Jeg sliter litt med helsa. Jeg har nemlig et stort irritasjonsmoment som tærer fryktelig på kroppen om dagen. Jeg irriterer meg så sinnsykt over enkelte folk i trafikken. Og det er ikke bilistene jeg snakker om, for de har jeg nemlig liten peiling på da jeg enda ikke har karva til meg et slikt et førerkort. Jeg snakker om fotfolket. Sånne som meg. Bare at jeg er ikke sånn som de. Fotfolket er vi som bruker beina for å komme oss fra A til B, men ofte med hjelpe av buss, trikk og bane. Og her i Oslo er det ganske mange av oss.

I en så stor gruppe mennesker så etablerer det seg noen normer og regler som det er nødvendig å følge for at alt (alle) skal gå som det (de) skal. I tillegg er det visse kunnskaper en må være i besittelse av for at en ikke skal dumme seg loddrett ut. Til eksempel må man ha en viss peil på lyskryss. I store lyskryss må man som regel trykke på en stor knapp på lysstoplen for å få grønt lys over fotgjengerfeltet. Når man trykker på denne knappen blir det tent et lys. Dette lyset er indikasjonen på at grønn mann er bestilt og at grønn mann vil komme så snart det er mulig. Det er derfor ikke nødvendig å trykke flere ganger etter at lyset er tent! Likevel er det er det enkelte fjols som trykker som en gal når ikke den grønne mannen dukker opp etter 5 sekunder. Det samme gjelder døråpner-knappene på t-banene. Når lyset er tent, så vil døra åpne seg så snart banen står stille. Det går ikke raskere om du voldtar knappen verken med tommel, pekefiner eller kneskåla! Jada, jeg vet det er fullstendig irrasjonelt å irritere seg over noe sånt, men det klør over hele kroppen når jeg ser noen som gjør det. Jeg får lyst til å trampe  gulvet og rope ”Aaaargh, dere er så DUMME stakkars!”

Men det absolutt aller værste, det er folk som går på før de andre får gå av. På trikken altså. Buss og bane også for den saks skyld. Men det er værst på trikken for der er dørene så smale. Skjønner dere hva jeg mener eller? Du og de andre fjorten folka bak deg som skal av på samme stopp står og venter på at dørene skal åpnes slik at du kan gå ned de to trinne før du må løpe avsted for å rekke neste fremkomstmiddel. Men før du i det hele tatt har rukket å fise på dusten bak deg, som ti minutter tidligere stjal den ledige plassen rett framfor nesa di, så presser det seg en diger tykksak gjennom de halvåpne dørene og inn på trikken. Dermed tror resten av gjengen på utsiden at kysten er klar og de tramper etter. Resultatet blir firogtredve fotfolk som stanger mot hverandre. Og ingen kommer seg verken hit eller dit før diverse kreative ord er utvekslet og et par gamle damer har falt overende. Dette gjør meg nærmest rasende rett og slett. Alle burde vite at når du skal ta trikk, eller buss eller bane, SÅ STILLER MAN SEG PÅ SIDEN AV ÅPNINGEN OG SLIPPER FOLK AV FØR  MAN SELV GÅR PÅ! Jeg vet ikke hvor mange store skumle menn jeg i rein trass har gått rett på og utropt ”man går av før man går på!”. Og dette er ikke noe jeg har gjort uten å sette livet i fare skal jeg si deg.

Det katastrofale er jo at dette går på helsa løs. Jeg blir så amper at jeg får utslett og vondt i magen. Det er nesten så jeg enkelte dager vurderer å droppe jobben, bare på grunn av de frekke og kunnskapsfattige fotfolka jeg da er nødt til å møte på veien. Derfor har jeg bestemt meg for å omskolere meg til bilist. Regner med at staten stiller opp. De kan da umulig godta at jeg skal bli uføretrygda på grunn av dette.

Er det bare jeg som irriterer meg over slike ting?

Anne-Lene

Trikken

En mann på holdeplassen
Hendene hans i ivrig bevegelse
Viktige saker må sies
Høyt
Selv om man er
Helt alene
Og døv

Den stive, klønete nordmannen
Snakker ikke til fremmede
Med mindre en munter mann
Hekler en underlig duk
Der han sitter på trikken
Endelig en unnskyldning
Til å bryte stillheten

Trikken bråstopper
En gammel dame i midtgangen
I fallet fanges hun
Av armene til en gutt
Som faktisk ikke så
Henne plutselig falle
Refleksen hans en god kraft i mennesket

Paljud veebilehed nõuavad enne sisu kätteandmist registreerimist ja sisse logimist. Paljudel puhkudel on see ka õigustatud, näiteks veebipoed ja teised isikustatud teenused.  Enamusel juhtudel siiski korjatakse vaid kasutaja kohta infot, näiteks  nagu meiliaadress. Eriti tüütu on see siis, kui vajad selle lehe teenuseid vaid ühe korra.
Tõepoolest, kas neil on vaja minu meiliaadressi, et ma saaksin üks kord vaadata mingit pilti või tõmmata tarkvara? Uudised e-mailile aeg on ammu  möödas, kes tahab mulle midagi öelda, pakkuge mulle RSS’i.

Kuid kus häda kõige suurem, seal abi kõige lähem.
Kavalpead on välja mõelnud veebilehe “Ära tüüta mind.com”, mille kasutamiseks sisse logima kusagile ei pea: http://www.bugmenot.com

Sinna on salvestatud erinevate veebilehtede kasutajatunnused.
Seega kui on kahtlust, et see veebileht hakkab saatma uudiskirju (spämmi), ära anna neile oma meiliaadressi. Kontrolli, kas bugmenot’is on kasutaja juba olemas.

Kindel on see, et sellist lähenemist kasutades saad spämmi vähem.

Jeg mener at all bruk av tog, trikk, t-bane, buss og innenlandsferjer i Norge bør bli helt gratis for den reisende, og dekkes over statsbudsjettet. Jeg støtter derfor så klart også alle tiltak som senker billettprisene og styrker tilbudet innafor kollektivtrafikken.

Hele Norge trenger bedre kollektivtrafikk. Her er en del av de tiltakene som jeg mener må komme på plass på Øvre Romerike:
* Det må dannes en jernbanering som knytter Eidsvoll og Ullensaker sammen med Gardermoen. Det bør dessuten opprettes en ny stasjon, Jessheim Syd, med tilknytning til Gardermobanen.
* Mange av dem som arbeider på Oslo Lufthavn Gardermoen bor på Øvre Romerike, og reiser til jobben med tog. Togene som går mellom Lillehammer og Skien kjører forbi Eidsvoll Verk stasjon og Kløfta stasjon. NSB må endre rutetilbudet sitt slik at Lillehammer-Skien/Skien-Lillehammer-togene også stopper på Eidsvoll verk stasjon og Kløfta stasjon.
* Togene som nå går mellom Skøyen og Dal må gå to togstopp lenger nordover, slik at de også stopper på Bøn og Eidsvoll.
* De bussrutene som kun er skoleruter gjøres om til bussruter som går året rundt, også når skolene har ferie.
* Natur og Ungdoms krav om at månedskort for ungdom og studenter i kollektivtrafikken skal koste maksimalt 200 kroner i samtlige norske fylker må innfris i Akershus.

Drags me kicking and screaming through fast dreams..

En trikk dundrar førbi och øverrøstar musiken från min freestyle och det påtagliga gnisslandet totalødelægger min gångtakt.  Maria Mena har omærkbart glidit øver till Duran Duran, och en låt jag inte hørt på ett tag och sjælvsækerheten skøljer øver mig. Det ær varmt ute och de fåtal træden, redan otroligt grøna, som ær placerade i Oslos stadskærna rør sig næstan ohørbart med den svaga vinden. Vædret och morgonsolen som blygsamt pressar sig igenom de mørka glasen till mina Wayfarers skænker mig någon sorts kænsla av lugn. Jag førsøker sakta ned, spara på øgonblicket och verkligen njuta av faktumet att en tunn blazer ræcker som jacka och att det ær sista dagen på kontoret innan långhelgen børjar.

Vi har planerat in en grillning, køpt in ett flertal flaskor vin och en engångsgrill. Det enda som återstår før mig ær att plocka upp ett par tiecentimeter tjocka marinerade flintabitar och sen ær det game on. Jag køpte en låda med førvånansvært billiga jordgubbar igår eftermiddag och med den førsta tuggan blev sommarkænslorna øvervældigande. Jag har duktigt klarat av att avstyra mina mørka tankar, och om detta håller i sig kommer det bli ett par bra månader framøver. Det enda jag egentligen skulle behøva jobba på ær min ensamhet. Som jag tidigare hær har diskuterat med mig sjælv ær ensamheten ett val jag gjort. Delvis før att allt jag rør vid førvandlas till aska och dels før att skydda mig sjælv. Længtan efter kærlek ær en fas inkluderad i vårpaketet, som jag måste læra mig att ta itu med. Lite som pollenallergi.

Da jeg er midt i en aldri så liten flytteaksjon om dagen, er jeg ganske opptatt, og har lite tid å dedikere til min nye idé om å blogge. Det er utrolig hvor mye dritt jeg har gått og samlet på som dukker opp når alt skal ut av leiligheten. Det verste er at jeg ikke greier å kaste det likevel, så med videre blir det. Dessverre skulle jeg egentlig ønske noen kunne kaste alle tingene for meg, så slapp jeg å gjøre det selv, og så kunne jeg starte på nytt med et tilnærmet asketisk liv.

Min venninne Agnethe har vært en enorm hjelp med flyttingen, siden hun gladelig kjører all dritten for meg. Det er kjekt å ha noen som kan stille opp med bil av og til, når man selv er en svoren trikkegjenger.

Jeg elsker nemlig å kjøre trikk. Jeg tror de fleste ikke riktig forstår denne kjærligheten til trikking som jeg besitter, men det er altså min foretrukne aktivitet når jeg trenger en liten pause for meg selv. På trikken kan en lytte til musikk, tenke på alt man har å tenke på, fantasere og selv bøker blir liksom ekstra fengende når man vugger seg gjennom byen i en trikk. Når det er skumring og regnvær ute er trikken spesielt hyggelig. Noen ganger når jeg sitter inne på en perfekt trikkedag må jeg bare ut og ta trikken et eller annet sted. Jeg tar alltid den første trikken som dukker opp, og så bytter jeg litt rundt til jeg har fått en tilfredsstillende runde. Trikkeførerne flest kjenner meg igjen nå, og hilser som om jeg var en gammel venn. Det er hyggelig.

Trikking er som medisin for sjelen min. Det er alltid noe nytt å betrakte fra trikken, så jeg blir ikke lei, og trikker er heldigvis stort sett overalt her i området. Jeg vil aldri bo i en by uten trikk, og hvis du ikke er så uheldig å gjøre nettopp det, vil jeg hjertelig anbefale deg å ta en trikketur for nytelsens skyld, gjerne i selskap av Sigur Rós.

Jernbanetorget 31.3.2009 - Foto: Sondre Husby Rostad

Nå er det endelig snart vår og tid for å begynne å sykle til jobb igjen. Iallefall for oss som ikke gidder å utfordre is og holke i den korte men ganske så arktiske vinteren som Oslo byr på.  På vei til jobb må jeg forbi Oslo S,  og det bød i hele fjor på problemer. Jernbanetorget er som kjent under kraftig opprusting, og har egentlig ikke vært mulig å forsere uten å leie sykkelen igjennom en daglig forandret labyrint. Nå er jeg ikke jaget av noen trang til å sykle sinnsykt fort, men jeg vil jo helst ta korteste vei. Det blir jo også som oftest raskeste.

I mangel på alternativer har det blitt Bispelokket. Det går relativt kjapt, – men det føles ikke så kult, spesielt da trafikken nok går litt raskere enn de lovlige 50km/t.

Bispelokket

Nå ser det endelig ut til at det skal gå an å starte våren med å sykle over Jernbanetorget.  Jeg tok i dag turen forbi for å inspisere framdriften og det begynner jo å se pent ut. Problemet er, og det er ingen hemmelighet, at det ikke er påtenkt noe eget sykkelfelt.  I bussfilen så det ut til å være skremmende lite mer plass enn til nettopp en buss. Det ser ikke en gang ut til at det vil bli mulig å passere når bussene stopper for å ta opp passasjerer.

Jeg er veldig spent på hvordan det vil bli å sykle her. Hvilket spor skal man velge? Sånn foreløpig ser det ut til at trikkesporet vil bli det beste. Men det er vel strengt tatt ikke lov? Jeg er ingen fan av å bryte trafikkreglene bare fordi jeg har to og ikke fire hjul.   Konklusjon på det nye jernbanetorget:  Skuffende at det ikke har gått an å bruke 2×1 meter av bredden til syklister.  (Men pent blir det jo, spesielt for de som venter på bussen. )

Jernbanetorget 31.3.2009 - Foto: Sondre Husby Rostad

Og så tok jeg trikken til jobb. Mens jeg var på trikken hørte jeg på en sang gjennom noen plastiske tråder koblet fra en liten elektrisk boks i lomma mi til noen elektroniske klumper i ørene mine.

Det var det hele.

Trikkene har stått utenfor i Trondheimsveien i lange tider nå i ettermiddag. Det var visst en gravemaskin som hadde røsket over en strømkabel på Carl Berners Plass og dermed gikk kjørestrømmen til trikkene. Det så ikke ut til at andre ble berørt av strømbruddet, men rekken med trikker var lang. Nå har de visst begynt å flytte seg igjen og jeg hører at trikkene kjører forbi utenfor vinduet.

For en tid siden hadde Nrk en liten serie med parodier fra Tracy Ullman. Disse ble hver gang avsluttet med en parodi på Arianna Huffington hvor dama sitter i en stor seng og blogger om dagens begivenheter før hun avslutter  med : blogging off now, blogs and kisses, kysser PC-en sin og slukker lyset.   Jeg syntes denne parodien var hysterisk morsom og tenkte ikke så mye på hvem som forårsaket dette innslaget, men så blir hun nevnt av Jill Wlaker Rettberg og med litt googling dukker jo Huffington Post opp. Arianna herself er en konservativ dame, men med litt hjelp fra Tracy Ullman blir det jo riktig festlig!

En annen sak som ble riktig stort og flott var et nytt møte med Oslo Sporveier. For å komme meg til Høyskolesenteret måtte jeg ta trikk og siden jeg kom sent til Oslo søndag kveld, glemte jeg å kjøpe trikkekort! Ved tidligere Oslobesøk har jeg blitt overfust av trikkeføreren for ikke å ha kjøpt billett, eller enda verre – ha en stor seddel! Jeg stod ved trikkestoppet og øvde meg på en forklaring på hvorfor jeg, beklager så mye, var nødt til å kjøpe billett med – å skrekk og gru – en stor seddel. Men hva skjer? Trikkesjåføren opplyser bare prisen, gir meg billetten og dett er dett. Dagen etter har jeg fremdeles ikke kjøpt trikkekort, men oppildnet av denne vennlige behandlingen prøver jeg igjen. Under over alle under! Trikkeføreren smiler og sier: en billett, ja. Du verden! Jeg nevnte dette for en annen som ikke bruker trikken til daglig og hun sa: -kanskje de har gått på kurs? Hvis kurs virker så bra. send folket på kurs, Liv Signe!

Kollektivtrafikk i hovedstaden. Den må bare elskes – og hates.

Det er mulig det er bortskjemtsnakk, for vi har jo tross alt T-baner omtrent annenhvert minutt, trikk hvert tiende, og tog hvert 20. minutt, men når det først da skjærer seg, skjærer det seg voldsomt.

La meg fortelle en liten historie som skjedde i dag – For en og en halv time siden, og frem til nå:
Toget fra Kolbotn i direkte retning Oslo S rakk jeg ikke. Men det var heller ikke planen, for jeg skulle ta Asker-toget, gå av på Nationaltheateret, og så ta T-banen derfra. Vel:

Asker-toget kom aldri. Vi måtte vente i lange tider, for å så få vite at pga. forsinkelser er toget innstilt. Ei heller Skøyen-toget som kom etter dette toget, hadde planer om å komme på minst en halvtime. Så jeg tok da ekstratoget til Oslo S, som består av 2 vogner, hvorav toget er et av de eneste som stopper på absolutt alle stasjoner før Oslo S, som vil si Rosenholm, Holmlia, Hauketo, Ljan og Nordstrand. Og slikt blir det forsinkelser av. Og mange folk.

Da jeg kom til Oslo S gikk jeg ned på T-banestasjonen, og rakk akkurat å hive meg inn på Ringen – trodde jeg. For der ble vi stående i vel 10 minutter. Så ble vi informert om at et defekt tog stående på Majorstua stasjon sperret stasjonen, og at banen ikke kunne kjøre lengre enn til Stortinget. Javel. Opp og ut på Grensen.

Trikken bør gå da. 
Nei. Kom kommer ikke før om nesten en halv time, i følge skiltet. Og det var da jeg bestemte meg for å innse retretten. Det er et eller annet som ikke vil at jeg skal komme meg hjem og få dusjet. Jeg vet ikke hva, men jeg lar det bestemme. Jeg orket ikke mer. Gå. Til jobb; trøtt, fæl, bustehår.

God morgen, verden

Fra mandag 16. februar 2009 vil ikke lenger trikkens linje 13 gå fra Øraker. Linjen vil ha sin endeholdeplass på Lilleaker.

Denne endringen har sammenheng med arbeidene på nye Bjørnsletta stasjon. Arbeidene med å rive opp gamle skinner starter ved Øraker, noe som fører til midlertidig nedleggelse av trikkestoppet.

Fra Lysehagan kan du ta buss 42 mot Majorstuen (stopper i krysset Lysehagan/Bærumsveien, buss 32 fra Bjørnsletta, eller trikk 13 fra Lilleaker.

Øraker stasjon og nye Bjørnsletta T-banestasjon skal etter planen åpne igjen desember 2010.

• Les om endring i rutetilbudet på trikken.no
• Les om Kolsåsbanen på Budstikka.no

Kommer:

Dette innlegget kommer til å handle om Oslo-trikken og stille noen elementære spørsmålstegn rundt dens rolle. Mer kommer om kort tid.