Pappa kjøpte nytt kamera, så det ble tatt masse bilder når vi var på tur i helgen  

Sita "dykker" etter pølse

Sita danser !

"bli"

Til middag i dag var det ris med sursøtsaus  

I dag har jeg tatt med barna våres til stranden. Luringen Fiffi har svømt rundt på evig jakt etter pinner mens Casper har heiet og mor har tatt bilder av hver minste lille ting. Vi har kost oss masse! Man kan jo ikke annet når været er så nydelig.

Jeg har levert min skole pc til reprasjon siden det plutselig gikk i full streik. Jeg har jo heller ikke fått blogget på kjempe lenge. Uansett, nå må jeg finne noe nytt og spennende til å fylle hverdagen min med for det blir visst ingen skole før etter jul… En stor takk til motbydelige ElPrice!

Og på torsdag skal jeg endelig (???) operere ut visdomstennene mine. Koster meg masse penger og jeg kommer til å spise suppe i flere dager etter inngrepet. Men såååå mye bedre enn forferdelig tannverk og infeksjoner i tennene! Wish me luck guys!

Ha en nydelig uke folkens!

Jippi, en hel DAG uten regn! Fans!

Fikk montert på mine fantastiske sykkellys på roadcarten i dag – alt kan fikses med duct tape – og tatt en testtur med Saramor. Etter første omgang t/r boligfeltet ble det noen småjusteringer, og deretter må jeg si at det virkelig fungerte kjempebra altså Monterte lyktene slik at soklene på de to “hovedlysene” foran står fast, og så kan jeg bare ta med selve lykta inn i stallen når vogna ikke er i bruk. Fornøyd med mitt eget håndverk

Tok en liten skrittetur i boligfeltet samt litt luntetraving langs grusveiene; jenta mi ble god og svett, og jeg ble fæl og iiiskald på tærne… Memo to self: ikke glem ullsokkene i morgen!

Bregoen er fin i beinet nå, og var storfornøyd med å få inn en tur for å spise varm kveldsgrøt. Tok en omgang med leietrening inne i stallen også, siden han ikke var helt enig med meg om at jeg skal bestemme når og hvor fort han går ut og inn av boksene. Tok cluet kjapt though

Det kjem bilder når eg får lada opp batteriet på kameraet!

Den korte versjonen-> Køyring, kortlading, bading, ete, shopping og bursdagsfest

Den lengre versjonen:

Fredag: Vidar og eg køyrte til Trondheim. Først leverte eg Holly hos foreldra til Vidar. På veien til Trondheim stoppa vi for å kjøpe ostepølse meny:) og bollar med sjokoladebitar:) Vi fylte også på Statoilkoppane våre. Far min overraska meg med ein kopp før vi for. Kjekt det:) Vi tok 15-ferja frå Hareid og kom til Trondheim 21.20. Petter, han vi skulle overnatte med bur litt før sentrum. Då vi kom fram var han ikkje heime so Vidar foreslo at vi skulle stikke på Ikea ein tur. Det ville eg so klart:) Eg hadde igrunnen planlagt ein tur dit i morga, men sidan det vart so mykje som skulle gjerast i morga hadde eg droppa den planen. So då fekk eg kjøpt dinna plastikknettholdaren likevel.

Hos Petter fekk vi god Pizza Orginale:) Trur det var med kjøttbollar og chili av eit slag. Det var veldig godt med kvitløksdressing på. Det var av merket Stabburet huskar eg rett og smakte det same som den ein får på pizzarestaurantar:)

Resten av kvelden laga eg til bursdagskortet til Eva, medan Vidar og Petter såg på Seinkveld og eit anna humorprogram. Eg måtte soklart titte litt fram når Seinkveldduellen kom da. Dessverre gløymte eg å ta bilde av bursdagskortet eg laga, men eg kan legge ut eit bilde av det fine kortet eg vart inspirert av! Håper ikkje Anita som har laga kortet har noko i mot det. Ho lagar veldig fine ting og det er veldig lett å bli inspirert. Sjekk ut hobbybloggen hinna:) Her er kortet hinna eg henta inspirasjon frå dinne gongen:

Det vart kanskje ikkje dei største forandringane på kortet eg laga dinne gongen, men fargane og stilen vart da litt annleis:) Mitt vart litt meir amatørmessig også, hehe. Blått kopiark utanpå med store rundingar og lysegrønt scrappingark inni. Musa teikna eg på eit kvitt teikenarg. Ho vart teikna med store auge med augevippe og eg laga til ein lapp med skrift i musa sine hende. Sløyfa var kvit og grøn med rundingar. I tillegg var nokre pyntedetaljar ikkje med eller bytta ut.

Laurdag: Eg, Solveig, Nina og Rita for på Pirbadet rundt 12.30. Før det var det litt småtitting i butikkane på Torget sidan eg gjekk inn der på veien (det regna ute) bort til Solveig som overnatta hos Nina. Eg enda opp med å kjøpe meg eit svart smykke.

Bilde kjem…

På Pirbadet var det litt kø, men det gjekk forholdsvis fort. Vi var alle bestemt på å halde oss til det varme vatnet, so vi for først i Helsebassenget og deretter Velværebassenget. I tillegg sat vi litt i dampbadstu og vanleg badstu. Det var opptatt i boblebada heile tida:/

Etterpå for eg, Rita og Solveig på Egon og bestilte oss Kylling BLT Sandwitch Det er so godt!! Vi rakk desseverre ikkje å kose oss med ein kopp varm sjokolade før Rita skulle fare. Eg og Solveig skulle også rekke å kjøpe gåve til Eva som vi skulle på bursdagsfest hos seinare på kvelden. I tillegg ville vi begge sjå etter sko.

Eg fann meg eit skopar og håper dei passar. Dei gjor det vertfall då eg prøvde dei på. Der er litt for mykje nagledill-rader på, so eg skal kanskje ta av to av radane. Då må eg først ha ei nål som kan sy i skinnet, so får sjå om det kjem til å skje, hehe.

Bilde kjem…

På leiten etter gåve til Eva fann eg meg hue og skjald og det var det Eva fekk også i gåve:) Det er alltid kjekt å få skjald og hue tenkte eg og Solveig. Kan aldri få nok av det….

Holly ville ha oppmerksomheit so ho fekk bli med på bilde, men det var vanskeleg å få ho til å sjå mot kameraet, hehe.

Vi tok bussen til Eva og kom dit til kl 19.30. Det var kjekt å sjå Trondheimsfolket igjen:) Eva diska opp med pølse m/brød ut på kvelden og det vart likt svært godt av alle. Eg orka dessverre ikkje å ete noko sidan eg var fortsatt mett etter middagen og drikka eg drakk. Kvelden gjekk og alle kosa seg. Det vart mykje prat og dans på golvet. Det er so kjekt når det folk vil danse på festa syns eg sidan eg likar so godt å danse. Solveig og Nina for innover til byen rundt 24 sidan dei skulle ut på byen. Eg ville bli hos Eva sidan eg er so sjeldan i Trondheim.

Eg fekk meg skyss heimover til dit Vidar skulle overnatte, men sidan eg ikkje fekk tak Vidar var det ikkje til stor hjelp. Dermed vart det til å overnatte hos Eva likevel, men det er da kjekt det. Vi kosa oss med pølse til nattmat. Dei har gjesterom so eg sov godt på ei ganske stor seng. Kl. 04. fekk eg mld frå Vidar om at dei hadde såte ute i badestamp, so han kunne ikkje ta med mobilen dit ut, derfor fekk eg ikkje tak i han.

Søndag: Vidar ringte kl. 12.30 og det var vel på tide å stå opp. Til frukost vart det pølse m/brød og potetgull Sidan bussen går so sjeldan vart det til at eg blei hos Eva til eg og Vidar skulle reise heimover. Vidar kom å henta meg kl. 17 og vi rakk dermed 23-ferja frå Sula. På veien kjøpte eg ein sånn smørbrødpakke m/ 4 skiver. Det var ikkje spesielt godt, men mat må ein ha dagen derpå. Eg kjøpte også 3 bollar med sjokoladebollar og vi fylte på Statoilkoppane.

Før vi for heim henta vi Holly hos foreldra til Vidar. Ho hadde berre vore snill og grei dinne helga:) Dei hadde hatt to uhell da, hehe. 1. Gløymte å ha av tispetrusa (ho har løpetid) eine gongen Holly skulle på do, hehe. Det er ikkje alltid like lett å legge merke til at ho har på tispetruse. 2. Det datt masse sylte på gulvet og Holly var so klart der med ein gong og slikka i seg. Dermed vart øyrane fulle av sylte! Det førte til ei litt stor floke og mesteparten måtte eg berre klippe vekk, men det er ikkje so farleg sidan ho ikkje skal stillast ut.

For å få Holly til å ete maten sin tok dei Holly sin mat oppi Fluffy (hunden deira) si matskål sidan ho alltid vil bort å ete maten hinna, men dei klarte berre å lure ho i starten.

Gjetbergsfloen er ødslige trakter. Særlig på en grå dag som i dag. Men søndag er turdag, og turkompis BR var klar for tur.

To buer ble inspisert. Den første ligger like ved skogsbilveien ved Håsjøen, og er tydeligvis brukt som jaktbu. Den er låst. Den utvendig mura gråsteinspipa var imponerende.

Langt om lenge, midt ute på Gjetbergsfloen, kom vi til noe som kunne ha vært ei laue, men som like godt var gammelbua. I røstet vises høl for slinder som gikk fritt i rommet. Denne konstruksjonen hører vel til ei bu. Men røstet kan være gjenbrukt her. Det er heller ikke tegn til omn. De nederste kvarva på laua er råtna opp. Laua ligger like ved Bjørbekken.

Like innafor, på andre sida av bekken ligger ei bu. Den har nylig fått nytt tak, og er i bra stand. Merk slipsteinen; Bua er slåttbu.

Bua er låst. Den skal kanskje være synlig fra Gjetberget. I alle fall skal det gå an å sjå laua. Men ingen av dem er særlig lette å få øye på. Finner du bua på bildet nedafor? Bildet er tatt mot aust, med Gjetberget til høgre.

Tilbake gikk vi mer i fjellbandet. Terrenget her ligner få andre. Under “skogen” mot Tamneshøgda, som består av gamle tørrgadder og taller, og lite ungskog.

Der Tod klopft draußen an mein Tor.
Ich steh’ dahinter, er davor.
Kann ich denn von Sinnen sein?
Hol ich den Tod ins Haus mir rein?

Er klopfet stärker, lauter nun.
Soll ich’s lassen, soll ich’s tun?
Soll ich ihm öffnen die Tür zum Haus?
Kann zögern ich den Tod hinaus?

Nun klopfet er, so stark er kann,
Der grimmig schwarze Sensenmann.
Er kommt, um mir Geleit zu geben.
Ist hier am Ende schon mein Leben?

So mach’ ich auf die hölzern Pforte
Zu diesem heimeligen Orte.
Ich blicke hoch, ich seh hinaus-
Der Vater ist’s, der steht daraus.

Starr die Augen, kalt der Leib,
Von Frost und Eis zerfressen’s Kleid.
Hab den Tod nicht zu mir gelassen,
Damit den Vater sterben lassen.

Verfasst im Juli 2002

Idag gikk jeg Skjevdalslia, til Langtjønna innom Skjevhøgda, videre til Klettvollen og Løvnesbua. En tanke var å finne ut om noe vistes etter koje innmed Langtjønna. Men egentlig visste jeg det var for mye snø til å lete.

Opplysningene om koja har jeg  fra Ivar Skjevdal: Inne ved Langtjønna skal finnes rester av koje og stall som Måsså-Jørn satte opp. Han var frå Tørresvollen i Hitterdalen. Hele tjønna skal ligge i allmenning. Skjevdalen eier bare en spiss ned i tjønna. Måsså-Jørn tok måsså  her, og solgte “på Gaten”. Han brukte kjør-okse, og den fikk losjere i stallen. Dette var bare helt enkle krypinn. Restene skal ligge i nordenden av tjønna.

Jeg så ikke noe av dette. Og det var for mye snø. I en dal var satt en stein til varde; kanskje et merke? Til sommers skal jeg lete mer, med utgangspunkt Gjetbergsvollen.

Kafferasten ble tatt i ly for vinden nede ved Nausterbekken.

Klettvollen vart rydda av Hans-Morten Sollie. Ivar huska at det var rydda voll framafor og nedover for husa. Hans-Morten måtte gå ifrå, pga at eiendomsforholda neppe var avklart da han starta opp her. Skåkåsingan eide grunnen.

I alle fall to hus har stått her. Turiststien går egentlig bent over tunet. Den observante ser kjellerhølet!

Kjelleren under seterbua er helt inntakt, pent mura, med et lite glas mot dalen. Det er pipe og nisje for omn i kjelleren, så den er nok brukt som eldhus. Spettet og spadet til Hans-Morten står igjen.

Nedafor murene etter husa, finner vi en stor stengard.  Hans-Morten må ha kommet nokså langt med vollen sin. Og så ble det ingenting av det… All bjørka ovafor steingarden er innpå vollen, og viser hvor gjengrodd det er. Det var her Ivar Skjevdal huska åpen voll for kanskje 70 år sia.

Løvnesbua ligger også på Skåkåseiendom. Pent restaurert for noen år sia, der en også tok vare på enkelte gjenstander fra bua.  Bua var vel brukt i måssåtaking, og ved myrslått. Den ble satt opp i 1914.

Bua var varm da jeg kom, og glør i omnen.

Brego er nesten helt fin i beinet ( ), så da tok jeg sjansen på å lufte Sara en liten tur. Jenta mi, Baltus og jeg var ute på skogstur en liten times tid, og sjelden har det vært så digg som i dag; sola dukka opp for første gang på det jeg kan huske, hesten var lydhør og fin, og voffsen flink som vanlig. Flotte saker!

Det er fremdeles veldig vått i skogen – kanskje ikke så rart med tanke på nedbørsmengdene vi har hatt i det siste – så vi holdt oss for det meste i skritt. Fikk lagt inn ei skikkelig travstrekke dog, så jeg fikk testa balansen (red selvfølgelig barbak) og Sara fikk testa kondisen.

I dag har jeg vært ute med guttene på trilletur! Nå har det vært regnvær her så lenge, og jeg har vært altfor mye inne på fridagene mine!

De to minste er jo ikke i barnehage, så vi må rett og slett bare bli flinkere til å ta turen ut på formiddagene. Men det frister ikke alltid så mye når det pøsregner ute…

Men i dag gikk jeg en laang tur. Det var skikkelig digg! Mellomste elsker å være ute, så burde virkelig være flinkere til å ta dem med ut. Jeg liker egentlig kjempegodt å gå tur, så skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør det oftere??? Må være det at jeg har så mye klesvask og annet å holde på med inne…

Vel, nå mase mannen på meg her. Jeg skal ut å handle litt… Hadde!

Lutvannskollen barnehage har ordnet med lavo. Nå også med ovn. Ta med ved. Alle er velkommene.

Vi sender en stor takk til alt arbeidet som står bak dette. Så takk til Lutvannskollen bhg. ved A.N.

Optimus NOVA+

 

Test av Optimus Nova+

Gullik har benyttet Optimus Nova + i ca 1 1/2 år. Jeg må innrømme at jeg ble skuffet da leste bruksanvisningen og oppdaget at O.N. ikke kunne brukes med gass. Men det var kun min egen feil, for ikke å ha sjekket dette bedre på forhånd. Jeg hadde vippet mellom O.N. og Primus Omnifuel, og falt ned på O.N. pga gode resultater i tester jeg leste og designet på brenneren, som virket kompakt og hendig – noe det da også virkelig er. I dag hadde jeg nok valgt Omnifuel, skulle jeg bare hatt en brenner.

O.N. viste seg dog å være en stabil turkamerat for Gullik. Den gir kanon effekt på renset bensin (anbefaler dette, da det soter minst). Har testet med en del andre drivstofftyper også, og vært fornøyd med resultatet.

Utforming og design:

O.N. har føtter som foldes inn mot brenneren slik at den blir meget kompakt og tar liten plass. Den er også meget stabil når føttene er slått ut. Reguleringssystemet for å styre brenneren er på selve drivstoffslangen. Dette funker greit, men slangen er noe stiv, slik at den ofte kan være litt vanskelig å finjustere.

Brenner:

O.N. fungerer på alle typer flytende drivstoff uten at man må skifte dyser, noe som er en stor fordel hvis man ofte bytter mellom forskjellige drivstofftyper. Brenner rent,men bråker en del.

Rensing:

Det er et magnetsik, “magisk”, rensesystem, som fungerer slik at man fører det lille verktøyet som følger med, og har en liten magnet, under selve brenneren frem og tilbake noen ganger, slik at man beveger den lille metallnålen inne i selve brenneren. Dette gjøres gjerne rett før eller etter man har brukt brenneren. Man må regne med å rense brenneren grundig etter ca 4-5 dagers bruk. O.N. er enkel å demontere og rense, men noen av delene er ganske små. Derfor bør man ikke gjøre dette i kveldsmørke ved leirbålet, men ett sted der man har godt lys og lett for å finne igjen deler som man legger fra seg.

Det må bemerkes at Gullik har en veldig uheldig episode med nålen som regulerer brensel i selve brenneren. Denne er ekstremt liten og skjør. I et forsøk på å rense denne, klarte undertegnede å bryte av den tynne nåla, noe som har resultert i at hele brenneren nå ligger i deler i en pose, og Gullik har gått til innkjøp av en helt basic Primus Mimer Stove – og er bikkjefornøyd.

Bruk:

Har benyttet O.N. både sommer og vinter og vært godt fornøyd. Den har vist seg veldig effektiv i vinterkulda. Har brukt den sammen med et Trangia stomkjøkken. Dette krevdes dog en liten modifisering med en tang av bunndelen av stormkjøkkenet, slik at slangen til brenselflasken ble liggende riktig. T-Bone skaffet seg en Omnifuel og prøvde den med gass sammen med et stormkjøkken av samme type – noe som viste seg å være totalt mislykket, da Omnifuelen brant i stykker hele bunnen av stormkjøkkenet. Han måtte bite i gresset og skaffe seg en egen type gassbrenner tilpasset Triangia.

Etter å ha koblet sammen brenner og brenselflaske, pumper man opp et trykk i brenselflasken. Dette funker fint, men man kan oppleve at man søler noe drivstoff hvis man ikke har brent ut alt trykket i flasken før man kobler den fra hverandre. Man slukker brennren ved å vende på drivstofflasken. Den er anvist med en side for Off og en side med On. Dette funker bra, og man bør slukke den slik, for å slippe ut trykket i flasken. Man kan selvfølgelig stenge ved å vri på effekjusteringen, men man kan da oppleve at delene blir sittende fast når apparatet kjølner, og man må bruke mutitoolen for å vri delene fra hverandre. Husk derfor å ikke ha effektjusteringen vridd helt på maks eller min når ovnen kjølner.

O.N. krever forvarming. Noe som funker greit ved at man slipper ut litt drivstoff ved å Dette medfører at man får en ganske høy flamme før man starter selve fyringa, så man bør ikke gjøre dette i et lavt telt – heller ikke i leiligheten sin, ved siden av papirsøpla.

Merk:

Vindskjerm, lite verktøy og pumpe følger med. Brenselflaske medfølger ofte ikke. Tar ikke gass.

Hvis man ikke er mye på vintertur anbefaler jeg ikke folk å kjøpe en multifuel. En enkel gassbrenner, som f.eks Primus Mimer Stove (199,- XXL), er mer enn nok og er enkel å ta med seg. Man slipper også å tenke på rens og forskjellige typer drivstoff. Og så er det jæskla mye billigere!

Vil bare vise en stor naturopplevelse jeg hadde i høst. Hadde satt opp hengekøye teltet som et vanlig telt på toppen av en fjelltopp i Venebu (husker ikke helt navnet) og dette var utsikten.

Greide å snike inn en liten treningsøkt i kveld, mellom middag og foreldremøte og var ganske fornøyd med meg selv for det. Platon var ikke like fornøyd helt til å begynne med, men etter de første hundre meterne bort fra kompisene sine kviknet han til og virket blid igjen.

Red omtrent til kirka med trav og sjenkelvikninger i skritt. Det gikk bedre i dag da jeg passet på å flytte fremparten med indirekte tøyle i tillegg til å be ham flytte kroppen for sjenkelen min. Jobbet så med sikk-sak over veien og to steg i bakdelsvending ved hver brøytekant. Først kom han meg veldig i forkjøpet, men ettervert fikk vi fine vendinger. Etterpå gikk sjenkelvikningene også bedre, da han tråkket mer til siden og krysset beina ordentlig, uten å miste fremdriften. At vi da var på hjemvei hjalp nok på fremdriften…

Var ute ca 40 minutter. Ikke det helt store, men absolutt bedre enn ingenting. Håper å få ridd i dagslys på banen snart…

Sursa: realitatea.net

România nu se va confrunta cu inundaţii de amploare în toamna şi iarna acestui an, deoarece nu sunt prevăzute depăşiri ale cotelor de pericol ale râurilor decât pe unele cursuri mici, dar s-ar putea confrunta cu viituri în lunile aprilie-mai 2010, a declarat Petre Stanciu, directorul Institutului Naţional de Hidrologie şi Gospodărire a Apelor.

In general, regimul hidrologic va fi sub media normală lunară, în ultimul trimestru al acestui an. Astfel, în octombrie vor fi debite mai mari pe râurile din bazinele Argeşului şi Ialomiţei, dar şi mai mici (între 30 şi 50% din valorile normale lunare) pe râurile din bazinele hidrografice Vişeu, Iza, Tur, Crasna, Barcău, Crişuri, Caraş, Nera, Cerna, Jiu, Olt inferior, Vedea, Râmnicu Sărat, Putna, Trotuş, Bârlad, Prut, pe cursurile superioare ale Siretului şi Sucevei şi pe râurile din Dobrogea.

În noiembrie, debite mai mari decât este normal pentru această perioadă vor fi înregistrate doar pe râurile din bazinul Ialomiţei, în timp ce debite mai mici vor fi pe râurile din bazinele hidrografice Vişeu, Iza, Tur, Crasna, Barcău, Crişuri, Arieş, Caraş, Nera, Cerna, Jiu mijlociu şi inferior, Olt inferior, Vedea, Putna, Trotuş şi pe cele din Dobrogea.
Potrivit Institutului Naţional de Hidrologie şi Gospodărire a Apelor, pe râurile din bazinele Bârladului şi Râmnicu Sărat vor fi înregistrate cele mai mici valori ale debitelor, sub 30% din debitele normale lunar.

În decembrie, cele mai mici debite vor fi înregistrate pe râurile din bazinul Oltului inferior şi din bazinele Vedea, Râmnicu Sărat şi Bârlad. Şi pe fluviul Dunărea valorile debitului sunt mediile multianuale lunare.

În a doua jumătate a lunii noiembrie este posibilă apariţia formaţiunilor de gheaţă (gheaţă la mal, pod de gheaţă, zăpoare) în bazinele superioare ale Bistriţei, Mureşului şi Oltului şi pe unele râuri mici din centrul şi nordul ţării, iar în cursul lunii decembrie formaţiunile de gheaţă vor fi mai multe şi mai extinse pe râurile din zona de munte din nordul, estul şi centrul României.

Anul viitor va fi, însă, ceva mai complex decât 2009. Astfel, potrivit directorului Institutului Naţional de Hidrologie şi Gospodărire a Apelor, “anul 2010 va fi unul cu un regim hidrologic normal, cu excepţia perioadei de primăvară, când pot avea loc câteva fenomene extreme”.

Stanciu a spus că în martie ar putea avea loc precipitaţii abundente, urmate de viituri în lunile aprilie-mai şi că seceta din perioada verii următoare va fi cam la acelaşi nivel cu cea din acest an.

Potrivit acestuia, zonele cu risc sunt din estul României (râurile Suceava, Moldova, Prut, Râmnicu Sărat, Putna), precum şi Ialomiţa, Prahova, Oltenia (râurile Olt, Olteţ, Tismana, Motru), unde “nu vor fi afectate grav gospodăriile, dar culturile ar putea suferi de pe urma viiturilor”.

Specialiştii au realizat un scenariu pe termen lung privind evoluţia resurselor de apă inclusiv din România, în contextul schimbărilor climatice, potrivit căruia zonele cele mai expuse reducerii cantităţilor de apă sunt Câmpia Română, zona de est a României (Podişul Moldovei şi al Bârladului), zona de Vest, în special Banatul, precum şi o parte din centru, respectiv Transilvania. Vor fi mai puţin afectate zonele din nordul României şi Carpaţii şi subcarpaţii.

“Eine Tür muß entweder offen oder zu sein.”
David-Augustin de Brueys (1640 – 1723)