Når man diskuterer tenåringers bruk av medier, uttrykkes det ofte en oppfatning om at de er for opptatt av tekstmeldinger og nettmedier til å bry seg om tradisjonelle medier. Men stemmer virkelig dette?

Ved å legge slike oppfatninger til grunn når man skal utvikle en strategi omkring tenåringer og medier, gjør man potensielt et par grunnleggende feil. For det første økes følelsen av at tenåringer er en slags mystisk gruppe som er helt annerledes enn oss. Og for det andre er det ikke nødvendigvis riktig. Det er lurt å begynne med å stille spørsmålstegn rundt slike oppfatninger. Ofte er resultatet at man kan nå tenåringer gjennom akkurat de samme kanalene man når foreldrene deres gjennom.

I rapporten ”How Teens Use Media” slår Nielsen hull på flere myter, og presenterer harde fakta om amerikanske tenåringer:

- Tenåringer ofrer IKKE fjernsyn for nye medier: Faktisk ser de mer på tv enn noen gang før. I USA har tv-tittingen økt med 6 % de siste fem årene.

- Tenåringer elsker internett – men bruker langt mindre tid på surfing enn voksne: Tenåringer er månedlig på nett i snitt 11 og timer og 32 minutter – langt under snittet på 29 timer og 15 minutter.

- Tenåringer ser mindre på video enn de fleste voksne, men lar seg lettere engasjere av reklamer: Tenåringer ser 35 % mindre på video på nett enn voksne i aldersgruppen 25-34, men husker reklamebudskap bedre når de ser tv-program på nett enn på fjernsyn.

- Tenåringer leser aviser, hører på radio og liker reklame bedre enn andre: Det er 44 % større sjanse for at tenåringer som husker en tv-reklame sier at de liker den.

- Tenåringer spiller videospill, men er like begeistret for musikk- og bilspill som de er av voldelige spill: Bare to av de fem mest populære spillene siden 2005 har voksen aldersgrense.

- Tenåringers favoritt tv-program, nettsider og sjangerpreferanser i alle medier, er som regel de samme som for foreldrene deres: Amerikanske tenåringers favoritt på tv i 2008 var American Idol; på nett var Google den mest populære siden, og generell drama er den foretrukne tv-sjangeren for tenåringer over hele verden.

Med andre ord er tenåringer normale folk. De også.

(Foto av Flickr-brukeren escapedtowisconsin, brukt under en Creative Commons Attribution-lisens.)

Kaklamp, kaklamp, kaklamp. De store slalåmskoene klamprer i bakken. Tre gutter kommer leende inn på vognen i siste sekund før dørene lukker seg. Skiene spriker til alle kanter, buksene henger slapt på hoftene og i samtlige munner blinker det i metallfargede tannreguleringer. Påskesola har lurt fram fregner på nesene og ferien har gått dem litt til hodet. 

- Se der, se der, se der!

Den ene viser stolt fram sin siste piece på banens tur gjennom Oslos østside.

- Jeg har tenkt å bruke oransje på neste. Jeg digger oransje.

- Oransje, blått og rosa hadde vært fett.

- Nei, det funker faen ikke med oransje og rosa! 

 De går av banen. Skravlende, høylytte. De ser ikke rundt seg, er i sin egen verden. En verden som består av for lange armer, usikkerhet, voksesmerter, kameraters meninger, stemmeskifte og redsel for å ikke høre hjemme.

Vel ute, må de stoppe opp og sjekke noe som kan se ut som en basketball på skinnene. Skiene legges fra seg på den våte asfalten. Sola skinner og det er en hel dag til skolen begynner. En hel dag – en hel evighet.

.. er også min.

Den opprettet jeg for snart en uke siden, og jeg skriver der om hvordan det er å være alenemamma til tre ungdommer som skal prøve meg på mange måter..

Jeg har skrevet om hvordan fagfolk gir oss voksne gode råd når vi går fra hverandre og hvordan det så ofte går galt..

Det er et spørsmål jeg stiller meg hver eneste ettermiddag.

Når ungene går fra barn til tenåring blir de så uforutsigbare..
Er de med noen hjem, er de en tur på byen eller har de gått på trening?
Det er ikke like forutsigbart som før, da hadde de sin treningsdag, da måtte middag tas sent. De andre dagene tar vi middag når min arbeidsdag er over.
Jeg handler på vei hjem, eller så har jeg noe planlagt, så det tar sjelden lang tid å sette maten på bordet!

Utfordringen i disse dager er at jeg vet jo ikke hvpr mange jeg skal lage mat til! Og kommer den vegetarspisende datteren min hjem som trenger ekstra salat og tilbehør tillaget, eller blir det meg og sønnen min som helst vil spise bare kjøtt??

Det ender ofte med at jeg sitter på gjerdet og venter på dem.  Setter ikke noe igang før jeg ser dem inn gjennom døra. Da vet jeg også om de er litt sultne eller om de er sultne som ville hunder..

Uforutsigbarhet preger dagens middager!

Så hva skal lages, hvordan skal det planlegges?
Hamburgere går vi lei av, og gryteretter som blir stående i gryta utover kvelden, for så å ende som middag for meg i fire dager…

Ennå en blogg..

Et sted for å ha en utblåsning som alenemamma!

Akkurat nå sitter jeg alene mens barn er både her og der,
men andre ganger er det fart og liv i stua her..

Da er det en alenemamma blir prøvet og trenger et forum for å kunne få en utblåsning!

Hallo verden, her er jeg!

Velkommen til BibPops julekalender 2008! Hver dag i desember fram til julaften presenterer vi noe av det beste av årets plater, spill, bøker, filmer og tegneserier fra 2008. Ved å følge linken nederst i artikkelen kan du sjekke utlånsstatus og reservere. Du er selvsagt også invitert til å legge inn egne kommentarer og anbefalinger fra 2008 i kommentarfeltet.

Tittel: Amerikansk Kineser («American Born Chinese»)
Forfatter: Gene Yang
Antall sider: 232

«Amerikansk Kineser» av Gene Yang er en av årets viktigste og beste tegneserier på norsk.

I spennet mellom Kina og USA fortelles tre parallelle historier som til slutt smelter sammen på en genial måte. Det er en bok om identitet og det å passe inn, både i forhold til kamerater og verden omkring seg.

Den første historien baseres på myten om Apekongen, apen som hersker over sine egne, men som ikke får innpass blant gudene fordi han ikke har sko på føttene. Den tidligere så velvillige apen bestemmer seg for å hevne seg og slå tilbake mot det han anser som en urett begått mot ham selv. Han oppgraderer sine kung-fu-egenskaper og går til angrep.

Den andre historien handler om Jin Wang som er eneste kineser på skolen sin. Alt han vil er å passe inn, og det er vanskelig nok som det er om man ikke også skal gå hen og forelske seg i en amerikansk jente. Den tredje historien handler om den mildt sagt irriterende Tjing-Tjong (sic!) . Han representerer den ultimate kinesiske stereotypen, og forsøker så godt han kan å ødelegge sin fetter Dannys liv. Danny selv spiller basketball, er populær, men hvert år kommer Tjing-Tjong og føkker opp alt. Hvem er egentlig denne fetteren og hvorfor gjør han som han gjør?

Med krystallklare fargetegninger og en fjærlett fortellerstil veksler Gene Yang mellom karakterene og de ulike historiene og gjør dem til mennesker i en bokstavelig talt fabelaktig tegneserieroman, en roman som for øvrig er i slekt med den vel så glimrende «Persepolis» av Marjane Satrapi. Ikke bli overrasket dersom «Amerikansk Kineser» også blir å se på lerretet om ikke så lenge.

Sjekk utlånsstatus og reserver denne boka på drammensbiblioteket.no

Artikkel i School Library Journal:

What Would Madison Avenue Do? Marketing to Teens
To attract today’s teens, think like a marketing pro

Via LibrarianInBlack

Tenåringer er både gøy og slitsomt. Jeg har jo to. Ei som flytter hver høst og en som “leser for presten” Den sistnevnte skal ha fest i kveld. Han synes mor skal reise bort en tur. Det kommer jenter også serru Men mor er litt skeptisk. Man leser jo stadig i avisen at politiet må rykke ut for å avslutte hjemmealenefester hos unge tenåringer. Man vet jo aldri hva som dukker opp på dørstokken heller.

På tross av dette ble avgjørelsen at jeg skulle reise til en venninne slik at ungdommene skulle få litt luft under vingene, han fikk jo prøve seg. Mens jeg ryddet og gjorde min fredagsrengjøring kom den første gjesten. Jeg ser en langlemmet gutt stige ut av en bil med en bærepose som han må holde med begge hender og en “seks pakk” på toppen av det igjen. Jeg kjenner hjertet hoppe i brystet mitt, men registrere langt bak i hodet at det er da en far eller en mor som kjører??

Åjoda, gutten kom med 18 røde julebrus fra Grans og jeg kjenner latteren boble i halsen. Poden roper ut på kjøkkenet til meg…. skal du ikke reise snart, og har du noe potetgull??

Min andre tenåring kom hjem til meg i går. Hun måtte sjekke klesskapet mitt. Hun skal nemlig på intervju med Disneyworld på søndag. Hun har fått beskjed om at det er en dresskode å følge så da måtte mamma til pers. Plutselig var min klesstil helt grei, iallfall festantrekkene mine. Hun fant fram en dressbukse og en nyinnkjøpt blazer. Så måtte hun ha sorte heler og min sorte kåpe! Samt en hvit skjorte. Javel, jeg fram med strykejern og klesbørste. Jenta ble enda flottere enn hun ellers er hun,skal ikke si noe på det.

“Du mamma, kjører du meg hjem?” jada skatt, selv var jeg i seng sånn rundt 24.