band’s legitimacy were instantly put to rest the moment Stian Leknes opened his mouth.

Leknes, who serves as the vocalist in Trondheim-based metal band Manifest, found the perfect balance between emulation and tastefulness.  His experience screaming in a metal band has most certainly prepared him for the part.  At times, Leknes sounded just like Waits, but never in a bad way.  It was easy to tell that Leknes was singing with a very natural voice, and not forcing the Tom Waits style too much.  Never once did it seem overdone or out of place.

The band played two sets with a short intermission in the middle of the night, so there were more Tom Waits songs than I could list.  Despite the long list of Waits pieces, none of them felt rushed.  Every song was carefully tailored to the band’s strengths, and it was easy to see that the band is passionate about both the work of Tom Waits and the show they are traveling with.  I am a huge Tom Waits fan (and he ranks in my top three artists of all time, easily), but what I am about to say may be blasphemy, so brace yourself.  Though most pieces were really wonderfully made, some songs actually came close to sounding better than the originals.  Any fan will, of course, always prefer Mr. Waits’ original compositions.  But it must be said that the band’s versions of songs like “Singapore”, “Clap Hands”, “Rain Dogs” and the titular “Earth Died Screaming” were simply breath-taking.  The band took already amazing pieces created by one of the best artists alive today and turned them into ten minute jazzy noise-rock epics.  And for that, I must give this band a ton of credit.  Their final piece was the song the show is named after, and it was the most fitting end to a show I have seen in a long time.  It was during this finale that the normal bar patrons – who had earlier been rudely yapping away – finally had no choice but to remain quiet and listen.

Besides the fact that the show was a full night of surprisingly high-quality entertainment, it was the cheapest show I have seen during my time here in Norway.  The shows I have seen advertised thus far in Norway have often ranged between $35 and $80 per ticket, whereas this show cost just over $15 (100 NOK).  Definitely a great deal, and hopefully this is an indication of the ticket price at other stops on the tour.

It is hard to find information about this traveling show online, but there is some basic tour date information available with a little searching.  If you are lucky enough to live in Norway, I highly recommend you check out “Earth Died Screaming (while I lay dreaming of Tom)” at your earliest convenience.  It is hard to say how long this band will be traveling, but it would be a shame if they did not remain together as a band after the tour is over.  Judging by their individual talents and accolades, one would hope that the band could write some quality, original material.

Here are some photos taken from the band’s facebook page:

This April, Ultimate Groove will be taking an expedition to Norway, the home of Sondre Nordheim, the pioneer of telemark skiing. Having visited during the summer of 1999, I was so inspired by the landscape that I  promised myself that I would one day come back and ski. I am so excited that not only will I get to fulfill my promise this year, but I get to do it with a group of amazing women! We our group of 12 will be spending 7 nights on 2 sailboats and hiking/skiinging and skiing our little hearts out! Check out the details. It might still be five months away, but it is all we talk about. Here is a picture of one of the boats we will be staying on.

Sailboat we'll be staying on!

How amazing does that look!

Hope everyone has a great Thanksgiving, this year I’m thankful for the fjords! Keep skiing – Keep laughing, Kirsten

Immer mehr Wintersportler kommen in die Kitzbüheler Alpen „auf einen Sprung“ vorbei, und zwar auf einen Skisprung, wie er von den österreichischen Stars Schlierenzauer, Loitzl & Co praktiziert wird. Jeden Freitag (01.01.–28.03.10) nehmen wagemutige Amateure ihre „Schangsen“ auf der neuen 15-Meter-Schanze in Wörgl wahr. Willkommen ist hier jeder, der grundlegende Alpinskikenntnisse hat. Dann heißt es Anlauf nehmen und gute Fahrt machen, auf dem Schanzentisch rechtzeitig abspringen, die richtige V-Position einnehmen und sich vom Luftpolster so weit wie möglich tragen lassen. Das alles wird im Rahmen eines dreistündigen Schnupperkurses (50 Euro) unter Anleitung eines Skisprunglehrers ausführlich trainiert. Teilnehmer des Tageskurses (80 Euro) stellen beim Abschlusswettkampf fest, wer eventuell noch für eine späte Springerkarriere in Frage kommt. Im Preis sind die Leihskisprungausrüstung mit Helm, Skischuhen und Ski und die Versicherung enthalten – man kann ja nie wissen.

Biathlon ist die beliebteste Wintersportart Deutschlands – zumindest für Fernsehzuschauer. Für alle, die es genau wissen möchten, wie schwer ein gezielter Schuss mit 180 Puls ist, gibt es in den Kitzbüheler Alpen ein treffsicheres Angebot. Jeden Dienstagnachmittag hält die Langlaufschule Erpfendorf die beschneite Trainingsstrecke beim Lärchenhof für ambitionierte Neo-Biathleten frei. Kondition und Konzentration, Tempo und Treffsicherheit gilt es optimal zu dosieren, um wie Ole-Einer Björndalen oder Kathi Wilhelm die Original-Klappscheiben zu treffen und als Sieger durchs Ziel zu gehen. Der Schnupperbiathlon dauert etwa 90 Minuten und kostet zehn Euro pro Person. Dank Beleuchtung sind heuer erstmals auch Abendveranstaltungen möglich.

Skispringen für Jedermann                                          Wörgl                                                          Kitzbüheler Alpen

o       Einführungskurs: 50 Euro p. P. inkl. Skisprungausrüstung (Helm, Skischuhe, Sprungski) • Dauer: ca. 3 Stunden

o       Tageskurs: 80 Euro p. P. inkl. Einführungskurs plus Abschlusswettkampf (nach Wunsch) • Fachgespräche beim gemütlichen Zusammensitzen • Foto-CD und Sprung-Diplom

o       Gruppengröße: 5–15 Personen • Treffpunkt: 14.00 Uhr (01.01.–28.03.10) Sprungzentrum Wörgl

Biathlon für Jedermann                                            Erpfendorf                                                      Kitzbüheler Alpen

o       Preis: 10 Euro p. P., inkl. Einschulung und Biathlon-Luftdruckgewehre

o       Treffpunkt: jeden Dienstag 13.00 Uhr in Erpfendorf beim Lärchenhof, Talstation Skilift (Biathlonzentrum)

Weitere Informationen:

Kitzbüheler Alpen

A-6370 Kitzbühel, Hinterstadt 11

Tel: +43-5356-64748

Fax: +43-5356-64748-49

E-Mail: info@kitzalps.com

http://www.kitzalps.com/

1823 Esquí de fondo

El esquí de fondo data de hace miles de años. Se originó cuando la gente de los paises nórdicos se ponían madera bajo las suelas para deslizar más rápido sobre la nieve a la hora de cazar.

La primera prueba de esta disciplina deportiva data de 1843 aunque se sabe que fue inventada veinte años antes.

Sin duda alguna una de las disciplinas más duras del deporte blanco.

1825 Telemark

Es una técnica de esquí que surgió en Noruega a manos de Sondre Norheim. La disciplina lleva dicho nombre de localidad donde fue inventada, Telemark.

Este estilo de esquiar consiste en tener el talón sin sujeción a la tabla por lo que casi se hace imprescindible tocar la nieve con la rodilla.

Este estilo se hizo muy famoso a finales del siglo XIX pero a principios del siglo veinte dio paso a otra modalidad.

Principios s.XX Esquí Alpino

Es una modalidad que surgió en los Alpes, de ahí su nombre. A principios del siglo xx la modalidad de telemark dio paso a esta disciplina ya que aumento la afición por el esquí y gracias a ello se hicieron mejoras tanto de materiales, estaciones… dando lugar a un novedoso estilo en este deporte.

1920 Esquí de Travesía

Es una modalidad que se encuentra entre el alpinisimo y el esquí, que no precisa de zonas habilitadas ya que su fin es la ascensión de un pico y hacer un descenso o inclusive sólo una excursión.  Es una disciplina que nace en los Alpes para poder utilizar la alta montaña también en invierno, no sólo en verano practicando alpinismo.

Finales s.XX Esquí Carving

Es una modalid del esquí Alpino que gracias a la renovación constante de este deporte ha permitido un control y un manejo del esquí mucho mayor. Permitiendo conseguir unos giros mucho más conducidos  y un aumento en la seguridad bastante considerable.

1999-2000 Freestyle esquí

Es una disciplina relativamente nueva, que cada vez tiene más adeptos que practican dicha modalidad.

Surge en América en la estación de Aspen y rapidamente se extiende por estaciones de Francia, Astria y estaciones suecas como Are.

Esta nueva visión del esquí permite una práctica de este deporte mucho más libre, ya que combina tanto el esquí de toda la vida con muchos saltos y barandillas para hacer todo lo que se te ocurra.

Last night I headed up to Cambridge, VT to Backcountry and Telemark Skier Magazines’ Barn Bash to get my first dose of ski porn for the year.

Signatures was the first film they played. Beautiful, but a bit more contemplative than I usually like from my Ski Porn. It takes place in Japan and has some sick footage surrounded by some deep retrospectives on the sport as a lifestyle and such. Not to be impatient, but blah, blah blah. Show me the Skiing!! I can’t give Signatures the thumbs down; I still liked the movie, but it didn’t exactly provide the psyche I wanted.

Dylan Crossman - Smooth as Buttah. Photo:Bret Batcheldar

Next up was Josh Madsen’s FreeHeel Life which featured a ton of hip tele skiers that I probably should know by name, but the only one I remember is the guy I know: Dylan Crossman. Crossman’s first descent of what is now Crossman’s Couloir was one of my favorite parts (biased!) But the whole film is packed with face shots, cliff drops and sick lines that really got me amped up for the season. Madsen does a great job wrapping you up in the ski bum lifestyle just long enough for you to feel like you are right there with them, bummin’,  rippin’ and enjoying the heck out of the ride. It left me comtemplating an impromptu trip west for some real turns, versus just having skiing dreams until enough snow flies around here.

Lucky Us in the Mad River Valley – we get an encore presentation of the FreeHeel Life on Dec 10th at the Big Picture in Waitsfield, VT. (click here for the rest of the FreeHeel Life tour dates) And check this out! Not only can you scratch that preseason itch, but you can stroke it for TWO YEARS! Simply head to the Big Picture on Dec. 10th to see The FreeHeel Life. While you’re there, you can pick up $10 subscription cards – that’s right: $10! – to Telemark Skier Magazine! Return the card to Josh  – that’s right, the man himself will be there – by the end of the night w/ your ten buck-a-roos and you’ll get the October issue of TSM and 4 mailed copies (2 years)! Holy Bargain Batman!

Clearly, this is not to be missed! So share the wealth! RSVP to the Facebook invite and then share it by inviting friends and/or posting the event to your FB wall!  (thanks!)

itchin’ to drop the knee,

m

Check it out! Next Wednesday, November 11th, Ultimate Groove will be heading up to Boulder. HP is going to speak on a panel at Outdoor Divas for their  Snow Sports Panel and Punch: a women’s forum on ski, snowboard, and tele gear. This will take place between 7-9 pm.  Check out their website for more info: http://bit.ly/3An4Ww

Det er ganske interessant å se Høyres interne krangel om datalagringsdirektivet. Høyres stortingsgruppe har tidligere godtatt datalagringsdirektivet. Telemark-representanten Torbjørn Røe Isaksen krever omkamp. Han vil at Norge skal reservere seg mot datalagringsdirektivet. Det vil jeg også.

Under en paneldebatt om EU på torget i Lillestøm, som også undertegnede deltok  i, i forkant av årets stortingsvalg, så sa Høyres Andre Oktay Dahl at han ikke kommer til å stemme for bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, sjøl om han er imot dette direktivet.

Høyre-politikeren Jan Tore Sanner har avskrevet bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet, og har sagt til Aftenposten at reservasjonsretten er “en illusjon”. Han tar så klart feil. Reservasjonsretten er reell, den. Men da må altså et flertall av stortingspolitikerne stemme for at reservasjonsretten brukes. Verre er det ikke.

Lenker:

http://www.framtidinord.no/ntb/innenriks/article293077.ece 

http://www.neitileu.no/saker_til_forsiden/organisasjon/uhoert_kuvending_fra_hoeyre

I sommer var det bare M/S Victoria som seilte på Telemarkskanalen av de eldre båtene. Her ved Lunde sluser. Foto: Oliver Orskaug

Kanalbåtene M/S Victoria og M/S Henrik Ibsen i Telemark har slitt med underskudd de siste årene.

Kostbar drift, for lave billettpriser og svake passasjertall har tappet selskapet for midler.

Før årets sommersesong gikk M/S Henrik Ibsen i opplag. Skipet trenger omfattende reparasjoner og oppgraderinger for å tilfredsstille myndighetspålagte sikkerhetskrav for passasjertrafikk.

Med én mindre båt på Telemarkskanalen og redusert rutetilbud i sommer, var det ventet at passasjertallet ville synke, men faktisk har det ført til bedre drift for eierne.

14 115 passasjerer seilte med M/S Victoria i sommer. Det er 4185 passasjerer færre enn forrige turistsesong. Men, tross nedgangen kan daglig leder Hege Cecilie Bjørnerud i rederiet Skien Dalen Skipsselskap AS si seg fornøyd.

Med færre avganger økte belegget i forhold til i fjor, og det betyr bedre butikk for rederiet.

- Vi har allerede besluttet å la Henrik Ibsen ligge til kai neste år, sier Bjørnerud til Reiselivsavisen.no.

Det har vært trangere om plassen om bord i M/S Victoria i sommer, tross passasjernedgang fra 2007. Foto: Oliver Orskaug

I år hadde rederier 113 seilinger, mot 163 i fjor. Snittet i antall passasjerer på hver avgang økte med 13 i forhold til 2007-sesongen. I tillegg har det vært en prisøkning, spesielt på avgangen til Dalen.

- Vi solgte billetten alt for billig og med tap. I fjor kostet en billett 420 kroner. I år tok vi 600 kroner, sier Bjørnerud.

Sluseavgift og lønn er to store utgiftsposter for rederiet. Med 50 færre avganger i sommer ble det mindre å betale til eierne av kanalen. I tillegg har rederiet færre mannskap enn året før.

- Regnskapstallene for årets sesong er ikke klare enda, men vi er på god vei mot balanse for årets sesong. Om vi havner på plussiden er for tidlig å si noe om, sier Hege Cecilie Bjørnerud.

Siden årtusenskiftet har Skien Dalen Skipsselskap AS tapt til sammen 2,1 million kroner. Bare tre år har de gått med overskudd og de har ikke vært særlig store. I fjor var resultatet nesten 800 000 kroner i minus.

Nye krav til sikkerhetsutstyr har krevd kostbare investeringer. Når passasjertallet i tillegg har gått ned, har det spøkt for selskapets eksistens.

M/S Victoria har i år seilt med helt ny bysse og restaurant, noe som har ført til at passasjerene har brukt mer penger når de er om bord.

- Vi har brukt mye tid på å finne de rette folkene til å drive restauranten, men det har gitt positive økonomiske resultater, sier Bjørnerud.

Telemarkskanalen har også fått omfattende profilering i media, blant annet gjennom programmet Jenter på hjul. Det kan minne om programserien Gutta på tur.

- Vi fikk god eksponering i programmet og merket i sommer at flere enn før ønsket å ta med sykkel om bord på skipet vårt, sier daglig leder Hege Cecilie Bjørnerud i kanalbåtrederiet.

Med ny bysse, meny og nye kokker bak grytene, brukte passasjerene mer når de først var om bord i M/S Victoria i sommer. Laksemiddagen var blant de mest populære rettene. Foto: Oliver Orskaug

I really like the looks of the new Telemark synth from Analogue Solutions. After selling my small synthesizers.com modular I’m looking into buying a new modular, and maybe the Telemark could be the start of a new system?

Anyway, here’s a great demo of the new synth. Below is a demo of the original Oberheim SEM that Telemark is modelled after.

Music Radar has a review of the Telemark synth, read it here

Viltkjøtt til salgs

Nok en gang er bønda i by’n! Bondens Marked (BM), som jeg også skrev om i fjor, er tilbake: også denne gang har bøndene inntatt øvre del av Karl Johan, hvor 70 produsenter fra Nordland i nord til Agder i sør tilbyr det meste av lokalprodusert mat. Været er fint og skal visstnok holde seg i helgen, så det er ingen grunn til ikke å ta seg en tur til hovedstadens paradegate. Det jeg lurer litt på, er hvorfor ikke Oslo kan ha et eget permanent matmarked? Er ikke det norske folk nok opptatt av ordentlige mat- og råvarer til at det er mulig å drive et slikt marked? Vi var nettopp i Frankrike hvor man blant annet finner markeder som selger både hel kanin, kyllinghjerter, oster, grønnsaker, fisk og kjøtt av alle slag -  nesten i hver eneste lille landsby. Hver eneste dag! Er man virkelig nødt til å flytte ut av Norge for å få tak i bra mat til daglig?

Bondens Marked (som også kalle Matstreif) er årets største nasjonale matfestival og det gir en gyllen mulighet for oss bybarn å kunne smake på og gå til innkjøp av produkter som man vanligvis ikke finner i Oslo – den tilbakestående hovedstaden i landet vi bor i. Noen av varene som selges på BM selges kanskje i en av Oslos spesialforretninger (sjekk ut spesialforretninger på www.slowfood.no), men det kan du ikke ta for god fisk! Nordmenn har faktisk det dårligste vareutvalget blant alle de nordiske landene. Ikke nok med det; norske forbrukere betaler også 50 prosent mer for maten enn den gjennomsnittlige europeer! Dette kan vi blant annet takke de norske matvarekjedene for: det er de som kontrollerer 99,3 prosent av det norske markedet og som holder stålkontroll på alle ledd i verdikjeden, slik at produsenter og leverandører tvinges til å operere på kjedenes premisser. Ifølge underdirektør Gro Tvedt Anderssen i Forbrukerrådet, har de lokale kjøpmennene minimal innflytelse på utvalg og overhodet ingen på pris – alt styres fra de fire hovedkontorene til Norges matvarekjeder. BM gir deg dermed også sjansen til å handle direkte fra produsentene – det er ikke billigere, men produktene har en høyere kvalitet, de er ferskere, de er frekkere og de er i noen tilfeller også økologiske, men det gjelder ikke alle produktene. En produsent solgte blant annet 10-pakninger med egg:

“Er disse eggene fra frittgående høner?”, spurte jeg. “Nei”, var svaret. Jaha… Da velger jeg heller å kjøpe økologiske egg på butikken, så slipper hønene å tilbringe hele livet sitt i bur. Ei lykkelig høne er ei god høne! Man kan også kjøpe egg fra frittgående høner. Dette er forskjellen mellom burhøns, økologiske- og frittgående høner:

• Frittgående høner – går fritt inne, sover på vagle og har muligheten til å flakse med vingene og sandbade for å pleie fjærdrakten.
• Økologiske høner – kan bevege seg fritt både inne og ute, i tillegg til å nyte de samme fasilitetene som frittgående høner har. Dyrefôret er også økologisk.
• Burhøns – lever hele livet i bur hvor de har liten plass til å bevege seg, spiser mat tilsatt fargestoffer (for å farge plommen) og andre stoffer for blant annet å styrke bena (ettersom de ikke får brukt bena på en naturlig måte, trenger de tilsetningsstoffer for å styrke de).

I en av bodene plukket jeg med meg en brosjyre hvor det ble reklamert med at økologiske produkter er bra for deg, fordi de ikke inneholder kjemisk syntetiske sprøytemidler, kunstige fargestoffer og aromaer eller søtnings- og  konserveringsmidler. Økologisk mat inneholder i flere tilfeller også mer mineraler, antioksidanter og vitaminer. Det er bare så synd at økologisk mat skal være så jævla dyrt! Dyrevelferd koster! Interessen for økologisk mat er på vei ned i følge en artikkel i Aftenposten, og køen jeg ofte ser utenfor fattighuset på Grønland er nok ikke de som handler mest på Bondens Marked, økologisk eller ei, men de kan jo allikevel komme innom og få seg en smakebit i en av de mange bodene. Eller de kan kjøpe seg ei halv brødskive med noen reker til 25 kroner – faen for en frekk pris å ta for ei halv brødskive!

Ei halvbrødskive med noen reker: 25kr.

Vi gikk raskt forbi standen med brødskiver, og stoppet ved en bod hvor vi kjøpte både elg- og reinsdyrbiff fra Skjåk. Når man kjøper vilt så er man i alle fall garantert at dyrene har fått gått fritt. Systemet er lagt opp slik at jo mer man utnytter både naturen og menneskene, desto mer sitter man igjen med i fortjeneste. Det burde vært omvendt! Produsentene som forgifter oss og naturen, burde betale i dyre dommer! Når det gjelder frittgående, så vil jeg gjerne nevne at i Argentina, hvor de lenge har vært kjent for å la flokkene med storfe gå fritt og gresse på de endeløse slettene, har de nå begynt å gå mer over til vestlig fedrift, hvor kyr og okser står sperret på båser og blir fôret mesteparten av sine liv. Gauchos’enes tid er kanskje forbi? Har tiden løpt fra dem, eller er det kanskje kapitalismens klamme grep som har innhentet dem? Slettelandet som før ble brukt til beiting, blir nå heller brukt til å produsere Monsanto mais og soya til det amerikanske biodieselmarkedet. En produsent på BM solgte faktisk mais som var dyrket i Norge. Jeg visste ikke engang at man kunne dyrke mais i Norge, men det kan man altså. Hvis du lurer på hvor, så er det noe vage svaret jeg kan gi: borte ved Drammen et sted… Ifjor kjøpte vi en eplemost kalt “Frisk og Frodig”, fra Sauar Gård i Telemark. Heldigvis var de der i år også, og vi fikk sikret oss en 3-liters. Nydelig og syrlig smak på den eplemosten. Jeg har sett at den også har blitt solgt ved Meny på Grønland, men av økonomiske årsaker handler vi minst mulig på Meny, selv om de har mye bra varer der. Den manglende bredden blant norske dagligvarer, skyldes de skjulte bonusene leverandørene må betale kjedene for å få innpass i butikkhyllene. Terskelen for å komme seg inn i kjedenes butikkhyller blir for høy for små produsenter med nisjeprodukter, og forbrukeren blir sittende med regningen i form av høyere priser og dårligere utvalg. Mange av varene i dagligvarehandelen er også behandlet for å få lengst mulig holdbarhet. Jo mer man behandler råvarene, desto mer mister de av både utseende, smak og næringsinnhold. De norske dagligvarekjedene har derfor stor påvirkningskraft på den norske folkehelsen, uten at man skal ta fra folk ethvert ansvar for hva de putter i kroppen sin. Et ekstremt eksempel på dette er en narkoman vi så da vi var på vei hjem fra BM. Han hadde tatt en overdose og døde, sittende lent opp mot et tre nede ved plata, mens kameraten hans fånyttes prøvde å riste liv i ham og mens menneskene rundt fortsatte sine liv…
Noen mistet kanskje en venn, andre mistet et familiemedlem, mens for andre er dette kun nok et tall i statistikken eller en notis i avisa…

http://www.bondensmarked.no
http://www.naturlighudpleie.no
http://www.epleblomsten.no/
http://forbrukerportalen.no/Artikler/2009/matmaktas_taushet
http://www.oikos.no
http://www.regionalmatkultur.no
http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/32199
http://gosouthamerica.about.com/od/argartcultureentertain/a/gauchos.htm
http://money.cnn.com/2009/08/10/news/international/argentina_beef.fortune/

P.S: Om du kjøper lam eller sjøkreps på Bondens Marked, så kan du følge disse oppskriftene i VG:
http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=580448
eller denne fra bloggen:
http://skaperen.wordpress.com/2008/11/09/lammerullade-med-sopp-og-spinat/

Okay, the lifts are not spinning yet and the white strip of death at Loveland is not ready either.  But,  14 inches of snow at Berthoud pass makes for some good turns.  Remember to watch your knees during these early season endeavors, but the skiing looks like it was good.  Personally, I would have used my 198cm Atomic 10EX’s from ‘02, mounted alpine, but these fan’s of FlyLow were killing it tele!

Welcome to winter.

I dag skulle egentlig konferansen Reiseliv og Kulturarv åpne i Bø i Telemark, men på grunn av sviktende interesse den to dager lange konferansen, er den avlyst.

Målet med konferansen var å inspirere reiselivsnæringen til å utvikle opplevelsesprodukter med utgangspunkt i kulturminner.

En av initiativtagerne til reiselivskonferansen var daglig leder Dag Aaandreaa ved Natadal Gjestegard i Flatdal i Telemark. Han mener norsk reiselivsnæring må bli flinkere til å utvikle reiselivsprodukter som ikke bare er basert på natur, men også kultur.

Blant annet mener han Shakespeare-turismen som er utviklet i Stratford upon Avon i Storbritannia og Mozart-turismen som finnes i Salzburg, bør kunne kopieres i Norge med utgangspunkt i Ibsen og Skien.

Arrangørene av konferansen er lei seg for at det ikke var nok interesse for temaet, enda 2009 er utpekt til å være kulturminneåret, men de håper å kunne arrangere konferansen i april neste år.