France24: Warning of a “cyber arms race,” top Web security firm McAfee Inc. said Tuesday that China, France, Israel, Russia and the United States have developed “cyber weapons.”

“McAfee began to warn of the global cyber arms race more than two years ago, but now we’re seeing increasing evidence that it’s become real,” said Dave DeWalt, president and chief executive of McAfee.

“Several nations around the world are actively engaged in cyberwar-like preparations and attacks,” he said. “Today, the weapons are not nuclear, but virtual, and everyone must adapt to these threats.”

The Santa Clara, California-based McAfee, in its fifth annual “Virtual Criminology Report,” said China, France, Israel, Russia and the United States were countries that have developed “advanced offensive cyber capabilities.”

McAfee said cyberattacks were on the rise and “cyberwarfare is a reality.”

Les mer france24.com

Nettopp ankommet og Berliner-bjørnen Brandenburg ønsket velkommen.

Så bar det av sted bortover Unter den Linden for å se om alt var ok med treet. Det var det. Symetrisk og rett. Praktfullt. Så innom Palais am Festungsgraben for å sjekke utstillingen og Avistegnerhusets presentasjon av seg selv.

Også helt utmerket, alt i rute og Eriv Vadholm, Akershus Fylkeskommune strålte. Erik de la, som jeg traff tilfeldigvis på gata, også.

Utsillingen forøvrig er et ekstrakt av Østlandsutstillingen. I år er det lever inn over 1000 arbeider. 60 er nøysommelig plukket ut av en jury. Her kommer dagens kunsverk som heter Storebror. 

Dætta blir gull.

Lørdag ved 2-tiden ble Drøbak invadert av nisser. Se her, de var overalt, spillende, dansende, huskjøpende, galleribesøkende osv. Festlig, kom å se – og se om du ser dem.

I Avistegnerhuset eller unsere Zeitungzeinerhaus.

keeper.com

I dag har jeg fått anbefalt dette “genbrugelige menstruationsbægeret” fra to hold, og det var for inntil noen få timer siden et ukjent fenomen for meg. Skjedetilpassa silikonshotglass for oppsamling av kvinnevæsker? Wow. Nevnte jeg at jeg skal se The Twilight Saga: New Moon i morra? Bottoms up, Edward Cullen!

Og apropos det:

IKKE på ønskelista, for å si det sånn.

Byforeningens nye julegatebelysning ble hengt opp i dag. Bistand fra kommunen altmuligmenn – og kommunen har altmuligutstyr. Bra med slik sammarbeid (som jeg har hatt en finger med i spillet på).

I Berlin er treet pyntet og i dag ble lysene testet.

En venn av meg gjorde meg oppmerksom på en artikkel på Dagbladet sine nettsider angående den ødelagte pepperkakebyen i Bergen i kveld: http://www.dagbladet.no/2009/11/23/nyheter/innenriks/pepperkakebyen/9165678/

En ting er at db.no velger å dekke dette triste tilfellet av førjulsvandalisme i større grad enn noen som helst internasjonal sultkatastofe eller væpna konflikt, men det er ikke dette som gir mest grunnlag for panneklask og hoderysting. Det er det dette sitatet av politiførstebetjent Karsten Raa som gjør:

Dette er utført av sint ungdom, mest sannsynlig gutter, ingen jenter kan stå bak noe sånt. Dette er gjort for å få oppmerksomhet. Gjerningsmennene klarer ikke skaffe seg positiv oppmerksomhet. Ved å gjøre dette, klarer de å skaffe seg negativ oppmerksomhet(…)
— Dette er tapere, som ikke er flinke verken i skole, idrett eller sosialt. De må nærmest være tilbakestående.

Det er mye å ta tak i her. “Ungdom”, “gutter”, “jenter”, “tilbakestående” og lite skoleflinke mennesker blir etter tur generalisert og gjort til kjipe stereotypier prega av sterk, sterk determinisme.

Det at unge gutter som gjør det dårlig på skolen automatisk får skylda for en ugjerning av slike dimensjoner setter en stor og voksende gruppe mennesker i Norge i en bås de settes i altfor ofte. En bås som er med på å trykke selvtilliten og framtidsutsiktene til de individene som faktisk utgjør denne gruppa så grundig ned i søla at det er vanskelig å karre seg opp igjen. Elever som gjør det svært dårlig i norsk skole, oftere gutter enn jenter, har ett stort problem: få, om noen, har positive forventninger til dem. Det at slike utsagn får lov til å nå offentligheten, og det fra munnen til en offentlig tjenestemann, er tragisk og fullstendig destruktivt.

“Snille piker” er en annen fordom som slenges ut som en åpenbar selvfølgelighet. Selvsagt kan ikke jenter gjøre hærverk. Når har vel dét noen gang funnet sted? Det at jenter ikke skulle være i stand til å ødelegge og handle sadistisk(i overført betydning) høres kanskje positivt ut, men samtidig frarøver dette synet jenter og kvinner den dualiteten og irrasjonaliteten det ligger i det å være menneske. Det kvinnelige kjønnet reduseres til et passivt objekt som ikke er i stand til å søke oppmerksomhet som disse “ungdomsguttene” visstnok skal ha vært ute etter.

Dette er dagens dypfølte hjertesukk. Måtte folk få høre seg selv før de snakka nå og da.

xkcd.com

Da er det hugget – og snart pakket. På torsdag forlater treet som skal stå på Pariser Platz foran Brandenburger Tor Drøbak med Kielferga. Under nærmest spektakulære kran- og transportforhold turnerte Finn Eriksen treet rund og over garasjen i Ringveien 1 på Solbergstrand. Giver Stig Jacobsen med jr. bivånte det hele, i tillegg til mange fra Gropa med mye ekstrautstyr. Skikkelig vrient i år, men Finn og Otto ++ fikset det igjen. Snart slippes også nyheten om hvem som skal tenne grana søndag 29. kl. 1700.

Bare stubben igjen. Treet er nå på andre siden av garasjen.

Det ble telt 76 ringer. Særlig de siste årene hadde detr lagt på seg godt.

 Pakking i Gropa. Hvordan kom det dit? Ikke med 330-skvadronen, men de ble forespurt. (turte ikke ta på seg oppgaven)

I dag sprakk nyheten om at en tysk 90-åring tiltales for massedrap på jøder.  Noe av det ekstraordinære med saken er at den tidligere sersjanten i SS-divisjon Wiking, ble avslørt av en student. Simon Wiesenthal Center hadde ingen anelse om denne fyren, mens en jypling visste.. Senteret som er oppkalt etter den avdøde nazijegeren, gir hvert år ut en liste over de mest ettersøkte naziforbryterne, og har ikke tyskeren på listen.

Jeg må innrømme at jeg håper på en rettsak. Rett og slett fordi jeg tror det vil være sunt, og fordi håper det kan komme frem nye opplysninger om mentaliteten til de som var med på å drepe i den ariske rasens navn. Det er også et viktig signal til fremtidige forbrytere om at rettferdigheten vil kunne innhente dem.

I den forbindelse vil jeg anbefale et par bøker som omhandler 2. verdenskrig, og spesielt Holocaust:

• Maskoten – min jødiske fars oppvekst i en SS-dødsskvadron. Forfatter: M. Kurzem
• Auschwitz – Nazistene og den endelige løsningen. Forfatter: Laurence Rees
• Eichmann – byråkrat og massemorder. Forfatter: David Cesarani
• Veien mot Holocaust - Forfatter: Einhart Lorenz
• Dr. Mengele - Liv og forbrytelse. Forfatter: Anders Otte Stensager

Det er noen av bøkene jeg har lest det siste halvåret, som omhandler utryddelsen og som kan glede de som har interessen:-)

Så satt vi der igjen. Rundt et dekket bord, med maskene på. De evige maskene som etter hvert hadde begynt å stivne fast i ansiktene deres. Alt føltes falsk og jeg lurte meg selv gang på gang. Denne gangen vil det bli annerledes, denne gangen må det bli annerledes. Jeg orker ikke flere skuffelser. Vi lo og pratet om det vi liker å kalle alt og ingenting. Om studier i utlandet, om planer, om jobb, om kjærligheten. Noen mer ærlige enn andre. Andre mer løgnaktige enn noen.

Først middag, så dessert. Desserten var det beste med hele middagen. Da visste jeg at det ikke var lenge til jeg kunne gå. Tok meg en røyk med de andre ryddet ut etter middagen. Sto ute i vinterkvelden, frøs ikke. Var kald fra før. Måtte være det. Kunne ikke vise følelser. Vi gjør ikke det hos oss. Vi har det bra og vi har det pokker så bra, selv om jeg hatet hele greia etter ti minutter. Ingen måtte vite det. Vi forteller ikke hvordan vi har det. Jeg vet ikke hvorfor, men folk elsker å ødlegge seg selv. Det er godt å se at det ikke bare er meg. Jeg tok de siste trekkene etter å ha avtalt et møte med en av de som ikke var til stede. Gikk stille inn, tok av meg skoene og trakk på meg masken igjen.

Jeg liker å innbille meg at vi er en stor lykkelig familie. Jeg vet vi ikke er det. Men det er koselig å tro på det. At vi kan sitte rundt bordet, nippe til glodvarm gløgg og spise grøt og vente i spenning på hvem som får mandelen dette året. Sånn som vi gjorde før. Før, da jeg faktisk trodde på at ting kunne forandres. Nå tror jeg ikke lenger. Jeg vet at forandringer ikke skjer så ofte. Kanskje fordi folk er redd for å slippe taket? Fordi folk er redd for å vise sitt sanne jeg. Men om vi lyver for venner og familie, lyver vi ikke for oss selv også da? Jo.

Du traff meg i det du sa, det er derfor jeg følte for å få det ut. Tankene. Det er derfor vi skriver, er det ikke? Jo. Vi slipper å treffe øynene til hverandre. Slipper å vise at vi egentlig lyver. Det er deilig å skrive fritt, med tårene rennende nedover kinnene. Jeg gråter ikke. For jeg nekter å la meg selv bli ødelagt av slike mennesker enda en gang. Men jeg kommer aldri vekk fra dere. Dere er familien min. Vennene mine. Og jeg er glad i dere likevel. Selv om jeg ikke alltid ønsker det.

Det er en trist verden vi lever i, og med alle løgnene vi spre om oss vil den ikke bli det vi ønsker. Jeg har prøvd, det er ikke mye mer jeg gidder å prøve. Jeg har prøvd før. Jeg fortsetter spillet for alles husfred, jeg bare slutter å delta så ofte. Beklager, men innerst inne er vi alle egoister.

. . men nå strekker ikke dagene til. Meget høyt aktivitetsnivå – som vanlig. I tillegg kommer budsjettet, juleting for Berlin, Senkveldeffekten og Drøbak osv. osv. En liten illustrajonsserie kommer her.

På torsdag morgen var det bare rådmannens og ordførerens kontor det lyste på.

På fredag var det Årsfest i 11metre one design-klasseklubben og vi, eldrebølgen, fikk overrakt Buklan eller The Mug, nylig ankommet fra Australia. Det endelige bevis på av vi var verdensmestere.

På lørdag var vi hos mor på Hamar. 94 år på søndag.

Her med hjelpepleier Line – som skjønte det meste om en dement som nesten verken ser eller hører. . . .

På søndag var det Statsborgerseremoni i Oslo Rådhus. Flott forestillinger med et utrolig rikt og mangefoldig preg i en prektig sal – som var organisert og satt opp på Nobel-måten. Arrangementet var veldig norskt med bl.a. Oslo Studenforenings sangkor – som har holdt det gående i over 125 år.

9 stivpynta ordførere fra Oslo og Akershus med kjeder blanke sko.

DEtter på var det godt å komme hjem hvor Solveig hadde fyrt så godt at hvepsen krøp ut av vinterdvalen.

Nydelig middag, krydret svinestek m/egne scherrytomater, en øl og . . . . . . . . 250 sider sakspapirer å lese på til torsdagens gruppemøte. Neida, jeg kom ikke igjennom alt.  Akk ja, da er det ekstremt hyggelig å lese datters blog. Keeps me going.

Mange har skyldt på den norske journalisten, Pål Refsdal fordi han ble kidnappet og at UD måtte redde ham ut av Talibans klør. Enkelte antyder at Refsdal bør betale selv. For meg er det ufattelig. Den delen av Afghanistan som Refsdal besøkte er et av verdens mest utilgjengelige steder for pressen, og uten at noen var villige til å ta på seg enorm risiko for å gi lesere, lyttere og tv-tittere en mulighet til å fatte omfangene av krig, lidelse og menneskelig fornedring.

Dersom Refsdal hadde kommet hjem med en unik dokumentar ville vi hyllet ham, nå klages det over utgiftene. I en gitt situasjon vil journalister som Refsdal være de som avdekker etnisk rensking og folkemord. I de mørke kroker på kloden, der lyset fra medias blitzlamper er fraværende er innsatsen til Refsdal, og hans kolleger uvurderlig.

Jeg er overlykkelig for at Refsdal ble reddet. Og jeg synes at norske journalister som er villige til å ta ekstraordinære sjanser for å være en stemme derfra, skal vite at fellesskapet setter pris på dem. 

Det skulle bare mangle.

Denne sto i Dn i går, må bare gjengi den:

Det går med ti deler vegetabilsk protein for å lage én del vegetabilsk kjøtt. Resten blir til det man på godt nosk kaller møkk. Når du står foran kjøttdisken og kan velge mellom en billig argentinsk biff og en dyr norsk biff, så tenk følgende: Ni deler kortreist møkk og én del langreist kjøtt er bedre enn én del kortreist kjøtt og ni deler langreist møkk.    Svein Ringstad, Stabekk.

Afghanistan, QRF Telemark Bataljon trener på området hvor Afghan National Army (ANA) har leir i byen, i Mazar -i Sharif i Nord-Afghanistan

Hvordan kan sosialister av ulik farge hevde at det ikke er behov for militær tilstedeværelse i Afghanistan? Et land hvor journalister ikke kan gå i fred en gang? De kidnappes, men fred skapes med å plante blomster? I dag er en journalist, Pål Refsdal fra  løslatt etter iherdig innsats av UD. De har gjort en god jobb, noe som er veldig hyggelig, spesielt for de pårørende.

I bloggen jeg har på Vårt Land sitt forum, Verdidebatt, ble jeg etter et annet innlegg konfrontert med at NATO’s strategi i Afghanistan ikke fungerer. Det er ingen tvil om at det er mye som er meget utfordrende i Afghanistan, og derfor er jeg veldig glad for at det er stort fokus på bistand og oppbygging av et sivilt samfunn i et av verdens mest krigsherjede land. Men det alene vil ikke fungere. Hvordan skal FN og hjelpeorganisasjoner som Røde Kors klare å skape utvikling i et land hvor de drepes? Det er det som er realiteten. Når norske journalister ikke kan være trygge, da holder det ikke med sivile tiltak alene.

SV’s parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell skriver på sin blogg at SV har vunnet avgjørende utenrikspolitiske seire. Det er ikke bra. Norge må stå solidarisk med NATO og ta militært, så vel som sivilt ansvar i Afghanistan.

Oppdatering: Heldigvis har ikke Norge betalt løsepenger. Det ser ut til at alt har gått rett for seg. UD har gjort en kjempejobb. Ukjente Afghanere har bidratt, og pressen har klart å holde kjeft. Gladsak.

I gamle western-filmer ser vi gjerne plakater med bilde av en skurk/helt og skriften wanted under. Det er vel liten tvil om at den som er most wanted i verden i dag er al-qaida leder, Osama bin Laden. Den avskyelige terror-lederen har gjemt seg i fjellområdene mellom Pakistan og Afghanistan i årevis(tror man) og leder organisasjonen som står bak terroraksjonene i New York, Madrid og London.

Tidskriftet Forbes lager jevnlig en liste med verdens mektigste mennesker, og nå har de prestert å putte bin Laden på 37. plass. Denne skjeggeapen som gjemmer seg som en feiging og ikke tør å gå i striden selv, er visst mektig. Jeg visste at han var most wanted, men at han er en mektig mann, det er jeg uenig i. Han er ikke mektigere enn vi gjør ham.

Altså, nå er det jo en grunn (eller flere) til at jeg ikke er IT-konsulent eller lignende. Men jeg leste nettopp en artikkel som forteller at det er noen folk som driver å utvikler en eldre-PC, som likevel fanget min interesse. En britisk undersøkelse viste nemlig at det var så få gamliser som hadde datamskin. Derfor er det noen som har triksa sammen en PC med noen få elementære funksjoner slik at også bestemor blant annet kan chatte på nettet. Dette er jo helt supert, jeg vil gjerne chatte med bestemor jeg. Men generalsekretæren i IKT Norge uttalt i samme artikkel; ” Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne forretningsideen må være liv laget”. Vel, nå skal ikke jeg være pessimistisk eller noe, men jeg er rimelig sikker på at den PC’n må se døden i øynene om ikke så altfor mange år. Av naturlige årsaker.

Anne-Lene

Jeg skal komme med en innrømmelse. For noen år siden støttet jeg en intellektuell tanke om dødsstraff. Jeg mente det kunne være riktig i enkelte tilfeller, som folkemord eller særdeles alvorlige forbrytelser, hva nå enn det skulle vært. Nå er jeg overbevist om at dette er galt. Det er ikke Statens oppgave å ta liv, men å verne liv. Alle mennesker må nødvendigvis ha en unik verdi, uavhengig av handlinger.

USA, verdens ledende demokrati, henretter fremdeles svært mange mennesker. Sist ut i rekken er John Allen Muhammad som fikk dødssprøyten for snikskyttervirksomheten sin i 2002. Fyren fortjente absolutt straff, og samfunnet måtte vernes, men måtte han drepes? Det er dyrt, inneffektivt og barbarisk. Jeg er mot abort og aktiv dødshjelp fordi jeg mener alle mennesker har en uendelig verdi – selv om de er drittsekker, forbrytere, gamle, unge, snille eller slemme.  

Peter

Rev. Ted Pike

In a speech last week at the Anti-Defamation League’s 2009 annual meeting, UN Secretary-General Ban-Ki-moon assured ADL that the UN shares its ambition of international sanctions against nations which do not enforce laws against “intolerance.” (ADL is architect of hate crimes laws in nearly all nations of the western industrialized world.)

“We at the United Nations applaud…your strong stand against intolerance and extremism… your fight against racism, in general, and more particularly against anti-Semitism.

…hunger and economic hardship threaten social stability and have led to intolerance and xenophobia [suspicion of other peoples and cultures].

Such problems spill over borders. They therefore require global approaches – global solutions and global solidarity.

That is why, more and more, people are looking to the United Nations for answers…

Our Alliance of Civilizations is working to counter extremism.

This year, the General Assembly adopted another landmark resolution – this one aimed at preventing genocide and other grave crimes. I speak here of the Responsibility to Protect – the idea that sovereignty does not shield a government that cannot or will not protect its people.

Let us be clear: the world’s collective conscience has awakened …and I will do my utmost to ensure that there will be no sliding back…

In closing, let me remind you of an important event at UN Headquarters earlier this year in which the ADL played such a vital role.

This was our seminar on cyberhate—hate speech on the Internet—part of our campaign to “unlearn intolerance.”

…We are here to write a different story for future generations. Not one based on myths and caricatures, but one based on mutual understanding and respect.”

Ban-Ki-moon views ratification of the upcoming climate change treaty in Copenhagen as a necessary step towards strengthening international UN authority: “People want results. They look to the United Nations to bridge the gaps that trouble our world – the gaps between rich and poor… The gaps between those getting ahead and those left behind… At the UN conference in Copenhagen, six weeks from now, we must push for an agreement that all nations can embrace…”

Christian/conservative authorities and media are loudly warning against the US/Egypt proposal to empower UN condemnation of nations which do not pass federal hate crimes laws. There is also very wide concern over danger to US sovereignty posed by possible ratification of the climate change treaty this December. Lord Monckton’s warning against possible establishment of a nascent global government through international agreement at Copenhagen has received almost 2,000,000 viewings on YouTube.

What is not mentioned is the foundational role the Anti-Defamation League has been playing in the push for global governance and international hate crimes enforcement.

World governments are indeed awakening to the idea of a global confederation, eclipsing national sovereignty. But humanity at large remains oblivious to Jewish supremacism’s 2000-year history of intrigue, particularly through dominance of international finance, governments and media, insuring ADL and organized world Jewry will be in the driver’s seat of future one-world government. When this broad multiplicity of nations finally unites to fulfill the “dream” of global equality and justice, Jewish supremacism, having been its primary originator and facilitator is sure to come out on top.

Scripture says that the (Jewish) Anti-Christ “by peace shall destroy many” (Dan.8:25). This dream will turn into nightmare – bringing ruthless persecution to all who resist but especially to Judaism’s ancient rival, the followers of the One they crucified, Jesus Christ.

Meanwhile, evangelical leaders, if they mention ADL at all, do so only in flattery. Pastor John Hagee, whose worldwide televised broadcasts instruct 100 million Pentecostals weekly, boasts that he has received more support and awards from ADL/B’nai B’rith than any other evangelical leader.

Last week, Dr. Richard Land, (president of the Southern Baptist Convention’s Ethics & Religious Liberty Commission), apologized to ADL “for comparing proposed healthcare reform measures to “what the Nazis did” and for bestowing a Josef Mengele Award on the president’s chief healthcare advisor.”

According to ADL’s thinking, the healthcare bill’s intention to continue to murder possibly tens of millions of babies through taxpayer-funded abortions cannot begin to compare with the alleged murder of six million of “God’s chosen people.” So imbued are these Jewish racists with their Talmudically induced delusions of superiority over the lowly “goyim” that it is also considered highly inappropriate for Gentiles to compare the slaughter of over 100 million Gentiles as a result of Jewish communism to the genocide of six million Jews. (See, Jewish Activists Created Communism)

Several years ago, the Southern Baptist Convention (with 16 million members) was the victim of a months’ long ADL attack because it allowed its ministries to evangelize Jews. ADL is no stranger to Southern Baptist leaders. Dr. Land must surely know of ADL’s 35-year record of promoting homosexuality, gay marriage, abortion, and pornography. (ADL bestowed a prestigious free speech award on pornographers Hugh and Christie Hefner.)

Yet, ADL says Dr. Land “thanked the League for its efforts to combat anti-Semitism and bigotry in all forms. “Please continue to count on me as a loyal ally in that struggle,” he wrote.”

DavidDuke.com

En finger dyppet i blekk skulle sikre at ingen stemte flere ganger

TV2 melder at norske tropper i Afghanistan er så redde for Taliban, at de, i følge terrorist-organisasjonen er redde for å patruljere utenfor leiren Camp Nidaros. Nå er jeg ikke videre bekymret for Talibans påstander. Norske soldater er godt utdannet og holder et høyt nivå når det gjelder utrustning og moral. Det som derimot er trist er at den rødgrønne regjeringen har valgt å legge restriksjoner på hvor de norske soldatene skal utplasseres. Det kan oppfattes som feighet og redsel, selv om det i bunn og grunn dreier seg om at Arbeiderpartiet måtte gi noe til lillesøster, SV.

Daglig minnes vi på vanskeligheter i Afganistan, og det er ingen tvil om at oppdraget er krevende for NATO og FN. NATO sloss mot en motbydelig, feig fiende som rammer sivile like gjerne som sine motstandere på slagmarken. Landet har en korrupt forvaltning og det er krevende å føre kontroll med provinser hvor lokale krigsherrer har mye makt. Valget viste også  hvor krevende det har vært å skape demokratiske reformer i det krigsherjede landet.

Men det er positiv utvikling i Afghanistan som tilsier at Norge burde bidra mer, ikke mindre:

• 2 millioner jenter går på skole
• 5,6 millioner valgte å benytte stemmeretten ved presidentvalget

Dette kommer ikke gratis. Den krever innsats og offer. Taliban har kastet syre i ansiktet på små skolejenter, fordi de gikk på skole. Dagen valglokalene stengte, meldte Aftenposten at 26 mennesker var drept når de prøvde å avgi sin stemme. Mange fikk fingeren skåret over, fordi den var merket av blekk, noe som var tegnet på at man hadde stemt.

Jeg er stolt av de norske soldatene som er med på å beskytte de stemmeberettigede fra drap og lemlestelse, og som beskytter jenter som får syre i ansiktet, fordi de går på skole. SV vil trekke styrkene ut, og regjeringserklæringen til den rødgrønne regjeringen åpner opp for tilbaketrekning. Det er ikke klokt.

Jeg eksisterer ikke. Tror jeg. Skillene mellom meg og snøfnuggene som sakte flyter forbi hviskes ut, og jeg slutter å være… eller så er jeg mer enn noensinne. Det er når verden oppleves sidelengs at alle sanser øker til en størrelse som dekker verdensrom og som likevel ser hvert minste støvkorn. Jeg puster og jeg er. Jeg lurer på om ordene mine noen gang vil strekke ut om min egen sfære. Jeg lurer på om jeg noen gang vil bli definert som et menneske. Jeg merker at tankene mine er ord, men mer enn ord, og likevel ingenting. Verden er dempet av en parallell verden av hvit intethet, som lukker oss inne. Det fyller meg med varme. Jeg er mer vinter enn menneske. Jeg merker at tårene renner og fyller sansene med vått, salt, og overveldende følelser fra barndommen, da det var greit å gråte, da vinteren var der og jeg var alene i snø med fnuggene og stjernene og lukten av friskhet som bare kommer med isvær. Jeg la meg ned i det hvite og håpet at hvis det ble kaldt nok ville jeg forsvinne sammen med snøen og verden bare ville være tanker. Tanker som er mer enn ord, og hvitt og tårer. Da forsvant skille mellom meg og verden, og alt var godt.