Kristendom er en religion med et iboende potensial for vold.

Fra det amerikanske bibelbeltet kommer et talende eksempel. Her har jurymedlemmer i en straffesak brukt gammeltestamentlige bibeltekster for å begrunne en dødsdom.

Vårt Land omtaler saken her.

Selvsagt vil norske kristenfundamentalister ta avstand fra en slik bibelbruk, når den settes på spissen i den aktuelle saken. Men du får dem ikke til å ta avstand fra de religiøse miljøene som fostrer slike holdninger. Og du får dem ikke til å ta avstand fra selve bibelsynet som ligger til grunn.

Mon tro hva norske kristenfundamentalister ville gjort hvis de selv hadde hatt anledning til å avsi dødsdommer?

Amnesty International protesterer mot at religiøse tekster trekkes inn i rettsprosesser. En slik bruk av religion er fryktelig gal, enten det skjer i USA eller i Iran.

Takk Gud for den sekulære stat.

PS: Jeg skriver mer om voldsideologi med kristen forstavelse her.

Jarle Kallestad har skrive i Vårt Land at ‘Den katolske kyrkja’ er imot Halloween. “Den katolske kirke retter stadig sterkere advarsler mot barnas Halloween-feiring” heiter det i ingressen. Men dersom han faktisk hadde sjekka kjeldene sine, ville han vist at dette berre var noko ein einsleg spansk prest har sagt. Eg seier ikkje at Den katolske kyrkja er kjempeglad i feiringa — spesielt hennar meir kommersielle sider — men dette er rett og slett dårleg journalistisk handtverk.

Så vil eg anbefale å lese denne; “Hoax – Pope Condemns Halloween” på The Catholic Key Blog.

“Hvis du er glad i muslimer så flytt til Bagdad. Politisk korrekte idiot!”

Dette utsagnet er signert med fullt navn og sendt personlig til pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Foranledningen er at Brun-Pedersen uttalte seg positivt om Kongens besøk i en moské, samtidig som han mener den samme kongen bør være mer forsiktig med å blande sin egen religiøse overbevisning med rollen som monark.

Det siste kan man selvsagt diskutere, men det interessante i denne sammenhengen er at Brun-Pedersen kan melde om en etterfølgende tsunami av hat og trusler fra kristne mennesker som ikke engang gidder å ta bryet med å anonymisere seg selv.

Brun-Pedersen kalles en “stinkende landsforræder” og “sindssyg” (bibelbeltemyke konsontanter?). I tillegg skal arbeidsplassen hans – Humanismens hus – sprenges i lufta og landets statsminister – som leder en “satanistregjering” – skal likvideres.

Dette kommer fram i avisa Vårt Land.

Den samme avisa holder seg med et debattforum: Verdidebatt.no. Konkurrenten borti Bergen – DagenMagazinet – har sitt motstykke i Kristenblogg.no. I tillegg har vi bloggytringer og leserbrev som i sum bekrefter inntrykket av at det såkalte “Kristenfolket” har en nokså påtakelig brun stripe i buksa, for å si det sånn. Mine egne erfaringer – også her på bloggen – er med på å bekrefte det samme.

Biskop Tor B. Jørgensen har fått så hatten passer for å påpeke det samme. Det kan altså synes som at kritisk offentlighet om  rasistiske, voldsromantiserende, hatefulle, truende og fascistiske trekk i kristenfolket, anses som et større problem enn brungrumset i seg selv.

Spørsmålet er hvordan en påstått tro på Jesus Kristus kan føre til hat, rasisme og trusler. Jeg har ikke noe fasitsvar, men nettopp ved å erkjenne slike trekk hos “oss selv”, blir vi også fylt med nyanserende ydmykhet når vi ser tilsvarende fanatiske trekk i ANDRE tradisjoner.

Når noen kan hate i Jesu navn, kan de også hate i Allahs navn. Eller Buddhas navn. Uten at dermed hele historien om religionen er fortalt, og uten at noen av religionene dermed diskvalifiseres. Det blir bare mer forståelig.

Det vi trenger å innse, sånn til å begynne med, er at vi ikke er bedre enn dem.

Og dessuten må vi innse at også kristendom er er en religion med et voldelig potensial. Med andre ord: Volden, hatet og undertrykkelsen er ikke bare kjettersk avvik fra kristen lære. Kimen ligger der, i selve rettroenheten.

Det begynner å bli lenge siden forrige avsnitt i vår populære feuilleton fra Borisoglebskijs litt for ensomme ungdomsskoleår. Sist vi forlot redaksjonslokalene i den kristenkonservative dagsavisen Dagen hadde Finn Jarle utkjempet en dramatisk kamp med Satans utsendinger Vignes og Borg sr. om redaksjonsmedlemmenes sjel. Spenningen var til å ta og føle på idet Nessa, Torp og Prestegård trakk seg tilbake for å avgjøre Sæles og avisens skjebne en gang for alle.

Guds seier
Når de kommer tilbake er det Ludvig Nessa som fører ordet, fremdeles på noe som antagelig er ment å være en heller outrert nordlandsdialekt:

Vi har drøfta å drøfta, å leita opp nånn kompromissa. Her e eitt æksæmpel: Dagen får ein meir liberal profil, som for eksæmpel Vårt Land å Finn Jarle fortsætte som sjæfsredaktør. Hær e eitt ainna: Finn Jarle går av såmm sjæfsredaktør å får ei anna, meir uinnerårna stilling i redaksjon’. Ka har du å sei te hærre hær, Finn Jarle?

Finn Jarle viker ikke en tomme. “Nånn kompromissa” ligger ikke for ham, og han slynger ut en voldsom anklage mot sin gamle venn i sangen Jeg forlater aldri mitt kall:

Foran meg står ikke en from abortprest
Foran meg står en fariseer, en løgner
Du står på Djevelens side, sprer Helvetes pest
over folket, din syndige hykler!!
Er det rettferdig mot Gud, si meg dét!
Å fjerne hans talerør, rive det ned?!
Nei, Ludvig Nessa, det stemmer dog ei!
Du har tatt inn på en farlig vei…

“Den liberale avisen” Vårt Land levnes, for å si det mildt, liten ære:

Vårt Land er en syndig avis, må du tro
De skriver på Lucifers vegne
Der står ikke NOE om stening og blod
De er hyklere, løgnaktige drenge!!
Er det rettferdig mot Gud, si meg dét!
Å knuse hans talerørs renomé
Ved å gjøre det syndig som Slangen i tre
Si meg det, Nessa, si meg dog dét…

Sangen bygges opp til et voldsomt klimaks hvor Finn Jarle i en siste, umenneskelig kraftanstrengelse skriker ut: JEG FORLATER ALDRI MITT KALL!!! Kanskje er det dette siste primale utbruddet som får redaksjonsmedlemmene til å våkne opp fra sin syndesøvn. For når neste sang, Guds seier, tar til – ja, da er det plutselig helt andre toner vi hører fra de villfarne redaksjonsmedlemmene:

[Nessa:] Finn Jarle, du har talegava av dæmm sjælne
[Torp:] Finn Jarle, du er egentlig ganske kul
[Prestegård:] Finn Jarle, du får min kropp til å skjelve

… osv., osv. Vignes og Borg sr. gjør et siste forsøk på å overtale dem (“Finn Jarle ønsker seg et ugudelig samfunn / Med drap og stening, mord og brann”) – men nå er Guds seier et faktum. Redaksjonsmedlemmene hopper rundt mens de synger:

Dagen er kongen og skal så forbli
Så lenge at Nessa og Torp har no’ å si
Ja, Dagen er kongen i verden i dag
(…) Det er Guds Seier!!!!!

Ludvig Nessa blir så overmannet av skyldfølelse at han ikke lenger ser seg verdig til å “vårrå [sic!! - her satt ikke alle målmerkene som de skulle] Sæles høyre arm”, som han sier selv. Han reiser derfor “[t]e Strandebarm, te Strandebarm / for å tjene Børre Knudsens sak”. På dette tidspunktet er det mulig at forfatteren faktisk har hørt den virkelige Nessa snakke, for Nessa meddeler i sin avskjedstale at han nå “ska lær mæ å snakk som i Oslo”. Hva som er logikken i at han skal gå fra nordlandsdialekt til oslomål når han flytter til Kautokeino – det får være opp til andre å finne ut av.

Banestøtet.
Vi får sceneskifte. Nessa er reist nordover og Torp har slått seg opp som “homohelbreder på heltid”. Prestegård og Sæle er igjen i Oslo, hvor opplaget stiger og alt er såre vel. De har også fått to nye redaksjonsmedlemmer, “unge kristenkonservative av ypperste slag”. Sæle burde ha skjønt hvor det bar allerede da han leste CVene deres, for de heter altså intet mindre enn Ugudelig redaksjonsmedlem i Dagen #1 og Ugudelig redaksjonsmedlem i Dagen #2. La oss, for å spare plass, kalle dem URiD#1 og URiD#2. Sistnevnte forteller om sin bakgrunn:

Vi var begge gudløse ungdommer som festet og kikket på pikene. Mang en gang følte jeg sataniske lyster renne gjennem mitt blod. Men Jesus kom og reddet meg. Lett påvirkelig som jeg er er det vidunderlig å komme hit, til  den trygge atmosfæren her i redaksjonen.

Ikke før har han sagt dette, så dimmes lysene og en mørk, skummel tone begynner å dirre i luften. To djevleskikkelser sniker seg inn i rommet – det er Vignes og Borg sr.!!! De “starter et dance-show med heftige flashlights” og synger en sang hvor de anklager Finn Jarle for å være en “dillefjott”, en “kuppuli” og en “fjompkalott”. URiD #1+2 viser seg i sannhet å være lett påvirkelige, for dette er nok til å overbevise dem om at Sæle ikke kan fortsette som sjefsredaktør. Neste gang de treffer Finn Jarle finner følgende replikkveksling sted:

URiD#1: Ehh…Du…Finn Jarle…?
Finn Jarle: Ja, min sønn?
URiD#1: Vi har tenkt litt, vi to.
URiD#2: Over din lederstil, over din linje i avisen.
Finn Jarle: Jaså?
URiD#2: Og vi har kommet til det at…
Gunnar Prestegård: Ja? Hva da?
URiD#1: Til at…Åh, faen heller!! Vi har kommet til at du er et ugudelig krek og en elendig leder! Vi krever at du peller deg ut herfra med det samme! Det er ikke noe rom for kompromiss! Hører du?!?! Vi krever at du peller deg ut!! Vi vil ha en mer moderat linje à la Vårt Land! Gettit?!?
Finn Jarle: Men…Er dere klar over hva dere sier?!?! Dette er jo forferdelig!! Hvordan kan Djevelen ha kommet seg inn i deres sinn på en så grufull måte?? Å, hva har jeg gjort?! (Slår hendene opp mot himmelen, vill i blikket.) Fader!! Tilgi meg for jeg har syndet!!! Hjelp meg å vende dem til den rette tro igjen!!!
URiD#2: Det du mener er den rette tro er gammeldags bullshit! Det som står i Bibelen må tilpasses til våre dager, Finn Jarle. Det vet jo alle!
Finn Jarle: NEEEEEEEIIIII!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! NEEEEEEEEEEIIIIIIIIIIII!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Gunnar Prestegård: Skjønner dere ikke at det er SATAN som har trengt inn i deres unge, lett på-virkelige hjerner og sådd slike ukristelige frø?!?!
URiD#2: Pell deg ut, gammer’n!! Oldinger som deg med så forstokket syn på virkeligheten har ikke noe å gjøre i den liberalt kristne avisen Dagen…

Finn Jarle trygler om nåde, og blir lovet at “alt dette skal atter bli ditt”, bare han vender om til avisens nye linje. Det skjer imidlertid ikke, og resultatet er at Finn Jarle og Gunnar Prestegård forlater redaksjonen. Kuppet er et faktum, og de to ugudelige bryter ut i jubel. Sceneteppet faller, og tredje akt er (endelig!) slutt…

Coming up: Finn Jarle rydder på kontoret og ser lyst på fremtiden. Følg med, følg med…

Med jevne mellomrom uttrykker rødgrønne politikere en lite troverdig bekymring for at Høyre skal drukne i samarbeidet med et mye større Frp. For Høyre er det naturligvis en utfordring at Fremskrittspartiet på siste meningsmåling er 60 % større enn Høyre, men langt mer bekymret burde juniorpartnerne i regjeringen være over at Arbeiderpartiet i følge den siste målingen er 3-4 ganger større enn SV og Senterpartiet TILSAMMEN!

På Målingen som er offentliggjort i Vårt Land går de to småpartiene tilbake med samlet 4 % til 10,7 % mens AP får sterke 35,1 %. Så kan det naturligvis innvendes at dette er en feriemåling som tradisjonelt er litt mindre å stole på enn andre målinger, og en enkeltmåling er uansett ikke nok til å trekke sterke konklusjoner. Men trenden har vært klar over lang tid. Det dominerende Arbeiderpartiet suger til seg stemmer fra samarbeidspartnerne i den rødgrønne regjeringen.

Med et slikt valgresultat blir det ikke enkelt å sette sammen en regjering, og småpartiene vil også ha behov for å markere seg sterkere. Slik har f.eks. AP lagt seg helt flate for Senterpartiets krav om ikke å diskutere EU-medlemsskap de neste fire årene. Men i tillegg øker denne utviklingen usikkerheten om hva slags regjering vi evt får hvis det ikke blir en borgerlig regjering. Det er ikke bare på borgerlig side det er usikkerhet. Et valgresultat i tråd med dagens meningsmålinger vil like så vel gi en ren AP-regjering som en rødgrønn trepartiregjering. For ikke å snakke om hva som vil skje hvis partiet Rødt kommer på vippen. De rødgrønnes krev til de borgerlige om å klargjøre hva slags borgerlig regjeringsalternativ som foreligger virker ganske hult i et slikt lys.

For de borgerlige partiene vil det være langt lettere å få til et samarbeid hvis Høyre gjør et godt valg. Det blir derfor viktig for Høyre å nå et valgresultat som er bedre enn den siste meningsmålingen viser. Likevel gir denne målingen grunnlag for håp. Høyre har fremgang i en periode hvor Høyre tradisjonelt får dårlige målinger, mens Frp går tilbake etter en sommer full av tildels useriøse utspill. Veien er ikke så lang frem til en langt bedre balanse mellom de to største borgerlige partiene og samlet sett er velgerne fortsatt klare på at de ønsker regjeringsskifte.

Vårt Land har opprettet et nettsted som de kaller www.verdidebatt.no. Det er et fryktelig sted, litt som debattsidene i Vårt Land, bare med mindre redaksjonell utsiling og UTEN ENDE. I papirutgaven får du bare to eller tre sider (og ingen på fredag og lørdag) – her bare fortsetter og fortsetter det. Alltid nye tråder, alltid nye temaer, alltid nye vranglærer som folk har fått det for seg at de må “avsløre”. Jeg abonnerte på Vårt Land en gang i tiden, fordi jeg fikk det støttet av Siviltjenesteadministrasjonen. Bare dét, å få de to eller tre debattsidene inn i huset, over dørstokken, gjorde meg dårlig. De var som dråper av syre som langsomt etset bort min fra før av ikke spesielt solide tro.

Og likevel – grunnen til at jeg abonnerte på avisen i utgangspunktet var jo at jeg ville ha det! Jeg ville “følge med i kristen-Norge”. Jeg syntes det var spennende, morsomt! Vårt Land-debatten var og er min store, stygge last. Jeg  har til og med deltatt selv (med det innlegget som er gjengitt nederst i kommentarfeltet på denne siden). Det er når jeg kaster meg over Vårt Land-debatten, hungrende etter smålig krangel, at jeg virkelig kan kjenne på min egen syndighet. Av og til ringer Vårt Land og spør om jeg ikke vil begynne og abonnere igjen. En gang svarte jeg, som sant var, at sist hadde det gått på psyken løs. Svaret fra telefonselgeren tyder på at det ikke bare er jeg som sliter: “Ja”, sa han, “det skjønner jeg godt”.

Og nå, med verdidebatt.no, er debatten og fristelsen aldri mer enn et tastetrykk unna. I det siste har de kristne avisene, inkludert Vårt Land, skrevet masse om porno (og dertilhørende amerikansk-inspirert “porn addiction”) og hvordan dette kan utgjøre en ødeleggende fristelse også for kristne. Alltid bare et tastetrykk unna – uendelige mengder – så mye du vil ha! Det vil de ha åpenhet om! Men selv lanserer de altså en 24-timers, usensurert og ubevoktet nettversjon av sine egne debattsider – det er hva jeg kaller kristelig dobbeltmoral i sin mest destillerte form. Og kom ikke og si at Vårt Land ikke er klar over hvilken “guilty pleasure” debattsiden deres er. Det er en grunn til at de kutter den ut i helgen.

Velvel. Når jeg nå, kremt, en sen nattetime har vært innom verdidebatt.no med blussende kinner og svette håndflater, har jeg funnet linken til dette innlegget, “Ikke for å krenke”. Meget klokt, og meget godt skrevet av Aftenpostens kommentator Jan E. Hansen. Hansen er, som dere sikkert vet, en gjennomgående gretten, konservativ, gammel, mannlig pessimist, det som på kulturkatolsk heter en “munter herre i Roma”. Med andre ord en mann nøyaktig etter mitt hjerte. Innlegget handler om ekteskapsloven, og sto tydeligvis på trykk for et par ukers tid siden. Lovlig pompøst, men likefullt ordkunst på høyt nivå, f.eks. i denne passasjen:

Når en norm oppheves over natten, står mange opp i morgentimene, taust og fortumlet. Sier ikke stort, bråker nødig, og forstår heller ikke alt. Det er ikke homofobi, bare ordløst tap. Hvor ble det av ekteskapet?

Where indeed. Og selvsagt avslutningen, hvor han maler opp en fremtid som allerede er begynt å bli en del av nåtiden:

Vi kan abortere i den ene enden, adoptere i den andre. La leve og la dø. Skaffe oss barn på laboratoriet, snart forlange å bli avlivet rett over gangen. Vi kan ikke fortsette slik, etter min mening. Det er galt, etter min mening. Det er skalting og valting med liv og død, også etter min mening. Hvis jeg krenker noen nå, er det dem – og ingen andre enn dem – som har sluttet å bekymre seg for moralske problemstillinger som gjelder alle.

Jeg blir bestandig så glad av å lese ting som klarer å være både sant og velskrevet samtidig.

Har vi en rettferdig valgordning i Norge når et klart borgerlig flertall i folket likevel kan gi flertall på Stortinget for Arbeiderpartiet, SV og SP? Er det rettferdig at Høyre trenger 18600 stemmer pr Stortingsrepresentant, mens Arbeiderpartiet greier seg med mindre enn 14000 stemmer?

En utregning som Johan Giertsen har gjort på bakgrunn av dagens meningsmåling fra Norstat viser at dette er det antall velgere som står bak hvert av mandatene til de ulike partiene:

H 18.600
V 18.028
Sp 17.714
SV 17.508
K 17.413
F 14.290
A 13.939

Meningsmålingen gir 50,8 % til Frp, H, V og Krf mot 47,4 % til AP, SV og SP. Likefullt gir dette bare 84 mandater til de ikke-sosialistiske partiene mot 85 % til de sosialistiske. Rettferdig? Enda verre var utslaget i mai-målingen fra Respons. Til tross for 108000 flere stemmer på de borgerlige partiene gir valgordningen sosialistisk flertall.

Hva er så årsaken til dette? En av årsakene er at stortingsmandatene ikke er likt fordelt mellom fylkene. De minste fylkene med nedgang i folketallet har flere mandater i forhold til folketallet enn de store fylkene i vekst. Partier som står sterkt i et fylke som Akershus taper dermed i forhold til partier som står sterkt f.eks. Finnmark.

Dessuten slår matematikken ut. Et parti som er klart større enn de andre partiene kommer spesielt godt ut med dagens fordelingsnøkkel. Utjevningsmandatene sørger for å utjevne noe av disse forskjellene, men de er så få at de bare rekker til å hjelpe de minste partiene som bare såvidt kommer over sperregrensen på 4 %.

Det betyr at om et eller flere partier skulle havne under sperregrensen vil det kunne få dramatiske konsekvenser. Skulle Venstre få mindre enn 4 % mens SP blir liggende over vil det bli mange utjevningsmandater til overs som kan fordeles på andre. I praksis ville det rødgrønne flertallet på Stortinget blitt enda større samtidig som flertallet i folket var klart borgerlig. Dette er utvilsomt et demokratisk problem.

Det er også interessant å se på hvordan en fremgang for Høyre vil slå ut. Johan Giertsen påpeker at kun 2 % ekstra til Høyre (opp fra 14 til 16 %) gir 6 ekstra mandater til Høyre. Ett av disse tilleggsmandatene er Lars Tvete fra Høyre i Sør-Trøndelag. Giertsens beregninger viser at grensen for Høyre går ved ca 16 %. Oppnår Høyre mer enn 16 % gir det mange ekstra borgerlige mandater. Ønsker man å stemme taktisk for å sikre borgerlig seier er det altså en stemme på Høyre som gir best effekt.

Ingenting er som å våkne opp til gode nyheter, og idag melder NTB, via Vårt Land, at færre nordmenn sier de tror på Gud. 68% sier de har en eller annen form for gudstro. Tallet på folk som sier direkte at de ikke tror på Gud er steget fra 10% i 1991 til 18% i 2008. En fjerdedel av unge mellom 18 og 34 kaller seg ikke-troende.

Det er selvsagt ikke bra at folk slutter å tro på Gud. Det positive er at alle slike undersøkelser gjør det vanskeligere å opprettholde den typen reaksjonær “folkekirkeideologi” som man f.eks. indoktrineres i på presteutdanningene her i landet. (TF får ofte skylden for dette, men MF må åpenbart være like ille siden samtlige biskoper og det store flertall av prester stammer herfra). “Folkekirkeideologien” mener på en eller annen måte at norsk statsborgerskap innehar en helt særskilt ekklesiologisk kvalitet. En norsk statsborger er nemlig immun mot frafall og vantro, fordi det norske statsborgerskapet på et vis som ennå ikke er kartlagt av legevitenskapen forvandler vantroen til skjult tro. “Det er så mye skjult tro i Trøndelag”, sier biskopen. Skjult for de fleste, men ikke for biskopens radarsyn. Med det kan han se rett inn i sjelens innerste lønnkammer, og der finner han – alltid!! – sunn, tradisjonell, evangelisk-luthersk kristentro: Sola Fide, sola Scriptura, sola Gratia, solus Christus. Hurra!

Helge Simonnes skriver i dagens nettleder: “En sann kirke er på ingen måte avhengig av at flertallet i befolkningen slutter opp om den. (…) Målet kan ikke være flest mulig passive medlemmer. En kirke må jobbe for å skape levende menigheter der mennesker både kan komme til tro og leve ut sin tro”. Det er vanskelig å være særlig uenig i dette, selv om jeg nok ville ha understreket at også de nominelle kirkemedlemmene kan ha en viktig ekklesiologisk funksjon. Men selvsagt må Den norske kirke ansvarliggjøres, og i den prosessen er “folkekirkeideologien” selveste giftsprøyten. Kirken må lære at den ikke kan stole på staten, eller skolen, eller noen andre enn seg selv hvis den vil at folk skal bli kristne. Det holder ikke lenger bare å være norsk statsborger for å ha den kristne tradisjonen i ryggmargen. Det holder ikke å ha gått gjennom det norske skoleverket for å kjenne innholdet i den kristne tro. Man kan ikke lenger sende folk til staten, man kan kan ikke lenger sende folk til skolen, man må få dem til å komme i kirken.

Denne saken fikk meg til å huske en nidvise jeg en gang skrev om TF, hvor det første verset gikk som følger (på melodien til “Guds kirkes grunnvoll ene”):

Folkekirkens grunnvoll ene
er Teologisk Fakultet
Her vet man ting om folket
som folk selv ikke vet
Hvis du tror du er hedning
er du kristen likevel.
Det bestemte Trygve Wyller
så du slapp å tenke selv

I ettertid vil jeg si at dette er ganske presist formulert: “Folkekirkens” grunnvoll er nettopp ikke “folket” og dets “skjulte tro”, men en liberal-teologisk elite som ønsker å beholde makt og innflytelse i Den norske kirke. Ved å gjøre det ekklesiologisk umulig å definere seg utenfor kirken, kan de til enhver tid gjøre krav på å tale på vegne av “den tause majoritet”. Dette kunne kanskje ha noe for seg for hundre år siden, i et bygdesamfunn splittet av pietismens oppfatning av sann kristendom. Men idag?

I forrige uke stemplet Vårt Land oss som aksjonister. Dette mente vi var presse-etisk uforsvarlig, og sendte derfor en e-post til redaktør Helge Simonnes der vi redegjorde for vår misnøye. At Simonnes valgte å ikke svare på henvendelsen, førte til følgende:

1. Jeg skriver et blogginnlegg.

2. En VL-journalist begynner å følge meg på Twitter.

3. Journalisten tipser debattredaktør Erling Rimehaug i VL om mitt blogginnlegg.

3. Debattredaktør i VL, Erling Rimehaug, kommenterer mitt blogginnlegg.

4. Jeg svarer Rimehaugs kommentar via e-post, og understreker at jeg mener VL har brutt med Vær Varsom Plakatens paragraf 4.10 om “bruk av bilder i annen setting enn den opprinnelige”.

5. Han repliserer, med redaktør Simonnes på kopi, at de ser poenget, men at Simmones må ta stilling til hvorvidt de kan trykke en beklagelse.

6. Vi har fortsatt ikke hørt fra Simonnes.

7. Jeg presenterer saken for Norsk Presseforbund, som mener vi har klagegrunnlag.

8. Fredag kveld sender vi offisiell klage til PFU

9. Mandag ettermiddag får vi en mail fra redaksjonssjef i VL, Reidar Kristiansen, om at de kommer til å beklage i tirsdagens utgave av avisen.

10. I dag, tirsdag, beklager VL feilaktig bildebruk i Per Lønnings debattinnlegg.

11. I dag, tirsdag, trekker vi PFU-klagen.

Og hva med Simonnes? Han har vi ikke hørt fra.

Faksimile fra Vårt Land, 17.03.09

I en debattinnlegg i Vårt Land i går, skriver biskop emeritus Per Lønning om at det er homoaktivistenes selvtekt som har skylden for anarkiet og kaoset som nå preger kirken. Innlegget er en replikk til kirkerådsmedlem Arne Backer Grønningsæter 4 .mars. (Ingen av disse er tilgjengelige på nett).

Lønning kan mene dette til krampa tar kverken på ham, ettersom han uansett er en tapt sak, men det jeg reagerer med avmakt på her, er Vårt Lands valg av bilde for å illustrere innlegget. De bruker et bilde av meg og mannen min, fra vår partnerskapsinngåelse i Kampen kirke 12. september i fjor. Bildet er fra alteret, der Siri Sunde velsigner vår kjærlighet, og teksten er som følger: Gard og Lasse Sandaker-Nielsen ble velsignet av Siri Sunde i Kampen kirke i fjor høst. Per Lønning mener at det er aksjonistene som sørger for kaos i kirken, ikke Bispemøtet.

Faksimile Vårt Land 09.03.08

Bildet av oss er altså her brukt som et illustrasjonsbilde for å underbygge Lønnings påstand om at det aksjonistene som har skylden for kirkerotet. Vi blir her automatisk stemplet som aksjonister, uten anledning til å bruke tilsvarsretten.

Vi har tidligere bedt både Vårt Land og Scanpix om at bildene av oss ikke skal brukes som illustrasjonsbilder, i alle fall ikke i situasjoner der vi blir stemplet som noe vi ikke er (vi hadde tillatelse fra sogneprest til å gjennomføre handlingen) og blir frarøvet retten til tilsvar.

Vi sendte en e-post til redaktør Helge Simonnes, men har ikke fått svar på henvendelsen.

Hva tenker dere om dette?

Dagsavisens Arne Strand skriver i dag under overskriften “Apartheid på norsk” at Frp i 20 år har levd godt på nordmenns fremmedfrykt.

Frps grove spill på frykten for islam er ifølge Vårt Land også forklaringen på at Frp går frem over 6 prosentpoeng i en måling utført av Norstat. I samme artikkel forklares Høyres svake oppslutning med at velgerne ikke likte at Per-Kristian Foss slo tilbake mot Siv Jensens påstander om “snikislamisering”.

Når det gjelder Høyres utfordringer er nok forklaringen mer sammensatt enn som så, men som Arne Strand påpeker i sin leder er det allerede over 15 år siden valgforskerne Henry Valen og Bernt Aardal dokumenterte at så mange som 25% av norske velgere har fremmedfrykt som en vesentlig motivator ved valg av parti.

Høyre på sin side er et parti som tror på verdien av mangfold og som nekter å bli med på andre partiers tenstens til gruppetenkning. Det er muligens en klisje, men en god sådan: “En drittsekk er en drittsekk, uansett hudfarge.”

Om Høyre så skulle falle under 10% på målinger, får vi heller gjøre det, dersom det er en konsekvens av at vi nekter å spille på folks fremmefrykt. Det får vi heller overlate til andre. Høyre på sin side må presentere en tydelig, men balansert integreringspolitikk som er basert både på respekt for enkeltmennesket og troen på mangfold som en positiv verdi. Samtidig skal det selvsagt stilles krav til den enkelte, men det er et uttrykk for respekt og tillitt – ikke frykt.

Utilslørt hat og rasisme, paret med sjuskete omgang med fakta. Dette er oppskriften når kristne israelvenner står på sidelinjen og applauderer krigshandlingene på Gazastripen.

Tidligere har jeg skrevet om hvordan kristen fundamentalistme skaper og legitimerer vold. Til nå har jeg fokusert særlig på familievold, som både begrunnes og unnskyldes direkte i selve religionen.

Nå tydeliggjøres en annen arena for de voldsromantiske trekkene i vestlig kristenfundamentalisme: Midtøsten.

På diskusjonsforumet til den kristne avisa Vårt Land, utfolder hatet seg på et slikt nivå at man kan spørre hvordan en angivelig seriøs avis kan medvirke som formidlingskanal.

Jubelen over angrepene avløses av hatefulle erklæringer om hvordan “muhammedanerne” dyrker satan og ofrer sine barn.

Ikke ett eneste sted referer disse menneskene til Jesus. Jeg tror jeg vet hvorfor.

Du finner ordskiftet hos Vårt Land her. Husk spypose.

Meland Konsernet tyr til stadig enklere løsninger, vi innrømmer det. Det er dårlig gjort å gjøre narr av de håndbagasje-utfordrede, men dette er morsomt. Og det er fredag. Tilgi oss.

Finn Jarle Sæle i kristenavisa Norge i Dag raser i sin leder Skandalejournalistikken og pressestøtten. Det handler mye om hvor mye sosialisme som florerer i Vårt Land, som forresten får pressestøtte. Noe Sæles avis ikke får.

Han kaller også Bergens Tidende for en sosialistavis, som burde saksøkes for en million.

Bakgrunnen er ifølge BA at BT og deretter Vårt Land, har outet kona til Finn Jarle, nemlig Anita Apelthun Sæle, som en av søkerne til stillingen som kirkeverge i Fjell kommune.

Finn Jarle skriver i sin leder ingenting om at det er kona hans saken dreier seg om:

Også rene yrkesetiske retningslinjer bryter Vårt Land ned i sin artikkel når de offentliggjør en konfidensiell stillingssøker på en ubetydelig kirkevergestilling i Fjell kommune. Den ville aldri fått noen oppmerksomhet, om søkeren ikke var en betydelig kjendis. NRK fulgte henne i ett år, i Norge og i Israel, og laget program om henne før nominasjonsrundene.

Legg merke til nett-oppslaget til Vårt Land om denne søknaden. Legg merke til alle taper-vinklingene de har lagt inn. Samtidig som de bryter yrkesetiske spilleregler. De har tatt det fra sosialistavisen BT – som burde saksøkes for en million.

Det vi trenger er:

Nye kristne medier som sier nei til venstrepressens skandalejournalistikk og ja til en ny faktajournalistikk, som ikke er styrt av en sosialistisk stat.

Meland-bloggen legger merke til at sosialist-skjellsord ikke bare er for hyppig i bruk i Høyre, men også blant kristenkonservative. Det er ustilig og avslører dårlig ordforråd. Det er da også helt uriktig. Hverken VL eller BT er sosialistaviser. Hvilke skjellsord skal de forresten ta i bruk om de skulle være så uheldige å komme i nærkontakt med ekte sosialisme?

De fleste vil svare at du får “grønn mann” og kan komme deg trygt over veien. Men for noen dager siden leste jeg i Vårt Land at det var en annen mening “innbakt” i disse overgangsboksene også. Dette har avisen fra selve produsenten, et svensk firma (Prisma Teknik). “Før hadde overgangsboksen en mekanisk knapp som man måtte trykke på. Nå kan man trykke hvor som helst og da betyr hånden: Det finnes bare en vei til himmelen, og det er igjennom troen på Jesus”.

Firmaet som produserer boksene er noe utenom det vanlige. Arbeidsdagen i Prisma Teknik innledes med morgenbønn og bibellesing. Firmaet har 16 ansatte. En av dem jobber med ulike hjelpeprosjekter som firmaet er involvert i, mens to har bønn for firmaet som hovedoppgave. En av disse ble ansatt da selskapet holdt på å gå konkurs. Firmaet er for øvrig 21 år, og det leverer overgangsbokser til 17 land.

Rebekka

På nettstedet kristenblogg skriver han at homofili er synd. På en annen nettside han eier trykkes noveller om lesbesex. – Jeg håper ikke dette skader min troverdighet, sier DagenMagazinets nye debattredaktør Andreas Hesselberg om det faktum at han står som eier av nettadressene erotikkblogg.no, erotikkblogger.no og sexblogger.no.

[...]Fortsatt på verdensveven. Tirsdag, etter at DagenMagazinet annonserte at de hadde kjøpt Kristenblogg og ville gjøre dette til en integrert del av avisen som avisens eget debattforum, ble sexsidene dermed utilgjengelig gjennom de ovennevnte nettadresssene.

Å finne igjen sidene er imidlertid ikke noe problem. For de finnes fortsatt på verdensveven. Det er bare å google erotikkblogg.no, og klikke på det lille ordet cache etter linken.

Les mer på Vårt Land

Les også innlegget jeg skrev i går hvor tipset dukket opp første gang http://kjellemann.wordpress.com/2008/05/05/kristenblogg-solgt-til-dagenmagazinet/

Om du kjenner litt til mye av den forkynnelsen som foregår innenfor Norges frikirker, så har du sikkert lagt merke til forkynnelsen om tiende og loven om å så og høste. Dette er en såpass spesiell forkynnelse, med så store konsekvenser for den enkelte kristne, at vi er nødt til å se litt nærmere på den.

Efeserbrevet 1:3 forteller oss at vi er allerede nå ( uavhengig av tiende og gaver ) velsignet med ALL åndelig velsignelse i Jesus Kristus. Hvorfor er vi velsignet med ALL åndelig velsignelse i Jesus Kristus ? Fordi vi som er bestemt oss for å stole på at Jesus Kristus har sonet vår skyld, er tilgitt av Gud og blitt velsignet med ALL åndelig velsignelse i Jesus Kristus.

Jeg ber deg merke deg spesielt det som står i avsnittet ovenfor her. Gud har gitt oss som er kristne ( og vil gi til deg som ikke er kristen, om du blir en kristen ) ALL åndelig velsignelse i Jesus Kristus pg.a det faktum at vi er Guds barn. Gud er en god Far som gir sine barn ALT som vi trenger ( selv om vi av og til kan være litt uenige med Gud om hva vi trenger, så vet Han best hva vi trenger ) når vi ber Han om det, uavhengig av om vi har gitt penger eller ikke. ( Matt. 7:11 )

Det er altså ikke noe skriftgrunnlag for å si at vi må gi penger for å bli velsignet av Gud. Det er heller ikke noe skriftgrunnlag for å si at vi må gi tiende.

Nå tenker du kanskje følgende tanke: ” Vent nå litt….hver gang jeg hører det forkynt om tiende og gaver. Så begrunner de det altid med bibelvers”. Husker du det vi har sett på tidligere om å lese bibelen både i sammenheng, men også i sin historiske sammenheng ? ( I forbindelse med posten om kvinner i menigheten ). Husker du hvor viktig det var at vi leser bibelen ikke ut av sin sammenheng og hvor viktig det er at vi tar hensyn til den historiske sammenhengen det står i ? Når vi gjør dette med de aktuelle versene om tiende og forkynnelsen om velsignelse ved å gi penger, så ser vi at de aktuelle versene er Guds ord, men de er ikke normative for oss i dag. Det er Guds ord som forteller om hva som var normativt før Jesus kom, før Den Hellige Ånd ble utgytt. Vi må forholde oss til hva Guds ord sier til oss som vi kan påvise er normativt for oss i dag. Og da kan vi ikke påvise at det er en regel som sier at vi blir velsignet ved å gi penger, eller vi må gi tiende.

Betyr det at vi ikke skal gi penger til misjon, predikanter på TV og menigheten vår ? Jo vi skal gi, men vi skal ikke gi for å bli velsignet siden vi allerede er velsignet. Vi skal gi, fordi vi har lyst til å se evangeliet gå frem og vi annerkjenner at vi lever i en verden hvor til og med Guds evangelium er avhengig av penger for å bli spredt. Vi skal gi fordi vi har lyst til å hjelpe vår menighet, misjonen eller den aktuelle TV predikanten i sitt arbeide for å spre ut Guds ord så flere kan bli frelst. Vi skal ikke gi for å bli velsignet. Derfor skal vi heller ikke gi tiende, fordi regelen om tiende tilhører en tid i Guds historie som vi ikke lever i.

Hva er konsekvensene av dette for oss ? Det betyr at du kan gå på dine møter, til dine gudstjenester og gi når du har lyst å hjelpe Guds evangelium å nå frem, det betyr at du ikke trenger å gi et bestemt beløp hver måned. Men det betyr heller ikke at du ikke skal gi i det hele tatt. Fordi vi har misjonsbefalingen som forplikter oss kristne til å gå ut til alle med evangeliet. Og da er vi også forpliktet til å gi for å kunne være med på å oppfylle misjonsbefalingen. Men du bestemmer selv hvor mye du vil gi, og når du gir. Og om du ikke kan gi, så kan du være trygg på at du er alikavel like mye velsignet som den som kan gi på hvert eneste møte.

Som sagt så betyr ikke dette jeg sier her at vi aldri skal gi. For vi må erkjenne at vi lever i en verden som er styrt av penger, hvor til og med Guds evangelium trenger penger for å bli utbredt. Og der må vi kristne kjenne vårt ansvar på misjonsbefalingen å være med å støtte økonomisk opp om utbredelsen av evangeliet. Men det betyr at du er fritatt fra den trelldommen det er å tenke at du MÅ gi tiende og at du MÅ gi penger for å bli velsignet av Gud siden du ALLEREDE er velsignet siden du er en kristen.

Det neste jeg skal si i denne sammenhengen sier jeg med respekt for den og de jeg skal omtale. Men det som er blitt sagt av vedkommende har en så stor konsekvens for de som har hørt han, at det må kommenteres.

Jeg har personlig stor respekt for TV Visjon Norge og Jan Hanvolds sitt arbeide. Han står i en tjeneste som ser ut til å være salvet og velsignet av Herren.

Siden jeg selv ikke har sett de aktuelle programmene med Jan Hanvold som var omtalt i media for en kort tid tilbake, så tar jeg det forbehold at han er blitt sitert rett. Iflg. avisen Vårt Land, så skal Jan Hanvold ha uttalt at kristne må gi penger til misjon og kristne organisasjoner, fremfor å gi til sin egen familie.

Om Jan Hanvold virkelig er sitert rett, og han virkelig skal ha sagt at man skal gi til kristne organisasjoner fremfor å gi til sin egen familie, så er det 100% gjennomført ubibelsk og en farlig lære som det er verdt å advare mot.

1.Tim 5:8 sier at vi skal først sørge for våre egne og for vårt eget hus. Den som ikke gjør det, har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Om Jan Hanvold virkelig har sagt at man skal sette kristne organisasjoner fremfor sitt eget hus og sine egne, så er det dypt tragisk siden han da etter 1.Tim 5:8 fornekter troen og er verre enn en vantro. Det er også dypt tragisk fordi han da ender opp med å føre andre mennesker til fall som tror at det han sier er bibelsk rett, og som selv ender opp med å fornekte troen og bli verre enn en vantro.

Men jeg tar det forbehold at Jan Hanvold er sitert rett i Vårt Land.

Men når det er sagt, så er det også verdt i forbindelse med temaet for denne undervisningen, og advare mot Tv visjons sterke fokus på loven om å så og høste, og sterke fokus på tiende. Som vi har sett, så blir vi ikke mere velsignet av å gi hverken tiende eller gaver. Men vi er alle sammen kallt til å støtte opp om misjonsbefalingen, så det å gi til TV visjon Norge for å støtte opp om misjonsbefalingen, er i seg selv helt korrekt. Men da gir du ikke for å bli velsignet, for du er allerede velsignet, da gir du for å hjelpe og du selv bestemmer beløpet du vil gi.

Nå er ikke Jan Hanvold og TV visjon Norge det eneste eksemplet på TV predikanter som forkynner velsignelser ved penge gaver og tiende. Vær derfor oppmerksom på at det de forkynner om velsignelser ved å gi tiende, eller gaver er helt feil i forhold til bibelen. Men vær også oppmerksom på at du skal gi for å støtte opp om misjonsbefalingen, men da gir du uten å forvente å få noe igjen.

Vær ekstra på vakt i tiden fremover når det gjelder Jan Hanvolds forkynnelse, om det virkelig stemmer at han har sagt at man skal gi penger til kristne organisasjoner fremfor til sin egen familie, så er han på farlige veger og verre enn en vantro iflg.1.Tim 5:8. La deg derfor ikke forlede av han eller andres forkynnelse, men PRØV alt som blir sagt på Guds ord og husk den historiske sammenhengen det står i.

Men forkast heller ikke alt Jan Hanvold sier, for nåden og tilgivelsen gjelder når man omvender seg og ber om tilgivelse helt frem til man dør.