Her står jeg utenfor Bela Bartok Kirke i Budapest og venter på å ordineres til Unitarprest

Liturgien foregikk på engelsk med ungarsk oversettelse:

We will to day introduce a new worker in the garden of our Lord: Kjell Morten Bråten. He will

shortly be ordained to pastor according to calling from The Norwegian Unitarian Church and

following Norwegian law of religious societies.

But first please allow me to thank you all from the bottom of our hearts for receiving us here in

your wonderful church and sharing joyfully this important moment in the history of Unitarianism.

Your warm and welcoming hospitality is an inspiration to us all. Thank you for making us part of

the Christian family.

Jeg mottar velsignelsen fra den italienske unitarpresten Roberto Rosso og den ungarske presten Sandor Leta

I ask Kjell Morten to come forward in order to receive first the blessing for your ministry and then

the ordination.

Let us pray:

Blessed are You, our Father in Heaven, our God, the King of the world, that tells us to send You

workers to your garden. We thank You for not considering our failures but our possibilities and our

good will. We thank You for trusting in us being able to serve You.

We ask You to guide, to comfort and help, Kjell Morten, Your servant, who is to day to be ordained

to serve as pastor in Your garden. We pray his harvest will be to Your honor – and according to Your

will only.

Ordination to ministry is not to be taken lightly but is a matter of conscious and long consideration.

I therefore as you, Kjell Morten:

In the present of God and this congregation you have confirmed your calling to the Unitarian

ministry. 

Jesus teaches us,

Listen Israel, the Lord is our God, the Lord is one

love God and our neighbours.

This is the gospel that is the foundation of your ordination. The succession of this ordination has

been handen over from bishop to minister from the beginning of our faith. It has been handed to me

an in the same way it was handed over, I will now hand it over to you.

I now declare you rightly called and ordained to the Unitarian ministry.

In Norway the stole is the official symbol that State and church recognize you as an rightfully

ordained pastor. Only such a person has the right to wear the stole. (

Knut put the stole on Kjell M.)

In Norway a pastor in a registered church is not only appointed by the church but has also to be

approved by the State. This because such a pastor is not only a pastor but also a public civil servant

appointed by the Governor office. I hold here the official documents marked and signed from

Norwegian authorities that appoints you a public civil servant and a pastor accepted by the

(Knut gir Kjell Morten dokumentene.)

Kjære alle bloggvenner!

Sender en liten hilsen her fra Budapest.

Jeg kom hit i dag og det har vært en lang tur fra Skien. Kjenner jeg er kjempesliten etter å ikke ha sovet på nesten et døgn. Flyturen hit tar bare 2,5 time men med en kjøretur på tre timer fra Skien til Gardemoen med start klokken 02.50 og en del reisenerver så har jeg ikke slappet av så veldig mye..

I dag har jeg fått besøkt kirken jeg skal ordineres i, vakre Bela Bartok kirke som ligger i Pest-delen av Budapest. Jeg har også fått møte prestene som skal delta under ordinasjonen og som sammen med Knut Heidelberg står for seremonien. I dag har jeg også fått prestekappen min. Og i morgen får jeg resten, stolaen og dokumentene som viser at jeg er offentlig godkjent prest i Norge og godkjent av Unitarene her i Ungarn. Vi har sammen gått gjennom seremonien og fått snakket sammen og blitt kjent. Jeg er så stolt over å få lov å være en del av en slik flott gruppe Unitarprester! Likefremme og veldig hyggelige folk. Sandor Leta er prest i Bela Barok kirke i Ungarn og Roberto Rosso er unitarprest i Italia.

Det var en rar følelse å stå i den ungarske kirken i prestekappe og gå gjennom seremonien. Men av en eller annen grunn er jeg ikke nervøs.

Jeg ser bare frem imot det.

  De unitariske prestene fra Ungarn og Italia, samt Norge som står for ordinasjonen min i morgen.

I dag har det vært stor Gay-parade her i Budapest. Vi unngikk paraden men fikk høre om den etterpå. Et kjempestort oppbud av politi med maskingevær og masse ambulanser minner om at her lever homofile under helt andre forhold enn det vi er vant til hjemme i Norge. Det ble fortalt at gatene var fulle av høyreekstremister”mannfolk” med skjold og køller som skulle ut å ta homsene. Politiet har over tid jobbet med å forberede sikkerhetstiltak for denne paraden og hele homouken har gått rolig for seg. Har ikke enda hørt om det ble tumulter etter dagens parade. Fra 1 juli i år ble homofile ekteskap lovlig i Ungarn – Homofile par vil bli utestengt fra å adoptere barn og å ta deres ektefelles navn.

Har ikke fått sett så mye av Budapest enda. Har selvfølgelig fått sett Donau og kjørt over iallefall 3 av de 7 broene som går over donau og som skiller Buda og Pest. Jeg bor visstnok på hotel i den finere delen av Budapest i åsene i Budadelen. Det er mulig jeg flytter for her var det ikke så mye å se og veldig “avsidesliggende”

Vel, det var en liten rapport fra min første dag her. Skal forsøke å få kommet med mer etterhvert.

Søndag 6 september er den store dagen da jeg i Bela Bartok Kirke i Budapest, blir ordinert til prest i Unitarforbundet.

Det er med stor ydmykhet jeg tar på meg denne oppgaven, men også med en stor glede og forventning til hva dette vil føre til videre i mitt liv.

I tiden som har gått siden jeg ble spurt om jeg ville ta på meg denne oppgaven, har jeg prøvd å forberede meg, prøvd å lære og ikke minst prøvd å forstå hva det er jeg gir meg ut på. Jeg vet ikke om det går å være forberedt nok til noe som for få måneder siden egentlig var en helt absurd, uvirkelig tanke. Jeg prest?? Og når jeg tenker på det må jeg le. For hva er det også jeg har blitt møtt med av de fleste som har fått denne nyheten, jo: DU – PREST???

Jeg kan selvfølgelig godt forstå alle de som synes dette er rart. Mest av alle synes jeg jo det er rart selv. Jeg synes det er rart at noen kan finne på å spørre MEG, og finne meg god nok til å ta på seg en slik oppgave. Og nå snakker jo jeg utifra hva slags forhold de fleste har til en prest, ja meg selv innkludert. Man har en slags egen respekt overfor prester. I tiden jeg har fungert som vikarprest har jeg selv fått merke det. Man kødder ikke med presten! Og flere enn en gang har jeg merket dette underlige respektfenomenet når jeg har vært på bryllupssamtaler og i brylluper den siste tiden. (Morsomst var det vel kanskje den gangen forloverne til brudeparet trodde de måtte gjemme seg for presten når de skulle røyke…)

Man er vel opplært fra man er liten at man skal ha respekt for presten. Selv er jeg opplært til å ha respekt for både prest og kirke – ja sågar bibelen. Den respekten har man vel i seg uvisst av hvilken årsak. I løpet av årene – og som homofil – har jeg jo mistet veldig mye av denne respekten. Jeg har fått sett og lært meg at prester er som alle andre – ikke bedre nødvendigvis – eller noen ganger – iallefall.

Det er litt dette jeg også tenker på når jeg nå sier ja til å bli prest. Jeg er eller blir ikke bedre enn andre fordi jeg blir prest. Jeg fortsetter bare å være den jeg har vært. Selvfølgelig er det en del ting som forandrer seg i rollen som prest som jeg ikke nødvendigvis har trengt å ta så mye hensyn til før – feks slike ting som taushetsplikt. Også det faktum at som prest er man på en måte på “jobb” hele tiden. Jeg må kanskje trå litt forsiktigere enn jeg har gjort før. Tror jeg da. Når det er sagt så mener jeg ikke at jeg skal trå forsiktigere for å fremstå som bedre selv, men som prest har man en rolle overfor andre som man må ta hensyn til.

Når jeg ble spurt om å bli prest så var en av mine første kommentarer at: -”JEG kan da ikke bli prest!!” Når svaret var, – jo det kan du – så var min neste kommentar: -”Jeg forandrer meg ikke!”. Når Unitarkirken da svarer at, – det vil vi heller ikke at du skal gjøre for hvis du forandrer den du er så er det ikke sikkert du passer til å være prest hos oss! DA først kunne jeg svare ja.

Jeg er den jeg er. Det vil jeg også fortsette med etter 6 september 2009. Det er viktig for meg at min familie og mine venner og alle som kjenner meg vet at jeg er den samme gamle. På godt og vondt. En prestetittel forandrer ikke det.

Som sagt så går jeg til oppgaven med stor ydmykhet. Jeg kommer helt sikkert til å gjøre feil, men jeg skal prøve å unngå å gjøre feil. Men mest av alt gleder jeg meg til å møte mennesker i ulike situasjoner. Både i glede og i sorg – og ikke minst i forundring. Mennesker som kanskje er på leit og gjerne kanskje vil ha noen å snakke med og som de vet de kan stole på og som kanskje kan bidra til å hjelpe å finne veien. Om det så bare er ved å lytte. Og som jeg alltid har sagt: Jeg sitter ikke med noen fasiter. Jeg er bare et menneske lik alle andre. Også på godt og vondt. Jeg blir ikke hellig. Jeg blir ikke bedre. Jeg blir ikke annerledes. Jeg fortsetter som menneske og som et medmenneske. Det føles jo litt underlig å skulle påpeke dette. Men jeg gjør det. Også av erfaring av hvordan andre prester jeg kjenner oppfatter seg selv som. Kort sagt en prest er bare en prest – et menneske. Ingen med prestetittel er nødvendigvis bedre enn andre.

En del mennesker vil jo slettes aldri godta eller verdsette at jeg blir prest. Jeg har jo allerede flere steder på kristne blogger fått tittelen “såkalt prest”. De samme menneskene vil jo heller ikke godta meg som homofil. De samme menneskene vil heller ikke godta at Unitarkirken i Norge kaller seg kristenunitarer. For meg er ordet kristen også bare en tittel. Jeg har alltid ment at å kalle seg kristen, muslim, buddhistisk, homo eller hetero, hjelper lite hvis man ikke lever etter det som jo må være fundamentalt som medmenneske, nemmelig nestekjærligheten.

Jeg har mange flotte forbilder blant de som kaller seg kristne. Det er ikke å legge skjul på at disse forbildene befinner seg ikke blant de som kaller seg “bibeltro kristne”. Bibeltro kristen er også bare en tittel. Jeg tenker egentlig likedan. Det er hvordan de som kaller seg bibeltro kristne oppfører seg som gjør at jeg aldri kan få forbilder blant disse. Der opplever jeg at nestekjærligheten er fraværende for alle andre enn de som tenker likt med seg – fasitmenneskene. Her snakkes det ikke om kjærligheten og nestekjærligheten slik som de fleste andre gjør. Her er kjærligheten til Guden den viktigste – og så ser de ikke at egentlig er det kjærligheten til seg selv som Gudedyrkere som blir så fryktelig feil. I disse kretser er det bare en selv som er god nok. Det er fryktelig trist. Og umulig for meg å respektere. Det er derfor jeg ofte sier at disse menneskene skaper hat. Det går ikke å forstå seg på disse bibeltro kristne.

Jeg blir prest for en kirke som har som grunnpilarer: Respekt, Toleranse og Frihet. Alt det som gjør mennesker godt ER godt. Dette skal man respektere og tolerere selv om det er gjøres annerledes enn oss selv. Vi skal gi mennesker frihet til å være som de er så lenge man ikke går inn for å skade andre. Fundamentalisme gjør ikke andre godt fordi her setter man seg selv som fundament eller som jeg ofte kaller det, fasit. Jeg gir respekt til alle mennesker som ønsker å strebe etter å gjøre sitt beste for seg selv og sine medmennesker. I dette så ligger det at man kan gjøre feil. ALLE mennesker gjør feil. Men å prøve å gjøre sitt beste kan ikke bli feil.  Alkohol er ikke feil – men når alkoholen blir et problem for deg eller dine omgivelser – DA er det feil. Sex er ikke feil – men når sex gjør at du bedrar og sårer andre eller tvinger det på andre – DA er det feil. Å lyve, å stjele, å drepe og alle de ting vi bevisst gjør og som vi vet skader andre er alltid feil. Det aller meste kan man faktisk tilgi. Og det er lettere å tilgi når noen “gjør opp for seg”.

Selv om jeg er prest i en kirke som har disse grunnpilarene så betyr ikke det at jeg aldri gjør samme feil selv. Og jeg sier heller ikke at det å respektere, tolerere og gi mennesker frihet alltid er lett. Det er ofte ikke lett i det hele tatt. Men det er ikke fryktelig vanskelig heller. Og det er lettere hvis man klarer å se at man ikke selv er perfekt og at man selv bare er et menneske som gjør feil. Det er straks lettere når man ser sine medmennesker som ressurser i stedet for ikke-ressurser. Vi lærer mens vi lever og vi lærer av både feil og det som gjøres riktig. Og ikke minst lærer vi av hverandre. Om ikke annet så lærer man iallefall hvordan man ikke vil være.

Som prest vil jeg forsøke å gjøre mitt beste. Mer kan jeg ikke love.

 Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke) har gleden av å invitere deg til ordinasjonen av den nye norske unitarprest Kjell Morten Bråten.

Ordinasjonen finner sted i Bela Bartok unitarkirke i Budapest under gudstjenesten søndag 6. september (begynner kl. 10.)

Velsignelsesseremonien forrettes av pr. dr. Roberto Rosso og pr. Leta Sandor.

Ordinasjonsseremonien forrettes av supt.pr. Knut K.S.M. Heidelberg. Adresse: Bela Bartok unitarkirke. 1092 Budapest, Hőgyes Endre u. 3. Ungarn.

Hjemmeside Bela Bartok unitarkirke: http://w3.enternet.hu/sandor64/bartokbela/e/index.html

Dato og klokkeslett: Søndag 6. september 2009 kl. 10 (slutter ca. 11).

Kontaktinformasjon: Unitarforbundet post@unitarforbundet.org

Prest mot alle odds

Bergen Arbeiderblad: http://www.ba.no/nyheter/irix/article4486228.ece og

TA; http://www.ta.no/nyheter/grenland/article4486541.ece

Skien (ANB):

Kjell Morten Bråten er homofil, imot misjonering og regner seg ikke som personlig kristen. I september blir han prest

Jeg kommer til å såre de religiøse følelsene til mange mennesker med dette innlegget, og ber på forhånd om unnskyldning.

Det hedenske trossamfunnet Bifrost har fått sin egen jordlapp på gravlunden. Gratulerer! Den veldig artige bloggen til Astrid Meland har sjekket ut hvem disse hedningene egentlig er, og har skrevet en – ja, du gjettet riktig – artig gjennomgang av de pussigere sidene ved deres lovsett.

Her vil jeg bare gjengi deler av det man vel må kunne kalle de æsatroendes credo:

Jeg trur på et bedre liv gjennom åsatruas liv og lære.
Jeg trur på et liv og en oppbyggende livskraft i natur og menneske. Jeg trur på naturens evige gjentakelse i fødsel og død av hver skapning og skapende kraft. Jeg trur på naturens samspill og gudenes oppgave som begrensere av naturens urolige makter i form av jotner og vetter. Jeg setter min lit til at de samme guder som en gang gav mine forfedre mening, trøst og hjelp, vil åpne mine øyne til en hel verden, og vil tjene og ære meg, slik jeg også skal tjene, ære og vedkjenne meg dem, og gi meg mening, trøst og hjelp i min tilværelse. Jeg trur på de hellige vanene og deres makt til å påvirke min kropp, mine lyster og den naturen jeg omgis av, idet de er en del av naturens organiske elementer. Jeg trur på de høye æsene og deres makt til å påvirke mitt sinn, mine følelser og den naturen jeg omgis av, idet de er en del av naturens åndelige elementer. (…) Jeg vil hevde mine forfedres skikk og hedensk sed så langt det er mulig i min samtid og utifra mine forutsetninger. Jeg vil ære mine forfedre og gudemakter, og ta hensyn til alt liv i naturen. Jeg vil søke å hevde min ætts og egen ære, og leve i pakt med hva som er god skikk, hedensk sed og gudenes vilje.

I utgangspunktet tenker jeg at det er noe kult med den norrøne gudetroen. Den har noe kaldt og nådeløst ved seg, noe rått og upolert – og samtidig noe besnærende og dypt. Dette ville fått en autentisk åsatro til å skille seg positivt ut på det nyreligiøse livssynsmarkedet. Den ville vært som et skarpt drag av islandsk sjøluft midt i den tunge, søte røkelsesosen som ellers ligger over alternativmessen. Derfor merker jeg at jeg blir litt skuffet over denne trosbekjennelsen. Den er så sørgelig blottet for rå poesi. Det burde blåse en frisk sagavind fra den, men istedet kommer det bare en daff rap med innestengt luft fra Märthas engelskole: “Oppbyggende livskraft i natur og menneske”… “Mening, trøst og hjelp i min tilværelse”… “Ta hensyn til alt liv i naturen”… Ærlig talt. Hvordan var det nå egentlig med disse vikingtoktene til England? Dro de for å plyndre, drepe og voldta, eller var det for å protestere mot Sellafieldanlegget?

Kort sagt: Det blir litt kjedelig, litt som å ønske seg hardcore kristendom og uforvarende ende opp hos unitarene. Apropos unitarene, så finner vi her en likhet som går helt ned på detaljnivå: Det er “tillatt å informere andre omsitt åsatrulag og Bifrost, men en organisert form for spredning av trua, dvs.misjonering, er uønsket” (§ 2.2). Og obs! – “Enhver har selvsagt sitt eget personlige forhold til guddommene og til ritualene, og sin egen individuelle oppfatning av det religiøse. Vi forsøker å unngå dogmer”. Halleluja.

Vi må nesten sitere litt til: “Bifrosts administrasjon består av en høvding, en fehird, og en skriver”. I § 3.7.5 leser vi at høvdingen bl.a. skal  “gi de tjenestene som er nevnt i punkt 3.6. (Jfr. lov nr.25, av 13. juni 1969, 25 under kap.2; ”Trudomssamfunn utanom Den norske kyrkja”)”. Én gang i året holder hele organisasjonen ting. I tillegg til å blote og “bortvise medlemmer som viser seg uverdige, æreløse eller som nidinger” (§ 3.5.6), skal tinget bl.a. “gå igjennom alle sakene på sakslisten” (§ 3.5.2). Høvdingens oppgave på Tinget er å “føre ordet”, “gå igjennom sakslisten” og “lese opp referat” (§ 3.5.7). Er det bare meg, eller minner dette mindre om et hedensk ting og mer om et styremøte i borettslaget?

Ja ja, nå får de ihvertfall gravlegges for seg selv – på Voksen gravlund. Selv over lokaliseringen av gravstedet er det noe malplassert besteborgerlig.

Nå er det lettere enn noen gang å søke medlemskap i Unitarforbundet Bét Dávid (Den norske unitarkirke). Bare fyll ut skjemaet som du finner her http://medlem.unitarforbundet.org. Klikker du på linken “medlemskap” over skjemaet, får du mer informasjon.

Medlemskapet er gratis.

Du kan lese mer om Unitarforbundet her

Ønsker du å bli med i en Unitargruppe i Grenland kan du lese om oss her

Kjære Kjell Morten!

Det er umulig å forutsi med sikkerhet hva fremtiden bringer.Og for å bruke en slitt frase: “Det er vanskelig å spå, spesiellt om fremtiden”. Men en ting er sikkert når det gjelder fremtiden, og det er at den henger sammen med det som har skjedd tidligere. Noen vil kanskje si at denne sammenhengen er det som kalles skjebnen. Og atter andre vil se på skjebnen som styrt av en overnaturlig kraft eller guddom.

Selv er jeg mer tilbøyelig til å se det enklere. Det som skjer i dag er jo det som en gang fortonet seg som fremtid. Så når vi står i dag og ser bakover i tid, da står vi egentlig både i nåtid og i fremtid. Alt avhengig av hvordan vi plasserer oss i forhold til det som har vært. Et slikt perspektiv gjør det enkelt å se at fremtiden bestemmes av de valg vi gjør. Det behøver ikke være mer mystisk enn det. Vi trenger ingen skjebneprat eller guddommelige inngripen for å se en årsaksammenheng mellom valg og resultat av valgene.

Det finnes dem som sier at Gud har kallet dem til bestemte ting, og at det derfor er skjebnen som har blitt guddommelig styrt slik at de har oppfylt kallet. Mange prester har det på den måten. De sier de er blitt prester fordi Gud har kallet dem. Slike kall kan være veldig farlige, fordi de blir oppfattet som så viktige at de går foran alt annet. Det finnes eksempler på prester som gjør stor skade fordi Gud har kallet dem til å forkynne en såkalt sannhet. Sannheten om hvordan man skal leve for å bli frelst. Sannheten om hvordan man skal tro for å bli frelst. Sannheten om den rette Gud.

Jeg kan trøste deg med en ting, Kjell Morten, og det er at hvis Gud har gitt deg et slikt kall at du må forkynne den eneste sannhet, da vil du aldri – absolutt aldri – kunne bli prest i en Unitarkirke. Ingen Unitarprest går rundt og tror at Gud har gitt dem rett til å forkynne det som måtte være den eneste sannhet om noe som helst.

Til nød kan en Unitarprest innbille seg at Gud har kallet vedkommende til å være prest. En slik Unitarprest hører med til de overtroiske unitarer. Jeg er en av dem. Men å gå derfra til å se at Gud har styrt en skjebe som på guddommelig vis har ført meg til hit jeg nå er.. nei, det får være måte på hvor overtroisk en unitar kan tillate seg å være. Det er interesser, anlegg, møte med mennesker, en smule egoisme, stahet, ønske og slike ting som har ført både deg og meg hit vi nå står. I mange tilfeller rene tilfeldigheter. Og det er vel å være litt for høy på pæra å insistere på at det er Gud som har grepet spesielt inn for at nettopp du og jeg skal være prester. Det får være måte på selvskryt.

For fra Unitarenes ståsted er det en selvmotsigelse at Gud skulle gripe inn og føre et menneske til prestestilling og samtidig ikke gripe inn for å stoppe all den lidelse som finnes i verden. Her skulle altså Gud aktivt styre en skjebne slik at Kjell Morten blir prest og så skulle den samme Gud unnlate å styre en skjebne at alle de som lider får det bedre? Hva slags Gud er det som kan styre et menneskes liv i en presteretning, men unnlate å strye andre menneser ut av lidelse? Er det en god Gud? Unitarene tror at Gud er kjærlighet. Det er en god Gud unitarene tror på.

Det unitarer ikke tror på er selvmotsigelser. En allkjærlig Gud som sørger for at enkeltpersoner blir prester og gir blaffen i alle som virkelig lider og har det vondt er en en selvmotsigelse.

En annen selvmotsigelse er en unitar som hevder å forvalte den eneste sannhet som finnes. En slik unitar tror vi ikke på. Den unitarprest som sier at det er helt sikkert at Gud eksisterer og at alle må tro på unitarenes Gud for å blir frelst, denne unitarpresten er en bløffmaker. Joda Unitarer tror også at Gud eksisterer. I alle fall den untiarkirke der du skal være prest. Men vi sier ikke at det er den rette tro for alle. Vi sier at for noen er det riktig å tro på den Gud som Jesus viste oss. For andre vil det være riktig å tro på noe annet… eller ikke tro på noe i det hele tatt.

Unitarer sier at det er en selvmotsigelse at alle mennesker må tro på en bestemt guddom. Unitarer ser seg om i verden og legger merke til at mennesker er forskjellige, og vi har forskjellig oppfatninger om det meste. Vi tror på forskjellige ting. Og noen lar være å tro. Unitarer sier ja til dette mangfoldet. Vi sier hurra – og så flott at det er så mange forskjellige religioner, så mange forskjellige oppfatninger om det guddommelige. Og så fint at det er en selvmotsigelse å tro at bare en av disse oppfatingene må være sanne.

Og det er det Unitarismen handler om Unitarismen handler om å forstå at ikke engang prester har monopol på sannheter. Heller ingen hellige bøker. Ingen mennesker har slikt monopol. Det er ikke engang sikkert det finnes noen slike absolutte sannheter – og absolutt ingen guddommelige dogmatiske sannheter.

Vi sier ikke at det må være slik. Vi ser at det er det vi tror, fordi det gir oss mening å tro slik – og fordi vi tror at det er det Jesus lærte oss Vi er opptatt av hva Jesus lærte. Det er derfor vi tiltrekkes til den kristne unitarisme.

Den kristne unitarismen handler om å tilbe Gud på en praktisk måte. Når andre kristne sier at den eneste riktige måten å tilbe Gud på er ved å tro på en bestemt måte - altså troen alene, som Martin Luther sa. Da sa unitarene – som levde samtidig med Luther – at det kommer ikke an på måten vi tror på men det kommer an på måten vi handler på.

Og, Kjell Morten, har du ikke lært gresk tidligere, da skal du nå avslutningsvis få lære det slagordet som unitarene lagde på 1500 – tallet. De brukte gresk og sa; orthopraxis anti orthodoxis. Det betyr “rett handling går før rett tro” Rett handling er det som fremmer det gode – det som fremmer respekt, toleranse, frihet og kjærlighet. Dette går før alle former for såkalt rett tro.

Kjell Morten, du skal innsettes som prest i et kirkesamfunn som tror at alle forer for tro og overbevisning er rett tro når den fører til at mennesker handler godt. Det betyr ikke at vi godtar alle former for religioner eller overbevisninger. for unitarer forkaster alt slik som bryter med respekt, toleranse, frihet og kjærlighet. Som Unitarprest får du bare et eneste budskap å formidle til dine omgivelser og det er det Jesus lærte oss: Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og all din forstand og din neste som deg selv.

 Nedenfor er bilder og video fra innsettelsen av meg som vikarprest for Unitarkirken i dag 9 april 2009 på Kapitelberget kirkeruiner i Skien. Seremonien ble ledet av Pastor Knut Heidelberg.

Dette var selvfølgelig en stor dag for meg og jeg vil få takke alle for lykkeønskninger og godord i forbindelse med denne dagen. Ikke minst vil jeg takke dem som var med og ville dele denne dagen med meg og en stor takk til Pastor Knut Heidelberg for en flott tale.

“Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og all din forstand – og din neste som deg selv”

Rett handling går før rett tro – orthopraxis anti orthodixis

Kjell Morten Bråten Insettes som vikarprest i Unitarforbundet i en sermoni på Kapitelberget 9 april klokka 1600. Alle hjertelig velkommen. Etterpå møtes vi til nattverd og et lite påskemåltid hjemme hos meg For de som gjerne er litt nysgjerrig på Unitarforbundet og vil vite litt mer om den så er dette en flott anledning! Pastor Knut Heidelberg vil lede sermoniene.

9. april kl. 18.00 innbys det til påskesamling med nattverd. Det serveres et enkelt måltid.

Sted: Øvre Elvegate 22 i Skien.

VIKTIG: For å kunne forberede samlingen er det påmelding innen søndag 5. april.

Bruk gjerne denne e-postadressen post@unitarforbundet.org eller et av telefonnummerene under.

Velkommen til alle som har lyst å møte oss og snakke med oss og dele nattverd med oss, -kjente som ukjente.

For mer informasjon kontakt: Kjell Morten Bråten (920 69 689) eller Knut Heidelberg (975 88 189).

Dette er et spørsmål jeg ofte får i disse tider som jeg går i opplæring og forbereder meg til å bli prest for den norske Unitarkirken.

Nedenfor er en video som jeg synes beskriver godt hvorfor Unitarer kaller seg kristne. Selv kaller jeg meg Unitarkristen. Forøvrig mener jeg at det ikke er så viktig hva vi kaller oss – det er måten vi lever på som er viktig. Der er jo Jesus et forbilde, slik det finnes også mange andre gode forbilder både i historien og i dag.

Unitarkirken er et alternativ for mennesker som tror på noe, - og som trenger noen å henvende seg til og bruke, både i sorg og glede. Hvordan denne guden ser ut eller hva den betyr for deg – er opp til deg. Det viktigste må være å bruke en Gud til det gode og for utvikling og fremgang, støtte og i sin livserfaring. Vi trenger mange ganger noen å henvende oss til og dele med. Mennesket er i utgangspunktet veldig ensomt, og mange ganger i livet trenger man å ty til en kraft eller ånd å lytte til. Jeg kaller det kraft eller ånd, men du kan kalle det hva du vil selv. Det som hjelper deg og det som gjør at du ikke føler deg helt ensom og alene, er kanskje bedre å si. Ja kanskje er det rett og slett din egen samvittighet du snakker til.

Vi hevder ikke å ha svarene, men mener at troen er en gave fra Gud som gir oss et ansvar for selv å utforske troen. Unitarer pleier å si at man ikke behøver tro det samme for å være medvandrere.

Se også: http://unitarforbundet.wordpress.com/

De har vært forfulgt i 440 år. De avviser treenigheten, og vier gjerne homofile.

Den Norske Unitarkirke feirer at det er 150 år siden deres grunnlegger Hans Tambs Lyche ble født og at det er 100 år siden de fikk kontakt med modermenigheten i Ungarn. I Askim bor den eneste ordinerte, norske Unitarpresten, Knut Heidelberg. Han er også fungerende biskop for en menighet her til lands som offisielt teller 100 medlemmer.

Besøk www.smaalenene.no

Av Benny Hanssen http://www.smaalenene.no/nyheter/article4091859.ece

«DRACULA-KAPPEN»: Knut Heidelberg fra Askim tar på seg prestekappen. – Jeg kaller den Dracula-kappen for å løse opp stemningen litt. Menigheten oppsto jo først i Transylvania, så derfor bruker jeg det navnet. Det er lov med humor i vår kirke, ler han. 

MODERMENIGHETEN: Her står Knut med flagget som han fikk under ordineringen fra modermenigheten i Ungarn, Béla Bartók. 

OMFLAKKENDE PREST: Heidelberg drikker helst pulverkaffe. Det går i hvert fall mest av det når han farter rundt for å treffe sine medlemmer som er spredt over hele landet. 

DE FØRSTE: De første unitarene samlet seg og startet sin menighet i Transylvania for over 440 år siden. 

 

People of Faith, Standing on the Side of Love

“Unitarian Universalists have affirmed the rights of gay, lesbian, bisexual, queer, and transgender people since 1970. We support marriage equality…we proudly stand on the side of love!”

Hvis du har lyst til å være medlem eller bare være en støttevenn av Unitarforbundet – som støtter oss homofile og som gjerne vil vie oss homofile og gjør det med glede, så er medlemskapet gratis og du kan melde deg inn ved å sende en e-post til post@unitarforbundet.org

LES OM UNITARKIRKEN HER PÅ BLOGGEN eller besøk hjemmesiden deres her: http://unitarforbundet.org/

UNITARFORBUNDET HAR EGEN BLOGG PÅ WORDPRESS: www.uniarforbundet.wordpress.com

Kirken, Tennessee Valley Unitarian Universalist Church, som ble rammet driver sosialt arbeid, tar opp kvinner og homofiles rettigheter og har gitt asyl til politiske flyktninger.

Geværmannen Jim D. Adkisson (58) skal ha ropt hatefulle utsagn mot kirkegjengerne før han begynte å skyte midt under en Annie-forestilling hvor barn opptrådte.

2 ble drept, 7 skadet, 4 av dem er kritisk skadet.

Jeg tenker på de involverte og føler med dem, særlig barna som måtte se denne grufulle og meningsløse handlingen.

linker: http://www.wbir.com/news/local/story.aspx?storyid=61339&catid=2

VG: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=197288

Frihet, toleranse og respekt er stikkord som alltid karakteriserer unitarismen.

Les mer om Unitarismen her og på Unitarforbundets hjemmeside

Jeg er glad for å kunne fortelle at vi nå innfører et nytt unitarisk vigselsbevis her i landet. Hvis man ønsker kan dette komme i tillegg til den offisielle vigselsattesten som idag utstedes av Folkeregisteret når vigselen har funnet sted og blitt innrapportert av vigsler. Det unitariske vigselsbevis bygger på det som brukes i noen unitarkirker i Budapest. Mange takk til Sandor som gjorde dette mulig. Hvis du vil, kan du her se hvordan vigselsbeviset ser ut http://vigselsbevis1.unitarforbundet.org/

Originalen er i A4, og vi vil dele det ut for første gang under en unitarvielse fredag denne uke.

Hilsen den Norske Unitarkirken

UNITARKIRKEN vil med glede vie homofile. Arbeidet med vigselsliturgi for homofile starter i høst og er klart til nyttår 2009. Jeg har fått den store æren å være med i dette arbeidet.

ENG:
Happy to tell that we now introduce a new Unitarian Marriage Certificate here in Norway. The Unitarian certificate will come in addition to the official marriage certificate issued by the National register after the wedding has taken place and been reported by the minister in charge. The Unitarian marriage certificate is a translated modification of the certificate used by some Unitarian churches in Budapest. Thanks to Sandor that made this possible. Here you may see our new marriage certificate http://vigselsbevis1.unitarforbundet.org/ The original is in A4 and will for first time be issued during a Unitarian wedding taking place Friday this week.