Selv om vi har et veldig egalitært skolesystem, som i lang tid har gått under benevnelsen ”enhetsskolen”, så er det et faktum at norsk skole øker eller befester sosiale forskjeller i folket. Barn i familier med økonomisk frihet og akademisk ballast, har stor sannsynlighet for å klare seg bra på skolen. Tilhører eleven en familie hvor foreldrene ikke har særlig god egen erfaring med skolen eller begrensede akademiske ressurser, er sannsynligheten for at eleven vil slite mye større. Er eleven en gutt i tillegg, så er utsiktene dårlige. En nylig publisert undersøkelse sier at fattige gutter fra hjem uten akademisk ballast, er de som har desidert svakest læringsutbytte¹.

Årsaken til dette er sammensatt. Jeg skal nedenfor ta for meg noen viktige momenter.

Leksene blir ikke fulgt opp

Norske lærere er blant dem som gir mest lekser av alle². Men, hva er poenget med lekser når de ikke blir fulgt opp på skolen? Nyere undersøkelser viser at 60 % av lærerne ikke engang sjekker om leksene er gjort. Under 15% av de samme lærerne retter og gir eleven tilbakemelding på utført arbeid. Og hvem har fordel av dette? Jo, selvsagt de elevene som har foreldre som har knekt skolekoden og som bruker mye tid sammen med eleven. Om de ikke akkurat leksehjelper, så vet de i alle fall viktigheten av arbeidet og er positiv bidragsyter for at ting blir gjort.

Taperne er elever som i utgangspunktet sliter på skolen og som ikke har foreldre som følger opp.

Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av at elevene har lekser. Lekser er også trening i selvstendig arbeid og kan være en fin måte for foreldrene å følge barnas læringsutvikling. Men, jeg vil gå så langt som å si at slik det fungerer i dag er riv ruskende galt. Den enkle konklusjonen er jo da enten å kutte ut leksene eller at de skal gjøres på skolen i en leksehjelpsituasjon. Det har jeg ikke tro på. Da vil avstanden mellom skolen og hjemmet øke og vi som foreldre vil miste mye av det innblikk vi har i skoleutviklingen for barna.

Tilpasset samarbeid med hjemmene

Leksene bør bli et instrument i det tilpassede samarbeidet med hjemmet. Gjennom oppfølging, retting og tilbakemelding på leksene kan elevoppfølgingen bedre tilpasses den enkelte families utgangspunkt. Tilpasset samarbeid med hjemmet er svaret på mange av utfordringene vi har i skolen i dag³. Økt læringstrykk, kjønnsforskjeller, uro og ikke minst kompensasjon og tilpasning etter ulik oppfølging fra foreldrene.

Det kan være at lærerne bør begynne å gi mindre lekser, slik at de er i stand til å følge disse bedre opp. Slik oppfølging er i tillegg viktig for elevens motivasjon for leksene. Men, kanskje aller viktigst er det at skolen først da kan ta tak i og løfte de elevene som ikke har tilstrekkelig utbytte av leksene. Elevene begynner nemlig ikke svake på skolen, de blir svake. Det er et tankekort som jeg mener er hovedargumentet for tilpasset samarbeid med tilhørende oppfølging av lekser og foreldre.

¹Poor white boys do worst in tests
²Trends in International Mathematics and Science Study
³Samarbeid mellom hjem og skole – hvorfor får vi det ikke til ?
Forskning.no: Skolen forsterker sosiale forskjeller
Loveleen Brenna: Leksene må følges opp av skolen

Utdanningsforbundet avholdt sitt landsmøte fra 2. til 5. november, i Lillehammer. De har valgt Mimi Bjerkestrand som ny leder.

I likhet med Unio sentralt krever Utdanningsforbundet et likelønnsløft i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2010. Utdanningsforbundet krever også en lovfesta, nasjonal minstestandard for lærertetthet i skolen. Jeg støtter disse to kravene, og ønsker Utdanningsforbundet lykke til videre i kampen.

Lenker:

http://www.unio.no/kunder/unio/cms.nsf/pages/Likestillingoglikeloenn.html

http://www.utdanningsforbundet.no

http://www.utdanningsforbundet.no/no/Subsites/LM-2009/

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21810.aspx

Likelønnsvrøvlet vil ingen ende ta. Noen må vike for likelønn, er en av overskriftene på VGs nettavis i dag. Jens Stoltenberg talte til Utdanningsforbundets landsmøte i dag, der han signaliserte at noen yrkesgrupper kan vente seg lønns-stillstand for å styrke likelønnen blant lærere og andre kvinnedominerte yrker.

«Noen grupper har jo fått mer hvert år. Men hvis man skal forandre relative lønnsforhold, så må man peke på noen som skal få relativt mindre for at noen skal få relativt mer. Alle kan ikke få relativt mer (…) Utfordringen er å få varig utjevning av lønn mellom manns- og kvinneyrker», sa Jens Stoltenberg til Utdanningsforbundet.

Jeg skal ikke gjenta hele argumentasjonsrekken min mot den såkalte likelønnskampen. Den har jeg redegjort for i en lengre bloggpost dere kan lese her.

Det er heller ikke så veldig mye nytt med denne saken, i forhold til tidligere omtale av likelønnsdebatten. Saken er egentlig ganske som forventet. Det som imidlertid overrasker meg er at ingen kvinner eller lærere reagerer offentlig på dette. Det er riktignok viktig å presisere at det er retorikken og innfallsvinkelen jeg reagerer på, men den er til gjengjeld ganske provoserende. Et lønnsløft for lærere er også jeg for. Det har jeg vært for så lenge jeg kan huske, men sakens vinkling er direkte kvinnediskriminerende og ikke minst nedverdigende ovenfor nettopp lærere.

Det er bare å lese VGs videre omtale av saken:

«…det ligger i kortene at typiske mannsdominerte yrkesgrupper som industriarbeidere og ingeniører, må være forberedt på moderate sentraloppgjør de kommende årene, sammenlignet med kvinneyrker som hjelpepleiere og lærere.»

Regjeringen varsler altså at hjelpepleiere og lærere kan vente seg høyere lønn, simpelthen fordi de utgjør et flertall av kvinner. Mannsdominerte yrkesgrupper som industriarbeidere og ingeniører bør likeledes vente seg mindre fordi de hovedsakelig består av menn. Det er utjevning av lønn mellom menn og kvinner som er det hele opphøyde målet for Jens, ikke å gi lærere og hjelpepleiere en høyere lønn fordi de fortjener det.

Jens Stoltenbergs tale er egentlig et hån både mot kvinner og mot lærere. Nå er jeg selvfølgelig klar over at Jens sikkert brukte mange lovord om lærere og den viktige jobben de gjør da han talte for Utdanningsfordundet, men all verdens lovord kan ikke endre det faktum at dette ventede lønnsløftet fra regjeringen ikke har det spor med noen respekt for den jobben lærere gjør. Både retorikken og de eventuelle tiltakene virker skredersydd for å gi SV og deres marxistiske likestillingsminister Audun Lysbakken, en markeringssak.

Regjeringens såkalte likelønnskamp er diskriminerende ovenfor både kvinner og menn, og et hån mot de som har gått mange år på lærerhøgskolen for å bli lærere, lektorer, osv…

Jeg mener at lærere burde få høyere lønn fordi de har lang utdanning og gjør en svært viktig jobb. Jeg mener vi burde anerkjenne den viktige jobben lærere gjør. Jeg mener vi burde sende et signal om at vi ønsker å løfte lærerens status. At vi vil oppfordre flere ressurssterke studenter til å velge denne yrkesretningen. Derfor vil jeg både ha høyere lønn for lærere, enda høyere lønn for lektorer og ikke minst styrke og øke kravene til lærerhøgskolen.

Regjeringen derimot mener kun at lærere skal få høyere lønn fordi flesteparten av dem har kvinnelig kjønnsorgan.

I går ble det klart at Mimi Bjerkestrand blir den nye lederen for Utdanningsforbundet, etter at Helga Hjetland har sittet som leder for fagorganisasjonen i femten år. Bjerkestrand sier hun er stolt over å bli valgt, og at førskolelærerne også har grunn til å være stolte. Bjerkestrand mener at ledervalget av henne er selve beviset på at forskolelærerne virkelig er inkludert og respektert i Utdanningsforbundet.

Mimi Bjerkestrand har i mange år vært leder for førskolelærerne i forbundet, og er den første lederen i Utdanningsforbundet som er førskolelærer.

I dag besøkte Jens Stoltenberg landsmøtet til Utdanningsforbundet. Der lovte Stoltenberg at lærerantallet skulle økes gjennom mer penger til kommunene og endringer i opplæringsloven. Stoltenberg brukte mye tid på å rose lærerne, og gjorde også et poeng ut av at når både kunnskapsministeren og statsministeren kommer, så er det et uttrykk for anerkjennelse og takknemmelighet for at det er så mange kloke hoder i organisasjonen.

Statsminister Jens Stoltenberg signaliserte også i sin tale til landsmøte  at noen yrkesgrupper må vente seg lønnsstillstand for å styrke likelønnen til lærere og andre kvinnedominerte yrker. Om man skal forandre relative lønnsforhold må man peke på noen som skal få relativt mindre for at noen andre skal få relativt mer, fortsatte han.

Utdanningsforbundet er den største fagorganisasjonen i Norge for pedagogisk personale i utdanningssektoren, med over 147.000 medlemmer. Og fagorganisasjonen skriver på nettsidene sine av Utdanningsforbundets hovedmål er å ivareta medlemmenes interesser innen lønnsvilkår og arbeidsvilkår og i utdanningspolitiske spørsmål. De arbeider for at barn, unge og voksne skal få et kvalitativt godt opplæringstilbud, og at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet.

Jeg er glad for at Utdanningsforbundet nå endelig har plukket en leder blant førskolelærerne. Det viser, som også Bjerkestrand er inne på, at førskolelærerne er respektert og inkludert i den viktige fagorganisasjonen. Kampen fremover krever tydelig pågangsmot, evne til å se de store linjene og ta initiativ, hvis lærerne skal få det etterlengtete løftet.

Efter kravlista från lärarna & påtryckningar från andra partier, försöker nu kunskapsministern göra något för sin titel.
Hon verkar köra samma taktik som statsministern. Det vill säga, att inte kunna komma med egna förslag och överlåter hellre det till de mer kompetenta. Dessutom ber hon om mer tid för att infria det hon utlovat. Jag antar att hon vill ha sina 4 år på sig.

Hva er det som gjør at noen foreldre er redd deres barns lærere ? Vi passer oss for å ikke si noe som kan virke obsternasig, fordi vi er redde at det går ut over ungene ? Foreldre sitter på “dialogsamtaler” én gang i halvåret og brenner inne med både det ene og det andre, men feiger ut av frykt for å skape trøbbel for poden.

Også i FAU- og Driftsstyresammenheng har jeg opplevd foreldre som er reservert i forhold til å ta konflikter med rektor og skolen, rett og slett for å verne barna sine. Hva er det som skjer når vi har slike mekanismer er i gang i norsk skole ? Jeg tror vi i bunn og grunn snakker om to ting; avstand og tillit.

Avstand

Mange foreldre føler ikke at de er en del av sitt eget barns læringsprosess. De blir ikke involvert og informert om progresjonen til ungen og har heller ikke trygghet for hvordan de selv skal bidra mest mulig positivt. Skolen har dialog med foreldrene etter samlebåndsprinsippet, hvor passivt lyttende foreldre blir avspist med 15 min hvert semester i “dialog” om eleven.
Hadde vi hatt et hjem/skole samarbeid som tok utgangspunkt i at foreldrene er en uvurderlig ressurs for barnas læringsprosess, tror jeg ikke vi hadde hatt det slik. I så tilfelle hadde skolene skaffet seg innsikt om den enkelte families utgangspunkt for samarbeidet, laget en plan for dialog gjennom hele året og blitt gode på å kommunisere råd og forventninger til foreldrene.

Tillit

Jeg har tilgode å høre om lærere som har “hevnet” seg på kranglete foreldre ved å ta det ut på barna. På tross av det, ser det ut som at frykten for at sånt skal skje er nok til å pasifisere foreldrene. Denne respekten tror jeg er uheldig, også fordi jeg tror den i tillegg er størst blant foreldre med egen dårlig erfaring med skolen og begrenset akademisk ballast. Hvorfor den norske skole har en sementerende effekt på sosiale ulikheter, tror jeg vi godt kan finne noen av svarene på her.

Det er med andre ord behov for å redusere avstanden mellom familiene og skolen. Bare da kan tilliten bygges opp på en slik måte at det blir en dialog om barnets læringsprosess. En dialog som innbefatter rom for tydelige tilbakemeldinger til lærerne, og at foreldrene får forelagt klare forventninger til seg selv som foresatte. Tillit skapes når foreldrene opplever at skolen ser sitt barn som et enkeltindivid. Når skolen viser vilje og kompetanse på å samarbeide med hver enkelt familie på en tilpasset måte, vil foreldrene lettere delta og involvere seg for sitt eget barn.

Mange lærere vil nok føle at beskrivelsen over er dypt urettferdig. Dette fordi en føleler at det brukes masse tid på å kommunisere med foreldre. Det tror jeg så gjerne. Jeg tror også at deler av foreldregruppen, gjerne de mest ambisiøse foreldre med egen akademisk suksess, er veldig klare i sine KRAV til skolen. På vegne av eget barn suger de mye energi og tid ut av lærerstanden, som samtidig føler at de bruker mye tid på foreldre.

Men, er denne tiden riktig fordelt ? Brukes tiden der den gis best læringseffekt ? Kunne noen av de som faller utenfor med svake resultater, kanskje ha blitt fanget raskere opp med et bedre hjem/skole samarbeid ? Jeg mener ja.

Hva mener du ?

Vel, litt kjapp er nok den overskriften, men jeg møter dette argumentet stadig vekk i samtaler med skolefolk. Og jeg kan veldig godt forstå at de sier det.
Skolene har et godt utbygget system med rådsorgan. Gjennom rådsorganene er foreldrene sikret en formell og reel medvirkning på systemnivå. Flere skoler uttrykker imidlertid bekymring for rekruttering til disse rådorganene (FAU, Driftsstyre etc). Hva dette skyldes, kan man jo selvsagt spekulere i, men det er likefullt et faktum.

Som tillitsvalgt foreldre i mange år, har jeg opplevd at i de tilfeller hvor foreldrene deltar aktivt, så får vi også innflytelse på skolehverdagen. Dessverre er det ikke slik det er rundt omkring på alle skolene. Rektorene melder om at interessen for å sitte i FAU og Driftsstyrer er minimal og det er få eller ingen som tar gjenvalg. Dermed får vi heller ingen kontinuitet og kompetansebygging i foreldregruppen. Resultatet er at det på mange skoler er Rektor/Lærerne som har den hele og fulle kontrollen, med foreldrene som passive bisittere. Foreldre igjen sier at de ikke gidder engasjere seg, fordi det jo er rektor som styrer likevel. Ond sirkel, med andre ord.

Det lave engasjementet blant foreldrene er en stor utfordring. I siste instans vil det bli det beste argumentet skeptikerne til økt foreldredeltakelse har, for å ikke slippe oss til. Spesielt bekymringsfullt er det for Driftsstyrearbeidet. Vi snakker her om skolens øverste organ som skal bestemme alle planer, budsjetter og prioriteringer. Historisk er det viktig å huske at det, i alle fall i Stavangerskolen, var stor motstand mot å gå fra de gamle samarbeidsutvalgene, til virksomhetsstyrer som Driftsstyrene. Slik er det ikke nå lenger, men vi må ha lov å spørre om det er et ubevist ønske i skolen om ikke å ha så aktive og flinke foreldre i Driftsstyrene? Er skolene kanskje redde for at hvis foreldrene blir mer aktive og kompetente, så flyttes innflytelsen vekk fra rektoren ? Jeg håper det ikke er slik.

Uansett så må jo vi foreldre ta oss kraftig sammen. Politikerne har endret måten skolene styres på og ønsker en sterkere foreldredeltakelse. Vi bør svare med å engasjere oss og ta verv. Hvis det er slik, som foreldre sier til meg i ulike sammenhenger, at det er ganske trøstesløst og umotiverende å sitte i Driftsstyrene, så får vi angripe det problemet innenfra. Hvorfor er det ikke flere som vil sitte i Driftstyrene? Jo, mange sier at de ikke føler de har reell innflytelse. De får en masse infosaker som legges frem av rektor og er ikke med på virkelige prioriteringer på skolen. Da er det jo lett å forstå at det blir kjedelig. Noen sier også at måten økonomien til skolen presenteres på er hinsides det som er mulig å forstå for legfolk. Å sitte i et styre med ansvar for økonomien uten å forstå, er noe folk naturligvis finner meget ubehagelig.

Det jobbes nå fra mange hold med å få til et bedre Hjem/skole samarbeid. Dette skal også innbefatte at foreldrene på en bedre måte informeres og deltar i eget barns læringsprosess. Vi bruker begrepet tilpasset samarbeid, hvor skolene tilpasser oppfølging og info til foreldrene etter de forutsetninger og utfordringer hver familie har.
La oss håpe at det svake foreldreengasjementet og lave deltakelse på systemnivå i skolene, ikke blir brukt som argument mot å få til bedre tilpasset samarbeid.

“Ansvar for egen læring” sa man en gang. Barna skulle ta ansvar for egen læring, ved å skape forståelse for hvordan man lærte og overlate til eleven å planlegge eksempelvis leksene. Heldigvis er det ikke mange som lenger bruker dette begrepet, men det er fortsatt noen seigliva overlevninger fra dem som etablerte det. Jeg vil påstå at en av dem er UKEPLAN UKE X som ungene kommer hjem med allerede fra de er 7-8 år gamle.

Det varierer nok litt fra skole til skole, men egen erfaring tilsier at det pr fag kommer en oversikt over hva en skal gjøre “i løpet av uka”. Flittige elever og foreldre som er aktive og følger med, vil da bryte denne ned og planlegge uken deretter. Men, hva med dem som ikke gjør det ? Hva om “Ole” 8 år kanskje hadde gjort langt mer og bedre lekser hvis han hadde fått dem brutt ned til dagslekser ? Jeg er nemlig helt overbevist om at det er slik. Unger, spesielt gutter, trenger fastere former i undervisningen og tydelige forventninger til hva som skal gjøres hver dag. Da vil færre elver ha liten nytte av leksene fordi alt gjøres torsdag kveld/natt.

Eller er det kanskje tilpass for ham (Ole), som er så dårlig å planlegge ? Han har jo “ansvar for egen læring” ?

Som jeg har tatt opp i et tidligere blogginnlegg, så er jeg alvorlig beskymret for at guttene i skolen ikke har samme utbytte av læringen som jenter. Nå er avgangskarakterene for de som gikk ut av grunnskolen i Stavanger i år (10 kl) blitt offentlig. Det er lite lystig lesning. Når det gjelder standpunkt så er jentene bedre i alle fag unntatt matte og gym. I matte er karakterne nå like, mens guttene i 2008 var 0,1 karakterpoeng bedre. I gym er guttene 0,3 poeng bedre, mens de var 0,4 poeng bedre i 2008. Ser du tegningen ?

Når det gjelder eksamensresultater så er det enda mer tydelig. Jentene er bedre i 11 fag, mens de er like gode i ett (tysk muntlig).
Etter 10 års skolegang har altså guttene fortsatt betydelig dårligere utbytte av undervisningen. Vi vet også at guttene mottar 2/3 av all spesialundervisning i skolen. Jentene blir vurdert å ha bedre sosiale ferdigheter, høyere motivasjon og bedre trivsel. Guttene vil som følge av dette slite med å komme inn på den videregående utdanning de ønsker. I tillegg vet vi at drop-out prosenten i videregående er dobbelt så høy blant gutter som blant jenter.

Tilsvarende resultater som disse fra 2009 har vært lagt frem i Kommunalstyret for Oppvekst i mange år. Men, er det noen plan ? Gjør Stavangerskolen noe konkret ?
I kommentaren til saken denne gang (skal opp på møte 20. okt ‘09) sier Direktøren:

Etter kommunalstyrets forrige behandling av sak om avgangskaraktrerer har direktøren tatt opp de relativt store ulikhetene i jenters og gutters karakterresultater med skolene.

Javel ? Er det nok ?

Intervju med meg i Rogalands Avis 13. oktober kan du lese HER
Vil du lese hele saken til Kommunalstyret for Oppvekst kan du klikke HER

Norsk skole har relativt svake resultater. Det vet vi fra under-søkelser som sammenligner oss med andre land. Spesielt er vi svake innenfor de viktige basisfagene. Det mange ikke vet, er at det også er et kjennetegn med vår skole at guttene ikke har samme utbytte av undervisningen som jentene. Og ikke nok med det, forskjellen bare øker og øker.

Jentene har bedre karakterer gjennom hele læringsløpet til og med standpunkt. Guttene mottar 2/3 av all spesialundervisning i skolen. Jentene blir vurdert å ha bedre sosiale ferdigheter, høyere motivasjon og bedre trivsel. Guttene vil også slite med å komme inn på den videregående utdanning de ønsker. I tillegg vet vi at drop-out prosenten i videregående er dobbelt så høy blant gutter som blant jenter. Hva dette betyr for opptak til høyskoler og universiteter, ser vi nå bare konturene av. Tunge studier som medisin og juridikum er snart totalt dominert av jenter.

Hvorfor er ikke dette høyere på politikernes agenda ? Jeg tør vedde at hvis vi løser disse utfordringene og setter i verk tiltak for å “hente opp” guttene igjen, så vil dette alene bringe oss opp på et akseptabelt nivå på PISA* undersøkelsen.

En av norges ledende forskere på skole og pedagogikk, professor Thomas Nordahl, forsøker i mange sammenhenger å rette søkelyset på dette. I en artikkel på forebygging.no** sier han blant annet:
- Innen alle sentrale mål på elevenes læring, sosiale utvikling og trivsel, skårer jenter signifikant bedre enn gutter. Videre er gutter klart overrepresentert blant de elever som har læringsproblemer og/eller viser en problematisk atferd. Disse forskjellene mellom jenter og gutter ser ut til å ha blitt større i de siste 10 årene. Dokumentasjonen knyttet til at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen er helt entydig. I dag opprettholdes også jentenes suksess i skolen gjennom videregående opplæring og høyere utdanning.

Vi vet at mange av forskjellene har økt de siste tiårene. Mange vil legge skylden på Reform 97 og at det skjedde en endring med den i favør av jentene. Satsing på individualiserte og varierte arbeidsformer har nok rammet guttene i negativ retning. En snakket om “ansvar for egen læring” og har etablert, helt ned i de første klassetrinn, et ukeplansystem som gjør at elevene selv skal planlegge leksearbeid etc. Det er liten tvil om at guttene er dårligere til denne typen pliktoppfyllelse enn jentene og derfor ender opp med svakere skoleresultater.

OK, nå vet vi alt dette. Guttene sliter, Reform 97 har forsterket problemet, forskjellene begynner tidlig og varer hele undervisningsløpet. Da er vel dette behørig behandlet i “Kunnskapsløftet” ? Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har dette som en av sine prioriterte saker ? Utdanningsforbundet presser på for å få en forbedring ? Foreldrene står på barikadene ? Og kommunene satser for fullt for å snu dette ?

Beklager. Svaret på alle disse spørsmålet er et rødmende nei. Ingen har nevneverdig fokus på dette. Ingen. Noen forsøker å slippe unna med å hevde at det er slik i mange land i Europa. Hva så ? Skal vi ikke gjøre noe for det ?

Hva mener du ? Bor du i en kommune som har en plan for dette ? Når skal Kunnskapsministeren komme på banen ?

*Programme for International Student Assessment
**Jenter og gutter i skolen – Professor Thomas Nordahl (2007) (forebygging.no)

I dag, 5. Oktober er det lærernes dag over hele verden! Dette har vi i Pedagogstudentene markert med utdeling av boller og muffins på NTNU. Vi har delt ut kake til PLU (program for lærerutdanning) og forsøkt å sette fokus på oss som pedagoger og konferansen vi skal holde i slutten av oktober.

I Idas verden kan du lese enda mer, og se den flotte kaka PLU fikk av oss.

Anne Marte og Ida er klare for å gratulere og verve

PS koser seg på lærernes dag

Kos deg i dag, husk at du som er lærer eller skal bli det har ett av verdens viktigste yrker, og at nettopp du er viktig for framtida!

I forkant av paneldebatten ved Nordby ungdomsskole (Jessheim), 1. september, som ble arrangert av Utdanningsforbundet Øvre Romerike, fikk vi som skulle delta sendt 10 problemstillinger i forkant av paneldebatten. Her er Rødt Akershus var på de 10 problemstillingene:

1. Lærertetthet. Hvor mange elever skal det være pr. lærer? Rødt vil ha maksimum 20 elever per klasse i grunnskolen og allmennfag, og maksimum 15 per klasse i yrkesfag.

2. Kompetanseutvikling. Hvordan vil en finansiere kompetanseutvikling hos lærerne? Finansieringa av kompetanseutvklinga hos lærerne er et offentlig ansvar, og en heving av kompetansen forutsetter en kraftig styrking av kommuneøkonomien.

3. Gratisprinsippet. Ønsker partiet at dette skal fortsette? Ja. Rødt er for gratisprinsippet. Vi vil styrke dette prinsippet. Rødt er for en gratis offentlig skole for alle barn og unge fra 1. klasse og ut videregående. Alle elever skal ha tilgang på datamaskiner og Internett, og grundig opplæring i bruk. Rødt arbeider for gratis læremidler i videregående opplæring. Helsetilbud skal være gratis for elever og lærlinger under videregående opplæring. Borteboerstipendet staten gir til elever i videregående skole må økes. Kollektiv transport til og fra skole, barnehage og SFO må bli gratis.

 4. Barnehage. Hvordan få flere pedagoger i barnehagene? For å sørge for flere pedagoger i barnehagene må staten opprette flere studieplasser. Det må dessuten komme på plass en statlig likelønns/lavtlønnspott, som blant annet vil påvirke lønnsnivået blant store yrkesgrupper innen utdanning-, helse- og omsorg.

 5. Makspris. Ønsker en at maksprisløftet i barnehagen skal fortsette? Det er riktig og fornuftig å ha en makspris i barnehagen. Målet må være å få maksprisen ned til 0 kroner, slik at barnehageplassene blir gratis.

6. Kontantstøtte. Skal kontantstøtteordningen videreføres? Nei. Kontantstøtteordningen må avskaffes. Rødt vil istedenfor styrke den universelle barnetrygden.

7. Kommuneøkonomi. Hvordan skal kommuneøkonomien styrkes? Statlige overføringer til kommuneøkonomien må økes betraktelig. Kommunenes og fylkes andel av skatteinntektene må økes. Kommunegjelda må slettes.

 8. Øremerking. Ønsker partiet å øremerke statlige overføringer til kommune? I tilfelle hvilke? Rødt er tilhenger av øremerka statlige midler til skolene.

9. Kvalitet. Er det viktig å få et kvalitetsløft i barnehagen, og hvordan skal dette eventuelt gjøres? Ja. Det er viktig å få til et kvalitetsløft i barnehagen. Rødt vil ha flere pedagoger i barnehagene.

 10. Frafall. Hva vil partiet gjøre for at flere unge skal fullføre videregående opplæring? Frafallet på videregående begynner på ungdomsskolen. Rødt vil gjeninnføre valgfag på ungdomsskolen. Det må innføres en lovfesta rett til lærlingplass for alle yrkesfagelever. Yrkesfag må bli mer praksisretta. De teoretiske fagene i yrkesfag må også yrkesrettes mer. Praksisdelen i yrkesfag må styre opplæringa. Det er nødvendig med tiltak mot seksuell trakassering og mobbing på alle trinn i skolen. Det er dessuten nødvendig med en opprusting av det kommunale barnevernet.

Romerikes Blad, fredag 5. juni 2009, s. 16:
“Hevder FrP forslag er ulovlige. Tillitsvalgte for fem fagforeninger i Skedsmo kommune mener FrP fremmer budsjettforslag som er ulovlige. Stillingskutt, lønnsfrys eller lønnskutt, bort med sommertid, privatisering eller konkurranseutsetning av store deler av kommunen. Dette er blant forslagene fra FrP, som har ti av 47 representanter i kommunestyret, som de ansattes organisasjoner reagerer sterkt på. – De fleste politikere sier det ikke skal gå ut over helse- og sosial og undervisning, men når jeg ser på forslagene kan jeg ikke forstå annet enn at tjenestetilbudet vil bli vesentlig forringet også i disse sektorene. Deler av Skedsmo-politikken vil la de ansatte ta hele kaka på grunn av overskridelser og dårlig økonomi, sier Iren Bekkevold. Hun er leder og hovedtillitsvalgt for den største arbeidstakerorganisasjonen, Fagforbundet, med 1.900 medlemer i Skedsmo.
Sammen med de tillitsvalgte Linda Eek, Utdanningsforbundet, Irene Dypdalen, Norsk Sykepleierforbund, Jeanett Østvang, Fagforbundet og Ingun B. Elvehaug, Musikernes Fellesorganisasjon, lurer Bekkevold på FrPs måte å forsøke å saldere budsjettet på:- Vil de altså saldere budsjettetene ved å gi bort de ansattes penger – til dels ulovlig? (…)For eksempel foreslås lønnsfrys vurdert i ett til to år. – Skal vi si nei til resultatene i sentrale lønnsoppgjør, der det som del av oppgjørene settes av midler til fordeling også lokalt? Og hva med kommunens muligheter for å rekruttere arbeidskraft det er rift om? spør de.
Et annet forslag er å avstå fra bruk av sommertid – for å sikre tilstrekkelig kapasitet i organisasjonen, som det heter i forslaget. – Dette eri praksis umulig. Sommertid er basert på finregning av arbeidstimer, der det jobbes mindre om sommeren og mer om vinteren. Dermed vil det heller ikke utløse noe mer kapasitet å gå bort fra sommertidsordningen. Endringen vil altså ikke ha økonomisk effekt, mener de tillitsvalgte. Stillingskutt, som er et annet forslag, er nøye gjennomgått der det er mulig. Og stillinger er kuttet, blant annet i renhold. Men tas flere årsverk bort, strider det mot vedtatte standarder for renhold. I tillegg får man en situasjon der annet personale, for eksempel lærere, må ta seg av oppgaver utover det de primært er der ofr å løse, mener de. – Skal lærere og rektor pusse vinduer, sykepleiere måke snø? spør de. De vil også vite om forslagene om konkurranseutsetting og privatisering betyr  at egne avdelinger som utfører oppgavene i dag, i tilfelle får delta i anbudskonkurranser med private. – Vi er en av de mest kostnadseffektive  kommunene. Vi har derfor store problemer med å se hvordan et lønnskutt på 40 millioner, det vil si om lag 100 stillinger, kan være mulig uten at tjenestetilbudet lider. Skal for eksempel park og idrett slutte med serviceoppdrag som kommer innbyggerne til gode, får enten politikerne vedta at det skal de slutte med, eller så må andre overta og folk må betale for det selv, påpeker de. – Og stillingskutt, hva betyr det? Skal ikke engang lovpålagte oppgaver, som helse og skole utføres? Når noen slutter, hva da? spør de.

Etterlyser politikernes offer. (LILLESTRØM:) Iren Bekkevold, hovedtillitsvalgt og leder for Fagforbundet, blar og blar i dokumenthaugen sin. – Jeg blar og blar i haugen, men ikke ett eneste sted kan jeg lese at noen foreslår å kutte i politikernes egne godtgjørelser for politisk virksomhet og møter. Vil politikerne selv bidra med noe her? spør Bekkevold. Deirmot foreslås potten med velferdsmidler til overs 3 000 kommunalt ansatte redusert med 350. 000 kroner, og potten til skoleringstiltak varierer fra tusenlappen per ansatt årlig, og helt ned i vel en 50-lapp per ansatt per år på enkelte avdelinger.”

Romerikes Blad, lørdag 6. juni 2009, s. 6-7: “Trekkes 8.000 kroner i husleie. Vises ikke på lønnsslippen. Fem utenlandske arbeidere deler kjøkken, bad og toalett. For dette trekkes alle 8. 000 kroner per måned i husleie av arbeidsgiver. Bygningen der de fem utenlandske arbeiderne bor, ligger så å si vegg i vegg med arbiedsplassen, dekkgjenvinnningsfirmaet Nocas AS på Jessheim. Alle arbeiderne har ett rom hver, mens det er felles kjøkken, dusj og toalett. Rommene er spartansk møblert, og strøm er inkludert i husleien, som er 8. 000 kroner i måneden. Lån av bil skal også være inkludert i husleia. – Vi mener dette er en uakseptabel høy husleie. For denne prisen kunne de funnet seg et langt bedre bosted i området, sier organisasjonsarbeider Kay Melby i Fellesforbundet Oslo og Akershus avdeling 1. Han mener husleie burde vært langt billigere slik at de utenalndske arbeiderne hadde fått mer i lønningsposen. (…) I arbeidsavtalen med Nocas heter det at arbeiderne skal ha en minstelønn som utgjør 13.500 kroner i måneden. Videre heter det at det er hensynstatt at den ansatte ikke har utgifter til bolig og bil. Disse kostnadene betales av arbeidsgiver og er stipulert til 8.000 kroner per måned. I følge arbeidsavtalen utgjør det en timelønn på til sammen 132,20 kroner, noe som igjen gir en månedslønn på ca. 21.500 kroner. Men i følge en lønnsslipp RB har sett, kommer det ikke fram noen steder at arbiederne trekkes i husleie. Feriepengegrunnlaget regnes ikke ut fra en månedslønn på 21.500 kroner, men fra en månedslønn på 13.500 kroner. Dette reagerer Fellesforbundet på. – Slik vi ser det, får jo ikke arbeidenre det de har krav på av feriepenger. Sykepengrunnlaget blir også feil, og oågs skattemssig er dette problematisk, mener Melby.

Onsdag utførte Arbeidstilsynet et tilsyn ved bedriften. – Vi har nå overlevert saken til våre jurister. Her skal lovligheten av forholdene vurderes. Vi regner med å få en avklaring i løpet av neste uke, sier inspektør i Arbeidstilsynet Lillestrøm, Jens Isaksen til RB.

(JESSHEIM:) I følge daglig leder ved Noca AS, Øyvind Lystad, har bedirften nå avviklet botilbudet til de utenlandske arbeiderne. – Etter Arbeidstilsynets besøk har vi bestemt nå avviklet botilbudet til de utenlandske arbeiderne. Daglig leder sier arbiederne vil beholde timelønnen på 132,30 kroner. Lystad mener at de fem utenlandske arbeiderne som i dag bor på hybler på arbeidsplassen, har misforstått ‘boplikten’. (…)”

Romerikes Blad, søndag 7. juni 2009, s. 8: “Nocas AS sa opp utenlandsk arbeider etter tilsyn. Reagerer på oppsigelse. Samme dag som arbeidstilsynet ved dekkgjenvinningsbedriften Nocas AS på Jessheim, ble den eneste fagorganiserte utenlandske arbeideren oppsagt.  – I følge arbeidsgiver skal grunnen til oppsigelsen være økonomiske innstramminger, men vi mener det er påfallende at vårt medlem blir sagt opp rett etter et tilsyn, sier organisasarbeider i Fellesforbundet Oslo og Akershus avdeling 1, Kay Melby. Den utenlandske arbeideren fikk oppsigelsen samme dag som Arbeidstilsynet besøkte Nocas AS for å se på bo- og arbeidsforholdene til arbeiderne. Bakgrunnen for tilsynet skal blant annet ha vært en arbeidsulykke tidligere i år. Arbeidsulykken er også grunnen til at Fellesforbundet begynte å engasjere seg i de utenlandske arbeidernes bo- og arbeidsforhold. (…) I følge Melby er det ikke uvanlig at utenlandske arbeidere som kobler in fagforeningen for å f å råd og hjelp, opplever å bli sagt opp eller bli utsatt for andre represalier for arbeidsgiver. – Det er dette som ofte gjør slike saker vanskelige. Vi må være forsiktige ellers kan det få konsekvenser for våre medlemmer, sier Melby. Han understreker at han uttaler seg generelt. (…)”

Romerikes Blad, lørdag 6. juni 2009, s. 8: “101 saksøker Gate Gourmet. 101 tidligere ansatte hos flymatleverandøren LSK Sky Chefs saksøker konkurrenten Gate Gourmet med krav om jobb og økonomisk ersattning. Fagforbundet Parats varslede søksmålt mot flymatleverandøren Gate Gourmet er nå oversendt, og det er klat at det kan bli fullt i rettssalen når Øvre Romerike Tingrett skal behandle konflikten. Hele 101 oppsagte LSG-ansatte står bak søksmålet. De mener de skulle blitt tilbudt jobb hos konkurrenten Gate Gourmet da de overtok matleveransene til SAS 1. mai i år. De får full støtte av fagforbundet sitt som mener overtakelsen faller inn under bestemmelsene for virksomhetsoverdragelse. Ved virksomhetsoverdragelser skal ansatte følge kontrakten, og de skal beholde ansiennitet og andre opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår. Ingen i Gate Gourmet vil kommentere søksmålet foreløpig. Gate Gourmet skal ha foretatt rundt 160 nyansettelser etter at de overtok SAS-kontrakten. 50 av dem er tidligere LSG-ansatte som har akseptert å gi fra seg opparbeidet ansiennitet og opptjente lønns- og arbeidsvilkår. – Det er etter min mening åpenbart at en av grunnene til at Gate Gourmet vant SAS-anbudet denne gangen er at de forutsetter at de kan rekruttere folk som begynner på bunnen av ansiennitetsstigen igjen. Veldig mange av våre medlemmer ville gått ned i lønn hvis de hadde akseptert Gate Gourmets krav, sier hovedtillitsvalgt ved LSG Sky Chefs, Grete Dieserud. – Det er med andre ord de ansatte som betaler prisen når flymatleverandørene slåss om de store kontraktene.

LSG har levert mat til SAS-flyene siden 2000. Den gangen gikk kontrakten den andre veien – fra Gate Gourmet til LSG. Det ble inngått avtale om at LSG skulle rekruttere ansatte fra Gate Gourmet, og at de skulle få beholde sine kollektive og invidivuelle rettigheter. – Vi er to flymatleverandører på Gardermoen med en stabil arbeidsstokk. I praksis har det i stor grad vært de samme ansatte som har sirkulert mellom selskapene. Jeg mener alle hadde vunnet på å akseptere at kontraktsbyttene som skjer innimellom er virksomhetsoverdragelser. Sånn det er i dene saken nå, lir de ansatte kasteballer, sier Dieserud. Hun er glad Parat tar kampen på vegne av de 101 som nå står uten jobb. – Det er helt nødvendig å få prøvet en sak som denne for retten. Da vet vi hva vi har å forholde oss til neste gang det blir kontraktsbytte.

Flere av saksøkerne skal ha fått beskjed fra Gate Gourmet om at de ikke vil få jobb fordi de er medlemmer av Parat. Dette mener Parat er ulovlig diskriminering og fremmer derfor også krav om økonomisk erstatning.”

Eksperter river i stykker glansbildet av den finske skolen: Elevene trives dårligst i Norden. Finland har noe å lære av Norge på sosiale områder, mener skoleforsker.

Dagsavisen 25.09 2008

Politikere og skolefolk fra Norge og andre land har valfartet til Finland de siste årene. Finske elever scorer nemlig best i den internasjonale PISA-undersøkelsen som måler skoleprestasjoner. Men medaljen har en bakside: Finland ligger i bunn når det gjelder trivsel i skolen.

Norske skoleforskere advarer mot et ensidig fokus på karakterer, og vil ha mer oppmerksomhet om de sosiale sidene ved skolen.

Aggresjon

– Å måle skolen bare ved å se på de faglige prestasjonene er altfor snevert. Derfor er det et sidespor når vi hevder at Finland er så flinke med skolen, sier Terje Ogden, professor ved Universitetet i Oslo.

– Når 40 prosent av finske skoleelever er på spesialundervisning, så er det noe galt, sier han.

Norge har en mye bedre balanse mellom det sosiale og faglige, fastslår Ogden. Uten denne balansen kan man i ytterste konsekvens oppleve skolemassakre, selv om dette kan være tilfeldig, legger professoren til.

– Det som skjer er at når presset blir for stort blir elevene stresset og det fører til både angst og til aggresjon. Det er mye som tyder på at kravene i Finland har blitt sterkere enn trivselen, sier han.

Lær av Norge

– Finland har noe å lære å lære av Norge på de sosiale områder, og når det kommer til mobbing, sier skoleforsker Thomas Nordahl.

– Hvis man i for sterk grad fokuserer på læringsresultater, vil elevene oppleve stress, identitetskriser, dårlig selvoppfatning og usikkerhet. Når det blir for stort fokus på fag, glemmer man lett at det sosiale også er en viktig del av læringen, sier han.

Det viktigste du lærer i skolen er det du lærer om deg selv, og da er det kritisk hvis det du lærer om deg selv er at du ikke når opp, ifølge Nordahl.

– Finnene er dyktige både på hvordan de organiserer undervisningen og på statusen lærerne har, sier Gudmund Hernes, sosiolog og tidligere utdanningsminister. Han forteller at i den finske skolen er det et strengere og mer rigid statusopplegg.

– Det norske er mer åpent, og man har større grad av elevdeltakelse. Vi har et veldig inkluderende skolesystem og i den norske skolen er det stort rom for individuelle forskjeller.

Hernes mener man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om den finske skolen generelt ut fra skyteepisoden.

Mer trivsel

Den finske skolen har mange likhetstrekk med den norske, slik den var for 30 år siden, sier Peder Haug, skoleforsker og professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda.

– Vi hadde mye autoritet og liten trivsel. Derfor forandret man på dette på 60- og 70-tallet da man fikk 9-årige skole. Skolen skulle ikke lenger være bare for de flinke. Derfor har vi på mange måter gått forbi finnene.

En kombinasjon av den finske og norske skolen ville gitt det perfekte skolesystem, sier Haug.

I motsetning til finnene trives norske elever godt på skolen, fastslår Helga Hjetland, leder av Utdanningsforbundet.

– Den delen av skolen vår er det viktig at vi tar vare på. Jeg har registrert at det finske lærerforbundet har sendt brev til myndighetene i Finland, med krav om at den finske skolen må styrke skolehelsetjenesten, skolepsykolog og lærerstaben. De mener at mangelen på støtteapparat gjør at dette skje to ganger på rad, sier Hjetland.

Hun mener allikevel at dette handler mer om den finske folkesjela enn om den finske skolesystemet.

En liten ting til – i dag ble jeg valgt inn i skolens klubbstyre i Utdanningsforbundet. Jeg har ikke takket ja fordi jeg mener at Utdanningsforbundet sentralt har vært så bra denne streiken, for det kan jeg vel ikke si at jeg syns, men fordi jeg tross alt er en person med masse meninger – og det kan jo være godt å få mulighet til å påvirke min egen arbeidssituasjon, og andres, i større grad? Det blir iallfall spennende og lærerikt – en ny del av et arbeidsliv som jeg aldri har erfart tidligere.

Tirsdag 3. juni er det klart at nærmere 11 000 medlemmer i Unio vil være ute i streik, så fremt ikke KS eller Regjering tar til vettet og legger mer penger på bordet! Og det bør de!

Det er oppløftende at Unio til slutt måtte sette foten ned og sparke i gang en høyst lovlig og nødvendig streik, spesielt etter at både Olav Ulleren i KS og statsminister Jens Stoltenberg det siste halve året har snakket seg varme om økt lønnsnivå og satsing på kompetanse i kommunesektoren. Men den gang ei. Etter at det ble brudd i meklingen, og de påfølgende dagers “tallkamp” i media, er jeg mer overbevist om at KS serverer Unios medlemmer blanke løgner og løftebrudd.

Løftebruddene er soleklare: KS har gitt medlemmer i Unio, og spesielt i Utdanningsforbundet, løfte om at negativ lønnsutvikling skulle snus ved dette oppgjøret. Det har ikke skjedd. I tillegg serveres det løgner ved at KS peker på den “enorme” hevingen av begynnerlønn for enkelte grupper i undervisningspersonalet – synd at dette gjelder bare noe få. For høgskolegruppene inkluderer også KS et tillegg på 9700 kroner som ble “gitt” i forkant av forhandlingene – dette skyldes en regnefeil fra Teknisk beregningsutvalg. Beløpet tilbakebetales fra 1. januar 2008. Dette tillegget ligger utenfor hovedtariffoppgjøret, og skal følgelig ikke medregnes i i de tallene som KS presenterer som “historiske”.

Etter å ha regnet litt på dette selv, er jeg enda mer overbevist om at en streik er nødvendig for å rette opp mindrelønnsutviklingen som skoleverket har hatt de siste årene, og som høgskolegruppene i Unio (sykepleiere, førskolelærere, ergo- og fysioterapeuter) nå ser starten av. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i en analyse for årene fremover anslått konsumprisindeksen (KPI) på 3,9% for 2008. Hvis jeg regner med pott til lokale forhandlinger 2008, så vil forholdet være slik i perioden 2004 – 2008:

Fylkeskommunalt/kommunalt ansatte:

Undervisningspersonalet:

Tallenes tale er klare: En reallønnsvekst på 1,22% i snitt per år siden 2004 er ingenting! For høgskolegruppene er tallene relativt bra, men i årets oppgjør har disse bare fått et tillegg på 3,2%, mot 6,9% for de andre i kommunal sektor (unntatt skoleverket). De kan dermed belage seg på en reallønnsnedgang fremover, på lik linje med undervisningspersonalet for øvrig. Og dette stopper ikke, eller snur mindrelønnsutviklingen for Unios medlemmer – og Utdanningsforbundets medlemmer spesielt.

Derfor er det på sin plass med en real streik!

Og det var antakeligvis på tide! Undervisningsperonalet har helt siden 2004 sakket akterut i lønnskampen, og KS og kommunene har holdt det de lovet: Lærerne skal stå på stedet hvil! Personlig tapte jeg ca. 10 000 kroner 1. mai 2004 (sammenlignet med oppgjøret i Staten samme år) da KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne, og min reallønnsvekst har vært på ca. 1% hvert år etter dette. Øvrige ansatte i kommuner og fylkeskommuner har hatt en snittvekst i reallønnen på 2,7% hvert år siden 2004. Det er ikke rart at Unio sier stopp!!!

Som medlem av Utdanningsforbundet og Unio støtter jeg derfor denne meget viktige lønnskampen som nå er i gang, og Unio er nå nødt til å stå løpet ut slik at medlemsgruppene innenfor Unio får den lønnen de fortjener.

På denne siden kan du lese hvorfor Unio ikke kunne godta Riksmeklingsmannens skisse til løsning. Og her kan du lese den første streikeavisen som Unio har laget.

Jeg kan ikke si annet enn at dette blir meget spennende, og håpet er selvfølgelig at KS tar til fornuft og gir oss høgskoleutdannede den lønnen vi fortjener! Hvis ikke vil nok høgskolene rundt om i landet snart kunne legge ned blant annet lærerutdanningstilbudene – ingen vil søke!

Utdannings forbundet – for, men for all del ikke av norsklærere!