I politikk hender det av og til at valget står mellom en dårlig løsning og en veldig dårlig løsning. En regjering kan f.eks. ha foreslått en avgift som i beste fall er omstridt, og kanskje til og med uklok. På den annen side kan det oppfattes som ydmykende å trekke forslaget. Dermed vil verken det å trekke det eller stå hardt på det, framstå som fristende løsninger. Så lenge en bare kverner omkring disse to løsningene, vil tanken bli bundet, og fantasien hemmet.

I slike tilfeller bør man lete etter den tredje løsning. Hvis vi tenkte oss at dette eksempelet dreide seg om avgift på biodiesel, og spørsmålet var hvordan en både skulle sikre statens inntekter, og opptre i tråd både med klimakrav og folkevett, så ville det være nærliggende å lete etter andre avgiftsgrep. Dagens teknologi åpner for å legge alle viktige karakteristika ved et kjøretøy inn i en databrikke som kunne registrere størrelse, vekt, CO2 utslipp og andre utslipp, kjørelengde, kjøretid og ellers alt hva en miljøentusiast kunne ønske seg. Dermed får vi et effektivt grunnlag for treffsikker utregning av avgift. På denne måten bryter vi dessuten ut av den tvangstrøyen debatten lider under, og kommer inn i et konstruktivt og positivt spor. Fremtidsrettet er det også.

Siden jeg ikke jobber i First House er dette rådet gratis.

Det er bra at Norge må krever at klimagassutslipp fra luftfart må inn i kvotesystemet for 2012.

Kvotesystemet er åpenbart ikke uproblematisk. Det bærer mye preg av at rike land med et høy gjennomsnittlig forbruk kjøper seg ut av å kutte i egne utslipp, ved å kjøpe klimakvoter i den fattige verden. Når det er sagt, så må åpenbart flytrafikken inn i en ny miljøavtale. Flytrafikken er en av de absolutt største forurenserne på denne kloden. En miljøavtale som ikke påvirker omfanget av flytrafikken er ikke mye verdt.

Jeg forventer at regjeringspartiene (Ap, SV og Sp) nå er konsekvente, og legger forslaget om en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen dødt en gang for alle.

Statens Forurensningstilsyn har mye nyttig informasjon på sine nettsider. Norske utslipp gir deg oversikt over utslipp til luft og vann av landbasert industri, husholdninger, transport  og landbruk. Denne databasen erstatter det som tidligere het Bedriftsspesifikk miljøinformasjon. Aner vi en liten “tabloidisering” av SFT her…Brukervennligheten “skjerpes” også ved at du kan laste ned informasjon til Word eller Excel.

I Norske utslipp ligger det mange gode saker selvom det ser ut til at datagrunnlaget varierer en del. Her får du i tillegg til utslippsdata også mulighet til å sammenligne to og to bedrifter innenfor hver sektor. Databasen gir deg også informasjon om ting som energiforbruk og avfallsmengde. Mer om bakgrunnen samt datagrunnlaget finner du her. Det er verdt å lese siden sektorene har forskjellig rapporteringsgrunnlag. På den samme siden finner du lenker til lignende informasjon i EU og EØS.

Løftene var mange og klare når den rød-grønne regjeringen tiltrådte, spesielt var det mange fagre og fine løfter om miljø- og klimasatsningen. Derfor er skuffelsen også enorm når løfte etter løfte brytes og miljøpolitikken blir dårligere og dårligere.

Det paradoksale i hele situasjonen er at miljøvernminister Solheim virker å bruke all sin tid på å advare oss mot Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og andre som han mener er klimaverstinger, samtidig som hans egen regjering:

• Vedtar utbygging av Goliat
• Åpner gasskraftverk på Kårstø uten CO2-rensing
• Velsigner StatoilHydros engasjement i Tjæresandprosjektet i Canada
• Månelandingen på Mongstad

Det er åpenbart at Solheim forsøker å fremstille SV som et miljøparti, men når du sitter som miljøvernminister og blir presset fra skanse til skanse i monumentale miljøsaker så blir det nesten litt patetisk å si at en stemme til SV er en stemme til bedre miljø- og klimapolitikk.

Dersom du er så opptatt av klima- og miljøpolitikk så burde du bedt borgerne stemme på Venstre, Erik Solheim. Sentrumsregjeringen til Bondevik ble historisk som den første regjeringen som noensinne har gått av på en miljøsak, Venstre la det som et ufravikelig krav at man kunne ikke sitte å administrere en utbygging av gasskraftverk uten CO2-rensing. I Venstre er ikke fagre løfter om miljø- og klimapolitikk kun for festskrifter, men noe man står ved.

Regjeringen og miljøvernminister Solheim vil redusere norske klimagassutslipp. Dette er kjempeflott, men hvorfor tillater man da utbygging på Goliat? For å gjøre ting verre så er byggetillatelsen gitt uten krav om elektrifisering, slik at man istedenfor bruker gasskraft uten CO2-rensing. Dette er jo selvfølgelig ikke noe problem, Norge skal allikevel være et foregangsland på miljø gjennom kjøp av klimakvoter fra andre land. Miljøpolitikken til de rødgrønne og Solheim baserer seg altså i all sin helhet på kjøp av syndeforlatelse i form av klimakvoter fra andre land. Som bistandsminister finner Solheim sikkert en fin måte å ta kreditt for dette på også, kjenner jeg han rett. Utfordringen er at klimagasser ikke kjenner landegrenser, og Norge må sammen med alle andre land redusere sine utslipp.

Miljø

I disse tider hvor det snakkes om miljø, utslipp og hvordan vi ødelegger verden så får vi altså en reportasje om hvordan du kan forsøple enda mer for å oppleve enda flottere skiløyper. Jeg synes dette skurrer litt eller er det bare meg som synes dette er rart?
For bare 6000,- pr. dag kan du oppleve dette, da er maten også inkludert.

Forbud

I Norge har SV forslått å forby salg av bensinbiler fra 2015, noe som jo beviser at de har mistet bakkekontakten totalt og er i ferd med å fremstå som et parti med totalitære tendenser. At alternative skoler også skal forbys kom derfor heller ikke som noen overraskelse fra de kanter. Individets tanker har ingen plass i totalitære systemer.

El-biler

Jeg lurer på hvor Norge skal få biler fra? At det blir laget flere og flere hybridbiler og etterhvert el-biler er jo bare bra, men Norge lager ikke noe selv og greier effektivt å stoppe all produksjon av slike ved ikke å legge til rette for det. Norges bilpark har alltid hengt etter andre land i Europa og etterslepet blir nok bare større og så kommer myndighetene inn med økte avgifter på de som fortsatt har bensin og dieselbiler. En fin runddans som bare bringer mer gryn i statskassa. Det skal også bli moro å se hvilke avgifter de greier å lage på de nye el-bilene som kommer. De blir nok ikke billige å kjøpe og det skulle ikke forundre meg om det innføres kilometeravgift på de i og med at de ikke lenger forbruker bensin eller diesel. Staten må jo alltid fores, den er som en sulten fugleunge som alltid skriker etter mer.

I desember 1997 ble Kyoto-avtalen/-protokollen skrevet. Det er en protokoll til Klimakonvensjonen fra Rio-konferansen i 1992 som tok for seg miljø og utvikling. Målet er å “stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre klimaendringer”. Den sier at alle i-landenes samlede klimautslipp skal, fra 1990 til 2008-2012, reduseres med 5,2 %. Partene med de største individuelle reduksjonene i avtalen er USA, som skal redusere med 7 %, og Japan med 6 %. EU skal til sammen redusere utslippene med 8 %. Resten av i-landene må redusere utslippene med rundt 5 %.

Gassene som omfattes av protokollen er karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O), hydrofluorkarboner (HFK), perfluorkarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF₆).

Avtalen tar hensyn til opptaket av klimagasser av planter og trær og trekker den antatte mengden som blir tatt opp av skog fra reduksjonskravene.

Avtalen kunne ikke tas i bruk før minst 55 land som hadde til sammen 55 % av CO2-utslippene ratifiserte den. Under Bill Clinton gikk det amerikanske senatet enstemmig imot ratifisering av protokollen. George W. Bush sa i 2001 at de ikke kom til å gjøre det på grunn av at det vil skade næringslivet og at det var urettferdig at de kraftig voksende landene som Kina ikke trengte å redusere utslippene.

I 2005, året etter at Vladimir Putin ratifiserte protokollen, trådte den endelig i kraft. Den er nå støttet av 176 land. 36 av disse pluss EU som en helhet er nødt til å redusere utslippene sine. Alle u-land fritas fra reduksjonskravene, men må gjerne overvåke og rapportere sine utslipp. I-land er pålagt reduksjon.

Ett hvert i-land som ikke når kravene blir pålagt å betale en viss mengde penger for hvert tonn av drivhusgasser de slapp ut for mye i perioden 2008-2012. Større utslippskvoter kan kjøpes fra u-land hvis et “drivhusgass-prosjekt” er iverksatt i det landet.

Det kan virke som om Norge er på vei i helt feil retning, ettersom våre klimautslipp har økt med 80% i perioden 1990-2004.

–Even