Konflikten rundt biodieselavgiften har vært mye i offentligheten i det siste. Ap har tydeligvis fått SV og Sp til å gå på tvers av egne standpunkter, bare for å presse igjennom biodieselavgiften.

Biodiesel er en diesel som framstilles av naturlige råvarer. I Norge produseres biodiesel stort sett av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Regjeringa har foreslått i statsbudsjettet å halvere avgiftsfritaket neste år og fjerne det helt fra 2011.

Jeg må si meg enig med Dagbladet-kommentator Marie Simonsen når hun skriver: “Slaget om biodieselavgiften etterlater i hvert fall inntrykk av at motstanderne vil noe i miljø- og klimapolitikken. Ett sted må man jo begynne, men dette er babyskritt i forhold til hvilke sjumilssteg som skal til. (…) Opprøret mot biodieselavgiften er et uvanlig politisk drama. Men det er et lite slag i den store krigen.”

Dette er sant. Men den biodieselavgiften som Ap presser på for å innføre kommer til å sinke arbeidet for å legge om produksjon, forbruk og transport i en mer grønn retning. Et eksempel finner vi på Romerike. I Romerikes Blad, onsdag 25. november, kunne jeg lese følgende: “Avgift på biodiesel, som Stortinget trolig vedtar i morgen”, vil koste fylkeskommunene mye og kan føre til redusert tilbud for kollektivtreisende. (…) SVs samferdselspolitiske talsmann i Akershus, Erlend Helle, sier at regjeringens håndtering av denne saken har vært klønete. – Når man ønsker økt innblanding av biodiesel til fem prosent, vil det bidra til økt avsetning på biodiesel og forhåpentlig sikre arbeidsplasser i en voksende industri på alternativ energi. Men det er like fullt uforsteålig å innføre avgift på alternativ energi som bidrar til lavere CO2-utslipp, og som skaper arbeidsplasser, sier han. (…) i Uniol, Norges eneste biodieselfabrikk, møtes fredag for å vurdere signalene fra regjeringen. – Jeg vil ikke forskuttere styrets og investorene avgjørelese. Men min foreløpige vurdering er at dette ikke er nok til å trekke permitteringsvarselet til de ansatte, sier Uniols styreleder Øystein Haslum til NTB.”

Miljøbevegelsen er ikke fornøyd. Natur og Ungdoms Reidar Strisland sier følgende til Dagbladet: “Vi er fryktelig skuffet. Dette er ikke noen seier for noen verdens ting. Det har hele tida vært klart at omsetnignspåbudet skulle økes til fem prosent. Dette er mer et dårlig forsøk på å sminke på den dårlige politikken med avgift på biodrivstoff”.

Stoltenberg har dratt fram argumentet “skepsis mot mat på tanken”, som er et argument som er legitimt i forhold til mange typer biodiesel. Men Bellonas Frederic Hauge har påpekt at den foreslåtte biodieselavgiften vil ha motsatt effekt av det Stoltenberg sier at han vil oppnå. Hauge har sagt følgende: “Ved at innblandingspåbudet øker overlates det til Shell og Esso og selv kjøpe inn biodrivstoffet, da vil de selvfølgelig kjøpe inn det billigste, og med den nye avgiften kommer de ikke til å kjøpe innovative produkter basert på avfall, frityrolje og lignende”. I følge Bellona vil dette føre til at førstegenerasjons biodiesel basert på raps og liknende vil utkonkurrere annengenerasjons biodiesel produsert av biomasse som ikke kan brukes til mat.

Stoltenberg blir beskyldt for å tulle med tallene i biodieselavgiftsdebatten. Her er et utdrag fra Dagbladet, 25. november: “Statsministeren hevdet i går at fortsatt avgiftsfritak for biodiesel vil kunne koste så mye som 16 milliarder kroner i året i tapte skatteinntekter. (…)- Det tallet Jens bruker, 16 milliarder, er helt på jordet, sier direktør i biodieselfirmaet Uniol, Jon A. Duus, til Dagbladet. – Det er helt usannsynlig at hele bilparken skal over på biodiesel. Dette grenser mot det uredelige, sier leder i miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken. (…) – 16 milliarder er misvisende. Det er et ledd i en propagandakrig der Jens forsøker å komme på offensiven. Han tegner et skremmebilde. Det er verken realistisk eller ønskelig at hele den norske bilparken skal over på biodiesel. (…) Vi skal også ha elbiler og hydrogenbiler, sier Håndlykken.”

Store deler av fagbevegelsen er imot biodieselavgiften. LO-lederen Roar Flåthen skreiv følgende i en epost til Dagsavisen: “Det er flere gode argumenter for å ikke innføre en biodieselavgift enn for å gjøre det. LO har hele tiden vært motstandere av en slik avgift nå, og det har vi sagt klart fra om». Lederen av LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, har også gått ut imot biodieselavgiften. Lederen av Fagforbundet, Jan Davidsen, har sagt følgende om biodiesel: “Det er noe vi trenger mer av. Da er det et godt prinsipp å drive fødselshjelp med avgiftsfritak. Det vil være fornuftig om regjeringen bidrar til å fremme og videreutvikle biodiesel gjennom et avgiftsfritak.”

De fire opposisjonspartiene på Stortinget (FrP, Høyre, KrF og Venstre) har gjort det klart at de kommer til å gjøre det de kan for å hindre innføring av avgift på biodiesel. Jeg håper virkelig at et stort nok antall av stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene trosser Ap-ledelsen, og sørger for at avgiften på biodiesel ikke blir innført. Men jeg tror dessverre ikke at det er sannsynlig.

Lenker:

Stemmer for alt – unntatt biodiesel: http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article4724968.ece 

Jens misforstår om biodiesel:  http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2009/Jens_misforstar

Skuffende fra Stoltenberg: http://www.zero.no/transport/bio/skuffende-fra-stoltenberg/ 

Stortingsgruppene ikke spurt om biodieselavgift: http://www.ukeavisenledelse.no/samfunn/20091121/stortingsgruppene-ikke-spurt-om-biodieselavgift/

Kritiserer Ap for biodiesel-avgift: http://www.frifagbevegelse.no/anb-nyheter/article4706309.ece 

- Regjeringen er “totalt upålitelig”: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article453884.ece?showLast=true&status=showall 

Miljøbevegelsen raser mot regjeringen: http://www.nu.no/saker/samferdsel/vei/art-091118miljobevegelsen_raser_mot_regjeringen.html

INtervju med Sigrid, som lenge har kjempet alene i lesja. Nå er det ny giv, flere medlemmer og tid for å bygge parti frem mot 2011.

Lars Løkke Rasmussen has a difficult job. Not only has he taken over the leadership of the country in the middle (or in the beginning) of a big financial crisis. He has also taken over from Anders Fogh Rasmussen, who had developed a very extreme and controlled management culture and a very non-innovative political arena, where taking important initiatives and thinking out of the box (don’t miss with my plan), was the worst you could do.

Today he made the job even more difficult by announcing a new plan with 10 goal for 2020. The quick overview comes here:

1. Among the 10 wealthiest countries in the world (GNP).

2. Among the countries with the most fast growing entrepreneurs

3. Top 10 in workforce ratio

4. The school kids among top 5

5. At least one university in the Europe top 10

6. A more healthy population. An average age in top 10

7. Among the 3 most energy effective countries

8. Among the best contries to integrate people from other contries

9. The lowest crime risk in Europe

10. Keeping the danish economy among the 5 strongest in the world.

In other words. We take all the indicators that  every country and every politician can agree upon is important and make everything much better. Some will call it a crazy plan, I think it is naive and unrealistic, but I like it lot because it is ambitious. Especially if it means that the danish government will kickstart important labour market reforms that should have been startet 6-8 years ago. The biggest problem is that labour market reforms are very unpopular by most voters ( a fact for every country), and therefore my guess is, that nothing big is going to happen the next 3 years.

For example last week the tax minister told that he did not believe in serious and effective reforms. He believes that the existing tax reform and a more effective internet use (self service) will safe the economy.

Here is my advice to Lars:
Stop the waiting. Don’t listen to Mr. Tax. You can’t make everybody happy every time, and if you want to fulfill some of your dreams you have to start the reforms now!

Less Burka – More Action – Good luck!

What Lars Løkke is saying is Fogh-off:-)

Lørdag er det samling på Per Gynt Gården for Oppland Venstre.

1300-1400 Innsjekking på rom og orientering.

1400 Velkommen til kick off Bjørg Lien

1410 Veien mot 2011 Mikkel Dobloug

1430 Helse og sosialpolitikk Oppland. Hanne Magnusen

1500 kaffipause

1515 Debatt om helse og sosialpolitikk i Oppland.

1545 Olav Elvestuen innlegg.

1615 Liten pause

1630 Budsjettarbeid med Ketil Kjenset Oppland Venstre.

1715 Slutt

1730 Politisk badstue og sosialt samvær. Tur i hjorteparken og tid til å dekke bord, varme opp maten og kokkelere.

1830. litt histore om Per Gynt Gården ved Mikkel Dobloug

1900 middag

Etter middagen blir det hygge og prat i stuene på gården

Søndag frokost 0900-1030.

1045 Velkommen til vinnerlaget 2011 ved Mikkel Dobloug, tanker rundt

1115 Venstres hjemmesider ved Hanne Magnussen.

1200 Oppsumering

Avsluttning kl 1300

PÅMELDING TIL OPPLAND VENSTRE Velkommen til fest.

Avgift på biodisel er prakteksempelet på total meningsløs politikk. Det er enda et  eksempelet på  hvor lite sammeheng det er mellom hva Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kallee en aktiv klima og miljøpolitikk, og politikk i praksis.

Jeg er fristet til å kalle denne regjeringen for SNIKKSANKKREGJERINGEN og muligens strekke meg til å døpe Soria MoriaII om til Peer Gynt erklæringen med mottoet. “Å ønske det, å ville det, men å gjøre det… nei!”

De rødgrønne gkk til valg på å være klimaregjeringen, heldigvis for dem var det kun i ord, ikke i handling. Det er lett å styre når man sier en ting, og gjør noe helt annet. Og så klager Kristin Halvorsen over den økende politikerforakten!! Er det noe vi velgere forakter så er det løgn og bedrag, og når man leverer løgn og bedrag demper man ikke forakten akurat. Det er mange som har et stort forklaringsproblem i disse dager. Det er nitrist å høre på Aksel Hagen fra SV Oppland stotre frem og tåkelegge saken slik at han ikke engansg selv skjønner hva han snakker om. Stemmer du på tåke, får du tåke.

Samtidig surmuler Erik Solheim i VG over at det er lite klima engasjement og at det er frustrerende å være miljøvrnminister når han har så lite støtte i folket!! Typisk, det er altså vår skyld at det er dårlig stilt med klimaet og engasjementet, hmmm ja det stemmer det er jo vi som har valgt dem i Rgejering. Det vil si, ikke de som er imot avgiften for dem stemte på Høyre, FRP, KRF og Venstre. De som stemte rødgrønt sørget for denne historiske klimaregjeringen.

Venstre brøt ut av regjering på klimasaker i 2001, det er bare noen ting man ikke forhandler om. Vi skaper fallhøyde for oss selv, og er ikke redde for å ta konsekvensene. Vi hadde felt denne regjeringen om vi hadde vært en del av den.

Pekefingeren min skal ikke dirre mye, det er kun å konstatere at vi ved neste veivalg er nødt til å ha et Venstre på 15% i regjering. SV er uten noe politisk troverdighet som miljøparti. Arbeiderpartiet har aldri vært der, Senterpartiet er seg selv nærmest og driver fortsat med det de er best i: Bondefangeri, bortsett fra at de har glemt hvem de skal jobbe for og er mer opptatt av å sikre seg selv i de store statsrådbilene de blir kjørt rundt i.

Vi trenger et borgerlig alternativ der vi i Venstre kan holde blårussen i øra og gi god miljøpolitikk, kombinert med solid bedriftspolitikk med høy sosial profil.

Denne måneden er det 15 år siden nei-siden vant folkeavstemningen i 1994. Ungdom mot EU markerer begivenheten, og arrangerer Vi taper aldri-konsert på Sub Scene i Oslo (Før du leser noe mer: Hvis du ikke har hørt om konserten, eller ennå ikke har oppdaget at du skal dit, så gå inn på denne linken og les. Anne Enger kommer, og om du skal på én jubileumskonsert i år, så driter du deg ikke helt ut om du drar på denne, som en venn av en venn av en venn bruker å si).

Så, til saken. Ungdom mot EU feirer altså 15-årsjubileet med brask og bram, jubileumsutgave av medlemsbladet og konsert til folket. Hvorfor i all verden gidder vi egentlig det? Vår medlemsmasse er fra 13 til 30 år gamle, altså er de født mellom 1980 og 1996. En hel haug av dem er skremmende nok født i 1994. Hva får oss til å tro at de vil feire noe de slettes ikke husker, og som har blitt en del av historiepensumet for lenge siden. Undertegnede er født i 1987, og var altså 7 år gammel på tidspunktet. Lederen vår er enda yngre, og var 6 år gammel. Det går fint an å spørre seg hvorfor vi skal henge oss opp i noe som “vi er for unge til å huske”. (Dessuten: 90-tallet er generelt ikke et tiår vi ser tilbake på med nostalgi. Det er mer litt flaut. Jeg prøver å ikke huske slengbukser, Spice Girls, platåsko og den forferdelige sveisen jeg hadde)

En mulig grunn er at vi kan lete opp gamle bilder og fnise av hva våre meningsfeller holdt på med på 90-tallet

Den egentlige grunnen er, tro det eller ei, at saken er viktig. Ungdom mot EU har over 2000 betalende medlemmer, og flesteparten av dem husker ikke folkeavstemningen i 1994. Allikevel gidder 2000 personer* å betale 50 kroner i året for å bidra til at det ikke skal bli noen ny EU-kamp, og at vi skal vinne den om den kommer. En god del av dem gidder å bruke fritiden sin på å komme på møter og konferanser for å lære mer om hvorfor vi fremdeles ikke skal bli med i EU. Et mindretall av dem, meg inkludert, gidder å bruke 120 prosent av tiden sin på å jobbe for saken. Og det syns jeg faktisk er litt fint.

Eller, stryk litt. Jeg syns det er kjempefint. Hvis jeg noengang får lyst til å tvile på om jeg kaster bort ungdomstiden min på å jobbe med en politisk sak som garantert er uaktuell i de neste fire årene, så er det veldig fint å kunne tenke på at 2000 mennesker bruker frivillig innsats, lommepenger og studielån til å støtte denne litt utdaterte politiske saken (for ikke å si 30 000 Nei til EU-ere). Ikke minst er det utrolig god motivasjon at 70 prosent av den yngste delen av befolkningen er på mitt lag.

Så om ikke alle disse menneskene vil gå i fakkeltog for saken i dag, så får det være. Nok av dem gidder å komme på sommerleir, og resten av dem er fortsatt mot. Å ikke syns at Norge skal bli med i EU er ikke et bakstreversk, so-90s-lissom-fenomen som folk ler av i ettertid, som Spice Girls eller MC Hammer. Det er retro, og retro er kult.

*) det samme antallet som gidder å være medlem i for eksempel Unge Høyre, og dobbelt så mange som det er medlemmer i for eksempel Unge Venstre og Senterungdommen. I’m just sayin’

Vi har for tiden børn der primært er Level 4 og 5. Mange af dem er startet i år

En del af dem synes, det er svært at nå bolden, når den kommer meget mere end 30 cm foran, bagved, til venstre eller til højre for dem. Det er bestemt ikke ironisk. Vi havde en Level 2 øvekamp, da mange af spillerne er startet i år, og der kom nye til så sent som sidste gang. På Level 2 må man som sagt godt gribe bolden, men selv det var svært.

Så stillede vi børnene i en række bagved hjørnerne på kidsvolleybanen. Ligeligt fordelt på begge hjørner.

De laver fingerslagskast til hæver(træner), der står ved nettet og hæver.

som laver fingerslag tilbage til dem

Dette skal modtages med et baggerslag tilbage til hæver(træner)

Spiller henter bolden, hvis den rammer langt forbi, og tager med, og løber om bag i den anden kø. (modsat side af før)

Alternativt trilles bolden til spilleren, som løber om i den modsatte kø.

Muligheder:

1. Spil bolden til højre for spiller
2. Spil bolden til venstre for spiller
3. Spil bolden kort
4. Spil bolden langt – bagved spiller.

Dette kunne de sagtens finde ud af, og det gik meget bedre 2. gang vi spillede Level 2 øvekamp.

Vi havde faktisk lavet en lignende øvelse først.

De gik 2 og 2 sammen. Så skulle den ene spiller kaste skiftevis korte/lange bolde som skulle modtages flot op med baggerslag 20 gange af den anden spiller. Efter 20 bolde, så skiftede de.

Herefter gentages det med med fingerslag kort og lang. Igen 20 gange.

Herefter baggerslag igen men der kastes til venstre for spiller og til højre for spiller. Igen 20 gange.

Herefter fingerslag samme øvelse. Igen 20 gange.

Samme som herover, men spille bolden til venstre for, og til højre for spiller. 20 gentagelser.

Man kan sagtens lave en Level 0-1 version af ovenstående. slagene kan udskiftes med kaste/gribe i baggerslagskast/greb og fingerslagskast/greb.

Har hat nok en fantastisk dag med venstreskolen for Venstre i Hedemark, på Opaker gård ved Grue, ca 20 minutter fra Kongsvinger og Flisa.

Under de mange gode samtalene var det punkt 5 i de 10 liberale prinsipper som ble hovedtema. Alle er likeverdige, men ingen er like. Omformuleringen ble til: Virkelig frihet forutsetter at alle er likeverdige, men ingen er like. Dette likte jeg veldig godt, og vi fikk en flott debatt om mangfold. De slår meg etter debatten at det er joe dette som er selvste nerven i partiet Venstre, vi er mangfoldspartiet.  Uten mangfold så dør samfunnet hel ut. Mangfold og ulikheter skaper samfunnet, og naturen. Mangfold i alle sine varianter og former. Biologisk mangfold, mangfold i skolen, i næringslivet, i politikken, i dyrelivet. Om vi alle er helt like vil det ikke skapes noe som helst, men det vil heller ikke kunne bli skapt så mye om vi ikke er likeverdige. Dette er et viktig poeng, nettopp det av vi må slutte å blande sammen likeverd, med likhet. Vi er alle like mye verdt, selv om vi er ulike. Det er først når vi er så trygge på dette prinsippet at vi kan få til mye sammen.

Vi ønsker ikke likhet, men likeverdighet. Det betyr ikke at vi ønsker at nen ikke skal ha det godt, for den raske konklusjon fra mange vil jo bli at viss vi alle ikke er likeså vil noen være fattige og noen rike etc. Det er ikke noen motsetning mellom likeverd og velstand, men det er en motsetning mellom likhet og velstand. Ved å dyrke frem det unike i hverandre, og ha ansvar for hverandre, omsorg for hverandre og hjelpe hverandre kan vi tillate oss at vi alle er ulike, og men at vi alle er like mye verdt. Dette gir seg utslag i kvinnesaken, integreringspolitikk, i skolepolitikk og i bedriftspolitikken og ikke minst i miljøpolitikken.

Jeg gleder meg til initiativet til lokallaget her jeg var i kveld materialiserer seg, og at alle so elsker Venstre og ønsker valg seier i 2011 melder seg på Mangfoldseminaret som vil bli arrangert til våren i mai.

I går stilte jeg spørsmålet om SV’s Snorre Valen er en “klimaversting”. Nå må jeg dessverre konstatere at svaret er JA. Energikomiteen i Stortinget har behandlet regjeringens forslag til statsbudsjett og vi kan slå fast at flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, SV og SP støtter forslaget om å innføre avgift på biodrivstoff. Snorre Valen er SV’s representant i komiteen. Avgiften på biodrivstoff vil bidra til at færre vil benytte det mer miljøvennlige drivstoffet og dermed høyere utslipp av CO2 enn nødvendig.

Aftenposten rapporterer i dag om at mens norske klimagassutslipp har økt kraftig de siste årene, har EU greid å kutte kraftig. En rapport fra EEA ble nylig offentliggjort:

Whereas the Protocol requires that the EU-15 reduce average emissions during 2008–2012 to 8 % below 1990 levels, the latest projections indicate that the EU-15 will go further, reaching a total reduction of more than 13 % below the base year.

Norge kan ifølge Kyoto-avtalen øke utslipåpene med 1 %, mens tallene viser at Norge har økt med 8,4 %. Norge har vedtatt at vi skal redusere utslippene med 10 %. For å oppfylle dette målet kjøper Norge seg fri ved å kjøpe utslippskvoter.

Under forhandlingene om klimaforliket måtte SV og SP be om hjelp fra Høyre, Krf og Venstre for å presse Arbeiderpartiet til reelle klimatiltak i Norge. Den hjelpen fikk de. Denne gang ba SV og SP om hjelp fra opinionen for å presse Arbeiderpartiet til en mer miljøvennlig politikk. De fikk hjelp. Alle miljøorganisasjonene var entydige i sin motstand mot denne avgiften og alle opposisjonspartiene (inkludert Frp) har varslet at de er mot avgiften. Dermed er det flertall i Stortinget for en mer miljøvennlig politikk. Hvis SV og SP stemmer med opposisjonen unngår vi denne avgiften. Men de to småpartiene har bestemt seg for å være mer lojale mot regjeringspartnerne i AP enn hensynet til miljøet.

Dermed må de også ta ansvar for beslutningen. Det hjelper ikke å skylde på Arbeiderpartiet. SV og Snorre Valen er ikke lenger noe miljøparti.

Siste nytt:

TV2 varslet igår at forslaget om å innføre avgift på biodiesel først kom fra Kristin Halvorsen. Da virker det enda mer spesielt når SV i Stortinget prøver å fremstå som de sterkeste motstanderne av avgiften.

Venstres fylkestingsrepresentant i Oppland, Sanna Sarromaa, kom med et forslag om kjøp av klimakvoter til fylkestinget på Gjøvik 21.10.09. Dette forslaget resulterte i at fylkesordføreren satt rådmannen på saken og kjøp av klimakvoter ble vedtatt av fylkesutvalget den 10. november.

Egentlig burde fylkeskommunen ha begynt med å kjøpe klimakvoter allerede da klima- og energiplanen ble vedtatt av forrige fylkesting i september 2007, sier Sarromaa.
Kjøp av klimakvoter er nemlig et av tiltakene i den vedtatte planen. Dessverre er planen blitt et skuffedokument og tiltakssiden er ikke blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Dette viser at det nytter å stå på i lokalpolitikken, og at vi i Oppland Venstre faktisk kan påvirke positivt i saker, selv om vi er små foreløpig.

Jeg er skeptisk til kvoter og kvotesalg, da jeg mener at reel reduskjon i direkte utslipp må være det viktigste vi kan gjøre. Men må man reise så må man, og da er det rett go rimelig at Fylket faktisk betaler for kostnaden det er å forurense. Debatten i fremtiden burde også omfatte om vi burde reise så mye på møter i Fylkeskommunen, og heller benytte oss av videokonferanser og annen teknologi for å gjøre samme jobben til en helt annen miljøvennlig pris.

Tenk deg hva vi kan få til etter 2011, om min drøm om 8% oppslutning blir virkelighet i lokalvalget!

Må citeres med fuld kildeangivelse:

Fremskridt nr. 7 / August 1990 / 18. årgang

Vi har talt for døve øren

BT kan fortælle sine læsere, at 12.000 afghanere i disse dage forsøger at komme til Danmark. Udenrigsminister Uffe Ellemann-Jensen (V) udtaler, at ”Danmarks flygtningeregler er for åbne og må skærpes”. Justitsministeren (Hans Engell, C, red.) vil have begrænset retten til familiesammenføringer. Den konservative formand for Udenrigsudvalget siger, at ”indvandrernes automatiske retskrav på familiesammenføring skal sløjfes”. Venstres Bjørn Elmquist udtaler, at ”barneægteskaber bør ikke have retskrav i Danmark”. Men de radikales flygtningepolitiske ordfører, Kirsten Lee, mener ikke at der ”umiddelbart er saglige grunde for at ændre flygtningeloven, da EF-flygtningekonventionen ikke giver nogen grund til at Danmark skulle komme til at virke som en flygtningemagnet”.

Godtroende

Man skal være meget godtroende, hvis man som fru Lee tør hævde, at den store ”efterspørgsel” på opholdstilladelse i Danmark ikke hænger sammen med, at de fremmede her i landet er stillet langt bedre end andre steder og at Danmark derfor vil blive det foretrukne land for alle flygtninge, som får foden indenfor i EF.

Fremskridtspartiet har i årevis forsøgt at råbe politikerne fra andre partier op i disse spørgsmål, men vi har talt for ”døve øren” og de øvrige partier har totalt afvist vore ønsker om en folkeafstemning om flygtninge- og indvandrerpolitikken. Først nu er alvoren ved at gå op for de konservative og Venstre. Man må håbe, at de to borgerlige partiers politikere endelig tør stå fast og dermed redde Danmark fra en flygtningeinvasion, som vi i dag kun kan forestille os i mareridt.

Aage Brusgaard, Gruppeformand Fremskridtspartiet

www.frp.dk

Læs også: Flygtningekonventionen bør straks opsiges:

 http://www.thedodo.info/Dronte%203/Dron0307.htm 

Kristian Jensen, der til dagligt leder rigets største røverbande, er kommet galt af sted med en udtalelse, hvis man skal tro Hans Engell, Tom Behnke og et par personer fra Dansk Folkeparti. Skatteministeren kom nemlig til at sige, at han ikke mente, at borgerlige skulle stemme på hverken De Konservative eller Dansk Folkeparti i de kommuner, hvor de to partier har indgået aftaler med Socialdemokratiet fremfor med Venstre.

Jeg kan godt forstå at Kristian Jensen siger som han gør; og jeg er også enig i det han siger. Han har outet K og DFs lokalpolitiske hyklerier, og nu er Hans Engell og Tom Behnke pigesure. Det er de også i deres gode ret til; virkeligheden er nemlig grim, og man kan godt forstå, at de ikke ville have, at “nyheden” kom frem.

Hvis man som borgerlig stemmer på et parti, der kalder sig for borgerligt, men som har indgået valgforbund med socialisterne, så er man galt afmarcheret. Man er ikke borgerlig; men socialist, der gerne vil kalde sig borgerlig, men inderst inde ikke hader kommunalbestyrelsen indblanden nok.

Overraskende nok har regjeringen foreslått å øke avgiften på biodrivstoff og slik undergrave et viktig klimatiltak. Det overrasker ingen at Arbeiderpartiet opptrer som en klimaversting. Når den Stortinget for et par år siden vedtok et klimaforlik var det Høyre, Venstre og Krf som måtte presse regjeringen og Arbeiderpartiet til å vedta en god miljøpolitikk.

Det som er spennende denne gang er hva Senterpartiet og SV vil stemme. De vet at opposisjonen gir dem støtte hvis de stemmer mot regjeringens forslag til økte avgifter. Det er altså flertall i Stortinget for en god klimapolitikk. Men media varsler at Arbeiderpartiet vil sette makt mot makt og presse frem økningen. Dermed tyder mye på at Snorre Valen, Ola Borten Moe og andre fra SV og SP vil stemme for regjeringens forslag, Gjør de det vet vi at det er tomme ord neste gang de snakker om en grønn politikk.

Økt avgift på biodrivstoff er dårlig næringspolitikk og dårlig miljøpolitikk.

Da begynner klimatoppmøtet og alle er spent på om verden kan bli enige om å slutte seg til en forpliktende avtale som vil redusere klimagassutslipp.

Personlig er jeg lunken og har ikke noen store forventinger. Kostnadene den vestlige verden blir nødt til å bære vil bli så store og upopulære blant velgerne i de respektive landene at politikerne ikke tørr å ta steget helt ut.

Konsekvensene av å ikke redusere utslipp av CO2 vil ha store skadevirkninger så store at vi knapt nok skjønner omfanget av det ennå. Det vi har sett hittil av naturkatastrofer er bare en liten oppvarming til den ”store festen” moder jord vil servere oss om noen ganske få år.

Vi har valget, og vi kan forandre vår adferd, det råder ingen tvil om det. Jeg tror at vi kan gjøre det, men om vi gjør det tids nok er en annen sak.

Under førger en liten videosnutt som viser forandringen i temepraturen. Som du ser mot slutten kommer det en dramatisk økning. Alle er enige om at det er sykluser, kuldeperioder og varmeperioder. Det vi ser nå er slike sykluser, men en ting er helt sikkert. Snitt tempraturen har økt, og denne tempen vil gi store utslag. Husk det var kun 5 grader Celcius økning i snittvarmen som forandret jorden fra istid til den tid vi er i nå, det vil si en temperatur som gir gode forhold for oss som lever på jorden nå.

done

For min del er jeg ikke redd for jorden, den vil bare riste litt på seg og kvitte seg med årsaken til problemene, som denne gangen er dyrearten homo sapiens. Og så vil den store steinen vi kaller jorden sveve videre i universet uten oss i all evighet, amen.

Om du vil vite mer om hva Venstre vil kan du følge denne linken.

På tirsdag afgøres det, hvem der skal styre Sønderborg Kommune de næste 4 år. Det bliver 4 år med masser af udfordringer, men med Venstre ved roret, vil der være styr på økonomien uden skattestigninger, og uden yderligere serviceforringelser på de bløde områder.

Vi vil finde den rette balance imellem de store visioner og de kommunale kerneydelser. Vi skal have mod til at sætte overliggeren højt på nogle områder, men også erkende at vi ikke kan blive verdensmestre i alt. Vi skal sørge for at der er sammenhæng imellem mål og midler, så vi ikke får frustrerede medarbejdere og borgere.

Kort sagt – det er tid til forandring – det er tid til Venstre.

Arvid Birkelands sak er omfattende, og jeg har ikke tatt meg tid til å lese alle dokumentene som finnes tilgjengelig. Men man skal ikke lese mye før man begynner å spørre seg om hva som egentlig foregår.

Er man paranoid kan man lett tro at det dreier seg om en sammensvergelse:

* Arvid Birkeland og Trygve Kristiansen hadde en nord-trønder som samarbeidspartner i Brasil. Denne mannen innledet et forhold til ei svært ung brasiliansk jente langt under seksuell lavalder.
* Det oppsto en konflikt mellom Arvid og Trygve på den ene side og partneren på den annen side fordi de de to førstnevnte ikke kunne akseptere nord-trønderens handlinger.
* Det er denne nord-trønderen som fikk saken til å rulle fordi han tipset myndighetene om det han mente var lovbrudd i Arvids og Trygves virksomhet. Politiet ble også varslet om nord-trønderens forhold til en mindreårig.
* Politiet i Nord-Trøndelag, som fikk ansvaret for å etterforske nord-trønderen, henla imidlertid saken mot ham fordi jentas familie støttet forholdet og fordi de giftet seg.
* Når media ble kjent med denne henleggelsen ble politiet tvunget til å ta opp igjen saken og det førte frem til en dom mot ham.

Er man mistenksom vil det være lett å tenke at politiet henla saken for seksuell omgang med en mindreårig som en slags belønning fordi de fikk hjelp fra den samme mannen til å “avsløre” Birkeland og Kristiansen. Jeg tror imidlertid at dette “bare” dreier seg om udugelighet.

For en som står utenfor og ikke kjenner sakens fakta i detalj slettes ikke kjenner og brasiliansk juss og rettssystem er det umulig å vite sikkert om Arvid Birkeland er skyldig i lovbrudd som bør medføre straff. Men mye tyder på at han er uskyldig:

* Etter først å ha utformet et 2-siders ufullstendig dokument som brasiliansk politi og rettsvesen brukte som grunnlag for å arrestere, fengsle og sikte Arvid Birkeland i mai 2007 har de senere utarbeidet et nytt dokument på over 60 sider som Økokrim selv sier frikjenner Arvid for hvitvasking av norske penger ved å overføre pengene til Brasil. Økokrim sier samtidig at riktignok har ikke Arvid gjort noe galt i Norge, men det er forhold i Brasil han vil bli dømt for.

*I brasiliansk “Nedre Høyesterett” fastslår man imidlertid at man ikke har noe utestående med Arvid Birkeland i Brasil, men at Birkeland er skyldig i lovbrudd i Norge ved å sende svarte penger til Brasil for hvitvasking.

Altså skylder myndighetene i Norge og Brasil på hverandre.

Dette burde ikke være vanskelig å rydde opp i. Arvids støttespillere sier da også at det eneste de ber om er at korrekt informasjon blir oversendt til brasilianske myndigheter på en formelt korrekt måte slik at de blir inntatt i saken mot Arvid. Er dette for mye å forlange av myndighetene i et land som kaller seg en rettsstat? Åpenbart mener både Økokrim, justisminister Knut Storberget og daværende fungerende justisminister Trond Giske at norske myndigheter har gjort det man skulle selv om det er dokumentert at informasjonen ikke har kommet frem til rette vedkommende i Brasil på en måte som brasilianerne krever.

Dette dreier seg til dels om kulturforskjeller. Økokrim har håndtert forholdet til brasilianske kolleger slik man ville gjort det med norske kolleger. Man sendte to politimenn til Brasil med den nye rapporten. Disse overleverte rapporten til brasilainsk politi og norsk politi trodde dermed at alt var i orden. I et land fullt av korrupsjon og som ikke har underskrevet FN’s menneskerettighetserklæring foregår imidlertid ting på en annen måte. Brasilianerne forventet at norske myndigheter ville følge opp besøket med en oversendelse av dokumentene på en formell måte med stempel fra rette myndighet. I et korrupt land stiller man andre krav til formalia rett og slett for å øke rettssikkerheten. Dette burde naturligvis norske myndigheter ha undersøkt, men fulgte istedet norske rutiner. Brasilianerne sendte derfor dokumentet fra Økokrim tilbake til Norge hvor det ble arkivert av Politiet i Oslo.

Arvid, hans advokater og støttespillere har så gang på gang påvist at dokumentene ikke var kommet frem på korrekt måte og tatt inn i saken i Brasil, mens Økokrim og justisminsiteren hele tiden har latt være å lytte til det som ble sagt og hårdnakket påstått at dokumentene var sendt på riktig måte.

Helt inntil man etter ett og et halvt år, vinteren 2009, oppdaget at dokumentene lå i Politiets eget arkiv. Så lover Økokrim at de vil ta tak i saken igjen, men så sent som denne uke har ingenting skjedd.

Dette dreier seg tildels om udugelighet, men hovedsakelig om en massiv uvilje. Kari Sørbø er en dyktig og velrennomert NRK-journalist som det siste året har begynt å følge saken grundig. Tilsammen har hun laget et 20-talls saker på NRK om saken. I et intervju med statsadvokat Geir Kavli i Økokrim uttaler han at Arvid Birkeland ikke har gjort noe ulovlig, men når Birkelands støttespillere ber han om å undertegne en erklæring om dette oversatt til portugisisk nekter han. Og han er åpenbart så irritert på Kari Sørbø og NRK at han nekter å la seg intervjue flere ganger av henne! Når Sørbø snakker med ham (uten å gjøre opptak) slipper katta ut av sekken. Han er irritert over at hun konsentrerer seg om Arvid Birkelands sak og ikke gjør omtaler sakene til de andre tiltalte (hvorav mange kanskje er skyldige). Derfor vil han ikke intervjues mer.

Økokrim har også gitt uttrykk for at de misliker at Birkelands venner bruker media aktivt. Når Økokrim dro til Brasil første gang den gang Arvid og Trygve ble arrestert tok de imidlertid selv med seg et stort kobbel av mediafolk. Det er når Arvid selv benytter seg av media at Økokrim setter ned foten.

I Brasil sitter Arvid i husarrest uten rett til å besøke familie og venner i Norge. Når far hans fylte 80 år for ikke lenge siden måtte det feires uten sønnens tilstedeværelse. Og det koster å kjempe mot norske myndigheter. Så langt har han ifølge Adressa brukt en million kroner på saken og er blitt blakk. Norske myndigheter nekter han fri rettshjelp med den begrunnelse at han ikke trenger hjelp. Økokrim hjelper jo til og sørger for at brasilianske myndigheter får papirene de trenger!!!

I Brasil er alle Arvids eiendeler beslaglagt: Et vertshus, to biler og mere til. En av bilene bruker Politiet i Brasil til fornøyelseskjøring og annet. Verthuset er ranet, ramponert og bare murene står igjen. Arvid er kort sagt ruinert, risikerer fortsatt fengsel for noe han ikke er skyldig i og norske myndigheter gjør ingenting bortsett fra å trenere en løsning i saken.

Arvid Birkeland har mange venner, ressurssterke venner som stiller opp for ham. De samler inn penger til ham, arrangerer støttekonsert, sørger for mediaomtale, klager saken til sivilombudsmannen osv. Denne saken vil Arvid vinne til tross for norske myndigheters massive uvilje mot å hjelpe til. Arvids advokat, Sigurd Klomsæt, sa under en briefing i går at han som en aktiv Arbeiderpartimann er skuffet over hvordan hans eget parti, det dominerende regjeringspartiet, han håndtert saken. Politikere fra Høyre, Frp og Venstre har forsøkt å hjelpe til, men regjeringen nekter å gjøre noe.

Arvid har hatt to et halvt vanskelige år. De fleste har ikke så mange og ressurssterke venner som ham. Andre som hadde havnet i den samme situasjonen ville vært hjelpeløse i sin kamp mot uvillige myndigheter. Man ville sannsynligvis blitt overlatt til seg selv for å råtne og dø i en overfylt fengselscelle på den andre siden av jordkloden. Det er for galt. Slik vil vi ikke ha det!

Budsjettarbeidet for 2010 er i gang, og det er viktig at vi folkevalgte ser nøye igjennom det. Det er mange sider og mange tall, en ting er sikkert. Dette er det viktigste arbeidet vi som folkevalgte gjør i løpet av et år. Det er her vi kan påvirke og styre retningen på hva som skal skje i kommunen det kommende året.

Skole.

Rammetimetallet er budsjettert kuttet med 1%. Dette er i utgangspunktet negativt, og vi er ikke særlig glade for slike kutt. Det sagt så bruker NFK langt mer penger per elev sammenlignet med våre nabo kommuner og landsgjennomsnittet. Det er også en kjensgjerning at elevtallet synker og da blir det mindre klasser og mindre behov også.

Kostnaden per elev i Skåbu ligger på 120.000 kroner i året, mens kostnadene for elevene ellers i kommunen ligger på rundt 90.000 kr i året i snitt. Grunne til de høye kostnadene i Skåbu er at vi ønsker å ha skole i Skåbu, og det kommer til en pris. Det er færre elever å dele kostnadene på, og derfor blir snittet høyt. Poenget mit er at vi skal prioritere, og med denne prioriteringen blir det mindre penger til andre ting, noe som alle er inneforstått med.

Når det kommer til ungdomsskole elevene som er i Skåbu burde det komme en diskusjon om man skal flytte dem til ungdomskolen i Vinstra. Det er også yttret ønske om å bli flyttet fra elevene selv som føler seg ensomme på skolen i Skåbu, og som ønsker et større miljø.  Det må legges opp til en debatt rundt innholdet i skolen og hva vi vil med skolen, denne debatten burde det settes av god tid til i kommunestyret til våren.

Legekontor.

Det er budsjetert med en utbyggin av legekontoret til rundt 9 millioner kroner i budsjettperioden. Det er ikke noe ønske fra de tilsatte på legekontoret, eller legene selv at vi må ha en slik dyr utbygging nå. Legene selv frykter at en slik utbygging vil presse opp husleien betydelig og at dette vil få konsekvenser for tilbudet fremover. Sammen men Høyre ønsker vi at denne utbyggingen tas ut av budsjettet inntil videre slik at vi sammen med de involverte parter kan komme frem til andre alternativ som er billigere, og løsninger som er bedre. Det er allerede slik dialog på gang mellom folkevalgte og de involverte på legekontoret.

Lønningene løper løpsk!

Lønnsutbetalingene i kommunene er den desidert største utgiftsposten. Den står for over 72% av utbetalingene, dette ikke medregnet interkommunal virksomhet. Vi kan påregne et betydelig beløp der, og ender nok opp på at lønninger utgjør over 80% av totalbudsjettet. En tommelfingelregel er at lønninger aldri skal overstige mer enn 65% av et budsjett. Vi ligger som sagt alt for høyt allerede. Jo mer penger til lønn, desto mindre penger til vedlikehold av vei, skolebygg, idrettsannlegg eller penger til bygging av ungdomshus eller boliger til psykiatrien. Desto mer penger vi bruker på lønn, desto mindre penger blir det til alle de andre viktige oppgavene vi skal utføre i kommunen.

Kommunale oppgaver er arbeidsintensive og oppgaven til kommunen er å gi gode tjenester innen omsorg, helse, skole osv.

Det stilles større og større krav til kommunene i Norge, og Staten overfører flere oppgaver til kommunene uten at det følger med bevilgninger/penger.

Personlig  ønsker jeg en reduksjon i lønnsutbetaliner med 2% i perioden, og at disse kuttene må tas i administrasjonen slik at kuttene ikke går utover helse, omsorg eller skolen.

Kommunenes handlings rom blir mindre, og vi vil stå ovenfor alvorlige problemer om kort tid, allerede i 2011 om vi ikke tar grep nå. Kommunen har gått med overskudd i flere år, og dette har gitt handlingsrom til å gi ekstratjenester som vi ikke er pålagt å gi. Disse ekstratjenestene vil mest sansynlig bli borte eller dyrere om utgiftene for vokse fritt uten at vi tar grep. Eksempler på slike tiltak er økt egenandel i  kulturskoen, barnehagen, redusert tilbud til ungdom osv.

Kommunalt måtehold må bli nøkkelordet fremover, og kommunen må lære seg å begrense seg og sin aktivitet til å passe til økonomien, slik alle andre private og bedrifter må. En innbygger sa syrlig til meg her på onsdagen

. ”Kan ikke kommunen få alle pengene mine og så kan de heller sette tilbake på kontoen min det de ikke bruker?”

Jeg er redd det ikke ville blitt mye penger til overs, da byråkrati, stat og offentlig sektor har en lei tendens til å vokse ubegrenset og er umettelig på penger. Vi innbyggere må belage oss på å måtte løse flere oppgaver selv, og heller vekke til live frivilligheten.  Kanskje ungdomshuset som vi ønsker på Vinstra må bygges og skapes av oss innbyggere på dugnad. Om man ser på hva som har blitt gjort i historien på dugnad, og hvordan det har gavnet fellesskapet og skapt samhold, er det kanskje en tankevekker at det er på tide å se tilbake og ta lærdom. Salderingspostene vil bli de oppgaver og tjenester som kan løses frivillig, og derfor er det viktig å oppmuntre til frivillighet igjen.

Det er naturligvis glædeligt at også Pia Allerslev (V) havde en sommer som hun aldrig vil glemme. Jeg henviser til hendes kommentar i dagens udgave af Politikken, hvor hun indleder sit angreb på Socialdemokraterne og flertallet i Københavns Borgerrepræsentation ved at henvise til World Outgames der blev afviklet i august og som på mange måder var en kæmpe succes for hovedstaden. Jeg er enig med kultur og fritidsborgmesteren i, at homo-OL på en flot og festlig måde var med til at vise omverdenen, at København er en rummelig, tolerant og åben by, hvor vi har plads til alle. Ligesom jeg anerkender, at Pia Allerslev i homo Magasinet Out & About i oktober også ønsker en ændring af ægteskabsloven, så også homoseksuelle kan indgå ægteskaber i den danske folkekirke.

Men det er ærlig talt, så pynter Pia Allerslev sig med lånte fjer, når hun på den måde forsøger at appellere til de homoseksuelle vælgere i København. Faktum er at hun som kommunalpolitiker i bedste fald kun har begrænset indflydelse på, at få ændret de holdninger som kendetegner flertallet i hendes moderparti på Christiansborg, hvor Venstre sammen med de Konservative og (U)dansk Folkeparti aldrig har stemt for lovændringer, der ligestiller homoseksuelle med majoriteten af befolkningen. Lad mig blot erindre om, at VKO i tidens løb har stemt imod lovforslag om kunstigbefrugtning, stedbarnsadoption, adoption, registeret partnerskab og kirkeligvielse.

Udtalelsen om, at Københavns Borgerrepræsentation bæger præg af et stivnet og en bureaukratisk administrations form er en god pointe. Men også her er der tale om tomme slag i bolledejen! For Pia Allerslev ved jo godt at Socialdemokraterne i København ønsker en reform af den nuværende og utidssvarende styreform med dets mange borgmestre fra vidt forskellige politiske partier – hendes eget inklusive. Men også her er VKO imod – hvilket måske ikke er så overraskende, for det vil blot betyde at de tre partier ikke vil få hver sin borgmesterpost i København.

Og lad mig så i øvrigt afslutte med huske Venstre og Pia Allerslev på, at man jo selv har været med til at vedtage budgetterne for København de sidste to gang. Så derfor må også Venstre påtage sig sin andel af ansvaret for, at vi i København ulykkeligvis endnu ikke kan leve fult ud op til eksempelvis pasningsgarantien, eller til at der fortsat er københavnske folkeskoler som vitterlig trænger til at blive renoveret, og endeligt at København i den grad har en kolossal mangel på moderne idrætsfaciliteter.

Frank Bentin,

Kandidat for Socialdemokraterne i København

På tirsdag går det løs over det ganske land – der skal stemmes til lokalrådene og flere steder ligner det nogle markante skift i Borgmesterstolen. Der er især en række kommuner som er værd at holde øje med. Naturligvis min kommune egen Furesø. Kan venstre holde skansen efter de mange mytterier og interne  opgør? Jeg tror det ikke og smider mine penge (og stemme) på en Socialdemokratisk borgmester i Ole Bondo, som forhåbentligt kan samle kommunen i en fælles vision, på baggrund af en genforhandling af det samlede budget, som indenrigsministeren har lovet.

I Allerød står kampen imellem Venstre og Konservative – og det går ikke helt stille for sig. Spændende at se om Venstre kan overtage tronen i en klassisk konservativ kommune. Alberstlunds Borgmester Finn Aaberg træder tilbage efter 31 år på posten (respekt) I Helsingør er der ingen garanti for den siddende borgmester  Per Tærsbøl. I Hillerød er Borgmester Kirsten Jensen (Kedelige Kirsten) i farezonen og har ikke helt kunne fylde skoene efter Nick Hækkerups kæmpe populariteti kommunen. I København er sagen afgjort på forhånd – det bliver nordjyden Frank Jensen (!) der skal lede byen rydde op i den notoriske kaotiske økonomi i de store forvaltninger som Børne & Unge samt Miljø Og Teknik.  Eneste spænding i København er hvordan de øvrige borgmesterposter fordeles. Kan Bondams borgmestermave blive tykkere eller kommer han på politisk smalkost? Hvad med Bo Asmus Kjeldgaard – kan hans dyre kampagne slette et klodset politisk image og en rodet administration? Og Hvad bliver i det hele taget SF’s kommende rolle i de mange byråd? Hvis man betragter dette som et fingerpej om det kommende forltingsvalg, så kan vi forvente en massiv fremgang for SF i de mange lokale byråd – og fint med det i øvrigt.

Hvis man ikke kan stille sin (lokal) politiske sult i de landsdækkende medier kan jeg anbefale 2 stærke Blogs som dagligt giver et skarpt skud, fra hver sin side af det politiske felt.

Jarl Cordua – Borgerlig liberal blog fra ex. venstre politiker med lækre kilder og en skarp tone!

Dansk Politik – DK’s mest ambitiøse politiske blog, med socialdemokratisk afsæt. Stærk lokal dækning.

Var oppe klokken 0540 i dag for å foreberede dagen og si hadebra til Martine som foresten har navnedag i dag. Om en time er  det budsjettmøte i NFK, etter dette reiser jeg til Sande i Vestfold for å holde Venstreskolen. Gleder meg veldig til å komme igang med skolering av nye medlemmer i partiet. Reiser så videre til Tønsberg for å møte noen venner. Skal oppdatere litt underveis i dag, reiser nedover med kokken Thor i 12 tiden.

chao

Stortingets presidentskap bestemte i går å endre reglene, slik at Venstre, partiet som ved valget havnet under sperregrensen og kun fikk inn to representanter på stortinget, får en million kroner ekstra til sin stortingsgruppe.

Og mens Fremskrittspartiets Øyvind Korsberg mener det er fullstendig prinsippløst og politisk kameraderi, mener Venstre sin Trine Skei Grande at om man ser støtten i forhold til stemmeantallet, så er Venstre dramatisk underrepresentert. Reglene er ment for å ramme utbrytergrupper, sier hun. Og avviser at partiet har fått mer enn de har krav på.

Venstre fikk først støtte av de gamle regjeringspartnerne sine, Høyre og KrF, før det ble klart at også Arbeiderpartiet og SV ville gå inn for å støtte Venstre i presidentskapet.  Arbeiderpartiets Marit Nybakk sier til VG at det var en vanskelig beslutning, men at de til slutt bestemte seg for å være rause med opposisjonspartiet, slik at de kan ha en mest mulig effektiv stortingsgruppe.

Og det er bra! Regjeringen, selv det er «min» regjering, trenger en oppegående opposisjon som er i stand til å stille kritiske spørsmål og stille regjeringen ansvarlig under kritikkverdige forhold. Demokratiet er avhengig av en robust opposisjon som kan målbære de andre strømningene i samfunnet, som ikke nødvendigvis sitter nede i Akersgata.

Derfor synes jeg Øyvind Korsberg tegner et meget uheldig bilde av seg selv, når han går ut og kritiserer tilskuddet til Venstre. Prisverdig at han gjør det når partiet Venstre inngår som en del av samme opposisjonen. Men ville Øyvind sagt noe hvis Venstre var FrP-vennelig?

Jeg er ikke så sikker.