Her til aften har jeg set et videoklip på Jyllands-Postens website omhandlende tyveri af benzin.

Ifølge indslaget bliver der stjålet benzin hvert femte minut fra danske tankstationer, svarende til over 100.000 gange om året.

Ganske vist er benzinpriserne steget til et meget højt niveau over de seneste år, men hvad er det lige der sker der med folk, når de gør sig til tyve for en tankfuld benzin?

Tiden er inne for alle slags media å sette opp lister over hvilke kjendiser som tjener mest og minst. Det er visstnok en viktig samfunnsoppgave for aviser og nettsteder å fortelle oss hvilke politikere, fotballspillere, næringslivskjendiser og kunstnere som er rikest og fattigst. At listene ofte er misvisende og forteller bare halve sannheten spiller liten rolle.

Mediene er også samstemte i at denne åpenheten er viktig, saueflokken er samlet: Her finnes det ikke mange innvendinger. Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal er unntaket. Hans medieblikk er vanligvis tankevekkende lesning. I forrige uke skrev han en kommentar under overskriften “På tide å avsløre skattekikkerne“. Her viser han blant annet til en aprilsnarr i sin egen avis for noen år siden:

“1.april 2005 satte aftenbladet.no den rekorden som ennå står som all time high, og det var én artikkel lesere fra hele landet ble trukket til: Ved å klikke på en lenke kunne alle få vite hvem som hadde vært inne og sett på ligningstallene deres. Vi skrøt på oss at vi hadde koblet søkene i skattelistene opp mot IP-adressene til hver enkelt datamaskin, og at vi dermed kunne fortelle hvem som hadde snoket deg i selvangivelsen. Kanskje det er på tide å ikke ta spøk kun for spøk.”

Om ideen kom fra aprilspøken i Stavanger Aftenblad vet jeg ikke, men Høyre har foreslått noe lignende. Jan Tore Sanner argumenterte i Stortinget for en ordning som ligner på den vi har for kredittopplysninger, dvs at den som blir sjekket får vite hvem som har søkt. Adresseavisa avfeier imidlertid dette konstruktive forslaget med å skrivet at “Men kredittverdighet er noe ganske annet enn hva man betaler i skatt.” . Jeg forstår ikke helt at dette skal være noe argument mot ordningen, men forstår ihvertfall at for Adressa er det viktig å verne skattekikkerne.

Sven Egil Omdal forklarer på en god og pedagogisk måte hvorfor dette vil være en god ordning som ikke er i konflikt med åpenheten:
“Når et kredittkortselskap – eller en journalist – foretar en kredittsjekk eller et rollesøk i Brønnøysundregistrene, får den som blir undersøkt varsel om hva som skjer, og hvem som spør. Legg ligningstallene bak en sperre som krever innlogging, for eksempel med den statlige MinID som alle myndige personer i landet har, eller med organisasjonsnummer og tilhørende passord for bedrifter. Med et slikt vern vil alle som har aktverdig grunn fremdeles kunne kjøre søk som kan avsløre at en uformuende embetsmann som tjener seks prosent av det en søkkrik aksjemegler hover inn, likevel betaler 13 prosent mer i skatt, et eksempel Kåre Willoch har brukt som begrunnelse for åpenhet om ligningstallene. Søkene må være gratis, slik at økonomi ikke hindrer mediene i å utøve sin samfunnskontroll.”

Vi har hatt flere nyhetsoppslag i nettopp Adressa som viser de negative sidene med åpne skattelister:

* Sjekket skattelistene før eldreran.
* Flere utsatt for pengeutpressing.
* Listene brukes av tyver.

Det har tidligere også versert historier i media om barn med fattige foreldre som mobbes på grunnlag av informasjon i skattelistene. ID-tyverier gjøres også enklere. Omdal beskriver hvordan dagens internetteknologi kan benyttes:

“Enkelte nettaviser har allerede eksperimentert med å koble ligningstallene sammen med eiendomsregisteret og med Google maps. Det er en overkommelig oppgave å trekke inn Facebook-profilen, Twitter-kontoen, legge til et personsøk på pipl.com (det mest grundige av personsøkene på nettet, finner ting du håpet alle hadde glemt) eller andre tilgjengelige baser, og gi en profil av hver enkelt av oss som ville fått Stasi til å sikle. Hvem er vel mot et åpnere samfunn? Har du noe å skjule, kanskje?”

Disse argumentene synes ikke å gjøre inntrykk på Adressas lederskribent. Er det slik at det er så viktig å verne identiteten til de som snoker at man skal måtte leve med ulempene?

Hvis man ikke kender forskel på dit og mit: Tyveknægt gennembanket i tog

Danmarks bedste Faktabutik?

Jeg var på farten forleden og skulle handle ind. Bl.a. skulle jeg i Fakta og have kattegrus, som jeg altid handler der.

Jeg trådte ind i noget, der UMULIGT kunne være en Fakta. I mine øjne er det lig med rodet, beskidt og noget meget ofte elendigt personale. Jeg har på mine gamle indlæg før fortalt om rædslerne ved min lokale Fakta. Dette var som at havne i en anden verden. Jeg kunne stort set lige så godt være havnet i en af de meget dyrere butikker, sådan var standarden.

Men inden du nu får gode ideer om, at vi da kan lave en konkurrence om, hvilken Fakta, der er flottest incl. fotos, så må man faktisk ikke fotograferer i Fakta. Det fandt jeg ud af, da jeg pludselig fik selskab af butiksdetektiven. Han var sød og flink og sagde, at det er noget med nogen markedsføringsregler. Derfor fortæller jeg ikke, hvilken Fakta der er tale om her. Jeg fik lov at beholde disse, som ellers skulle slettes, mens han så på, men fordi man ikke umiddelbart kan se, hvilken butik det er, så var det okay.

Nu vi så er ved det med butiksdetektiven, så tænkte jeg, at det var lidt overdrevet måske, men det er en stor butik den her, så …. sikkert ikke. Men det er også fordi jeg aldrig selv kunne finde på at stjæle, men er da godt klar over, at andre ikke atid er helt “fine i kanten”. At detektiven er mere end nødvendig fik jeg så illustreret kort efter. En mand kommer forbi mig, uden kurv og uden at have købt noget. Man kan selvfølgelig godt komme ind efter noget bestemt og gå igen, hvis de ikke lige har – det er da også sket for mig. Denne kunde er åbenbart stamkunde og ekspedienten spørger om han ikke skulle have noget, hvortil han svarer nej og går. Et minut efter højst, kommer butiksdetektiven og to andre personer ræsende for “fuld skrue” efter ham, for han havde så leget “tag-selv-bord” og blev taget med ned på kontoret. Utroligt at man ikke ringer til politiet og melder ham for tyveri. Han fik lov at gå igen – typisk dansk! Ingen konsekvens!

Nå, men bortset fra det, var det så ellers en god oplevelse at være i den her forretning, og jeg vil, når mulighed byder sig, bestemt handle der igen.
Vil du vide, hvilken det var, så smid en hilsen, så skal jeg sende en mail.

Tror du ikke de jævlene som eier “kollektivet”  hang opp noen nærmest usynlige lapper om at all umarkert mat kastes den 6 november? Dette har selvsagt resultert i at mange av oss har fått kastet mat til flere hundre kroner, noe som passer veldig dårlig 5 dager før lønning. Alle er jo blakke!

Heldigvis har jeg en pakke pasta og en halvfull pose tortillachips! Det er det vi kaller slankekur!!!

Det er noget af det mest irriterende på denne klode; nederdrægtige pilfingre har et lidt for godt øje til din cykel. Derfor er det vigtigt at du laver et ordentligt lockdown. Her er en håndfuld rigtig gode råd til sikring af din kværn:

• Lås altid kværnen fast til noget stort og imobilt. Tyven vil langt hellere tage en cykel med sig i varevognen end stå og bakse på gaden.
• Basta Kliklås er no go!
• Wirelås alene er en ringe trøst, da en wirecutter eller boltsaks går igennem dem som en varm kniv igennem smør.
• Kæder er mindre sikre end bøjlelåse.
• Hvis du går efter en bøjlelås (som jeg klart vil anbefale), så tag en med kort bøjle. En kortere bøjle fikserer simpelthen cyklen bedre og gør det sværere for tyven at bruge grove værktøjer som donkrafte eller vinkelslibere uden at beskadige dit stel eller hjul med dem.
• Sikr dig at den lås du vælger er forsikringsgodkendt og DVN godkendt.
• Registrer din dit stelnummer.

For nogen tid siden blev det bevist at den feterede Kryptonite bøjlelås kan åbnes med en ganske almindelig bic kuglepen. Ikke så heldigt for New Yorker-firmaet, der nok har arbejdet på højtryk for at få tilbagekaldt et par serier. Tyske ABUS laver en af markedets sikreste bøjlelåse og de har på flere af deres låse opnået DVN godkendelse.

Herunder er en god video, om hvordan du bedst sikrer dig mod cykletyven, lavet af gutterne bag bogen Bike To Work Book, Carlton Reid og Tim Grahl.

Jeg vet fremdeles ikke om jeg skal bli sint egentlig… Jeg blir bare oppgitt over sånne mennesker som tror alt er gratis og at de bare kan bruke ting de finner på nettet, for så å selge det. Jeg har jo tross alt brukt noen timer på å lage den tegninga! Hva er poenget egentlig? De MÅ jo vite at det ikke er lovlig å stjele andres bilder for å buke på produktene sine… Foreløbig vet jeg ikke hva de skal gjøre. Men de selger altså musematta med min tegning på for 60 kr-.-  http://cgi.ebay.com.au/The-Legend-Of-Zelda-Ocarina-of-Time-SHEIK-mouse-mat_W0QQitemZ220401526289QQcmdZViewItemQQptZLH_DefaultDomain_0?hash=item3350f46611&_trksid#ebayphotohosting

Over til noe annet; Jeg har endelig fått ny pc! Gjett om det er hærlig! Den gamle pcn min skal mamma få, gleder meg til å bli kvitt den, for jeg er så utrolig lei den! Photoshop fungerte jo ikke i det hele tatt nesten. Det forklarer også hvorfor jeg ikke har orket å tegne eller noe sånn. Alt går så tregt. Men nå har jeg jo 4GB ram, hadde 1GB før. Så jeg regner med at photoshop går som det suser! Har ikke fått innstalert det ennå da. Fikser det etterhvert.

Er den ikke fin?^^ Den er mye mindre enn den gamle pcn min, men jeg foretrekker det. Mye lettere å frakte med seg overalt:)

Jeg har ikke hatt tid til å skrive noe her i det siste, fordet om det skjer ting hele tida. Men når man er forelska vil man helst bare sitte å stirre hverandre inn i øynene og ikke gjøre noe fornuftig og bare bruke tida godt på hverandre. Særlig nå man vet at man ikke får se hverandre noe særlig dette halve året. Jeg har 6 dager igjen med Kim, og så får jeg ikke se han på en god stund. Det føles helt merkelig. Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke får studert noe særlig japansk om dagene, for det bør jeg virkelig prioritere. Men heldigvis (?) har Kim jobb og skole hele denne uken. Så når jeg ikke leker husmor mens han er borte, prøver jeg å studere. Jeg bør egentlig ikke blogge nå engang:P

På lørdag var vi ute på Samfundet igjen. Like morsomt som alltid. Carina, Lise og Mia var på vors hos meg og Kim. Vi var nødt til å snu sofaen for å kunne ha et sosialt vors her. Ble skikkelig koselig da. Carina er forresten brevvenninna mi fra jeg var 12 elns. Mia er også brevvenninne^^ Morro at man blir så gode venner når man egentlig bare har kommunisert gjennom brev før.

En rema 1000 mann vi fant i oppgangen vår.

Ingen liker tequila, men vi drikker det fordet. Men ikke Mia da, for hun skulle ta bussen en viktig plass neste dag XD

Så lekte vi alle teambrill.

Kim lærer bort gitarkunstene sine. Mens de andre laters som at kameraet ikke er der. Ingen liker å bli tatt bilde av:P

Vennen til Kim, som hadde med seg et eller annet å drikke som smakte helt j***lig!! Aldri smakt noe så fælt før. Noe med mint smak i.

meg so klatrer på sofaen for å hente legg^^

Heldigvis møtte vi noen mennesker som sørget for at vi slapp og stå i kø, og gikk rett inn, gratis. Hærlig hærlig! Det liker vi. Så møtte vi Ernie^^ Det var koselig!

Mesterverk fra Ernie!

Carina ser kul ut, jeg derimot, ser helt latterlig ut!

Hvem nå enn de folka her er, så koser de seg veldi tror jeg.

Carina ble forsåvidt litt bøllete da vi dansa, som endte opp med at en jente med svart kort hår skulle komme å kjefte henne opp. Men da stilte jeg og Kim oss foran Carina så hun gale dama ikke kunne få tak i henne:P Men som da endte opp med at hun istedet kjeftet opp Kim, og babblet noe om fadderbarnet hennes og at hun skulle ha det perfekt i dag osv. Det var en litt høy jente med blondt hår. Det morsomme var at de de først kjefta opp Kim og etterpå, ca 5 min, kommer hun blonde jenta løpende PÅ Kim for å danse med han. Greit, de dansa i 3 minutter, men jeg tror Kim ble litt redd. I mellomtiden lo jeg meg skakk, for det var et morsomt syn XD

Så endte jeg opp med han duden her som absolutt skulle danse sving på kjøttmarkedet. Og jeg liker ikke sving-.- Den eneste jeg danser sving med er Ane.

kosemose^^ Carina sitt hår lukter skikkelig godt. Tror jeg sniffa meg i hjæl på håret hennes.

Ernie og Carina. VI skal spise sesam burger. Besteburgeren som finnes!

Her er de fantastiske gutta som står bak den fantastiske burgeren <3<3

i og med at jeg greide å søle den beste dressingen ever på bakken, fant jeg ut at jeg ikke kunne…….

Gjøre annet enn å spise den likevel!

Jeg fant også ut at jeg skulle bake brød da jeg kom hjem. Og som de fleste skjønner kunne det umulig gå bra. Dette brødet gikk rett i søpla! Never try this at home. For da får du ikke noe brød…

Jaja, så nå bør jeg komme meg i gang med å studere litt her, så jeg fremdeles kan japansk når jeg skal til Japan. Jeg tror det blir svømming, eller blåbærtur i kveld. Det avhenger litt av været, som forsåvidt er jævelig random her i Trondheim! Først regn, så sol, regn, sol. Skjønner ikke noe jeg!

Det er dumt at man omtaler de kriminelle fra Romania som rumenere slik at disse generellt stigmatiseres. Det er snakk om romafolk, altså sigøynere, en egen folkegruppe som forfølges og diskrimineres kraftig av den rumenske majoriteten i Romania. At landet heter romania har selvsagt ingen ting å gjøre med folkegruppen romani.

Norge må venne seg til å være en del av Europa. Det innebærer at vi også får romafolk som tigger og stjeler i Oslo. Andre Europeiske land har hatt dette problemet i mange hundre år. Det er rett og slett lite vi kan gjøre med det uten å samtidig løse de større problemene dette folkeslaget står overfor. Kanskje den beste løsningen er å akseptere dem som de er, altså et reisende folkeslag på siden av samfunnet. Man kan likevel integrere dem, ved å tilby dem arbeide av forskjellig slag. Jeg er overbevist om at sigøynerne må integreres på egne premisser, ved å legge til rette for tilbud om konkret arbeide med en del variasjon, og andre veldig praktiske tilbud. Noe annet vil neppe fungere.

Norge har lenge vært i utkanten av Europa, og derfor er vi lite vant med utlendinger. Dette kommer til å endre seg: samtidig som vi blir mer tolerante og mindre redde for utlendinger generellt, kommer vi også til å lære oss å holde bedre på lommeboken når vi ser en sigøynerkvinne nærme seg. På godt og vondt. For ikke alle romafolk er kriminelle eller ønsker å være det. Jeg synes mange er vel raske til å legge sigøynerne for hat og beskylde dem for mange andre problemer, når norske narkomane står bak veldig mange innbrudd. Vi dømmer altså våre egne annerledes enn utenforstående: norske prostituerte og tiggere fremkalte aldri slike sterke negative reaksjoner.

Det som er ille med mye av tiggingen er at en del av tiggerne plasseres ut av bakmenn, noe jeg har vært vitne til selv. To sigøynere i dress, kortklipte med rottehale, kom ut av en bil for å hente en av tiggerne som jobbet for dem. Den stakkars kvinnen stakk hodet i fanget fordi hun ikke orket å se dem. Det var en veldig ubehagelig scene som utspant seg på høylys dag midt i Oslo. Det fungerer omtrent som i “Slumdog Millionaire” og det skjer med tvang. Hvis politiet skal gå etter noen med betydelig styrke, burde det være disse bakmennene, ikke tiggerne.

Døren går op kl. kvart over tre på denne solskinsfyldte eftermiddag, og ned i Galleri Puls Art træder en ganske almindelig dansk mand i 40’erne.

“Velkommen til. Er der noget jeg kan hjælpe med,” spørger jeg høfligt og smiler.

”Nej, jeg vil bare gerne kigge lidt,” svarer manden, og jeg siger, at det er helt i orden, og trækker mig tilbage til det tilstødende lokale. Det er ganske normalt at gæster i Galleri Puls Art gerne vil gå stille og opleve kunsten i eget tempo.

Men denne gang går der kun et øjeblik, så hører jeg døren gå og går ud for at se, hvordan det kan være. Døren står på klem og manden er pist forsvundet. Undrende vender jeg mig om til en helt bar væg. Maleriet er væk! Det store, smukke ’Skønhed og forfald’ på 100×130 er simpelthen forsvundet!

Jeg stormer op af de tre trin fra kælderen, og møder en mand, der har betragtet galleriets kunst gennem vinduerne. Han fortæller undrende at en mand kom stormende op fra galleriet med et stort maleri under armen, havde kastet det ind i sin stationcar og ræset væk i fuld fart. Kunsttyveri ved højlys dag!

Tyveriet er meldt til politiet, der håber at fange den dumdristige tyv, og skaffe det pragtfulde værk tilbage til galleriet. Virkeligheden overgår så sandelig fantasiens finurligheder… 

Signe Stenbak, projektkoordinator

Dedikeret til mindet om ‘Skønhed og forfald’ – fantastisk Henrik Elnegaard værk fra 2005!
Se flere værker på www.galleripulsart.dk

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å sovne i natt, men jeg gjorde det. Og våknet ufornuftig tidlig. Hvis døgnrytmen blir bedre av dette, så er jo det positivt? Fy faen. Livet skal være ganske shitdårlig hvis dét er det eneste positive. Uansett. Det første jeg gjorde da jeg våknet var å gråte. Så begynte jeg å sende meldinger til Kriger’n.

De første meldingene var for å forstå hvorfor han gikk. Men svarene gjorde meg ikke klokere. Først var de unnvikende, deretter kryptiske og så bestemte. Men fortsatt meningsløse. Han hadde visst gått flere runder med seg selv. Og han hadde tenkt på dette lenge. Jeg kjente jeg ble kvalm av tanken på at bare dager tidligere hadde han holdt meg inntil seg, sett meg inn i øynene, sagt at han elsket meg og lovet meg å aldri bli borte. Selv om han fortsatte å insistere på at han hadde ment hvert eneste ord, var annenhver setning en selvmotsigelse. Han forklarte at han fikk dårlig samvittighet hver gang han våknet opp sammen med meg. Men hvorfor får han ikke dårlig samvittighet av å våkne opp sammen med Suppa MedHåri?

Til tross for at Kriger’n ga meg klar beskjed, begynte jeg å trygle ham om å komme tilbake. Jeg sa meg villig til å gjøre ting som strider direkte med min diagnose og antagelig ville gjort meg mye sykere. Men jeg ga faen. Jeg ville ofret alt for ham. Alt jeg ville var Kriger’n tilbake i livet mitt! Men det hadde ingenting å si. Han ville ikke ha meg lenger. Jeg skulle ønske jeg kunne hate ham. Det hadde vært så mye lettere da. Men alt jeg klarer å tenke på er henne. Den manipulerende fristerinnen. Jeg skjønner at hun ikke er alene om dette. De er sammen om å knuse meg. Men det var hun som aldri ga seg. Det var hun som måtte ha ham. Det var likevel han som lot seg villig vekk nøstes inn i hennes spindelvev. Jeg trodde han var smartere enn som så.

Senere på kvelden kom en venninne over. Og for første gang på to år gikk jeg ut på pub for å drikke øl. Jeg hadde ikke spist siden fiskesuppen før bruddet og ble bråfull. Noen stjal den nye zippolighteren min og hatten min. Det var synd med zippoen. Men hatten er uerstattelig. Jeg har hatt den på hver eneste gang jeg har vært ute av døra i mer enn fire år. Uten, føler jeg meg naken og redd. Den har gått ut av produksjon og det finnes ingen lignende.

Ironisk nok skulle dette være lykkedagen min ifølge mitt spesiallagede individuelle årshoroskop for 2009. Jeg hadde til og med markert dagen i kalenderen min. Jeg tror egentlig ikke på astrologi, og nå har jeg fått bekreftet at det er noe forbanna tøv. Men ironien slutter ikke der. Timer før hatten og zippoen forsvant, trøstet jeg meg med at det i hvert fall ikke kunne bli verre. Kaching! Der fikk jeg for å friste skjebnen. Og selv om jeg er rimelig sikker på at jeg har nådd bunn nå, tør jeg ikke håpe på at det “bare kan bli bedre fra nå av”. Hvis det viser seg at Suppa MedHåri er gravid, etter jeg har tryglet om barn i årevis. Da tar jeg livet av meg. Det er et løfte.

Jim Jarmusch har et sett “My Golden Rules“, dette er #5.

Proffesjonelle banditter herjer på Gardermoen står det å lese på  Dagbladet.no. Mens en hel hær av sikkerhetsvakter mistenker alle reisende for å være potensielle terrorister, går altså de virkelige bandittene fri… Snakk om feilprioritering!

Denne datoen meldes det inn flest forsikringsskader for reiser, viser en gjennomgang som TrygVesta har gjort.

114 prosent flere skader

15. juli skjer 114 prosent flere skader enn på gjennomsnittsdagen i hele året.

15. juli skjer det over dobbelt så mange skader som en gjennomsnittlig dag.

- Ulykkesskader, reisesykeskader og skader som gjelder reisegods er overrepresentert om sommeren. Hver tredje reiseskade skjer i sommermånedene. Dette henger naturligvis sammen med at det er da folk reiser mest. Hvorfor akkurat 15. juli er den mest skadeutsatte dagen, vet vi derimot lite om, sier Kirsten Tonheim, seksjonsleder for Reise i TrygVesta i en pressemelding.

Skadeutsatt måned

Ni av de ti mest skadeutsatte dagene i året er i juli. Det er særlig første halvdel av juli måned som er mest skadeutsatt. Både 1., 2., 3., 4., 5., 7.
og 10. juli er på listen over de ti mest skadeutsatte dagene i året, viser tallene fra forsikringsselskapet.

Her er listen over de ti mest skadeutsatte dagene:

• 15. juli
• 10. juli
• 20. juli
• 1. august
• 1. juli
• 7. juli
• 5. juli
• 2. juli
• 4. juli
• 3. juli

Dagen etter julaften, 25. desember, er dagen det skjer færrest ulykker. Januar er den minst skadeutsatte måneden i året.

Så vær obs !!!!!

Det kan gå fortere galt enn du kan tenke !

Nei, ikke jeg nei.. Hadde en litt spesiell opplevelse idag.. Skulle på Kiwi for å kjøppe middag når betjeningen begynte å prate om en mann som tok med seg matvarene og gikk uten å betale for dem. Vi tenkte ikke noe mer over det, og gikk for å finne middag. Når vi da bestemt kom oss bort til frysedisken hvor maten befant seg, så kom mannen tilbake. En mørk utlending som ikke snakket norsk, men derimot veldig høyt. Han gjentok gang på gang at «alle hvite gjorde det» uten at betjeningen reagerte på det, og kom med anklager om rasisme. Alt betjeningen ville var å se en kvittering som bekreftet historien hans om at både dvdene og maten kom fra en annen butikk, siden ingen så han komme inn med dem. Mannen ble rasende og brølte til betjeningen midt i butikken at han kunne godt slå og ødelegge dem, og da ville de bli nødt til å få politiet dit. Han gjentok gang på gang at «I will see you in court!» for å be om å få se en kvittering var vistnok æreskrenkelse.

Istede for bare å heve seg over situasjonen og vise den forbanna kvitteringen skulle han stå midt i butikken, skrike å brøle og true folkene som jobbet der. Og ikke nok med det. Når han kom ut gikk han muntlig til angrep på en eldre utenlandsk dame som bare satt på en benk. I tillegg til en liten familie med et lite barn, som stoppet opp for å ikke skremme ungen. De ble kallt «motherfuckers» så ungen hørte det, før han fortsatte videre end gata. Jeg skjønner ikke at det ikke går an å bare ta mennesker for mennesker! Folk gjør feil, hvis betjeningen tok feil var det vel bare å si «okei, her er kvitteringen», og sende med et smil? Hadde hvem som helst spasert ut den døra med matvarer utn å betale for dem, ville de også blitt stoppet. Hvis han da ikke hadde stjålet varene, hva var problemet? Makan.

Sikke en dag jeg havde fra søndag til mandag, søndagen startede ellers kanon godt, med at jeg tog ind til min kære veninde Laura’s fødslsdag. Jeg hyggede mig rigtigt i selskab med hendes familie. Laura fik bla. nogle fødselsdagspenge af sin far, og da vi længe havde snakket om at tage på bakken og spise stegt flæsk ad libitum, så besluttede vi os for at ta’ derind søndag aften, hun havde ellers rigtigt fødselsdag om mandagen, men hun synes ikke jeg behøvede at ta mod København 2 dage i træk.

Så da gæsterne var gået, og opvasken var taget, så drog vi mod byen, for at tage toget nordpå mod Klampenborg station. Vi tog 2A mod hovedbanen, stod af på Forum station, tog 1 stop til nørreport, og så opdagede vi at der var under 3 min. til at toget mod Klampenborg gik, så vi løb alt hvad remmer og tøj kunne holde.

Idet vi har stået der og kigget på tog-tavler, tror jeg min pung er blevet stjålet fra min rygsæk, i hvert fald når vi toget fra nørreport, og sætter os ned, og så nærmest går jeg i chok, da jeg opdager at mit rum står piv åbent, og min pung er væk. Dermed havde jeg ingen penge, buskort, dankort, sygesikring, og hvad men ellers lige har i sin pung, og ikke kan udnvære.

Jeg havde så heldigvis en anden pung (med mønter i) som jeg kunne købe en togbillet for til 2 zoner, så vi kunne komme tilbage til nørreport og lede efter pungen. Men vi kunne ikke finde den. Vi gik samme rute som vi havde gået mens vi var der for under 15 min. siden. Vi gik så op til kioskerne, og der ringede jeg og fik spærret mit dankort. Jeg panikkede helt og anede ikke helt hvordan jeg mon skulle komme hjem osv. havde jeg penge nok, og kunn jeg overhovedet falde til ro nok til det.

Derfor ringede jeg til Kim, han var dagens redningsmand, og sagde han kunne være og hente mig om 2 timer. Han var ude og spille musik nemlig. Laura var så venlig at låne mig penge så vi kunne få noget mad og drikke, og sidde og lige samle tankerne, og få ringet til hittegods kontoret osv.

Kim hentede mig så, og jeg blev kørt sikkert hjem til Roskilde. Jeg tror først reaktionen kom da jeg endelig sad alene herhjemme. Men jeg fik ringet til min far og sludret lidt med ham.

Om natten sov jeg ikke særligt godt, jeg vågnede hele tiden og fik husket på at jeg manglede min pung, det var ikke særligt rart, men gode nyheder var der så da jeg vågnede, en venlig mand ringede nemlig og vækkede mig, og spurgte om jeg mon havde mistet min pung. JAAA – kunne jeg kun fremstamme, jeg blev lidt overrumblet, og utrolig glad

Han sagde at han gerne ville poste den – men det turde jeg ikke, så jeg sagde at jeg ville få min far til at hente den – og det gjorde han så om eftermiddagen. Min far fik besked på at købe en buket blomster til ham, som findeløn. Jeg synes det var underligt at give ham penge…. og tænkte at hvis han ikke selv kan lide blomster, har han nok en kone der vil nyde dem

Nu kommer min far med pungen om lidt – og så kan jeg få lidt mere ro på ovenpå det kaos døgn igår. Jeg glæder mig til at se om det hele kan være i den, og om der mon mangler andet end mine penge (ca. 350 kr. i kontanter havde jeg i den).

Men sikke noget, men nu er jeg ved at være mig selv igen *Smiler* Men man bliver altså chokkeret over at nogen kan finde på at stjæle fra én, og at man ikke lige opdager det

Jeg er i Bergen på Nordiske mediedager, og etter en lang dag i konferansesaler, hadde jeg en runde der jeg gikk og kikket i butikker i sentrum av Bergen. På vei ut av en butikk ble jeg vitne til at vektere overmannet en butikktyv. Med mobilen fanget jeg opp det som av forbipasserende ble oppfattet som en dramatisk hendelse, men som av vektere og poltiti sikkert var en dagligdags hendelse:

Vekterne kastet den unge mannen i bakken. Det så ganske dramatisk ut, det var fysisk vold, der mannen ble slengt i bakken med stor kraft, klær (tyvgods?) ble kastet utover gaten, mennene i vekteruniform la seg med all kraft over, og motstanden fra gutten ble fysisk nedkjempet.

De to vekterne satte gutten på en trappeavsats, truet ham til å sitte i ro, og tilkalte åpenbart politiet.

Her kommer politiet til og tar over gjerningsmannen. Vekterne er fortsatt til stede, går rastløst fram og tilbake og er tydelig oppskjørtet, mens politimennene opptrer ganske rolig, tar gutten med rundt gatehjørnet, stiller ham opp mot veggen og legger håndjern på ham bak ryggen. Imens plukker vekterne opp bukser fra fortauet, som fortsatt har kleshengere knyttet til seg.

Tilskuerne på bussholdeplassen like ved, følger dramaet fra nært hold. Mens den pågrepne forsøker å skjule identiteten bak hette og ved å bøye hodet mot gata, tar politiet ham med inn i politibilen, mens vekterne finkjemmer og samler bevis fra gata og fortauet.

For deg som lurer:

Vektere har lov til å holde på folk “i et kort tidsrom”.  Det er hjemlet i Straffeprosessloven. Når noen blir tatt på fersken, kan alle borgere gripe inn og “pågripe” forbrytere. Man har kun lov til å holde på folk i et kortere tidsrom. Vektere handler på vegne av oppdragsgivere, gjerne butikkeiere. Alle har rett til å gripe inn for å verne sine eiendeler.

Hei! Nå er det ikke lenge til vi reiser til syden, jeg og mamma. Som sagt skal vi til Santorini. I dag har jeg surfet litt rundt på nettet og fått tak i noen lure ferietips. De jeg syns er viktigst har jeg lagt med her til dere;

1. Se rommet – Oppsøker du et billig hotell direkte og ber om rom, be om å få se rommet før du bestemmer deg. Hotellobbyen er alltid penere enn rommet, så ikke bli lurt! Er rommet stygt gir det deg anledning til å prute!

2. “Vi talar norsk!” – Unngå typiske turistrestauranter som har menyer på 8 språk og bilder av all maten. Restauranter som fokuserer på lokale gjester har både bedre mat og billigere priser

3. Bruk familien – Familiedrevne butikker og restauranter er ofte billigere enn andre fordi når hele familien jobber der så trenger en ikke ta hensyn til byråkratiske ting som arbeidsmiljølover og minstelønn. Dette gjør at de kan drive billigere enn konkurrentene. I tillegg vil pengene du bruker her gå tilbake til lokale folk, og ikke til store internasjonale kjeder som McDonald’s, Pizza Hut ol.

4. Ikke vær kresen – En fleksibel turist drikker Pilsner Urqell i Praha, rødvin i Bordeaux, og cava i Barcelona. Ved å drikke og spise lokale spesialiteter får du det både billig og veldig bra.

5. Ikke kjøp suvenirer like ved en stor attraksjon Kjøper du suvenirene dine på en liten kiosk eller butikk utenfor Eiffeltårnet i Paris, Madame Tussaud i London, St. Peterskirken i Roma eller Gaudimuseet i Barcelona så er du garantert å betale en dyr pris for suveniren din. Grunnen er selvfølgelig fordi dette er populære steder der det er mange turister som ikke ser på prisen før de kjøper.

Pass på pengene dine!

1. En lommetyv markerer sitt bytte En hjelpsom lokal herre kommer bort til deg og advarer deg mot alle lommetyvene i området. Han anbefaler deg å plassere lommeboken din på et trygt sted på kroppen. Etter de ser hvor du har “gjemt” lommeboken din, følger de etter deg og stjeler fra deg i et uoppmerksomt øyeblikk.

2. “Let me show you the ATM, sir” En annen hjelpsom lokal type vil gjerne vise deg hvordan du skal bruke minibanken. Det han egentlig vil er å se pinkoden din. Etterpå vil han forsøke å stjele lommeboken din.

3. Får ikke kortet ut igjen En annen minibankscam er denne gamle slageren: Du plasserer minibankkortet ditt inn i minibanken, men det står fast og du får det ikke ut igjen. Her kan det være at en lokal gjeng har plassert noe seigt og klistrete i åpningen slik at de kan hente kortet ditt når du forlater minibanken uten kortet ditt. En hjelpsom type kommer kanskje bort og forklarer at minibanken er i ustand og har vært det lenge, det er ingenting du kan gjøre! Om du ikke får ut igjen kortet så bør du ringe og sperre det med en gang. Ikke stol på at kortet vil bli funnet av bankansatte og sendt i posten hjem til deg.

4. Hjelp med billett på hektisk togstasjon Du er på en metrostasjon en plass i Europa og har litt vansker med å orientere deg. Det er så mange folk og du vet ikke helt hvor du skal kjøpe billett. En hjelpsom lokal type kommer bort til deg og tilbyr seg å kjøpe billett for deg, bare gi han pengene så skal han fikse en billett fort og enkelt. Gir du pengene til han kommer han aldri tilbake. 5. Mannen med boksen Du må bruke en oppbevaringsboks på en flyplass eller togstasjon. En hjelpsom herre forteller deg at du bør bruke en spesiell oppbevaringsboks. Han forklarer dette med at denne boksen er bedre/tryggere/større/finere enn de andre boksene. Du takker for hjelpen og setter i fra deg bagasjen i boksen og tar med deg nøkkelen og går. Den hjelpsomme herren ser deg gå ut døra, før han går til boksen han anbefalte og bruker sin reservenøkkel til å åpne den og stjele bagasjen din. Og, når du er i syden så lønner det seg å prute!

Jeg legger også med noen prutetips;)

1. Når kan du prute? Bruk litt tid på å orientere deg om hvilken butikk du er i og hvor i verden du befinner deg, er dette en plass der det går an å prute? Er du på en stor butikk i Oxford Street, London er det nok håpløst å begynne å forhandle, er du på et marked i Marokko er det galskap å ikke prute!

2. Hvor mye betaler en “innfødt”? Er du på et marked kan det være lurt å henge rundt litt og se hvor mye de lokale betaler for varene sine. Det er ofte slik at det er en pris for turister og en annen for de “innfødte.” Se hvor mye de lokale kundene betaler for å vite hvor nivået ligger.

3. Vær uinteressert. Det er ingen vits i å få store øyner og sikkel i munnvikene. Da vil du aldri klare å forhandle deg fram til en lav pris. Vet selgeren at du vil ha gjenstanden må du regne med å betale dyrt for den. Behold pokerfjeset ditt!

4. Bestem deg for en pris Før du begynner å prute, bestem deg for hvilken verdi du setter på tingen. Åpningsforslaget til selgeren vil uansett være himmelhøyt. Ikke bli fristet til å kjøpe bare fordi selger reduserer prisen med 50%. 50% av noe himmelhøyt er fortsatt veldig dyrt. Om du har en egen tanke om hvilken pris du er villig å betale er det mindre sjanse for at du blir “lurt ut på” av den mer erfarne selgeren.

5. Begynn å gå Hvordan få den beste prisen? Bruk lang tid på å prute, få selgeren til å virkelig bli forbanna og irritabel. Han gir deg sitt siste tilbud, du sier nei takk og begynner å gå vekk. Da roper han gjerne et siste tilbud til deg. Dette er ofte det laveste selger kan gå. Får du til dette vil du ofte ha gjort et godt kjøp.

6. Følg lokale skikker I noen land tilbyr selger deg å sette deg ned sammen med han for å forhandle. Du blir gjerne tilbudt te eller kaffe. Om du takker ja til dette signaliserer du at du er en seriøs kjøper. Selger vil drikke kaffe og komme til enighet med deg. Vær forsiktig når du byr, om du har lagt et bud på bordet og selger aksepterer, kan du ikke ombestemme deg.

7. Vis pengene dine. Et godt tips for et siste forsøk på å få tilslaget på en gjenstand, er å vise han pengene dine. Bla frem de pengene du er villig til å betale og vift med dem: “Take it or leave it!” Ofte vil dette være tungen på vektskålen og selger aksepterer tilbudet ditt fordi fristelsen blir for stor. 8. Bare gå Ikke føl deg skyldig om du går fra en butikk uten å ha kjøpt noe. Selgerne er eksperter på å virke såret når du ikke kjøper noe, men det er bare en del av spillet!

Til slutt legger jeg med et lite priskart når det kommer til santorino.

På restaurant En flaske med husets vin (0.75l): 20 euro
En pepperbiff: 12-15 euro
En pizza: 6 euro
Typisk gresk mat: – Kleftico: 10 euro – Stifado: 8 euro – Moussaka: 9 euro

På bar
En flaske øl (0.33l): 3-4 euro
En cocktail: 5 euro

På lokalt supermarked
En flaske vann (1l): 1 euro
En boks med Coca Cola (0.33l): 0.6 euro
En boks med øl (0.33l): 0.9 euro
Leie bil Leie bil i 1 dag: 30 euro
Leie bil i 1 uke: 180 euro

Kilder: http://www.santorinigreekrestaurant.co.uk/menu.htm http://www.santorini.co.nz/menu.htm http://www.sphinx.gr/categories-menu-en.php http://www.santorini.com/ http://www.santorini.net/home.html http://www.santorini.com/rentals/coolcars/ www.feriepenger.com

Jeg samler alt her fordi jeg syns jeg fant mye bra. Jeg lærte mye av det jeg leste her, og kommer til å huske på dette når jeg reiser til syden. Jeg gleder meg! Var det flere enn meg som fikk nytte av dette eller? Ha en fin dag alle sammen! 

I dag kom dommen i Pirate Bay-saken. Millioner av mennesker vil nok skrive ut i forakt mot denne, som endte med fengselsstraff og millionbøter til de impliserte. Millioner vil skrike ut i protest fordi de ikke får lov til å skaffe seg en kopi av andre sin eiendom gratis. Stakkars mennesker.

Å betale for å høre på musikk, se filmer eller spille dataspill er tydeligvis ikke noe som hører hjemme i et “moderne” samfunn. I det “moderne” samfunn krever vi at filmstatister, produsenter, lydmedarbeidere, grafikere, forfattere, korsangere og mange flere skal produsere underholdning uten kompensasjon. I alle fall ikke noe kompensasjon fra meg! Jeg fortjener det gratis! Fordi det kan kopieres på en enkel måte! Logisk? Neppe.

Ja, det er enkelt å kopiere en mp3-fil, en videofil, en dvd, en e-bok, til og med vanlige bøker. Men er det greit å ta seg til rette likevel? Nei. Det finnes piratkopier av klær, smykker, armbåndsur og sko. Er det greit? Der har de ikke trykket på ctrl+c, og de har ikke brukt en kabel i veggen, men nål og tråd. Er det ulovlig, siden det krever litt å kopiere Adidas, Nike og Gucci? Tydeligvis, men jeg gleder meg til noen svarer på det.

Er det slik at tyveri bare er dekkende hvis noe fysisk forsvinner? Så tapte inntekter på grunn av kopiering er ikke tyveri? “Ja, men hadde jeg ikke piratkopiert det, så hadde jeg ikke kjøpt det, så de taper ingenting.” Er produktet så dårlig at du ikke vil betale for det, men så bra at du absolutt må ha det? Det er ingen menneskerett å se den nyeste kinofilmen, høre på den nyeste musikken eller spille det nyeste spillet.

For meg er dette en god sak. Jeg er en tilhenger av at en får noe igjen for et arbeid en utfører. Dette må også gjelde de som produserer kultur som er lett tilgjengelig. Ja, en kan mase på bransjen om at de må gjøre produktene sine mer tilgjengelige, skaffe mer reklamefinansierte løsninger. Her er Spotify et eksempel på hvordan det kan gjøres. Lovlig. Men å mase på bransjen og samtidig vise de fingen ved å stjele deres eiendom er ikke veien å gjøre det på.

Det er sant! Hadde jeg brukt penger på å kjøpe all den musikken jeg hører på, ville jeg blitt ruinert!

Musikk ble først en interesse for meg da jeg var i 11 – 12 års alderen. Jeg hørte på musikk før dette også selvfølgelig, men ble ikke interessert i artister, band, sangtitler osv før i den alderen. Kjærligheten og hengivelsen til musikk ble først en lidenskap da jeg var ca 14 år gammel. Da var det “The Used” og “My Chemical Romance” for alle penga!! (og da mener jeg penger, men det skal jeg komme tilbake til.)

Som de fleste ungommer brukte jeg “ulovlige” nedlastingsprogram for å få tak i musikk. Det var som sagt bare MCR jeg brukte penger på. Jeg brukte programmer som Limewire/frostwire, cabos, +++ for å skaffe meg musikk på ulovlig vis. Jeg visste selvfølgelig at det var (og ER) galt, men jeg gjorde det alikevel. -  “Alle andre gjør det jo!” er vel den mest brukte unskyldningen ved siden av “Jeg visste ikke at det ikke var lov”, men de er like lame begge to!

Musikk er mildt sagt livet mitt (Bortsett fra Jesus, Bilal og min nydelige familie og venner <3 ) og hvis jeg skulle brukt penger på å kjøpe alle platene jeg hører på i butikken, på nettet eller iTunes, hadde jeg seriøst brukt en formue. Som den fattige studenten jeg er, så har jeg rett og slett ikke råd! Kjenner du deg igjen?

Grunnen til at jeg har tenkt så mye på dette i det siste, (for det har jeg, nemlig!) er at jeg har kommet borti to helt geniale programmer! Begge er gratis og det beste av alt: helt lovlig! Jeg kan høre på så mye musikk jeg bare orker uten å betale fem flate øre! Er ikke det fantastisk? Den eneste “ulempen” er at man må ha internetttilkoblig for å bruke de og man eiger ikke musikken selv. Er du nysgjerrig nå? (Andrea, DU teller ikke, for du vet allerede om de )

Spotify Heter det ene programmet. Det er en database med de aller fleste bandene og artistene som har utgitt noe. Gratisversjonen er absolutt brukbar, selv om du får et større utvalg hvis du betaler for det. Du blir også avbrutt i spillinga av reklamepauser, både for Spotifyoppgraderinger og artist-PR, men det er ubetydelig i mine øyne med tanke på alt det du får gratis ut av det! Du skriver bare artistens navn i søkefeltet og så kommer det opp en hel rekke sanger, som du kan dele inn i album og div, også er det bare å sette i gang å høre!

Last.fm er også et helt genialt program som fungerer litt annerledes. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg kan forklare det som en slags radio. Det er ikke noen spesielle kanaler, som P3 og Radio Norge, men du kan dele musikken inn i sjangere, og så spiller radioen musikk innenfor den sjangeren. Du kan også skrive inn et band eller artist i søkefeltet og så spiller radien musikk fra de artistene som er mest lik den du skrev inn. Den fører også statistikk over hva du hører på og du kan koble både iTunes, Windows Media Player, Spotify og andre musikkavspillere opp mot last.fm. på den måten kan du alltid ha greie på hva du hører mest på og last.fm kan foreslå artister/band som er i samma gata som det du hører på. Ulempen er at du ikke kan høre på det du vil der, all musikken blir valgt for deg, men du kan jo velge hva det skal ligne på!

Men det fikser vi jo lett med Spotify. Da skriver du jo bare inn navnet på den artisten du fant på last.fm og syntes var veldig bra, i søkefeltet på spotify og så er det bare til å høre i vei, og hvis du virkelig likte artisten/plata kan du jo kjøpe den eller laste den ned på iTunes eller noe! (men IKKE bruk limewire o.l programmer, det sårer artistene)

Dette var løsningen for min økonomi og samvittighet. Nå trenger jeg ikke å føle meg dårlig for at jeg stjeler musikk fra nettet eller for at jeg bruke for mye penger på musikk!

Jeg brukte også mye YouTube, men det var litt vanskelig å høre sammenhengende musikk der, fordi jeg hele tiden måtte bytte sang etter at den forrige var ferdig. Dette var jo altså da i “gamledager” da det ikke gikk an å ha spillelister på YouTube…

Anbefaler alle å skjekke ut disse programmene og bruke de i stedet for å laste ned musikk ulovlig. Du vil føle deg så mye bedre etterpå, tro meg!

Tre spørsmål i dag:

* Laster du ned ulovlig musikk? Hvorfor/hvorfor ikke?

*Er du villig til å slutte og heller bruke disse gratisprogrammene og leve som et “rent” menneske? (høres litt for seriøs ut her Høres jo nesten ut som en dommer eller noe “Do you swear to tell the whole truth and nothing but the truth…”)

*Vet du om noen andre lignende programmer som du anbefaler?

xox Ida