En gammel vognhall og noen lyslenker gjør bygget ekstra spennende i mørketiden. SE FLERE BILDER!

Vognhallen har de to siste årene fungert som konsertsted for Osøren Blues og Jazzfestival og var i sommer også basen for skulptursymposiet i Os.

I’ve been a keen photographer since I was a child. I remember acquiring my dads 35mm SLR, a Yashica TL Electro with a 50mm f1.8 lens, and snapping away on Kodachrome and then Kodacolor. It was with some sadness that, inevitably, Kodachrome passed away in June this year.

It used to be a art in itself to get anything on slide or print that bore a passing resemblance to the subject you took a photograph of.

Never being just content with taking the picture I also developed and printed my own. The smell of photo chemicals washing over film and paper and the sheer magic of watching the image appear is an experience now almost completely lost and I think something that will, and should, be missed.

Now, as with all things, technology marches on and its never been better for the photographer. The digital age has provided easy to use, accessible tools to capture, manipulate and print our pictures.

But its important to remember why you have a camera. Its not because its the latest technological masterpiece, its because you want to take great pictures. I’ve been through a stream of different cameras over the years, taking in

1. Yashica TL
2. Canon A1
3. Canon T90
4. Minolta Dynax 700
5. Minolta Dynax 800
6. Canon EOS3
7. Minolta Dimage7 (hateful thing)
8. Canon EOS40D

I’m often asked by friends and relatives ‘what camera should I buy?’ or more often, “what do you think of abc, is it any good?”, the question seeming begging for an answer that will guarantee any and all future photographs are worthy of Magnum.

In truth I think today you would be hard pushed to buy a ‘bad’ camera. Interestingly though hardly ever do they ask, “what is the lens like on abc?”, or , “which bounce head flash gun should I buy with abc?”, two questions that just through asking show a path to much better pictures than “it has 15 megapixels, is that enough?”.

The modern digital compact is a marvel of performance and price. The D-SLR though is where things can get quite complex, but don’t let them. In over 30 years of taking photographs I would say the thing that will make you keep taking them is using a camera that you enjoy using. That may sound simple, and it is, but its also true.

My eldest son (Eos40D, f/5.6, 1/250 sec, 78mm (iso400)

My first foray into the digital world, at the time I had been using an EOS3 for a few years, was a Minolta Dimage 7. Now this thing at the time along with the Nikon of more or less the same spec and price was supposedly the dogs dangly bits. I hated it. Almost from the minute the novelty of ‘going digital’ had worn off, the cracks started to appear. Now at this time a D-SLR was something that required a second mortgage, the Dimage was a new breed, sort of compact SLR. The Fuji was the popular choice but I had loved the two previous Minolta SLR’s I had owned (in fact I would say the Minolta Dynax 800 was one of the best handling cameras Ive ever used) so I went for the Minolta, an IBM 1GB microdrive (at the time this cost about £200, 1Gb Flash CF is 20 quid these days, if that!) and a few sets of high power rechargeable batteries.

Well, this thing sucked down batteries like nothing I had ever seen, the images were great, fantastic quality, but using it, well it was an ergonomic wreck, I couldn’t find a comfortable way to handle it and more often than not it came out, snapped few pics then went away. Hardly the camera that was going to capture the great shots when it spent most of its life in the camera bag. I found myself using my EOS3 and more and more Velvia, rather than embracing the digital age I was going retro.

When the thing finally broke, and it wasn’t actually that long, I was almost relieved. I went back and stuck to film for quite a while. Then the EOS20D arrived on the scene, at this point my interest in a D-SLR was awakened. The EOS30D arrived and I would have jumped in at this point save for the rumors of the next model, I waited and then plunged in with the EOS40D. My existing lens all fitted (albeit with the 1.6x multiplier as the sensor is not full frame), flash, all the bits I used with my EOS3. I added the additional battery grip to give me a vertical hold shutter release and to be honest I felt like I had the modern equivalent of my Minolta 800 back, it all just felt… right. Because it felt right it gets used and its a pleasure to use, I pay attention to my subject not my camera.

So my advice about which camera to buy..set your budget then go to your local store and play with them, if it feels right in your hands you will use it and you will get results, if it feels wrong, try another. Budget for a few memory cards, a bounce head flash gun (trust me on camera direct flash will be a huge disappointment) and the right lens. Now take photographs, lots of them, don’t take one snap of your kids, take a hundred, then take some more.

Donna Lynn Champlin speaks to a group on 11.23.09 – singing the audition piece that landed her on Broadway’s Billy Elliot.

Tarih: 12 Kasım 2009

Başlama ve Bitiş Saati: 17.30-20.30

Katılımcılar: (Listeyi Ziya’dan alayım ekleyeceğim =)))

Toplantı Gündemi:

• Neredeydik Nerelere Geldik?
• Eğitimler…
• Projelerin aktarımları… (Neler olup bitiyor?)
• Konseye giden arkadaşlarımızdan konsey aktarımı
• Konsey’e ev sahipliği
• Çevre Festivali çalışmaları
• KİS Toplantı aktarımı
• Karanlığa Karşı Tepkiler Projesi için ilk adım! -proje ekibi kurulması-
• Kulüpler Toplantısı Aktarımı
• Sorumluluk Değişimi hakkında ön bilgilendirme. ..
• EK ÖNERİ: Mülteci Çalışmaları hakkında yapılması planlananlar…

Konuşulanlar Kısa Kısa…

• TOG 14. Gençlik Konseyine Bilgitog adına katılan Canan Demircioğlu ve Ziya Çelik konsey aktarımı yaptı.

Konsey’in teması olan Gençliğin Katılımı hakkında çalışmalar yapılması konusunda daha aktif olunması gerektiği konuşuldu. Fikirler üretilmesi için gerekli ayrıntılar Ziya tarafından aktarılmaya devam edilecek. Gençliğin Katılımı hakkında bir şeyler yapmak isteyen fikirlere ihtiyacımız var.

Bu kadar proje varken enerjilerimizi bunlara yönlendirmemiz gerektiği önerildi. Bu nedenle 15. Gençlik Konseyine ev sahipliği yapmama kararı alındı.

•  BilgiTog Tiyatro projesi ekibe yeni katılanlarla (5-6 kişi) birlikte tüm hızla çalışmalarına devam ediyor. Geçen yıl oynanan oyun üzerine tekrar çalışılıp 2 ay sonra ulusal turneye çıkılacak. Proje Sorumlusu Emre ilerleyen günlerde tiyatro ekibiyle toplanıp detayları konuşacak.
• Eski adı KABY olan Toplum Hizmetine Gönüllü Destek Projesi için somut adımlar atılması gerektiği aktarıldı. Bu konuda çalışmalar devam ediyor. Projeye yeni isim bulunması daha sevimli olacak dendi.
• 1.,5 yıldır iki sorumluluk birden devam ettiren Emre Ünal Tarlabaşı Toplum Merkezi sorumluluğunu Ayşe Naçar’a devdetti.
• “Kitap okuyoruz” eylemi yapılması tartışıldı. Önce Bilgi Üni.’de,sonra Istanbul’un farkli yerlerinde,belki de otobuslerde,ve hatta belki de farkli orgutlenmelerle birlikte yaplıması planlanıyor. Bu şekilde yaratılacak farkındalıkla kitap toplama kampanyası da yapılması planlara dahil edildi. “Kitap okuyoruz” projesi için ekip oluşturma işini Deniz Kumral üstlendi. Kendisi pek de hevesli…
• Cevre Projesi aktarımı yapıldı. Okulun üç kampüsüne de en kısa zamanda cam kumbaraları, plastik, kağıt ve geri dönüşüm kutuları getirilecek. Tophane Yurdu’na da bu proje uygulansa yaa! Fikri ortaya atıldı. Neden uygulanmasın deli miyiz? dendi =))
• ARTIK KARANLIĞA KARŞI TEPKİLER PROJESİNE BAŞLANMASI GEREKTİĞİ İLETİLDİ!!!

Acaba KKT’nin teması Cevre sorunları olsa ve konseri planlanan Cevre Festivali kapsaminda mı yapsak düşünceleri havalarda uçuştu…Çevre temalı bir KKT!Santralde! Neden olmasın??

Bunun için 2 ekip düşünülebilir, kurulabilir. KKT ve Festival ekibi olmak üzere.

KKT için Deniz Kumral sponsor konusunda baya yardımcı olabileceğini söyledi okuduğu bölümü itibariyle. Ayrıca Kumral hocalarına ve bölümdeki arkadaşlarına KKT aktarımı yapmak için söz verdi =)) Music & Entertainment diye dersleri varmış yaaaaaa

• Mültecilerle ilgili fotoğraf sergisi yapılacak. Projeyi Özge Babacan üstlendi. Proje basım ve asım aşamasında. Fotoğrafların asılması için yardım edecek gönüllüler aranıyor!

Ayni zamanda mülteciler için kıyafet toplama kampanyası mı yapsak dendi.. Ece Şarakman’ın attığı mailde belirttiği Antep’teki derneğe yardım edilebilir.

• Okulumuzda açılan dergibilgi kulübü kulüplerden haberler bölümü açacakmış. dergibilgi.net‘te bilgitog’un etkinlikleri / projeleri duyurulacak. dergibilgi.net’e gönderilecekler hakkında Ayse Naçar sorumlu olabilecegini söyledi oldu da =))
• İletişim, kaynak ve organizasyon sorumlularımız 2. dönem erasmus’a gidecekleri için önümüzdeki dönem yeni sorumlular seçilecek. Sorumlu olmak isteyenler kelimelerin üstlerine tıklayıp sorumluluklara bakabilir.
• Genel Toplantı günleri sabitleşşin (mesela her ay persembe aksami 18.00 gibi (attim)).
• Kuştepe’de kulüpler haftasında stantta duracak pek sevgili gönüllüler arandı ve bulundu. Taylan, Ayşe, Burcu, Caner,… Stantlarda duracaklar… (19-20-21 kasım)
• Egitimler’e katılım konuşuldu tartışıldı : Öncelikle bir Sarı Anahtar eğitimi düzenlenmesi kararlaştırıldı.

Sonra gerisi gelebilir — sağlık okur-yazarlığı,cinsel sağlık-üreme sağlıgı,demokrasi ve haklarımız vs.)

Ayrıca kardes örgütlenmemiz AvcılarTOG 4-5-6 Aralikta (o ara işte) Üreme Sağlığı eğitimi alacakmış,onlara dahil olmak isteyen ses versin…

• Ve tabi ki de YİB yapılması kararı alındı! değişim içindeki ekibin kaynaşması açısından iyi olacağı iletildi. Ayrıca varsa yaşanılan sorunların konuşulup çözümlerinin üretileceği mükemmel bir yer olacağından katılımın çok çok mühim olduğu iletildi..Yani YİB; örgütlenme olarak bütün bir haftasonunu hem eğlenerek hem de hepimizi ilgilendiren konularda kafa patlatarak çözüm bulma uygulamasıdır.
• Halı Saha maçı yapılması planı Emre Ünal tarafından duyuruldu.

Sevgiler

Canan Demircioğlu

Volkan Ağır

Tarih: 20.11.2009 Cuma

Saat: 14.10- 15.10

Mekan: So Cafe- Bahçe

Katılanlar: Caner Uzun, Deniz Kumral, Özge Babacan, Dilara Karşıdağ, Sevilay Alhan

Öncelikle geçen yıllardan deneyimli olan Özge’den aktarım almakla toplantımıza başladık. Yapılması gerekenleri belirledik, uygun zamanı, afişin nasıl olacağını, mekanları v.b şeyleri belirledikten sonra aşağıda ki kararlar çıktı.

• İlk zaman belirledik. Uygun günümüzün okuyoruz eylemi için Aralık 4 olduğuna karar verdik. Yani 4 Aralık Cuma günü (izin çıkarsa) saat 12-2 arası Starbucks’un önündeki çimenlerde bu eylemimizi gerçekleştireceğiz. İkinci eylem ise hemen bir hafta sonrasında yani 11 Aralık Cuma günü Kuştepe’de 12-2 arası gerçekleşecek. Dolapdere’de ise Kış Şenlik’lerinde yapılabileceğini ama ortamın bu eylem için pek de uygun olmadığını düşündük. Bu yüzden henüz Dolapdere kampüsü için bir karar veremedik.
• Bugün etkinlik başvurusunu pazartesi öğrenci birliğine verilebilecek şekilde doldurduk.
• Afişte hem okuyoruz eylemine hem de kitap toplama kampanyasına yer verelim dedik. Bunun için güzel bir slogan bulmamız gerekiyor. ( Bu pazartesiye kadarda ben afişi hazırlayabilirsem hazırlayacağım)
•  Bayramdan sonraya hem afiş izinlerinin hem de eylem izninin çıktığını varsayarak afişlerin altına koyabileceğimiz kutular bulmaya karar verdik. Kutuları belki boyarız, belki de varsa tog sticker’larıyla, afişleriyle ya da çeşitli renkli kartonlarla donatabiliriz.
• Ek olarak Volkan’a kitapları nereye yollayabileceğimize dair mail attık. Ondan da cevap bekliyoruz.

Not: Slogan işinde maillerden fikir alışverişi çıksa ne güzel olur.

Not: Okuma eyleminde Tog olarak kalabalık olsak, gösterişli olsa ne muhteşem olur öyle değil mi? (Hepimiz derslerimizi kırıyoruz öyle değil mi?)

Sevgiler Deniz Kumral

I går midt i ettermiddag rushen satt jeg meg på toget for og ta turen til Levanger. Toget var overfult og man kunne ta og kjenne på den slitne stemningen etter en lang arbeidsdag…. På andre siden av midtgangen satt en mor og hennes datter på 3-4 år med en smule ADHD Hun var høyt og lavt og litt over alt, kun kort tid etter vi forlot Trondheim stasjon begynte denne “lille” hendelsen. Moren begynte igrunn ganske snilt men grensen hennes ble tydelig vis nådd….. Så etter hvert kom gloser som “Hold Kjæft”   “Kan du for f… ikke ti still”    “Kan du for H…… hold kjæft”  Den lille jenten fant frem ranselen sin og satt seg ned og tegnet… mens jeg kjente at sinnet KOKTE i meg….. etter en litten stund ville denne lille jenten vise moren hvor flink hun hadde vært…. “Mamma mamma mamma se da…..” hvor svaret lød….. ” Din lille sjit unge kan du f… meg ikke holde kjæft din og sitte i ro….

I det jeg er på vei til og snu meg for og si noe snur 2 jenter på raden foran meg og sier til denne sinte moren….    “At du banner og kjefter sån foran den lille søte jenten din skall ikke vi legge oss borti men vi ønsker ikke og sitte her og godta at du gjør dette i vårt nærvær!!!!!…….. Hvor moren svarer med en irritert og lang regle der nesten anet hvert ord burde erstates med PIIIIIP….. Hun tar tak i jentes håndog  sakene sine under andre hånden mens hun små kjeftet og små banner bortover gangen for og finne en ny plass antar jeg….

Skjede der da?!?!?!!!!!

Jeg kjenner jeg blir veldig takknemelig for at vi har en perfekt pappa i himellen, som bare ønsker oss alt godt. En pappa som elsker oss høyt uansett hvor umulige, hyperaktive, slemme eller snille vi er. Når den sinte dama gikk satt jeg igjen med kun en følelse og det var at jeg ville ta denne lille jenta i armene mine og gi henne en lang god klem og si noe om hvor flink til og tegne hun var. Gi henne den kjærligheten et vært barn, ja hvert menneske på denne jord burde møtes med……

James Monroe Iglehart from Broadway’s  Memphis  entertains a table of girls at a Cast Party – one of The Offstage Group’s most popular productions for tour and traveling groups.

NSBs eletriske Lokomotivtyper veier 82,2 tonn. Man trenger ikke å ha hatt fysikk for å skjønne at dette beistet har problemer med å stoppe. Tenk deg 82,2 tonn midt i fleisen? Da er det ikke bare trynet ditt som blir krøsta for å si det sånn. Og jeg blir sjokkert over hvor dumdristig folk er. Både her, her, her og her ser vi eksempler på dette. Det siste eksemplet er dette, hvor en beruset kvinne detter ned på togskinnene, og er bare centimeter unna å bli kjørt over av toget. Er det mulig? Tror ikke hun drikker seg drita igjen for å si det sånn.
De fleste har det så forbanna travelt at de ikke klarer å vente i fem-ti minutter til toget har passert, før de kan kjøre over jegnbaneovergangen e.l.  De er villige til å RISIKERE LIVET fordi de ikke GIDDER Å VENTE. Tenk å DØ fordi du ikke gadd å vente i noen minutter?? Så bortkasta. Altså, hvor dum er det mulig å bli? Jeg stod og venta på t-banen i går…ante fred og ingen fare. Plutselig ser jeg en drittsekk av en jævel komme løpende på andre siden. Det var helt tydelig at han hadde det travelt; t-banen gikk om to minutter, like lang tid som det hadde tatt å gå rundt og over på den andre sida. Men nei, hvorfor gå rundt når man like gjerne kan gå rett fram (!!!!!Jeg går rett fram samme hva jeg støter på!!!!). Han hoppa ned på skinnene, over midtfeltet og opp på andre sida… og så gikk han rundt som om ingenting hadde skjedd. Jeg tør ikke å tenke på hva som hadde skjedd dersom han hadde fått støt, tryna, satt seg fast eller lignende. En annen gang stod jeg og ventet på toget inn til Oslo, spor to. Litt bortenfor meg stod det er kvinne med to barn. Plutselig mistet en av ungene bamsen over på spor nummer en. OG HVA TROR DU KJERRINGA SIER TIL UNGEN?? “Ja, bare løp og hent bamsen!”. Og selvfølgelig gjorde guttungen det! Han gikk rundt og ned på spor en, 50 meter innover i sporet for å hente bamsen sin på andre siden. Jeg trodde jeg kom til å sprekke av sinne. Den kjerringa skulle fått hørt et ord eller to. Hun burde vært sperra inne.

Seriøst, respekter toget/trikken/t-banen. Vent ti minutter, lev lenger!

Not.

Denne skulle jeg egentlig skrive i går, da det VAR søndag. Men jeg var for sliten. Svært travel lørdag og lite søvn til søndag, som ikke i prinsippet ikke trenger å være en dum ting men det var tabbe å løpe på jobb kl 14 og holde på til midnatt. Det ble taxi gjennom Lillestrøm for å si det sånn.

I dag: mandag.
Det var stilig å ha mandag fri. Jeg spratt opp klokka åtte, og løp til Oslo S for å komme meg på toget til Gjøvik for en dag med skolearbeid. Frokost rakk jeg ikke, så jeg satte min lit til automaten på toget. “Potetgull. Nei. Brus. Nei. Sjokolade. Nei. Knekkebrød. Nei. God-morgen yoghurt. JA!” Slapp på de nødvendige kronene… og ut kom en pakke knekkebrød Det ble ikke noe av. Pølse på nærmeste Narvesen ble redninga.
Endelig framme på Gjøvik, og for første gang på mange år skulle jeg prøve bybusstilbudet i byen. Det var heller dårlig. Alle bussene går på likt, så det er ingen rom for improvisasjon her. Jeg kom meg på en buss som sjåføren sa at skulle funke… Vi kjører opp til kopperud via Vindingstad… og snur. Det viser seg at SJÅFØREN hadde surra, og sagt til meg at han kjørte en annen rute, men faktisk kjørt den ruta han skulle. Hjelpes! det var en god halvtime som gikk i vasken, men jeg fikk se Gjøvik haha!

På skolen greide jeg å fikse nye avtaler med læreren, slik at timeplanen går opp. YEAH! I tillegg var jeg og Mr. Skjenken ekstremt effektive og kom nesten helt i mål med typogfrafioppgaven + mye planlegging til websiden. YEAH!

En kjapp togtur (med innbakt søvn) tilbake til Oslo, og en utrolig koselig filmkveld

PS. Gratulerer med dagen, Thomas!
PPS. Snart skal jeg lære meg å legge inn bilder her. Men det blir ikke i natt. Tidlig jobb i morgen. Talas!

Aşağıdaki anketlerin sonucuna göre;

Bilgitog’un bir sonraki toplantısı;

12 Kasım Perşembe Günü,

Saat: 17.00′de,

Santralistanbul kampüsünde (sınıf belirlenme aşamasındadır),

gerçekleşecektir…

sevgiler

volkan ağır

“If you are demanding registration before checkout, you need to cease this practice immediately. It is costing you a fortune.”

-Tog: How to acheive painless registration

Siden jeg ble stuck med en oppdresset mann type James bond, som pillet nese og insisterte på å nesten spise armen sin hver gang han slafset i seg noe av salaten sin, måtte jeg ha noe annet å se på. Da tenkte jeg sevsagt på dere og laget en liten Peek-A-Boo hilsen fra toget. Hurra!

Ser foresten ut til at man har internett hele uken, så dere hører nok fra meg igjen snarest.

ToG Logo

Seven playable characters have been revealed, and it is likely that they compose the full roster of playable characters.

Asbel Lhant: The game’s main protagonist, Asbel is a young nobleman who is training as a knight, honing his swordsmanship skills.

Sophie: Sophie is an amnesiac girl, who does not remember her real name. Asbel has named her Sophie after a flower that has significance to his life.

Hubert Ozwell: Hubert is Asbel’s younger brother. He is a serious young man who is a member of the military.

Cheria Barnes: Cheria is the granddaughter of Asbel’s family’s butler. She appears to be a magic user, and secretly has feelings for Asbel.

Pascal: This feisty-looking girl uses a long pole in battle.

Malik Ceasars: The oldest member of the group, Malik wields an oversized weapon that may be a gunblade.

Richard: Richard is a young prince and a good friend of Asbel. Like Asbel, he is a swordsman.

Tales of Graces adds new features to the popular Tales series battle system. While previous games allowed players to attack enemies straight on or use a free movement button to run around the battlefield, Graces adds a “step around” command that can be used to easily flank enemies. It also features a critical hit gauge that fills up when a character hits an enemy and empties when the character is hit. By filling the bar completely, a character gains a critical hit and a “CC Point”. CC points are use for executing Artes, which are characters’ special attacks.

Finally, character titles in Tales of Graces are more than cosmetic frills. Titles are associated with skills, some of which can only be used with specific titles, and others which can be used permanently once mastered.

Tales of Graces is expected to be released before the end of 2009 in Japan. It has not been officially confirmed for a North American release.
Source

11: På gamlehjemmet får alle mennene 1,5 Viagra om dagen. En halv om morgenen for ikke å pisse på tøflene. En hel om kvelden for ikke å rulle ut av senga.

12: Du er anmeldt til dyrevernet da det er kommet inn melding om at du sitter på musa di. Husk at alle dyr har krav på luft og regelmessig mosjon…

13: The Wong family gets a new son, but the baby looks AFRICAN. The nurse asks Mr. Wong what to call the baby. He answers: “I think we’ll call him Sum Thing Wong”!

14: Det var en gang pikk og pakk gikk en tur på isen, så datt pikk gjennom isen. Da kom pakk hjem med en stiv pikk!

15: Paret som hadde het elskov i et stabbur på Voss. Plutselig hørte han knaselyder. ”Hva skjer”? Spurte han. ”Nei, detta var så godt at eg berre måtte ha flatbrød tel” sa jenta…

16: To sædceller snakker sammen: ”Er det langt igjen til eggstokkene”? ”Ja, vi passerte akkurat mandlene”…

17:Gubben som bare hadde en tann stod bak en pike på 14 år. “Du har vel ikke så mye hår på musa du vel”? sa han. ”Å, det rekker vel til en tannbørste til deg”, sa hun.

18: Hva er likheten mellom et tog og et samleie? Det er lett å hoppe på når det står, men vanskelig å hoppe av når det går…

19: Glorifisering = nyssgjerrig gynekolog (glor-i-fisering). Dopapir = rusa småfisk (dopa pir) Muslim = arabisk prevensjon (mus-lim) Modifisering = uredd endetarm.

20: Lille Per ser sin storesøster komme ut av dusjen. Etter å ha gransket henne nøye sier han: ”Pøh! Det er bare tøv det dem sier om at du har fått deg kuk”!

Næsten lige kommet hjem efter en tur i stalden. Jeg startede flot ud med at ville gå, men kapitulerede da det stormede 3 pelikaner og tog bussen, men så havde jeg da gået noget af vejen. Skulle ned og have nyt togkort så jeg skulle på farten efter stalden. Det blev jo her et forrygende regnvejr og det har stået ned lige siden det startede for nogen timer siden og det gør det stadig. Igen idag var jeg heldig at få et lift hjem fra stalden. Det var dejligt.

Togene kan åbenbart lige så lidt klare våde blade som is, så der var koks i køreplanen (det er da utroligt), men jeg kom da med toget og stod af på Charlottenlund. Ville ellers have været til Hellerup, men jeg orkede det ikke. Så det blev Superbest, Charlottenlund og så hjem igen. Var spændt på, hvordan det så passede med togene, når de ikke kørte som vanligt. Men det kom lige som jeg nåede perronen. Lidt heldig har man lov at være. Nu sidder jeg her og har fået et bad.

Planen er nu at kreerer sunde ting til fryseren, så jeg har noget at tage af der. Oste/skinketærte og måske nogen boller også. Det hører I!

Se engang her, hvor fantastisk – først uheldig – og senere – heldig, man kan være…:

Jeg tror ikke på mirakler – men jeg tror heller ikke på, at de ikke findes

]]> http://frisemester.wordpress.com/2009/10/20/alene-i-sydney/ Tue, 20 Oct 2009 04:59:26 +0000 Fredrik http://frisemester.wordpress.com/2009/10/20/alene-i-sydney/ http://reiselivsnytt.wordpress.com/2009/10/19/byr-milliarder-for-busselskap/ Mon, 19 Oct 2009 22:06:34 +0000 Oliver Orskaug http://reiselivsnytt.wordpress.com/2009/10/19/byr-milliarder-for-busselskap/

Det er knapt et sted i Storbritannia National Express ikke kjører. Nå er selskapet for salg. Foto: National Express Group

Stagecoach Group har lagt inn et bud på National Express Group, og det er ikke snakk om småpenger kjøperen er villig til å legge på bordet.

1,7 millarder britiske pund er budet eller 15,5 millarder norske kroner med dagens pundkurs.

Britiske National Express, som driver med busstransport og togdrift, er i pengeknipe. Selskapet har lenge forsøkt å få inn nye eiere som kan tilføre selskapet likviditet, men disse planene har strandet.

Om Stagecoach kommer inn på eiersiden, vil de ikke eie mer enn 40 prosent av aksjene i et nytt stort transportselskap slått sammen av de to selskapene.

National Express har virksomhet i Storbritannia, nord-Amerika og Spania, og betjener over én milliard passasjerer årlig. Selskapets omsetning er på over 24 milliarder kroner årlig.

Jeg er selv en mamma, som stadig har gullet mitt i vognen. Og når jeg så denne videoen på TV 2 og VG. At moren bare et lite sekund ser bort fra vognen og den triller utfor og havner på togsporet, da får jeg vondt i magen.

Det er et mirakel at babyen overlevde og bare fikk en kul i panna. Jeg kjenner tårene presser på når jeg ser den fortvilte moren på perongen som er vitne til at babyen hennes blir påkjørt av toget. Er du mamma selv kan du virkelig forestille deg hvordan det må være å se dette.

Jeg er utrolig påpasselig med vogna og ellers med min elskede lille gutt, og nå kommer jeg nok til å holde enda bedre fast på vogna.