Ting jeg har lært om meg selv under jenteturen til København, eller CPH som vi kaller det nå:

- jeg hadde glemt hvordan det var å reise på tur med shoppegale jenter, i motsetning til japangutta for eksempel. min shoppekondis er til de grader svekka, men det er kanskje ikke så dumt?!

- det finnes morsinstinkt i meg, for jeg våkna hver gang Leonard skulle ammes i løpet av natta på hotell med nybakt mamma Ragnhild og hennes lille gullgutt.

- når jeg påstår at jeg liker å se på folk er det ingen underdrivelse, faktisk så elsker jeg det. min beste CPH-opplevelse; sitte alene på en benk med sol i ansiktet, barnevogn med en sovende skatt ved siden av, og all verdens tid til å se på alle som går forbi en deilig søndags ettermiddag.

- igjen fått bekrefta at tid med gode, gamle borgenvenninner er noe av det beste jeg kan få i livet. helt meg selv, så avslappa jeg kan være og med en humor som ikke har forandra seg i det hele tatt siden vi først møttes for syv (oj! syv!!) år siden. velsigna.

- det er ikke vanskelig å bli forelska i et sånt lite nurk som dette her:

Jeg sitter på bussen med hodet fullt av KL. Motivert er et mildt uttrykk.

Oslo møter meg i all sin prakt med august-kveldslyset, klar luft, lys fra bygninger, og lukter som gir meg sitring i magen.

Snart er det legitimt og helt på sin plass med eplekake, stearinlys og te.
Knitrende løv i parken, og sprakende farger.
Ullsokker og støvler, og ikke minst den lilla lua.

Jeg trenger ikke lete lenge for å finne noe å glede meg over. Det er en velsignelse midt i all den dagligdagse energimangelen.

Jeg har hatt ferie på gamledagers vis.

Sånn at du kan legge deg seint og sove lenge.
Gå barbeint i gresset, og ut med båten for å fiske.
Grille i hagen, og grille ved sjøen.
Spise rips fra hagen til dessert hver dag, og spille utespill.
Nyte sola fra skyggen, og gå på sommerkino.
Og spise is, masse is.

Jeg har hatt ferie, sånn som ferie skal være, og det tok bare to dager før følelsen satt seg i kroppen.

Takk og takk og takk!

“Jeg fikk akkurat 61 poeng i scrabble klem bror”

Har du sett på Silje når ho snakker om ny musikk ho har oppdaga?

Eller Astrid når ho forteller om en pasient som har begynt å smile igjen?

Jeg tror det heter glimt i øyet. Lidenskap. Ekthet. Kjærlighet. Eller noe i den duren.

Jeg liker dere jenter.

“Så det er du som er Maria…”

“Ja, det stemmer”

“Du er ett av mine bønnebarn du. Godt å få et ansikt på deg”

“Å?”

“Jeg ber for alle i M3-klassen jeg vet du”

Jeg liker når Gud viser meg at han har kontroll. Det er fint.

Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå.

Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.

Sal 32,8

Velsigna. Meg. Fint.

Kjære verdens-beste-mor!

Gratulerer med dagen!!

Otanjou-bi Omedetou Gozaimasu!