Det første som slår meg er at dette er ikke noe å drive med når man kommer hjem en sen natt. Dog man har vel slette funksjonen?

Men utover det; hvor mye skal man blogge om. Jeg har blogge-venner som nok vil blogge mye og alt, litt om mye eller lite om litt.. Skjønner`u? Jeg stusser på hvor mye man skal legge ut? Nå er det jo sånn da, at de som leser bloggen min er gjerne de som kjenner meg, ergo jeg skrive da “til” dem. De jeg ikke kjenner tror jeg kanskje ikke leser bloggen min med like stor iver. Det er hundre millioner, særlig damer, som blogger om livets trivialiteter, og bruker det mer eller mindre som en dagbok, derav, min blogg er ikke spesiellt spesiell. Tror jeg. Jeg skriver nok helt greit, med min dose feil-stavinger og dårlige setningsoppbyggninger, men det er mange som er bedre! Mye bedre. Jeg har ikke som mål å bli blogger`n som er høyest på lista. Ikke på noen liste faktisk. Jeg bruker bloggen som en tømme-kanal, mulig litt dagbok, men mest for å sette det jeg tenker og opplever ned.. Eller ut i syber-space om du vil.

Tross at de som leser dette stort sett er de som kjenner meg eller vet hvem jeg er, vil jeg ikke her legge ut alt som skjer i livet. Det for å skåne de jeg har rundt meg, når det er ting som skjer man kanskje selv vil velge om skal ut i det store arkivet, eller fordi jeg er litt feig. Det er en kunst å skrive det man virkelig føler feks. når ting krøller seg litt, eller man står foran vanskelige valg i livet. – da tenker jeg ikke på om jeg skal kjøpe ny bil eller ikke. Det skal jeg nemmelig, bare få en skikkelig billig en, og skikkelig bra!

En annen greie er at blogg stort sett er en enveis kanal. Jeg er litt opptatt av å høre andres meninger og mulige råd. Det er ikke så lett med blogg. Selvfølgelig kan man legge igjen en liten kommentar med “stå på” eller “har det tippa for deg?”, men det blir liksom ikke de store diskusjonene ut av det.

Derfor blogger jeg nesten til meg sjøl da eller?? Jøsses, det har faktisk ikke tenkt på.Til meg sjøl, så andre kan se det, og jeg har ikke kontroll på hvem.

Jeg tror jeg holder meg til det jeg har startet. Kanskje jeg blir mindre feig med tiden, eller kanskje jeg klemmer enda mer av? Tiden vil nok vise det. Men jeg kommer ikke til å navngi dere (kjære lesere) om dere seriøst tråkker i salaten. Dog, jeg kan skrive om.. Og det vil dere skjønne.

De som kjenner meg litt har nok allerede skjønt “mellom linjene”..

God kveld alle sammen!!

Godt nyttår til alle som måtte lese dette! Et nytt år, et nytt innlegg, det første i 2008. Temaet er hår. Nærmere bestemt mitt hår. Er det positivt eller negativt? La oss veie opp.

Fordeler:

1. Jeg liker meg selv bedre med langt hår.

Det grunnleggende argumentet som gjør at jeg har langt hår, og som gjør at jeg sannsynligvis kommer til å beholde det lange håret en stund. Dette veier tungt, folkens. Tungt.

2. Langt hår fungerer som et klesplagg.

Jeg bor jo i Stavanger, der det aldri er snø, men det alltid er ganske kaldt om vinteren likevel. Men håret kan lett fungere som en erstatning for lue, caps eller finlandshette. Det beskytter ørene mine. Selvfølgelig blir denne fordelen annulert om det er vind involvert, og det er det jo ofte i Stavanger.

3. Du kan gjøre flere ting med langt hår.

Frisyremessig, lekemessig, kjedsomhetmessig, nyttemessig. Se Øystein Sunde’s sang “Hvis dine ører henger ned”, og bytt ut “dine ører” med “ditt hår”.

Ulemper:

1. Folk setter deg i bås.

Hippie er en gjenganger. Ellers kan jeg varte opp med følgende sitater:

Full svenske: “Hur lenge har du varit en sånn derande lang-håriga hard-rockar?”

Full person: “Du kankje ha så langt hår, du ser jo ut som ei dama frå long avstand.”

Fyllik som tok turen bort for å håndhilse: “E det han Jån Lennån? Eg trur det e Jån Lennån!”

2. Matinntak blir mer komplisert.

Generelt vanskeligere å spise ting uten at hår blir involvert på en eller annen måte.

3. Vind er din verste fiende.

Jeg ser aldri jenter ha dette problemet, så jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Den minste vind kan gjøre meg om til en levende modell av en tegneseriefigur som får støt. Og hvis jeg går nedover gaten mens det blåser, og det kommer noen imot meg langt der framme, kommer garantert vinden til å slå skikkelig til rett før jeg passerer denne personen, slik at jeg må snuble meg febrilsk fram i blinde mens jeg prøver å lage meg et vindu til verden gjennom veggen av hår.

Konklusjon:

Kanskje ikke uventet, det har sine fordeler og ulemper, men totalt sett er jeg ganske fornøyd. Så ingen drastiske forkortelser innen håret mitt med det første.

Så har jeg en helt urelatert observasjon å komme med, som jeg fant lettere underholdende. Se på denne videoen først:

Dette er intro-videoen til det geniale pc-spillet Red Alert 2, der Russland invaderer USA, tydeligvis fordi presidenten har en slags ære forbundet med navnet sitt han må holde ved like. Skuespilleren vi ser spille President Dugan av USA, er Ray Wise. Viss du er usikker på hvem som var presidenten av USA og presidenten av Russland, så var russeren den som sa “Why Mr. President, whatever do you mean?”, mens amerikaneren var den som kom med den treffende frasen “Sweet mother!”, når han innså at Russland invaderer.

Uansett, det jeg fant lettere underholdende, var at nettopp Ray Wise har fått den fine rollen som USA’s VISE-president i tv-programmet 24’s femte sesong. Det betyr at han er en av de få som har fått muligheten til å gå både opp og ned i status med samme rollevalg.

Citat af Samuel Johnson (1709-1784), engelsk kritiker, digter og forfatter.

Klik her for at se flere citater af Samuel Johnson.