Ny dag nye muligheter. Vi er fremdeles i Lyngsalpene og bestiger topper. Dagens topp heter Storhaug og er på 1224 moh.

Gårsdagen var hektisk med flott tur til Trolltind og enorm fiskemiddag hos Stein på kvelden, og idag våknet vi opp ved 8 tiden og var usikre på om vi hadde sovnet på et fiskemottak. Fiskestanken lå tykt i båten etter 7 timers søvn og fri flyt av avgasser fra 6 voksne karer. Takk Stein!

Før vi reiste fra Havnnes tok vi det lille fiskesamfunnet nærmere i øyesyn. Havnnes er Norges nordligste bevarte handelssted som fortsatt er i drift. Havvnes ligger på Uløyas sydligste kant og funn fra steinalderen viser at her har det bodd folk i mer enn 6000 år. Havnnes ble også kåret i 2004 til Årets Kulturlandskap i Troms. Det bor 48 personer på stedet, med egen butikk og hyggelig betjening. Butikken skilter i egen brosjyre med betalingsterminal og tar både Visa, Mastercard og American Express) Så her er det bare å løp å kjøp!

I Havnnes bor også den kjente nessekongen Einar Giæver, som etter ryktene står den norske kongefamilien nært. Skulle gjerne vært flue på veggen for å høre på en diskusjon mellom Nessekongen og Ari Behn….!

Etter en rask frokost seilte vi over til Djupvika en båttur på ca. 1 time. Vi la til kai, fikk skiene opp på brygga og begynte å gå. I dag måtte vi ta bena fatt noen hundre meter før vi spente på oss skiene.

Vi startet å gå kl. 11.00 og en praktfull dag åpnet seg. Solen skinte igjennom skylaget og traff oss perfekt fra siden der vi gikk oppover igjennom bjørkeskogen opp mot tregrensen.

Etter hvert som vi gikk oppover åpnet det seg en mer og mer fantastisk utsikt.

Hele Lyngsalpene massivet åpnet seg som en forundringsboks etter hvert som solen kom mer og mer frem og vi kom høyere og høyere. Utrolig vakkert!

Vi nådde toppen ca. kl. 15.00, etter ca. 4 timer i jevn gange.

Etter et raskt skifte og litt mat og drikke var vi klare for å kjøre nedover. I motsetning til i går hadde Eirik lovt oss pudder i dag, noe som ble innfridd.

Vi lekte oss nedover fjellsiden, med lett blanding av enkelte hopp, filming, fototagning og masse deilig, lett puddersnø.

Til og med Ole Geir (sannsynligvis Oslo Vest beste Randoneekjører) var fornøyd med dagens forhold.

Vi nådde bunnen av fjellet, tok bena fatt og kom tilbake til båten ca. kl. 17.00 etter ca. 6 timer på tur.

Etter en rask dusj, mat og 1 time på øret var vi pigge, utvilte og klare for kveldens dyst i Norlevangen. De viden kjente Lyngen rekene står på dagens meny.

Gjennom Ivar sine kontakter la vi til ved siden av reketråleren og kjøpte 2 timer gamle Lyngenreker. Kjent som noe av de beste rekene som er å oppdrive i Norge. Et festmåltid med store, ferske og velsmakende Lyngenreker. Selv Ole Geir med familiære tradisjoner tilbake til hvalfangervirksomhet var overveldet.

Og i morgen skal vi til Storgalten. Etter sigende en fantastisk flott topp på ca. 1300 moh med en vakker utsikt over området. Vi gleder oss!

Det er ikke nogen hemmelighed, at Fulham let bliver overset i det store Premier League ræs…

Grunde er der nok af:

Fulham er en af de mindre klubber i Premier League..

Fulham har et af de mindre stadions i Premier League..

Fulhams manager Roy Hodgson er en forholdsvis stille manager i mediebilledet..

Fulham bliver altid tippet til at rykke ned, men gør det aldrig, hvilket de egentlig aldrig får ros for i medierne..

Fulham har ikke en primadonna ála Ronaldo, en psykopat ála Barton eller en brokrøv ála Gallas..   

Og i denne sæson har Fulham faktisk været ganske fremragende til at lukke af for de større hold, hvilket de heller ikke har modtaget den helt store pressedækning for..

Men ovre på den glimrende www.hammyend.com, kan man læse om en journalist, der giver Fulham en smule (skjult) ros for præstationerne i denne sæson.

Følgende uddrag er fra journalist Dave Kidds klumme i avisen The People:

So Arsenal can beat the likes of Chelsea and Manchester United – and yet somehow lost at little Fulham.

Aston Villa get great results against Arsenal and Manchester United but just as they looked like breaking into the top four, they were held to a 0-0 home draw by Roy Hodgson’s Fulham.

The previous week, Liverpool blew a chance to go top of the Premier League when they were held to a 0-0 home draw by Fulham.

The week before that, Harry Redknapp’s amazing Tottenham revival was brought to a juddering halt with a shock defeat at Fulham.

The week before that Joe Kinnear’s Newcastle revival was brought to a juddering halt with a shock defeat at Fulham.

Any simil arities between these stories is entirely coincidental.

There is absolutely no suggestion that Fulham might be a half-decent team. Not in any of the reports that I’ve read anyway.

Det er ikke nogle dårlige points, som Dave Kidd kommer frem til på sin egen lille finurlige måde!

It makes you think, ay!

Oppfordrer alle tidligere og nåværende deltakere til å legge ut en del av sine bilder fra Toppen på f.eks Flickr, så kan vi få laget en linkoppføring slik at flere fra kurset får muligheten til å få se igjen begivenhetene, kjente, og kanskje seg selv.

Må samtidig be alle deltakere på årets kurs om å ta med deg kameraet og legge ut bilder. Så kan vi få en innholdsrik blogg!:D

Fredag 14. August 2009 kom vi kjørende med bil fra Tyinkrysset inn mot Fondsbu, der mellom skyene dukket Falketind majestetisk opp. En topp som blir betegnet som en av de flotteste og mest spektakulære toppene i Jotunheimen. Endelig var det vår tur til å bestige den 2068 meter høye toppen som har blitt en av de største klassikerne i Jotunheimen.

Det er noen topper som bør inngå som pensum for toppturentusiaster og bør prioriteres. Falketind er en av disse. Ikke fordi toppen er spesielt vanskelig å bestige, ei heller fordi utsikten fra toppen er super unik, men fordi hele turen gir en mektig totalopplevelse.

Jeg har tidligere hatt positive erfaringer med å bruke guider på turer i inn og utland de siste årene og ønsket også å bruke guide på turen opp til Falketind. Fondsbu har en avtale med Jostedalen Breførelag om guiding i området. I og med at jeg har vært på kurs og turer med breførelaget tidligere var jeg spent på hvem som ville være vår guide. Gleden ble derfor stor når Tshering fra Nepal dukket opp på Fondsbu kvelden før for kort info om turen. Tshering er en relativ liten kar med godt humør og som er svært behagelig å være sammen med. Han er en av Nepals beste guider, jobber i Norge om sommeren og har vært på Mont Everest 6 ganger i sitt 31 årige liv. Betryggende!

Vi kjørte ut fra Fondsbu kl. 0800 lørdag morgen. Etter en kort biltur parkerte vi ved veibommen ved grensen til Nasjonalparken ved Koldedalsvatnet. Det var oppholdsvær og på vei inn hadde vi en spektakulær utsikt over Uranostind og Falketind.

På parkeringsplassen møtte vi 3 andre karer, far og to sønner som også skulle være med opp.

Etter ca. en kilometer til fots på veien skar vi opp lia nordvestover opp til Falkbreen. Vi krysset Falkbreen og gikk videre nordvestover og holdt vestsiden av  dalen til vi nådde breen (Stølsnosbreen) nordøst for Stølsnostind. Videre gikk vi opp breen nordøst for Stølsnostind med Falketind på vår venstre side. Vi fulgte breen til vi kom over kanten ca. 500 meter øst for Stølsnostind. Stigningen var bratt. Videre gikk vi nedpå breen mellom Stølsnostind og Falketind og fulgte denne breen bort til foten av toppen. (ca. 100 høydemetre under topp-punktet).

Vi gikk med Stegjern og i tau på breen på vei opp. Spesielt Stølsnosbreen har flere store sprekker.

Den siste stigningen opp mot topp-punktet var svært glatt med mye løs stein og var utfordrende.

PÅ veien opp ble været dårligere med tåke, vind og snø og dermed dårlig sikt. Vi nådde toppen ca. kl. 14.00 (4,5 timer fra bilen).

Toppen er luftig, men det er god plass. Her var det ikke noe poeng å være lenge. Vi tok noen raske bilder og satte kursen nedover.

Ruten tilbake var mer spektakulær en turen opp.

For å spare tid valgte Tshering å rappellere ned fra Stølsnosbreen og ned på Falkbreen  (ca. 100 høydemetere. 2 taulengder).

Det ligger fast sikring på toppen (4-5 slynger). Velger du denne ruten uten guide bør du ha god klatreerfaring.

Vi var 6 personer i gruppen og det ble en del venting for å komme ned. Med snø og vind ble dette en relativ kald fornøyelse.

Vi kom oss ned på Falkbreen og gikk i tau nedover breen til vi nådde brekanten. Etter rask gange i ura ned mot Koldedalsvatnet nådde vi bilen 8,5 timer etter at vi forlot den.

KORT OM FALKETIND
Falketind er sterkt knyttet til Aasmund Olavsson Vinje da det var han som ga navnet til Falketind. Det var under en tur i Koldedalen han så at toppen som den gang het Koldetind lignet på hode til en falk. I et av hans dikt beskrev han toppen på denne måten.
”Den svarte tind med nebben sin i bukt er falken lik som voggar seg til flukt; i bringen kvite flekk er spetta inn; og difor vert han kalla Falketind”

Det var länge sedan jag läste svensk fantasy som jag gillade, Niklas Krog för några år sedan och givetsvis Astrid Lindgren. Men nu har jag fått läsa Ondvinter av Anders Björkelid och den gillar jag skarpt! Äntligen har det kommit något fräscht på svenska inom genren. Boken är klassad som en ungdomsroman, men även äldre rävar kan finna stort nöje i Ondvinter.

Boken handlar om Wulf och Sunia, tvillingar som bor med sin far i utkanten på en by. Far är mystisk och pratar inte villigt om sitt förflutna och håller sig på sin kant. En dag dyker det upp en främling på gården och barnen kastas in i obehagligheter! Barnen har Blodet och ställs mot kvarlevorna av ett utdött Imperium.

Björkelid har ett väldigt fint språk som känns både nytt och gammalt på samma gång. Vi får ta del av Ondvintern, galgmän, hirdjägare, bergsfruar och kist-maja. Det är spännande och väldigt stämningsfullt, Kylan är obehaglig och det riktigt kryper i skinnet när barnen hamnar i klistret. Jag kommer på mig själv med att läsa om meningar och stycken samt verkligen smaka på orden och miljöerna.

Det är första delen av fyra i Berättelsen om Blodet och det verkar väldigt lovande! Det är bara att tacka och bocka för en fin bok och ett välbehövligt vitamintillskott i en något trög genre.

4/5 rekommenderas!

/karl

Jag kan bli lite trött på människor som jämt och ständigt gnäller om sin tillvaro. Det är ytterst sällsynt att jag gör det. Det finns liksom ingen anledning. Man har själv satt sig där man är och det är bara man själv som kan göra något åt det. Det ödlsar bara en massa energi att gnälla.

Var glad och livet blir lite gladare mot dig. Det finns massor av saker som jag borde gnälla lite för, vara bitter för, bli deprimerad för….men varför det? Vad vinner jag på det?

Jag trodde att jag behövde sörja. Trodde att jag skulle vara mer ledsen än vad jag är. En skilsmässa tar hårt på en har jag fått höra, dödsfall av en nära anhörig är svårt att hantera, att bli ensam är tufft. Eftersom allt det där upprepas från folk man pratar med ifrågasatte jag om jag skulle vara mer ledsen. Blev lite rädd att smällen kanske kommer senare. Så jag bestämde mig för att gå och prata med någon.

Här har dom något som heter Samtalskraft. Dit får man gå gratis och anonymt och prata med en kurator/socionom. Så jag kontaktade dom och var där för ett tag sedan. Vi pratade en stund och jag berättade allt jag upplevt sen januari 2008, vilket är en hel del. Jag trodde att jag skulle gråta, men det gjorde jag inte.

Kvinnan jag pratade med frågade mig vad jag ville uppnå med samtalet. “Jag vill kunna visa mig svag, jag tror jag behöver gråta”, var mitt svar. Gemensamt spaltade vi upp vad som gör mig stark, hur jag mår på en skala, vad jag mår bättre av, vad jag mår sämre av. Sen ställde hon frågan varför jag måste gråta.

Jo men det behöver man väl. Eller? Visst har jag gråtit, mängder, så att jag fått torra fläckar på kinderna. Men det tog ju slut, snabbare än vad någon trott men det tog ju slut. Sen sa kvinnan -Men Linda, du har inget att gråta för!

Och när jag överblickade allt hon pratat om, allt vi skrivit ner, allt vad jag sagt…så nej jag har inget att gråta för. Jag mår bra, jag mår riktigt bra. Och när jag gick därifrån ska jag säga att jag var lite besviken just eftersom jag hade trott att jag skulle gråta mängder. Men vilken skön känsla som infann sig sen. Äntligen kunde jag finna mig i att jag mår bra, inte tro på allt vad traditioner heter att man ska sörja länge.

Gaska upp er gått folk! Gå vidare! Må bra! Inte lönt att gnälla ändå!

Dag 4. Lørdag 14. Mars. Helt om natten – helt om dagen.
Dagens tur var planlagt til Skitntiden (1042 moh), men etter en kveld i Tromsø var 5 toppturentusiaster vips blitt redusert til 2.

Vi ankom Tromsø i går ettermiddag og planen var egentlig at vi skulle ha en bedre middag og ta en tidlig kveld. Som vanlig gikk det ikke slik. Kvelden ble lang, sen og mørk før vi alle havnet i båten til han Ivar. Kl. 09.00 var det frokost og etter litt kaffe, ett par hodepinetabletter og litt mat begynte kroppene å fungere igjen.

I og med at Ole Geir ikke hadde vært i Tromsø før valgte han å bruke dagen i byen. Og Lars Erik som hadde vært her mange ganger før var raskt ute med å tilby guiding, og Jørgen han var bare veldig, veldig sliten.

Uansett Eirik og jeg fikk skyss av Ivar ut til Kvaløya, nærmere bestemt i bunn av Skitntiden. Dette fjellet er lett tilgjengelig, forholdsvis lett oppstigning, og mange valgmuligheter for nedkjøringer.

Vi holdt et godt driv oppover lia, i starten litt redusert etter gårsdagen, men etter hvert som sola kom frem ble turen riktig så bra.

Fjellet lå etter hvert badet i solen, og ga oss en skikkelig påskefølelse.

Det var også en del andre som hadde valgt denne turen så til en forandring fra de andre dagene var vi ikke alene.
Etter 2 timer nådde vi toppen, skiftet og spiste, og nøt en utrolig vakker utsikt fra toppen.

Fra toppen holdt vi høyresiden av snøflaten til vi kom til et markert hakk. Fra dette hakket går det to bratte renner nedover, og som ville gi oss 300 høydemetere med bratt skikjøring. Vi kunne ikke la være. Vi gikk tilbake til toppen, hentet utstyret og manøvrerte oss inn i renna og var superklare.

Wow for en nedkjøring. Dette var som alle de 4 andre dagene til sammen. Fulgte renna ca. 250 høydemetre, deretter åpent landskapet seg opp. Fremdeles bratt men løsere snø og fantastiske forhold. Hadde det ikke vært for at vi skulle bli hentet hadde vi gått opp en gang til…! Utrolig at det ikke var mer oppkjørt på denne siden av fjellet. En liten perle som absolutt kan anbefales.

Til info er forside bilde på Toppturer i Norge boken fra Fri Flyt hentet fra den samme nedkjøringen.
Videre gikk turen nedover fjellsiden, traverserte rundt fjellet og endte opp på parkeringsplassen for å bli hentet ca. 3 timer etter at vi startet.

En superbra tur og to super fornøyde karer

Dag 3. I dag stod Storgalten opprinnelig på programmet, men på grunn av tåke ble nabotoppen Lillegalten målet for dagens tur

Vi startet tidlig ut. Alle mann var oppe kl. 07.00 og kl. 09.00 var i gang mot toppen.

Vi hadde kurs mot Storgalten på ca. 1250 moh, men det viste seg etter hvert at tåken hang tett over toppen noe som gjorde et toppstøt lite realistisk. Vi endret derfor kursen mot Lillegalten.

Vi holdt fin fart oppover lia og nådde toppen etter ca. 2 timer. Bilder, litt mat, skifte av klær og vi var klare for nedkjøringen.

Selv om ikke været presenterte Lyngsalpene fra sin beste side var det fantastisk vakker å stå på toppen å se utover Lyngsalpene og området omkring. Kan kjenne at man allerede etter 3 dager blir litt blasert av alle fjellene og den voldsomme naturen.

Vi spente oss fast og begynte nedkjøringen. Som i går fant vi løssnø som gjorde nedkjøringen morsom, utfordrende og til tider slitsom, men som alltid vanvittig gøyalt.

Vi kom ned til båten etter 4 timer, fikk dusjet, spist litt mens skipper Ivar satte kursen tilbake mot Tromsø og en seiltur på ca. 5 timer.

Og i morgen går turen til Skitentind på Kvaløya på 1042 moh. Litt senere på dagen skal vi bestige Tromsø, nærmere bestemt Jacuzzien på toppen av Clarion Hotell. Vi gleder oss.