Haha! Jeg bare må kjøpe noen julegaver på disse nettstedene her. Er ikke dette genialt, så vet ikke jeg (selvfølgelig ikke på eget soverom, derav julegavegreia). Klikk på bildet for å kjøpe (ikke alle sender til Norge, dessverre).

Denne må du faktisk pusle sammen for at den skal slutte å ringe! Helt strålende. På riktig klokkeslett spretter puslespillet på toppen fra hverandre, og den kimer og uler i det uendelige om du ikke får samlet hjernen nok til å pusle den sammen igjen.

… og denne ruller faktisk avgårde for å gjemme seg, så du er nødt til å opp og lete for å få slått av lyden.

… mens her flyr alarmknappen sin vei, så du må hente den og sette den på plass for å få sove videre.

Jævlig irriterende. Fantastisk!

Det er et ord jeg absolutt ikke klarer å si, ikke på tørre møkka.

Det er ordet for de hvite stripene som går over veien som du kan gå over uten at noen kjører på deg (forhåpentligvis). Hva heter det? Jeg tror det er to ord for det.

Jeg kaller det fotgjengerovergangsfelt. Det er sånn det kommer ut, selv om jeg har prøvd tusen ganger å si det riktig.

Et annet ord som er veldig vanskelig for hjerner som mine, er oversvømmelse. Det er mye mer naturlig å si overforsvømmelse.

Men ja, jeg lurer altså på hva vanlige folk kaller et fotgjengerovergangsfelt.

Jeg ser det går en bloggebølge om dagen (se blant annet her og her), som går ut på å vise frem sin rangering av ti sexy menn (som man aldri kommer til å møte, det vil si kjente berømtheter eller noe sånt). Det er litt standard med en unnskyldning for hvorfor man gidder å poste noe så teit på bloggen sin, og jeg skal også unnskylde meg. Unnskyldningen min er at blogge-Norge trenger flere negere (ja, jeg skriver neger og jeg har ikke tenkt å diskutere hvorfor) på Topp 10-lista over de flotteste mannfolka. Ja, jeg tar bare 5, for det er jo ingen grunn til å lete etter nåla i høystakken.

Her er min eksellente liste:

Denzel

Diesel

Diggs

Dominic

… og Jens.

Han var 8 år og satt og betraktet fuglene gjennom vinduet mens de fløy til og fra fuglebrettet. Det var mest Dompap og Kjøttmeis som var innom, pluss en og annen skjære som ødela det gode selskap (og fuglebrettet) sånn innimellom.

Grav alvorlig og med en blanding av bekymring og forargelse kom det så:

- Mammamammamamma! Den dumme skjæra ødelegger for Kjøtthuet og Pappskallen!

Så kan jeg jo si at jeg ikke forstår hvorfor vi fokuserer så mye på at norske soldater i Afghanistan deltar i kamphandlinger. Ja, de kan bli drept. Det er en del av jobben deres. Den risikoen har de valgt. Så enkelt.

Og det sier jeg samtidig som at jeg har flere gode venner i utenlandstjeneste akkurat nå.
Ta vare på dere selv. Plis.

I dag satt jeg faktisk og så på hele Oprah Winfrey’s Show. Og enda verre: jeg skriver i bloggen min om det!

Men uansett om det er pinlig (for det er det), så ble jeg veldig fascinert. Det handlet om en bønsj med personer som gjorde noe for andre – og da snakker vi ikke om slike småting som å sende noen hundre kroner i måneden til en eller annen organisasjon (det er så greit, for da kan jeg liksom si at jeg gjør NOE). To stykker hadde åpnet barnehjem, en annen var ordfører i et lite sted i USA, bosatte seg i slummen sammen med dem han skulle jobbe for, levde som dem og sammen med dem.

Jeg blir så innmari fascinert av sånt ekte engasjement.

Jeg husker jeg leste om en dokumentarfotograf en gang. Hun levde halve året på reise rundt omkring i verden, og andre halvåret var hun hjemme og ordnet alt det administrative. Og det som appellerte sånn til meg, var at hun ikke syntes det var utelukkende fantastisk. Hun syntes ofte at det var helt forjævlig, hun var deprimert og sliten og lei og mistrivdes med de kummerlige forholdene hun måtte leve under, fordi hun egentlig var ganske forfengelig (blant annet fordi hun var ganske forfengelig). Jeg husker da jeg reiste en uke – 1 uke – i et lite, fattig land i Asia. Jeg var helt alene, bare med ryggsekken min, og jeg mistrivdes egentlig ganske mye store deler av den uka. Det var helt fantastisk å komme tilbake til nabolandet, med skyskrapere og butikker og busser som gikk når de skulle. Jeg er så godt vandt, og jeg hadde så godt av den ene uka. Jeg burde gjort noe mer.

Også tenker jeg på det, og skriver en bloggpost, også er jeg ferdig med det for denne gang.

Det som er litt fint, er at Herr Nilsson har gjort noe sånt for et par år siden. Og han har lyst til å gjøre det igjen. Kanskje det blir mulig å få gjort noe mer enn å bare tenke på det snart. Og det er jo opp til meg.

Hvor starter man?

Jeg har verdens beste lege, det er jeg ganske sikker på.

I dag var jeg der fordi jeg har influensa, men jeg passer jo på å spørre ham om alt jeg lurer på når jeg først er der. Denne gangen var det mitt litt kinkige problem med p-ringen min som jeg bekymret meg over.

Pippi: Du, er det veldig viktig at den ligger helt, helt øverst eller? Jeg har nemlig ikke lang nok finger.
Legen: Jeg er gutt, så det vet jeg ikke helt. *humre*
Pippi: Men i tillegg til å være gutt så er du jo lege, så da må du kunne sånt.
Legen: Ja, nei, altså, jeg tror det skal gå greit.
Pippi: TROR?
Legen: Ja, men jeg sier ikke noe 100 prosent sikkert.
Pippi: Det der sier du bare så jeg ikke skal skylde på deg hvis jeg blir gravid.
Legen: Ja, det er riktig. *knegg*

[bla, bla]

Legen: Men du, jeg lurer på en ting, hvordan vet du egentlig at ringen ikke kommer helt opp da? Hvordan kan du vite det liksom?
Pippi: Eh, jo. Fordi at jeg vet at det kommer ting inn der som er lengre enn fingeren min!
Legen: *rødmer og ler* Okei, den ba jeg vel om.
Pippi: Ja, du gjorde.

Disse sju syndene er jo litt i vinden for tiden, på grunn av Kristopher Schaus eminente program på på TV2. Ja, jeg synes virkelig at det programmet er små-eminent, og det er nok fordi jeg lider av voldsomt dårlig humor. Ting som “bare ikke må skje”, men så skjer de likevel, det er fryktelig gøy. En gardist utenfor Slottet i en så perfekt “rett” under inspeksjon, også er det glatt, så han tar salto og tryner skjebnesvangert i isen foran befal, publikum og (hvis jeg er riktig heldig) så er jaggu Kongen der og. Jøje meg, det er moro. Da faren min falt ned fra taket for noen år siden, rullet jeg sammen i krampelatter på gresset, for det var jo ganske klønete. Også så det veldig komisk ut. Befinner du deg på taket, så hold deg på taket! Ja, han slo seg skikkelig også. Når jeg tenker meg om bør sikkert sånn humor gå for å være en liten dødssynd (jeg tror små synder kan fikses på ved å skrifte nok og gjøre en del bot).

Denne mannen er ikke enig med Pave Gregor.

Oddvar Moi er en katolsk prest, ifølge det Store Internettet. Han sier at de alvorligste syndene er det som kalles dødssynder, og definisjonen kan for eksempel være at det ødelegger vårt barneforhold til Gud. Hvis jeg skal bruke dette resonnementet ender jeg faktisk på den konklusjonen at min mor i seg selv er en dødssynd. Da jeg var lite barn satt jeg foran barne-TV og foldet hendene i bønn. Jeg var kristen, selv om ingen andre jeg kjente var det (bortsett fra Anniken på Søndagsskolen). Også fnyser mamma og spør hva i all verden er det jeg liksom driver med?? BER?

Etter det bad jeg bare alene. Og det skal legges til at mamma har fryktelig dårlig samvittighet for dette den dag i dag, for hun kan ikke huske det, og hvis det stemmer så synes hun det var veldig, veldig slemt. Så hun har nok gjort bot.

Men, altså, tilbake til de sju syndene.

Alt håp er ikke ute for Schau. Man blir nemlig ikke fratatt botens sakrament (skriftemålet) selv om man synder som bare det av hjertens lyst. Man kan fortsatt få tilgivelse av Gud, selv om det nok skorter på å rekke det dersom man holder på med veldig mye og alvorlig synding. Det skal forresten ha vært pave Gregor I, som levde på 5-600-tallet, som skal ha definert disse sju dødssyndene. Det som er litt interessant (siden den katolske kirke får så mye pes for å ta disse syndene alvorlig) er at den protestantiske kirke skal ha fjernet denne lista etter reformasjonen – ikke fordi de ikke mente at det var riktig, men fordi de mente at ALLE synder var så alvorlige at man ble skilt fra Gud dersom man begikk dem.

Jeg er nysgjerrig;

Hvor mye av hver synd må man praktisere for at det skal telle?
Nå skal jeg ta for meg hver synd (kort, jeg lover å prøve å ta det kort).

Denne mannen er ikke enig med Kristopher Schau.

UTUKT
Jeg er faktisk litt usikker på definisjonen. Er de overgrep? Da er jeg enig i at det bør være en synd, hvis det først finnes synder. At det kanskje ble definert som utroskap eller sex før ekteskapet før, er ikke noe argument for at det er en dum ting å ha med blant syndene, siden dette er historiske forskjeller og må tilpasses samfunnet vi lever i nå (jada, det er min egen tolkning selvfølgelig, det er det som er fint med å ha egen blogg). Men OK, utukt kan få være med.

HOVMOD
Det er ikke bare kristendommen som ikke liker hovmodige mennesker. Nemesis fra Hellas (eller Grekenland, det bestod  kanskje av mer eller mindre enn det som etterpå ble kalt Hellas, for alt jeg vet) skal for eksempel ha straffet handlinger som gikk over grensa hennes for hva hun (eller noen innflytelsesrike i samfunnet) mente var passende. Apropos passende forresten, jeg gikk på en antibiotikakur for noen uker siden, og der stod det i bruksanvisningen at en mulig bivirkning faktisk var upassende oppførsel. Jeg ble utrolig skuffet da jeg ikke merket noe. Men nå snakket jeg meg bort, så vi hopper over til …

VREDE
Ok, det er nok ikke så sunt med vrede, men gud bedre så deilig det kan være. Jeg bodde en gang et par dager i et buddhistisk kloster, og der snakket de varmt om tilgivelse og å ikke tillate sinne å ødelegge den harmoniske tilstanden i sinnet (her må man holde tunga rett i munnen med setningsendinger. Håper det ble riktig). Det endret seg kjapt da noen hadde glemt å rydde rommet før de dro, og munkene måtte rydde opp selv!

MISUNNELSE
Dette handler jo mest om å ha det vondt med seg selv, og hvordan kan det være en dødssynd?

GRISKHET
Dette er i så måte mer forståelig, spør du meg. Spesielt nå, som noen akkurat har stjålet sykkelsetet mitt fra boden i blokka jeg bor. Makan!!!!!

LATSKAP
Jeg veit ikke jeg. Det er ihvertfall ganske godt å være (midlertidig) syk, for da er det lov til å være lat. Dessuten så er det ganske slitsomt med slike Duracellkaniner som spretter rundt og maser også, så hvis latskap skal være en dødssynd synes jeg også bestemt at anmassende energinivå bør være det samme.

FRÅTSERI
Snakker vi mat? Jeg har fryktelig lyst på kremtopper og french fries. Mengder! Og nå avslutter jeg denne gjennomgangen av dødssynder, for nå er jeg lei og skal på SevenEleven og fråtse.