Jeg så i den netop overståede TV avis at en forsker fra Aalborg Universitet bruger fire år (hvoraf de to er gået) til at undersøge unge menneskers brug af byrum.

Det undrede mig såre. Der er flere problemer med at arrangere undersøgelsen på den måde.

For det første er unge, som vi ved, ikke én men mange grupper med alverdens definitioner på hvad et godt byrum er. Derudover er unge, som homogen gruppe, en gruppe der rykker sig utroligt hurtigt. For blot et par år siden var der ikke vanvittig mange (unge) på Facebook. Allerede nu hører vi historier om unge der er ved at forlade Facebook fordi det er utrendy.

Disse to problemstillinger gør i min optik et forskningsprojekt på hele fire år til noget af en kolods på lerfødder. Det bliver enormt svært at konkludere noget konkret på en sådan undersøgelse. Og endnu værre: Det bliver rigtig svært for kommuner rundt om i landet at anvende den undersøgelse som brugbart beslutningsgrundlag 4-5 år ud i fremtiden.

Det leder til et stort spørgsmål: Hvad gør vi med undersøgelser der både skal være valide og samtidig brugbare? Kan der overhovedet foretages studier og undersøgelser som er valide og samtidig kan bruges fremover.
Problemet er indbygget i undersøgelsens præmis, men er blevet forstærket i takt med samfundets hastige forandring: -At man ikke længere, blot fordi der empirisk kan bevises en tendens, kan regne med at det så er et validt beslutningsgrundlag.

Spørgsmålet er så om der burde foretages studier i unges holdninger. Hvad end disse er til byrum, økologi eller politik. Burde der ikke i langt højere grad foretages studier i unges grundlæggende holdninger og dynamiske fællesskaber – samt hvilke værdier der kommer ud af disse?

Eller skulle man blot starte med en undersøgelse af undersøgelserne?

“Shiver” av Maggie Stiefvater er en annerledes varulvbok. Den handler om Grace som ble angrepet av ulver da hun var svært liten. De dro henne med ut i skogen, men ulven med de gule øynene reddet henne… Hver vinter siden har ulven stått i skogkanten ved huset til Grace og fulgt med henne, og hun blir mer og mer fascinert for hvert år som går. Men hvorfor ser Grace aldri ulven om sommeren?

En dag sent på høsten finner hun en skutt menneskegutt på verandaen sin. Han heter Sam, og har de samme gule øynene som Graces ulv. Sammentreff? Think not… Sjokket etter å ha blitt skutt var det som fikk Sam til å skifte form. Han har kun greid det én gang tidligere, den gangen han reddet Grace fra de andre ulvene. Ulvene er mennesker om sommeren, og ulver om vinteren når det er kaldt. De har et begrenset antall sommere de kan bli til mennesker, og dette er Sams siste sommer. Nå må han passe seg for kulden, om han blir for kald kommer ulven i ham til å ta over igjen.

“Shiver” er en svært rolig og egentlig ganske fredfylt bok. Den er full av personligheter, og det er synd at så få av dem blir beskrevet.  Beck, den menneskelige lederne av ulveflokken, og en av de som facinerer meg mest. Han tar vanskelige valg for at flokken skal overleve… Sam er også en fantastisk skikkelse. Beskrivelsen av barndommen hans er grusom og dypt sjokkerende. Rett og slett hjerteskjærende. Utover det er boken sånn passe; den forsøker å være poetisk og lykkes sånn halvveis, og den har en del logiske brister.

It still got to me, though. Jeg har drømt om kulde i hele natt, og da jeg dro til jobb i morrest var jeg så innpakket som man kan få blitt. Litt sært siden det var 6 grader og regn ute… Hva kan jeg si, jeg var nok redd for at ulven i meg skulle ta over.

Ja, en vinst och en förslust var vad ungdomarna fick med sig efter två matcher i Sandviken. Första matchen spelades mot Örta U1 och blev en förlust. Den matchen spelades av Maja, Stina och Johanna. Bäst spelade Maja (inkl. hcp) och Stina (rent).
Andra matchen spelades mot Örta U2 och då blev det vinst! Denna gång spelade Isabelle, Sofia och Linnéa. Bäst var Isabelle (inkl. hcp) och Sofia (rent).

Våra ungdomar tog den 15:e emot Fia hemma, och det blev vinst med 8-4. Spelade gjorde Johanna, Stina och Sofia, bäst spelade Johanna (inkl. hcp) och Sofia (rent). Heja tjejer, nu har ni kommit igång!

Den sommeren Billie fyller tolv år bestemmer hun seg for å begynne å røyke. Men når sommerferien er over og bestevenninna Nina kommer hjem fra ferie, tør hun ikke å fortelle henne at hun har begynt å røyke. Nina driver med turn og hater folk som røyker. Billie må gjemme seg for venninna for å kunne røyke (vanligvis er det vel for foreldre). Billie føler seg så mye mer voksen enn Nina, akkurat som om sommerferien egentlig varte i flere år. Hun begynner å gå i hippie-klær, drikke kaffe og melder seg inn i Natur og ungdom (dette er på 1980-tallet).
Morsom bok som er lett å lese. Man kan lese boka selv om man ikke liker å røyke!
November 2009 CL

Serien ”My sister the vampire” er en engelsk bokserie på fire bøker. Det er en morsom serie som er lett å lese, selv på engelsk! Olivia begynner på en ny skole og oppdager at hun har en tvillingsøster! De er like som to dråper vann, unntatt at tvillingsøsteren Ivy er vampyr. For på skolen er det faktisk en del vampyrer, men de later som om de er ”gother” for å holde det hemmelig. De kler seg i svart og ha dramatisk sminke. Ivy bryter vampyrenes første regel: hun forteller Olivia at hun er en vampyr.
”Revamped” er den tredje boka i serien. I bok nummer tre prøver jentene å finne sine biologiske foreldre. Samtidig må de fortelle sine adoptivforeldre at de har funnet hverandre. Foreldrene til Olivia blir kjempe begeistret og kler seg ut som Ivy. Faren til Ivy derimot vil ikke treffe Olivia, og oppfører seg rart rundt henne.

Jadda! Da var boka vår ferdigskrevet og levert til forlag! Hurra!

Anne og jeg har jobba med denne boka ei stund, og så virkelig frem til denne dagen. Nå får vi vente noen uker, sikkert til etter nyttår, før vi vet hva forlaget sier.

Håper de tar den, og at vi slipper å flikke for mye.
___________________

For dere som ikke vet det; “LEVE med barn” er ei bok Anne Nielsen og jeg har skrevet, om familieliv og barneoppdragelse. Ideen til boka ble til utfra at Anne brukte noen fortellinger fra denne bloggen i sine foredrag om oppdragelse rundt om i landet, og fikk veldig god respons på det. Så jeg har skrevet de 55 fortellingene i boka, om smått og stort i en familiehverdag, og Anne har supplert med fagkommentarer. Til sammen tror jeg dette er blitt ei bok som både viser og forteller hvordan man bygger en positiv hverdag med unger i alle aldre. Ei praktisk bok for alle foreldre og pedagoger, med andre ord.

Skåneserien 15 november

Återigen har Kallinge Judoclubs judokas gjort bra ifrån sig i Skåneserien!

Läs mer under Tävla.

1983 var jag MUF-ordförande i Tranås och väckte viss uppmärksamhet lokalt pga. följande förslag:

Jag minns särskilt att en värdinna i skolbespisningen kom fram till mig efter denna artikel i Tranås-Posten och påpekade det hemska i mina åsikter. Jag måste meddela att jag är lika hemsk idag, om inte värre.

Ettersom bursdagen min nærmer seg med stormskritt, (noe jeg vet vi alle gleder oss stort over!) vil jeg gjerne dele mine innerste ønsker med dere slik at dere når dere måtte ønske før den fjerde desember kan løpe inn i en og annen og kanskje begge butikker for å kjøpe til meg de vakreste dupeditter. Neida, jeg bare tuller med dere, jeg krever ikke så mye (jeg har lært at man ikke skal gjøre det, for da får man aldri de fine tingene)

Foruten om mine ville fantasier bestående av gamle caraveller, reiser til Peru og et hus bygget av bøker, har også jeg noen elskverdige ønsker som passer inn i deres budsjett. (Legg merke til at jeg sier dere på en sånn reklamete måte, gaver til Maiken får plass i alles budsjetter, det være seg mine venner eller fiender! Opsops, jeg krever ingen ting)

Her er den etterlengtede lista, og hadde jeg krevd mye ville jeg vel ha skrevet noe som at dere for all del må gjøre deres ytterste for å tilfredsstille mine ønsker. Men jeg skriver ikke slikt, så her kommer den, like lang og bred som alltid.

Overraskelser jeg ikke engang visste jeg ønsket meg!

Danseskøyter i størrelse trettiniiii? (førtii?) Jeg bør kanskje ha ullsokker i dem, så jeg satser på 40!

LP-spiller (jeg har noen plater, men ikke noe redskap å spille dem av med)

Lite og kraftig musikkanlegg da mitt gamle ble ødelagt på halloween. (goddamnit) (som kan kobles til LP)

Ekstern harddisk med masse plass! (kjære mac går så tregt nå at jeg kan lage middag mens jeg venter på at sidene laster, aghe!)

Think tank rotation 360 (kamerasekk så jeg slipper å ende opp skakk og fordi jeg liker Lars Monsen-imaget vel)

Bøker som virkelig er verd å lese. giveittome!!

Min nyeste forelskelse er Lush-butikken (finnes på innsiden av ByPorten) hvor jeg har begynt å gå nesten daglige runder rundt og rundt og rundt og rundt og langs med såper, shampoer, knitrende badebomber og lotions som dufter kryddernellik, ekte vanilje, fruktpastiller, solbær, sjasmin og honning. Det er kvalmende og jeg spyr av ren skjær lykke. Åh, så fint : ) Her er noen av de få såpene eller shampoene eller lotioene eller julesakene jeg kikker litt ekstra på! Luktemania! Pluss at jeg har en luktekåt kjæreste som sikkert blir superfornøyd!

Honey, I Washed The Kids: http://www.lushnorge.no/index.php?nr=90&case=4&id=37&idkategori=37&startrow=12

Snowfairy (søt, kvalm og fin og flott): http://www.lushnorge.no/index.php?nr=90&case=4&id=506&idkategori=99&startrow=12

Fordi bruspulver er gøy og godt, og den ultimate ekstase må være å ta et bruspulverbad!: http://www.lushnorge.no/index.php?nr=90&case=4&id=498&idkategori=97&startrow=

Å bo langt fra en marsipanbakende pappa betyr ikke at man ikke kan lukte som marsipan for det: http://www.lushnorge.no/index.php?nr=90&case=4&id=510&idkategori=99&startrow=12

Balsam!: http://www.lushnorge.no/index.php?nr=90&case=4&id=253&idkategori=43&startrow=

Ordentlig vanilje! : http://www.lushnorge.no/index.php?nr=90&case=4&id=485&idkategori=37&startrow=

I should Coco: http://www.lushnorge.no/index.php?nr=90&case=4&id=38&idkategori=37&startrow=12

Termos!

Gløgg

Kjærlighet!

Snø!

Gavekort på snøhulebygging, snølyktbygging, snøballkrig, aking, aghabagha, vinter nå Jeg blir gæærn. Vilter. Juletider gjør meg sukkersøt og forferdelig irriterende for alle andre enn meg selv (og det er ikke engang første desember, fyskam!). Jeg må gå å roe meg ned med såpetester fra Lush, tror jeg. Nå. Alle på en gang.

Alt! Bursdag! Jul! Flott!

<3

Å. Må ikke glemme jernpiller! Og penger. Alle sier man må ønske seg penger.

Penger.

.

.

.

Men danseskøyter, sånn mest av alt.

Hovedsaken på NRK.no idet jeg skriver dette:

Tre pågrepet

• Les:16-åring fikk sex-bilder av barnevernansatt

Jeg skal gjøre dette kort, men nå kommer denne saken opp IGJEN på NRK.no med helt samme fokus, og dette trenger å bli sagt:

Denne gutten sier han har fått tips om hvordan han kan kjøpe anabole steroider. Han sier at miljøarbeiderne kjøpte masse sprit til ham i Portugal, for at han skulle feste. Det sies også at han ble hooka opp med folk som drev med narko.

Det virker som om det er noen som har vært for “kompis” her. Og dessuten står det at han har bodd en periode alene, selv om han antagelig hadde behov for tilsyn fra barnevernet.

Men er det noe som er fullstendig irrelevant for denne saken er det ihvertfall om han fikk se et pornobilde. Fyren er 16. Det er fullt lovlig å ha sex med ham. Han er for lengst godt inn i puberteten, og har antagelig runka til porno i 5-6 år allerede.

Det går an å le av det. At NRK har en så dum overskrift på hovedsiden sin. Men i virkeligheten er det tragisk.

Det tar fokus bort fra hva som egentlig er saken, og det sprer en usunn og irrasjonell frykt for alt som har med sex å gjøre.

Og jeg kan virkelig ikke fordra når folk plasseres i gapestokk for å bli fremstilt som “seksuelle avvikere”. Hvilket er det journalistene prøver å gjøre her. “Se på denne ekle avvikeren! Han er syk!”. Passende nok heter en av journalistene ”Haram” til etternavn…

Miljøarbeiderne burde blitt tatt en ordentlig prat med om hvorfor dette her ikke er måten å være sammen med ham på (og kanskje er de rett og slett ikke modne nok til å være miljøarbeidere), barnevernet burde følge opp gutten så han ikke raver rundt alene på skråplanet, og journalistene burde legge om fokus eller få seg en annen jobb. Plzkthx.

Forfatteren bak “Saman er ein mindre aleine” og “Lykka er ein sjeldan fugl”. Georg er skolelei og det har han vært ganske lenge. Han trivdes på førskolen for da jobbet de med hendene, formet og lagde ting. Georg har store planer om å finne opp noe, men det er ikke lett å fullføre skolen. Allerede har Georg gått både tredje og sjette klasse to ganger. Hans eneste venn er bestefaren beste-Leon. Han forstår Georg og lar han hjelpe til i bua når Georg blir kasta ut av skolen igjen. Til slutt finner Georg en skole han vil gå på, men da må han skrive et brev: “…Jeg er ikke særlig svær, bare 35 kilo med håp. På gjensyn, Georg Dubosc.”

Elin Ørjasæter: Legg vekk twitterkontoen din, there’s a new kid in town.

Det er alltid fint å oppdage når folk har forstått noe. Noen ganger er folk på villspor, og en sjelden gang inkluderer dette Jon Bing. Heller ikke i Morgenbladet kan man alltid stole på at forståelse for emnet har inntruffet. Ingeborg Volan er således ett kjærkomment unntak, når hun skriver sin kronikk om at Mobilen definerer 00-tallet.

Mange medievitere, en del “medievitere” og ikke minst mengder av generelle samfunns- og rikssynsere snakker ellers om de sosiale mediene, og hvordan dette har endret oss. Dette skriver også Volan om, og kårer 2007 til året der massene virkelig kom på nett. Det hun her skriver er greit og sant – riktig oppsummert og dosert. Twitter blir ignorert – noe det også fortjener. Twitter er en tragisk parentes i denne utviklingen.

Det som er spennende, og for min del nye tanker, er snakket om mobiltelefoner. Som her:

Tenk på det: Når laget du en presis avtale sist? (…)  ved hverdagslige venneavtaler, når visste du sist to dager i forveien når og hvor dere skulle møtes? 00-tallet er tiåret da det ble akseptabelt å komme for sent. For hva gjør det vel om vennene dine sitter og venter, så lenge du bare sier fra?

Jeg trenger vel neppe reklamere mer: Les kronikken selv.

Som nevnt tidligere skal Anette og jeg på praksis til Sunnmøre og Roms. Vi er veldig spente begge to. Selv om vi ikke føler at vi er helt klare enda! Her er reiseplanen vår, skrik ut hvis du er i nærheten da!

Vi setter veldig stor pris på om dere vil være med i forbønn for disse to ukene. Om at Gud må arbeide gjennom oss, og for de menneskene vi kommer til å møte der oppe!

Daniel Radcliffe sägs ha fyrat på en jättespliff och fått skrattnoja på en privat fest.

Harry Potter actor Daniel Radcliffe smokes spliff at party

Exclusive by Clemmie Moodie 13/11/2009

See the pictures of Daniel Radcliffe at the party in today’s Daily Mirror
Click here for 3am.co.uk’s angle on Daniel Radcliffe smoking pot.
Harry Potter idol Daniel Radcliffe laughed his head off as he smoked pot at a party.
Dopey Daniel, 20, even wandered about the house-warming bash, babbling to other party-goers: I love weed.
And the star who has spoken about shunning drugs  was so out of it he let a girl scrawl all over his face with a pen.
Guest Wadia Tazi, 26, also at the London party, said: He looked spaced out and didnt look like he knew what was going on.
Harry Potter and the Philosophers STONED – star of kids films laughs as he has joint
Giggling Daniel Radcliffe got off his face on dope as a friend scrawled a comedy moustache on him.
The party-loving Harry Potter idol, a spliff between his fingers, could barely stop chuckling as the girl daubed his face at the house bash.

Fellow reveller Wadia Tazi, 26, said: “-Daniel was laughing and seemed to find it funny. But he didnt really look like he knew what was going on.“

The screen idol, 20, earlier lit up the joint in front of guests and repeatedly took deep drags. He also walked around the flat blurting out: -I love weed!
Wadia said: -I was surprised by his behaviour.

Just last year the s30million actor insisted: -Ive been around some amazing people and still managed to keep a real childlike view of the world. Im not into drugs.
The get-together, at a high-rise in Camden, North London, was thrown by a friend of his on-off actress girlfriend Laura OToole.

Wadia and one of his pals arrived at around 1am to find just eight guests as festivities wound down. He said Daniel already seemed in high spirits but keen that the newcomers did not twig who he was.

Wadia said: -Most of the beer had already gone and people were tucking into pizzas.
Daniel looked spaced out and away with the fairies. He didnt want us to recognise him. When I said he looked like that actor in Lord of the Rings [Elijah Wood], he got a bit funny and said, No, thats not me. He looked pretty uncomfortable.
I didnt recognise him as he looked so different to what I expected from the films. When my friend told me who he was, I was shocked.

Within minutes of arriving at the do, Wadia, his pal and the star were alone in the kitchen  and Daniel began puffing on a joint.
Wadia said: He was really friendly and talking about his dad a bit.

Then he pulled out a huge joint and lit up. Daniel said he loved it. He seemed happy that neither of us knew who he was.

At one point a girl dragged him away, saying, -Come on Daniel, follow me. You dont trust me, do you?
She pulled him into the toilet and started drawing a huge comedy beard on his face.

The mood almost turned sour when a man called Sam believed to be the stars minder  and Laura confronted Wadia over footage they believed he had shot on his phone. They found none.

Wadia said: Laura was very protective. She said Daniel had a reputation to protect and couldnt ruin it. I presume she meant by being seen smoking. I said I didnt know what she was talking about.
But almost immediately afterwards she and Daniel left.

Last year Daniel  now filming Harry Potter and the Deathly Hallows: Part I revealed that this years Harry Potter and the Half-Blood Prince contained subtle drug references.
He said: There are a few drug metaphors in the film. I think any film marketed in the main for children still has humour that works on one level for them and on another level for adults.

———————-

Men nästa dag kunde man läsa följande dementi i Daily Mirror:

Harry Potter star Daniel Radcliffe denies smoking cannabis, claiming he was photographed with a roll up

By Clemmie Moodie 14/11/2009

Harry Potter star Daniel Radcliffe yesterday denied smoking cannabis, insisting the cigarette he was photographed inhaling was a roll-up.
The actor was filming the final two-part episode of the movie franchise but a spokesman declared: “Daniel does smoke the occasional roll-up cigarette but he was not doing anything more than this.”
The statement follows our pictures At yesterday of the actor drawing deeply from a hand-rolled cigarette at a house party in North London.
Fellow party-goer Wadia Tazi overheard the British star telling guests: “I love weed.”
During the evening, Daniel produced the rolled-up cigarette from his pocket and sparked up before taking several deep drags in front of other guests.
Last night internet fansites and forums were deluged with fans questioning the 20-year-old’s antics.
While many were shocked by the Mirror’s photos – in which Daniel was also seen giggling as a female friend scribbled a comedy beard on to his face – hundreds leapt to the star’s defence. One warned: “If he loves weed let’s hope it loves him back and he doesn’t end up with drug-induced psychosis.“
Another fan said: “Stronger forms of cannabis like skunk ARE more dangerous for you but the odd spliff in moderation won’t kill anyone. When someone becomes addicted to taking cannabis it’s another thing altogether – because it’s not good to be addicted to anything.“
One said: “I‘m sure he has sex, drinks alcohol and a number of other things that don’t really fit with the Harry Potter image! Acting is just that – acting. It’s unfair of us to expect him to actually be Harry Potter!”
Sophie, from Portsmouth, claimed: “I‘ve never met a 20-year-old boy who hasn’t smoked marijuana.”
Katherine Watt, from Peterborough, posted: “Good on him. At least he isn’t stumbling out of a club drunk and starting fights!”
Another fan wrote: “At the end of the day he is a normal young lad. He cannot be knocked for doing what just about every other lad his age does or has at least tried. Let him live or he’ll end up messed up like Britney Spears was.”
Spencer from Surrey said: “He enjoyed a joint – good on him.“
But Tigs, from Watford, added: “I’m more disappointed that he started smoking cigarettes in the first place!“

Hehe... Tja, med det här illasinnade bildvalet från en engelsk blogg som skriver dementin, så kan man ju undra om det inte är ett flumflin som den gode Daniel har klistrat i fejan...

—————-
Apparently Daniel Radcliffe likes to “party”, if you know what we mean…
•    Posted by: 3am
•    13/11/09
•    09:52 am
Tags:
•    Daniel Radcliffe,
•    just say no
It’s hardly up there with Amy Winehouse smoking crack while Pete Doherty and Kate Moss lick cocaine off her ever-pert boobs (note to lawyers: this is an imaginary scenario) but we suppose some people who’ve led very sheltered lives will be quite shocked that Daniel Radcliffe has been photographed allegedly smoking a spliff at a party.
The pictures splashed across today’s Daily Mirror show the Harry Potter star (there are so many “pot” jokes here that we can’t even be bothered to make them) smoking what’s known in the business as “a suspicious cigarette” while a friend draws a comedy moustache (all moustaches are fairly funny, though) on his laughing face at a house party in Camden.
“He looked spaced out and didn’t look like he knew what was going on,” says someone called Wadia Tazi, who’s kindly flogged the story. “I was surprised by his behaviour.”
Us too. Does anyone else now find Daniel Radcliffe mildly more interesting?

Om det nu till äventyrs skulle finnas någon bland mina besökare som inte läser engelska flytande och/eller tycker att det åtminstone är jobbigt att göra det, så följer här en kort sammanfattning på svenska…

Den 20-årige brittiske skådespelaren Daniel Radcliffe, känd som huvudrollsinnehavare i Harry Potter-filmerna, var alltså på party i Londonstadsdelen Camden härom dagen. När han trodde sig vara icke-igenkänd, dristade han sig till att inför publik fiska upp och tända en marijuanajoint (s k spliff) och gick därefter omkring bland festdeltagarna och deklarerade att han älskade gräs, d v s marijuana. Han lät sig också förskönas (?) av en flicka på festen, som ritade mustascher på honom. Han var dessutom på ett strålande humör och skrattade mycket, vilket är en vanlig reaktion hos de cannabisrökare som inte är alltför välbekanta med drogen. På svenska kallas fenomenet vanligen för skrattnoja.

Vid ett tillfälle blev emellertid hans sällskap misstänksamma och krävde att få se en mobiltelefon, utrustad med kamera som en av gästerna hade. De föreföll oroliga för att någon skulle ha tagit bilder som kunde skada Daniels anseende, vilket uppenbarligen också stämde. Emellertid saknades komprometterande bilder i den specifika kameramobil som undersöktes. Dock lämnade Daniel och kompani festen kort efter detta intermezzo.

När nyheten publicerades med suddiga bilder av den påstått marijuanarökande Radcliffe i tabloiden Daily Mirror, förnekade Radcliffe att han skulle ha rökt cannabis. -Det var bara en vanlig, hemrullad cigarett, sa han. Jag feströker ibland.

Radcliffelägret förnekar alltså kategoriskt att det skulle ha varit frågan om inmundigande av cannabis och dess juridiska ombud har antytt att de kan tänkas öppna en process mot spridaren av detta rykte, d v s skvallertidningen Daily Mirror.

P S Det är tydligen så, att vissa av Harry Potter-skådisarna delar huvudrollsinnehavarens kärlek till hampan… 
Personligen tycker jag att det är jobbigt med beskäftiga pekpinnar, som i det här fallet från Posh, typ: -Fy skäms på dig!,
även om de ska förefalla skämtsamma…
Dessutom har man tydligen inte på “Sveriges största kändissajt” lärt sig stava till cannabis…!

Läs även andra bloggares åsikter om Cannabis, Daily Mirror, Daniel Radcliffe, Dementi, Droger, Narkotikastämplat, party, Pot, Rykten, Spliff, Tabloider, Tobak

Intressant…?

Nu är det inte bara länge sen jag skrev, det är VÄLDIGT länge sen jag skrev och jag kan bara skylla på listorna.

Mitt skrivbord har under de senaste veckorna varit fyllt av listor på saker jag ska göra, röriga listor med överstrykningar, pilar hit och dit och en massa uppmaningar att förbereda det ena eller det andra, göra affischer om det tredje och fjärde, sammanställa material till den femte och den sjätte… Ja, ni fattar. Och inte på någon enda av dessa listor har jag lyckats komma ihåg att skriva “-Skriva blogginlägg”. Det är ju sannerligen en nackdel med listor, man måste komma ihåg vad man ska göra för att det ska hamna på listan så att man kommer ihåg att göra det. Men inte alla är list-människor. Jag förstår inte hur de listlösa får nåt gjort, jag skulle inte klara det.

Den senaste veckan har jag läst två böcker som har en lista i titeln. De handlar båda om amerikanska highschool-ungar och i båda förändrar Listan huvudpersonernas framtid. Men ungefär där slutar alla likheter.

Listan av E. Lockhart handlar om snart 16-åriga Ruby som efter 5 panikågestattacker på 10 dagar tvingas till en terapeut för att bena upp vad det är som oroar henne, förutom det faktum att pojkvännen gjorde slut; bästisen blev ihop med honom istället, alla vännerna började behandla henne (Ruby alltså) som en pestsmittad, hon misslyckades på ett matteprov och plötsligt blev betraktad som en slampa man kunde skriva elaka saker om på toaletterna. Listan, i Rubys fall är den lista på alla killar hon kysst, pussat, velat kyssa, någon gång funderat på hur det skulle vara att kyssa men aldrig ens pratat med och så vidare. Listan som leder till Rubys fall från ganska populär till utesluten. Listan är ingen stor litteratur, men ett lite lagom tidsfördriv för de som gillar Meg Cabots böcker eller kanske Cathy Hopkins “Killar, kompisar”-serie.

Nick & Norahs oändliga låtlista  (är filmad 2008)är nåt helt annat. Den handlar om… Nick och Norah, inte så förvånande. Och lite musik. Nick är den straite Queercorebandsbasisten som nyligen blivit dumpad av sin blonderade tjej Tris och irrar runt i dimman. Norah är skivbolagsdottern som iklädd bylsiga flanellskjortor ägnar alla utekvällar åt att ta hand om sin kompis Caroline (som har en tendens att överförfriska sig) och som funderar på om hon rent av är frigid. Scenen är New Yorks queera klubbvärld, öppen för alla som är öppna för allt. Under en lång natt korsas Nicks och Norahs vägar, missförstånd blir till oförstånd som leder till samförstånd och anar vi lite, liiite kärlek där också. Behöver jag säga att jag älskar det här? Varannat kapitel är skrivet av Rachel Cohn (kommer med ny bok på svenska i januari, Du vet var jag finns) och vartannat av David Levithan som även skrivit den hopplöst romantiska Ibland bara måste man.

Vi har hørt på i mange år, at de unge bliver yngre.

Bekymrede mødre ringer ind til Mads og Monopolet på P3, fordi deres døtre vil have højhælede sko på til en sodavandsfest, når de kun er 13 år gamle. Aviserne skriver spalter op og ned om undersøgelser, der viser, at de unge drikker mere. Og ikke mindst, at de gør det tidligere.

Når det bekymrer os, at de unge drikker mere, bliver mere uselvstændige og ukritiske, når de ser reklamer og tv, er det muligvis ikke uden grund. Men hvis vi viste de unge lidt mere tillid, kunne de få muligheden for at bevise, at det modsatte er lige så sandt.

Og hvorfor skulle man ikke kunne have en politisk mening og gå til stemmeurnerne, når de er 16 år?

Det umiddelbare svar er, at regeringen med Dansk Folkeparti i spidsen ikke vil have det. Og argumentet, som naturligvis ikke forlader Dansk Folkepartis private gemakker, er, at hele deres politiske strategi ville falde fra hinanden.

Langt størstedelen af deres vælgere befinder sig beviseligt blandt den ældre del af befolkningen. Og blandt den yngste del af vælgerskaren er deres opbakning umiddelbart relativt begrænset. Så hvis man lagde to ekstra årgange på i den yngre ende, ville de uden tvivl miste lidt procentvis vælgertilslutning.

Spørgsmålet er om den frygt, som Dansk Folkeparti altså må skjule, overhovedet er begrundet.

Lektor i statskundskab fra Syddansk Universitet, Klaus Levinsen, virker som en, der ved noget om, hvorfor valgretsalderen skal sættes ned til 16 år. Og Klaus Levinsens argumenter tyder på, at den frygt som Dansk Folkeparti prøver at overføre til befolkningen ikke nødvendigvis giver mening.

»Unge er generelt set ikke mere venstreorienterede end de ældre generationer. I 90′erne stemte et flertal af de unge for eksempel borgerligt«, er han citeret for at sige i Politiken den 11. november.

Jeg vil umiddelbart medgive strategerne i Dansk Folkeparti, at det unge flertal nok ville pege mod venstre nu. Men det har mere at gøre med, hvem der sidder i regering. De fleste unge er næsten per definition rebelske mod det etablerede system – om det så går den ene eller den anden vej. Men eftersom regeringen i Danmark omtrent skifter side i tinget hver tiende år og har gjort det jævnt de sidste mange år, må selv Dansk Folkeparti kunne få øje på en vis retfærdighed.

Citatet ovenfor er fra en artikel, som omtaler det prøvevalg, som 31 danske kommuner afholder blandt 16- og 17-årige op til kommunalvalget den 17. november. Initiativtageren er Dansk Ungdoms Fællesråd, som naturligvis ønsker at sætte fokus på, at de unge ikke er enig i den generelle holdning blandt danskerne – at de 16- og 17-årige er for umodne til at være en del af demokratiet.

Man kan vel argumentere for, at jo flere man udelukker fra demokratiet, jo mindre demokrati er der vel i realiteten tale om.

Og så er der professoren i statskundskab fra Københavns Universitet,  Kasper Møller Hansen, som heller ikke forstår modviljen mod at give de unge ret til at stemme.

»Meget forskning argumenterer for at sætte valgretsalderen ned, fordi det kan være med til at skabe et demokratisk gen tidligere«, siger han i Politiken. I psykologien og filosofien handler om at føle, at man er en del af noget, for at det skal give mening. Så hvis de unge føler, de er en del af demokratiet, vil de højst sandsynligt også interessere sig mere for det.

Det skal retfærdigvis nævnes, at de to formelle regeringspartier har givet udtryk for modstand mod at nedsætte valgretsalderen, og at Det (skizofrene) Radikale Venstre tvivler. Men spørgsmålet er, om ikke regeringen, til dels de radikale og ikke mindst Dansk Folkeparti skal genoverveje deres frygt for at udvide demokratiet, som de jo ellers er frontløbere for.

»Noget handler om, hvordan partierne ser på de unge. Om man ser på dem som en gruppe mennesker, der er parate til at tage et politisk ansvar. Eller om man ser dem som nogen, der skal opdrages og rundes, før de kan få ansvar«, som den gode Klaus Levinsen fremlægger det. Tilliden til de unge må utvivlsomt gå demokratiets ærinde.

Slik vil vi ha det! Miljøbok skrevet av Tromsøungdom

Lansering på Eventyrrommet, hovedbiblioteket

Lørdag 21. november kl 13

Denne boken er et samarbeid mellom ungdommer i Tromsø Kom­mune, miljø- og frivillige organisasjoner og Regnbuen Antirasistisk Or­ganisasjon, Tromsø. Vi ønsket å lage en miljøbok hvor vi kunne pre­sentere hva unge mennesker mener om dagens og fremtidens miljø knyttet til livet rundt oss og deres forhold til det, gjennom at vi lot ungdommen tegne eller fortelle med egne ord i korte fortellinger. Trom­sø er en miljøby som er kjent for sin antirasisme også. Derfor ønsket vi å benytte oss av potensialet som ligger i det kulturelle mangfoldet Tromsø Kommune har og utlyste en skrive- og tegnekunkurranse i grunnskoler.

Formålet var å stimulere barn og unge til å skrive skjønnlittera­tur og engasjere seg i arbeidet om miljø. Med dette prosjektet øn­sker Regnbuen å fremme toleranse og motvirke rasisme og etnisk dis­kriminering. Tiltaket skal virke integrerende, gjennom oppbygging av miljøet i seg selv, og gjennom deltagelse i arbeidet med Regnbuen om miljøspørsmålet og med å sette fokus på miljø hos barn og unge.

Her presenterer vi de beste bidragene i denne boken.

God lesing! Og tenk på miljøet…

Har du lest alle bøkene om Harry Potter og sett alle filmene? Og likevel ikke helt har forstått reglene i Rumpeldunk, den mest populære sporten i magiverdenen! I denne boken får du en kort innføring i regelen, og hvordan de blir spilt i de forskjellige verdensdelene. Du får også historien bak spillet. En bok verdt å lese for alle Harry Potter fans!